-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.7
6.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"
title="Rettslig merknad"><a name="idp3337760"></a><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.7
8.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"
><a name="idp3598144"></a><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
- </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"
title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
+ </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
-rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
-Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
-
Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
+rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
+Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
+styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
-And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
-Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
+And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
+i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
-<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
-visjonærer</span>»</span>. Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
+<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
+visjonærer.</span>»</span> Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
-Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
+Posner ved USAs syvende ankekrets.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
Andre bøker av Lawrence Lessig
-</p><p>
+</h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
+
+
+The USA is lesterland: The nature of congressional corruption
+</p></li><li class="listitem"><p>
+
+
+Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it
+</p></li><li class="listitem"><p>
+
+
+Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy
+</p></li><li class="listitem"><p>
+
+
+Code: Version 2.0
+</p></li><li class="listitem"><p>
+
+
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
-</p><p>
+</p></li><li class="listitem"><p>
+
+
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></
div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp4004432"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></
li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp1187952"></a></h1></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl
><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11298000">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl
class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists"><span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates"><span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11236032">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
-med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
+med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
-<span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+<span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
-finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
+finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
-lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
+gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
-fra Internettets påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3954704"></a><p>
+fra Internetts påvirkning.
+</p><a class="indexterm" name="idp
169216"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
</p><p>
-Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
+Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp3215664" href="#ftn.idp3215664" class="footnote">2</a>]</sup>), men
-<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
-marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
-<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
+programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp185888" class="footnote" name="idp185888"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men
+<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt
+marked,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span> En fri kultur støtter
og beskytter skapere og oppfinnere. Dette gjør den direkte ved å tildele
immaterielle rettigheter. Men det gjør den indirekte ved å begrense
rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den. Ikke
<span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
-definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
-du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
-deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
-av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp4856400"></a><a class="indexterm" name="idp5145376"></a><a class="indexterm" name="idp4972336"></a><p>
-Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
-vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
-begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
-mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen. Mens William
-Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
-Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
-konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han kanskje det enkleste
-uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:
+definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
+høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
+forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
+som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6846368"></a><a class="indexterm" name="idp6847120"></a><a class="indexterm" name="idp6847872"></a><p>
+Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
+Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
+medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
+sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
+motsette seg endringen. Mens William Safire beskrev å marsjere
+<span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle
+Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
+Stevens,</span>»</span> formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som
+var på spill: konsentrering av makt. Så spurte han:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentrasjonen av
+Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentreringen av
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
-bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
+bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp2409296" href="#ftn.idp2409296" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp6851104" class="footnote" name="idp6851104"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
-kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
-makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
-er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
+kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
+makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
+er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
-endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
-endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
-ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5785184"></a><p>
+endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
+bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
+uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6854848"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><p>
Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk. Arbeidet til en advokat
-er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
-enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
+er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
+å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet. Og som Stallman, tror jeg
dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid. En fri
blir håndhevet av staten. Men på samme måte som det frie markedet blir
pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den. Det er dette jeg
-frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til denne ekstremismen at
+frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til slik ekstremisme at
denne boken er skrevet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3215664" href="#idp3215664" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp185888" class="footnote"><p><a href="#idp185888" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp2409296" href="#idp2409296" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp5394688"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
+</p></div><div id="ftn.idp6851104" class="footnote"><p><a href="#idp6851104" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp6852960"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
-strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
+strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
-for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
+for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
</p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3941296" href="#ftn.idp3941296" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp6873568" class="footnote" name="idp6873568"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3342944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6875040"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5165216"></a><a class="indexterm" name="idp4848240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6876272"></a><a class="indexterm" name="idp6878208"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
-militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
-døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
+militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
+saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
-hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
+hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
-trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
+trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3278288"></a><a class="indexterm" name="idp5010432"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6880624"></a><a class="indexterm" name="idp6881376"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
-Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
-rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
-tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
-av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
+Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
+eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span> Men dommer Douglas hadde
+ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble
+hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
+retten,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
[Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden. Luften er en
offentlig motorvei, slik kongressen har erklært. Hvis det ikke var
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3255568" href="#ftn.idp3255568" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp6888272" class="footnote" name="idp6888272"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5458496"></a><p>
-
-Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
-utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
-stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
-sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
-linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>. Men uansett om
-det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
+</p><a class="indexterm" name="idp
6893904"></a><p>
+
+Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
+til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
+før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span> Men uansett om det tar
+flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
+sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5297920"></a><a class="indexterm" name="idp5298672"></a><a class="indexterm" name="idp5299488"></a><p>
-Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
-av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
+</p><a class="indexterm" name="idp
6897600"></a><a class="indexterm" name="idp6898384"></a><a class="indexterm" name="idp6899200"></a><p>
+Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
+side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
-for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
-finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
+for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
+det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
Wright-brødrene hadde ført til verden. Wright-brødrene spyttet flymaskiner
inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
-De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
+De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
representanter eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre—makten
-til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
-<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
-åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5300704"></a><a class="indexterm" name="idp5305088"></a><a class="indexterm" name="idp5306368"></a><a class="indexterm" name="idp5307648"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5310320"></a><a class="indexterm" name="idp177488"></a><a class="indexterm" name="idp178304"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—vinne frem. Deres <span class="quote">«<span class="quote">personlige
+interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
+fellesskapet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6903632"></a><a class="indexterm" name="idp6905008"></a><a class="indexterm" name="idp6905984"></a><a class="indexterm" name="idp6906960"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6909168"></a><a class="indexterm" name="idp6909920"></a><a class="indexterm" name="idp6910672"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
hans mest signifikante oppfinnelse—FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
-hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio. De hadde rett når det gjelder
-et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
-radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
-lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
+hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
+rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
+frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
+gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
</p><p>
Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10576" href="#ftn.idp10576" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp6919168" class="footnote" name="idp6919168"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
-Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
+Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
bedre radioteknologi. Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
-stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
+alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
214496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
926144"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
-støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>. Men da Armstrong demonstrerte sin
+støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span> Men da Armstrong demonstrerte sin
oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp199696" href="#ftn.idp199696" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6
220720"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp6915280" class="footnote" name="idp6915280"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp6
932848"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
-begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp6224640" href="#ftn.idp6224640" class="footnote">8</a>]</sup>
+begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
+makt.<a href="#ftn.idp6936768" class="footnote" name="idp6936768"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
-FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
+FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6230448" href="#ftn.idp6230448" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
231216"></a><a class="indexterm" name="idp6232192"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp6942320" class="footnote" name="idp6942320"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6
943088"></a><a class="indexterm" name="idp6944064"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
(Denne endringen ble sterkt støttet av AT&T, på grunn av at fjerningen
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
-til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
+til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
233952"></a><a class="indexterm" name="idp6234928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
945824"></a><a class="indexterm" name="idp6946800"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
236160"></a><a class="indexterm" name="idp6238288"></a><a class="indexterm" name="idp6239264"></a><a class="indexterm" name="idp6240016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
948032"></a><a class="indexterm" name="idp6950160"></a><a class="indexterm" name="idp6951136"></a><a class="indexterm" name="idp6951888"></a><p>
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
-ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
-den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
+ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
+seg. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
-en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
+en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
242544"></a><a class="indexterm" name="idp6243520"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
954416"></a><a class="indexterm" name="idp6955392"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
+ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
-Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6247616" href="#ftn.idp6247616" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
+2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp6959472" class="footnote" name="idp6959472"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
+Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internett har
gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
-som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
-det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internettet. Men
-dette er ikke en bok om Internettet.
-</p><p>
-I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
-selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at
-Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
-Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
-selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
-Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
-har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
252112"></a><a class="indexterm" name="idp6253088"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6255328"></a><p>
+som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett. De
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det miste påvirker det
+ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internett. Men dette er
+ikke en bok om Internett.
+</p><p>
+I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
+selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at Internett
+har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen. Denne endringen
+vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv. De
+fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de
+fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
+introdusert.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
963968"></a><a class="indexterm" name="idp6964944"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6967184"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur. Da Noah
-Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
+Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
så var det kommersiell kultur.
</p><p>
-Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
+Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
-<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>. Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
-deres kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
-TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble
-ikke styrt av rettsvesenet.
+<span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span> Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
+og formet sin kultur—historiefortelling, formidling av scener fra
+teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
+kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
-en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp7053952" href="#ftn.idp7053952" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp6975200" class="footnote" name="idp6975200"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7057056"></a><a class="indexterm" name="idp7058064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6978304"></a><a class="indexterm" name="idp6979312"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp7059504" href="#ftn.idp7059504" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
-for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
-påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
-individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
-til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
+fjernet.<a href="#ftn.idp6980752" class="footnote" name="idp6980752"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
+denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
+påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
+individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
+til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
Teknologien som tok vare på den historiske balansen—mellom bruken av
-den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
+den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
+tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7061264"></a><a class="indexterm" name="idp7063264"></a><a class="indexterm" name="idp7064016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6982512"></a><a class="indexterm" name="idp6984496"></a><a class="indexterm" name="idp6985248"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
-bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
-blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
-å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
+bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet hos
+Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
+skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
+beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7066800"></a><p>
-For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
+</p><a class="indexterm" name="idp
6988016"></a><p>
+For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
-innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
+innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
-teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
+teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
-markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
+markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
selv mot denne konkurransen.
</p><p>
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
-som skjer i vår kultur i dag. Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
-tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
-til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
-teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-Internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7069136"></a><a class="indexterm" name="idp7072736"></a><p>
+som skjer i vår kultur i dag. Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
+århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
+loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
+teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
+Internett før Internett gjør om på dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6990352"></a><a class="indexterm" name="idp6993952"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
-Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
+Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
-Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp7075984" href="#ftn.idp7075984" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+har blitt erklært mot teknologiene til Internett—det presidenten for
+Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp6997200" class="footnote" name="idp6997200"><sup class="footnote">[13]</sup></a>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
-krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
+krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
</p><p>
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
Valenti og innholdsindustrien. Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
-eiendomsrett</span>»</span>. Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
-og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
-både på og utenfor Internettet.
+eiendomsrett.</span>»</span> Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
+og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
+både på og utenfor Internett.
</p><p>
Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
-Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
-har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp70
81824"></a><a class="indexterm" name="idp7082832"></a><a class="indexterm" name="idp7083840"></a><a class="indexterm" name="idp7084592"></a><p>
+Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
+vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
+</p><a class="indexterm" name="idp70
03040"></a><a class="indexterm" name="idp7004048"></a><a class="indexterm" name="idp7005056"></a><a class="indexterm" name="idp7005808"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
-av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
+av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp7086336" href="#ftn.idp7086336" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp7007552" class="footnote" name="idp7007552"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
-tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
+tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
</p><p>
-Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
+Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
+endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget—men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
-kulturell adel. De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
+kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
vår tradisjon.
</p><p>
-Historien som følger er om denne krigen. Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
+Historien som følger er om denne krigen. Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
av teknologi</span>»</span> i vanlig liv. Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
eller andre typer. Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
-individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
-eller på annen måte. Det er ikke en moralsk historie. Ei heller er det et
-rop om hellig krig mot en industri.
+individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
+eller på annen måte. Dette er ikke en moralsk historie. Ei heller er det
+et rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
-kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
-fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
+inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker lang utenfor dets
+kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
+til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp70
93696"></a><a class="indexterm" name="idp7094448"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp70
15040"></a><a class="indexterm" name="idp7015680"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
-delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
+delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
langt mistet livet. Likevel er idéene rundt denne
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
-rettigheter</span>»</span> nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
-disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
-ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
-rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
+rettigheter</span>»</span> nå fremmer. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
+disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
+teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
+det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
+rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
100880"></a><a class="indexterm" name="idp7101632"></a><a class="indexterm" name="idp7102384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
022112"></a><a class="indexterm" name="idp7022864"></a><a class="indexterm" name="idp7023616"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
-Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
+Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
-motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
-inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
104416"></a><p>
+motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
+en revolusjon til fordel for seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
025648"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå. Og likevel har aldri før
-konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
+konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
</p><p>
Gåten er, hvorfor det? Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
-fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
+fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
feil?
</p><p>
Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
intuisjon?
</p><p>
Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
-forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
-etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
-forskjellsbehandling? Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
-tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
-fanget av noen få mektige særinteresser?
+forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
+etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
+Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
+et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
+særinteresser?
</p><p>
Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
-mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
111296"></a><a class="indexterm" name="idp7112048"></a><p>
+mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
+</p><a class="indexterm" name="idp7
032528"></a><a class="indexterm" name="idp7033280"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
Causbyene. Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
-rettigheter</span>»</span>. Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
-om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
-eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
-dyptgripende.
+rettigheter.</span>»</span> Det som loven krever i dag er i større og større grad
+like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
+på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
+mer dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
114864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
036128"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
utforske disse to idéene.
</p><p>
Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker. Jeg ønsker ikke
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
</p><p>
-De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
-Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
+De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
+Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
-nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
-som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
-på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
-til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
-fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
+nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å
+forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
+tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
+svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
+sin makt til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre
+noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
</p><p>
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
-deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
+deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
-for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3941296" href="#idp3941296" class="para">4</a>] </sup>
+de fleste av oss forblir ukjent med.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6873568" class="footnote"><p><a href="#idp6873568" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3255568" href="#idp3255568" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6888272" class="footnote"><p><a href="#idp6888272" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
-Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
+Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp4926688"></a> <a class="indexterm" name="idp4428000"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10576" href="#idp10576" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6891968"></a> <a class="indexterm" name="idp6891584"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6919168" class="footnote"><p><a href="#idp6919168" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp199696" href="#idp199696" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp6915280" class="footnote"><p><a href="#idp6915280" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6224640" href="#idp6224640" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6230448" href="#idp6230448" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6936768" class="footnote"><p><a href="#idp6936768" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
+</p></div><div id="ftn.idp6942320" class="footnote"><p><a href="#idp6942320" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6247616" href="#idp6247616" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6959472" class="footnote"><p><a href="#idp6959472" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7053952" href="#idp7053952" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6975200" class="footnote"><p><a href="#idp6975200" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
-Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp2662080"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7059504" href="#idp7059504" class="para">12</a>] </sup>
+Privacy,</span>»</span> Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
+<a class="indexterm" name="idp6891840"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6980752" class="footnote"><p><a href="#idp6980752" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp7060384"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7075984" href="#idp7075984" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6981632"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6997200" class="footnote"><p><a href="#idp6997200" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7086336" href="#idp7086336" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7007552" class="footnote"><p><a href="#idp7007552" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp7087616"></a>
-</p></div></div></div><div class="part"
title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp7124192"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7126688"></a><a class="indexterm" name="idp7127440"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp7008832"></a>
+</p></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp7045440"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7047936"></a><a class="indexterm" name="idp7048688"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Det presise omrisset av dette konseptet,
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
+som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7131440" href="#ftn.idp7131440" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
133104"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7134208"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp7052672" class="footnote" name="idp7052672"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
054336"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7055440"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
-Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
-fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
-Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
-muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
-for en generasjon siden.
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
+Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
+fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
+muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
+enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
+generasjon siden.
</p><p>
Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
-opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
-opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
-vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne
-delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
-opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7140384"></a><p>
+opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
+ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
+mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
+til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
+<span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7061664"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span> En generasjon amerikanere, advarer
krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
-<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Glem tatoveringer, ikke tenk på
+<span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Glem tatoveringer, ikke tenk på
kroppspiercing—våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
</p><p>
Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
147824"></a><a class="indexterm" name="idp7148576"></a><a class="indexterm" name="idp7149328"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
069168"></a><a class="indexterm" name="idp7069920"></a><a class="indexterm" name="idp7070672"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7154208" href="#ftn.idp7154208" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp7075552" class="footnote" name="idp7075552"><sup class="footnote">[16]</sup></a>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp7156256" href="#ftn.idp7156256" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
-måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp7077680" class="footnote" name="idp7077680"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med i forhold til
jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
160832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
082336"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
-i vårt rettsvesen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
163552"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår
+rettspraksis.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
085040"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
-Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
-til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
-har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
-syne.
+Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
+underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt
+rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
+verdien av syne.
</p><p>
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
-og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
-kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
169824"></a><p>
-Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
+å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
+var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
091552"></a><p>
+Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
170944"></a><a class="indexterm" name="idp7172960"></a><a class="indexterm" name="idp7173712"></a><p>
-Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
+</p><a class="indexterm" name="idp7
092752"></a><a class="indexterm" name="idp7094752"></a><a class="indexterm" name="idp7095504"></a><p>
+Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
-<span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
+<span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt
fordelene den ga da den ble vedtatt—helt klart slik den påvirker
ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
-kommersiell kreativitet. Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
-følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
-å beskytte enkelte industrier mot konkurranse. Akkurat på tidspunktet da
-digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
-og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
-sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
-straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7175696" href="#ftn.idp7175696" class="footnote">18</a>]</sup>
-Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
-kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7181232"></a><p>
+kommersiell kreativitet. Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
+kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad å støtte kreativitet,
+og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
+Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
+ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
+loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler og med
+trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida
+skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp7097472" class="footnote" name="idp7097472"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
+reguleringer av denne kreative klassen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7103008"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7131440" href="#idp7131440" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7052672" class="footnote"><p><a href="#idp7052672" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7154208" href="#idp7154208" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7075552" class="footnote"><p><a href="#idp7075552" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7156256" href="#idp7156256" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7077680" class="footnote"><p><a href="#idp7077680" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7158800"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7175696" href="#idp7175696" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7080304"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7097472" class="footnote"><p><a href="#idp7097472" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7179008"></a> <a class="indexterm" name="idp7180016"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7100784"></a> <a class="indexterm" name="idp7101792"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony-teateret i New
Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em>. Suksessen fikk Walt Disney til å
kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm. Ingen visste hvorvidt det
-ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
+ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum ville ha sans
for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark. Etter noen dårlige oppstarter,
kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
-blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
+blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
</p><p>
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7199616" href="#ftn.idp7199616" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
201024"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp7121392" class="footnote" name="idp7121392"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
122800"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
bra.</span>»</span>
</p><p>
-Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
+Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde—unntatt fra
Disneys hender—vært noe annet en fyllstoff for andre filmer. Gjennom
-animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
+animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
203424"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
125200"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp7214592" href="#ftn.idp7214592" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<a href="#ftn.idp7136384" class="footnote" name="idp7136384"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
-Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
+Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
221392"></a><a class="indexterm" name="idp7222368"></a><a class="indexterm" name="idp7223344"></a><a class="indexterm" name="idp7224320"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
143184"></a><a class="indexterm" name="idp7144160"></a><a class="indexterm" name="idp7145136"></a><a class="indexterm" name="idp7146112"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
-industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp7228800" href="#ftn.idp7228800" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
-Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
-over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
-suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
-gnisten til hans animasjoner. Senere var det kvaliteten på hans arbeide
-relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
-Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
-Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
-av noe som bare var litt gammelt.
+industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
+massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp7150592" class="footnote" name="idp7150592"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
+gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av
+etterapninger—små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle
+historier fortalt på nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i
+forskjellene. Med Disney var det lyden som ga gnisten i hans
+animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten på arbeidet hans relativt til
+de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med. Likevel var disse
+bidragene bygget på toppen av et lånt fundamentet. Disney bygget på
+arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut av noe som bare
+var litt gammelt.
</p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
<em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
<em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
-dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
+Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
(1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)—for ikke å nevne
et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
-Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
+Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
-blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
242496"></a><p>
+blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
173680"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
-Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
+Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
245504"></a><a class="indexterm" name="idp7246480"></a><a class="indexterm" name="idp7247456"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp7
176688"></a><a class="indexterm" name="idp7177664"></a><a class="indexterm" name="idp7178640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7245040" href="#ftn.idp7245040" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
-tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
-opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
-kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
-opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
-opphavsrettsinnehaveren.
+opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp7176224" class="footnote" name="idp7176224"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
+tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
+av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a kontrollere bestemte
+typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
+begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
</p><p>
Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
allemannseie. Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
-verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
-<span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>. Det meste av innhold fra det nittende
-århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
-1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
+verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
+en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span> Det meste av innhold fra det nittende
+århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
+i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
258416"></a><a class="indexterm" name="idp7260224"></a><p>
-
-Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
-mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
-Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
-enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
-generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
-fra noen. Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
-1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
-bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
-innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
262624"></a><a class="indexterm" name="idp7263600"></a><a class="indexterm" name="idp7264576"></a><a class="indexterm" name="idp7265552"></a><a class="indexterm" name="idp7266528"></a><a class="indexterm" name="idp7267504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
189600"></a><a class="indexterm" name="idp7191424"></a><p>
+
+Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten
+av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978
+var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito
+år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere
+var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen.
+Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og 1970-tallet
+nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten
+tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før
+mellomkrigstiden.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
193808"></a><a class="indexterm" name="idp7194784"></a><a class="indexterm" name="idp7195760"></a><a class="indexterm" name="idp7196736"></a><a class="indexterm" name="idp7197712"></a><a class="indexterm" name="idp7198688"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
-monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
+monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span> Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
</p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
et lite attraktivt kjennetegn hos oss. Vi misforstår sannsynligvis mye
rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
-historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller. For en
+historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller. For en
japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv. For oss er
-tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>. Og uansett er det ikke
+tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span> Og uansett er det ikke
slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
for den saks skyld. Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
-måter, og japanerne på dette interessante viset.
+måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
</p><p>
Men mitt formål her er ikke å forstå manga. Det er å beskrive en variant av
manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig. En
doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
i en annen retning—med en annen historie-linje. Eller tegneserien kan
-beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet. Det er ingen
+beholde figuren som den er men endre litt på utseendet. Det er ingen
bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
-<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>. Men de må være forskjellige hvis de skal anses
+<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span> Men de må være forskjellige hvis de skal anses
som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
-å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
+å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. Det
er enorme. Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer en 450 000
japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
-langet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
-kommersielle massemarkeds-manga-markedet. På noen måter konkurrerer det
-åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
-kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
-doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
-for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7291920"></a><p>
+landet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
+kommersielle manga-massemarkedet. På noen måter konkurrerer de åpenbart med
+hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det
+kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
+på tross av konkurransen og på tross for loven.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7223200"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig. Doujinshi er helt
-klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det er ingen generell praksis hos
+klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Det er ingen generell praksis hos
doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne. I stedet
er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. For både
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp72
95760"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
-Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
+</p><a class="indexterm" name="idp72
27136"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7298704" href="#ftn.idp7298704" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
301056"></a><a class="indexterm" name="idp7302032"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp7230080" class="footnote" name="idp7230080"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
232432"></a><a class="indexterm" name="idp7233408"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
-en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>. Det er ting som Supermann
+en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span> Det er ting som Supermann
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
305136"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7307600"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
236512"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7238976"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
-University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
-teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
+University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
+disse teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7310784" href="#ftn.idp7310784" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
313584"></a><a class="indexterm" name="idp7314560"></a><a class="indexterm" name="idp7315536"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp7242160" class="footnote" name="idp7242160"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
244960"></a><a class="indexterm" name="idp7245936"></a><a class="indexterm" name="idp7246912"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
ikke saksøker. Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
-blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
318464"></a><a class="indexterm" name="idp7319440"></a><p>
+blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
+</p><a class="indexterm" name="idp7
249840"></a><a class="indexterm" name="idp7250816"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
-større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
+større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
fortalte han meg en ettermiddag. Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
-å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
+å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
</p><p>
Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
323456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
254832"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
du ikke hadde tenkt igjennom før.
</p><p>
-Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
-feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
+Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Jeg er en av de som
+feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7327584" href="#ftn.idp7327584" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp7258832" class="footnote" name="idp7258832"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7
333888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7
265232"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
+<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men i stedet en verdi
som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
ikke-kommersiell produksjon. Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
oppdaget. Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>. Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
-fordi deres verker var allemannseie.
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
+fordi deres verk var allemannseie.
</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
Dermed, selv om de tingene som Disney tok—eller mer generelt, tingene
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
340496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7342960"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
271936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7274400"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
347872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
279312"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
-at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
+at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span> Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
351072"></a><a class="indexterm" name="idp7352048"></a><a class="indexterm" name="idp7353024"></a><a class="indexterm" name="idp7354000"></a><a class="indexterm" name="idp7354976"></a><a class="indexterm" name="idp7355952"></a><a class="indexterm" name="idp7356928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
282512"></a><a class="indexterm" name="idp7283488"></a><a class="indexterm" name="idp7284464"></a><a class="indexterm" name="idp7285440"></a><a class="indexterm" name="idp7286416"></a><a class="indexterm" name="idp7287392"></a><a class="indexterm" name="idp7288368"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
(Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
-Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
-først?) Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
-astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
-</p><p>
-
-Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
-som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er alltid og
-overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
-opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
-gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
-Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har ethvert samfunn latt
-en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
-ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
-alle samfunn.
-
-</p><a class="indexterm" name="idp7
360976"></a><p>
+Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
+Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
+astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
+</p><p>
+
+Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
+kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er
+alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
+kompensere den opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller
+kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller
+at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har
+ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig
+for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en
+viss grad i alle samfunn.
+
+</p><a class="indexterm" name="idp7
292416"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
-er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
-er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
-å ta, og bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til
-medlemmer av kongefamilien? Til de ti største selskapene på New
-York-børsen? Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
-uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere
-generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
-uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
+er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
+Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
+bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til medlemmer av
+kongefamilien? Til de ti største selskapene på New York-børsen? Eller er
+at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de er
+tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere generelt, uansett om
+de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
+tilknyttet et studio eller ikke?
</p><p>
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7366864"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7199616" href="#idp7199616" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7298336"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7121392" class="footnote"><p><a href="#idp7121392" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7214592" href="#idp7214592" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7136384" class="footnote"><p><a href="#idp7136384" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7228800" href="#idp7228800" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7150592" class="footnote"><p><a href="#idp7150592" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7245040" href="#idp7245040" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7176224" class="footnote"><p><a href="#idp7176224" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7298704" href="#idp7298704" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7230080" class="footnote"><p><a href="#idp7230080" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7310784" href="#idp7310784" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7242160" class="footnote"><p><a href="#idp7242160" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7327584" href="#idp7327584" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7258832" class="footnote"><p><a href="#idp7258832" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7327968"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
+<a class="indexterm" name="idp7259216"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter —
opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men
egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7369600"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a><span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7300944"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
-<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
-<span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>. Prosessen var komplisert og kostbar, og
+<span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span> Rimelig nok ble de kalt
+<span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span> Prosessen var komplisert og kostbar, og
feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp73
75456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp73
06800"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
-lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
-prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>. Men da negativene var av
+lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span> William Talbot oppdaget snart en
+prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span> Men da negativene var av
glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung. På
1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
å ta et bilde fra å fremkalle det. Det var fortsatt plater av glass, og
kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull. Denne rullen
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
-kunne utvide andelen fotografer.
+kunne utvide mengden fotografer.
</p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
-dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
-dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7384480" href="#ftn.idp7384480" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
+dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
+resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7315840" class="footnote" name="idp7315840"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
-utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
-gjøre. … Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
-tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
-en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
-nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
-kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp10192" href="#ftn.idp10192" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73
90096"></a><p>
+utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
+gjøre. … Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
+intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
+et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
+fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
+kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
+og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp6919936" class="footnote" name="idp6919936"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73
21424"></a><p>
For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
-hvor enkelt et var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
+hvor enkelt det var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
-11 prosent.<sup>[<a name="idp7392096" href="#ftn.idp7392096" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7393056" href="#ftn.idp7393056" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp73
94048"></a><p>
+11 prosent.<a href="#ftn.idp7323424" class="footnote" name="idp7323424"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp7324384" class="footnote" name="idp7324384"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp73
25280"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7396032" href="#ftn.idp7396032" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp73
97888"></a><a class="indexterm" name="idp7398784"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp7327264" class="footnote" name="idp7327264"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp73
29120"></a><a class="indexterm" name="idp7330096"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere. Barrièren for å uttrykke
-seg var senket. Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
+seg var senket. Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere
hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
-kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
-vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
-kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
401824"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
+vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
+ha gjort før.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
333200"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
-fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
+fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7405328" href="#ftn.idp7405328" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
408528"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp7336704" class="footnote" name="idp7336704"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
339904"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
fotografert—røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at han
-tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
-som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
-fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
413888"></a><a class="indexterm" name="idp7414640"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
+blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
+ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
345264"></a><a class="indexterm" name="idp7346016"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7417504" href="#ftn.idp7417504" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp7348880" class="footnote" name="idp7348880"><sup class="footnote">[32]</sup></a>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
421680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
353056"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7423696" href="#ftn.idp7423696" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
426896"></a><a class="indexterm" name="idp7427648"></a><p>
+tas uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp7355072" class="footnote" name="idp7355072"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
+</p><a class="indexterm" name="idp7
358352"></a><a class="indexterm" name="idp7359104"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
<span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer. På samme måte som Napster nøt
fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
-fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
+fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
-forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp7431136"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7433344"></a><a class="indexterm" name="idp7434352"></a><p>
+forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
+tillatelser.
+</p><a class="indexterm" name="idp7362592"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7364800"></a><a class="indexterm" name="idp7365888"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
435872"></a><a class="indexterm" name="idp7438592"></a><a class="indexterm" name="idp7439568"></a><a class="indexterm" name="idp7440544"></a><a class="indexterm" name="idp7441520"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
367488"></a><a class="indexterm" name="idp7370208"></a><a class="indexterm" name="idp7371184"></a><a class="indexterm" name="idp7372160"></a><a class="indexterm" name="idp7373136"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
-mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt
-med teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman.
-Ikke en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
-<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
+tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt med
+teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman. Ikke
+en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
+<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
-og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
+og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
-kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><sup>[<a name="idp7453584" href="#ftn.idp7453584" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7385184" class="footnote" name="idp7385184"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
-unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7456608"></a><p>
-
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
-administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
-evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
-er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
-er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7460432"></a><p>
-Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
-<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
-skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
-og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp7463280"></a><a class="indexterm" name="idp7464112"></a><a class="indexterm" name="idp7464928"></a><p>
+unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7387712"></a><p>
+
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og -skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
+direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til …
+å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
+i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
+hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7391008"></a><p>
+Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og
+-skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
+kan kjenne igjen delte infinitiver.
+</p><a class="indexterm" name="idp7393712"></a><a class="indexterm" name="idp7394544"></a><a class="indexterm" name="idp7395360"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7466736" href="#ftn.idp7466736" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
-viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
-som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
-Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
-lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
-begynnelsen) grusom media.
-</p><p>
-Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
-skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
-de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
+reklameinnslag,<a href="#ftn.idp7397040" class="footnote" name="idp7397040"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
+viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag. For på samme
+måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
+media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
+prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
+i begynnelsen) grusome medieinnslag.
+</p><p>
+Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
+skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
+selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
-media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
+media fungerer, hvordan det holder på publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
457760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
389536"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp74
74544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp74
05392"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
-ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
+ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7476544" href="#ftn.idp7476544" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp7390256" class="footnote" name="idp7390256"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
-<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
-enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
+<span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
+enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
teknikker nødvendig. Forfatter Michael Crichton hadde mestret
fortellerstemmen til science fiction. Men da han forsøkte å lage et
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
-de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp7480752" href="#ftn.idp7480752" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp74
83664"></a><p>
+de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
+forfatter.<a href="#ftn.idp7411456" class="footnote" name="idp7411456"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp74
14368"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
</p><p>
-Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren—til en som går ut over
-tekst til å ta med lyd og visuelle elementer—handler ikke om å lage
-bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
-I stedet, som Daley forklarer,
+Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter—som går
+ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses—handler
+ikke om å skape bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
+filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
skrive.
</p></blockquote></div><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
+<span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
århundre.
</p><p>
kan bli både lesing og skriving. Eller i det minste lesing og bedre
forståelse for håndverket å skrive. Eller det beste, lesing og forstå
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
-enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
-myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7491088" href="#ftn.idp7491088" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
-mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7493408" href="#ftn.idp7493408" class="footnote">39</a>]</sup>
+enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
+spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
+det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp7421648" class="footnote" name="idp7421648"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp7423952" class="footnote" name="idp7423952"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
-Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
+Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
-skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
-Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
-eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole. Den
-videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
-Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
-en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
-mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
-visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp74
97344"></a><p>
+skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
+skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
+spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
+skole. Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
+i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
+skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
+en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
+studentene kjente godt til—våpen-relatert vold.
+</p><a class="indexterm" name="idp74
27936"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
-dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
+dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
om—å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
</p><p>
Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
-finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
-blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
+finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
+blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
-de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
+de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket
-og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
+og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
-annet</span>»</span>, forklarer Barish. Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
-selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
+annet,</span>»</span> forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
+selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
-Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
-uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
504544"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
+uttryksformen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
435088"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
jeg. Jo delvis, naturligvis. Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
-<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>. Å si at det kun betyr skriving er som å
+<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span> Å si at det kun betyr skriving er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den
-kraftigste delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
-mest rørende delen av vårt intervju,
+stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den viktigste
+delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den mest rørende
+delen av vårt intervju,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
-du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
-Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
-han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
-din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan ikke lese teksten
-din. Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
-Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>. Vel, da har Johnny to valg: Han kan
-avvise deg eller han kan avvise seg selv. Hvis han har et sunt ego så vil
-han avvise deg. Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
-tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet. Spill musikk til
-meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
-reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
-temaet</span>»</span>. Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
+Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
+alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
+ikke. Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
+TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
+hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan
+ikke lese teksten din. Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny,
+du er analfabet. Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span> Vel, da har Johnny
+to valg: Han kan avvise deg eller han kan avvise seg selv. Hvis han har et
+sunt ego så vil han avvise deg. Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med
+alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet. Spill
+musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder
+som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
+temaet.</span>»</span> Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
-film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
-forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp7512784"></a><p>
-Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
-har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
-faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
-skrive noe</span>»</span>. Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
-om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
-</p><p>
-
-Fordi de trengte det. Det var en grunn til å gjøre det. De trengte å si
+film.</span>»</span> Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
+ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
+temaet.…
+</p><a class="indexterm" name="idp7443232"></a><p>
+Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
+selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
+når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
+jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span> Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
+de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
+</p><p>
+
+Fordi de trengte det. De hadde en grunn til å gjøre det. De trengte å si
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
516928"></a><a class="indexterm" name="idp7517904"></a><a class="indexterm" name="idp7518880"></a><a class="indexterm" name="idp7519856"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7522064"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
447392"></a><a class="indexterm" name="idp7448368"></a><a class="indexterm" name="idp7449344"></a><a class="indexterm" name="idp7450320"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7452528"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
-Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
-Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
-gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
+Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
+eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
+gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
som vi nettopp hadde vært vitne til. Genialiteten i denne forferdelige
terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse. Det var musikk
spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
-<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
+<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
-underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
527904"></a><a class="indexterm" name="idp7528656"></a><p>
+underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
458288"></a><a class="indexterm" name="idp7459040"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
-11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
-tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
-fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
-en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
-bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
-tekst. Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og
-frustrasjon. Det var forsøk på å tilby en sammenheng. Det var, kort og
-godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
-bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
+11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
+svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
+hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
+fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder fra hele
+verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst. Noen tilbød
+åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon. Det var
+forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
+ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
+begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
-ABC og CBS, men det var også Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
531584"></a><p>
+ABC og CBS, men det var også Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
461936"></a><p>
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
-samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
-Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
+samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder. Og
+på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
</p><p>
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
-bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
-kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
+bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
+med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
534752"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
465088"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
-begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
+begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
541808"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
472128"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
-bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
+bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
-politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
+politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
ser. Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
-vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
+vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
nødvendigvis er koblet sammen. De beste av bloggoppføringene er relativt
-korte. De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
+korte. De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
ukoreografert offentlig debatt som vi har.
</p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
-Dette er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati
-som den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
-for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen. Vi har
-naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
-valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
-Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
+Det er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
+den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
+akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen. Vi
+gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
+at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
+valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
551712"></a><a class="indexterm" name="idp7552688"></a><a class="indexterm" name="idp7553664"></a><a class="indexterm" name="idp7554640"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7556880"></a><p>
-Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
-styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
-også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
-fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
+</p><a class="indexterm" name="idp7
482096"></a><a class="indexterm" name="idp7483072"></a><a class="indexterm" name="idp7484048"></a><a class="indexterm" name="idp7485024"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7487264"></a><p>
+Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
+at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
+tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
+Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
-<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>. Det var ikke allmenn stemmerett som
+<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span> Det var ikke allmenn stemmerett som
fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
-retten til å velge liv eller død før andre borgere. Og det som fascinerte
-han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
-frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
+retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
+fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
+ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
-<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
+<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp7560816" href="#ftn.idp7560816" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
562176"></a><p>
+avsluttes.<a href="#ftn.idp7491168" class="footnote" name="idp7491168"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
492528"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
-ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7563808" href="#ftn.idp7563808" class="footnote">41</a>]</sup>
-Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
-Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
-å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
+ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
+innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp7494176" class="footnote" name="idp7494176"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
+Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
+Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
+gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
</p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp7568464" href="#ftn.idp7568464" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<a href="#ftn.idp7498832" class="footnote" name="idp7498832"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp75
71264"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7574736"></a><a class="indexterm" name="idp7575712"></a><a class="indexterm" name="idp7576688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp75
01632"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7505104"></a><a class="indexterm" name="idp7506080"></a><a class="indexterm" name="idp7507056"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
-ønsker å lese. Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
+ønsker å lese. Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
kommunikasjon. Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller
-libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
+*frihetsforkjempere*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
80016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
10384"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
81664"></a><a class="indexterm" name="idp7582416"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
12032"></a><a class="indexterm" name="idp7512784"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
-store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
+store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7588368" href="#ftn.idp7588368" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp7518736" class="footnote" name="idp7518736"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
-press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
-Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
+press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
+aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
92192"></a><a class="indexterm" name="idp7593168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
22560"></a><a class="indexterm" name="idp7523536"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
-og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
+og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
95392"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
25760"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
-fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
+fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
-eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
+eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
601552"></a><a class="indexterm" name="idp7602304"></a><a class="indexterm" name="idp7603312"></a><a class="indexterm" name="idp7604064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
531936"></a><a class="indexterm" name="idp7532688"></a><a class="indexterm" name="idp7533696"></a><a class="indexterm" name="idp7534448"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
-konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
+sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
-de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp7559008" href="#ftn.idp7559008" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
+egne ansatte.<a href="#ftn.idp7489360" class="footnote" name="idp7489360"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
-grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
-skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
608336"></a><p>
+grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>de</em></span> som
+skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
+</p><a class="indexterm" name="idp7
538720"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
-en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7610800" href="#ftn.idp7610800" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
-til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
+en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
+hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle
+hva de hadde sett.<a href="#ftn.idp7541184" class="footnote" name="idp7541184"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere
+til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span>
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
fjernet</span>»</span>— med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
</p><p>
Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
-blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
+blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp7614464" href="#ftn.idp7614464" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<a href="#ftn.idp7544848" class="footnote" name="idp7544848"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
-oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
-dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
-Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
624800"></a><p>
+oppvarmingsøvelser,</span>»</span> fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
+dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på
+dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa
+Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
555168"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
-trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
-portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
-annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
-og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
-temaer. Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
-vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det
-er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
-innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
-at noen har bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og
-kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
-blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
-være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
628416"></a><a class="indexterm" name="idp7629392"></a><a class="indexterm" name="idp7630368"></a><a class="indexterm" name="idp7631344"></a><a class="indexterm" name="idp7632320"></a><a class="indexterm" name="idp7633296"></a><a class="indexterm" name="idp7634272"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
+Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
+hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
+skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer. Det er
+enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er vanskeligere når
+resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det er selvfølgelig
+et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
+tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
+bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
+demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
+skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe
+ekstraordinært å rapportere.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
558784"></a><a class="indexterm" name="idp7559760"></a><a class="indexterm" name="idp7560736"></a><a class="indexterm" name="idp7561712"></a><a class="indexterm" name="idp7562688"></a><a class="indexterm" name="idp7563664"></a><a class="indexterm" name="idp7564640"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
-… innovasjon</span>»</span>.
+… innovasjon.</span>»</span>
</p><p>
Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt. Jeg er
teknologiene påvirker læring.
</p><p>
-Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
-forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
-gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>. Men digitale
+Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
+forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
+gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span> Men digitale
teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin
konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
-se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang en slags
-*bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
-Brown kaller det. Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
-fiklingen til mange andre.
+se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang et slags
+*hobbyarbeid* eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
+Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
</p><p>
Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
programvare og åpen kildekode (FS/OSS). FS/OSS er programvare der
FS/OSS-program til å fungere. Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
</p><p>
-Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
+Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> i
følge Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
-du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
-folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
-forbedre den</span>»</span>. Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
-kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
+du løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
+se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
+den.</span>»</span> Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode
+blir en stor lærlingsplatform..</span>»</span>
</p><p>
I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
-er kildekode</span>»</span>. Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
+er kildekode.</span>»</span> Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplatform. … Du
fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
</p><p>
-Denne sammen tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
-samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet. Som Brown
-formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
-til flere former for intelligens</span>»</span>. Tidligere teknologier, slik som
-skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst. Men nettet
-fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si hvis du er musikalsk,
-hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
+Denne samme tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
+samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven. Som Brown
+formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
+hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span> Tidligere teknologier,
+slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
+Men nettet fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si du er
+musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
651024"></a><a class="indexterm" name="idp7652000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
581296"></a><a class="indexterm" name="idp7582272"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
-bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
-talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
+bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
+utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
</p><p>
Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
-omstridt. Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
-med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
-med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
-grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
+omstridt. Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
+bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
+bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
+forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
</p><p>
Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
-kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
-utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
+kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>) har
+utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<sup>[<a name="idp7656576" href="#ftn.idp7656576" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<a href="#ftn.idp7586864" class="footnote" name="idp7586864"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
-på vei</span>»</span>, forklarer Brown. Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
-vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
+på vei,</span>»</span> forklarer Brown. Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
+vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
+<span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
-undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
+undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … Vi
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
-system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
662000"></a><p>
+system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
592288"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
teknologien.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
-møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
+<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
+møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7384480" href="#idp7384480" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7315840" class="footnote"><p><a href="#idp7315840" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10192" href="#idp10192" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6919936" class="footnote"><p><a href="#idp6919936" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7388320"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp7319648"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7392096" href="#idp7392096" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7323424" class="footnote"><p><a href="#idp7323424" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7393056" href="#idp7393056" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7324384" class="footnote"><p><a href="#idp7324384" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7396032" href="#idp7396032" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7327264" class="footnote"><p><a href="#idp7327264" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7405328" href="#idp7405328" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7336704" class="footnote"><p><a href="#idp7336704" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7417504" href="#idp7417504" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7348880" class="footnote"><p><a href="#idp7348880" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
-Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7418784"></a> <a class="indexterm" name="idp7419792"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7423696" href="#idp7423696" class="para">33</a>] </sup>
+Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7350160"></a> <a class="indexterm" name="idp7351168"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7355072" class="footnote"><p><a href="#idp7355072" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
-Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
+Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
-<span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
+<span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7453584" href="#idp7453584" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7385184" class="footnote"><p><a href="#idp7385184" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7466736" href="#idp7466736" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7397040" class="footnote"><p><a href="#idp7397040" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
-Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
+Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7476544" href="#idp7476544" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7390256" class="footnote"><p><a href="#idp7390256" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp7477392"></a> <a class="indexterm" name="idp7478400"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7480752" href="#idp7480752" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp7408096"></a> <a class="indexterm" name="idp7409104"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7411456" class="footnote"><p><a href="#idp7411456" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
-Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
+Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
-<span class="quote">«<span class="quote">Timeline
</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7491088" href="#idp7491088" class="para">38</a>] </sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Timeline
,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp7421648" class="footnote"><p><a href="#idp7421648" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7491856"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7493408" href="#idp7493408" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7422416"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7423952" class="footnote"><p><a href="#idp7423952" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7560816" href="#idp7560816" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7491168" class="footnote"><p><a href="#idp7491168" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563808" href="#idp7563808" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7494176" class="footnote"><p><a href="#idp7494176" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
-Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
+Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7568464" href="#idp7568464" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7498832" class="footnote"><p><a href="#idp7498832" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7588368" href="#idp7588368" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7518736" class="footnote"><p><a href="#idp7518736" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
-Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7559008" href="#idp7559008" class="para">44</a>] </sup>
+Pot,</span>»</span> New York Times, 16. januar 2003, G5.
+</p></div><div id="ftn.idp7489360" class="footnote"><p><a href="#idp7489360" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7610800" href="#idp7610800" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7541184" class="footnote"><p><a href="#idp7541184" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
-Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
+Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
-Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
+Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7614464" href="#idp7614464" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7544848" class="footnote"><p><a href="#idp7544848" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7617328"></a> <a class="indexterm" name="idp7618336"></a> <a class="indexterm" name="idp7619088"></a> <a class="indexterm" name="idp7619840"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp7547712"></a> <a class="indexterm" name="idp7548720"></a> <a class="indexterm" name="idp7549472"></a> <a class="indexterm" name="idp7550224"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7656576" href="#idp7656576" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7586864" class="footnote"><p><a href="#idp7586864" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7667200"></a><a class="indexterm" name="idp7667952"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7597488"></a><a class="indexterm" name="idp7598240"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
-Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
+Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
informasjonsteknologi. Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
tilgjengelig på RPI-nettverket.
for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
nettverksalderen.
</p><p>
-RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
-Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
-RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
-gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
-direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
+RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
+Det kobler også RPI til Internett. Ikke alt som er tilgjengelig på
+RPI-nettet er tilgjengelig på Internett. Men nettverket er utformet for å
+gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
+tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
-Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
-kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
-enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
-kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
-brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
-institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
-til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
-i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="id
p7683360"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
+være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
+av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
+dette enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
+søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
+er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
+denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
+mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
+få tak i. Det gjøres også av universiteter.
+</p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
88288"></a><p>
-Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
+</p><a class="indexterm" name="idp76
17616"></a><p>
+Søkemotoren Jesse laget var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
91088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
20368"></a><p>
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
93120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
22400"></a><p>
-Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
-studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
-notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
-kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
-brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
+Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
+studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
+forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
+hadde laget, universitetsbrosjyrer — kort sagt alt som brukerne av
+RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
94608"></a><a class="indexterm" name="idp7696320"></a><p>
-Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
-som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
-tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
+</p><a class="indexterm" name="idp76
23888"></a><a class="indexterm" name="idp7625552"></a><p>
+Men indeksen listet også opp musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av
+filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler. Men det betyr, naturligvis,
+at tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
klart—Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
-i deres fellesmapper. Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
+i deres offentlige mapper. Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
disse filene. Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
fiklingen målet. I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7
705520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7
634736"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
forbauset.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
+<span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
ikke gjorde noe galt. … Jeg mener det ikke er noe galt med
søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg
mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
-og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7710992"></a><a class="indexterm" name="idp7711856"></a><a class="indexterm" name="idp7712864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7715712"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
+gjøre.
+</p><a class="indexterm" name="idp7640224"></a><a class="indexterm" name="idp7641088"></a><a class="indexterm" name="idp7642096"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7644944"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
-han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
-<span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
-advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>. Disse skadene tillater
+dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
+betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+<span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
+advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span> Disse skadene tillater
en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
720336"></a><a class="indexterm" name="idp7721488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
649568"></a><a class="indexterm" name="idp7650720"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar—seks
ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp7724544" href="#ftn.idp7724544" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
726320"></a><p>
+2001.<a href="#ftn.idp7653776" class="footnote" name="idp7653776"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
655552"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
727984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
657216"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
730992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
660224"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
amerikanske juridiske systemet fungerte. Jesse kunne sloss mot RIAA. Han
-kunne til og med vinne. Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
+kunne til og med vinne. Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar. Hvis han vant
ville han ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han
ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp7734512"></a><a class="indexterm" name="idp7735408"></a><a class="indexterm" name="idp7736416"></a><p>
-Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
-legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
-et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
-mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million
-dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar.<sup>[<a name="idp7732928" href="#ftn.idp7732928" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
-påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7740032" href="#ftn.idp7740032" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7741696"></a><a class="indexterm" name="idp7742640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7663744"></a><a class="indexterm" name="idp7664640"></a><a class="indexterm" name="idp7665648"></a><p>
+Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral. La
+oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er
+moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er
+en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer
+enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt
+betalt. Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
+dollar.<a href="#ftn.idp7662160" class="footnote" name="idp7662160"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
+RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske
+i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp7669248" class="footnote" name="idp7669248"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7670912"></a><a class="indexterm" name="idp7671888"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
-for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
-fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
+for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde
+fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
aktivist:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere]. Jeg mente egentlig aldri å
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7747824"></a><a class="indexterm" name="idp7748688"></a><a class="indexterm" name="idp7749664"></a><a class="indexterm" name="idp7750640"></a><a class="indexterm" name="idp7751696"></a><a class="indexterm" name="idp7752672"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7724544" href="#idp7724544" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7677056"></a><a class="indexterm" name="idp7677920"></a><a class="indexterm" name="idp7678896"></a><a class="indexterm" name="idp7679872"></a><a class="indexterm" name="idp7680928"></a><a class="indexterm" name="idp7681904"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7653776" class="footnote"><p><a href="#idp7653776" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
-Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
+Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7732928" href="#idp7732928" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7662160" class="footnote"><p><a href="#idp7662160" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7740032" href="#idp7740032" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7669248" class="footnote"><p><a href="#idp7669248" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7756896"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a><span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7686000"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
-<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
-innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
+<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle—da er historien
+til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag—film, plater, radio og
kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-</p><div class="section"
title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7762192" href="#ftn.idp7762192" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp7691296" class="footnote" name="idp7691296"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
-kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
-Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
-monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
-basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
-stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
-ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
+kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
+Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
+Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
+eierrettigheter—patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
+som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
+om kontroll som de fremmet.
</p><p>
Som en kommentator forteller en del av historien,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
768272"></a><a class="indexterm" name="idp7768912"></a><a class="indexterm" name="idp7769664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
697376"></a><a class="indexterm" name="idp7698016"></a><a class="indexterm" name="idp7698768"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
-nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
-stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
-blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som
-har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
+nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
+General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
+ankomsten av de ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som har blitt
+legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7772000" href="#ftn.idp7772000" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp7700432" class="footnote" name="idp7700432"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
+Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7777808" href="#ftn.idp7777808" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp7706240" class="footnote" name="idp7706240"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
-år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
+år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
kreative rettigheter.
-</p></div><div class="section"
title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
-hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
-musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp77
86896"></a><p>
+hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
+regulerer musikk.
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp77
15344"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
-deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
-deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
-Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
+musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
+musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
+Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp77
89376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
17808"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
gjorde innspillingen. Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn. Men det var ikke helt klart
-at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
+om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
-innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
+innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp77
91968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
20400"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp7794832"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp7723264"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
-en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
+en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7797296" href="#ftn.idp7797296" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
800080"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp7725728" class="footnote" name="idp7725728"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
728512"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7801808" href="#ftn.idp7801808" class="footnote">55</a>]</sup> og
-<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7803504" href="#ftn.idp7803504" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
-Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7805120" href="#ftn.idp7805120" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
806144"></a><a class="indexterm" name="idp7806896"></a><a class="indexterm" name="idp7807648"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp7730112" class="footnote" name="idp7730112"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
+<span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i denne
+piratens vold.</span>»</span><a href="#ftn.idp7731680" class="footnote" name="idp7731680"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
+Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
+penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp7733168" class="footnote" name="idp7733168"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
734192"></a><a class="indexterm" name="idp7734944"></a><a class="indexterm" name="idp7735696"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp7815808" href="#ftn.idp7815808" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<a href="#ftn.idp7743856" class="footnote" name="idp7743856"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
-interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
-tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
-sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
-det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7818384" href="#ftn.idp7818384" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
819632"></a><p>
+interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
+American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
+eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
+definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp7746480" class="footnote" name="idp7746480"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
747728"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
-en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
</p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
-Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
-jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>. En
+Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
+jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span> En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
-åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
-med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
829216"></a><a class="indexterm" name="idp7830192"></a><p>
+åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk med
+mindre du har tillatelse fra Grisham.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
757312"></a><a class="indexterm" name="idp7758288"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
-The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
+The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
folket. Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7765872" href="#ftn.idp7765872" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
834240"></a><a class="indexterm" name="idp7835216"></a><a class="indexterm" name="idp7836192"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp7694960" class="footnote" name="idp7694960"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
762336"></a><a class="indexterm" name="idp7763312"></a><a class="indexterm" name="idp7764288"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
on the Judiciary:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
+Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
bevares. De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp7840368" href="#ftn.idp7840368" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
842144"></a><a class="indexterm" name="idp7843120"></a><a class="indexterm" name="idp7844096"></a><a class="indexterm" name="idp7845072"></a><p>
+valg.<a href="#ftn.idp7768464" class="footnote" name="idp7768464"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
770240"></a><a class="indexterm" name="idp7771216"></a><a class="indexterm" name="idp7772192"></a><a class="indexterm" name="idp7773168"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-</p></div><div class="section"
title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7851984" href="#ftn.idp7851984" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp7780080" class="footnote" name="idp7780080"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
verk. Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
det lokale barnekoret. Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi på
-komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
+komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
-innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7860688"></a>
+innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
+komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp7788784"></a>
</p><p>
rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken. Så hvis
Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
</p><p>
-Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
-godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
-populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
+Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
+bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
+hitlåt. Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
867040"></a><a class="indexterm" name="idp7868016"></a><p>
-Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
+</p><a class="indexterm" name="idp7
795136"></a><a class="indexterm" name="idp7796112"></a><p>
+Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
-de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
+de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
870144"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
798240"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
-Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
+Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp78
74384"></a><a class="indexterm" name="idp7876256"></a><a class="indexterm" name="idp7877008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp78
02480"></a><a class="indexterm" name="idp7804352"></a><a class="indexterm" name="idp7805104"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7878800" href="#ftn.idp7878800" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp7806768" class="footnote" name="idp7806768"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
-senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7881952" href="#ftn.idp7881952" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp7809920" class="footnote" name="idp7809920"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp7883664" href="#ftn.idp7883664" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<a href="#ftn.idp7811632" class="footnote" name="idp7811632"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp7886320" href="#ftn.idp7886320" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp78
87536"></a><p>
-Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
+ville passe.<a href="#ftn.idp7814288" class="footnote" name="idp7814288"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp78
15504"></a><p>
+Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7889344" href="#ftn.idp7889344" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><a href="#ftn.idp7817312" class="footnote" name="idp7817312"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
+Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7745376" href="#ftn.idp7745376" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7895008"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp7674608" class="footnote" name="idp7674608"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp7822864"></a>
</p></blockquote></div><p>
-Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
+Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
</p><p>
Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
-kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>. Til
+kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span> Til
slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
-at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
-kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
-<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp78
98800"></a><a class="indexterm" name="idp7899776"></a><p>
+at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
+kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
+ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
+</p><a class="indexterm" name="idp78
26656"></a><a class="indexterm" name="idp7827632"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7893744" href="#ftn.idp7893744" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp7821600" class="footnote" name="idp7821600"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
-dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
-Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
-lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
-generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7762192" href="#idp7762192" class="para">51</a>] </sup>
+dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for
+piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og
+kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
+velkommen. Hver generasjon—inntil nå.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7691296" class="footnote"><p><a href="#idp7691296" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7762576"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp7691680"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7772000" href="#idp7772000" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7700432" class="footnote"><p><a href="#idp7700432" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
-Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
+Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7775008"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7777808" href="#idp7777808" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7703440"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7706240" class="footnote"><p><a href="#idp7706240" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
-Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
+Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7797296" href="#idp7797296" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7725728" class="footnote"><p><a href="#idp7725728" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7798688"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801808" href="#idp7801808" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7727120"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7730112" class="footnote"><p><a href="#idp7730112" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7803504" href="#idp7803504" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7731680" class="footnote"><p><a href="#idp7731680" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7805120" href="#idp7805120" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7733168" class="footnote"><p><a href="#idp7733168" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7815808" href="#idp7815808" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7743856" class="footnote"><p><a href="#idp7743856" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7818384" href="#idp7818384" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7746480" class="footnote"><p><a href="#idp7746480" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7765872" href="#idp7765872" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7694960" class="footnote"><p><a href="#idp7694960" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7840368" href="#idp7840368" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7768464" class="footnote"><p><a href="#idp7768464" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7851984" href="#idp7851984" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div id="ftn.idp7780080" class="footnote"><p><a href="#idp7780080" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
-Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7855520"></a> <a class="indexterm" name="idp7856528"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7878800" href="#idp7878800" class="para">63</a>] </sup>
+Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7783616"></a> <a class="indexterm" name="idp7784624"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7806768" class="footnote"><p><a href="#idp7806768" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7875024"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7881952" href="#idp7881952" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7803120"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7809920" class="footnote"><p><a href="#idp7809920" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7883664" href="#idp7883664" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7811632" class="footnote"><p><a href="#idp7811632" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7886320" href="#idp7886320" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7814288" class="footnote"><p><a href="#idp7814288" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7889344" href="#idp7889344" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7817312" class="footnote"><p><a href="#idp7817312" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7889856"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7745376" href="#idp7745376" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7817824"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7674608" class="footnote"><p><a href="#idp7674608" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7893872"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7893744" href="#idp7893744" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7821728"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7821600" class="footnote"><p><a href="#idp7821600" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
-piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompensasjon—har vokst med Internettet.</span>»</span>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
+piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
+eller kompensasjon—har vokst med Internett.</span>»</span>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
-kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
+kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
kommersiell setting. På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt. Ingen bør gå god for
det, og loven bør stoppe det.
</p><p>
-Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
-<span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
-av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
-skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
-kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
-gjort ofte tidligere.
+Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen
+måte <span class="quote">«<span class="quote">å ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne
+måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av tiden. Men før vi
+kaller det å ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi
+dog forstå dets natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører
+er betydelig mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn
+til denne tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
-</p><div class="section"
title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7911968"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7839824"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
+kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
-milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7892768" href="#ftn.idp7892768" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp7833152" class="footnote" name="idp7833152"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
er galt.
</p><p>
-Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
-det. Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
-USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
+Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
+likevel.Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
+årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan
dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
behandlet som riktig.
</p><p>
-Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
-lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til
-amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
-utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
-regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i
-Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
-kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt
-er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge
-internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
+Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
+lovverk å ta utenlandske verk. Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
+verk. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte utenlandske
+verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen regler.
+Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i Asia
+beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
+bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
+galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
+men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
</p><p>
Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
</p><p>
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
-landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7923248" href="#ftn.idp7923248" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
+immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp7851120" class="footnote" name="idp7851120"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
927440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
855312"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
-tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
-kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7929088" href="#ftn.idp7929088" class="footnote">72</a>]</sup>
+tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
+kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
+mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp7856960" class="footnote" name="idp7856960"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
934736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
862608"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir
folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og
-det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
-galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
939200"></a><a class="indexterm" name="idp7939952"></a><a class="indexterm" name="idp7940960"></a><a class="indexterm" name="idp7941840"></a><a class="indexterm" name="idp7942592"></a><a class="indexterm" name="idp7943344"></a><a class="indexterm" name="idp7944352"></a><a class="indexterm" name="idp7945104"></a><a class="indexterm" name="idp7946112"></a><p>
+det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
+tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
+Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
867072"></a><a class="indexterm" name="idp7867824"></a><a class="indexterm" name="idp7868832"></a><a class="indexterm" name="idp7869712"></a><a class="indexterm" name="idp7870464"></a><a class="indexterm" name="idp7871216"></a><a class="indexterm" name="idp7872224"></a><a class="indexterm" name="idp7872976"></a><a class="indexterm" name="idp7873984"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter
hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
-programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på
-grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
+programvare i stedet for å stjele den. Og dermed over tid, på grunn av at
+disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
949600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
877456"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
-juridiske databasene. Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
+juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp7
951632"></a><a class="indexterm" name="idp7952384"></a><a class="indexterm" name="idp7953136"></a><a class="indexterm" name="idp7953888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
879488"></a><a class="indexterm" name="idp7880240"></a><a class="indexterm" name="idp7880992"></a><a class="indexterm" name="idp7881744"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
-bort deres produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
+bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert
-fall vanligvis. Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
+fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
</p><p>
piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
-som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape
-tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
+som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper
+tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
+galt.
</p><p>
Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
-produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger. Hverken vår
+produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger på. Hverken vår
tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
</p><p>
</p><p>
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
-opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
+opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
</p><p>
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
-</p></div><div class="section"
title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
-skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7966032" href="#ftn.idp7966032" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
+profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7893760" class="footnote" name="idp7893760"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
-forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp7968112"></a><a class="indexterm" name="idp7968864"></a><p>
-Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
-Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7970384" href="#ftn.idp7970384" class="footnote">74</a>]</sup>)
-hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
-hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
-</p><p>
-Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
-over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7975248" href="#ftn.idp7975248" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
-tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
-populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
-Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
-forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
-innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere. Med et
-p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner—
-eller dine 20 000 beste venner.
-</p><p>
+forfatteren sin profitt.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp7896080"></a> <a class="indexterm" name="idp7896832"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
+gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
+gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i
+nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor
+Internett<a class="indexterm" name="idp7899328"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
+ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig
+av hverandre.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp7900592"></a> <a class="indexterm" name="idp7901344"></a> <a class="indexterm" name="idp7902352"></a> Resultatet var en
+eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
+brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
+millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp7903792"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
+Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
+anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
+Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
+ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
+favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste
+venner.
+</p><a class="indexterm" name="idp7883568"></a><p>
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
-fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
-at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7980496" href="#ftn.idp7980496" class="footnote">76</a>]</sup> En
+fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002
+estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent
+av amerikanerne over 12.<a href="#ftn.idp7905184" class="footnote" name="idp7905184"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7983312" href="#ftn.idp7983312" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp7909264" class="footnote" name="idp7909264"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
</p><p>
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
-er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
+er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp79
89104"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp79
15072"></a><p>
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
-innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
-blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den
-ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De
-fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
-det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
-stedet for å kjøpe.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
+Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
+ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
+den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De fleste ville
+sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det. Den siste
+gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
+kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
-artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne
+artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne
artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
-høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
+høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
-markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at
-da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
-mimre</span>»</span> over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og
-variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir
-solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
-grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
-økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger
-min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
+markedet dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da hun
+oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span> over
+gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i innhold som
+var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette fortsatt
+teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
+opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet så er den økonomiske skaden
+null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
</p></li><li class="listitem"><p>
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7998128" href="#ftn.idp7998128" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp7924160" class="footnote" name="idp7924160"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
-temaet foreslår.
+temaet gir inntrykk av.
</p><p>
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
<span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
</p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
-Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
-å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
-platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
-kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
-Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8005184" href="#ftn.idp8005184" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
-album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
-påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
-forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8009888"></a><p>
+Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
+vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er. Det har lenge vært praksis
+for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
+til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
+Cap Gemini Ernst & Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp7930944" class="footnote" name="idp7930944"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
+prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
+problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7935568"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
-rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
+rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
-kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7930304" href="#ftn.idp7930304" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8014272"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp7858176" class="footnote" name="idp7858176"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7939968"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
type-A-deling som overgår type B. Hvis plateselskapene solgte flere plater
som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
-musikkselskapene. De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
-grunn til å motarbeide dem.
+musikkselskapene. De ville dermed ha liten
+<span class="emphasis"><em>*uforanderlig*</em></span> grunn til å motarbeide dem.
</p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
Kan det være riktig? Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp8021936" href="#ftn.idp8021936" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
+prosent.<a href="#ftn.idp7947632" class="footnote" name="idp7947632"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
-prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut. Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
-dollar.</span>»</span><sup>[<a name="idp8027024" href="#ftn.idp8027024" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre
+dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7952720" class="footnote" name="idp7952720"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra andre
typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
<em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
<em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar. Du
-kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><sup>[<a name="idp8031296" href="#ftn.idp8031296" class="footnote">83</a>]</sup>
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7956992" class="footnote" name="idp7956992"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
-estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
+estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
-CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
+CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
</p><p>
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
-forfatteren overskuddet</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
+nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
+forfatteren for profitten</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
-antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
+antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
-ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8036624"></a><p>
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
+ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7962320"></a><p>
+Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
</p><p>
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
-tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8037856" href="#ftn.idp8037856" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp7963552" class="footnote" name="idp7963552"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8042272"></a><p>
-I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
+</p><a class="indexterm" name="idp
7967968"></a><p>
+I den virkelige verden—lenge før Internett—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8043536" href="#ftn.idp8043536" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp7969232" class="footnote" name="idp7969232"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8050416"></a><a class="indexterm" name="idp8051424"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7976112"></a><a class="indexterm" name="idp7977120"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
-personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
-innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den
-virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
-mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
+personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre
+innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
+verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, mens på
+nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
-tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
-deling, uten å konkurrere med markedet.
+tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
+uten å konkurrere med markedet.
</p><p>
Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært
bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
8058448"></a><a class="indexterm" name="idp8059200"></a><p>
-
-Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
-type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
-delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er
-klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren
-Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
-in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
-bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
7984144"></a><a class="indexterm" name="idp7984896"></a><p>
+
+Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
+mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt
+eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er klart
+til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
+Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
+the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
+bokhandler på samme dag. Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
-mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
+mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
8063264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7988960"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
-tatt. Hvis innsats for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
+tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
type-A-innhold.
</p><p>
Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
-<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
+<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8066848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7992544"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
-kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
+kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="«Pirater»">4</a>, så er
mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
-som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed,
-konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
-kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
-bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
-skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Loven bør strebe
-etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
+som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed, på samme
+måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
+kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
+bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
+skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Rettsvesenet bør
+strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke
angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
</p><p>
En skulle tro det. Og vi bør håpe på det. Men så langt er det ikke
tilfelle. Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
-blitt kjent langt uten den klassen med deling. Det er åpenbart fra
-Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
+blitt kjent langt utover den klassen med deling. Det er åpenbart fra
+Napster-saken selv. Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
-opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
+opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8072704" href="#ftn.idp8072704" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp7998272" class="footnote" name="idp7998272"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
-tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
-p2p.
+tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
+forårsaket av p2p.
</p><p>
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp80
77424"></a><a class="indexterm" name="idp8078432"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8085136"></a><a class="indexterm" name="idp8086224"></a><a class="indexterm" name="idp8087232"></a><a class="indexterm" name="idp8088240"></a><a class="indexterm" name="idp8089248"></a><a class="indexterm" name="idp8090000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp80
02992"></a><a class="indexterm" name="idp8004000"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8010704"></a><a class="indexterm" name="idp8011792"></a><a class="indexterm" name="idp8012800"></a><a class="indexterm" name="idp8013808"></a><a class="indexterm" name="idp8014816"></a><a class="indexterm" name="idp8015568"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
</p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
-kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
-svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
-fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
-innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp80
95456"></a><p>
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
+kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
+av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
+lenge de betalte den lovbestemte prisen.
+</p><a class="indexterm" name="idp80
21024"></a><p>
innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
-knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
-kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
-innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
-kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
+kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
+kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
+subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp80
98768"></a><a class="indexterm" name="idp8099520"></a><a class="indexterm" name="idp8100496"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp80
24192"></a><a class="indexterm" name="idp8025056"></a><a class="indexterm" name="idp8026032"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
-distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
-videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
+distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
+Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
-<span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
+<span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
-Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
106080"></a><p>
+Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
031616"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
meg</span>»</span>-signal på linjen. Det var klart at det var mange TV-programmer
som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en, hvis en
spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
-tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
+tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8
110848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8
036384"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
-forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
-(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
-millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
-av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
-mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8113744" href="#ftn.idp8113744" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
-være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
-fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
-etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
-seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
-ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8116384" href="#ftn.idp8116384" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
-spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8117472" href="#ftn.idp8117472" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
-ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
-å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
-lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
-Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
-eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
-verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8120832" href="#ftn.idp8120832" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8121840"></a><p>
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for
+<span class="quote">«<span class="quote">*bendelormer*/*båndorm*</span>»</span> (engelsk: tapeworm). Han advarte om
+at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet,
+vil vi bli invadert av millioner av <span class="quote">‘<span class="quote">*bendelormer*</span>’</span> som spiser
+i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som
+opphavsrettseieren har, hans opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp8039152" class="footnote" name="idp8039152"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke være opplært i sofistikert
+markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span> fortalte han kongressen,
+<span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de
+hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det
+kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om
+grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp8041792" class="footnote" name="idp8041792"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig, viser senere spørreundersøkelser,
+45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som inneholdt ti
+filmer eller mer.<a href="#ftn.idp8042944" class="footnote" name="idp8042944"><sup class="footnote">[87]</sup></a> — en bruk som
+retten senere ville avgjøre ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Ved å
+<span class="quote">«<span class="quote">*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et unntak
+fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å kompensere
+opphavsrettseierne*,</span>»</span> forklarte Valenti, så ville kongressen
+<span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive retten til
+a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem som kan
+kopiere dem og dermed nyte godt at deres reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp8046192" class="footnote" name="idp8046192"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8047200"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
-hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
-jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
-domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>—fant
-at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
-muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne
-kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
-<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
-det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8124112" href="#ftn.idp8124112" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8126384"></a>
-</p><p>
-
-Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
+hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon—det
+den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
+den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span>—funnet at Sony måtte holdes
+ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
+maskiner. I følge regelen til niende ankrekrets var denne kjente
+teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren
+for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
+<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
+filmindustri)— en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp8049488" class="footnote" name="idp8049488"><sup class="footnote">[89]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp8051744"></a>
+</p><p>
+
+Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
-kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
+Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
+til kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8129520" href="#ftn.idp8129520" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
131312"></a><p>
+av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp8054832" class="footnote" name="idp8054832"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
056624"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
-film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
+film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span> Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video
spiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8145872"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video
-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8071184"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8147312" href="#ftn.idp8147312" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp8072624" class="footnote" name="idp8072624"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
-tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
+tilfellene insisterte domstolene og kongressen på at loven skulle sikre at
opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
-skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
-hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
-<span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>. I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
-teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
-interessene på spill.
-
-</p><a class="indexterm" name="idp8156128"></a><p>
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
+hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
+I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
+laget tidligere. Den balanserte interessene på spill.
+
+</p><a class="indexterm" name="idp8081360"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
-tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
-som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
-regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
-for krav om 15 millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om
-Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
-en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
158640"></a><p>
+tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
+slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
+det virkelig riktig at å bygge en søkemotor bør eksponere deg for krav på 15
+millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde
+kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat
+for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="idp8
083840"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
-nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
+nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8160704" href="#ftn.idp8160704" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8085776" class="footnote" name="idp8085776"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
</p><p>
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg
-raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
-endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internett endrer seg raskt.
+Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
+veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
<span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
korrekt, distributører) får betalt. Som jeg beskriver i litt detalj i det
siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
-mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
-beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
+mellomperiode. Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
+beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
fortsetter.
</p><p>
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
-måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
+måte å distribuere på. Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
-nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
-Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
+nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.
+Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8167488" href="#ftn.idp8167488" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp8092416" class="footnote" name="idp8092416"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
-<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
-<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
-<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
+<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
+<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold,</span>»</span>
insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>. Hvorfor
burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
eiendomsretter? Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7892768" href="#idp7892768" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7833152" class="footnote"><p><a href="#idp7833152" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
<em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
-Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7923248" href="#idp7923248" class="para">71</a>] </sup>
+Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
+</p></div><div id="ftn.idp7851120" class="footnote"><p><a href="#idp7851120" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7816448"></a> <a class="indexterm" name="idp7926032"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7929088" href="#idp7929088" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7744496"></a> <a class="indexterm" name="idp7853904"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7856960" class="footnote"><p><a href="#idp7856960" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp7931072"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7966032" href="#idp7966032" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp7858944"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7893760" class="footnote"><p><a href="#idp7893760" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7970384" href="#idp7970384" class="para">74</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp7970768"></a> Se Clayton M. Christensen,
-<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
-That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
-2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
-til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
-de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
-på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
-sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
-Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7930048"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7975248" href="#idp7975248" class="para">75</a>] </sup>
-
-
-Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
-Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
-24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
-Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
-Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
-Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
-Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
-Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
-<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7980496" href="#idp7980496" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7905184" class="footnote"><p><a href="#idp7905184" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
-amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
+amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7983312" href="#idp7983312" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7909264" class="footnote"><p><a href="#idp7909264" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7998128" href="#idp7998128" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7924160" class="footnote"><p><a href="#idp7924160" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp7973408"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8005184" href="#idp8005184" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp7857920"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7930944" class="footnote"><p><a href="#idp7930944" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8005568"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp7931328"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
-uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>. På det tidspunktet
+uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music.</span>»</span> På det tidspunktet
som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel. I 1988 hadde 40
prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7930304" href="#idp7930304" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div id="ftn.idp7858176" class="footnote"><p><a href="#idp7858176" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8021936" href="#idp8021936" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7947632" class="footnote"><p><a href="#idp7947632" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8027024" href="#idp8027024" class="para">82</a>] </sup>
-Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp8028880"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031296" href="#idp8031296" class="para">83</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7952720" class="footnote"><p><a href="#idp7952720" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
+Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp7954576"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7956992" class="footnote"><p><a href="#idp7956992" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8037856" href="#idp8037856" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7963552" class="footnote"><p><a href="#idp7963552" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8043536" href="#idp8043536" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7969232" class="footnote"><p><a href="#idp7969232" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8044720"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp7970416"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>. Brukte plater
utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of
-Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>,
+Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8072704" href="#idp8072704" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7998272" class="footnote"><p><a href="#idp7998272" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
-Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
+Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
(N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8113744" href="#idp8113744" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8039152" class="footnote"><p><a href="#idp8039152" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8116384" href="#idp8116384" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8041792" class="footnote"><p><a href="#idp8041792" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8117472" href="#idp8117472" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8042944" class="footnote"><p><a href="#idp8042944" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8120832" href="#idp8120832" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8046192" class="footnote"><p><a href="#idp8046192" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8124112" href="#idp8124112" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8049488" class="footnote"><p><a href="#idp8049488" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8129520" href="#idp8129520" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8054832" class="footnote"><p><a href="#idp8054832" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8147312" href="#idp8147312" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8072624" class="footnote"><p><a href="#idp8072624" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp8075040"></a> <a class="indexterm" name="idp8151344"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8160704" href="#idp8160704" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp8000608"></a> <a class="indexterm" name="idp8076656"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8085776" class="footnote"><p><a href="#idp8085776" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8167488" href="#idp8167488" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8092416" class="footnote"><p><a href="#idp8092416" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
22. september 2003, C3.
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
-Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
-mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
-helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
-hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
+Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
+beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
+hvilken som helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og
+etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
</p><p>
Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
er en merkelig type eiendom. Selve idéen om eierrettigheter til en idé
eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig. Jeg forstår hva jeg tar når jeg
-tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage. Jeg tar en ting,
-piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg når
-jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
-piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
-kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp81
81216"></a><p>
-Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
-er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
+tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt. Jeg tar en ting,
+hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg
+når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
+hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe
+et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
+</p><a class="indexterm" name="idp81
06144"></a><p>
+Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
+en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak—er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
-fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville se sært
-ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
-Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
-hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
-informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8182352" href="#ftn.idp8182352" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8185696"></a><p>
+rekke med unntak—er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
+ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville
+se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en
+kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg
+kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg,
+får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner
+sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
+mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp8107280" class="footnote" name="idp8107280"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8110560"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
-diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
-min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
+diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
+uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
</p><p>
-Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
-med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
-praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8188896" href="#ftn.idp8188896" class="footnote">97</a>]</sup>
+Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken
+form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god
+forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
+eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendomen</span>»</span> i
+sin rette sammenheng.<a href="#ftn.idp8113920" class="footnote" name="idp8113920"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng. Hvor kom
-idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
-Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet —
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> — bli litt mer klart,
-og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
-implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8182352" href="#idp8182352" class="para">96</a>] </sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
+Hvor kom idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i
+praksis. Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
+— <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> —
+bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
+forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
+forstå.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8107280" class="footnote"><p><a href="#idp8107280" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8188896" href="#idp8188896" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8113920" class="footnote"><p><a href="#idp8113920" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8202000"></a><a class="indexterm" name="idp8202752"></a><a class="indexterm" name="idp8203504"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8127024"></a><a class="indexterm" name="idp8127776"></a><a class="indexterm" name="idp8128528"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
208064"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
133088"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8211536" href="#ftn.idp8211536" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp8136560" class="footnote" name="idp8136560"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8216400" href="#ftn.idp8216400" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp8141424" class="footnote" name="idp8141424"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
-en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
+en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
-kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
-konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
218816"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8221056"></a><a class="indexterm" name="idp8222064"></a><p>
+eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
+alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
143840"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8146080"></a><a class="indexterm" name="idp8147088"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8224400" href="#ftn.idp8224400" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp8149424" class="footnote" name="idp8149424"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
227584"></a><a class="indexterm" name="idp8228560"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8231024"></a><a class="indexterm" name="idp8231776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
152512"></a><a class="indexterm" name="idp8153488"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8155952"></a><a class="indexterm" name="idp8156704"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
-engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
+engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
234432"></a><a class="indexterm" name="idp8235408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
159344"></a><a class="indexterm" name="idp8160320"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
uavhengig av eventuell positiv lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
237728"></a><a class="indexterm" name="idp8238704"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8240688"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
162640"></a><a class="indexterm" name="idp8163616"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8165600"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
-Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
+Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
-Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
+Conger,</span>»</span> som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
248608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
173504"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
250752"></a><a class="indexterm" name="idp8251728"></a><a class="indexterm" name="idp8252480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
175648"></a><a class="indexterm" name="idp8176624"></a><a class="indexterm" name="idp8177376"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
-skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
+skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
-grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
-verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
255472"></a><p>
+begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
+Shakespeares verk?
+</p><a class="indexterm" name="idp8
180368"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
257392"></a><p>
-
-Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
-begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
-det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
-født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
-reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
-en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
-dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
-verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
-samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
-rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
-fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
261664"></a><a class="indexterm" name="idp8262416"></a><p>
-Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
-betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
-trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
+</p><a class="indexterm" name="idp8
182288"></a><p>
+
+Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
+til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
+1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
+rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
+den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span>
+en rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den
+gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
+generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer
+retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
+forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
+eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
186592"></a><a class="indexterm" name="idp8187344"></a><p>
+Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
+betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
+trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
-til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
264768"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8266752"></a><p>
+til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
189792"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8191776"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
-en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
-spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
-utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
+en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
+spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
+utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut
monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
-VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
+VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
-makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
+makten hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
</p><p>
-Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
-en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
-om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
-hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
-skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
-så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
-skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
272608"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8274592"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten,</span>»</span> når den sees på som en
+monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
+overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
+for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det
+er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
+beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
+skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
197632"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8199616"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
-England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
-sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
-undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
-monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
-som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
-de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8279264" href="#ftn.idp8279264" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp82
80800"></a><a class="indexterm" name="idp8281552"></a><p>
+England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
+på som monopolister av verste sort - et verktøy for kongens undertrykkelse,
+de solgte Englands frihet mot å være garantert en monopolinntekt. Men
+monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som <span class="quote">«<span class="quote">gamle
+patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>; de var
+<span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
+nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8204288" class="footnote" name="idp8204288"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp82
05824"></a><a class="indexterm" name="idp8206576"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
-Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
-kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
+Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at
+kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
-For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
-bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
-verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
-garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
-publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
-periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
-makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
-mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
+For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
+bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
+rikdommen som kom fra verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor
+vernetiden i opphavsretten og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
+være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
+tidsperiode. Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
+tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
+Begrensningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
+utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
-Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
-mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
-ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
+Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
+mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
+ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
-1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
+1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
</p><p>
-Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
-idag,
+Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en formulering som er
+gyldig også i dag,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8291696" href="#ftn.idp8291696" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp82
94176"></a><a class="indexterm" name="idp8295152"></a><a class="indexterm" name="idp8296128"></a><a class="indexterm" name="idp8296880"></a><a class="indexterm" name="idp8297888"></a><p>
-Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
-saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
-beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
-ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
-persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
-of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
-betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
-de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
+bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp8217456" class="footnote" name="idp8217456"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp82
19936"></a><a class="indexterm" name="idp8220912"></a><a class="indexterm" name="idp8221888"></a><a class="indexterm" name="idp8222640"></a><a class="indexterm" name="idp8223648"></a><p>
+Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie
+med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
+denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet
+var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
+annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
+tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
+dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
+of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge
+sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
302016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
227776"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8012224" href="#ftn.idp8012224" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp7937904" class="footnote" name="idp7937904"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8
308640"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8
234400"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8311024" href="#ftn.idp8311024" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8
314768"></a><a class="indexterm" name="idp8315520"></a><p>
-Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
-in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp8236784" class="footnote" name="idp8236784"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8
240528"></a><a class="indexterm" name="idp8241280"></a><p>
+Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger.</span>»</span> Han startet
+sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8317600" href="#ftn.idp8317600" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp8243232" class="footnote" name="idp8243232"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8320752" href="#ftn.idp8320752" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp8246384" class="footnote" name="idp8246384"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8324272" href="#ftn.idp8324272" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp8249904" class="footnote" name="idp8249904"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
-sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
327360"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
252976"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
-Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
+Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
331328"></a><a class="indexterm" name="idp8332304"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8336000"></a><a class="indexterm" name="idp8336752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
256944"></a><a class="indexterm" name="idp8257920"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8261616"></a><a class="indexterm" name="idp8262368"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
-Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
-gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
-utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
+Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
+gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
+utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8339504" href="#ftn.idp8339504" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp8265120" class="footnote" name="idp8265120"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
-mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
+mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
344752"></a><a class="indexterm" name="idp8345728"></a><a class="indexterm" name="idp8346704"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
270368"></a><a class="indexterm" name="idp8271344"></a><a class="indexterm" name="idp8272320"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
-kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
350848"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+kongen, inn i en fri og åpen kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
276464"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
355216"></a><a class="indexterm" name="idp8355968"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
-Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
-Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp8360000" href="#ftn.idp8360000" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+</p><a class="indexterm" name="idp8
280832"></a><a class="indexterm" name="idp8281584"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+Millar døde kort tid etter sin seier. *Dødsboet* hans solgte rettighetene
+over Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
+Beckett.<a href="#ftn.idp8285632" class="footnote" name="idp8285632"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
-Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp8361984"></a><a class="indexterm" name="idp8362960"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
-Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
-<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
-Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
-rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
-skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
-mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
-fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp8369456"></a><p>
+Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
+</p><a class="indexterm" name="idp8287616"></a><a class="indexterm" name="idp8288592"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
+<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
+oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
+uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten,
+så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span> Etter at
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
+beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
+verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden
+spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
+</p><a class="indexterm" name="idp8295296"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
-huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
+huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
-Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
+Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
372096"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
297936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
-Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
+Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
-hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
-etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp83
77392"></a><a class="indexterm" name="idp8378144"></a><a class="indexterm" name="idp8378896"></a><a class="indexterm" name="idp8379648"></a><a class="indexterm" name="idp8380400"></a><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
+hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
+og etter denne ville verket falle i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp83
03232"></a><a class="indexterm" name="idp8303984"></a><a class="indexterm" name="idp8304736"></a><a class="indexterm" name="idp8305488"></a><a class="indexterm" name="idp8306240"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp83
83376"></a><a class="indexterm" name="idp8384352"></a><a class="indexterm" name="idp8385328"></a><a class="indexterm" name="idp8386304"></a><a class="indexterm" name="idp8387280"></a><a class="indexterm" name="idp8388256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp83
09216"></a><a class="indexterm" name="idp8310192"></a><a class="indexterm" name="idp8311168"></a><a class="indexterm" name="idp8312144"></a><a class="indexterm" name="idp8313120"></a><a class="indexterm" name="idp8314096"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
<em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
-<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8391280" href="#ftn.idp8391280" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp83
92176"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
+bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp8317136" class="footnote" name="idp8317136"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp83
18032"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Gjennom denne avgjørelsen … er verdier til nesten 200 000 pund, som
-er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
+er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8303904" href="#ftn.idp8303904" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp83
96432"></a><a class="indexterm" name="idp8397184"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp8229664" class="footnote" name="idp8229664"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp83
22288"></a><a class="indexterm" name="idp8323040"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
-ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
+ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
<span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
-for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
-ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
-falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
-betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
+for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
+heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
+boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
+i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
-valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
-beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
-hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
-og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
-ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
402560"></a><a class="indexterm" name="idp8403536"></a><p>
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes -
+gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok
+og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke
+der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for
+folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av
+flertallets ønsker.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
328432"></a><a class="indexterm" name="idp8329408"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
-holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
+holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8405088"></a><a class="indexterm" name="idp8406064"></a><a class="indexterm" name="idp8407040"></a><a class="indexterm" name="idp8408016"></a><a class="indexterm" name="idp8408992"></a><a class="indexterm" name="idp8409968"></a><a class="indexterm" name="idp8410944"></a><a class="indexterm" name="idp8411920"></a><a class="indexterm" name="idp8412896"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8211536" href="#idp8211536" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8330960"></a><a class="indexterm" name="idp8331936"></a><a class="indexterm" name="idp8332912"></a><a class="indexterm" name="idp8333888"></a><a class="indexterm" name="idp8334864"></a><a class="indexterm" name="idp8335840"></a><a class="indexterm" name="idp8336816"></a><a class="indexterm" name="idp8337792"></a><a class="indexterm" name="idp8338768"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8136560" class="footnote"><p><a href="#idp8136560" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8211920"></a> <a class="indexterm" name="idp8212928"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp8136944"></a> <a class="indexterm" name="idp8137952"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
-Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
+Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8216400" href="#idp8216400" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8141424" class="footnote"><p><a href="#idp8141424" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8224400" href="#idp8224400" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8149424" class="footnote"><p><a href="#idp8149424" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8224784"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp8149808"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
+<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov.</span>»</span> Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8279264" href="#idp8279264" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8204288" class="footnote"><p><a href="#idp8204288" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8291696" href="#idp8291696" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8217456" class="footnote"><p><a href="#idp8217456" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8012224" href="#idp8012224" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7937904" class="footnote"><p><a href="#idp7937904" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8304384"></a> <a class="indexterm" name="idp8305392"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
-Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
+<a class="indexterm" name="idp8230144"></a> <a class="indexterm" name="idp8231152"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8311024" href="#idp8311024" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8236784" class="footnote"><p><a href="#idp8236784" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8317600" href="#idp8317600" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8243232" class="footnote"><p><a href="#idp8243232" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8318368"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8320752" href="#idp8320752" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8244000"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8246384" class="footnote"><p><a href="#idp8246384" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8324272" href="#idp8324272" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8249904" class="footnote"><p><a href="#idp8249904" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8324656"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp8250288"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8339504" href="#idp8339504" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8265120" class="footnote"><p><a href="#idp8265120" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
-Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
+Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8360000" href="#idp8360000" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8285632" class="footnote"><p><a href="#idp8285632" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8391280" href="#idp8391280" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8317136" class="footnote"><p><a href="#idp8317136" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8303904" href="#idp8303904" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8229664" class="footnote"><p><a href="#idp8229664" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
ibid.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
-kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
-og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle møtte jeg to av
-hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
+kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
+lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
+møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
</p><p>
-Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
-så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8
425904"></a><p>
+Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
+fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8
351776"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
-og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
-blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.
+scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
+morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
+de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
+på scenen.
</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
-så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
430656"></a><a class="indexterm" name="idp8431632"></a><p>
-Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
+så hjalp dette tegnefilm-innslaget få med det spesielle med scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
356512"></a><a class="indexterm" name="idp8357488"></a><p>
+Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
440640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
366496"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
443712"></a><a class="indexterm" name="idp8444688"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
369568"></a><a class="indexterm" name="idp8370544"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
448384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
374240"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
-meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
+meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
<em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
452528"></a><a class="indexterm" name="idp8453504"></a><a class="indexterm" name="idp8454256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
378384"></a><a class="indexterm" name="idp8379360"></a><a class="indexterm" name="idp8380112"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
-denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
+denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
Trinity</em> fra ti år tidligere.
</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
-eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
+eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at man får
tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
<em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
-ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
+ta for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
</p><p>
-For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
-Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
-kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
-selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
-<em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
-fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
-det) kreve hvor mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000 dollar. Det
-er hans rett ifølge loven.
+<span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
+er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
+velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
+<span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
+tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette,
+slik jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
+dollar. Det er hans rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8464448" href="#ftn.idp8464448" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8390016" class="footnote" name="idp8390016"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
467616"></a><a class="indexterm" name="idp8468592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
393376"></a><a class="indexterm" name="idp8394352"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>. Og han svarte:
+bruk.</span>»</span> Og han svarte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
-<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
+<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp84
75600"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp84
01360"></a><p>
-Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
-<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
-<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
-scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
-påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
+Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
+<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
+<span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensierings-status på
+alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
+å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp84
80176"></a><a class="indexterm" name="idp8480928"></a><a class="indexterm" name="idp8481680"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp84
05936"></a><a class="indexterm" name="idp8406688"></a><a class="indexterm" name="idp8407440"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
-(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
+(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
-av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
-på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
-for å forsvare et prinsipp.
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en nesten utmattet
+dokumentarskaper med dårlig råd, var det siste jeg ønsket en juridisk strid,
+selv for å forsvare et prinsipp.
</p></li><li class="listitem"><p>
Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School …
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
-<span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
-uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
-ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
+<span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
+deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
+alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg
+eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp84
87600"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp84
13424"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp84
90016"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp84
15840"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
men praksisen har ikke fulgt opp.
</p><p>
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
-syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
-urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-enhver bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp8493472"></a><a class="indexterm" name="idp8494448"></a><a class="indexterm" name="idp8495424"></a><a class="indexterm" name="idp8496400"></a><a class="indexterm" name="idp8497376"></a><a class="indexterm" name="idp8498352"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8464448" href="#idp8464448" class="para">112</a>] </sup>
+syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
+piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
+bruk, omformende eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp8419296"></a><a class="indexterm" name="idp8420272"></a><a class="indexterm" name="idp8421248"></a><a class="indexterm" name="idp8422224"></a><a class="indexterm" name="idp8423200"></a><a class="indexterm" name="idp8424176"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8390016" class="footnote"><p><a href="#idp8390016" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
+bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8500832"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8502816"></a><p>
-<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
-arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
-Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
-var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8426656"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8428640"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
+Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
+også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
+utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
-verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
-Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
-filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
+verkene til en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
+Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp fra
+filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
</p><p>
På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
-legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
+legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
tillatelse for det materialet.
Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
-noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
+noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
karriere.</span>»</span>
</p><p>
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8515680" href="#ftn.idp8515680" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8441488" class="footnote" name="idp8441488"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
-royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
+royalties for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
</p><p>
Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
524320"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
450144"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
</p><p>
-Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
-om alt var helt klart.</span>»</span>
+Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
+på om alt var helt klart.</span>»</span>
</p><p>
Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
-Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
-mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
+Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
+mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
</p></blockquote></div><p>
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
-veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
532480"></a><p>
+veldig bra.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
458304"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8534400" href="#ftn.idp8534400" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp8460224" class="footnote" name="idp8460224"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
-sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
-enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
-igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
+sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
+enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
+igang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
-han eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av
-denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
-noens karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få
-kompensasjon for det.
+Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
+eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av denne
+scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
+karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få kompensasjon
+for det.
</p></blockquote></div><p>
Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
forglemmelser eller problematiske ekskoner—ville man kanskje ha sett
mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
-bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
-budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
-fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
+bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere. Du ville kunne
+lage en budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet
+som fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
-det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
+det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
</p></blockquote></div><p>
Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
-gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
+gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
544880"></a><a class="indexterm" name="idp8545744"></a><p>
-Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
-oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
-rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
-koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
-strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
-å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
-Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
-forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
-veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
-<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
548240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
470704"></a><a class="indexterm" name="idp8471568"></a><p>
+Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
+oss hatten til en republikaner og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer disse
+rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å krenke
+disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg til
+universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
+eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
+rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
+seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en veltrenet,
+reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
+det mening nå?</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
474064"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
-respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
-hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
+respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
+film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
</p><p>
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
-minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
551840"></a><p>
+minutter stoppeklokken. Dommerne elsket hvert minutt av den.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
477664"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
-brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8554176"></a><a class="indexterm" name="idp8554928"></a><p>
-Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
-gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
-teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
-(selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
-Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
-år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
-den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
-forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
-teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
-enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
-</p><p>
-Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
-dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
-frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
-sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
-presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp8558624"></a><p>
-
-Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
-dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
-hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
-klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
-bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
+ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp8480256"></a> <a class="indexterm" name="idp8481008"></a> <a class="indexterm" name="idp8481760"></a> <a class="indexterm" name="idp8482768"></a> <a class="indexterm" name="idp8483520"></a> Og selvsagt
+hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
+hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
+hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
+de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller. Men Nimmer
+hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før
+et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
+niende ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var
+særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville gi. Teknologi
+betyr at du kan gjøre fantastiske ting, enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis
+gjøre dem enkelt, lovlig.
+</p><p>
+Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
+teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskildt frihet
+Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir—på et sekund kan
+du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i presentasjonen
+din.
+</p><a class="indexterm" name="idp8487072"></a><p>
+
+Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
+arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
+kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
+på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
+av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
</p><p>
Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
-på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
+på rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
-publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
-</p><p>
-Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
-oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
-kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
-innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
-kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
-originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
-f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
-vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
-the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
-få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
-(som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
-</p><p>
-Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
-Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
-under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
-kan noen ha for motarbeide det?
+publisert fordi det ikke er i tråd med klarerings-reglene.
+</p><p>
+For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
+rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår. Står fritt
+til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
+uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
+gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
+at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
+f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettinnehaver for uregistrerte verk
+vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (som settes på sperret
+konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span> Med en slik regel ville
+opphavsrettholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett
+over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen selv) uten å ha
+registrert verket.
+</p><p>
+Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
+dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
+lagd under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
+baktanker kan noen ha for motarbeide det?
</p><p>
<span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
-Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
+Saturday Night Live og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
-filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
-hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
-i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
-</p><p>
-Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
-<span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
-og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
-i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
-film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
-noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
-Mike.</span>»</span>
-</p><p>
-Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+filmskaperavtale.</span>»</span> Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manuas og - med hjelp
+av moderne digitalteknologi - sette inn Myers og andre skuespillere i
+filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
+</p><p>
+Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte var
+<span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer og
+lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt i
+en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på film.</span>»</span>
+Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis noen kan klare å
+bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det Mike.</span>»</span>
+</p><p>
+Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
-være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
+være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
</p><p>
-Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
-fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
-prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
-Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
-astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
-ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
-bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
-betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8515680" href="#idp8515680" class="para">113</a>] </sup>
+Dette privilegiet er begrenset til de få to grunner: Første grunn er en
+fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
+Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
+til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
+opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
+speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
+jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
+betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
+slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
+kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister—igjen, et
+privilegium forbeholdt de få.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8441488" class="footnote"><p><a href="#idp8441488" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8517216"></a> <a class="indexterm" name="idp8518480"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8534400" href="#idp8534400" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8443024"></a> <a class="indexterm" name="idp8444288"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8460224" class="footnote"><p><a href="#idp8460224" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8578576"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8507040"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
-<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
-eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
-gang over nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert
-informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
-Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
-Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
-Internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp85
82064"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
+eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold—gått i gang på
+nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert informasjon
+til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio.
+Da botene var ferdig med hele Internett startet de på nytt. Igjen og igjen,
+en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av Internett
+og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp85
10512"></a><p>
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
-liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
+liten kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
-alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
+alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
-Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
</p><p>
-Det er det samme med Internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
-du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
+Det er det samme med Internett. Hvis du besøker en nettside i dag så har du
+ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
-vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
+vær helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp85
88176"></a><a class="indexterm" name="idp8590208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp85
16624"></a><a class="indexterm" name="idp8518656"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
-hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
-kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8591856" href="#ftn.idp8591856" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp85
95296"></a><p>
+hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje
+viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det andre
+kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp8520304" class="footnote" name="idp8520304"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp85
23744"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
-huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
+huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er
nær sannheten.
</p><p>
Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien. Nøkkelen
er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
-Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
-Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
-skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn forutsetter denne
-kunnskapen.
+Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
+ærlige. Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
+det, for skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn
+forutsetter denne kunnskapen.
</p><p>
-Internettet var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet
-var det ikke mulig å gå tilbake. Internettet var i essens et flyktig
-medium. Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
-forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
-det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
-masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
-finnes bare en kopi av Internettet—den som blir oppbevart av
-Internettarkivet.
+Internett var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet var
+det ikke mulig å gå tilbake. Internett var i essens et flyktig medium. Og
+likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
+reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
+eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
+arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
+bare en kopi av Internett—den som blir oppbevart av Internettarkivet.
</p><p>
Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
-*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
-milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
602272"></a><a class="indexterm" name="idp8603024"></a><a class="indexterm" name="idp8603776"></a><a class="indexterm" name="idp8604528"></a><a class="indexterm" name="idp8605280"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
+sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
530720"></a><a class="indexterm" name="idp8531472"></a><a class="indexterm" name="idp8532224"></a><a class="indexterm" name="idp8532976"></a><a class="indexterm" name="idp8533728"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
-større enn kongressbiblioteket</span>»</span>. Og dette var bare det første av
+større enn kongressbiblioteket.</span>»</span> Og dette var bare det første av
arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
-flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
+flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
-nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
+nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
611664"></a><a class="indexterm" name="idp8612416"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
540368"></a><a class="indexterm" name="idp8541152"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
-de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
-… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
-umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
615392"></a><p>
+disse to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
+dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet er
+nesten umulig å finne. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
544368"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
-aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
-videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
-a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
-jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
-tjuende århundre?
+aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
+ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
+forstå effekten media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
+enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten media har hatt på
+Amerika i det tjuende århundre?
</p><p>
-Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+Dette er delvis på grunn av lovverket. Opphavsrettseiere var tidlig i
amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
618432"></a><a class="indexterm" name="idp8619184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
547472"></a><a class="indexterm" name="idp8548288"></a><p>
Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
-det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
+det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span> Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
-Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8620752" href="#ftn.idp8620752" class="footnote">116</a>]</sup>
+Eksemplaret finnes—hvis det finnes i det hele tatt—i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp8551040" class="footnote" name="idp8551040"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
-kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>. Men
+kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span> Men
etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>. Men disse eksemplarene ble kun lagret
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span> Men disse eksemplarene ble kun lagret
hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
626736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
556160"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
-verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle med
-et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
-alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
-nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
-hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
628672"></a><a class="indexterm" name="idp8629312"></a><a class="indexterm" name="idp8630320"></a><a class="indexterm" name="idp8631296"></a><a class="indexterm" name="idp8632304"></a><a class="indexterm" name="idp8633056"></a><a class="indexterm" name="idp8633808"></a><a class="indexterm" name="idp8634560"></a><p>
+verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle
+sammen med et dusin andre og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
+fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
+fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
+verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
558224"></a><a class="indexterm" name="idp8559008"></a><a class="indexterm" name="idp8560112"></a><a class="indexterm" name="idp8561360"></a><a class="indexterm" name="idp8562464"></a><a class="indexterm" name="idp8563280"></a><a class="indexterm" name="idp8564096"></a><a class="indexterm" name="idp8564912"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
-Internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
+Internett for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
-historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
-at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
-måte å finne dem.
+historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
+eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
+enkel måte å finne dem.
</p><p>
Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
-livet som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
+fasen som all kreativ eiendom har—en ikke-kommersielt fase.
</p><p>
For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
-igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>. I dens første liv, hvis skaperen er
+igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span> I dets første fase, hvis skaperen er
heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle
markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom
-nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For det innholdet
-er kommersielt liv ekstremt viktig. Uten dette kommersielle markedet hevder
-mange at det ville vært mindre kreativitet.
+nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For dette
+innholdet er en kommersielt fase ekstremt viktig. Uten dette kommersielle
+markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
</p><p>
-Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
-tradisjon alltid støttet opp om et andre liv. En avis leverer nyheter hver
+Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
+tradisjon alltid støttet opp om en andre fase. En avis leverer nyheter hver
dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
-om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
+om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
643104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
573648"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8644544" href="#ftn.idp8644544" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp8575184" class="footnote" name="idp8575184"><sup class="footnote">[115]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
-helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
-bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
+helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
+bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
til kulturen.
</p><p>
-Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
+Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabilt annen fase for
kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
-Internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
-typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
+Internett—finnes det ingen garanti for en annet fase. For denne typen
+kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
kulturen.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
-det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
-gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
+<span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
+var det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle
+og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
-begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
+begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen. Loven hadde liten praktisk
effekt.
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8654464"></a><p>
-Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
-gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
-… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
-tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
-Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
-et lite firma villa ha råd til det. Så vi er ved et vendepunkt i
-historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv
-basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
-menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
-Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8657520"></a><p>
-
-Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
-arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
-eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
-kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det gjør det. Og
-uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8585504"></a><p>
+Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av
+musikk. Totalt gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen
+kinofilmer utgitt, … og omtrent en til to millioner filmer
+[distribuert] i det tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks
+millioner ulike boktitler. Alt dette vil få plass på datamaskiner som får
+plass i rommet jeg sitter i og et lite firma ville ha råd til det. Så vi er
+ved et vendepunkt i historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten
+til å få et annet liv basert på dette er … spennende. Det kan bli en
+av de tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe
+blant biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen
+av trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8588704"></a><p>
+
+Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internettarkivet er ikke det eneste
+arkivet. Men Kahle og Internettarkivet antyder hva fremtiden for
+biblioteker eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
+det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det tar slutt.
+Og uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
-det for å forstå det. Andre for å kritisere det. Noen vil bruke det, slik
+det for å forstå den. Andre for å kritisere den. Noen vil bruke den, slik
Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
deler av vår fortid—en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
-fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
+fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
Alexandria virkelig igjen.
</p><p>
Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å
-kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
+kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
-samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
+samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp8663440"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8591856" href="#idp8591856" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8594832"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8520304" class="footnote"><p><a href="#idp8520304" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8592240"></a> <a class="indexterm" name="idp8593248"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp8520688"></a> <a class="indexterm" name="idp8521696"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
-fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
+fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
-er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8620752" href="#idp8620752" class="para">116</a>] </sup>
+er over.</span>»</span> Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
+</p></div><div id="ftn.idp8551040" class="footnote"><p><a href="#idp8551040" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8644544" href="#idp8644544" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8575184" class="footnote"><p><a href="#idp8575184" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8644928"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp8575568"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
(2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8666176"></a><a class="indexterm" name="idp8666928"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8598112"></a><a class="indexterm" name="idp8598928"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp86
68720"></a><a class="indexterm" name="idp8670384"></a><a class="indexterm" name="idp8671136"></a><a class="indexterm" name="idp8671888"></a><a class="indexterm" name="idp8672640"></a><a class="indexterm" name="idp8673392"></a><a class="indexterm" name="idp8674144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp86
00848"></a><a class="indexterm" name="idp8602544"></a><a class="indexterm" name="idp8603376"></a><a class="indexterm" name="idp8604208"></a><a class="indexterm" name="idp8605024"></a><a class="indexterm" name="idp8605840"></a><a class="indexterm" name="idp8606656"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
-filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
-bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
-TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
+filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke
+bare filmskapere nå, med også produsenter og distributører av underholdning
+for TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
</p><p>
-Valenti er den tredje presidenten for MPAA. Ingen president før han har
-hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
-Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
-enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
-enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
-fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
-skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
-fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
-Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
-innfødt.
+Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før han har hatt
+like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti,
+som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
+som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå enkel og treg mens
+en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel og
+ydmyk man. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire bøker,
+fullført videregående skole i en alder av femten år og fløyet mer enn femti
+kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann. Da Valenti kom
+Washington mestret han byen like godt som en innfødt.
</p><p>
Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
-avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
+avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
-personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
-<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva<span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span> betyr.
</p><p>
-Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
+Valentis vitnemål i 1982 til kongressen setter perfekt ord på denne
+strategien:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
-Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
-saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8681904" href="#ftn.idp8681904" class="footnote">118</a>]</sup>
+Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
+legge saken til hvile på.<a href="#ftn.idp8614608" class="footnote" name="idp8614608"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
<span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
-nasjonen</span>»</span>. Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
-fortsatt. Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
+nasjonen.</span>»</span> Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
+fortsatt. Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
</p><p>
Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
-bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+bruker avstemming til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
-eiendom</span>»</span>. Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
+eiendom.</span>»</span> Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8690048" href="#ftn.idp8690048" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp8623216" class="footnote" name="idp8623216"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
-eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
+eiendomseiere.</span>»</span> Faktisk ville det være en radikal og radikalt
uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
</p><p>
Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet
for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
-slutt på i 1710. I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
-mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
-utvikle seg.
+slutt på i 1710. I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
+fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
+kultur får utvikle seg.
</p><p>
Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
-overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
-historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
+overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
+vår. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
-for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPAA er
-ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
-fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
-den gamle.
+for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Men det som er bra for MPAA er ikke
+nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
+kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
+gamle.
</p><p>
<span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
grunnloven til USA.
</p><p>
-Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. De elsket de
+Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> De elsket de
eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis
myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller
eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge
-det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
+det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt,</span>»</span> at du
må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan
<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
</p><p>
Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>. I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
-til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span> I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
+til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
-stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
-gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
-helt uten kompensasjon overhodet.
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
+stedet krever den samme grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
+landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
+kompensasjon overhodet.
</p><p>
Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
-som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
-grunnloven selv.
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre selve
+grunnloven.
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av
disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
-argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
-vi også gjøre det.
-</p><p>
-I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
-det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
-grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
-påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
-all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
-et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
714800"></a><p>
+argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
+gjøre det.
+</p><p>
+I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
+forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
+grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
+at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
+eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
+allemannseie?
+</p><a class="indexterm" name="idp8
648032"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
-til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
+til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
bør beskyttes, men hvordan. Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
-hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være. Ikke
+hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være. Ikke
<span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
-eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8732416"></a><p>
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8665696"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
-det som regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet eller
-gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativ
+det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet
+eller gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativt
muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
-satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
+satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.<a class="indexterm" name="idp8636480"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
736608"></a><p>
+staten.<a class="indexterm" name="idp8566928"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
669888"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
normer—det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
-kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
-individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
740240"></a><p>
+kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
+et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
673536"></a><p>
Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
-<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>—den fysiske verden slik en oppleves—er
-en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
-komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
-holde ved like sammen sitt sosiale liv. På samme måte som med markedet,
-påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
-straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
-sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse betingelsene blir
-ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
-straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
-kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
-håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
-og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
-begrensningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
745952"></a><a class="indexterm" name="idp8747216"></a><a class="indexterm" name="idp8748544"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>—den fysiske verden slik den
+oppleves—er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
+mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns
+mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med
+markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
+post</span>»</span> straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
+arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse
+betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter
+eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
+er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
+dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
+markedet som håndhever den begrensningen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
679216"></a><a class="indexterm" name="idp8680544"></a><a class="indexterm" name="idp8681872"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
</p><p>
Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
-effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
+effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
-Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
-påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
-og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
-må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
753952"></a><a class="indexterm" name="idp8754752"></a><a class="indexterm" name="idp8755568"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
+påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
+viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
+frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
687168"></a><a class="indexterm" name="idp8687968"></a><a class="indexterm" name="idp8688784"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8763120" href="#ftn.idp8763120" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
-redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp8696448" class="footnote" name="idp8696448"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
765936"></a><a class="indexterm" name="idp8768656"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8772480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
699264"></a><a class="indexterm" name="idp8702016"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8705872"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
-begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8774320" href="#ftn.idp8774320" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp87
84688"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp8707664" class="footnote" name="idp8707664"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp87
18032"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
-eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
-*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
-modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
+eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
+mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
+hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8794768"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
-
-
-Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
-muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
-kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av teknologier som
-gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
-og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene *mitigated* av
-normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre
-barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
-hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
-Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8801488"></a><a class="indexterm" name="idp8802624"></a><a class="indexterm" name="idp8803440"></a><p>
-Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8727936"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+
+
+Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
+begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
+de som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
+teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og
+dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
+mildnet av normer som vi alle gjenkjenner—et eksempel er barn som tar
+opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan
+det god hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert
+fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
+opphavsrettsbrudd.
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8734624"></a><a class="indexterm" name="idp8735728"></a><a class="indexterm" name="idp8736544"></a><p>
+Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
-Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
805264"></a><a class="indexterm" name="idp8806640"></a><a class="indexterm" name="idp8807968"></a><p>
+Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
738368"></a><a class="indexterm" name="idp8739808"></a><a class="indexterm" name="idp8741136"></a><p>
-Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
+Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes respons. Teknologien er
endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
-igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
+igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen av
opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
fulgte.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internett
et.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8812992"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internett
.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internett."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8746048"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
-krigerne. Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
-<span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
+krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
+<span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
-strategien for å respondere den gang kartlagt. Som svar på endringene som
-Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
+strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som
+Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
-kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
+kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
817648"></a><a class="indexterm" name="idp8819024"></a><a class="indexterm" name="idp8820352"></a><a class="indexterm" name="idp8821168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
750608"></a><a class="indexterm" name="idp8751920"></a><a class="indexterm" name="idp8753248"></a><a class="indexterm" name="idp8754064"></a><p>
-Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte—hvis
+Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte—hvis
den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
-påført av Internettet. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+påført av Internett kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at
innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
-anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
-å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
-Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
-gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
-eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
-dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler
-ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
-USAs stålindustri.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
823680"></a><a class="indexterm" name="idp8824992"></a><a class="indexterm" name="idp8826384"></a><p>
+anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
+rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
+lykkelige livet. Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
+myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
+(arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å
+be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
+avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
+erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
757728"></a><a class="indexterm" name="idp8758976"></a><a class="indexterm" name="idp8760240"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
-kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
-nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
-teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
-innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
-beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
828784"></a><a class="indexterm" name="idp8829616"></a><a class="indexterm" name="idp8830736"></a><a class="indexterm" name="idp8831552"></a><a class="indexterm" name="idp8832368"></a><a class="indexterm" name="idp8833184"></a><a class="indexterm" name="idp8834000"></a><a class="indexterm" name="idp8834816"></a><p>
+kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
+teknologisk nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at
+den endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
+beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
762640"></a><a class="indexterm" name="idp8763472"></a><a class="indexterm" name="idp8764592"></a><a class="indexterm" name="idp8765408"></a><a class="indexterm" name="idp8766224"></a><a class="indexterm" name="idp8767040"></a><a class="indexterm" name="idp8767856"></a><a class="indexterm" name="idp8768672"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
-så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
-har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
-myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og selv om teknologi
+har svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge
+at myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. <sup>[<a name="idp8836544" href="#ftn.idp8836544" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
+digital-kamera. <a href="#ftn.idp8770400" class="footnote" name="idp8770400"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
-trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
-jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
-svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
-reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
-og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
-TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
-styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
-gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8
843728"></a><a class="indexterm" name="idp8844544"></a><a class="indexterm" name="idp8845360"></a><a class="indexterm" name="idp8846464"></a><a class="indexterm" name="idp8847280"></a><a class="indexterm" name="idp8848096"></a><p>
+vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
+Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
+hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
+på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
+være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame. Men er det
+noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
+(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
+å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8
777568"></a><a class="indexterm" name="idp8778384"></a><a class="indexterm" name="idp8779200"></a><a class="indexterm" name="idp8780304"></a><a class="indexterm" name="idp8781120"></a><a class="indexterm" name="idp8781936"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
-handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
+handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
-aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
-i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8850304" href="#ftn.idp8850304" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
-selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
-konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
-myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
-Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
-sovjetunionen under Brezhnev.
+aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
+1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
+selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
+konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp8784016" class="footnote" name="idp8784016"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
+et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
+RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
+bare mot markedet men også mot myndighetene er en verden hvor konkurrenter
+med nye idéer ikke vil lykkes. Det er en verden i stillstand og økende
+konsentrert stagnering. Det er sovjetunionen under Brezhnev.
</p><p>
Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
-endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
-så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
-beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord plikten til
-beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
+endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
+er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
+beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos
+beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
-muligheter for innovasjon og endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
853888"></a><a class="indexterm" name="idp8854976"></a><a class="indexterm" name="idp8855824"></a><p>
-I sammenhengen lover som regulerer tale—hvilket åpenbart inkluderer
-opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager
-over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
-belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
-til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
-begynne å regulere tale-markeder. Risikoene og farene med det spillet er
-nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
+muligheter for nyskapning og endring.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
787600"></a><a class="indexterm" name="idp8788688"></a><a class="indexterm" name="idp8789536"></a><p>
+I sammenheng med lover som regulerer ytringer—hvilket åpenbart
+inkluderer opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien
+klager over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en
+måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt
+skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale for
+myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene med
+det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som …
-begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
-lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
+begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
+lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
859616"></a><a class="indexterm" name="idp8860752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
793344"></a><a class="indexterm" name="idp8794544"></a><p>
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
-blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>. Mitt
+blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span> Mitt
argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
som innholdsindustrien ønsker.
</p><p>
-Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
+Her følger metaforen som forklarer argumentet.
</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
-I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang. I 1948 vant den
+I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang. I 1948 vant den
sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
-skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
+skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
</p><p>
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
72608"></a><a class="indexterm" name="idp8873424"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
06400"></a><a class="indexterm" name="idp8807216"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
78128"></a><a class="indexterm" name="idp8879440"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
11856"></a><a class="indexterm" name="idp8813168"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8883504" href="#ftn.idp8883504" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
-dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp8817264" class="footnote" name="idp8817264"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg *balanserer
+dette kapittelet*, er at opphavsretten ikke har feil mål. Eller at
forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
-bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
+bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på
samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
-beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
-forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
-på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
86976"></a><p>
-Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
-denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
-hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
+beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
+Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
+våre handlinger påvirker dette miljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp88
20736"></a><p>
+Mitt argument, i *dette kapittelets balanse*, forsøker å kartlegge akkurat
+denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
+dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
-endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet. I
-tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
-beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
89392"></a><p>
+endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
+beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
+massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp88
23088"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
-fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
-borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp8891536"></a><a class="indexterm" name="idp8892784"></a><a class="indexterm" name="idp8894224"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8896688"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8901584"></a><a class="indexterm" name="idp8902736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8907360"></a><p>
-Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
+</p><a class="indexterm" name="idp8825296"></a><a class="indexterm" name="idp8826544"></a><a class="indexterm" name="idp8827920"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8830400"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8835264"></a><a class="indexterm" name="idp8836416"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8841040"></a><p>
+USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
-til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
-rar. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår grunnlov,
+er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
</p><p>
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
-kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span>, på grunn av det denne
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen,</span>»</span> på grunn av det denne
bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
-dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>. Den sier at Kongressen har
+dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span> Den sier at Kongressen har
myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>. Tildeling av
-myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
-med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
-belønne forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
916144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
+ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
+forfattere.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
849904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
-opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
+opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta
at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
-forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
-målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
923856"></a><a class="indexterm" name="idp8924672"></a><a class="indexterm" name="idp8925792"></a><p>
+forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
+formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
857632"></a><a class="indexterm" name="idp8858448"></a><a class="indexterm" name="idp8859568"></a><p>
Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
makten til delstatene—inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
-som valgte president. I hvert tilfelle, bygget en
-<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> inn kontrollmekanismer inn i den
+som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
+<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
-maktkonsentrasjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
927504"></a><a class="indexterm" name="idp8930368"></a><p>
+maktkonsentrering.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
861280"></a><a class="indexterm" name="idp8864160"></a><p>
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
933680"></a><a class="indexterm" name="idp8935056"></a><a class="indexterm" name="idp8936368"></a><a class="indexterm" name="idp8937696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
867472"></a><a class="indexterm" name="idp8868912"></a><a class="indexterm" name="idp8870224"></a><a class="indexterm" name="idp8871552"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
-konsentrasjon av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+konsentrering av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Vi kommer til å ende opp her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="«Opphavsrett» i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section"
title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8952752"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8886640"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
-den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
-hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
-beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
-tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
-forfatterskap.<sup>[<a name="idp8956640" href="#ftn.idp8956640" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
-var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
-beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
-verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
+den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
+engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde
+vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
+enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet
+kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp8890576" class="footnote" name="idp8890576"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at
+det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten
+var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt
+et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
960608"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
894448"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
-verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
-Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
-utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
+verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
+i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk utløp,
+betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en
-føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år. Hvis en
-forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
-å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
+føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år. Hvis en forfatter
+var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
+opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp89
67392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
01344"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
-opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
+opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp8969696" href="#ftn.idp8969696" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp89
74000"></a><a class="indexterm" name="idp8975280"></a><p>
+14 år.<a href="#ftn.idp8903584" class="footnote" name="idp8903584"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
07888"></a><a class="indexterm" name="idp8909168"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
-gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
+gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
</p><p>
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8978736" href="#ftn.idp8978736" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp89
82448"></a><a class="indexterm" name="idp8983664"></a><a class="indexterm" name="idp8984768"></a><p>
-Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
-et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8986496" href="#ftn.idp8986496" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
+tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp8912688" class="footnote" name="idp8912688"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
16400"></a><a class="indexterm" name="idp8917616"></a><a class="indexterm" name="idp8918720"></a><p>
+Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et
+kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
+forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp8920448" class="footnote" name="idp8920448"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
-opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
-opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
-og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9000144"></a><p>
-
-Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
-når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
-betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
-eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter
-Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
-ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
-være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9002720"></a><p>
+opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid</span>»</span>-loven vedtatt som utvidet vernetiden for
+eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8934176"></a><p>
+
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt *å skattelegge*, eller
+forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste
+utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt *skattlagt* for trettini av
+femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de
+første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter
+har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som
+har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8936752"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
-opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
+opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9005312"></a><a class="indexterm" name="idp9006176"></a><a class="indexterm" name="idp9007296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8939344"></a><a class="indexterm" name="idp8940208"></a><a class="indexterm" name="idp8941328"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
var vernetiden nittifem år.
</p><p>
Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
-sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
+sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9011680"></a><a class="indexterm" name="idp9012896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8945712"></a><a class="indexterm" name="idp8946928"></a><p>
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9015152" href="#ftn.idp9015152" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9017056"></a><a class="indexterm" name="idp9018304"></a><a class="indexterm" name="idp9019696"></a><a class="indexterm" name="idp9021040"></a><a class="indexterm" name="idp9022384"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
-rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
-har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
-men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
-sammenhengen i denne debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9028512"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp8949120" class="footnote" name="idp8949120"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8951024"></a><a class="indexterm" name="idp8952272"></a><a class="indexterm" name="idp8953600"></a><a class="indexterm" name="idp8954944"></a><a class="indexterm" name="idp8956224"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
+tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
+dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
+omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
+debatten.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8962256"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
-diagrammer og bøker</span>»</span>. Det betyr at den ikke dekket for eksempel
-musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
+diagrammer og bøker.</span>»</span> Det betyr at den ikke dekket for eksempel
+musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
-opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var retten tildelt av
-opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke
-til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det ville dermed
-ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
+opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var privilegiet tildelt av
+opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Privilegiet strakk seg
+ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Det ville
+dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
(som et skuespill basert på en publisert bok).
</p><p>
Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag
-er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
+er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
håndgripelig form. Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket. Og
-viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
+viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker
retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
-begrensninger på retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
+begrensninger i retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til
fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9044960"></a><p>
-Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
+</p><a class="indexterm" name="idp
8978880"></a><p>
+Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet. Dermed reflekterte regelen normen:
begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
opphavsrettighetsbeskyttet—slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert var
-for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
-verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
-opp den opprinnelige forfatteren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9049200"></a><p>
+for å sikre at etter at vernetidens utløp ville det eksistere et eksemplar
+av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å
+spore opp den opprinnelige forfatteren.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8983072"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
-bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
-du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
+bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav
+om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
-faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9050752"></a><a class="indexterm" name="idp9052896"></a><a class="indexterm" name="idp9054096"></a><p>
+faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8984800"></a><a class="indexterm" name="idp8986960"></a><a class="indexterm" name="idp8988160"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
-Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
+Hvis du skrev en bok i 1790 og du var en av de fem prosentene som faktisk
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9057744" href="#ftn.idp9057744" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<a href="#ftn.idp8991824" class="footnote" name="idp8991824"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt
-for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
-gjerning helt uregulert i følge 1790-loven. Hvis jeg tok din roman og laget
-et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
-oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
-opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie,
-mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
67984"></a><p>
+for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
+helt uregulert i følge 1790-loven. Hvis jeg tok romanen din og laget et
+skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
+av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
+opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
+aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
+</p><a class="indexterm" name="idp90
02048"></a><p>
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
-automatisk beskyttet. Faktisk er det ikke bare boken din. Enhver epost,
-hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
-kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form—alt
-dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet behov for å
-registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
-de steg du tar for å beskytte det.
+automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver
+epost, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
+eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige
+form—alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
+behov for å registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å
+skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
</p><p>
Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
konkurrerende publisering. Men det er en annen del av opphavsretten i dag
som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
-verk</span>»</span>. Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
-boken din uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse.
+verk.</span>»</span> Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
+boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse.
CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
en stor andel av skriftene inspirert av dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
73840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
07920"></a><p>
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
-utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
-unnvikelsen av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
+utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
+unnvikelsene av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
-ordrette originale verk.
-</p><p>
-
-For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
-kultur—det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
-gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin. Jeg
-forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk. Men uansett hvor
-galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
-galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
-at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
-avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9077760" href="#ftn.idp9077760" class="footnote">131</a>]</sup>
-Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
-galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
-piratvirksomhet.
+identiske originale verk.
</p><p>
-Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
+
+For å unngå at rettigheten ble en spøk opprettet loven en forbløffende makt
+innen fri kultur—det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
+loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en
+datamaskin. Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
+Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
+er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
+tatt—de mener at vår lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
+den, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp9011920" class="footnote" name="idp9011920"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
+det klart at det som er galt med omforming er fundamentalt forskjellig fra
+det som er galt med direkte piratvirksomhet.
+</p><p>
+Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9082960" href="#ftn.idp9082960" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
+din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp9017056" class="footnote" name="idp9017056"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
86512"></a><a class="indexterm" name="idp9087904"></a><a class="indexterm" name="idp9088720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
20672"></a><a class="indexterm" name="idp9022064"></a><a class="indexterm" name="idp9022880"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
-mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
+mulighet til å lage en film som tar historien min og tjener penger fra den
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
-kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
+kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
skapte.
</p><p>
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
92048"></a><a class="indexterm" name="idp9093312"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
26192"></a><a class="indexterm" name="idp9027456"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
-opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
-og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
-lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
-kopier.<sup>[<a name="idp9100512" href="#ftn.idp9100512" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
104736"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
+forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
+kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
+kopier.<a href="#ftn.idp9034624" class="footnote" name="idp9034624"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
038848"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
-åpnebart regulerer. Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
+åpenbart regulerer. Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
-<span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> som vi må være mest forsiktig med. For selv
-om det kan ha vært åpenbart i verden før Internet, at eksemplarer var en
-åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere ettertanke
-være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
-være utløseren for opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
-<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> være utløseren for opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
112304"></a><p>
+<span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med. For selv om
+det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
+var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
+ettertanke være åpenbart i verden med Internet, så bør eksemplarfremstilling
+<span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere opphavsrettsloven. For å være presis,
+bør de ikke <span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
046320"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
-Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9114464" href="#ftn.idp9114464" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
+Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp9048480" class="footnote" name="idp9048480"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
116208"></a><a class="indexterm" name="idp9117376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
050224"></a><a class="indexterm" name="idp9051392"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruks
områder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruks
måter for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksmåter for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>. De fleste
av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
-skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok så er den handlingen ikke
-regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken så er den handlingen ikke
+skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok så er ikke den handlingen
+regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken så er ikke den handlingen
regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
-regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
-et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
-denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
-regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
-</p><a class="indexterm" name="idp9139360"></a><a class="indexterm" name="idp9140688"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert brukmåter for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert brukmåter for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av en opphavsrettsbeskyttet verk
+er regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel,
+lager et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
+står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
+regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk.">Figur 10.9, «Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et
+opphavsrettsbeskyttet verk.»</a>).
+</p><a class="indexterm" name="idp9074256"></a><a class="indexterm" name="idp9075616"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9149200"></a><a class="indexterm" name="idp9150320"></a><p>
-Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
-som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
-Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
-ganske negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den
-kopien ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt
-kopien er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett
-over slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av *public policy* (og muligens første
-grunnlovstilleggs)-grunner.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
-regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
-
-
-I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
+bruk.</span>»</span>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et
+opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%" alt="Å utgi på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9084144"></a><a class="indexterm" name="idp9085264"></a><p>
+Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
+som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
+fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
+negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den kopien
+ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
+er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
+slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunns- (og muligens første
+grunnlovstilleggs)-hensyn.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
+
+
+I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
161808"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9166768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
093600"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9098672"></a><p>
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9101712" href="#ftn.idp9101712" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp9035824" class="footnote" name="idp9035824"><sup class="footnote">[133]</sup></a> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de
-som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
-nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
-endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9170240"></a><a class="indexterm" name="idp9172960"></a><p>
+som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må nå
+kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne endringen.
+</p><a class="indexterm" name="idp9100064"></a><a class="indexterm" name="idp9104752"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
-argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
-hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
-gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse
-forekomstene av bruk — lesing —, kunne bli regulert av
-opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
+argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
+bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
+ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse forekomstene
+av bruk — lesing —, kunne bli regulert av opphavsrettsloven
+fordi ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
</p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
-Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
-Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
-eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
-hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
-grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
-lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
-du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
-opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
-den) ut over den femte gangen.
-</p><p>
-Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening. Mitt mål akkurat nå
-er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke. Mitt måle er
-kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår dette poenget,
-blir noen andre poenger også forståelige:
-</p><p>
-For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
+Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
+regler. Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en
+gang, eller kun en gang i måneden, så vil
+<span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
+utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
+opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
+bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
+vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
+leser bruken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
+regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening. Mitt mål
+akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
+Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår
+dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
+</p><p>
+For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
-bruken av opphavsrettsbeskyttede verker. Det finnes ingen indikatorer i det
+bruken av opphavsrettsbeskyttede verk. Det finnes ingen indikatorer i det
hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
-skifte i vår politikk her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
+skifte i politikken vår her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
før Internett.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
-kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
-eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse. Uansett hvor
-bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
-er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
-verk.
+kriminelle handlinger. Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
+andre krever at den som fikler som minimum kan begrunne det som er gjort.
+Uansett hvor bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et
+bestemt verk, så er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk
+av kreative verk.
</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
-til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
-rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
-opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
-rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
-grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp91
96160"></a><a class="indexterm" name="idp9197504"></a><a class="indexterm" name="idp9198832"></a><a class="indexterm" name="idp9200160"></a><a class="indexterm" name="idp9201488"></a><p>
+til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
+bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
+at opphavsrettsloven kom til anvendelse og det dermed heller ikke var behov
+for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
+effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
+</p><a class="indexterm" name="idp91
30832"></a><a class="indexterm" name="idp9132176"></a><a class="indexterm" name="idp9133504"></a><a class="indexterm" name="idp9134832"></a><a class="indexterm" name="idp9136160"></a><p>
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
-rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og har aldri adressert det
tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
204768"></a><a class="indexterm" name="idp9206016"></a><a class="indexterm" name="idp9207280"></a><a class="indexterm" name="idp9208528"></a><a class="indexterm" name="idp9209776"></a><a class="indexterm" name="idp9211168"></a><a class="indexterm" name="idp9212448"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
139456"></a><a class="indexterm" name="idp9140640"></a><a class="indexterm" name="idp9141840"></a><a class="indexterm" name="idp9143088"></a><a class="indexterm" name="idp9144336"></a><a class="indexterm" name="idp9145728"></a><a class="indexterm" name="idp9147072"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
-var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
-videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
-filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
-trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
220208"></a><p>
-Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
-på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
+var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
+Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video
+Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett
+og solgte kassettene til detaljutsalgene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
154720"></a><p>
+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke
+på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på.
Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
-<span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>. Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
+<span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span> Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9
224800"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9
159312"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
-planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
+planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kassetter)
til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
-å stoppe. Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
+å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om
saken—han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på å
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
230352"></a><a class="indexterm" name="idp9233104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9238320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
164832"></a><a class="indexterm" name="idp9167584"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9172896"></a><p>
Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
<span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en domstol
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
241888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
176464"></a><p>
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
-som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
+som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig
kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i
-markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
-bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
-av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
-kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over
-Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
+markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til
+å bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape
+salg av hele filmen. Men med Internett ble det mulig for Disney å
+sentralisere kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at
+hver bruk over Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
244816"></a><a class="indexterm" name="idp9246080"></a><a class="indexterm" name="idp9247392"></a><a class="indexterm" name="idp9248784"></a><a class="indexterm" name="idp9250176"></a><a class="indexterm" name="idp9251488"></a><a class="indexterm" name="idp9252832"></a><a class="indexterm" name="idp9253648"></a><a class="indexterm" name="idp9254464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
179392"></a><a class="indexterm" name="idp9180656"></a><a class="indexterm" name="idp9181904"></a><a class="indexterm" name="idp9183232"></a><a class="indexterm" name="idp9184624"></a><a class="indexterm" name="idp9186000"></a><a class="indexterm" name="idp9187344"></a><a class="indexterm" name="idp9188160"></a><a class="indexterm" name="idp9188976"></a><p>
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble
har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten
gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt
-misbruk. Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
+misbruk. Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være
(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked
-slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
+slik bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
</p><p>
Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
-endrede arkitekturen muliggjør. A gi teknologi mulighet til å håndheve
+endrede arkitekturen muliggjør. Å gi teknologi mulighet til å håndheve
kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
katastrofe.
-</p></div><div class="section"
title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
-At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
-endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
+At uregulert bruk forsvinner burde være endring nok, men en annen viktig
+endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
-hvordan slik regulering blir handhevet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
260336"></a><a class="indexterm" name="idp9261504"></a><p>
+hvordan slik regulering blir håndhevet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
194896"></a><a class="indexterm" name="idp9196064"></a><p>
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
-kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
+kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
hvordan loven skulle begrense din frihet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
263696"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
198256"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9269008" href="#ftn.idp9269008" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp9203456" class="footnote" name="idp9203456"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9272096" href="#ftn.idp9272096" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp9206512" class="footnote" name="idp9206512"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
-På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
-Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
+På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
+Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk men av
en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp92
79824"></a><a class="indexterm" name="idp9281136"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp92
14112"></a><a class="indexterm" name="idp9215424"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere
-bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
-innholdet ved hjelp av teknologien.
+bruker til å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren
+leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
</p><p>
-På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
+I <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.">Figur 10.12, «Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.»</a> er et bilde av en eldre
+versjon av min Adobe eBook Reader.
</p><p>
Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
-e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri. Noen av dem
-reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The
-Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
+e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel er
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> falt i det fri. Noen av dem reproduserer
+innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The Future of
+Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
knapp nederst ved navn Tillatelser.
-</p><div class="figure"><a name="fig-
1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-
example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp92
96656"></a><a class="indexterm" name="idp9297472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp92
31680"></a><a class="indexterm" name="idp9232496"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles «Politikk»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles
"Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9305392"></a><a class="indexterm" name="idp9306224"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles
<span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Aristoteles «Politikk»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9240736"></a><a class="indexterm" name="idp9241568"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em>:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas
</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas
.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «The Future of Ideas.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>— som om utgiver har myndighet til å
kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av
opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
-myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
+myndigheten—innenfor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet.<sup>[<a name="idp9312336" href="#ftn.idp9312336" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
+myndighet.<a href="#ftn.idp9247488" class="footnote" name="idp9247488"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Når min e-bok
<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
ville gjort mulig.
</p><p>
Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken
-<span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>. Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
+<span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span> Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
oss til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
317456"></a><a class="indexterm" name="idp9320032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
252608"></a><a class="indexterm" name="idp9255184"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
-skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
+skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
fjernet fra setningen.
</p><p>
Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye
Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
-er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
+er allemannseie. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
Tillatelser for denne boken:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland
</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland
.</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland.»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt. Dette fikk noen til å tro
-at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
-boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
+at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
+lese boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
</p><p>
Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
-uansett hvor absurd det virker, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
339312"></a><a class="indexterm" name="idp9340704"></a><p>
+uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
274512"></a><a class="indexterm" name="idp9275840"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
343088"></a><a class="indexterm" name="idp9344352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
278160"></a><a class="indexterm" name="idp9279424"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
-La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
+La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aibo-en
lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og
etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
</p><p>
ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
+<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
-programmere annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
-en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
-brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
+programmere den annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om
+hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
+ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp9
355664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
290928"></a><p>
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
-har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
-Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
+gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
+Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i skrekkfiler
gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
-hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
+hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en gammel
datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
-håndtere (drive) skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
-glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
+håndtere skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli glad for å
+oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span>
som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
kjøpt.
</p><p>
Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere som felleskap
liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver. Det
følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
-velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
+velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
</p><p>
Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
361504"></a><a class="indexterm" name="idp9362816"></a><a class="indexterm" name="idp9364128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
297360"></a><a class="indexterm" name="idp9298672"></a><a class="indexterm" name="idp9299984"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp93
67440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp93
03232"></a><p>
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
stillhet om noe som han kunne svært godt.
</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9370544" href="#ftn.idp9370544" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp9306336" class="footnote" name="idp9306336"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
-Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
+Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
</p><p>
SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
-innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
+innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
-musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
-denne kommentaren. Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
+musikke kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
+denne ordren. Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
på Internett-systemet.
</p><p>
Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet. Han og
gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
-krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
+krypterings-systemer ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det
var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
</p><p>
-La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
+La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt
beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
</p><p>
Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
-svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
-rullet ut denne teknologien. Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
-for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
-SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller *bygde og
+rullet ut* denne teknologien. Artikkelen var en akademisk artikkel,
+uleselig for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
+hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
-AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
-anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
+Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlenr for å omgå
+AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på
+anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp93
92640"></a><a class="indexterm" name="idp9393952"></a><a class="indexterm" name="idp9395264"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp93
28288"></a><a class="indexterm" name="idp9329600"></a><a class="indexterm" name="idp9330912"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
+Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i Offentlig
Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
-utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
-opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
+utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i henhold til
+Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som
<span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
-<span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall
+<span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
</p><p>
DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
405792"></a><a class="indexterm" name="idp9406608"></a><a class="indexterm" name="idp9407424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
341440"></a><a class="indexterm" name="idp9342256"></a><a class="indexterm" name="idp9343072"></a><p>
Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
å danse jazz. A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
-opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som aibopet.coms nettsted var
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som nettsteded aibopet.com var
ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale. Men rimelig bruk
er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var
-hvorvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
+hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
</p><p>
Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
andre å bryte andres opphavsrett.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
411280"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
-Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
-1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
+</p><a class="indexterm" name="idp9
346928"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
+av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
-teknologi. Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
-tillatelse fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes
-bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
-Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
-saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9415552"></a>
+teknologi. Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
+fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
+bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
+som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
+ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9351328"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
-ikke kan bruke det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
-er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
-tidspunkt. Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
+ikke kan se det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
+i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
+tidspunkt. Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
-for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
-styre sin families TV-liv. For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
-styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
-<span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
-avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
+for det er dette jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
+styre TV-livet til sin familie. For å være ærlig, så er jeg imot at folk
+blir styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært
+at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
+avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9420336" href="#ftn.idp9420336" class="footnote">140</a>]</sup>
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp9356112" class="footnote" name="idp9356112"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
+Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
-Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
-bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9426464"></a>
+Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen">Figur 10.18, «Vitsetegning om videospiller/håndvåpen»</a>, som vi også kan ta i bruk for
+DMCA. <a class="indexterm" name="idp9363040"></a>
</p><p>
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
</p><p>
-Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
+Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
mot opphavsrettsbeskyttet materiale — et dårlig formål. Eller de kan
-brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
-måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.
+brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
+på måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.
</p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å
-skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
-noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
+skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
+noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-</p><div class="figure
"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9434656"></a><p>
+</p><div class="figure
-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Vitsetegning om videospiller/håndvåpen"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><a class="indexterm" name="idp9371184"></a><p>
Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
-verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
+verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
437200"></a><a class="indexterm" name="idp9438512"></a><a class="indexterm" name="idp9439760"></a><a class="indexterm" name="idp9440576"></a><a class="indexterm" name="idp9441392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
373728"></a><a class="indexterm" name="idp9374992"></a><a class="indexterm" name="idp9376304"></a><a class="indexterm" name="idp9377120"></a><a class="indexterm" name="idp9377936"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
-balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
+balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
-programkode. Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
+programkode. Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
</p><p>
Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
<span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>. Kontrollene som er bygget inn i teknologien
for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
-blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden loven—utvider
-dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
-klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
-Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
-dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne—i hvert fall for
-de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
-som Felten og aibopet.com mottok.
+blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden
+lovverket—utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
+(aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
+dekningsområdet til loven. Programkode blir lovverk. Programkode utvider
+lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
+opphavsrettseierne—i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som har
+advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og aibopet.com
+mottok.
</p><p>
Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt
slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til
-retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
-vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
+retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet
+ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede
teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
-virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9448304" href="#ftn.idp9448304" class="footnote">141</a>]</sup>
-</p><p>
-Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
-aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
-du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
-som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
-den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp9451552"></a><p>
-Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
+historien.<a href="#ftn.idp9384880" class="footnote" name="idp9384880"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
+</p><p>
+Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
+hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
+forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville
+med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du
+ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
+</p><a class="indexterm" name="idp9388160"></a><p>
+Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte
-fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
-gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
-ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene er
-alvorlige, og prosessen er rask.
-</p><p>
-Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
-i hvor enkelt loven kan håndheves. Denne endringen flytter også lovens
-balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
-med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et steg igjen før staten
-begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut. Det er
-effektivt sett det som skjer her.
-</p></div><div class="section"
title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
+*fan-verk*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne
+gjerne gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne
+bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene
+er alvorlige, og prosessen er rask.
+</p><p>
+Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
+endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves. Denne endringen flytter også
+rettsvesenets balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut
+hastigheten du kjørte med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et
+steg igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen
+du sender ut. Det er effektivt sett det som skjer her.
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste
tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun
-regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
-rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
-dermed antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
-kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
-større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
-også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
+regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
+rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
+dermed blir antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre
+måter å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i
+stadig større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens
+kraft også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er
ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en
endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til
-å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
-</p><p>
-Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media. I de siste
-tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
-forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
-endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
-Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper. Faktisk,
-etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
-innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
-mer enn 85 prosent av mediene.
-</p><p>
-Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9461728"></a><a class="indexterm" name="idp9462512"></a><a class="indexterm" name="idp9463296"></a><a class="indexterm" name="idp9464128"></a><a class="indexterm" name="idp9464944"></a><a class="indexterm" name="idp9465760"></a><p>
-Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
-McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
+å være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
+</p><p>
+Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media. I de
+siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
+endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
+denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
+medieselskaper. Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
+selskaper. Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
+forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
+selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
+</p><p>
+Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
+egenskaper.
+</p><a class="indexterm" name="idp9398304"></a><a class="indexterm" name="idp9399088"></a><a class="indexterm" name="idp9399872"></a><a class="indexterm" name="idp9400704"></a><a class="indexterm" name="idp9401520"></a><a class="indexterm" name="idp9402336"></a><p>
+Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain
+oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9467552" href="#ftn.idp9467552" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
+mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp9404112" class="footnote" name="idp9404112"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<sup>[<a name="idp9468768" href="#ftn.idp9468768" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+USA.<a href="#ftn.idp9405488" class="footnote" name="idp9405488"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9471072" href="#ftn.idp9471072" class="footnote">144</a>]</sup>
+over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9407664" class="footnote" name="idp9407664"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
-største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner. I
-dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
+største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
+I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
-største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
+største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
75168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
11776"></a><p>
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet — av markedet.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
76176"></a><p>
-Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
-egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
+</p><a class="indexterm" name="idp94
12784"></a><p>
+Størrelseskonsentrering er en ting. En mer betenkelig endring er i
+egenskapene til den konsentreringen. Som forfatter James Fallows formulerer
det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
-Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9479392" href="#ftn.idp9479392" class="footnote">145</a>]</sup>
+Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
+funksjon i USA.<a href="#ftn.idp9416000" class="footnote" name="idp9416000"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
-selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
-mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
+Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store
+selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
+mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
mønsteret:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
+Betyr denne konsentreringen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
som blir distribuert? Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
distribuere innhold?
</p><p>
-Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe
+Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe
mer enn en mer effektiv finansiell struktur. Men nå, etter å ha lest og
-hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
-begynt å endre mening.
+hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
+jeg begynt å endre mening.
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
89040"></a><a class="indexterm" name="idp9489824"></a><a class="indexterm" name="idp9490608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
25648"></a><a class="indexterm" name="idp9426432"></a><a class="indexterm" name="idp9427216"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
-De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
+De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde
piloten på nytt, mer på kanten enn den første. ABC ble fra seg. Du får
ikke med deg poenget, fortalte de Lear. Vi vil ha det mindre på kanten,
ikke mer.
</p><p>
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
-CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
+CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9493584" href="#ftn.idp9493584" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp9430240" class="footnote" name="idp9430240"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
</p><p>
Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
-mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen ville garantere
-Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
-majoriteten av kjernetids-TV—75 prosent—<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
-av nettverkene.
+mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen garanterte Lear
+friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
+av kjernetids-TV—75 prosent—<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
+nettverkene.
</p><p>
I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
endringen forandret nettverkene raskt balansen. I 1985 var det tjuefem
uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
TV-studioer igjen. <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
-som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
-var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
-firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
-uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
-en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9500128" href="#ftn.idp9500128" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
-kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
-mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
-nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
-kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
-63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9502896" href="#ftn.idp9502896" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9503888"></a><p>
+for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
+prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
+til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
+av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp9436752" class="footnote" name="idp9436752"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
+nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
+antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens
+antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble
+redusert med 63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp9439520" class="footnote" name="idp9439520"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9440512"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
-mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
+mindre på kanten eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for et
nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
505952"></a><a class="indexterm" name="idp9506768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
442592"></a><a class="indexterm" name="idp9443408"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9509568" href="#ftn.idp9509568" class="footnote">149</a>]</sup>
+enn en håndfull.<a href="#ftn.idp9446208" class="footnote" name="idp9446208"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
trygt. Stadig mer sterilt. Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
-i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
+i stadig større grad skreddersydd med meldingen som nettverket ønsker å
formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
-et miljø for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp9512848"></a><p>
-Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
-påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
-dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
-rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
-deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
-tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
-trender.<sup>[<a name="idp9516704" href="#ftn.idp9516704" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
-være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
-gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9520272"></a>
+en omgivelse for demokrati.
+</p><a class="indexterm" name="idp9449488"></a><p>
+Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
+integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om
+<span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
+selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
+som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra
+til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
+ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp9453344" class="footnote" name="idp9453344"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
+Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis
+banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
+løping. <a class="indexterm" name="idp9456912"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
-hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
+hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
</p><p>
-Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
+Men det er typiske og åpenbare eksempler som gir oss sterk grunn til
bekymring.
</p><p>
I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en
-familie en gang havarert av narkotika—selv om narkotikaen som
-havarerte min familie alle var helt lovlige. Jeg tror denne krigen er en
-grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
-føre denne krigen er galskap. Når du summerer sammen byrden på det
-kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
+familie en gang havarerte på grunn av narkotika—selv om all
+narkotikaen som havarerte familien min var helt lovlig. Jeg tror denne
+krigen er en grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så
+stor at å føre denne krigen er galskap. Når du summerer byrden på det
+kriminal-juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
-grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
+grunnlovsfestede beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
-juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
-lokale narkotikakartellene. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
+juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
+narkotikakartellene har. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
oppveie for disse kostnadene.
</p><p>
og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9
531488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9
468144"></a><p>
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
-mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
+mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer å skaffe
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
-verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
-at ditt budskap vil bli hørt?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
536912"></a><a class="indexterm" name="idp9538000"></a><a class="indexterm" name="idp9538848"></a><a class="indexterm" name="idp9539984"></a><p>
+verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker
+på at budskapet ditt vil bli hørt?
+</p><a class="indexterm" name="idp9
473568"></a><a class="indexterm" name="idp9474656"></a><a class="indexterm" name="idp9475504"></a><a class="indexterm" name="idp9476640"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
-det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
+det første grunnlovstillegget, men høyesterett har avgjort at stasjonene har
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
-mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
-frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
-ensidig.<sup>[<a name="idp9542912" href="#ftn.idp9542912" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
556544"></a><a class="indexterm" name="idp9557856"></a><p>
+mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å
+legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være
+så ensidig.<a href="#ftn.idp9479568" class="footnote" name="idp9479568"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
493200"></a><a class="indexterm" name="idp9494448"></a><p>
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
-levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
+levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentreringen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
-kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
+kontrollerer tilgangen til media, og den *håndfullen* med selskaper får
bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
-kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
-noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
-velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
-hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
560672"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
+noe. Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med
+selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
+bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
497328"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
-myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>. Som abstrakt ide er
-det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
-ikke er anarkist vil være uenig.
+myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span> Som abstrakt ide
+er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person
+som ikke er anarkist vil være uenig.
</p><p>
Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
seg—når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
-teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
-til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet
-å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
-supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
-muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
+teknologi og marked betyr at de effektive begrensningene i friheten til å
+*kultivere* kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet å se
+mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
+supplere lovens kontroll og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
+muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
-friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
+friheten i denne kulturen til å *kultivere* og bygge på vår fortid, så må vi
spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
</p><p>
Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
-bedriftene i vår kultur i dag.
+bedriftene i kulturen vår i dag.
</p><p>
Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
-knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
+knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en
justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens
vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
-har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den
+har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av denne
reguleringen for å styrke kreativiteten.
</p><p>
-Åndsverksloven har ikke vært noen uforandrelig naturlov (*rock of
-Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
-og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har
-opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier
-for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
-presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere
-endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
-trenge lignende endringer i fremtiden. Og disse endringene må være
-<span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til opphavsretten, som svar på den
-ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
+Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov. Den er ikke et sett
+med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en eller annen
+mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt vokst
+dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping
+har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll
+hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på endringene
+i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden.
+Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
+opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
+teknologi og marked gjør mulig.
</p><p>
For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
-vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
+vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
</p><p>
Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
-rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
+rekke av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
for regulering—en liten regulering av en liten del av den kreative
energien til en nasjon i emning—er nå en massiv regulering av hele den
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<sup>[<a name="idp9575312" href="#ftn.idp9575312" class="footnote">152</a>]</sup>
+kjent.<a href="#ftn.idp9511984" class="footnote" name="idp9511984"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
</p><p>
-I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
-kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
-verk, og omforming av det. Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
-et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått. I
-1790, så loven slik ut:
+I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
+ikke-kommersiell kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom
+kopiering av et verk, og å omforme det. Vi kan nå kombinere disse to
+skillene og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
+gjennomgått. I 1790, så loven slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger.
Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
-publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
+publisering av ikke-kommersielle verk også fritt frem.
</p><p>
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
</p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis publisert, som
-betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
-kommersielt. Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
-hovedsak fritt frem.
+Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis de var
+publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å
+tilby den kommersielt. Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
+ikke-kommersiell publisering og omforming.
</p><p>
I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter
hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
-</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©
/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©
/ Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
</p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
-ikke var det tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
+ikke var styrt av den tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
kreativiteten—kommersiell eller ikke, omformende eller ikke—med
de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
</p><p>
</p><p>
Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
-når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
+når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker
-skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
+skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
-vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
+vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
</p><p>
Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
-eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
+eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<sup>[<a name="idp9621392" href="#ftn.idp9621392" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
+eiendomsretter<a href="#ftn.idp9557856" class="footnote" name="idp9557856"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
-hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
+hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
626400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
562864"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
-kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
+kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Grunnleggerne">6</a>).
Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
-med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
-kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>). Å
+ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
+i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Innspillerne">7</a>). Å
legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
-(kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
+(kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Omformerne">8</a>).
Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
-(kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
+(kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Samlere">9</a>).
Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men
naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
</p><p>
Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
-Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
+Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
-rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som utgjør
-opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
-til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
-tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8681904" href="#idp8681904" class="para">118</a>] </sup>
+rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som
+opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
+Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
+krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8614608" class="footnote"><p><a href="#idp8614608" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8690048" href="#idp8690048" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8623216" class="footnote"><p><a href="#idp8623216" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
objekt. Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8763120" href="#idp8763120" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8696448" class="footnote"><p><a href="#idp8696448" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, juni 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8774320" href="#idp8774320" class="para">121</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8707664" class="footnote"><p><a href="#idp8707664" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
-møter. <a class="indexterm" name="idp8780848"></a> <a class="indexterm" name="idp8782000"></a> <a class="indexterm" name="idp8782784"></a> <a class="indexterm" name="idp8783616"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8836544" href="#idp8836544" class="para">122</a>] </sup>
+møter. <a class="indexterm" name="idp8714192"></a> <a class="indexterm" name="idp8715344"></a> <a class="indexterm" name="idp8716128"></a> <a class="indexterm" name="idp8716960"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8770400" class="footnote"><p><a href="#idp8770400" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8850304" href="#idp8850304" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8784016" class="footnote"><p><a href="#idp8784016" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8883504" href="#idp8883504" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8817264" class="footnote"><p><a href="#idp8817264" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8956640" href="#idp8956640" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8890576" class="footnote"><p><a href="#idp8890576" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8958608"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969696" href="#idp8969696" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8892448"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8903584" class="footnote"><p><a href="#idp8903584" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
<em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Det betyr at
-det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri. Selv de
+det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri. Selv de
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8978736" href="#idp8978736" class="para">127</a>] </sup>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp8912688" class="footnote"><p><a href="#idp8912688" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8986496" href="#idp8986496" class="para">128</a>] </sup>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp8920448" class="footnote"><p><a href="#idp8920448" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9015152" href="#idp9015152" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp8949120" class="footnote"><p><a href="#idp8949120" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9057744" href="#idp9057744" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8991824" class="footnote"><p><a href="#idp8991824" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9077760" href="#idp9077760" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9011920" class="footnote"><p><a href="#idp9011920" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
-Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9080480"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9082960" href="#idp9082960" class="para">132</a>] </sup>
+Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9014656"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9017056" class="footnote"><p><a href="#idp9017056" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9085024"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9100512" href="#idp9100512" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9019120"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9034624" class="footnote"><p><a href="#idp9034624" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9114464" href="#idp9114464" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9048480" class="footnote"><p><a href="#idp9048480" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9101712" href="#idp9101712" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9035824" class="footnote"><p><a href="#idp9035824" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9269008" href="#idp9269008" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9203456" class="footnote"><p><a href="#idp9203456" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
-Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
+Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9272096" href="#idp9272096" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9206512" class="footnote"><p><a href="#idp9206512" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9272480"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp9206896"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9312336" href="#idp9312336" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9247488" class="footnote"><p><a href="#idp9247488" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
boken.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9370544" href="#idp9370544" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9306336" class="footnote"><p><a href="#idp9306336" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9377184"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9420336" href="#idp9420336" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9312976"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9356112" class="footnote"><p><a href="#idp9356112" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9420720"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
-America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
-464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
-VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
-and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp9274096"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9448304" href="#idp9448304" class="para">141</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp9356496"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
+464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om
+videoopptakeren. Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
+Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
+1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp9359456"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9384880" class="footnote"><p><a href="#idp9384880" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9467552" href="#idp9467552" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9404112" class="footnote"><p><a href="#idp9404112" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
-FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
-Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9468768" href="#idp9468768" class="para">143</a>] </sup>
+FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
+transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
+McCain). </p></div><div id="ftn.idp9405488" class="footnote"><p><a href="#idp9405488" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9471072" href="#idp9471072" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9407664" class="footnote"><p><a href="#idp9407664" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9479392" href="#idp9479392" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9416000" class="footnote"><p><a href="#idp9416000" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
-James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9481488"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9493584" href="#idp9493584" class="para">146</a>] </sup>
+James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9418096"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9430240" class="footnote"><p><a href="#idp9430240" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9500128" href="#idp9500128" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9436752" class="footnote"><p><a href="#idp9436752" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9502896" href="#idp9502896" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9439520" class="footnote"><p><a href="#idp9439520" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9509568" href="#idp9509568" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9446208" class="footnote"><p><a href="#idp9446208" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
+<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9516704" href="#idp9516704" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9453344" class="footnote"><p><a href="#idp9453344" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9542912" href="#idp9542912" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div id="ftn.idp9479568" class="footnote"><p><a href="#idp9479568" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9543296"></a> <a class="indexterm" name="idp9544400"></a> <a class="indexterm" name="idp9545184"></a> <a class="indexterm" name="idp9546016"></a> <a class="indexterm" name="idp9546848"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9547664"></a> <a class="indexterm" name="idp9548448"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+<a class="indexterm" name="idp9479952"></a> <a class="indexterm" name="idp9481056"></a> <a class="indexterm" name="idp9481840"></a> <a class="indexterm" name="idp9482672"></a> <a class="indexterm" name="idp9483504"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9484320"></a> <a class="indexterm" name="idp9485104"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
-regler</span>»</span>. Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
+regler.</span>»</span> Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine,
15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
-War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
+War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4. Ut over
valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell
disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
-var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9575312" href="#idp9575312" class="para">152</a>] </sup>
+var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp9511984" class="footnote"><p><a href="#idp9511984" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9576528"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp9513200"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9621392" href="#idp9621392" class="para">153</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9557856" class="footnote"><p><a href="#idp9557856" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9621776"></a> Det å demonstrere at alle
+<a class="indexterm" name="idp9558240"></a> Det å demonstrere at alle
eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
1980).
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Fantasifoster / Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9646592" href="#ftn.idp9646592" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp9583168" class="footnote" name="idp9583168"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
-velsmakende frukt</span>»</span>. Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
-dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
-selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
+velsmakende frukt.</span>»</span> Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
+dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
+selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span> Så han bestemmer seg for å slå
seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
</p><p>
Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om
syn til landsbyboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
-<span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>. De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
-De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
+<span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span> De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
+De tror han bare er treg. Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
-<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke</span>’</span>, ropte han, i en stemme som var ment
+<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>’</span> ropte han, i en stemme som var ment
å være storslått og bestemt, og som skar ut. <span class="quote">‘<span class="quote">Dere er blinde og jeg
kan se. La meg være i fred!</span>’</span></span>»</span>
</p><p>
Landsbyboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke
det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for hans
hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
-hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
+hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
-tilfredsstillelse </span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
+tilfredsstillelse .</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
-gledet</span>»</span>.
+gledet.</span>»</span>
</p><p>
Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
-gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
-skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
+gledede</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
Nunez til landsbylegen.
</p><p>
Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering. <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
-påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
+påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren. <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
<span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud. (Du
får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
-kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
+kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
-<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
+<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera.</span>»</span> Et fantasifoster er en enkelt
skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være
-forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
+forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er en for lite brukt
handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
-at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp96
67104"></a><a class="indexterm" name="idp9668320"></a><p>
-Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
-En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
-er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
-individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
-to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Var forståelse av en
-<span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
+at hennes blod ikke er det som var på åstedet. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp96
03696"></a><a class="indexterm" name="idp9604912"></a><p>
+Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
+umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA
+er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke
+bare kan to individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en
+person kan ha to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Vår forståelse av
+en <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
</p><p>
Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil. En
side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
-uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>. Det er
+uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span> Det er
riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
-CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
-p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
-ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
+CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min
+p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som enhver
+leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
</p><p>
Men beskrivelsen er også delvis uriktig. For når min p2p-tjener er på et
p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
beste venner</span>»</span> kan få tilgang. Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
-venner</span>»</span>.
+venner.</span>»</span>
</p><p>
Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
-Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
+Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9678832"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9615456"></a>
</p><p>
-Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
-mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
+Men det er ikke helt som å stjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
+CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar. I følge
-RIAA kan jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli
-ansvarlig for 1 500 000 dollar i erstatning.)
+RIAA kan jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig
+for 1 500 000 dollar i erstatning.)
</p><p>
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
fantasifoster. Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
bør være en forbrytelse. Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
-dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
+dollar i skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9683168" href="#ftn.idp9683168" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp9619792" class="footnote" name="idp9619792"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp96
94096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp96
30800"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
-opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
-sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
+opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
+som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
regulert i det hele tatt.
</p><p>
Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
-Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
-grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
-type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne
-ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
-tapt.
+Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinær
+eiendomstyveri sted. Retten og teknologien endres til å gi
+innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
+før. Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
+ny kreativitet gå tapt.
</p><p>
-Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
+Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
musikk. Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
-så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
-Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
-rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
+så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil frigjøre. Likevel
+har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping rundt
+teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9704208" href="#ftn.idp9704208" class="footnote">156</a>]</sup>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp9640912" class="footnote" name="idp9640912"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
-store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp9707072"></a>
+store plateselskapene.</span>»</span> Selskapets holdning rundt disse temaene har
+nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp9643792"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9646592" href="#idp9646592" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9583168" class="footnote"><p><a href="#idp9583168" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9683168" href="#idp9683168" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9619792" class="footnote"><p><a href="#idp9619792" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9683552"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp9620176"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9692208"></a> <a class="indexterm" name="idp9693024"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9704208" href="#idp9704208" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9628912"></a> <a class="indexterm" name="idp9629728"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9640912" class="footnote"><p><a href="#idp9640912" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
-in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
+in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Skader</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
</p><p>
Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
-spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Men nå er målet mitt
+spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Men nå er målet mitt
å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument. Er dette en
godt begrunnet krig?
</p><p>
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
715776"></a><a class="indexterm" name="idp9716592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
652496"></a><a class="indexterm" name="idp9653312"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
719056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
655776"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
-</p><div class="section"
title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men
lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
-Gjengivelsen og kraften er forskjellig. Du kunne sende en epost og fortalt
+Gjengivelsen og styrken er forskjellig. Du kunne sendt en epost og fortalt
noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
-favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
-</p><p>
-Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
-den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
-delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
-grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
-<span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
+favorittartister i en slags fotomontasje og gjøre den tilgjengelig på
+nettet.
+</p><p>
+Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">*innfanging* og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse
+av den *innfangingen* og delingen som alltid har vært en del av vår kultur,
+og delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det
+sprenger grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
+<span class="quote">«<span class="quote">*fanging* og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne
-kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
+kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig et bredt spekter
av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
kulturen over det hele.
</p><p>
som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
-smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker
-spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
-disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
729472"></a><a class="indexterm" name="idp9730256"></a><a class="indexterm" name="idp9731456"></a><a class="indexterm" name="idp9732624"></a><a class="indexterm" name="idp9733456"></a><p>
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk
+spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse
+verkene antatt å være ulovlig.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
666208"></a><a class="indexterm" name="idp9666992"></a><a class="indexterm" name="idp9668192"></a><a class="indexterm" name="idp9669360"></a><a class="indexterm" name="idp9670192"></a><p>
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
-er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
-Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
-er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
-søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com—som
+forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
+i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kataloger">3</a> er
+bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
-bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9736528" href="#ftn.idp9736528" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
-en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9740928" href="#ftn.idp9740928" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp9673328" class="footnote" name="idp9673328"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp9677728" class="footnote" name="idp9677728"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
746032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
682864"></a><p>
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
-<span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
+<span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
-se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
+se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9748448" href="#ftn.idp9748448" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp9685280" class="footnote" name="idp9685280"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
754128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
690976"></a><p>
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
-endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
+endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
757312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
694160"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
tilsvarende fritt.
</p><p>
-Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
-Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
+Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
regulerer slik bruk.
som dommerne trøster hverandre med.
</p><p>
For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
-enkelt opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av
-dollar bare for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten,
-og som aldri vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun
-ble påført for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden,
-knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
+enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
+å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
+gi de som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble påført
+for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de
+utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet. Og i den verden kreves
det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
kultur.
</p><p>
-Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å
ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
-masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
-Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
+masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert. Selv
+om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
-sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
+sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
-</p></blockquote></div></div><div class="section"
title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
+</p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
-— kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
+— knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst
der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
-tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
-deg over.
+tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du trenger å
+bekymre deg for.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
-Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
+Men det er det en fasett ved denne historien som over hodet ikke er
venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
-ekstreme ideologiske forkjemper for markedet. hvis du er en av disse (og en
+ekstreme ideologiske markedetsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en
svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
-snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
+snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
</p><p>
Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum
trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
-trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
+trengs i hvert fall et visst opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
-industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
83616"></a><a class="indexterm" name="idp9786096"></a><a class="indexterm" name="idp9786912"></a><p>
+industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
+</p><a class="indexterm" name="idp97
20576"></a><a class="indexterm" name="idp9723056"></a><a class="indexterm" name="idp9723872"></a><p>
-Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
-som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
+Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk
+strategi som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
Vally—har blitt lært.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
90608"></a><a class="indexterm" name="idp9791360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
27568"></a><a class="indexterm" name="idp9728320"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp97
96464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp97
33408"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
-ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
-nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
+ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye
+måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
98448"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
35392"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
-igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
+igjen CD-en og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde
logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
-Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
-innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
-oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
805312"></a><p>
+Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
+innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
+eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
742320"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
-hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk
og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9
809808"></a><a class="indexterm" name="idp9811024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9814224"></a><a class="indexterm" name="idp9815376"></a><a class="indexterm" name="idp9816496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9
746752"></a><a class="indexterm" name="idp9747968"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9751152"></a><a class="indexterm" name="idp9752304"></a><a class="indexterm" name="idp9753424"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
-gjaldt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
+gjaldt det femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
MP3.com en bot på 118 millioner dollar. MP3.com inngikk så et forlik med
den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
dollar. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
820528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
757456"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
823136"></a><a class="indexterm" name="idp9824416"></a><a class="indexterm" name="idp9825728"></a><a class="indexterm" name="idp9827104"></a><a class="indexterm" name="idp9827920"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9832176"></a><a class="indexterm" name="idp9832960"></a><a class="indexterm" name="idp9833776"></a><a class="indexterm" name="idp9834592"></a><a class="indexterm" name="idp9835408"></a><a class="indexterm" name="idp9836224"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9838896"></a><a class="indexterm" name="idp9839712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
760128"></a><a class="indexterm" name="idp9761344"></a><a class="indexterm" name="idp9762656"></a><a class="indexterm" name="idp9764096"></a><a class="indexterm" name="idp9764912"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9769120"></a><a class="indexterm" name="idp9769904"></a><a class="indexterm" name="idp9770720"></a><a class="indexterm" name="idp9771536"></a><a class="indexterm" name="idp9772352"></a><a class="indexterm" name="idp9773168"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9775840"></a><a class="indexterm" name="idp9776656"></a><p>
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9841376" href="#ftn.idp9841376" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp9778336" class="footnote" name="idp9778336"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9769440" href="#ftn.idp9769440" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
852096"></a><a class="indexterm" name="idp9853408"></a><a class="indexterm" name="idp9854720"></a><p>
+MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp9706272" class="footnote" name="idp9706272"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
789056"></a><a class="indexterm" name="idp9790368"></a><a class="indexterm" name="idp9791680"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
-Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et kaos av
+Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span> Loven er et kaos av
usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
-konservativ enn det som er riktig. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
-ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
-ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
-nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
-erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
-mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
860480"></a><p>
+konservativ enn det som er rimelig. Hvis loven påla dødsstraff for å
+parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
+ville også ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for
+nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
+ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning
+og mye mindre kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
797376"></a><p>
Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag
å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert
kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
-overregulert-regulert marked.
-</p><p>
-
-Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
-viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning. En
-tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en kultur der evnen
-til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg er ikke mot
-advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme. Og jeg er
-absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
-begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
-kostnaden vår profesjon påfører andre. Ineffektiviteten i vårt rettssystem
-er en forlegenhet for vår tradisjon. Og mens jeg tror at vår profesjon
-derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
-den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
-lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
-en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
-Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
-legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
-Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
-direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
-innhold bedre.
-</p><p>
-Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internettet gjør det mulig å
-effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
+overregulert regulert marked.
+</p><p>
+
+Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
+første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
+nyskapning. En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en
+kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg
+er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
+Og jeg er absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt
+forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
+forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
+Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet. Og
+mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
+rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
+å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
+godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
+begrave et bredt spekter av kreativitet. Noen trenger mye rettferdiggjøring
+for å rettferdiggjøre det resultatet.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
+byrdene som legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer
+direkte. Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
+til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
+innholdet deres bedre.
+</p><p>
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internett gjør det mulig å
+effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
-en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>. Den effektive spredningen av innhold betyr at
+en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span> Den effektive spredningen av innhold betyr at
innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
-innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
-mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
-kneskålene på Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
70208"></a><p>
-Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
+innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
+mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
+kneskålene på Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp98
07136"></a><p>
+Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9871872" href="#ftn.idp9871872" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp9808800" class="footnote" name="idp9808800"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
-ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
-datamaskiner.<sup>[<a name="idp9875152" href="#ftn.idp9875152" class="footnote">163</a>]</sup>
+ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut
+datamaskinene deres.<a href="#ftn.idp9812080" class="footnote" name="idp9812080"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
</p><p>
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering
av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
-teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
+teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men
vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
kravene.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
77504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp98
14432"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
-Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
-til.<sup>[<a name="idp9878864" href="#ftn.idp9878864" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
+Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
+til.<a href="#ftn.idp9815776" class="footnote" name="idp9815776"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
83328"></a><a class="indexterm" name="idp9884400"></a><a class="indexterm" name="idp9885216"></a><a class="indexterm" name="idp9886032"></a><p>
-Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
+</p><a class="indexterm" name="idp98
20240"></a><a class="indexterm" name="idp9821312"></a><a class="indexterm" name="idp9822128"></a><a class="indexterm" name="idp9822944"></a><p>
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9889056" href="#ftn.idp9889056" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
+Copyright</em>,<a href="#ftn.idp9825968" class="footnote" name="idp9825968"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
-dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
+dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien. Gratis bruk (slik
tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9898800" href="#ftn.idp9898800" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp9835760" class="footnote" name="idp9835760"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.<sup>[<a name="idp9903888" href="#ftn.idp9903888" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
-inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
+her.<a href="#ftn.idp9840816" class="footnote" name="idp9840816"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
+inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av
Internettradio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
911424"></a><a class="indexterm" name="idp9912512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
848352"></a><a class="indexterm" name="idp9849440"></a><p>
-Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="«Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
-eller henne også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
+eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>—for
a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
Square Garden—så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
</p><p>
Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
-Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi
-<span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
-sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
-på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
-Francisco.
+Internett og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi <span class="quote">«<span class="quote">stille
+oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi sitter i San
+Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn på en reguler
+radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San Francisco.
</p><p>
Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
-estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
-på denne nye formen for radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
921648"></a><p>
+estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
+til denne nye formen for radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
858576"></a><p>
Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
-ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen. Faktisk er
+ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det. Faktisk er
det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
-å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
-kamp for å muliggjøre FM-radio,
+å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs kamp
+for å muliggjøre FM-radio,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
-frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
+frem med radio med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
-Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
-seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
+Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
+skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9848720" href="#ftn.idp9848720" class="footnote">168</a>]</sup>
+kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp9785680" class="footnote" name="idp9785680"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
-Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
-<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9927984" href="#ftn.idp9927984" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
+Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften til
+<span class="quote">«<span class="quote">egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp9864912" class="footnote" name="idp9864912"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av denne konkurrerende
+teknologien.
</p><p>
-Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne
+Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne
gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
-blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første
+blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første
spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
Internettradio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9
931904"></a><a class="indexterm" name="idp9933024"></a><a class="indexterm" name="idp9934128"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9
868880"></a><a class="indexterm" name="idp9870000"></a><a class="indexterm" name="idp9871104"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
-fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale når
+fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale
hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
<span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
Internettradio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer
enn det belaster landbasert radio.
</p><p>
-Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William
-Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
+Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William
+Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9948784" href="#ftn.idp9948784" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp9885664" class="footnote" name="idp9885664"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
954448"></a><a class="indexterm" name="idp9955840"></a><a class="indexterm" name="idp9957232"></a><a class="indexterm" name="idp9958560"></a><a class="indexterm" name="idp9960000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
891328"></a><a class="indexterm" name="idp9892656"></a><a class="indexterm" name="idp9893984"></a><a class="indexterm" name="idp9895312"></a><a class="indexterm" name="idp9896688"></a><p>
Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
</p></li><li class="listitem"><p>
varigheten av sending (til nærmeste sekund):
</p></li><li class="listitem"><p>
-lydinnspilling-tittel;
+lydinnspillingstittel;
</p></li><li class="listitem"><p>
ISRC-kode for opptaket;
</p></li><li class="listitem"><p>
utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
-samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
+samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet;
</p></li><li class="listitem"><p>
spillende plateartist;
</p></li><li class="listitem"><p>
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp99
78672"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp99
15360"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
som bakkesendt radio slipper.
</p><p>
Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort
-noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
+noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp99
81888"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
18576"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
-åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
-Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
+åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident
+med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
-de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
-høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
+RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
+hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
+mye høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som
representerte webcasterne spurte RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
med en rate som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp99
93008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
29744"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp99
95648"></a><a class="indexterm" name="idp9996896"></a><a class="indexterm" name="idp9998384"></a><a class="indexterm" name="idp9999776"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp99
32384"></a><a class="indexterm" name="idp9933632"></a><a class="indexterm" name="idp9935120"></a><a class="indexterm" name="idp9936512"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10002144"></a><a class="indexterm" name="idp10003472"></a><a class="indexterm" name="idp10004736"></a><a class="indexterm" name="idp10006112"></a><a class="indexterm" name="idp10007360"></a><a class="indexterm" name="idp10008608"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9938880"></a><a class="indexterm" name="idp9940208"></a><a class="indexterm" name="idp9941472"></a><a class="indexterm" name="idp9942848"></a><a class="indexterm" name="idp9944096"></a><a class="indexterm" name="idp9945408"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp10014192" href="#ftn.idp10014192" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
-oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har
-dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
-RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
-bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
+ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp9950992" class="footnote" name="idp9950992"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA
+gjør oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi
+har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.
+Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter
+som bygger søkemotorer og i økende grad vanlige brukere som laster ned
innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
-ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
-ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
+ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på
+den ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
</p><p>
Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9947472" href="#ftn.idp9947472" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp9884336" class="footnote" name="idp9884336"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
-Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt
+Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at vårt
rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
-enhver rettighet som de er i mot.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10020992"></a><p>
+enhver rettighet de er i mot.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9957792"></a><p>
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.<sup>[<a name="idp10024416" href="#ftn.idp10024416" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
+kriminelle.<a href="#ftn.idp9961200" class="footnote" name="idp9961200"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp10026512" href="#ftn.idp10026512" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp9963296" class="footnote" name="idp9963296"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.<sup>[<a name="idp10028624" href="#ftn.idp10028624" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
-et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
-regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
+regelmessig.<a href="#ftn.idp9965408" class="footnote" name="idp9965408"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
+et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
+er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10031408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9968192"></a><p>
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
-om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>. Som min kollega Charlie Nesson
+om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span> Som min kollega Charlie Nesson
fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
følger loven. Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
-I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg
+Jeg bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg
ønsker at han fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
studenter respekterer rettsvesenet. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue
-millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
-ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>. Vi må være i stand til å kalle disse tjue
-millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
+millioner amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye
+ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span> Vi må være i stand til å kalle disse tjue
+millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke
+<span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
</p><p>
-Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
-og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
+Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
+når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
fornuftige målet som opphavsretten sikter mot. Er det en annen måte å sikre
at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
-får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
+får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
</p><p>
Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
</p><p>
Vi eier alle CD-er. Mange av oss eier fortsatt musikkplater. Disse
plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
-kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
+kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
erstatte dem. Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
også effektivt sett er fritt frem. Da disse platene ble laget uten
kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
-kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
+kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
digitale teknologier.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10048512"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9985280"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
</p><p>
Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media—enten CD-er eller
plater. Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
-(eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
+(eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
innhold på folks maskiner.
</p><p>
-Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
-egen musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
+Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med egen
+egen musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet. Å selge og
kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
ødelegge mulighet for å arkivere CD-er. Teknologien ville med andre ord
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
-rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10056448"></a><p>
+rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9993216"></a><p>
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen. I
stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
</p><p>
-Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
-Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
-for konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
-som kriminelle og deres egen overlevelse.
+Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
+opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
+formen for konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner
+amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
</p><p>
Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør. Det er ikke forståelig
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
63760"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp100
00528"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
-enhver forbudskrig. Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
+enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
-sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
-befolkningen til kriminelle</span>»</span>. Dette er den utilsiktede skaden til
+skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
+befolkningen til kriminelle.</span>»</span> Dette er den utilsiktede skaden til
borgerrettighetene generelt.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
68688"></a><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
+</p><a class="indexterm" name="idp100
05520"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter opphavsretten,
hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
-datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
+datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
-Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
+Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
</p></blockquote></div><p>
Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
-effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
+effektivt sett ta bort ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
</p><p>
-Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
-sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
+Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
+kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
</p><p>
RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
-saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
-lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
-har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
-families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
-CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
-erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10075920" href="#ftn.idp10075920" class="footnote">176</a>]</sup>
+saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
+ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
+er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
+datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, sa
+kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette
+stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
+som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp10012816" class="footnote" name="idp10012816"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10082544" href="#ftn.idp10082544" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp10019472" class="footnote" name="idp10019472"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
-disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
+disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
</p><p>
Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
en CD til din datter—en samling med sanger lik de kassettene du laget
universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
-<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10088128" href="#ftn.idp10088128" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span> Og i henhold til de reglene som universiteter er
+i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp10024992" class="footnote" name="idp10024992"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
96480"></a><a class="indexterm" name="idp10097728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp100
33344"></a><a class="indexterm" name="idp10034592"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
-hevde at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom
+hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra eller at de kom
fra Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det
kan også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
vekk.
</p></blockquote></div><p>
Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
-<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme
målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
-anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
+anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
-folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9736528" href="#idp9736528" class="para">157</a>] </sup>
+folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9673328" class="footnote"><p><a href="#idp9673328" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9739264"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9740928" href="#idp9740928" class="para">158</a>] </sup>
- Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
-vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
-oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
-Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
-<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
-2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9744272"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9748448" href="#idp9748448" class="para">159</a>] </sup>
-
-
-
-Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9676064"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9677728" class="footnote"><p><a href="#idp9677728" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
+ Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias
+erstatningsrettreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet
+i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure
+Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com,
+28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
+Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
+har fortsatt å argumentere for erstatningsrettreform de siste
+månedene. <a class="indexterm" name="idp9681104"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9685280" class="footnote"><p><a href="#idp9685280" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
+
+
+
+Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9841376" href="#idp9841376" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9778336" class="footnote"><p><a href="#idp9778336" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9769440" href="#idp9769440" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9706272" class="footnote"><p><a href="#idp9706272" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
-Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
+Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9850608"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9871872" href="#idp9871872" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9787568"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9808800" class="footnote"><p><a href="#idp9808800" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875152" href="#idp9875152" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9812080" class="footnote"><p><a href="#idp9812080" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9878864" href="#idp9878864" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9815776" class="footnote"><p><a href="#idp9815776" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9889056" href="#idp9889056" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9825968" class="footnote"><p><a href="#idp9825968" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9889952"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9891104"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9898800" href="#idp9898800" class="para">166</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp9899184"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
-finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
-mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
-Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9826864"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9828016"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9835760" class="footnote"><p><a href="#idp9835760" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp9836144"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
+<em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
+<em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
+Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar). På
-områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
+regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
<em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D. Cal.,
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
-medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9903888" href="#idp9903888" class="para">167</a>] </sup>
+medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
+</p></div><div id="ftn.idp9840816" class="footnote"><p><a href="#idp9840816" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9904272"></a> <a class="indexterm" name="idp9905376"></a> <a class="indexterm" name="idp9906192"></a> <a class="indexterm" name="idp9907008"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+<a class="indexterm" name="idp9841200"></a> <a class="indexterm" name="idp9842304"></a> <a class="indexterm" name="idp9843120"></a> <a class="indexterm" name="idp9843936"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9848720" href="#idp9848720" class="para">168</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9785680" class="footnote"><p><a href="#idp9785680" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9927984" href="#idp9927984" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9864912" class="footnote"><p><a href="#idp9864912" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9948784" href="#idp9948784" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9885664" class="footnote"><p><a href="#idp9885664" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9952080"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9953184"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10014192" href="#idp10014192" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9888960"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9890064"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9950992" class="footnote"><p><a href="#idp9950992" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9947472" href="#idp9947472" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9884336" class="footnote"><p><a href="#idp9884336" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10024416" href="#idp10024416" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9961200" class="footnote"><p><a href="#idp9961200" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10026512" href="#idp10026512" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9963296" class="footnote"><p><a href="#idp9963296" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10028624" href="#idp10028624" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9965408" class="footnote"><p><a href="#idp9965408" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10075920" href="#idp10075920" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10012816" class="footnote"><p><a href="#idp10012816" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10082544" href="#idp10082544" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10019472" class="footnote"><p><a href="#idp10019472" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
-Age
</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10088128" href="#idp10088128" class="para">178</a>] </sup>
+Age
,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp10024992" class="footnote"><p><a href="#idp10024992" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
September 2000, 3D.
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
dagens teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true
artister. Men teknologier endrer seg. Industrien og teknologer har en
rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
-Internet. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
+Internett. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
</p><p>
Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det
-er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For
-mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
-hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
+er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot. For mens
+vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
+kultur blir skapt som foregår over alt.
</p><p>
På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
</p><p>
Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
-enklere og sort-hvit tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
+enklere sort-hvit tenking. Uansett hvor mange folk som presser på for å
gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
burde holde øynene på veien.
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-</p></div><div class="chapter"
title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
+</p></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
-døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
-men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
-dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
-Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
-bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
+døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det eksisterte uten tvil mer enn en
+slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det. Eric Eldred, en
+pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
+putte Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
+lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
-Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke
+Det virket ikke—i hvert fall ikke på hans døtre. De fant ikke
Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
-lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
+lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10
129328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10
066144"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
-århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
+århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
131248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
068064"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
-fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
+fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter
Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
-((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
-i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
-alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
135296"></a><a class="indexterm" name="idp10136544"></a><p>
-Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
+(<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren i
+Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Alle disse
+er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
072112"></a><a class="indexterm" name="idp10073424"></a><p>
+Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
-platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
-loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
-<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
+platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i henhold
+til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
+<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
-kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10139744" href="#ftn.idp10139744" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10
148432"></a><a class="indexterm" name="idp10149248"></a><a class="indexterm" name="idp10150064"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp10076608" class="footnote" name="idp10076608"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10
085120"></a><a class="indexterm" name="idp10085936"></a><a class="indexterm" name="idp10086752"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
-ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
-kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
-førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
-år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
-sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
-falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
-vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
-det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
156368"></a><a class="indexterm" name="idp10157504"></a><a class="indexterm" name="idp10158896"></a><a class="indexterm" name="idp10159712"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
+bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen
+for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende
+opphavsretter—denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til
+å legge inn verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke
+et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke
+en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville
+mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
093040"></a><a class="indexterm" name="idp10094288"></a><a class="indexterm" name="idp10095680"></a><a class="indexterm" name="idp10096496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10165216" href="#ftn.idp10165216" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp101
69120"></a><a class="indexterm" name="idp10170512"></a><a class="indexterm" name="idp10171632"></a><a class="indexterm" name="idp10172416"></a><a class="indexterm" name="idp10173264"></a><p>
+evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp10101808" class="footnote" name="idp10101808"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
05712"></a><a class="indexterm" name="idp10107104"></a><a class="indexterm" name="idp10108224"></a><a class="indexterm" name="idp10109008"></a><a class="indexterm" name="idp10109856"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
74640"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
11232"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
-har det at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som
+har *det at den er forskjellig fra resten* alltid slått meg som viktig. Som
du vet sier grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp101
86784"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp101
23296"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
-deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
-bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
-kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere
-<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
-krig</span>»</span>. Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt—å
+deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de
+andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si
+at kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å
+regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
+krig.</span>»</span> Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt—å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>—gjennom virkemidler som også er
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
-tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
92528"></a><a class="indexterm" name="idp10193856"></a><a class="indexterm" name="idp10195056"></a><a class="indexterm" name="idp10196112"></a><p>
+tidsrom.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
29040"></a><a class="indexterm" name="idp10130368"></a><a class="indexterm" name="idp10131568"></a><a class="indexterm" name="idp10132880"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
99360"></a><a class="indexterm" name="idp10200720"></a><a class="indexterm" name="idp10202064"></a><p>
-Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
-at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
+</p><a class="indexterm" name="idp101
36192"></a><a class="indexterm" name="idp10137488"></a><a class="indexterm" name="idp10138768"></a><p>
+Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
+at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
-legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
+legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressen skal
skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
</p><p>
Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
-ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
-eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
-verdifull. Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
-utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
-hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
-</p><p>
-Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert
-år fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
-faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
+ett hundre år etter at den ble tildelt. *Boet* etter Robert Frost er et
+godt eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
+verdifull. Dermed har *boet* etter Robert Frost store fordeler av en
+utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale *boet* penger
+hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
+</p><p>
+Tenk deg så at *boet* etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert år
+fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
+faller i det fri. Du sitter i styret for *boet* etter Robert Frost. Din
økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
+<span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
verkene.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
<span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et
lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det
forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven
blir vedtatt.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
mer enn det?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
-bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
+bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
</p><p>
Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite
få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">‘<span class="quote">diskonteringssats</span>’</span> som vi
bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
-være verdt 1 146 000 dollar til boet.</span>»</span>
+være verdt 1 146 000 dollar til *boet*.</span>»</span>
</p><p>
Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
konklusjon:
1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+<span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over 1 000 000
dollar.</span>»</span>
</p><p>
-Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
-som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
-mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
-de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
-stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
-med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
+Du tar raskt poenget—du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
+leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+mottaker i samme posisjon som *boet* etter Robert Frost det samme valget:
+Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de
+ha stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i
+ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
opphavsrettsvernetiden utvidet.
</p><p>
Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
-loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
+loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp10226736" href="#ftn.idp10226736" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<a href="#ftn.idp10163216" class="footnote" name="idp10163216"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut
-mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10218624" href="#ftn.idp10218624" class="footnote">182</a>]</sup> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10228752" href="#ftn.idp10228752" class="footnote">183</a>]</sup>
+mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp10155104" class="footnote" name="idp10155104"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
+gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp10165232" class="footnote" name="idp10165232"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
-åpenbare. Eller det tregner ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
+åpenbare. Eller det trenger ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
-rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Hvis de kunne
+krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Hvis de kunne
utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
235520"></a><a class="indexterm" name="idp10236912"></a><a class="indexterm" name="idp10238176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
172112"></a><a class="indexterm" name="idp10173440"></a><a class="indexterm" name="idp10174640"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
-kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
-begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
-vedtak går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant
-grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
-avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
-besittelse av våpen nær skoler.
+kjenner høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
+begrenset makten til kongressen når den har vurdert at kongressens vedtak
+går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant grunnlovsforskere
+var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra høyesterett
+i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
</p><p>
Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
244176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
180704"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10247984" href="#ftn.idp10247984" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp10184512" class="footnote" name="idp10184512"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
<em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10251408" href="#ftn.idp10251408" class="footnote">185</a>]</sup>
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp10187936" class="footnote" name="idp10187936"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
</p><p>
Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
-Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp10254160" href="#ftn.idp10254160" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
+Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp10190688" class="footnote" name="idp10190688"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
261168"></a><a class="indexterm" name="idp10262304"></a><a class="indexterm" name="idp10263456"></a><a class="indexterm" name="idp10264560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
197872"></a><a class="indexterm" name="idp10198976"></a><a class="indexterm" name="idp10200128"></a><a class="indexterm" name="idp10201232"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne
forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot
piratvirksomhet som påvirker oss alle.
-</p><a class="indexterm" name="idp102
66912"></a><p>
-Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I skrivet de sendt til
+</p><a class="indexterm" name="idp102
03584"></a><p>
+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til
Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
-var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10270624" href="#ftn.idp10270624" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp10207184" class="footnote" name="idp10207184"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
-ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
+ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
</p><p>
Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
-sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som
-Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
+sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
+som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet. Vi
har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
-in Blue</span>»</span>. Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
-kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
-vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
+in Blue.</span>»</span> Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
+kan ignorere dem. Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
+samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
-har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
-kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egentlige skaden er fra de
-verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
-ikke lenger tilgjengelig.
+har kommersiell verdi. Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
+ikke fra disse berømte verkene. Den reelle skaden er fra de verkene som
+ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller ikke lenger
+tilgjengelig.
</p><p>
Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10278288" href="#ftn.idp10278288" class="footnote">188</a>]</sup>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp10215008" class="footnote" name="idp10215008"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp102
82848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp102
19568"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
-opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
+opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
opphavsretten.
</p><p>
fall finnes en liste?
</p><p>
Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
-for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt praktisk rundt
-hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
+for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt rundt hvor
+utrolig vanskelig det vil være å praktisk spore opp tusenvis av slike
arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke
nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!
</p><p>
</p><p>
Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus,
-eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
-den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
-(en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
-uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
-eiendom.
+eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
+for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
+eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din) Så både
+formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
+håndgripelig eiendom.
</p><p>
Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier
-huset ved å slå opp i kommunehusets register. Hvis du ser en bil, så er det
-normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
-barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
-finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
-ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
-som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
-eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som
-bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
+huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister. Hvis du ser en bil,
+så er det normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en
+haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
+enkelt å finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en
+baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk
+etter unger som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det
+en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan sporet opp. Dette er unntaket
+som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
eiendom.
</p><p>
Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
-allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
-Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
-blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
-For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en
-sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes. Og med et regime som
-vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
-eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
-</p><p>
-Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
+allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. Det er
+navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
+overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. For å
+vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en sitter
+igjen med er at eieren ikke enkelt kan finnes. Og med et regime som vårt,
+der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
+eiendomen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
+</p><p>
+Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp102
95136"></a><a class="indexterm" name="idp10295952"></a><a class="indexterm" name="idp10296768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp102
31888"></a><a class="indexterm" name="idp10232704"></a><a class="indexterm" name="idp10233520"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
-for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
+for disse populære filmene så tjener han en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10299616" href="#ftn.idp10299616" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp10236368" class="footnote" name="idp10236368"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
</p><p>
-Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
+Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
-times 8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10230768" href="#ftn.idp10230768" class="footnote">190</a>]</sup>
+times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp10167248" class="footnote" name="idp10167248"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
viktigste. Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
-viktig del. I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
-seg rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
-av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
+viktig del. I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
+rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
+opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
</p><p>
Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett
er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
315872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
252608"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
</p><p>
<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
-kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
-juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
-til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen
-fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
-</p><p>
-Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
-kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
-tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme
-er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
+kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en viktig og
+kritisk juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten
+incentiver til å produsere og distribuere kreative verk. For den lille
+brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
+uttrykksfrihet.</span>»</span>
+</p><p>
+Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
+arbeidet har kommersielt epoke ekstremt kort. Som jeg antydet tidligere
+blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er
+tilfelle for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
-fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
+fra en kommersell distributør, så tar den kommersielle epoken slutt.
</p><p>
-Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt. Vi
-har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke
+Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet er over. Vi har
+ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke
filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
-nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
-viktig og verdifullt—for underholdning men også, og viktigere, for
+nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
+viktig og verdifullt—som underholdning men også, og viktigere, for
kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
</p><p>
-Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
-I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
-Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
+Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
+uttrykksfrihet. I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
+rettighet. Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
</p><p>
-Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade. For det meste av
-vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
+Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade. For det meste av
+vår historie, når det kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
-en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
-Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
-Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
-slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
-</p><p>
-Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med
-å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
-advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
-vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott
-middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
-film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
-filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
+en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
+så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. Dermed var
+den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle epoken tok slutt en
+bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
+</p><p>
+Det samme var praktisk sett tilfelle også for film. På grunn av at
+kostnadene med å restaurere en film—de egentlige økonomiske
+kostnadene, ikke advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri
+praktisk mulig å ta vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene
+etter en flott middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle
+epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
+var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
</p><p>
Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
-det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
+det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang
-opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
+opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke *påvirket noe som
+helst*.
</p><p>
Men denne situasjonen er nå endret.
</p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om. Digitale teknologier gjør
-det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap. Når en bok
+det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap. Når en bok
er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
-tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
+tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt liv til
opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
-liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
+epoke. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
</p><p>
-Og nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å
+Men nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å
produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
retten i opphavsretten. Å digitalisere en bok er å kopiere den. For å
gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder
musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
-for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
+for fremtiden, eller til forskere, eller for de som bare ønsker å utforske
den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
-forskjellig omgivelse.
+anderledes omgivelse.
</p><p>
Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
-<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
+<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål, som jo er å gjøre det mulig for
det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
-den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
+den levd sin kommersielle epoke. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
-av kunskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
-uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
+av kunnskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en drivkraft for
+uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
</p><p>
Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil
-da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
+ikke Random House da spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
</p><p>
Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på
at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et
bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
-mener rollen til et bibliotek er større en dette—hvis du mener dets
-rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
-bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
-det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
338384"></a><p>
-Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
-kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
-kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
-markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+mener bibliotekrollen er større en dette—hvis du mener dets rolle er
+å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt
+bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det
+kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
275232"></a><p>
+Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
+det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
+kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser
+at markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
-94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
+94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10341328" href="#ftn.idp10341328" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp10278208" class="footnote" name="idp10278208"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
-Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
-retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
-var i strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
-å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
-begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
+Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
+retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven i
+strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at å
+utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
+begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
i strid med første grunnlovstillegg.
</p><p>
-Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
-Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
+Regionsdomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
+Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
-domstolen. Denne dissensen ga våre krav liv.
+domstolen. Denne dissensen ga liv til våre krav.
</p><p>
-Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
-gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>. Hans argument var like elegant
+Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
+gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span> Hans argument var like elegant
som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
-finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
-følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
-kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
-<span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
+finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for kongressens myndighet i
+følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
+at kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
</p><p>
-Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
-tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
-eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
-domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
351904"></a><p>
+Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
+saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
+viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som
+helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
288832"></a><p>
-Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
+Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
-D.C., dommer David Tatel. Både de mest konservative og den mest liberale
-dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
+D.C., dommer David Tatel. Både den mest konservative og den mest liberale
+dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
</p><p>
Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
</p><p>
Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
-forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble
-fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
-forberede oss for argumentasjonen.
+forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen
+ble fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
+og forberede oss på argumentasjonen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
-bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
-blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
-meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
+bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne
+saken. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
+hilsninger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
-ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
+ingen fra denne bunken var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
Eric Eldred.
</p><p>
-Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
-burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
-historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
-at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
358704"></a><p>
+Men klienten min og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
+vunnet. Det burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å
+fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det
+er min feil at vi ikke vant.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
295632"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
-først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
-advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
+først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
+advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
361568"></a><a class="indexterm" name="idp10362384"></a><a class="indexterm" name="idp10363200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
298496"></a><a class="indexterm" name="idp10299312"></a><a class="indexterm" name="idp10300128"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
-først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
+første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
-få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
-synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
-ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
-verden</span>»</span>.
+fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
+synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
+ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
+verden.</span>»</span>
</p><p>
Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny
Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
-basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl. Det er
-kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant</span>»</span>, mente jeg,
+basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare galt. Det er
+kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg,
men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
-slik</span>»</span>. Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
+slik.</span>»</span> Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
-hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at
+hva første grunnlovstillegg mener ville føre til konklusjonen om at
myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
-grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som
-såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med
+grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge saken vår som
+såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset var i strid med
grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
skrev inn i Grunnloven.
</p><p>
-Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
-dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var
-ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
-at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
+Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
+av dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det
+var ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist
+om at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise
-den hvorfor den var forfatningsstridig.
+dem hvorfor den var forfatningsstridig.
</p><p>
Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om min fokus i
saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
-argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
-spekteret av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA
-var fundert i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte
-vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke
-troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
-demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
-politiske syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp10375392"></a><a class="indexterm" name="idp10376064"></a><p>
+argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
+av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
+i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
+samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke troverdige
+fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
+denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp10312320"></a><a class="indexterm" name="idp10312992"></a><p>
Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
-skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske
-kongressen for å tillate loven å bli vedtatt. Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer
-noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale
-særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen,
-mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å
-stoppe opp?</span>»</span> Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er
-pengenes makt. Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i
-komiteene. Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over
-Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly.
-</p><p>
-I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn
-et skriv som støtter vår posisjon. Deres skriv kom med argumentet som ble
-kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i
-opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
-å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
-sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
80368"></a><a class="indexterm" name="idp10381200"></a><a class="indexterm" name="idp10382016"></a><a class="indexterm" name="idp10382832"></a><p>
-
-I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
-bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
-Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De
-inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det
-var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
+skarp kronikk i november 1998 som angrep den republikanske kongressen for å
+tillate at loven ble vedtatt. Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
+hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser
+glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
+som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
+Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er pengenes makt. Schlafly
+listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene. Det var
+penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
+ekstra, hevdet Schlafly.
+</p><p>
+I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som
+støttet vår posisjon. Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
+i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
+fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
+vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
+konservativ dommer, Dommer Sentelle.
+</p><a class="indexterm" name="idp103
17248"></a><a class="indexterm" name="idp10318080"></a><a class="indexterm" name="idp10318896"></a><a class="indexterm" name="idp10319712"></a><p>
+
+I høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
+bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
+Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De
+inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om kostnaden ved usikkerhet. Det var
+innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
-skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
-naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
+innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
+naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
argument.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
85008"></a><a class="indexterm" name="idp10385824"></a><p>
-Disse skrivene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
-juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
+</p><a class="indexterm" name="idp103
22528"></a><a class="indexterm" name="idp10323344"></a><p>
+Disse innleggene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
+juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
87568"></a><p>
-Men to skriv fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har
-beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
-loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
-andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
89344"></a><a class="indexterm" name="idp10390160"></a><a class="indexterm" name="idp10390976"></a><a class="indexterm" name="idp10391792"></a><a class="indexterm" name="idp10392608"></a><p>
-Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
+</p><a class="indexterm" name="idp103
25104"></a><p>
+Men to innlegg *rammet best inn argumentet*. Et *rammet inn* argumentet jeg
+allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios argumenterte med at
+med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film
+forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
+</p><a class="indexterm" name="idp103
26912"></a><a class="indexterm" name="idp10327728"></a><a class="indexterm" name="idp10328544"></a><a class="indexterm" name="idp10329360"></a><a class="indexterm" name="idp10330176"></a><p>
+Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
-konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
+konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
95104"></a><a class="indexterm" name="idp10395888"></a><a class="indexterm" name="idp10396704"></a><a class="indexterm" name="idp10397520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp103
32672"></a><a class="indexterm" name="idp10333456"></a><a class="indexterm" name="idp10334272"></a><a class="indexterm" name="idp10335088"></a><p>
-Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
-samlet for å forfatte våre skriv i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
+Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi
+samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene
var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
-hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i
+hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende seire i
Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min
kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
-grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
-general*) Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
99856"></a><a class="indexterm" name="idp10400640"></a><a class="indexterm" name="idp10401760"></a><p>
-Fried var en spesiell seier for vår side. Annen hver tidligere statsadvokat
-(*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
+grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles
+Fried.
+</p><a class="indexterm" name="idp103
37424"></a><a class="indexterm" name="idp10338208"></a><a class="indexterm" name="idp10339328"></a><p>
+Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere
+regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei til den
lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært Ronald
-Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å med å formulere
-den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse
-med Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner
-i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken
-et tillitsvotum for våre argumenter.
+Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å formulere den
+rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med
+Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i
+Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et
+tillitsvotum for våre argumenter.
</p><p>
-Regjerningen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
+Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
venner. Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
-inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
-var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
+inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av
+saken var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
opphavsrettsinnehavere.
</p><p>
-Medieselskapene var ikke overraskende. De hadde mest å tjene på loven.
+Medieselskapene overrasket ikke. De hadde mest å tjene på loven.
Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende — de forsvarte sin
makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det
var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
hva med innhold de ønsket å kontrollere.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
406464"></a><a class="indexterm" name="idp10408272"></a><a class="indexterm" name="idp10409088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
344016"></a><a class="indexterm" name="idp10345824"></a><a class="indexterm" name="idp10346640"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
-at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
+at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10411536" href="#ftn.idp10411536" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
-forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
-avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10414544" href="#ftn.idp10414544" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
-amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
-effektuere denne kontrollen.
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp10348960" class="footnote" name="idp10348960"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin,
+som forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George
+Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and
+Bess</em> til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i
+rollelista.<a href="#ftn.idp10351968" class="footnote" name="idp10351968"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på
+hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket
+hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen.
</p><p>
Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
-eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem
-gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
-og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
-å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene. Vi kommer til å
-gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
-belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker. Men når
-Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
-det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
-</p><p>
-Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv. Ikke bare ville å opprettholde
-CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å
-utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville konsentrere
-markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i
-Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
-opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke.
+eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
+gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som
+Gershwin-*boet* og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss
+tjue år ekstra til å kontrollere ytringene om disse Amerikanske
+kultur-ikonene. Vi kommer til å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span>
+Kongressen liker naturligvis å belønne de populære og berømte ved å gi dem
+det de ønsker. Men når Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke
+på en bestemt måte, så er det akkurat det Første grunnlovstillegg
+tradisjonelt er ment å blokkere.
+</p><p>
+Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg. Ikke bare ville det å
+opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
+myndighet til å utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville
+snevre inn markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
+i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
+opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
-ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
+annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
421728"></a><a class="indexterm" name="idp10422544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
359216"></a><a class="indexterm" name="idp10360032"></a><p>
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
-konservative</span>»</span>. Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>. De
+konservative.</span>»</span> Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span> De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest
konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde
støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
-nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
-hadde begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
425936"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
+kompetanse hadde begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
363424"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter,
forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
Kongressen ønsket ikke ga mening.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
431408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
368832"></a><p>
Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
433296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
370720"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
-ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde
-konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
+ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg. Men han
+hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
eiedom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
begrensningene her.
</p><p>
Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
-være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
-disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed ble det
-ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
+være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
+mellom disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed
+ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som
-dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
-måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
+dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
+kompetanse måte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
+begrensninger.
</p><p>
Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er
-ansvarlig for. Vi fille få retten til å se at akkurat som i
+ansvarlig for. Vi ville få retten til å se at akkurat som i
<em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
-<span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Vår måtte mål ville være å få retten til å
-avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>:
-Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår mål ville være å få retten til å avstemme
+<em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
+Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
449904"></a><a class="indexterm" name="idp10450720"></a><a class="indexterm" name="idp10451536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
387312"></a><a class="indexterm" name="idp10388128"></a><a class="indexterm" name="idp10388944"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
-riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
+regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
bekymring:
</p><p>
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
454000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
391408"></a><p>
Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett
dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det
spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en
spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen
et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
-domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
-opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
-helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
-mine foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
-jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
-familien til dommerne.
+domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som var ledig.
+Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene helt fulle.
+Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg mine foreldre
+sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg Jack
+Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien til
+dommerne.
</p><p>
Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
-Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
-og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
462352"></a><p>
+Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
+og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
399728"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
-grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>. Men min respons igjen og
+grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span> Men min respons igjen og
igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp104
71920"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp104
09328"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
-svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
-orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
-var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
-pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
+svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
+hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet
+fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett passning, og mitt
+svar bommet fullstendig.
</p><p>
Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
</p><p>
Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
-sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte så,
+sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte
+deretter,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
</p><p>
Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
-lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
-grunnlovstilleg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
+lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
+grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
i opphavsrettsbestemmelsen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp104
78208"></a><p>
-Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp104
15616"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
-argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
+argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
</p></blockquote></div><p>
-Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
-motargumentasjon. Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet
-mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
-Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
-domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
-patenter. Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
-peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
-myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk
-var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
-en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
-patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
-min side.
+Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende motinnlegg.
+Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet mitt var fortsatt
+rettet mot det akademiske, ikke det praktiske. Regjeringen argumenterte som
+om denne var den første gang noen sinne domstolene vurderte å begrense
+Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter. Som alltid en professor
+og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på Domstolens lange historie
+med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over opphavsretts- og
+patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk var det første tilfellet der
+en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en spesifikk opplistet
+kompetanse basert på opphavsretts- og patentbestemmelsen. Alt sant, men det
+kom ikke til å vinne domstolen over på min side.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
</p><p>
-Regjerningen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
+Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg
ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
-retten kunne forstå at regjerningen mente kongressens myndighet var
+retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var
ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de
sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
grunn av at jeg opplevde at denne domstolen — spesielt de konservative
-— ville se seg selv begrensen av den rettspraksis den allerede hadde
+— ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde
etablert.
</p><p>
<span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
flertallet, og det var to dissenser.
</p><p>
Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
-telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
+telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
</p><p>
Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle
-pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
-satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
+pengene i verden var satset *mot* <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
+satt den siste naive juss-professor og trålet gjennom sidene på jakt etter
argumentasjon.
</p><p>
Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
-domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
91984"></a><p>
+domsavsigelsen.
+</p><a class="indexterm" name="idp104
29440"></a><p>
-Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
-myndigheter. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
+Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
+kompetanser. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
begrenset her.
</p><p>
-Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
-av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
-forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
+Hennes betenkning var helt rimelig—for henne og for dommer
+Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
+for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
+langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
+bekjempe.
</p><p>
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de
-kunne avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
+kunne avstemme de to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
respektere, så er det systemet vi har.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
97792"></a><p>
-Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens *opinion*
+</p><a class="indexterm" name="idp104
35264"></a><p>
+Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning
var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
stå ubesvart.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
99856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp104
37328"></a><p>
-Dommer Breyers *opinion*, kanskje den beste *opinion* han noensinne har
+Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at
vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
-at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, og den eksisterende
+at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende
vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
strid med grunnloven.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
507552"></a><p>
-Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative</span>»</span>. Det ville vært
+</p><a class="indexterm" name="idp10
445072"></a><p>
+Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span> Det ville vært
en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
</p><p>
-Her hadde de samlet seg om en uttalelse som ikke en eneste gang forsøkte å
+Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
-Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en uttalelse som
+Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en betenkning som
aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
-påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en uttalelse
+påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en betenkning
som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset. Kort
-sagt, de hadde blitt med på en uttalelse som i ikke ble anvendt på, og var
+sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven. Denne
-uttalelsen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
+betenkningen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
</p><p>
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
515712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
453216"></a><p>
De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
-frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
+frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på denne
loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
-hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
+hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
en domstol skulle avgjøre saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
520192"></a><a class="indexterm" name="idp10520976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
457696"></a><a class="indexterm" name="idp10458480"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
</p><p>
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
-Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
+Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i
stand til å vise det til domstolen.
</p><p>
Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har
-liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
-være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
-følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
524736"></a><p>
-Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
+liten interesse i å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la være å
+tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt pene bilde av jussen uten følelser,
+så hadde jeg overbevist dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
462224"></a><p>
+Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
fremme denne saken. <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
-det</span>»</span>.
+det.</span>»</span>
</p><p>
Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
idéen. Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
domstolens aktivisme i andre saker. Å holde hendene unna var en god ting,
selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
-ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
+ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
-starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
+starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
dø. Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
</p></blockquote></div><p>
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
-mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
-siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
-rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.<a class="indexterm" name="idp10534912"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10538336"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie»</a>. Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er litt
+urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp10472288"></a>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10475680"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
-grunnloven</span>»</span>. Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
+grunnloven.</span>»</span> Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10139744" href="#idp10139744" class="para">179</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10076608" class="footnote"><p><a href="#idp10076608" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp10140128"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp10076992"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
-fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
+fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
-før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
+før Internett dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
-utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
+utgivere etter at Internett dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10165216" href="#idp10165216" class="para">180</a>] </sup>
+ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp10101808" class="footnote"><p><a href="#idp10101808" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp10165920"></a> <a class="indexterm" name="idp10166992"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp10102512"></a> <a class="indexterm" name="idp10103584"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10226736" href="#idp10226736" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10163216" class="footnote"><p><a href="#idp10163216" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
-Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
+Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10218624" href="#idp10218624" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10155104" class="footnote"><p><a href="#idp10155104" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
-Age
</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10228752" href="#idp10228752" class="para">183</a>] </sup>
+Age
,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp10165232" class="footnote"><p><a href="#idp10165232" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
-Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
+Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10247984" href="#idp10247984" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10184512" class="footnote"><p><a href="#idp10184512" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10251408" href="#idp10251408" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10187936" class="footnote"><p><a href="#idp10187936" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10254160" href="#idp10254160" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10190688" class="footnote"><p><a href="#idp10190688" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
-If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
-from one enumerated power to another. The animating point in the context of
-the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
-would allow the government unending power to regulate commerce—the
-limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
-the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
-interpretation would allow the government unending power to regulate
-copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
-notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10270624" href="#idp10270624" class="para">187</a>] </sup>
+Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
+kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
+utslagsgivende poenget når det gjalt handelsbestemmelsen var at tolkningen
+staten kom med ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere
+handel—på tross av begrensningen om mellomstatlig handel. Også i
+denne sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse
+til å regulere opphavsrett—på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
+begrenset tidsrom.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp10207184" class="footnote"><p><a href="#idp10207184" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
-Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
-<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
-186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10278288" href="#idp10278288" class="para">188</a>] </sup>
+Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
+mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618),
+n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#51</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp10215008" class="footnote"><p><a href="#idp10215008" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10299616" href="#idp10299616" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10236368" class="footnote"><p><a href="#idp10236368" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
-Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
+Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
-Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
+Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10230768" href="#idp10230768" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10167248" class="footnote"><p><a href="#idp10167248" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10341328" href="#idp10341328" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10278208" class="footnote"><p><a href="#idp10278208" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
-Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
+Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,</span>»</span>
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10411536" href="#idp10411536" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10348960" class="footnote"><p><a href="#idp10348960" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
-Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
-<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
-(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10414544" href="#idp10414544" class="para">193</a>] </sup>
+Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
+v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
+</p></div><div id="ftn.idp10351968" class="footnote"><p><a href="#idp10351968" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
1998, B7.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Eldred II</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
546992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
484432"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
</p><p>
Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
-opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>. Uansett er essensen i idéen klar og
+opphavsrettsvernetids-loven.</span>»</span> Uansett er essensen i idéen klar og
tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
554304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
491744"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
</p><p>
Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av
de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
-innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
+innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
557856"></a><a class="indexterm" name="idp10558672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
495296"></a><a class="indexterm" name="idp10496112"></a><p>
-Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10561040" href="#ftn.idp10561040" class="footnote">194</a>]</sup>
-Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
-rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
-eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
-opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
-bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
-skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
-som deles ut av myndighetene.
+før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp10498480" class="footnote" name="idp10498480"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
+Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
+Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere.
+Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at opphavsrettseiere må
+følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal bli beskyttet, mente
+europeerne ikke respekterte forfatterens verdighet skikkelig. Mine
+rettighetersom skaper stammer fra min kreativitet, ikke noe som deles ut av
+myndighetene.
</p><p>
Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er
absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
-<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
+<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
68144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
05568"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
-utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
+utilsiktet tap som ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
-over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
+over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
</p><p>
Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et
registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
-eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
+eiendom. Med registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10579824"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10517280"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>. Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
+<span class="quote">«<span class="quote">tok.</span>»</span> Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis
vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
-<span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
+<span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
</p><p>
Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
-hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
-basert på det. Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
-dollar for deg.
+der enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
+basert på det. Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende? Er ikke
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp105
90544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
28032"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
92976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
30464"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
-16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>. Det
+16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span> Det
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
</p><p>
MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
-<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
+<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde
påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
-vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
+vet om en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
</p><p>
<span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
-to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien. I den
+to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien. I den
ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket.
Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
-var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
-tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av tilfellene
-hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
+var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo var. I
+begge tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av
+tilfellene hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
konkurransemessige trusselen.
</p><p>
Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
606928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
544448"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
-rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
+serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
innhold. Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
<span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden. Så når
Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen
for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
-er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri. Det er et nytt
+er en innsats for å sikre at ingenting faller i det fri mer. Det er et nytt
steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
-allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
615392"></a><a class="indexterm" name="idp10616176"></a><p>
-Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
-som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
+</p><a class="indexterm" name="idp10
552912"></a><a class="indexterm" name="idp10553696"></a><p>
+Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
+om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
-Internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
-<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
+Internett. Konsekvensene vil være mer og mer et
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span> Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10561040" href="#idp10561040" class="para">194</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10498480" class="footnote"><p><a href="#idp10498480" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp10561712"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp10499152"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"
title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
+153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
amerikanere. Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
</p><p>
-Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
+Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
sykdommens utvikling. Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede. I USA øker
-AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
-levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
+AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse legemidlene sin
+levealder med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
usynlig.
</p><p>
-Disse medisinene er dyre. Da de ble først introdusert i USA, kostet de
-mellom 10 000 dollar og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag
-koster noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har,
-selvfølgelig, ingen afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall
-av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto
-nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse
-medisinene fullstendig utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10634912" href="#ftn.idp10634912" class="footnote">195</a>]</sup>
+Disse legemidlene er dyre. Da de først ble introdusert i USA, kostet de
+mellom 10 000 og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag koster
+noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig,
+ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine
+innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt
+pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
+utilgjengelig.<a href="#ftn.idp10572608" class="footnote" name="idp10572608"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
-Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
-Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
+Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
+Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
tjue års monopol på sine oppfinnelser. De bruker denne monopolmakten til å
hente ut så mye de kan fra markedet. Ved hjelp av denne makten holder de
prisene høye.
</p><p>
Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
-medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
-støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
-klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
+legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
+støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
+klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
-investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
+investeringen og mer til. Dette er et ekstremt verdifullt sosialt
incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
</p><p>
-Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
+Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
markedspris.
</p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming. Landet vedtok en lov som
-tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
+tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
-hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
+hvis legemidler var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp10650896" href="#ftn.idp10650896" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
654144"></a><p>
+europeiske union.<a href="#ftn.idp10588704" class="footnote" name="idp10588704"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
591952"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10102240" href="#ftn.idp10102240" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp10039104" class="footnote" name="idp10039104"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10658736" href="#ftn.idp10658736" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp10
662016"></a><p>
+Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp10596528" class="footnote" name="idp10596528"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
599808"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
-til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
-mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
-prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
-prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
-myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
-</p><p>
-Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
-USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
-kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
-flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
-i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
-30 millioner liv.
+til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
+betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
+har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
+prisen. Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
+når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
+Afrika.
+</p><p>
+Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
+myndighetene i USA legemidler til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis
+de spiser det så kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte
+for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta
+kjemikalier som finnes i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til
+legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
</p><p>
Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
-medisinselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo ikke
-slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
-som medisinselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
-råd til disse medisinene til de tilbudte prisene. Å blokkere for
-parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
-selskapene betydelig.
+legemiddelselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo
+ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
+prisene som legemiddelselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for
+fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene. Å
+blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
+de amerikanske selskapene betydelig.
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10667376" href="#ftn.idp10667376" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp10605216" class="footnote" name="idp10605216"><sup class="footnote">[197]</sup></a> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
-medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
+legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
74976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
12976"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
-kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
+kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé? Hva
slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
-dør for slik en abstraksjon?
+dør for en slik abstraksjon?
</p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og
deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for
korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
</p><p>
Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet. For
-medisinprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem —
-å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
-steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
-tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
-overvunnet.
+legemiddelprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem
+— å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
+andre steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at legemidlene ikke
+kommer tilbake til USA. Men dette er bare teknologiske utfordring. De kan
+bli overvunnet.
</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
-som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
-senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
-kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens samme
-pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke finnes
-et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
-regulering av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne
+som skal vise seg og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
+høring i senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
+seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens
+samme pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
+finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
+regulering av priser i Amerika. Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om
at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
-hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
-<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
86736"></a><a class="indexterm" name="idp10689184"></a><a class="indexterm" name="idp10690384"></a><a class="indexterm" name="idp10691632"></a><a class="indexterm" name="idp10693072"></a><a class="indexterm" name="idp10694320"></a><a class="indexterm" name="idp10695632"></a><p>
-Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
-sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
-hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
+hjelp av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
+<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
24640"></a><a class="indexterm" name="idp10627088"></a><a class="indexterm" name="idp10628288"></a><a class="indexterm" name="idp10629600"></a><a class="indexterm" name="idp10630976"></a><a class="indexterm" name="idp10632224"></a><a class="indexterm" name="idp10633536"></a><p>
+Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si? Når
+den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
+gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
</p><p>
En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
kultur perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
-medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
+legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
-balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
+balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
99776"></a><a class="indexterm" name="idp10701120"></a><a class="indexterm" name="idp10702464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
37616"></a><a class="indexterm" name="idp10638896"></a><a class="indexterm" name="idp10640240"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
703920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
641760"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
demokratisk. Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
-denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
-</p><p>
-Så langt sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå
-ikke hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne
-debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
-forsterket av våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å
-bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur. De
-forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
-skapere til moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at
-rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
-innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet
-rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
-til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
-gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
712352"></a><a class="indexterm" name="idp10713168"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10715984"></a><a class="indexterm" name="idp10717088"></a><a class="indexterm" name="idp10717872"></a><a class="indexterm" name="idp10718720"></a><a class="indexterm" name="idp10719568"></a><a class="indexterm" name="idp10720688"></a><a class="indexterm" name="idp10721520"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10724000"></a><a class="indexterm" name="idp10724816"></a><a class="indexterm" name="idp10725648"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
+</p><p>
+Hittil sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå ikke
+hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne debatten
+resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er forsterket av
+våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å bekjempe
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur. De forsvarer
+idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til
+moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at rettigheter skulle
+være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv
+hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som
+Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister,
+kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt
+storm</span>»</span> for fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
650192"></a><a class="indexterm" name="idp10651008"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10653776"></a><a class="indexterm" name="idp10654880"></a><a class="indexterm" name="idp10655712"></a><a class="indexterm" name="idp10656560"></a><a class="indexterm" name="idp10657408"></a><a class="indexterm" name="idp10658528"></a><a class="indexterm" name="idp10659360"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10661888"></a><a class="indexterm" name="idp10662704"></a><a class="indexterm" name="idp10663536"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
-avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp10729536" href="#ftn.idp10729536" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
-med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
+avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
+møte.<a href="#ftn.idp10667248" class="footnote" name="idp10667248"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
+interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
-felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
-for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
-immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
-begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
-med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
+felleskapet.</span>»</span> Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for
+fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
+immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
+begge utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. *Det hadde med
+en begynnende trend* for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
<a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
-et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
-få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto
-av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
-selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
-Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
-Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
-som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
-<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
739152"></a><p>
+et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
+få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ikke-kommersielle
+prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og
+teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca,
+Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline,
+IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt
+posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og
+det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
676720"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
-Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp10743760" href="#ftn.idp10743760" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
-både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
+Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen
+ideell.<a href="#ftn.idp10681264" class="footnote" name="idp10681264"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
+både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
</p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
-om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
-konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS). På en
+om WIPO. I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende
+konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS). På en
pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om. Jeg
svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet. Ordstyreren
rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
under WIPO. Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
-selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
+selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
</p><p>
Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
-møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
-fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
752080"></a><a class="indexterm" name="idp10753568"></a><a class="indexterm" name="idp10755008"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10758000"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
+fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
689696"></a><a class="indexterm" name="idp10691120"></a><a class="indexterm" name="idp10692560"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10695616"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
-programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
+programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
operativsystem. Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
-stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
+stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
63024"></a><a class="indexterm" name="idp10764128"></a><a class="indexterm" name="idp10764960"></a><a class="indexterm" name="idp10765776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
00640"></a><a class="indexterm" name="idp10701744"></a><a class="indexterm" name="idp10702576"></a><a class="indexterm" name="idp10703392"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10768768" href="#ftn.idp10768768" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp107
74720"></a><a class="indexterm" name="idp10776208"></a><a class="indexterm" name="idp10777040"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp10706384" class="footnote" name="idp10706384"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
12432"></a><a class="indexterm" name="idp10713920"></a><a class="indexterm" name="idp10714752"></a><p>
-Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
+Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
-insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
+insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri
programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
-programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
+programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp107
86624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp107
24144"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp10789296" href="#ftn.idp10789296" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<a href="#ftn.idp10726816" class="footnote" name="idp10726816"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
92640"></a><a class="indexterm" name="idp10793968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
30160"></a><a class="indexterm" name="idp10731488"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
<span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
-å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>. Hun skal i følge sitatet ha
+å fremme immaterielle rettigheter..</span>»</span> Hun skal i følge sitatet ha
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp107
96880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
34400"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
98656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
36176"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
-immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
+immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span> Uten den vil
begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
67760"></a><a class="indexterm" name="idp10803680"></a><a class="indexterm" name="idp10804800"></a><a class="indexterm" name="idp10805616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
05376"></a><a class="indexterm" name="idp10741248"></a><a class="indexterm" name="idp10742368"></a><a class="indexterm" name="idp10743184"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
-kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
+kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
beste balansen rundt immaterielle rettigheter. Som enhver økonom og advokat
-vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
+vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man
-ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
-medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
-allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
-protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp10
808416"></a><p>
+ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
+basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
+oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært
+bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
+</p><a class="indexterm" name="idp10
745984"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
<span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
</p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
-Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
-formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
+Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
+formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
-immaterielle rettigheter. At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
-stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
+immaterielle rettigheter. At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
+å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
<span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter. At interessen
-til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
+til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
</p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
-anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
+anglo-amerikanske tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
-sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
-og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
-avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
-som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
822256"></a><a class="indexterm" name="idp10823072"></a><p>
+sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
+folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
+Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss
+mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
759760"></a><a class="indexterm" name="idp10760576"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10824400" href="#ftn.idp10824400" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp10761904" class="footnote" name="idp10761904"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
827840"></a><a class="indexterm" name="idp10829152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
765344"></a><a class="indexterm" name="idp10766656"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
-kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
+kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10
831776"></a><a class="indexterm" name="idp10833072"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10
769280"></a><a class="indexterm" name="idp10770640"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
</p></blockquote></div><p>
Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
-å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
+å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
-avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
-illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
-republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
-hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp10
837920"></a><p>
+avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
+ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
+om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
+er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
+</p><a class="indexterm" name="idp10
775424"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter. Det var åpenbart
tåpelig for ham. Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
-utopisme. <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
+utopisme. <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
gjerne ha fortsatt.
</p><p>
Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme. Jeg mener også at utopisme er
eget lands historie).
</p><p>
Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
-<span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
+<span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst. Hvis det bør være åpenbart
for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
-enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
-av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
-og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
+enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
+bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
+sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
verden, blitt?
</p><p>
Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
-mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
+mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
-Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
845840"></a><a class="indexterm" name="idp10846592"></a><a class="indexterm" name="idp10847408"></a><p>
+Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
783344"></a><a class="indexterm" name="idp10784128"></a><a class="indexterm" name="idp10784944"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var
ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
-vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
+vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
</p><p>
Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet. Å
være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
aktører. Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
</p><p>
-Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
-kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
-til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
-selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
-konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
-rettigheter—eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form—som
-gjør størrelsen ille.
+Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
+kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
+til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
+styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne konsentreringen
+kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter—eiendomsrettigheter i
+en historisk ekstrem form—som gjør størrelsen ille.
</p><p>
Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
-historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
+historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
</p><p>
Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
-<span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>. Ikke fordi balanse er fremmed for vår
+<span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span> Ikke fordi balanse er fremmed for vår
tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon. Men fordi
evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
858272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
795776"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp10860256" href="#ftn.idp10860256" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10867616" href="#ftn.idp10867616" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<a href="#ftn.idp10797760" class="footnote" name="idp10797760"><sup class="footnote">[203]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp10805120" class="footnote" name="idp10805120"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp10870288" href="#ftn.idp10870288" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<a href="#ftn.idp10807792" class="footnote" name="idp10807792"><sup class="footnote">[205]</sup></a> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
av at de først må klarere rettighetene. De har hauger med ungdommer som
kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
-med advokater for å klarere det først</span>»</span>. Kongressrepresentanter
+med advokater for å klarere det først.</span>»</span> Kongressrepresentanter
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp108
74768"></a><a class="indexterm" name="idp10875520"></a><a class="indexterm" name="idp10876336"></a><a class="indexterm" name="idp10877120"></a><a class="indexterm" name="idp10877936"></a><a class="indexterm" name="idp10878752"></a><a class="indexterm" name="idp10879568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp108
12240"></a><a class="indexterm" name="idp10812992"></a><a class="indexterm" name="idp10813808"></a><a class="indexterm" name="idp10814592"></a><a class="indexterm" name="idp10815408"></a><a class="indexterm" name="idp10816224"></a><a class="indexterm" name="idp10817040"></a><p>
-I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
-bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10881824" href="#ftn.idp10881824" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge
+opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste ned
+BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp10819344" class="footnote" name="idp10819344"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp10884256" href="#ftn.idp10884256" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<a href="#ftn.idp10821776" class="footnote" name="idp10821776"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
til Causbyere.
</p><p>
-Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
+Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10634912" href="#idp10634912" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10572608" class="footnote"><p><a href="#idp10572608" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
-9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
+9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10650896" href="#idp10650896" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10588704" class="footnote"><p><a href="#idp10588704" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp10651968"></a> <a class="indexterm" name="idp10653072"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10102240" href="#idp10102240" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp10589776"></a> <a class="indexterm" name="idp10590880"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10039104" class="footnote"><p><a href="#idp10039104" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
-Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
-Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
-(Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
-account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
-Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
-Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
-July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10658736" href="#idp10658736" class="para">198</a>] </sup>
+Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
+rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
+(Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For en førstehånds
+beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foorran underkomite for
+kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
+Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
+1999), 150–57 (uttalelse fra James Love).
+</p></div><div id="ftn.idp10596528" class="footnote"><p><a href="#idp10596528" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
-rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10667376" href="#idp10667376" class="para">199</a>] </sup>
+rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
+(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp10605216" class="footnote"><p><a href="#idp10605216" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10729536" href="#idp10729536" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10667248" class="footnote"><p><a href="#idp10667248" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
-Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
+Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
-<span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir,</span>»</span>
<em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
-at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
+at WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10743760" href="#idp10743760" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10681264" class="footnote"><p><a href="#idp10681264" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10768768" href="#idp10768768" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10706384" class="footnote"><p><a href="#idp10706384" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
-Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
+Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government Policy
Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10789296" href="#idp10789296" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10726816" class="footnote"><p><a href="#idp10726816" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
-Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source
</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10824400" href="#idp10824400" class="para">204</a>] </sup>
+Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source
,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp10761904" class="footnote"><p><a href="#idp10761904" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp10658288"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10860256" href="#idp10860256" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp10596368"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10797760" class="footnote"><p><a href="#idp10797760" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
-John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
+John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
-<span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
+<span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8 september 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
-<span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
-Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
+Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
-<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
+<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10867616" href="#idp10867616" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10805120" class="footnote"><p><a href="#idp10805120" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
-Lady
</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10870288" href="#idp10870288" class="para">207</a>] </sup>
+Lady
,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp10807792" class="footnote"><p><a href="#idp10807792" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
-Dylan Songs
</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
+Dylan Songs
,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10881824" href="#idp10881824" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10819344" class="footnote"><p><a href="#idp10819344" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
+<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10884256" href="#idp10884256" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10821776" class="footnote"><p><a href="#idp10821776" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
+<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><p>
at det kan ha effekt i Washington. Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
mener betyr noe. Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
-delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
-fri kultur.
-</p><div class="section"
title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
+delen som her følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
+en fri kultur.
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
rundt ytterpunktene—som en stor enten/eller: enten eiendom eller
ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er
de som tror på maksimal opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
reservert</span>»</span>—og de som avviser opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
-rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
+rettigheter reservert.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+reservert</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
<span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
-Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
-<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
+Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
+<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert.</span>»</span> Innhold kunne kopieres billig
og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
-under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
+under den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+reservert.</span>»</span> Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
-opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
+opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige
arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
-utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
-og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+reservert,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
+utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert.</span>»</span> Arkitekturen
+og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
-lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
910640"></a><a class="indexterm" name="idp10911968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
848192"></a><a class="indexterm" name="idp10849584"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
-</p><div class="section"
title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
-Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
-om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
-og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
-måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
-<span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
+Internett trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data om
+våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
+tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
+forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
+<span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
</p><p>
Hva gjorde at det var sikret?
</p><p>
Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
-<a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
+<a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>, så var ditt
privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
-tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
+tusenvis av kronene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
(igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
-oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
-<span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
-normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
-friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10
929472"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
-Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
+oss på grunn av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
+beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser
+ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
+kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10
867104"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
<span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet og
hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
-forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
+forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
934512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
872208"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
-personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
937344"></a><a class="indexterm" name="idp10938656"></a><p>
+privatliv fra tidligere tider.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
875040"></a><a class="indexterm" name="idp10876352"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
-definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
-at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10941424" href="#ftn.idp10941424" class="footnote">210</a>]</sup>
-Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
-det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
+definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett. Det er erkjennelsen om at
+teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover
+som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp10879168" class="footnote" name="idp10879168"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Og
+uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det
+viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
-personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
-gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
945600"></a><a class="indexterm" name="idp10946880"></a><a class="indexterm" name="idp10948272"></a><a class="indexterm" name="idp10949088"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere
+var gitt som utgangspunkt.
+</p><a class="indexterm" name="idp10
883376"></a><a class="indexterm" name="idp10884656"></a><a class="indexterm" name="idp10885984"></a><a class="indexterm" name="idp10886800"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
-verker.
+verk.
</p><p>
I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et
matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i
dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
-syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte
-selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
+syn) å skjule koden til programmet man laget. I tillegg begynte selskaper å
+selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
var for deg å selge en printer i markedet.
</p><p>
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
960448"></a><a class="indexterm" name="idp10961728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
898224"></a><a class="indexterm" name="idp10899504"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10963824"></a>
-<a class="indexterm" name="idp10964656"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10901600"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10902432"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger
på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman
-ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
-andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ
-kode var et biprodukt.
+ville sikre at et miljø av kode ville utvikle seg som forble fritt for andre
+å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ kode var
+et biprodukt.
</p><p>
Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
-personvern. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
-var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
-opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
-fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
+privatsfæren. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
+før var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
+opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
+programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
67776"></a><a class="indexterm" name="idp10969168"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
05552"></a><a class="indexterm" name="idp10906944"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp109
77744"></a><a class="indexterm" name="idp10978848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp109
15520"></a><a class="indexterm" name="idp10916624"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
82576"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
20384"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
-folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
-enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
-blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
-så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
-som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
86864"></a><a class="indexterm" name="idp10988112"></a><p>
+folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Rettspraksis
+har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til
+å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er
+allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang
+til materiale som ikke er allemannseie.
+</p><a class="indexterm" name="idp109
24672"></a><a class="indexterm" name="idp10925920"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at
-det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
+det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
</p><p>
Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at
frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
-forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
-endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
-tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp10993552"></a><a class="indexterm" name="idp10995328"></a><p>
+forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
+endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
+</p><a class="indexterm" name="idp10931312"></a><a class="indexterm" name="idp10933792"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
-Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
-å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
+Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
+til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
-fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
+fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
98416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
36912"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
-tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger fra den
+tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
99952"></a><a class="indexterm" name="idp11002448"></a><a class="indexterm" name="idp11003696"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
38448"></a><a class="indexterm" name="idp10940928"></a><a class="indexterm" name="idp10942176"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1008576"></a><p>
-Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0947008"></a><p>
+Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
-University. Selskapets mål er å bygge et lag av
+University. Selskapets mål er å bygge *et lag* av
<span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver bruk så
lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland.
-Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
+Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det ikke lages
komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
</p><p>
Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over
tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse
frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
-uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
-lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
+uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge *et
+lag* av innhold, styrt av *et lag* av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1018288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0956736"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse
av konsumenter og produsenter av innhold
-(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
-som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
-hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1021440"></a><p>
+(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem)
+som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
+viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0959872"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
-skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
-av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
+skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
+av lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da
-bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
-gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
-regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
+bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
+men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
+regler—med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater
kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
begynne å lage disse reglene.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
-Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar for
-å øke spredningen av deres innhold. Et eksempel er Cory Doctorow som er en
-science fiction-forfatter. Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
-the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
-Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
+Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar
+for å øke spredningen av innholdet sitt. Et eksempel er Cory Doctorow som
+er en science fiction-forfatter. Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
+in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
+Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
+bokhandler.
</p><p>
Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
-vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke og (2) de som
kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
-gratis på Internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+gratis på Internett. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1030032"></a><a class="indexterm" name="idp11030848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0968576"></a><a class="indexterm" name="idp10969392"></a><p>
-Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
+Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1033840"></a><a class="indexterm" name="idp11035152"></a><a class="indexterm" name="idp11035968"></a><a class="indexterm" name="idp11036784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0972384"></a><a class="indexterm" name="idp10973696"></a><a class="indexterm" name="idp10974512"></a><a class="indexterm" name="idp10975328"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
grunner. Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
-grunn av at det ville være hyklerisk. Samling-lisensen sier at andre står
-fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
-innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til å gjøre
-hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den
-<span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
+grunn av at alt annet ville være hyklerisk. Sampling-lisensen sier at andre
+står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
+biter av innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til
+å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den
+<span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp11040752" href="#ftn.idp11040752" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<a href="#ftn.idp10979296" class="footnote" name="idp10979296"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker
-begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
+begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert,</span>»</span> og gir mange muligheten
til å si det til andre.
</p><p>
I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er
partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
-enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
-Commons inn i teknologiene de lager.
+enkle måter inn i teknologiene de lager slik at brukerne kan merke
+innholdet med friheten gitt med Creative Commons. Deretter er neste steg å
+holdef øye med og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
+innhold.
</p><p>
Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke
-kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg
+kun argumentasjon, de er handlinger. Å bygge allemannseiet er første steg
for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
styrer det kreative området. Prosjektet konkurrerer ikke med
opphavsretten. Den utfyller den. Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
-til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
+til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
-gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1049280"></a><a class="indexterm" name="idp11050688"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0987824"></a><a class="indexterm" name="idp10989232"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
-har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
+har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge
opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
</p><p>
I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss
-et godt stykke mot vårt mål.
-</p><div class="section"
title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
+et godt stykke mot målet vårt.
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom. De er krav som vi alle må
-forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
+forholde oss til hvis vi ønsker at eiendomen vår skal bli beskyttet.
</p><p>
Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke. Du
</p><p>
Hvorfor?
</p><p>
-Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
+Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="«Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler. Dermed var
det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
formalitetene kom i veien.
</p><p>
-Men Internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+Men Internett endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11065760" href="#ftn.idp11065760" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp11004288" class="footnote" name="idp11004288"><sup class="footnote">[210]</sup></a>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
-myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
+myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
standarder utviklet av andre.
-</p><div class="section"
title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
-rotet som heter opphavsrettskontoret.
+det virvaret som heter opphavsrettskontoret.
</p><p>
Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
myndighetene definerer.
</p><p>
-I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell. Det finnes
+I en registrerings-sammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
opphavsretter. Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet. I stedet burde det
-etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer. Det bør
+etablere en database, og et sett med standarder for registrarer. Det bør
godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene
-ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
+ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville
redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
innhold.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
-Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
+Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
-dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er
+dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreative rettighets-verden. Her er
det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
å skaffe tillatelse til å bruke verket.
</p><p>
Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
-opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke
-klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
-film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
-forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
-etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et
-spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste
-retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
+opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig. Det var ikke klart
+hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film. Et
+nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
+mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg etter hvert
+som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre *et spesielt signal*
+når en ikke merker—ikke å miste opphavsretten, men å miste retten til
+å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
</p><p>
La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11080528" href="#ftn.idp11080528" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
-umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
+ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp11019088" class="footnote" name="idp11019088"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Forståelsen av et
+umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremst ingen klager.</span>»</span>
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp110
86192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp110
24800"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
-merke CDer, så ville den foreslå dette til
+merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
<span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke
basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
-myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
+myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
funksjoner.
</p><p>
Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som
om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
</p><p>
-Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
+Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
-</p></div></div><div class="section"
title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
+</p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
individuelle forfattere.
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11097232" href="#ftn.idp11097232" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp11035888" class="footnote" name="idp11035888"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
-<span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
+<span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart. Advokater
liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
<span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har. Denne type lovverk gir
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11
109232"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp11
047872"></a><p>
-<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
+<span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
-ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp11111344" href="#ftn.idp11111344" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
+pensjon.<a href="#ftn.idp11050000" class="footnote" name="idp11050000"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
-i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
-oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært
-en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
-Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var
-konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
-ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
+<span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
+vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
+kan lære oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det
+kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
+femtisyv år. Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe,
+så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
+ellers ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
-skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
-verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
+skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
+som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
ingenting vi kan gjøre med det nå. </p></li></ol></div><p>
Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være
det samme.
</p><p>
-Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
-<span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
-enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
-være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
-president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11122032"></a><a class="indexterm" name="idp11122832"></a><p>
+Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
+(Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
+vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
+opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11060720"></a><a class="indexterm" name="idp11061520"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
-landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
+landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke
mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
teknologien.
</p><p>
Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
-<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
+<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
-den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
127936"></a><p>
+den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
066624"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11129424" href="#ftn.idp11129424" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp11068208" class="footnote" name="idp11068208"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
-såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
-en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11132288" href="#ftn.idp11132288" class="footnote">217</a>]</sup>
+såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
+slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
+og uttrykk.<a href="#ftn.idp11071008" class="footnote" name="idp11071008"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
-og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
+og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og
-de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver
+de gir ikke mening som tildeling uten begrensning. La oss vurdere hver
begrensning for seg.
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11135776"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11074496"></a>
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
+<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom
regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all
-<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
-bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
-hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
-hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
-teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
-er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
-prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
139504"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
+så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
+gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
+går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
+muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva
+dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det
+kveler den.
+</p><a class="indexterm" name="idp11
078208"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
-Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp11142272" href="#ftn.idp11142272" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<a href="#ftn.idp11080976" class="footnote" name="idp11080976"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
-Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
-rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
+Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
svekket nyskapningsprosess.
effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som
bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet. Det drev
-behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
-enkeltbruksområde. Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
-app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
+Appellen til fildeling var *dopet for veksten* til Internett. Det drev
+behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer
+app</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
slutt dreper nyskapning pa nettet.
incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
-kontrollere kopier av sine fremføringer.
+kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
</p><p>
Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt
-et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
+et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="«Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
ulike former for deling:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
-vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
+vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11
160272"></a><a class="indexterm" name="idp11161344"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp11
098992"></a><a class="indexterm" name="idp11100064"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
-svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
-fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
-a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
-avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
-deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
svekket.
</p><p>
-Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
+Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="«Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell. Jeg antar, med andre
ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
bruken av delingsnettverk.
Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
</p><p>
-I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det.
-Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
-få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
-måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
-tilgang til Internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det ikke være
+det. Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste
+måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den
+enkleste måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag
+er tilgang til Internett knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
</p><p>
Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
-Internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+Internett på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
-Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp111
67552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp111
05328"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11176288" href="#ftn.idp11176288" class="footnote">219</a>]</sup>
+form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp11114048" class="footnote" name="idp11114048"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
</p><p>
Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
-forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet. Og
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett. Og
dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
-Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
kidnapping.
</p><p>
-Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>. Dette er innhold som
+Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> Dette er innhold som
var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan
være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
-plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
-Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
-til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
-måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp111
85328"></a><a class="indexterm" name="idp11186432"></a><p>
+plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk. Eller
+det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til
+loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
+som gir noe tilbake til kunstneren.
+</p><a class="indexterm" name="idp111
23088"></a><a class="indexterm" name="idp11124192"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
<span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
-kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
-I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
+kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen. I
+en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
</p><p>
kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
-tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
-harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
+tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det var i stedet
+harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
-vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
+vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
</p><p>
De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse
tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
</p><p>
Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
-(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+(Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp11199984" href="#ftn.idp11199984" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
-måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
+Harvard.<a href="#ftn.idp11137744" class="footnote" name="idp11137744"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
222912"></a><a class="indexterm" name="idp11224224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
160752"></a><a class="indexterm" name="idp11162000"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
-systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
-som mulig. Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
-endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger på
-avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
-ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
+systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
+demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
+andre endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger
+på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
+vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp111
82160"></a><a class="indexterm" name="idp11228416"></a><a class="indexterm" name="idp11229232"></a><a class="indexterm" name="idp11230048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp111
19920"></a><a class="indexterm" name="idp11166256"></a><a class="indexterm" name="idp11167072"></a><a class="indexterm" name="idp11167888"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
-kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
+kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
233744"></a><a class="indexterm" name="idp11234560"></a><a class="indexterm" name="idp11235680"></a><a class="indexterm" name="idp11236512"></a><a class="indexterm" name="idp11237616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
171584"></a><a class="indexterm" name="idp11172400"></a><a class="indexterm" name="idp11173520"></a><a class="indexterm" name="idp11174352"></a><a class="indexterm" name="idp11175456"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
-det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
-Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
-produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
-om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
-luksuriøse kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
-måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å
-finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
+det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span> Faktisk vil
+konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
+Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om. Dermed
+har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
+kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider servert
+mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å finne en måte å
+konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
</p><p>
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling. Det ville
inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører—som ville ha
-retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
+retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
strenge straffer fra loven.
</p><p>
Oppsummert, så er dette mitt forslag:
større enn <em class="citetitle">x</em>? Mindre sikker kan gi mer uautorisert
deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
-ødelegge Internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
+ødelegge Internett. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
finne måter å spore opp de smålige piratene.
</p><p>
Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
-type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
-ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
-artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
-som Internettet er.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
-Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
-tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
-ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
-jeg elsker å leve opp til.
+type-A-delere. Og vårt fokus inntil vi er der bør ikke være å finne måter å
+ødelegge Internett. Vår fokus inntil vi er der bør være hvordan vi sikrer
+at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning og
+kreativitet som Internett er.
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
+Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
+rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
+jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
+innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
</p><p>
Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
advokater har spilt i denne debatten. Loven taler om idealer, mens det er
-min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten. Og i
+min oppfatning av yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten. Og i
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
258256"></a><a class="indexterm" name="idp11259040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
196304"></a><a class="indexterm" name="idp11197088"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp11261824" href="#ftn.idp11261824" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<a href="#ftn.idp11199872" class="footnote" name="idp11199872"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp11265424" href="#ftn.idp11265424" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<a href="#ftn.idp11203472" class="footnote" name="idp11203472"><sup class="footnote">[220]</sup></a> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp112
75712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp112
13760"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Loven bør regulere i visse områder av kulturen—men det bør regulere
kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
-spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>. Når de blir utfordret
-om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
+spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span> Når de blir utfordret om
+den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
ikke?</span>»</span>
</p><p>
-Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
+Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10941424" href="#idp10941424" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10879168" class="footnote"><p><a href="#idp10879168" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
-Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
+Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
par. 6–18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
-der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
+der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11040752" href="#idp11040752" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp10979296" class="footnote"><p><a href="#idp10979296" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11065760" href="#idp11065760" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11004288" class="footnote"><p><a href="#idp11004288" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11080528" href="#idp11080528" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div id="ftn.idp11019088" class="footnote"><p><a href="#idp11019088" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
-En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
-Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
-enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11097232" href="#idp11097232" class="para">214</a>] </sup>
+En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
+Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
+det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
+</p></div><div id="ftn.idp11035888" class="footnote"><p><a href="#idp11035888" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
+<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11111344" href="#idp11111344" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11050000" class="footnote"><p><a href="#idp11050000" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11129424" href="#idp11129424" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11068208" class="footnote"><p><a href="#idp11068208" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11132288" href="#idp11132288" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11071008" class="footnote"><p><a href="#idp11071008" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11142272" href="#idp11142272" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11080976" class="footnote"><p><a href="#idp11080976" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp10943120"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11176288" href="#idp11176288" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp10880864"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11114048" class="footnote"><p><a href="#idp11114048" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
-For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
+For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11199984" href="#idp11199984" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11137744" class="footnote"><p><a href="#idp11137744" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
-Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
+Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
-<span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
<em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
-<span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
+<span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
+#83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>. Forslaget fra Fisher
er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT. I
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11215680"></a> <a class="indexterm" name="idp11216496"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11217312"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11218144"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11261824" href="#idp11261824" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11153456"></a> <a class="indexterm" name="idp11154272"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11155088"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11155920"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11199872" class="footnote"><p><a href="#idp11199872" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11265424" href="#idp11265424" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11203472" class="footnote"><p><a href="#idp11203472" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11263504"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11201552"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
til en passende referanse til materialet.
-</p></div><div class="chapter"
title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp112
87792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp112
25824"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
-overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
-forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
-bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
+overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
+forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
+samlet, samt bidro med sitt egen kritiske blikk på mye av dette.
</p><p>
Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
-Yonezawa. Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
-University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
-Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
+Yonezawa. Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
+Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
+i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
mens jeg var der.
</p><p>
Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt. Blant de som har svart med
-svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
+svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på. De
inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
</p><p>
Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
-meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
+meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk. Og
Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil. Selv om mitt arbeid er
delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
i denne boken.
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11298000"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8176576">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8176576">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7123936">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11298256"></a>Kolofon</h2><p>
-Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2014.
-</p><p>
-Den opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press,
-medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New York, Yew Uork,
-USA
+</p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp11236032"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8101504">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">«Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8101504">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">«Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">«Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7045184">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp11236288"></a>Kolofon</h1><p>
+Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
+å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
</p><p>
Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Noen rettigheter forbeholdt.
</p><p>
-Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
+Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensert med en
Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
-utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
-om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
+utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er navngitt. For mer
+informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
+</p><p>
+Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2015. Den
+opprinnelige innbundede boken ble publisert i 2004 av The Penguin Press.
</p><p>
Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
tillatelse.
</p><p>
-Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-vitsetegning”</a> er laget
+Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Vitsetegning om videospiller/håndvåpen">Figur 10.18, «Vitsetegning om videospiller/håndvåpen»</a> er laget
av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
</p><p>
-Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
+Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, «Mønster for moderne mediaeierskap.»</a>
kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
</p><p>
-Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
-</p><p>
-Lessig, Lawrence. Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
-og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
+Kildekoden for denne versjonen av boken er skrevet i DocBook-notasjon og de
+andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-koden er basert på en
+DocBook XML-versjon laget av Hans Schou, utvidet av Petter Reinholdtsen med
+formattering og registerreferanser. Kildefilene til denne boken er
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
</p><p>
-p. cm.
+Boken er oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
+Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd Kleiva. Takk til Ralph Amissah
+for hjelp med registeroppføringene samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu
+for hjelp med bildene. Rapporter feil i oversettelsen via GitHub.
</p><p>
Inkluderer register.
</p><p>
-</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/plain</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/html</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/docbook+xml</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
-</p><p>
-1. Immaterielle rettigheter—USA.
-</p><p>
-2. Massemedia—USA.
+Klassifiseringer: (Dewey) 306.4 306.40973 306.46 341.7582 343.7309/9, (UDK)
+347.78 (US Lib. of Congress) KF2979.L47 2004 (ACM CRCS) K.4.1
</p><p>
-3. Teknologiske nyvinninger—USA.
-</p><p>
-4. Kunst—USA. I. Tittel.
-</p><p>
-KF2979.l47 2004
-</p><p>
-343.7309'9—dc22 2003063276
-</p><p>
-Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DokBook-notasjon og
-de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-kolden er basert
-på en <a class="ulink" href="http://www.sslug.dk/~chlor/lessig/" target="_top">DocBook XML versjon
-laget av Hans Schou</a>, og utvidet med formattering og
-registerreferanser av Petter Reinholdtsen. Kildefilene til denne boken er
-tilgjengelig som <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">et
-github-prosjekt</a>.
-</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
-Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
-registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
-fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
+</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/plain</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/html</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/docbook+xml</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff