-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og retten til å innskrenke
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"
title="Rettslig merknad"><a name="idp5793448"></a><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"
><a name="idp45765056"></a><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
-Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
-Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
-utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
-om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
- </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
-Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
-rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
-Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
-Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
+Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
+tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
+navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
+ </p></div></div><div><p class="pubdate">2015-10-15</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
+Lawrence Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
+rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
+Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
+styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
-And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
-Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
+And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
+i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
-visjonærer</span>»</span>. Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
+visjonærer.</span>»</span> Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
-Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
-Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
-nedenfor:
-</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
+Posner ved USAs syvende ankekrets.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
Andre bøker av Lawrence Lessig
-</p><p>
-The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
-</p><p>
-Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp3406120"></a></h2></div></div></div><p>
-Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
+</h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
+The USA is lesterland: The nature of congressional corruption (2014)
+</p></li><li class="listitem"><p>
+Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it (2011)
+</p></li><li class="listitem"><p>
+Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy (2008)
+</p></li><li class="listitem"><p>
+Code: Version 2.0 (2006)
+</p></li><li class="listitem"><p>
+The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World (2001)
+</p></li><li class="listitem"><p>
+Code: And Other Laws of Cyberspace (1999)
+</p></li></ul></div></div><hr><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="dedication"></a></h1></div></div></div><p>
+Til Eric Eldred – hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp9412344">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp3459288"></a>Kolofon</h2><p>
-THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street
-New York, New York
-</p><p>
-Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter reservert.
-</p><p>
-Excerpt from an editorial titled <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
-Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, January 16,
-2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co. Reprinted with
-permission.
-</p><p>
-Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, “VCR/handgun cartoon.”</a> er laget
-av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
-Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
-</p><p>
-Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
-kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
-</p><p>
-Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
-</p><p>
-Lessig, Lawrence. Free culture : how big media uses technology and the law
-to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
-</p><p>
-p. cm.
-</p><p>
-Inkluderer register.
-</p><p>
-ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
-</p><p>
-1. Intellectual property—United States. 2. Mass media—United
-States.
-</p><p>
-3. Technological innovations—United States. 4. Art—United
-States. I. Title.
-</p><p>
-KF2979.L47
-</p><p>
-343.7309'9—dc22
-</p><p>
-Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
-</p><p>
-Trykt i USA
-</p><p>
-1 3 5 7 9 10 8 6 4
-</p><p>
-Utformet av Marysarah Quinn
-</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
-Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
-registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
-fra github</a>. Rapporter feil med oversettelsen via github.
-</p><p>
-Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
-publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
-system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
-photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
-of both the copyright owner and the above publisher of this book.
-</p><p>
-The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
-via any other means without the permission of the publisher is illegal and
-punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
-do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
-materials. Your support of the author's rights is appreciated.
-</p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
-<span class="bold"><strong>På slutten av</strong></span> hans gjennomgang av min
-første bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev
-David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske
+</p></div><hr><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp52466416">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp52481088">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><a class="indexterm" name="idp46645456"></a><p>
+<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
+bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
+Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
datarelaterte tekster, dette:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-I motsetning til faktiske lover, så har ikke internett-programvare
-kapasiteten til å straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og
-kun en veldig liten minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du
-ikke liker systemet på internett, så kan du alltid slå av
-modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
+I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
+straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
+minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
+med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken — at
-programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov —
-og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
-gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
-komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
-problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng – at programvare, eller
+<span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov – og foreslo i sin
+anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
+kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
+igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
+finnes i <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
-Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
-nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
-selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan slagene
-som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
-er ikke pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
-internettets effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp3416456"></a><p>
-Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
-ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
-internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
-uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
-</p><p>
-Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
-sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
-kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
-(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp3419168" href="#ftn.idp3419168" class="footnote">2</a>]</sup>), men
-<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
-marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
-<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
-og beskytter skapere og oppfinnere. Dette gjør den direkte ved å tildele
+Pogue kan ha hatt rett i 1999 – jeg er skeptisk, men det kan
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
+gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
+forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
+slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
+som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
+fra Internetts påvirkning.
+</p><a class="indexterm" name="idp43212272"></a><p>
+Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
+mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
+en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
+dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
+</p><p>
+Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
+sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
+– ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
+uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp46136992" class="footnote" name="idp46136992"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
+<span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
+vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span> En fri kultur støtter og
+beskytter skapere og oppfinnere. Dette gjør den direkte ved å tildele
immaterielle rettigheter. Men det gjør den indirekte ved å begrense
rekkevidden for disse rettighetene, for å garantere at neste generasjon
skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
kontroll fra fortiden. En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis. Det motsatte av
-fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>—en kultur der skapere
+fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> – en kultur der skapere
kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
fortiden.
</p><p>
Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den. Ikke
<span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
-definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
-du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
-deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
-av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp3424752"></a><a class="indexterm" name="idp3425144"></a><a class="indexterm" name="idp3425560"></a><p>
-Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
-vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
-begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
-mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen. Mens William
-Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
-Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
-konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han kanskje det enkleste
-uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:
+definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
+høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
+forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
+som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp47136704"></a><a class="indexterm" name="idp48102912"></a><a class="indexterm" name="idp45936416"></a><p>
+Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
+Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
+medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
+sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
+motsette seg endringen. Mens William Safire beskrev å marsjere
+<span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace og the National Rifle
+Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
+Stevens,</span>»</span> formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som
+var på spill: konsentrering av makt. Så spurte han:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentrasjonen av
-makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
-bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
-derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp3428312" href="#ftn.idp3428312" class="footnote">3</a>]</sup>
+Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentreringen av
+makt – politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt – bør
+være bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal
+kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
+føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp45354928" class="footnote" name="idp45354928"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
-Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
-makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
-er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
-endring i det effektive virkeområdet til loven. Loven er i endring, og
-endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
-bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
-om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3430000"></a><p>
+kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
+makt som følger av konsentreringen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
+er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
+endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
+endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
+bør bekymre deg – uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
+uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
44619216"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
-spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
-innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
+spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
+innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her, er innsikter
som Stallman beskrev for tiår siden. Man kan dermed godt argumentere for at
dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
</p><p>
Jeg godtar kritikken, hvis det faktisk er kritikk. Arbeidet til en advokat
-er alltid avledede verker, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken
-enn å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
+er alltid avledede verk, og jeg mener ikke å gjøre noe mer i denne boken enn
+å minne en kultur om en tradisjon som alltid har vært deres egen. Som
Stallman forsvarer jeg denne tradisjonen på grunnlag av verdier. Som
Stallman tror jeg dette er verdiene til frihet. Og som Stallman, tror jeg
dette er verdier fra vår fortid som må forsvares i vår fremtid. En fri
fri programvare, treffer argumenter for en fri kultur på forvirring som er
vanskelig å unngå, og enda vanskeligere å forstå. En fri kultur er ikke en
kultur uten eierskap. Det er ikke en kultur der kunstnere ikke får
-betalt. En kultur uten eierskap eller en der skaperne ikke kan få betalt, er
-anarki, ikke frihet. Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
+betalt. En kultur uten eierskap, eller en der skaperne ikke kan få betalt,
+er anarki, ikke frihet. Anarki er ikke hva jeg fremmer her.
</p><p>
I stedet er den frie kulturen som jeg forsvarer i denne boken en balanse
mellom anarki og kontroll. En fri kultur, i likhet med et fritt marked, er
blir håndhevet av staten. Men på samme måte som det frie markedet blir
pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den. Det er dette jeg
-frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til denne ekstremismen at
+frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til slik ekstremisme at
denne boken er skrevet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
-York Times</em>, 30. januar 2000
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3419168" href="#idp3419168" class="para">2</a>] </sup>
+York Times</em>, 30. januar 2000.
+</p></div><div id="ftn.idp46136992" class="footnote"><p><a href="#idp46136992" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3428312" href="#idp3428312" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp3428960"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
+</p></div><div id="ftn.idp45354928" class="footnote"><p><a href="#idp45354928" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp48014656"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Kapittel . Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
-strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
+strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
-Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
-for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
+Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble allment forstått. Interessen
+for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
</p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
-Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
-ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
-under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6796216" href="#ftn.idp6796216" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
-at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
-Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
-manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6797288"></a><p>
+Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
+grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
+alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp46731648" class="footnote" name="idp46731648"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
+eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
+seg inn på annen manns eiendom?
+</p><a class="indexterm" name="idp
48089920"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
-USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
-viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
+USA – og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
+de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid – en betydning. Hvis min
eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6797904"></a><a class="indexterm" name="idp6799408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
46362720"></a><a class="indexterm" name="idp48080800"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
-Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
-militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
-døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
-eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
-hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
+Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
+militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
+saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
+eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys eiendom. Men
+hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
-trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
+trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6800984"></a><a class="indexterm" name="idp6801360"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
44720336"></a><a class="indexterm" name="idp46515504"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
-luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
-rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
-grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
-Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
-rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
-tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
-av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
+luftfartsveiene var tilgjengelige for alle, men hvis ens eiendom virkelig
+rakk til himmelen, da kunne muligens Kongressens vedtak ha vært i strid med
+Grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
+Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter rettspraksis at en
+eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span> Men dommer Douglas hadde
+ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt ble
+hundrevis av år med eiendomslovgivning strøket. Som han skrev på vegne av
+retten:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
[Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden. Luften er en
-offentlig motorvei, slik kongressen har erklært. Hvis det ikke var
+offentlig motorvei, slik Kongressen har erklært. Hvis det ikke var
tilfelle, ville hver eneste transkontinentale flyrute utsette operatørene
for utallige søksmål om inntrenging på annen manns eiendom. Idéen er i
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
-og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6806000" href="#ftn.idp6806000" class="footnote">5</a>]</sup>
+og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp46334672" class="footnote" name="idp46334672"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6809272"></a><p>
-
-Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
-utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
-stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
-sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
-linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>. Men uansett om
-det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
+</p><a class="indexterm" name="idp
46615632"></a><p>
+
+Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
+til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
+før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span> Men uansett om det tar
+flere sider, eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
+rettspraksissystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6811976"></a><a class="indexterm" name="idp6812368"></a><a class="indexterm" name="idp6812784"></a><p>
-Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
-av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
+</p><a class="indexterm" name="idp
45518800"></a><a class="indexterm" name="idp45862112"></a><a class="indexterm" name="idp44465104"></a><p>
+Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
+side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
-for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
-finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
+for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
+det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
Wright-brødrene hadde ført til verden. Wright-brødrene spyttet flymaskiner
inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
-De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
+De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
-representanter eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
-kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre—makten
-til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
+representanter, eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
+kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre –
+makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> – vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6815584"></a><a class="indexterm" name="idp6816280"></a><a class="indexterm" name="idp6816952"></a><a class="indexterm" name="idp6817624"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6818992"></a><a class="indexterm" name="idp6819488"></a><a class="indexterm" name="idp6819864"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
46509760"></a><a class="indexterm" name="idp46911360"></a><a class="indexterm" name="idp45654928"></a><a class="indexterm" name="idp46488912"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp46308496"></a><a class="indexterm" name="idp46352272"></a><a class="indexterm" name="idp44986784"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
de første femti årene av radio. Han var bedre utdannet enn Michael Faraday,
som var bokbinderlærling da han oppdaget elektrisk induksjon i 1831. Men
han hadde like god intuisjon om hvordan radioverden virket, og ved minst tre
-anledninger, fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
+anledninger fant Armstrong opp svært viktig teknologier som brakte vår
forståelse av radio et hopp videre.
</p><p>
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
-hans mest signifikante oppfinnelse—FM-radio. Inntil da hadde
+hans mest signifikante oppfinnelse – FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
-hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio. De hadde rett når det gjelder
-et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
-radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
-lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
+hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
+rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
+frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
+gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
</p><p>
-Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
-for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
+Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos Institutt
+for Radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
radiosøkeren over en rekke AM-stasjoner, inntil radioen låste seg mot en
kringkasting som han hadde satt opp 27 kilometer unna. Radioen ble helt
stille, som om den var død, og så, med en klarhet ingen andre i rommet noen
Publikum hørte noe ingen hadde trodd var mulig:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Et glass vann ble fylt opp foran mikrofonen i Yonkers, og det hørtes ut som
-et glass som ble fylt opp. … Et papir ble krøllet og revet opp, og
+et glass som ble fylt opp. … Et papir ble krøllet og revet opp, og
det hørtes ut som papir og ikke som en sprakende skogbrann. …
-Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
-utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
-noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6826408" href="#ftn.idp6826408" class="footnote">6</a>]</sup>
+Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
+utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
+om noen gang før, hadde vært hørt fra en
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp47199936" class="footnote" name="idp47199936"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
-Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
+Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
bedre radioteknologi. Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
-stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
+alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6829632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
44425472"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
-støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span>. Men da Armstrong demonstrerte sin
+støy fra <span class="quote">«<span class="quote">radio.</span>»</span> Men da Armstrong demonstrerte sin
oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
-fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6822584" href="#ftn.idp6822584" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
6833448"></a><p>
+fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon –
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp46457584" class="footnote" name="idp46457584"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
45812848"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
-var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
+var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
</p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
-hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
-maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
-begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp6836392" href="#ftn.idp6836392" class="footnote">8</a>]</sup>
+hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
+maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
+begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
+makt.<a href="#ftn.idp48055408" class="footnote" name="idp48055408"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
-RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
+RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
-lederen av FCC og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
-radiospekteret på en måte som ville kastrere FM—hovedsakelig ved å
+lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
+radiospekteret på en måte som ville kastrere FM – hovedsakelig ved å
flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
-FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
+FM-radio ville bli forkrøplet. Lawrence Lessing beskrev det slik:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6838192" href="#ftn.idp6838192" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6840552"></a><a class="indexterm" name="idp6841040"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp46298048" class="footnote" name="idp46298048"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
47654416"></a><a class="indexterm" name="idp47469520"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
(Denne endringen ble sterkt støttet av AT&T, på grunn av at fjerningen
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
-til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
+til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6842224"></a><a class="indexterm" name="idp6842712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
47377584"></a><a class="indexterm" name="idp46323888"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
-patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
+patentene ugyldige – uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
utstedet. De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene. I seks år
kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine. Til
slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6843328"></a><a class="indexterm" name="idp6845000"></a><a class="indexterm" name="idp6845488"></a><a class="indexterm" name="idp6845864"></a><p>
-
-Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
-med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
-har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
-sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
-juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
-ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
-den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
+</p><a class="indexterm" name="idp
44576320"></a><a class="indexterm" name="idp46912896"></a><a class="indexterm" name="idp44427072"></a><a class="indexterm" name="idp45812144"></a><p>
+
+Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
+sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
+starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
+mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
+en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
+ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
+seg. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
-en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
-prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
+en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
+prosess. RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6847672"></a><a class="indexterm" name="idp6848160"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
45863520"></a><a class="indexterm" name="idp45008912"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
-Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
-vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
-Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6850656" href="#ftn.idp6850656" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+Internett. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
+det ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
+av vanlige amerikaneres liv. Ifølge the Pew Internet and American
+Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
+2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp46926240" class="footnote" name="idp46926240"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—internettet har
-gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
+Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske – Internett
+har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
-som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
-det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om internettet. Men
-dette er ikke en bok om internettet.
-</p><p>
-I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
-selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at
-internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
-Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
-selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
-Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
-har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6853984"></a><a class="indexterm" name="idp6854472"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6855712"></a><p>
+som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett. De
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det minste påvirker
+det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internett. Men
+dette er ikke en bok om Internett.
+</p><p>
+I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
+selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at Internett
+har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen. Denne endringen
+vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken selv. De
+fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de
+fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
+introdusert.
+</p><a class="indexterm" name="idp
43507824"></a><a class="indexterm" name="idp45739504"></a><a class="indexterm" name="idp47933968"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp45908496"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
-ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
-Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
-er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt. Med
+ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
+dem. Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
+kultur som er produsert og solgt, eller produsert for å bli solgt. Med
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur. Da Noah
-Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
+Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader,</span>»</span> eller Joel Barlow sin poesi,
så var det kommersiell kultur.
</p><p>
-Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
+Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
-utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
-Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
-denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>. Den
-vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
-kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
-delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble ikke
-styrt av lovverket.
+utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
+inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
+spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
+<span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span> Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
+og formet sin kultur – historiefortelling, formidling av scener fra
+teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
+– ble ikke styrt av rettsvesenet.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
-hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
-en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6861216" href="#ftn.idp6861216" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
+en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp48119584" class="footnote" name="idp48119584"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6863472"></a><a class="indexterm" name="idp6863976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
44762928"></a><a class="indexterm" name="idp44962464"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp6864784" href="#ftn.idp6864784" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
-for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
-påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
-individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
-til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
+fjernet.<a href="#ftn.idp45917856" class="footnote" name="idp45917856"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
+denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
+påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
+individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
+til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
-Teknologien som tok vare på den historiske balansen—mellom bruken av
-den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
-en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6865712"></a><a class="indexterm" name="idp6866264"></a><a class="indexterm" name="idp6867432"></a><p>
+Teknologien som tok vare på den historiske balansen – mellom bruken av
+den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
+tillatelse – er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og
+mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp
46709008"></a><a class="indexterm" name="idp47610784"></a><a class="indexterm" name="idp46195248"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
-bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
-blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
-å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
+bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet hos
+Internett til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur blir
+skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
+beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6869688"></a><p>
-For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
+</p><a class="indexterm" name="idp
46858336"></a><p>
+For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
-innholdsindustrier. Internettet er dermed for industriene som bygget og
+innholdsindustrier. Internett er dermed for industriene som bygget og
distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
-teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
+teknologier, knyttet til Internett, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
-markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
+markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
-skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
-dag—så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem
-selv mot denne konkurransen.
+skaperne tjene mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
+– så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
+mot denne konkurransen.
</p><p>
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
-som skjer i vår kultur i dag. Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
-tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
-til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
-teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6870800"></a><a class="indexterm" name="idp3376656"></a><p>
+som skjer i vår kultur i dag. Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
+århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
+loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
+teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
+Internett før Internett gjør om på dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
47668752"></a><a class="indexterm" name="idp47439088"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
-internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
-hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
+Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
+hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål – hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
-Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp3378608" href="#ftn.idp3378608" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
-respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
-krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
-eiendomsrett eller mot den.
+har blitt erklært mot teknologiene til Internett – det presidenten for
+Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp44269056" class="footnote" name="idp44269056"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
+– har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere
+eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen tenker de
+fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller
+mot den.
</p><p>
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
Valenti og innholdsindustrien. Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
-på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
-eiendomsrett</span>»</span>. Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
-og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
-både på og utenfor internettet.
+på viktigheten av hva Herr Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendomsrett.</span>»</span> Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
+og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
+både på og utenfor Internett.
</p><p>
-Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
-og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
+Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål,
+og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at, med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
-internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
-har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6888632"></a><a class="indexterm" name="idp6889128"></a><a class="indexterm" name="idp6889632"></a><a class="indexterm" name="idp6890064"></a><p>
+Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
+vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48033984"></a><a class="indexterm" name="idp46488656"></a><a class="indexterm" name="idp46921696"></a><a class="indexterm" name="idp47954752"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
-av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
+av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6891304" href="#ftn.idp6891304" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp46228800" class="footnote" name="idp46228800"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
-tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
+tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
</p><p>
-Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
+Likevel har lovens respons til Internett, når det knyttes sammen til
+endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget – men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
-kulturell adel. De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
+kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
vår tradisjon.
</p><p>
-Historien som følger er om denne krigen. Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
+Historien som følger er om denne krigen. Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
av teknologi</span>»</span> i vanlig liv. Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
eller andre typer. Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
-individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
-eller på annen måte. Det er ikke en moralsk historie. Ei heller er det et
-rop om hellig krig mot en industri.
+individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
+eller på annen måte. Dette er ikke en moralsk historie. Ei heller er det
+et rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
-kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
-fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
-internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
+inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker langt utenfor dets
+kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
+til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
+Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6896672"></a><a class="indexterm" name="idp6896992"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
44122160"></a><a class="indexterm" name="idp44122944"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
-delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
+delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
langt mistet livet. Likevel er idéene rundt denne
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
-rettigheter</span>»</span> nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
-disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
-ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
-rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
+rettigheter</span>»</span> nå fremmer. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
+disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
+teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
+det var for dem at de nye teknologiene til Internett <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
+rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6901072"></a><a class="indexterm" name="idp6901448"></a><a class="indexterm" name="idp6901824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
44130016"></a><a class="indexterm" name="idp44130832"></a><a class="indexterm" name="idp44131648"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
-Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
+Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
-motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
-inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6903192"></a><p>
+motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
+en revolusjon til fordel for seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp
44133856"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
Det har aldri før i vår historie vært så mye av vår <span class="quote">«<span class="quote">kultur</span>»</span>
som har vært <span class="quote">«<span class="quote">eid</span>»</span> enn det er nå. Og likevel har aldri før
-konsentrasjonen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
+konsentreringen av makt til å kontrollere <span class="emphasis"><em>bruken</em></span> av
kulturen vært mer akseptert uten spørsmål enn det er nå.
</p><p>
Gåten er, hvorfor det? Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
-fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
+fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
feil?
</p><p>
Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
intuisjon?
</p><p>
Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
-forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
-etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
-forskjellsbehandling? Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
-tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
-fanget av noen få mektige særinteresser?
+forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
+etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
+Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
+et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
+særinteresser?
</p><p>
Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
-mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6908152"></a><a class="indexterm" name="idp6908528"></a><p>
+mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
+</p><a class="indexterm" name="idp
44140880"></a><a class="indexterm" name="idp44141696"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
Causbyene. Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
-rettigheter</span>»</span>. Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
-om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
-eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
-dyptgripende.
+rettigheter.</span>»</span> Det som loven krever i dag er i større og større grad
+like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
+på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
+mer dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6910432"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
+</p><a class="indexterm" name="idp
44144752"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
utforske disse to idéene.
</p><p>
Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker. Jeg ønsker ikke
å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
-obskure franske teoretikere—uansett hvor naturlig det har blitt for
+obskure franske teoretikere – uansett hvor naturlig det har blitt for
den rare sorten vi akademikere har blitt. Jeg vil i stedet begynne hver del
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
</p><p>
-De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
-internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
+De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
+Internett faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
-nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
-som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
-på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
-til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
-fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
+nytt,</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å
+forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
+tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
+svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
+sin makt til å endre loven – og viktigere, å bruke sin makt til å
+endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
</p><p>
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
-historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
-for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6796216" href="#idp6796216" class="para">4</a>] </sup>
+historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon – en
+konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp46731648" class="footnote"><p><a href="#idp46731648" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6806000" href="#idp6806000" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp46334672" class="footnote"><p><a href="#idp46334672" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
-ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
+ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
-Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
+Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6808320"></a> <a class="indexterm" name="idp6808064"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6826408" href="#idp6826408" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp44720080"></a> <a class="indexterm" name="idp47530928"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp47199936" class="footnote"><p><a href="#idp47199936" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6822584" href="#idp6822584" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp46457584" class="footnote"><p><a href="#idp46457584" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6836392" href="#idp6836392" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6838192" href="#idp6838192" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48055408" class="footnote"><p><a href="#idp48055408" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
+</p></div><div id="ftn.idp46298048" class="footnote"><p><a href="#idp46298048" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6850656" href="#idp6850656" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp46926240" class="footnote"><p><a href="#idp46926240" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6861216" href="#idp6861216" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48119584" class="footnote"><p><a href="#idp48119584" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
-Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
+Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser. Ved
å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
-åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
+åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
-Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp6819296"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6864784" href="#idp6864784" class="para">12</a>] </sup>
+Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193,
+198–200. <a class="indexterm" name="idp47323904"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp45917856" class="footnote"><p><a href="#idp45917856" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6865272"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3378608" href="#idp3378608" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp45819920"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp44269056" class="footnote"><p><a href="#idp44269056" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6891304" href="#idp6891304" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp46228800" class="footnote"><p><a href="#idp46228800" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp6891992"></a>
-</p></div></div></div><div class="part"
title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp6916544"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp6917872"></a><a class="indexterm" name="idp6918248"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
-kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp43787248"></a>
+</p></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp44154576"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp44157408"></a><a class="indexterm" name="idp44158224"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
+regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Det presise omrisset av dette konseptet,
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
+som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp6920768" href="#ftn.idp6920768" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6921600"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6922272"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp44162416" class="footnote" name="idp44162416"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
44164240"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp44165696"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
-Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
-fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
-internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
-muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
-for en generasjon siden.
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
+Internett gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
+fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier Internett
+muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer muliggjøre
+enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg for en
+generasjon siden.
</p><p>
Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
-opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
-opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
-vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne
-delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
-opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6926352"></a><p>
+opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
+ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
+mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
+til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
+<span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp44172400"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span> En generasjon amerikanere, advarer
krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
-<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Glem tatoveringer, ikke tenk på
-kroppspiercing—våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
+<span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
+– våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
</p><p>
Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
pirater bør straffes. Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6931048"></a><a class="indexterm" name="idp6931424"></a><a class="indexterm" name="idp6931800"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
44180560"></a><a class="indexterm" name="idp44181376"></a><a class="indexterm" name="idp44182192"></a><a class="indexterm" name="idp44183008"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
-Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp6934568" href="#ftn.idp6934568" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+Rochelle Dreyfuss ved New York University kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi,
+så rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp48146288" class="footnote" name="idp48146288"><sup class="footnote">[16]</sup></a> – hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="idp6935944" href="#ftn.idp6935944" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
-<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
-<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp6938600"></a><p>
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp44176240" class="footnote" name="idp44176240"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span> – til og med i forhold til
+jentespeiderne.
+</p><a class="indexterm" name="idp48152912"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
-i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6940480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår
+rettspraksis.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48155616"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idp48158192"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
-Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
-til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
-har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
-syne.
+Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
+underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt
+rundt. Vi har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister
+verdien av syne.
</p><p>
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
-og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
-kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6943816"></a><p>
-Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
+å markere – skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
+var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48162912"></a><p>
+Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven – til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6945232"></a><a class="indexterm" name="idp6946648"></a><a class="indexterm" name="idp6947024"></a><p>
-Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
+</p><a class="indexterm" name="idp
48164112"></a><a class="indexterm" name="idp48166128"></a><a class="indexterm" name="idp48166880"></a><p>
+Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
-<span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
+<span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt
-fordelene den ga da den ble vedtatt—helt klart slik den påvirker
+fordelene den ga da den ble vedtatt – helt klart slik den påvirker
ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
-kommersiell kreativitet. Dermed, slik vi ser klarere i kapitlene som
-følger, er lovens rolle mindre og mindre å støtte kreativitet, og mer og mer
-å beskytte enkelte industrier mot konkurranse. Akkurat på tidspunktet da
-digital teknologi kunne sluppet løs en ekstraordinær mengde med kommersiell
-og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
-sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
-straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp6948360" href="#ftn.idp6948360" class="footnote">18</a>]</sup>
-Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
-kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp6952192"></a><p>
+kommersiell kreativitet. Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
+kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad å støtte kreativitet,
+og i stadig større grad å beskytte enkelte industrier mot konkurranse.
+Akkurat på det tidspunktet da digital teknologi kunne sluppet løs en
+ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
+loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
+trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida
+skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp48168848" class="footnote" name="idp48168848"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
+reguleringer av denne kreative klassen.
+</p><a class="indexterm" name="idp48174384"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6920768" href="#idp6920768" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp44162416" class="footnote"><p><a href="#idp44162416" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6934568" href="#idp6934568" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48146288" class="footnote"><p><a href="#idp48146288" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6935944" href="#idp6935944" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp44176240" class="footnote"><p><a href="#idp44176240" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp6937456"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6948360" href="#idp6948360" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp48150880"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48168848" class="footnote"><p><a href="#idp48168848" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp6950936"></a> <a class="indexterm" name="idp6951440"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp48172160"></a> <a class="indexterm" name="idp48173168"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel 1. Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
-<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony teateret i New
+<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony-teateret i New
York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
skulle bli til Mikke Mus.
Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em>. Suksessen fikk Walt Disney til å
kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm. Ingen visste hvorvidt det
-ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
-for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
-entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
+ville virke eller ikke, og om det ville fungere, hvorvidt publikum ville ha
+sans for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
+entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Et par av guttene mine kunne lese noteark, og en av dem kunne spille
Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark. Etter noen dårlige oppstarter,
kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
-blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
+blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
</p><p>
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
-tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp6963224" href="#ftn.idp6963224" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6964040"></a><p>
+tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt. Det
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp48192784" class="footnote" name="idp48192784"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
48194192"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
-begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
+begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
bra.</span>»</span>
</p><p>
-Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
-lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde—unntatt fra
-Disneys hender—vært noe annet en fyllstoff for andre filmer. Gjennom
-animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
-standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
-store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6966344"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
+lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde – unntatt
+fra Disneys hender – vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
+Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
+satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var
+Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48196592"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
Buster Keaton. Filmen var <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>.
</p><p>
-Keaton ble født inn i en vauderville-familie i 1895. I stumfilm-æraen hadde
+Keaton ble født inn i en vaudeville-familie i 1895. I stumfilm-æraen hadde
han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
-for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton—fantastisk
+for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton – fantastisk
populær og blant de beste i sin sjanger.
</p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp6972312" href="#ftn.idp6972312" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<a href="#ftn.idp48207776" class="footnote" name="idp48207776"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
-Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
+Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6976232"></a><a class="indexterm" name="idp6976720"></a><a class="indexterm" name="idp6977208"></a><a class="indexterm" name="idp6977696"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48214576"></a><a class="indexterm" name="idp48215552"></a><a class="indexterm" name="idp48216528"></a><a class="indexterm" name="idp48217504"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
-industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp6980208" href="#ftn.idp6980208" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
-Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
-over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
-suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
-gnisten til hans animasjoner. Senere var det kvaliteten på hans arbeide
-relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
-Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
-Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
-av noe som bare var litt gammelt.
+industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
+massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp48221984" class="footnote" name="idp48221984"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
+gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
+– små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
+nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var
+det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten
+på arbeidet hans i forhold til de masseproduserte tegnefilmene som han
+konkurrerte med. Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
+fundament. Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
+noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
</p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
-Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
-på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
-tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
-passer for ethvert barn ved leggetid. Realiteten er at Grimm-eventyrene er,
-for oss, ganske dystre. Det er noen sjeldne og kanskje spesielt ambisiøse
-foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske historiene til
-sine barn, ved leggetid eller hvilken som helst annet tidspunkt.
+Noen ganger var etterligningen begrenset, og noen ganger var den
+betydelig. Tenk på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst
+som jeg var, så tror du sannsynligvis at disse fortellingene er glade, søte
+historier som passer for ethvert barn ved leggetid. Realiteten er at
+Grimm-eventyrene er, for oss, ganske dystre. Det er noen sjeldne og kanskje
+spesielt ambisiøse foreldre som ville våge å lese disse blodige moralistiske
+historiene til sine barn, ved leggetid eller hvilket som helst annet
+tidspunkt.
</p><p>
Disney tok disse historiene og fortalte dem på nytt på en måte som førte dem
<em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
<em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
-dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
-(1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)—for ikke å nevne
-et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
+Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
+(1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967) – for ikke å
+nevne et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
-Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
+Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
-blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6988576"></a><p>
-Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
+blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48235824"></a><p>
+Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
-Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet</span>»</span>, selv om det vil være
-litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
-Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
-kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6990488"></a><a class="indexterm" name="idp6990976"></a><a class="indexterm" name="idp6991464"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
-fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
-levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
-år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp6990152" href="#ftn.idp6990152" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
-tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
-opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
-kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
-opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
-opphavsrettsinnehaveren.
+Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
+litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
+– en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss, og
+omformer den til noe annet.
+</p><a class="indexterm" name="idp48238848"></a><a class="indexterm" name="idp48239824"></a><a class="indexterm" name="idp48240800"></a><a class="indexterm" name="idp48241776"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
+levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
+– for den lille delen av kreative verk som faktisk var
+opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp48238496" class="footnote" name="idp48238496"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
+tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
+av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
+typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
+begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
</p><p>
Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
allemannseie. Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
-verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
-<span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>. Det meste av innhold fra det nittende
-århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
-1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
+verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
+en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span> Det meste av innhold fra det nittende
+århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
+i 1928. Det var tilgjengelig for enhver – uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
-ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6998440"></a><a class="indexterm" name="idp6999736"></a><p>
+ikke – til å bruke og bygge videre på.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48252768"></a><a class="indexterm" name="idp48254592"></a><p>
-Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
+Dette er slik det alltid har vært – inntil ganske nylig. I
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
-enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
+enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
-fra noen. Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
-1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
+fra noen. Tilsvarende for i dag ville være at kreative verk fra 1960- og
+1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7001392"></a><a class="indexterm" name="idp7001880"></a><a class="indexterm" name="idp7002368"></a><a class="indexterm" name="idp7002856"></a><a class="indexterm" name="idp7003344"></a><a class="indexterm" name="idp7003944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48256992"></a><a class="indexterm" name="idp48257968"></a><a class="indexterm" name="idp48258944"></a><a class="indexterm" name="idp48259920"></a><a class="indexterm" name="idp48260896"></a><a class="indexterm" name="idp48261872"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
-monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
+monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span> Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
</p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
<em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier. Japanerne er fanatiske når
det gjelder tegneserier. Over 40 prosent av publikasjoner er tegneserier,
og 30 prosent av publikasjonsomsetningen stammer fra tegneserier. De er
-over alt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
+overalt i det japanske samfunnet, tilgjengelig fra ethvert
tidsskriftsutsalg, og i hendene på en stor andel av pendlere på Japans
ekstraordinære system for offentlig transport.
</p><p>
Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
et lite attraktivt kjennetegn hos oss. Vi misforstår sannsynligvis mye
rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
-historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller. For en
+historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller. For en
japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv. For oss er
-tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>. Og uansett er det ikke
-slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
+tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser.</span>»</span> Og uansett er det ikke
+slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyce eller Hemingway
for den saks skyld. Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
-måter, og japanerne på dette interessante viset.
+måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
</p><p>
Men mitt formål her er ikke å forstå manga. Det er å beskrive en variant av
manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
</p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>. Doujinshi er også
-tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier. En rik etikk styrer
-de som skaper doujinshi. Det er ikke doujinshi hvis det
+tegneserier, men de er en slags etterapingstegneserier. En rik etikk styrer
+dem som skaper doujinshi. Det er ikke doujinshi hvis det
<span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi. Kunstneren må gjøre et bidrag til
kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig. En
-doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
-i en annen retning—med en annen historie-linje. Eller tegneserien kan
-beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet. Det er ingen
+doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
+i en annen retning – med en annen historielinje. Eller tegneserien
+kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet. Det er ingen
bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
-<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>. Men de må være forskjellige hvis de skal anses
+<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span> Men de må være forskjellige hvis de skal anses
som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
-å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
+å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
-Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. Det
-er enorme. Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
-som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer en 450 000
+Disse etterapingstegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. De er
+enorme. Mer enn 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
+som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer enn 450 000
japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
-langet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
-kommersielle massemarkeds-manga-markedet. På noen måter konkurrerer det
-åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
-kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
-doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
-for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7018976"></a><p>
-Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
+landet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
+kommersielle manga-massemarkedet. På noen måter konkurrerer de åpenbart med
+hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
+kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
+på tross av konkurransen, og på tross for loven.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp48295312"></a><p>
+Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig. Doujinshi er helt
-klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det er ingen generell praksis hos
+klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Det er ingen generell praksis hos
doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne. I stedet
-er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
+er praksisen ganske enkelt å ta, og endre det andre har laget, slik Walt
Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. For både
japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
-opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
+opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7021728"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
-Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
-etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
+</p><a class="indexterm" name="idp
48299248"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
+etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
-amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
-Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
-hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
-tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7023360" href="#ftn.idp7023360" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7024920"></a><a class="indexterm" name="idp7025408"></a><p>
+amerikanske tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
+Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
+hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne – ved å se
+i tegneseriebøker, og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
+dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp48302192" class="footnote" name="idp48302192"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48304560"></a><a class="indexterm" name="idp48305536"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
-en rekke regler, og du må følge dem</span>»</span>. Det er ting som Supermann
+en rekke regler, og du må følge dem.</span>»</span> Det er ting som Supermann
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7027336"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7028568"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48308640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp48311104"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
-nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
+nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
-University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
-teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
-produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7030616" href="#ftn.idp7030616" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7032376"></a><a class="indexterm" name="idp7032864"></a><a class="indexterm" name="idp7033352"></a><p>
+University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
+disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
+mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
+loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp48314288" class="footnote" name="idp48314288"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48317088"></a><a class="indexterm" name="idp48318064"></a><a class="indexterm" name="idp48319040"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
ikke saksøker. Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
-blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7035192"></a><a class="indexterm" name="idp7035680"></a><p>
+blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
+</p><a class="indexterm" name="idp
48321968"></a><a class="indexterm" name="idp48322944"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
-større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
+større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
fortalte han meg en ettermiddag. Det er <span class="quote">«<span class="quote">bare ikke nok ressurser til
-å tiltale tilfeller som dette</span>»</span>.
+å tiltale tilfeller som dette.</span>»</span>
</p><p>
Dette er et tema vi kommer tilbake til: at lovens regulering både er en
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7038304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48326960"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
begynner å tenke på disse temaene, da bør du omtrent nå være rådvill om noe
du ikke hadde tenkt igjennom før.
</p><p>
-Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
-feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
+Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Jeg er en av de som
+feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7040816" href="#ftn.idp7040816" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp48330960" class="footnote" name="idp48330960"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
7044392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
48337360"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
+<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
ikke-kommersiell produksjon. Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
-det som galt—selv om det er trivielt og selv om det ikke blir
+det som galt – selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
oppdaget. Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
-Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
+Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>. Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
-fordi deres verker var allemannseie.
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
+fordi deres verk var allemannseie.
</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
-Dermed, selv om de tingene som Disney tok—eller mer generelt, tingene
-som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet—er
-verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
-Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
+Dermed, selv om de tingene som Disney tok – eller mer generelt,
+tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet –
+er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
+Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7049000"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7050232"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48343520"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp48346496"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
-siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
-nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
-på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
-i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7053536"></a><p>
+siste verk – eller bare en kopi – uten å betale, så ville vi
+uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt
+seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
+stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48340000"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
-at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
+at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span> Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7055040"></a><a class="indexterm" name="idp7055528"></a><a class="indexterm" name="idp7056016"></a><a class="indexterm" name="idp7056504"></a><a class="indexterm" name="idp7056992"></a><a class="indexterm" name="idp7057480"></a><a class="indexterm" name="idp7057968"></a><p>
-Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
+</p><a class="indexterm" name="idp
48354624"></a><a class="indexterm" name="idp48355600"></a><a class="indexterm" name="idp48356576"></a><a class="indexterm" name="idp48357552"></a><a class="indexterm" name="idp48358528"></a><a class="indexterm" name="idp48359504"></a><a class="indexterm" name="idp48360480"></a><p>
+Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
Einstein, men kan jeg få tillatelse til å bruke din relativitetsteori til å
bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
(Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
-Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
-først?) Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
-astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
-</p><p>
-
-Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
-som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er alltid og
-overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
-opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
-gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
-Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har ethvert samfunn latt
-en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
-ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
-alle samfunn.
-
-</p><a class="indexterm" name="idp
7060776"></a><p>
+Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
+Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
+astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
+</p><p>
+
+Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
+kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er
+alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
+kompensere den opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller
+kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
+at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. I stedet
+har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
+tilgjengelig for alle å ta – frie samfunn muligens i større grad enn
+ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
+
+</p><a class="indexterm" name="idp
48364528"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
-er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
-er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
-å ta, og bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til
-medlemmer av kongefamilien? Til de ti største selskapene på New
-York-børsen? Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
-uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere
-generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
-uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
+er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
+Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
+bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til medlemmer av
+kongefamilien? Til de ti største selskapene på New York-børsen? Eller at
+denne friheten er bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de
+er tilknyttet til Nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere generelt, uansett
+om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
+tilknyttet et studio eller ikke?
</p><p>
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7065072"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6963224" href="#idp6963224" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp48370448"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp48192784" class="footnote"><p><a href="#idp48192784" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6972312" href="#idp6972312" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48207776" class="footnote"><p><a href="#idp48207776" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
-beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>. I
-følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
+beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.
+Ifølge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
<span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
<span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6980208" href="#idp6980208" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48221984" class="footnote"><p><a href="#idp48221984" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6990152" href="#idp6990152" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48238496" class="footnote"><p><a href="#idp48238496" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
-Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
+Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
initiell periode, og en fornyingsperiode. Jeg har beregnet
<span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger. Hvis 100
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7023360" href="#idp7023360" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48302192" class="footnote"><p><a href="#idp48302192" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7030616" href="#idp7030616" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48314288" class="footnote"><p><a href="#idp48314288" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7040816" href="#idp7040816" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48330960" class="footnote"><p><a href="#idp48330960" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7041008"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="idp48331344"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
-presist beskriver et sett med
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
-varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
-rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7066536"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter –
+opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter – men
+egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel 2. Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp48373184"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
-<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
-<span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper</span>»</span>. Prosessen var komplisert og kostbar, og
+<span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span> Rimelig nok ble de kalt
+<span class="quote">«<span class="quote">daguerreotyper.</span>»</span> Prosessen var komplisert og kostbar, og
feltet var dermed begrenset til profesjonelle og noen få ivrige og
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7069880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48379040"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
-lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
-prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer</span>»</span>. Men da negativene var av
+lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span> William Talbot oppdaget snart en
+prosess for å lage <span class="quote">«<span class="quote">negativer.</span>»</span> Men da negativene var av
glass, og måtte holdes fuktige, forble prosessen kostbar og tung. På
1870-tallet ble tørrplater utviklet, noe som gjorde det enklere å skille det
å ta et bilde fra å fremkalle det. Det var fortsatt plater av glass, og
kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull. Denne rullen
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
-kunne utvide andelen fotografer.
+kunne utvide mengden fotografer.
</p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
-Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
-dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
-dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7075608" href="#ftn.idp7075608" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
+dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
+dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
+resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp48388080" class="footnote" name="idp48388080"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
-utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
-gjøre. … Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
-tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
-en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
-nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
-kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6837032" href="#ftn.idp6837032" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7079040"></a><p>
-For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
-var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
-fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
-enkelt et var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget for en
-eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
-for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
-om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
-prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="idp7080408" href="#ftn.idp7080408" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7080976" href="#ftn.idp7080976" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7081520"></a><p>
-
-
-Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
+utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
+gjøre. … Vi forsynte alle, menn, kvinner og barn med tilstrekkelig
+intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på en knapp, med
+et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
+fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
+kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
+og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp45228128" class="footnote" name="idp45228128"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
48393664"></a><p>
+For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
+når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
+ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
+hvor enkelt det var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
+for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
+lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
+negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
+vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
+11 prosent.<a href="#ftn.idp48395664" class="footnote" name="idp48395664"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp48396624" class="footnote" name="idp48396624"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48397520"></a><p>
+
+
+Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
økonomisk. Den var sosial. Profesjonell fotografering ga individer et
glimt av steder de ellers aldri ville se. Amatørfotografering ga dem
-muligheten til å arkivere deres liv på en måte som de aldri hadde vært i
-stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver, <span class="quote">«<span class="quote">For første
-gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
-og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
+muligheten til å arkivere sine liv på en måte som de aldri hadde vært i
+stand til tidligere. Som forfatter Brian Coe skriver: <span class="quote">«<span class="quote">For første
+gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over sin familie og
+dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7077072" href="#ftn.idp7077072" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7084056"></a><a class="indexterm" name="idp7084632"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp48399504" class="footnote" name="idp48399504"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48401360"></a><a class="indexterm" name="idp48402336"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
-med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
+med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører. Med
Kodaken var uttrykk mulig mye raskere og enklere. Barrièren for å uttrykke
-seg var senket. Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
+seg var senket. Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten,</span>»</span>
profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere
-hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
-kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
-vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
-kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7086832"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
-Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
-var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
+hvordan best velge bildemotiv, og du får følelsen av hva slags
+kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
+vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
+ha gjort før.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48405440"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre? Eastmans genialitet
+var åpenbart en viktig del. Men det juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
-fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
+fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7089096" href="#ftn.idp7089096" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7090784"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp48408944" class="footnote" name="idp48408944"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48412144"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
-fotografert—røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at han
-tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
-som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
-fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp7061504"></a><a class="indexterm" name="idp7094264"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
-På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
-var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
-fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
-Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7096000" href="#ftn.idp7096000" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
-På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
-Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
-til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7098368"></a><p>
-Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
+fotografert – røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at
+han tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
+blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
+ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
+</p><a class="indexterm" name="idp48417504"></a><a class="indexterm" name="idp48418256"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
+kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange
+i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis,
+som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
+for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp48421120" class="footnote" name="idp48421120"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
+Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme
+måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
+Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
+fange et bilde uten å kompensere kilden.
+</p><a class="indexterm" name="idp48425296"></a><p>
+Heldigvis for Herr Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
-begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7099760" href="#ftn.idp7099760" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7101568"></a><a class="indexterm" name="idp7101944"></a><p>
+begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
+uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp48427312" class="footnote" name="idp48427312"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
48430592"></a><a class="indexterm" name="idp48431344"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
<span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer. På samme måte som Napster nøt
fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
-fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
+fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
-forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp7104464"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7105568"></a><a class="indexterm" name="idp7106144"></a><p>
+forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
+tillatelser.
+</p><a class="indexterm" name="idp48434848"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp48437056"></a><a class="indexterm" name="idp48438144"></a><p>
-Men selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
+Men, selv om vi kan tenke oss dette godkjenningssystemet, så vil det være
svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
Fotografering ville eksistert. Det ville ha økt sin betydning over tid.
-Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de
-gjorde—siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem
-av godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
-villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
+Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde –
+siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
+godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
+ville aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7106976"></a><a class="indexterm" name="idp7107624"></a><a class="indexterm" name="idp7109536"></a><a class="indexterm" name="idp7110168"></a><a class="indexterm" name="idp7110656"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48439744"></a><a class="indexterm" name="idp48442464"></a><a class="indexterm" name="idp48443440"></a><a class="indexterm" name="idp48444416"></a><a class="indexterm" name="idp48445392"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
-mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt
-med teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman.
-Ikke en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
-<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
+tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt med
+teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman. Ikke
+en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
+<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
-disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
+disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fem hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
-og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
+og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
-godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7118008" href="#ftn.idp7118008" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
-hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
+godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp48456464" class="footnote" name="idp48456464"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
-unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7119640"></a><p>
-
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
-administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
-evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
-er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
-er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7121816"></a><p>
-Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
-<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
-skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
-og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp7123488"></a><a class="indexterm" name="idp7123920"></a><a class="indexterm" name="idp7124312"></a><p>
+unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp48460080"></a><p>
+
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
+direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til …
+å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
+i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
+hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp48463520"></a><p>
+Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
+om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
+kan kjenne igjen delte infinitiver.
+</p><a class="indexterm" name="idp48466272"></a><a class="indexterm" name="idp48467104"></a><a class="indexterm" name="idp48467920"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7125328" href="#ftn.idp7125328" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
-viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
-som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
-Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
-lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
-begynnelsen) grusom media.
-</p><p>
-Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
-skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
-de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
-vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
-oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
-forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
-er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
-media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
+reklameinnslag,<a href="#ftn.idp48469600" class="footnote" name="idp48469600"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
+viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag. For på samme
+måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
+media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
+prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
+i begynnelsen) grusomme medieinnslag.
+</p><p>
+Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
+skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
+selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive –
+hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
+oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
+– så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
+mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
+fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7127648"></a><p>
-Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
-selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48457136"></a><p>
+Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
+Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
7131272"></a><p>
-Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
48477632"></a><p>
+Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
-Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
-ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
+Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunikasjon og rektor
+ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7132576" href="#ftn.idp7132576" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp48462768" class="footnote" name="idp48462768"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
-<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
-enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
+<span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer grammatikken seg. Den
+enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
teknikker nødvendig. Forfatter Michael Crichton hadde mestret
-fortellerstemmen til science fiction. Men da han forsøkte å lage et
+fortellerstemmen til science fiction, men da han forsøkte å lage et
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
-de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp7135240" href="#ftn.idp7135240" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7136832"></a><p>
+de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
+forfatter.<a href="#ftn.idp48483696" class="footnote" name="idp48483696"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48486608"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
-å se det, så du aner det ikke. Hvis en som lager filmer lykkes så vet du
+å se det, så du aner det ikke. Hvis en som lager filmer lykkes, så vet du
ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
</p><p>
-Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren—til en som går ut over
-tekst til å ta med lyd og visuelle elementer—handler ikke om å lage
-bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
-I stedet, som Daley forklarer,
+Likevel handler innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter –
+som går ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses –
+ikke om å skape bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
+filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
skrive.
</p></blockquote></div><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
-andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
+<span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakere av kultur produsert andre
+steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
århundre.
</p><p>
Det tjueførste århundret kan bli annerledes. Dette er et kritisk punkt: Det
kan bli både lesing og skriving. Eller i det minste lesing og bedre
forståelse for håndverket å skrive. Eller det beste, lesing og forstå
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
-enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
-myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7141960" href="#ftn.idp7141960" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
-mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7143272" href="#ftn.idp7143272" class="footnote">39</a>]</sup>
+enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
+spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
+det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp48493744" class="footnote" name="idp48493744"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp48496048" class="footnote" name="idp48496048"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
-Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
-andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
-skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
-Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
-eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole. Den
-videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
-Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
-en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
-mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
-visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7145936"></a><p>
+Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
+andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
+skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
+skriveferdigheter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
+spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
+skole. Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
+i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
+skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
+en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
+studentene kjente godt til – våpen-relatert vold.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48500032"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
-dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta</span>»</span>, sa Barish. De jobbet
-hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle
-om—å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
+dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
+hardere enn i noen andre fag for å gjøre det utdanning burde handle om
+– å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
</p><p>
Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
-finne</span>»</span>, og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
-blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst</span>»</span>, sa Barish at denne klassen
+finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
+blande <span class="quote">«<span class="quote">bilde, lyd og tekst,</span>»</span> sa Barish at denne klassen
produserte en serie av prosjekter som viste noe om våpen-basert vold som få
ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
-studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
-de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
-Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket
-og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
-tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
-annet</span>»</span>, forklarer Barish. Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
-selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
+studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
+de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
+Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk – mye mer
+vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">‘<span class="quote">du må gjøre dette i
+tekstform</span>’</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
+noe annet,</span>»</span> forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke
+seg selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
-Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
-uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7150840"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
+uttrykksformen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48507632"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men handler ikke utdanning om å lære unger å skrive?</span>»</span> spurte
jeg. Jo delvis, naturligvis. Men hvorfor lærer vi unger å skrive?
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
-<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>. Å si at det kun betyr skriving er som å
+<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span> Å si at det kun betyr skriving, er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den
-kraftigste delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
-mest rørende delen av vårt intervju,
+stave. Tekstforming er bare en del – og i større grad ikke den
+viktigste delen – for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
+mest rørende delen av vårt intervju:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
-du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
-Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
-han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
-din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan ikke lese teksten
-din. Så Jonny kommer på skolen og du sier <span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet.
-Ingenting du gjør betyr noe</span>»</span>. Vel, da har Johnny to valg: Han kan
-avvise deg eller han kan avvise seg selv. Hvis han har et sunt ego så vil
-han avvise deg. Men hvis du i stedet sier, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse
-tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette temaet. Spill musikk til
-meg som du mener reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener
-reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
-temaet</span>»</span>. Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
-<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
-film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
-forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp7156328"></a><p>
-Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
-har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
-faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
-skrive noe</span>»</span>. Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
-om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
-</p><p>
-
-Fordi de trengte det. Det var en grunn til å gjøre det. De trengte å si
+Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
+alt du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan
+ikke. Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et
+TV-spill, han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra
+hverandre bilen din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan
+ikke lese teksten din. Så Johnny kommer på skolen, og du sier
+<span class="quote">«<span class="quote">Johnny, du er analfabet. Ingenting du gjør betyr noe.</span>»</span> Vel,
+da har Johnny to valg: Han kan avvise deg, eller han kan avvise seg selv.
+Hvis han har et sunt ego, så vil han avvise deg. Men hvis du i stedet sier,
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, med alle disse tingene som du kan gjøre, la oss snakke om dette
+temaet. Spill musikk til meg som du mener reflekterer over temaet, eller
+vis meg bilder som du mener reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg
+som reflektere temaet.</span>»</span> Ikke ved å gi en unge et videokamera og
+… si <span class="quote">«<span class="quote">La oss dra for å ha det morsomt med videokameraet og lage
+en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
+elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
+om temaet. …
+</p><a class="indexterm" name="idp48515792"></a><p>
+Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
+selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
+når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
+jeg virkelig å skrive noe.</span>»</span> Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
+de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
+</p><p>
+
+Fordi de trengte det. De hadde en grunn til å gjøre det. De trengte å si
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7159128"></a><a class="indexterm" name="idp7159616"></a><a class="indexterm" name="idp7160104"></a><a class="indexterm" name="idp7160688"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7161832"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
48519568"></a><a class="indexterm" name="idp48520544"></a><a class="indexterm" name="idp48521520"></a><a class="indexterm" name="idp48522496"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp48524704"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
-Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
-Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
-gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
+Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
+eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
+gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
som vi nettopp hadde vært vitne til. Genialiteten i denne forferdelige
terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse. Det var musikk
spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
-<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
+<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
-underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7165616"></a><a class="indexterm" name="idp7165992"></a><p>
+underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48530464"></a><a class="indexterm" name="idp48531216"></a><a class="indexterm" name="idp48531968"></a><a class="indexterm" name="idp48532720"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
-11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
-tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
-fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
-en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
-bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
-tekst. Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og
-frustrasjon. Det var forsøk på å tilby en sammenheng. Det var, kort og
-godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
-bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
-nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
-ABC og CBS, men det var også internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7168008"></a><p>
-
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
+11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
+svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
+hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært annerledes
+fremstilling. Noen folk konstruerte fotosider som fanget bilder fra hele
+verden, og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst. Noen
+tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon. Det
+var forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
+ekstraordinær verdensomspennende dugnad, slik Mike Godwin bruker begrepet i
+sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en nyhetshendelse som
+hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var ABC og CBS, men det
+var også Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48537104"></a><p>
+
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett – selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
-samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
-Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
+samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder. Og
+på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
</p><p>
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
-bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
-kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
-tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
-ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
-bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7170048"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
-11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
-begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
-offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
-dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig lik en
-dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
-måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
+bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
+med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår tradisjon
+– ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
+hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd
+og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48540272"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid
+begynte en form for kommunikasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
+offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg. Bloggen er en slags
+offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
+lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en
+offentlig måte – det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7174176"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48547344"></a><a class="indexterm" name="idp48548320"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
-bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
-offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
-politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
+bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
+offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritiser
+politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
ser. Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
-vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
+vi alle ikke må å være til stede på samme tid, og hvor samtalene ikke
nødvendigvis er koblet sammen. De beste av bloggoppføringene er relativt
-korte. De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
+korte. De peker direkte til ord brukt av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
ukoreografert offentlig debatt som vi har.
</p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
-Dette er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati
-som den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
-for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen. Vi har
-naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
-valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
-Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
+Det er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
+den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
+akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen. Vi
+gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
+at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
+valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7180984"></a><a class="indexterm" name="idp7181472"></a><a class="indexterm" name="idp7181960"></a><a class="indexterm" name="idp7182448"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7183608"></a><p>
-Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
-styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
-også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
-fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
+</p><a class="indexterm" name="idp
48558368"></a><a class="indexterm" name="idp48559344"></a><a class="indexterm" name="idp48560320"></a><a class="indexterm" name="idp48561296"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp48563536"></a><p>
+Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
+at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
+tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
+Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
-<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>. Det var ikke allmenn stemmerett som
-fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
-retten til å velge liv eller død før andre borgere. Og det som fascinerte
-han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
-frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
+<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span> Det var ikke allmenn stemmerett som
+fascinerte han – det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
+retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
+fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
+ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
-<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
+<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp7186424" href="#ftn.idp7186424" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7187144"></a><p>
+avsluttes.<a href="#ftn.idp48567440" class="footnote" name="idp48567440"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48568800"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
-ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7188160" href="#ftn.idp7188160" class="footnote">41</a>]</sup>
-Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
-Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
-å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
+ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
+innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp48570448" class="footnote" name="idp48570448"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
+Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
+Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
+gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
</p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp7191080" href="#ftn.idp7191080" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<a href="#ftn.idp48575104" class="footnote" name="idp48575104"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
7192608"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7194344"></a><a class="indexterm" name="idp7194976"></a><a class="indexterm" name="idp7195560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
48577904"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp48581376"></a><a class="indexterm" name="idp48582352"></a><a class="indexterm" name="idp48583328"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
-ønsker å lese. Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
-muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
+ønsker å lese. Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
+muliggjør asynkron kommunikasjon, slik som e-post, øker muligheten for
kommunikasjon. Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
</p><p>
Men i tillegg til arkitektur, har blogger også løst problemet med normer.
-Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
-Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
-venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller
-libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
+Det er (ennå) ingen norm i bloggsfæren om å ikke snakke om politikk. Sfæren
+er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og venstresiden. Noen
+av de mest populære stedene er konservative eller frihetsforkjempere
+(libertarian), men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7198000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48586656"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
-Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
-fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
-lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7199080"></a><a class="indexterm" name="idp7199456"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
+bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så
+har det å lese dem en effekt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48588304"></a><a class="indexterm" name="idp48589056"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
-store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
+store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7203048" href="#ftn.idp7203048" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp48595008" class="footnote" name="idp48595008"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
-press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
-Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
+press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
+aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7205472"></a><a class="indexterm" name="idp7205960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48599216"></a><a class="indexterm" name="idp48600192"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
-og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
+og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7207472"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48602416"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
-programvareutvikler i mange tiår fortalte meg, er en annen forskjell
-fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
+programvareutvikler i mange tiår, fortalte meg, er en annen forskjell
+fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
-eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
+eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7211152"></a><a class="indexterm" name="idp7211528"></a><a class="indexterm" name="idp7212032"></a><a class="indexterm" name="idp7212408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48608592"></a><a class="indexterm" name="idp48609344"></a><a class="indexterm" name="idp48610352"></a><a class="indexterm" name="idp48611104"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
-konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
-offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
-de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp7185088" href="#ftn.idp7185088" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
+offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan – slik CNN innrømte at
+de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
+egne ansatte.<a href="#ftn.idp48576128" class="footnote" name="idp48576128"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
-jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
-satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
-reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
-tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
-grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
-skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
7215192"></a><p>
-Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
-debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
-betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
-komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
-en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7216840" href="#ftn.idp7216840" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
-til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
-som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
-<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
-fjernet</span>»</span>— med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
+jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
+satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret
+fortalte reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist:
+Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
+det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
+<span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
48615376"></a><p>
+Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten –
+<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
+olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
+rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
+slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
+sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
+sett.<a href="#ftn.idp48617840" class="footnote" name="idp48617840"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
+tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
+formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
+med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> – med alle de
+fordeler og ulemper det kan føre med seg.
</p><p>
Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
-blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet</span>»</span>, spår
+blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
-Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
-dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp7218992" href="#ftn.idp7218992" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
-fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
-oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
-dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
-Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7225360"></a><p>
+Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette –
+noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp48621632" class="footnote" name="idp48621632"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
+overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
+fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
+ferdig. Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
+med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
+siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp48631856"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
-trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
-portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
-annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
-og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
-temaer. Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
-vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det
-er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
-innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
-at noen har bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og
-kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
-blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
-være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7228096"></a><a class="indexterm" name="idp7228584"></a><a class="indexterm" name="idp7229216"></a><a class="indexterm" name="idp7229704"></a><a class="indexterm" name="idp7230192"></a><a class="indexterm" name="idp7230680"></a><a class="indexterm" name="idp7231168"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
+Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
+hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener, og forsvarer det
+skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige temaer. Det er
+enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er vanskeligere når
+resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det er selvfølgelig
+et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å innse at han
+tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere at noen har
+bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og kritikk forbedrer
+demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
+skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe
+ekstraordinært å rapportere.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48635472"></a><a class="indexterm" name="idp48636448"></a><a class="indexterm" name="idp48637424"></a><a class="indexterm" name="idp48638400"></a><a class="indexterm" name="idp48639376"></a><a class="indexterm" name="idp48640352"></a><a class="indexterm" name="idp48641328"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
-Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
+Xerox Corporation. Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
-… innovasjon</span>»</span>.
+… innovasjon.</span>»</span>
</p><p>
Brown ser dermed på disse teknologiene for digital kreativitet litt
annerledes enn fra perspektivene jeg har skissert opp så langt. Jeg er
teknologiene påvirker læring.
</p><p>
-Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
-forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
-gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>. Men digitale
-teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin
-konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
+Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
+forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
+gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span> Men digitale
+teknologier muliggjør en annen type fikling – med abstrakte idéer i
+sin konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
-se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang en slags
-*bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
-Brown kaller det. Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
-fiklingen til mange andre.
+se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter i gang et slags
+hobbyarbeid eller <span class="quote">«<span class="quote">frifotomontasje,</span>»</span> som Brown kaller det.
+Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
</p><p>
Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
programvare og åpen kildekode (FS/OSS). FS/OSS er programvare der
FS/OSS-program til å fungere. Og enhver som har lyst til å lære hvordan en
bestemt bit av FS/OSS-teknologi fungerer kan fikle med koden.
</p><p>
-Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
-følge Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
-du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
-folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
-forbedre den</span>»</span>. Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
-kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
+Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform,</span>»</span> ifølge
+Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper du
+løs en frifotomontasje til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å se
+på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre den.</span>»</span>
+Og hver innsats er en slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode blir en stor
+lærlingsplattform.</span>»</span>
</p><p>
I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
-er kildekode</span>»</span>. Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
+er kildekode.</span>»</span> Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
-gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplatform. … Du
+gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplattform. … Du
fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
</p><p>
-Denne sammen tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
-samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet. Som Brown
-formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
-til flere former for intelligens</span>»</span>. Tidligere teknologier, slik som
-skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst. Men nettet
-fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si hvis du er musikalsk,
-hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
-…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
+Denne samme tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
+samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven. Som Brown
+formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
+hensyn til flere former for intelligens.</span>»</span> Tidligere teknologier,
+slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
+Men nettet fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si du er
+musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
+… da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7242232"></a><a class="indexterm" name="idp7242664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48658144"></a><a class="indexterm" name="idp48659008"></a><p>
-Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
-bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
-talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
+Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
+bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
+utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
</p><p>
Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
-omstridt. Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
-med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
-med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
-grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
-</p><p>
-Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
-Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
-kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp7245728" href="#ftn.idp7245728" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
-handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
-loven.
+omstridt. Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
+bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
+bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
+forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten ellers ville sikre.
+</p><p>
+Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
+akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
+kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
+utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
+fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
+generelt.<a href="#ftn.idp48663600" class="footnote" name="idp48663600"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
+tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
+få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
-på vei</span>»</span>, forklarer Brown. Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
-vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære</span>»</span>.
+på vei,</span>»</span> forklarer Brown. Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
+vokser opp digitalt tenker og ønsker å lære.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Likevel</span>»</span>, fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
+<span class="quote">«<span class="quote">Likevel,</span>»</span> fortsatte Brown, og som balansen i denne boken vil
føre bevis for, <span class="quote">«<span class="quote">bygger vi et juridisk system som fullstendig
-undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
+undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … Vi
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
-system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7249272"></a><p>
-Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
-bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
-denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
-teknologien.
+system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
-møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
+Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
+bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
+spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned
+denne teknologien.
+</p><a class="indexterm" name="idp48669904"></a><a class="indexterm" name="idp48670656"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
+møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7075608" href="#idp7075608" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp48388080" class="footnote"><p><a href="#idp48388080" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6837032" href="#idp6837032" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp45228128" class="footnote"><p><a href="#idp45228128" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7076952"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp48391888"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7080408" href="#idp7080408" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48395664" class="footnote"><p><a href="#idp48395664" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7080976" href="#idp7080976" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48396624" class="footnote"><p><a href="#idp48396624" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7077072" href="#idp7077072" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48399504" class="footnote"><p><a href="#idp48399504" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7089096" href="#idp7089096" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48408944" class="footnote"><p><a href="#idp48408944" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7096000" href="#idp7096000" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48421120" class="footnote"><p><a href="#idp48421120" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
-Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7096688"></a> <a class="indexterm" name="idp7097192"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7099760" href="#idp7099760" class="para">33</a>] </sup>
+Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp48422400"></a> <a class="indexterm" name="idp48423408"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48427312" class="footnote"><p><a href="#idp48427312" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
-Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
+Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 19 (1954): 203; William L. Prosser,
-<span class="quote">«<span class="quote">Privacy</span>»</span>, <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
+<span class="quote">«<span class="quote">Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">California Law Review</em> 48
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7118008" href="#idp7118008" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48456464" class="footnote"><p><a href="#idp48456464" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7125328" href="#idp7125328" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48469600" class="footnote"><p><a href="#idp48469600" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
-Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
+Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7132576" href="#idp7132576" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48462768" class="footnote"><p><a href="#idp48462768" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp7133040"></a> <a class="indexterm" name="idp7133544"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7135240" href="#idp7135240" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp48480336"></a> <a class="indexterm" name="idp48481344"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48483696" class="footnote"><p><a href="#idp48483696" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
-Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
+Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
-<span class="quote">«<span class="quote">Timeline
</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7141960" href="#idp7141960" class="para">38</a>] </sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Timeline
,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp48493744" class="footnote"><p><a href="#idp48493744" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7142344"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7143272" href="#idp7143272" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp48494512"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48496048" class="footnote"><p><a href="#idp48496048" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7186424" href="#idp7186424" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48567440" class="footnote"><p><a href="#idp48567440" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7188160" href="#idp7188160" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48570448" class="footnote"><p><a href="#idp48570448" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
-Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
+Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7191080" href="#idp7191080" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48575104" class="footnote"><p><a href="#idp48575104" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7203048" href="#idp7203048" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48595008" class="footnote"><p><a href="#idp48595008" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
-Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7185088" href="#idp7185088" class="para">44</a>] </sup>
+Pot,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 16. januar 2003, G5.
+</p></div><div id="ftn.idp48576128" class="footnote"><p><a href="#idp48576128" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7216840" href="#idp7216840" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48617840" class="footnote"><p><a href="#idp48617840" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
-Information Online</span>»</span>, <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
+Information Online,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 2 februar
2003, A28; Staci D. Kramer, <span class="quote">«<span class="quote">Shuttle Disaster Coverage Mixed, but
-Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
+Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7218992" href="#idp7218992" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48621632" class="footnote"><p><a href="#idp48621632" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7220816"></a> <a class="indexterm" name="idp7221320"></a> <a class="indexterm" name="idp7221696"></a> <a class="indexterm" name="idp7222072"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp48624400"></a> <a class="indexterm" name="idp48625408"></a> <a class="indexterm" name="idp48626160"></a> <a class="indexterm" name="idp48626912"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7245728" href="#idp7245728" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48663600" class="footnote"><p><a href="#idp48663600" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7252264"></a><a class="indexterm" name="idp7252640"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel 3. Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp48674976"></a><a class="indexterm" name="idp48675728"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
-Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
+Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
informasjonsteknologi. Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
tilgjengelig på RPI-nettverket.
for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
nettverksalderen.
</p><p>
-RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
-Det kobler også RPI til internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
-RPI-nettet er tilgjengelig på internettet. Men nettverket er utformet for å
-gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
-direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
+RPIs datanettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
+Det kobler også RPI til Internett. Ikke alt som er tilgjengelig på
+RPI-nettet er tilgjengelig på Internett. Men nettverket er utformet for å
+gi alle studentene mulighet til å bruke Internett, i tillegg til mer direkte
+tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
-Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
-kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
-enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
-kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
-brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
-institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
-til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
-i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="id
p7262536"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
+være. Google brakte Internett mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring
+av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre
+dette enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
+søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
+er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
+denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
+mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
+få tak i. Det gjøres også av universiteter.
+</p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7265560"></a><p>
-Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
+</p><a class="indexterm" name="idp
48695104"></a><p>
+Søkemotoren Jesse laget var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
-i Microsofts fildelings-system som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
-Med motorene som hadde eksistert tidligere, hvis du forsøkte å koble deg ved
+i Microsofts fildelingssystem som fikk en brukers datamaskin til å krasje.
+Hvis du med motorene som hadde eksistert tidligere forsøkte å koble deg ved
hjelp av Windows-utforskeren til en fil som var på en datamaskin som ikke
-var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
-å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
-på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7267664"></a><p>
-Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
+var på nett, så ville datamaskinen din krasje. Jesse endret systemet litt
+for å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne
+klikke på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48697856"></a><p>
+Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7269088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48699888"></a><p>
-Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
-studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
-notater og forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene
-kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
-brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
+Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
+studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
+forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
+hadde laget, universitetsbrosjyrer – kort sagt alt som brukerne av
+RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7269912"></a><a class="indexterm" name="idp7270304"></a><p>
-Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
-som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
-tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
-klart—Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere musikkfiler
-i deres fellesmapper. Han gjorde ingenting for å sikte søkemotoren mot
-disse filene. Han var en ungdom som fiklet med Google-lignende teknologi
-ved et universitet der han studerte informasjonsvitenskap, og dermed var
-fiklingen målet. I motsetning til Google, eller Microsoft for den saks
-skyld, tjente han ingen penger på denne fiklingen. Han var ikke knyttet til
-noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
-ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
-var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
7276848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48701376"></a><a class="indexterm" name="idp48703040"></a><p>
+Men indeksen listet også opp musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av
+filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler. Men det betyr, naturligvis,
+at tre fjerdedeler ikke var det, og – slik at dette poenget er helt
+klart – Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
+musikkfiler i deres offentlige mapper. Han gjorde ingenting for å sikte
+søkemotoren mot disse filene. Han var en ungdom som fiklet med
+Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
+informasjonsvitenskap, og dermed var fiklingen målet. I motsetning til
+Google, eller Microsoft for den saks skyld, tjente han ingen penger på denne
+fiklingen. Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
+fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
+omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han skulle gjøre.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
48712240"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
forbauset.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd</span>»</span>, fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
-ikke gjorde noe galt. … Jeg mener det ikke er noe galt med
-søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg
+<span class="quote">«<span class="quote">Det var absurd,</span>»</span> fortalte han meg. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener at jeg
+ikke gjorde noe galt. … Jeg mener det ikke er noe galt med
+søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg
mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
arbeidet til pirater. Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
-bruke</span>»</span>—igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse ikke
-hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
-hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
-få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
-og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7280712"></a><a class="indexterm" name="idp7281200"></a><a class="indexterm" name="idp7281840"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7283408"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
-
-Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
-han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
-<span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
-advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>. Disse skadene tillater
-en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
-RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
-krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="idp7286032"></a><a class="indexterm" name="idp7286728"></a><p>
+bruke</span>»</span> – igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
+ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
+ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
+RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
+gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
+musikk å gjøre.
+</p><a class="indexterm" name="idp48717712"></a><a class="indexterm" name="idp48718576"></a><a class="indexterm" name="idp48719584"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp48722432"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+
+Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk, og
+dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
+betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+<span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser,</span>»</span> spesifiserer åndsverksloven noe som
+advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader.</span>»</span> Disse skadene tillater
+en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
+som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
+krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
+</p><a class="indexterm" name="idp48727056"></a><a class="indexterm" name="idp48728208"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
-RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
+RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
<span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på. Hvis du summerte
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
-saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
-<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp7288736" href="#ftn.idp7288736" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7289760"></a><p>
+saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar – seks
+ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
+2001.<a href="#ftn.idp48731264" class="footnote" name="idp48731264"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48733040"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
-hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
-sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp7291024"></a><p>
+hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
+sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
+saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp48734704"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
-nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
+nektet. De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
-hans liv. Han nektet. De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
+hans liv. Han nektet. De fikk ham til å forstå at denne prosessen med å
bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig. (Som faren til Jesse refererte til
meg, fortalte sjefsadvokaten på saken, Matt Oppenheimer, <span class="quote">«<span class="quote">Du ønsker
-ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
+ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7292848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48737712"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
amerikanske juridiske systemet fungerte. Jesse kunne sloss mot RIAA. Han
-kunne til og med vinne. Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
-ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000. Hvis han vant ville han
-ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han ha en bit
-papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
-konkurs.
-</p><p>
-Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
-vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp7293920"></a><a class="indexterm" name="idp7295544"></a><a class="indexterm" name="idp7296048"></a><p>
-Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
-legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
-et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
-mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
-million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7294184" href="#ftn.idp7294184" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
-påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7298488" href="#ftn.idp7298488" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7299376"></a><a class="indexterm" name="idp7300024"></a><p>
+kunne til og med vinne. Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
+ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar. Hvis han vant
+ville han ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han
+ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
+familie var konkurs.
+</p><p>
+Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
+å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
+</p><a class="indexterm" name="idp48741232"></a><a class="indexterm" name="idp48742128"></a><a class="indexterm" name="idp48743136"></a><p>
+Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral. La
+oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er
+moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam? RIAA er
+en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
+enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt
+betalt. Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
+dollar.<a href="#ftn.idp48739648" class="footnote" name="idp48739648"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
+RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske
+i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp48746752" class="footnote" name="idp48746752"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp48748416"></a><a class="indexterm" name="idp48749392"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
-for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
-fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
+for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik ble unggutten som hadde
+fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
aktivist:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere]. Jeg mente egentlig aldri å
-være en aktivist. … [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette. Jeg
+være en aktivist. … [men] jeg har blitt skjøvet inn i dette. Jeg
forutså over hodet ikke noe slik som dette, men jeg tror det er bare helt
absurd det RIAA har gjort.
</p></blockquote></div><p>
Foreldrene til Jesse avslører en viss stolthet over deres motvillige
aktivist. Som hans far fortalte meg, Jesse <span class="quote">«<span class="quote">anser seg selv for å være
-konservativ, og det samme gjør jeg. … Han er ingen
-treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
+konservativ, og det samme gjør jeg. … Han er ingen
+treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7303464"></a><a class="indexterm" name="idp7304040"></a><a class="indexterm" name="idp7304528"></a><a class="indexterm" name="idp7305128"></a><a class="indexterm" name="idp7305744"></a><a class="indexterm" name="idp7306344"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7288736" href="#idp7288736" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp48754576"></a><a class="indexterm" name="idp48755440"></a><a class="indexterm" name="idp48756416"></a><a class="indexterm" name="idp48757392"></a><a class="indexterm" name="idp48758448"></a><a class="indexterm" name="idp48759424"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp48731264" class="footnote"><p><a href="#idp48731264" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
-Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
+Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7294184" href="#idp7294184" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48739648" class="footnote"><p><a href="#idp48739648" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
-Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
-(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
-the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7298488" href="#idp7298488" class="para">50</a>] </sup>
+Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042
+– Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
+<em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
+</p></div><div id="ftn.idp48746752" class="footnote"><p><a href="#idp48746752" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7308800"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel 4. Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp48763648"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
-å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
-<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
-innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
-sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag—film, plater, radio og
-kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
-konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
-generasjonens borgerskap—inntil nå.
-</p><div class="section"
title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7311912" href="#ftn.idp7311912" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse – hvis
+<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle – da er historien
+til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
+sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag – film, plater, radio og
+kabel-TV – kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
+Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
+denne generasjonens borgerskap – inntil nå.
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp48768432"></a><a class="indexterm" name="idxhollywoodfilmindustry"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsonfilmtechnology"></a><p>
+
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp48772672" class="footnote" name="idp48772672"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
-kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
-Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
-monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
-basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
-stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
-ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
+kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
+Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
+Motion Pictures Patents Company, og var basert på Thomas Edisons kreative
+eierrettigheter – patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
+rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
+med de krav om kontroll som de fremmet:
</p><p>
Som en kommentator forteller en del av historien,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
-med lisensen. Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
-refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
+med lisensen. Da februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
+refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet, og fortsatte sin
forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol. Sommeren 1909
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7316000"></a><a class="indexterm" name="idp7316376"></a><a class="indexterm" name="idp7316752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48778768"></a><a class="indexterm" name="idp48779408"></a><a class="indexterm" name="idp48780160"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
-nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
-stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
-blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som
-har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
-varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
+nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
+General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
+ankomsten av de ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som har blitt
+legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
+varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7318576" href="#ftn.idp7318576" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp48782496" class="footnote" name="idp48782496"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
+Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
-<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
-tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7322152" href="#ftn.idp7322152" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
-til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
-innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
-frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
+<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">‘<span class="quote">uhell</span>’</span> som
+førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
+skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp48788704" class="footnote" name="idp48788704"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
+uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra
+Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
+å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
fremtredende, gjorde akkurat dette.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp48791552"></a><p>
California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
-år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
-opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
+år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
+opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
kreative rettigheter.
-</p><
/div><div class="section" title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
+</p><
a class="indexterm" name="idp48794320"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
-hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
-musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
7327704"></a><p>
+hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
+regulerer musikk.
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
48799760"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
-deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
-deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
-Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
+musikken sin, og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
+musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
+Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7329400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48802224"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
gjorde innspillingen. Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn. Men det var ikke helt klart
-at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
+om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
-inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
-ikke—ennå—regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske
-enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
-ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
-klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
-innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
-røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7331096"></a><p>
-Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
+inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke – ennå –
+regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
+innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
+komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
+komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn
+av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
+betale dets komponist noe.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48804816"></a><a class="indexterm" name="idxkittredgealfred"></a><a class="indexterm" name="idxmusicpublishing"></a><p>
+Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp7333192"></a>
+det:<a class="indexterm" name="idp48810144"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
-en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
+en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
-selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
+selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7334816" href="#ftn.idp7334816" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7336560"></a><p>
-Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
+om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp48812608" class="footnote" name="idp48812608"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
48815392"></a><a class="indexterm" name="idp48816368"></a><p>
+Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7337576" href="#ftn.idp7337576" class="footnote">55</a>]</sup> og
-<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7338528" href="#ftn.idp7338528" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
-Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7339528" href="#ftn.idp7339528" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7340088"></a><a class="indexterm" name="idp7340504"></a><a class="indexterm" name="idp7340880"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp48817968" class="footnote" name="idp48817968"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
+<span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
+denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp48819536" class="footnote" name="idp48819536"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
+Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
+penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp48821024" class="footnote" name="idp48821024"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48822048"></a><a class="indexterm" name="idp48823024"></a><a class="indexterm" name="idp48823776"></a><a class="indexterm" name="idp48824528"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp7345776" href="#ftn.idp7345776" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<a href="#ftn.idp48832688" class="footnote" name="idp48832688"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
-interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
-tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
-sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
-det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7347472" href="#ftn.idp7347472" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7348272"></a><p>
+interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
+American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
+eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
+definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp48835392" class="footnote" name="idp48835392"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48836640"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
deres musikk. Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
-over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
-innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
-kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
+over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga Kongressen
+innspillingsartister retten til å spille inn musikk, til en pris satt av
+Kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
-en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
</p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
-Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
-jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>. En
+Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens,</span>»</span> men
+jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens.</span>»</span> En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
-Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
-fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
+Etter kongressens endring av åndsverkloven i 1909, sto plateselskapene fritt
+til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
</p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
-Dette er et unntak i åndsverksloven. Når John Grisham skriver en roman så
+Dette er et unntak i åndsverkloven. Når John Grisham skriver en roman, så
kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
-tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
-åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
+tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
+og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7354224"></a><a class="indexterm" name="idp7354832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48846224"></a><a class="indexterm" name="idp48847200"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
-musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
+musikkindustrien med et slags piratvirksomhet – ved å gi
innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
-The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verker enn Grisham har.
-Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll er musikkindustrien og
+The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
+Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
folket. Musikkindustrien får noe av verdi for mindre enn de ellers måtte
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7314320" href="#ftn.idp7314320" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7357584"></a><a class="indexterm" name="idp7358152"></a><a class="indexterm" name="idp7358720"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp48833328" class="footnote" name="idp48833328"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48851248"></a><a class="indexterm" name="idp48852224"></a><a class="indexterm" name="idp48853200"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
on the Judiciary:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
+Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisenssystemet måtte
bevares. De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
dette fører til spesielle problemer, siden utøvere trenger uhindret tilgang
til musikalsk materiale på ikke-diskriminerende vilkår. Plateprodusentene
-pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
+pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909, og
1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp7361936" href="#ftn.idp7361936" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7363064"></a><a class="indexterm" name="idp7363632"></a><a class="indexterm" name="idp7364232"></a><a class="indexterm" name="idp7364720"></a><p>
+valg.<a href="#ftn.idp48857376" class="footnote" name="idp48857376"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
48859152"></a><a class="indexterm" name="idp48860128"></a><a class="indexterm" name="idp48861104"></a><a class="indexterm" name="idp48862080"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-</p></div><div class="section"
title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7368672" href="#ftn.idp7368672" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp48868992" class="footnote" name="idp48868992"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon"></a><p>
-Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
+Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
verk. Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
det lokale barnekoret. Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi på
-komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
+komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
-innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7374168"></a>
+innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
+komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp48879184"></a>
</p><p>
-Men det gjør den ikke. I følge loven som styrer radiofremføringer, trenger
+Men det gjør den ikke. Ifølge loven som styrer radiofremføringer, trenger
ikke radiostasjonen å betale noe til innspillingsartisten. Radiostasjonen
trenger kun å betale komponisten. Radiostasjonen får dermed noe uten å
betale. Den får fremføre innspillingsartistens verk gratis, selv om den må
rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken. Så hvis
Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
</p><p>
-Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
-godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
-populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
-spiller din sang. Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
+Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
+bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
+hitlåt. Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
+spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7378448"></a><a class="indexterm" name="idp7379080"></a><p>
-Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
+</p><a class="indexterm" name="idp
48885536"></a><a class="indexterm" name="idp48886512"></a><a class="indexterm" name="idp48887488"></a><p>
+Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
-de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
+de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7380520"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48889616"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
-Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
+Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp lokalmiljø med kabel-TV i
1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
-noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
+noen gang gjorde – Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7382784"></a><a class="indexterm" name="idp7383184"></a><a class="indexterm" name="idp7384640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48893856"></a><a class="indexterm" name="idp48895728"></a><a class="indexterm" name="idp48896480"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7385736" href="#ftn.idp7385736" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp48898144" class="footnote" name="idp48898144"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
-senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7387792" href="#ftn.idp7387792" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp48901296" class="footnote" name="idp48901296"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp7388840" href="#ftn.idp7388840" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<a href="#ftn.idp48903008" class="footnote" name="idp48903008"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
-betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
-på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp7390576" href="#ftn.idp7390576" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7391336"></a><p>
-Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
+betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
+tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord
+som ville passe.<a href="#ftn.idp48905664" class="footnote" name="idp48905664"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
48906880"></a><p>
+Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7392296" href="#ftn.idp7392296" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp48908688" class="footnote" name="idp48908688"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
-Edwin Zimmerman sa det,
+Edwin Zimmerman sa det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
+Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du overhodet har
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
-utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7301808" href="#ftn.idp7301808" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7395648"></a>
+utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp48752112" class="footnote" name="idp48752112"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp48914368"></a>
</p></blockquote></div><p>
-Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
-ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
+Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
+ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
</p><p>
-Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
-kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span>. Til
-slutt løste kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
+Det tok Kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
+kabel-TV-selskapene måtte betale for innholdet de <span class="quote">«<span class="quote">røvet.</span>»</span> Til
+slutt løste Kongressen dette spørsmålet på samme måte som den hadde løst
spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
-at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
-kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
-<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7398192"></a><a class="indexterm" name="idp7398824"></a><p>
+at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
+kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
+ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48918160"></a><a class="indexterm" name="idp48919136"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
-fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7394136" href="#ftn.idp7394136" class="footnote">69</a>]</sup>
-—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
-dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
-Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
-lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
-generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7311912" href="#idp7311912" class="para">51</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp7312104"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper –
+slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp48913104" class="footnote" name="idp48913104"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
+– da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
+dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
+piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang,
+og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
+velkommen. Hver generasjon – inntil nå.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp48772672" class="footnote"><p><a href="#idp48772672" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp48773056"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7318576" href="#idp7318576" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48782496" class="footnote"><p><a href="#idp48782496" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
-Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
+Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws,</span>»</span> tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
-diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
-begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
+diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
+begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7320520"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7322152" href="#idp7322152" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp48785504"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48788704" class="footnote"><p><a href="#idp48788704" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
-Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
+Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7334816" href="#idp7334816" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48812608" class="footnote"><p><a href="#idp48812608" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7335864"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7337576" href="#idp7337576" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp48814000"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48817968" class="footnote"><p><a href="#idp48817968" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7338528" href="#idp7338528" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48819536" class="footnote"><p><a href="#idp48819536" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7339528" href="#idp7339528" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48821024" class="footnote"><p><a href="#idp48821024" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7345776" href="#idp7345776" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48832688" class="footnote"><p><a href="#idp48832688" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7347472" href="#idp7347472" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48835392" class="footnote"><p><a href="#idp48835392" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7314320" href="#idp7314320" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48833328" class="footnote"><p><a href="#idp48833328" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
+Endring i åndsverkloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
(uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7361936" href="#idp7361936" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48857376" class="footnote"><p><a href="#idp48857376" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
-Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
+Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7368672" href="#idp7368672" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div id="ftn.idp48868992" class="footnote"><p><a href="#idp48868992" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
-Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7370896"></a> <a class="indexterm" name="idp7371400"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7385736" href="#idp7385736" class="para">63</a>] </sup>
+Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp48872448"></a> <a class="indexterm" name="idp48873456"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48898144" class="footnote"><p><a href="#idp48898144" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7385928"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7387792" href="#idp7387792" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp48894496"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48901296" class="footnote"><p><a href="#idp48901296" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7388840" href="#idp7388840" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48903008" class="footnote"><p><a href="#idp48903008" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7390576" href="#idp7390576" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48905664" class="footnote"><p><a href="#idp48905664" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7392296" href="#idp7392296" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48908688" class="footnote"><p><a href="#idp48908688" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
-Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7390960"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7301808" href="#idp7301808" class="para">68</a>] </sup>
+Copyright Law Revision – CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp48909200"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48752112" class="footnote"><p><a href="#idp48752112" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
-Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7392488"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7394136" href="#idp7394136" class="para">69</a>] </sup>
+Copyright Law Revision – CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
+fungerende assisterende justisminister). <a class="indexterm" name="idp48913232"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48913104" class="footnote"><p><a href="#idp48913104" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
-Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
-Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
-piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompensasjons—har vokst med internettet.</span>»</span>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
+Engine of Free Expression: Copyright on the Internet – The Myth of
+
Free Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
+piratvirksomhet – bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
+eller kompensasjon – har vokst med Internett.</span>»</span>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel 5. Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
-kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
+kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
kommersiell setting. På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt. Ingen bør gå god for
det, og loven bør stoppe det.
</p><p>
-Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
-<span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
-av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
-skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
-kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
-gjort ofte tidligere.
+Men på samme måte som med piratkopiering, så finnes det annen måte <span class="quote">«<span class="quote">å
+ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til Internett. Denne måten å ta
+virker galt for mange, og det er galt mye av tiden. Men før vi kaller det å
+ta på denne måten for <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> bør vi dog forstå dets
+natur litt mer. For skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig
+mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
+tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
-</p><div class="section"
title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7406272"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp48931440"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
-opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7394328" href="#ftn.idp7394328" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
-estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
+kopierer det og selger det – alt uten tillatelse fra
+opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp48912112" class="footnote" name="idp48912112"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
+verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
er galt.
</p><p>
-Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
-det. Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
-USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
+Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
+likevel. Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
+årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan
-dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
-skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
-behandlet som riktig.
+dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt på at andre
+utviklingsland skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi
+eksisterte, behandlet som riktig.
</p><p>
-Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
-lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til
-amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
-utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
-regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i
-Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
-kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt
-er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge
-internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
+Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
+lovverk å ta utenlandske verk. Det begrenset seg eksplisitt til amerikanske
+verk. Dermed brøt de amerikanske forleggerne, som publiserte utenlandske
+verk uten tillatelse fra de utenlandske forfattere, ikke noen regler.
+Kopieringsselskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i Asia
+beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til kopierings-selskapene
+bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt er ikke bare moralsk
+galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter internasjonal lovgiving,
+men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
</p><p>
Joda, disse reglene har i praksis blitt påtvunget disse landene. Intet land
-kan være del av verdensøkonomien og velge å ikke beskytte opphavsrett
+kan være del av verdensøkonomien, og velge å ikke beskytte opphavsrett
internasjonalt. Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
</p><p>
-Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
-landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
-landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7414064" href="#ftn.idp7414064" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
+lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som
+disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
+til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp48942736" class="footnote" name="idp48942736"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
-gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
+gjør det, bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7416936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48946928"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
-legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
-tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
-kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7418120" href="#ftn.idp7418120" class="footnote">72</a>]</sup>
+legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
+tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
+kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
+mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp48948576" class="footnote" name="idp48948576"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
-piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
-innholdet de har tatt), og det begrenser til en hvis grad skaden forårsaket
+piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
+innholdet de har tatt), og det begrenser til en viss grad skaden forårsaket
av å ta på denne måten. Ekstremister i denne debatten elsker å si,
<span class="quote">«<span class="quote">Du ville ikke gå inn på Barnes & Noble og ta en bok fra hyllen
der uten å betale. Hvorfor skulle det være noe annerledes med musikk på
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7422216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48954208"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
folk retten til å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> opphavsrettsbeskyttet innhold uavhengig
av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir
folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
-ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og
-det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
-galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7425256"></a><a class="indexterm" name="idp7425632"></a><a class="indexterm" name="idp7426136"></a><a class="indexterm" name="idp7426624"></a><a class="indexterm" name="idp7427000"></a><a class="indexterm" name="idp7427376"></a><a class="indexterm" name="idp7427920"></a><a class="indexterm" name="idp7428296"></a><a class="indexterm" name="idp7428840"></a><p>
+ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem, og
+det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
+tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
+Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48958672"></a><a class="indexterm" name="idp48959424"></a><a class="indexterm" name="idp48960432"></a><a class="indexterm" name="idp48961568"></a><a class="indexterm" name="idp48962448"></a><a class="indexterm" name="idp48963200"></a><a class="indexterm" name="idp48963952"></a><a class="indexterm" name="idp48964960"></a><a class="indexterm" name="idp48965712"></a><a class="indexterm" name="idp48966720"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter
hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
-programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på
-grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
+programvare i stedet for å stjele den. Og dermed over tid, på grunn av at
+disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7431472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
48970192"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
-juridiske databasene. Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
+juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
-tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
+tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp
7432840"></a><a class="indexterm" name="idp7433216"></a><a class="indexterm" name="idp7433592"></a><a class="indexterm" name="idp7433968"></a><p>
-Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
+</p><a class="indexterm" name="idp
48972224"></a><a class="indexterm" name="idp48972976"></a><a class="indexterm" name="idp48973728"></a><a class="indexterm" name="idp48974480"></a><p>
+Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
-bort deres produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
+bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
-eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert
-fall vanligvis. Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
+eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva – i
+hvert fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
</p><p>
piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
-krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
+krampaktig, og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
-som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape
-tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
+som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper
+tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
+galt.
</p><p>
Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
-produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger. Hverken vår
-tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
+produsere nytt innhold, eller nye måter å drive forretninger på. Hverken
+vår tradisjon eller noen annen tradisjon har noensinne bannlyst all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
</p><p>
Dette betyr ikke at det ikke er reist noen spørsmål på grunn av den nyeste
galgen med anklager om piratvirksomhet.
</p><p>
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
-fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
-opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
+fra en altfor kontrollerende industri, og (2) på samme måte som den
+opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
</p><p>
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
-</p></div><div class="section"
title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
-Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
-skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7442536" href="#ftn.idp7442536" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
+skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
+profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp48986496" class="footnote" name="idp48986496"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
-bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
-forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp7443808"></a><a class="indexterm" name="idp7444184"></a><p>
-Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
-Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="idp7445200" href="#ftn.idp7445200" class="footnote">74</a>]</sup>)
-hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
-hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
-</p><p>
-Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
-over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7448344" href="#ftn.idp7448344" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
-tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
-populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
-Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
-forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
-innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere. Med et
-p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner—
-eller dine 20 000 beste venner.
-</p><p>
-I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
-fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
-at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7451520" href="#ftn.idp7451520" class="footnote">76</a>]</sup> En
+bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
+forfatteren sin profitt.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp48988816"></a> <a class="indexterm" name="idp48989568"></a> <a class="indexterm" name="idp48990576"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.
+Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store
+teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i nyskapningen på
+Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor Internett<a href="#ftn.idp48993072" class="footnote" name="idp48993072"><sup class="footnote">[74]</sup></a>) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt
+satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp48997488"></a> <a class="indexterm" name="idp48998240"></a> <a class="indexterm" name="idp48999248"></a> Resultatet var en
+eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
+brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
+millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp49000688"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
+Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
+anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
+Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
+ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
+favorittsanger med dine beste venner – eller dine 20 000 beste
+venner.
+</p><a class="indexterm" name="idp48996096"></a><p>
+Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
+fildelingsteknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
+at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk – 28 prosent av
+amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp49002080" class="footnote" name="idp49002080"><sup class="footnote">[75]</sup></a> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7453424" href="#ftn.idp7453424" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp49006400" class="footnote" name="idp49006400"><sup class="footnote">[76]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
ikke før hadde gjort.
</p><p>
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
-det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
-er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
-komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
-stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
-fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
-</p><p>
+det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
+er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
+komplisert enn en skulle tro. Vurder – litt mer nøye enn de
+polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør – de ulike typer
+deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
+</p><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingfourtypesof"></a><a class="indexterm" name="idp49011888"></a><p>
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7457080"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
49014880"></a><p>
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
-innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
-blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den
-ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De
-fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
-det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
-stedet for å kjøpe.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
+Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
+ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
+den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De fleste ville
+sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det. Den siste
+gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
+kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
-den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
-artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne
-artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
-Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
-anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
-gode. Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
-kjøpt.
+den. For eksempel kan noen sende en MP3 til en av sine venner med en artist
+han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne artisten.
+Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate. Hvis en venn
+som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig anbefaling,
+så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske gode.
+Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir kjøpt.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
-høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
-givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
-markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at
-da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
-mimre</span>»</span> over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og
-variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir
-solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
-grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
-økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger
-min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
+høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
+givende. Sanger som var del av din barndom, men som har forsvunnet fra
+markedet, dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da
+hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span>
+over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i
+innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette
+fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
+opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
+null – den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
</p></li><li class="listitem"><p>
Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
-innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
+innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
ønsker å gi det bort.
-</p></li></ol></div><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp49022832"></a><p>
Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
</p><p>
-La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
+La oss starte med noen enkle, men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7463544" href="#ftn.idp7463544" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp49024896" class="footnote" name="idp49024896"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
-musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
-tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
-sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
-temaet foreslår.
+musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
+tilgjengelig). Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
+totalt sett – og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende
+retorikken rundt temaet gir inntrykk av.
</p><p>
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
-over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
-over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
+over pianoruller, plateartister klaget over radio, og kringkastere klaget
+over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er et slags
<span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
</p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
-Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
-å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
-platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
-kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
-Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp7467968" href="#ftn.idp7467968" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
-album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
-påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
-forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7471344"></a><p>
+Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
+vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er. Det har lenge vært praksis
+for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
+til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
+Cap Gemini Ernst & Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp49031680" class="footnote" name="idp49031680"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
+prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
+problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49037136"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
-rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
-ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
-kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
+ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på kassett
+– som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] – men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7418904" href="#ftn.idp7418904" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7473928"></a><p>
-Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
+selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp48949792" class="footnote" name="idp48949792"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49041536"></a><p>
+Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
-industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
+industrien spesielt, og samfunnet generelt – eller i hvert fall det
samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
-radioindustrien, kabel-TV og videospilleren—så er ikke spørsmålet kun
-om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
-skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
+radioindustrien, kabel-TV og videospilleren – så er ikke spørsmålet
+kun om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også
+<span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
+andre typene deling er.
</p><p>
-Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
+Vi går i gang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
<span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
type-A-deling som overgår type B. Hvis plateselskapene solgte flere plater
som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
-musikkselskapene. De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
-grunn til å motarbeide dem.
+musikkselskapene. De ville dermed ha liten grunn til å
+<span class="emphasis"><em>endre</em></span> holdninger, og til å motarbeide dem.
</p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
Kan det være riktig? Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
-fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
+fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så viser faktisk salgstall for
CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp7478904" href="#ftn.idp7478904" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
+prosent.<a href="#ftn.idp49049136" class="footnote" name="idp49049136"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
-prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
-tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
-bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp7482464" href="#ftn.idp7482464" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
-noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
-kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
-Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp7484824" href="#ftn.idp7484824" class="footnote">83</a>]</sup>
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er som er gitt ut. Dette er
+uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også
+ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
+gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
+14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp49054224" class="footnote" name="idp49054224"><sup class="footnote">[81]</sup></a> Konkurranse fra
+andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
+<em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
+<em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar. Du
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp49058496" class="footnote" name="idp49058496"><sup class="footnote">[82]</sup></a>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
-av deling på internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
-estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
-CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
-CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
+av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
+estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
+CD-er ble lastet ned gratis. Dermed, selv om 2,6 ganger det totale antallet
+CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
</p><p>
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
-stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
-CD?</span>»</span>—men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
+stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
+CD?</span>»</span> – men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
-forfatteren overskuddet</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
-prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
-antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
-redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
-ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7488608"></a><p>
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
-de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
-plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
-</p><p>
-En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
+nedlasting var et tapt salg – hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
+forfatteren for profitten</span>»</span> – da skulle industrien vært påført
+100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang. Hvis 2,6
+ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
+ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
+<span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp49063696"></a><p>
+Dette er skadene – påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
+at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader
+for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
+kostnadene?
+</p><p>
+En fordel er type-C-deling – å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
-tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp7489224" href="#ftn.idp7489224" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp49064928" class="footnote" name="idp49064928"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7492520"></a><p>
-I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
-enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp7493152" href="#ftn.idp7493152" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
-så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
-kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
-vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
+</p><a class="indexterm" name="idp
49069744"></a><a class="indexterm" name="idp49070752"></a><p>
+I den virkelige verden – lenge før Internett – hadde markedet et
+enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp49071760" class="footnote" name="idp49071760"><sup class="footnote">[84]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
+selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
+de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
+vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører. Deres eiere
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
-kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
+kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7497624"></a><a class="indexterm" name="idp7498000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49078640"></a><a class="indexterm" name="idp49079648"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
-personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
-innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den
-virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
-mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
-Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
+personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
+innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
+verden ved at når jeg selger en plate, så har jeg den ikke lenger, mens på
+nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
+Songs</span>»</span> med noen, så har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
-tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
-deling, uten å konkurrere med markedet.
+tilgjengelig. Internett gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende deling,
+uten å konkurrere med markedet.
</p><p>
Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært
-bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
-Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
-mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
-
-Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
-type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
-delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er
-klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren
-Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
-in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
-bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
+bedre, fører ikke til at det ville vært en god idé å forby
+bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
+burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
+burde vært stengt?
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp49086640"></a><a class="indexterm" name="idp49087392"></a><p>
+
+Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
+mulig – delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
+eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven. Denne delingen er klart
+til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
+Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
+the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
+bokhandler på samme dag. Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
-mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
+mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp7504408"></a><p>
-Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
-uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
-løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
-mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
+</p><a class="indexterm" name="idp49091456"></a><p>
+Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
+gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
+tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
+muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
+type-A-innhold.
</p><p>
Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
-<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
+<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><p>
-For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
-dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
-gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg
-beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
-måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
-distribusjonsteknologien. Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
-Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
-om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
-(så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
-er et om balanse. Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
-funnet kun etter en tid.
+</p><a class="indexterm" name="idp49095040"></a><p>
+For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
+kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
+mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
+kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel 4. Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
+mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
+som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed, på samme
+måte som med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
+kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
+bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
+skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Rettsvesenet bør
+strebe etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke
angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitszerotolerancein"></a><a class="indexterm" name="idxnapsterinfringingmaterialblockedby"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharinginfringementprotectionsin"></a><p>
En skulle tro det. Og vi bør håpe på det. Men så langt er det ikke
tilfelle. Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
-blitt kjent langt uten den klassen med deling. Det er åpenbart fra
-Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
+blitt kjent langt utover den klassen med deling. Det er åpenbart fra
+Napster-saken selv. Da Napster fortalte regionsdomstolen at den hadde
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
-opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
+opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7510144" href="#ftn.idp7510144" class="footnote">86</a>]</sup>
-</p><p>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp49105232" class="footnote" name="idp49105232"><sup class="footnote">[85]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp49107824"></a><a class="indexterm" name="idp49108800"></a><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
-loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
-eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
-i henhold til loven. Ingen toleranse betyr ingen p2p. Rettens avgjørelser
-betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
-lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
-ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
-</p><p>
+lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
+videospillere, eller 100 prosent av kopimaskiner, eller 100 prosent av
+håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
+p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
+p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
+tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
+forårsaket av p2p.
+</p><a class="indexterm" name="idp49110848"></a><p>
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
har vært en prosess om balanse. Etter hvert som nye teknologier endret
-måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
+måten innhold ble spredt, så har loven justert seg, etter litt tid, til å
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
-legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
-har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7513448"></a><a class="indexterm" name="idp7513952"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp7517760"></a><a class="indexterm" name="idp7518336"></a><a class="indexterm" name="idp7518840"></a><a class="indexterm" name="idp7519344"></a><a class="indexterm" name="idp7519848"></a><a class="indexterm" name="idp7520224"></a><p>
-Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
+legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen
+ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49112880"></a><a class="indexterm" name="idp49113888"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp49120592"></a><a class="indexterm" name="idp49121680"></a><a class="indexterm" name="idp49122688"></a><a class="indexterm" name="idp49123696"></a><a class="indexterm" name="idp49124704"></a><a class="indexterm" name="idp49125456"></a><p>
+Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
-men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
-platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
+men til en pris satt av Kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
+platene laget av disse plateartistene, og de klaget til Kongressen om at
deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
-avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
+avviste Kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
</p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
-kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
-svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
-fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
-innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7523856"></a><p>
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
+Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
+av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
+lenge de betalte den lovbestemte prisen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49130912"></a><a class="indexterm" name="idp49131888"></a><p>
Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
-automatiske piano, oppnådde to mål—faktisk de to sentrale målene i
+automatiske piano, oppnådde to mål – faktisk de to sentrale målene i
enhver opphavsrettslovgiving. For det første, sikret loven at nye
oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
-innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
-enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
+innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis Kongressen ganske
+enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måtte betale opphavsrettsinnehaverne
uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
-knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
-kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
-innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
-kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
+kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
+kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
+subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp
7526024"></a><a class="indexterm" name="idp7526592"></a><a class="indexterm" name="idp7527160"></a><a class="indexterm" name="idp7527648"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
-Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
-distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
-videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
+</p><a class="indexterm" name="idp
49135088"></a><a class="indexterm" name="idp49135952"></a><a class="indexterm" name="idp49136928"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><a class="indexterm" name="idxsonybetamaxtechnologydevelopedby"></a><p>
+Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
+distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
+Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
-<span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
+<span class="quote">«<span class="quote">opptaksknapp,</span>»</span> kunne enheten bli brukt til å ta opp
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
-opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
-Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7530264"></a><p>
+opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
+Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49144000"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
-bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
-fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
-at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
-meg</span>»</span>-signal på linjen. Det var klart at det var mange TV-programmer
-som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en, hvis en
-spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
-tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
+bygget maskinen slik at den blokkerte, eller hindret enhver direkte
+kopiering fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget
+maskinen slik at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt
+<span class="quote">«<span class="quote">kopier meg</span>»</span>-signal på linjen. Det var klart at det var mange
+TV-programmer som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en,
+hvis en spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de
+ikke tillot kopiering. Og i møtet med dette åpenbare ønsket, kunne Sony ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
7533480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
49148768"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackonvcrtechnology"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
-forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
-av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
+av <span class="quote">‘<span class="quote">båndormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7535192" href="#ftn.idp7535192" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
-være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
-fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
+opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp49153024" class="footnote" name="idp49153024"><sup class="footnote">[86]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
+fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp7537096" href="#ftn.idp7537096" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
-spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp7537864" href="#ftn.idp7537864" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
-ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
-å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
-lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
-Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
-eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
-verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7540008" href="#ftn.idp7540008" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><p>
-Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
-hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
-jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
-domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>—fant
-at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
-muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne
-kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
-<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
-det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp7541520" href="#ftn.idp7541520" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7542776"></a>
-</p><p>
-
-Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
+fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp49155664" class="footnote" name="idp49155664"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Og ganske riktig,
+viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
+filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp49156816" class="footnote" name="idp49156816"><sup class="footnote">[88]</sup></a> – en bruk som retten senere ville avgjøre
+ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
+kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
+lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
+Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
+eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
+deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
+reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp49160352" class="footnote" name="idp49160352"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp49161360"></a><a class="indexterm" name="idp49162336"></a><p>
+Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett. I mellomtiden
+hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon – det
+den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> – funnet at Sony måtte holdes
+ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
+maskiner. Ifølge regelen til niende ankekrets var denne kjente teknologien
+– som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
+amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
+<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
+– en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp49163872" class="footnote" name="idp49163872"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp49166880"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp49167760"></a><p>
+
+Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
-kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
-opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
+Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
+til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstitusjonelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp7544824" href="#ftn.idp7544824" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7545720"></a><p>
+av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp49170944" class="footnote" name="idp49170944"><sup class="footnote">[91]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
49172736"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
-kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
-film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
+Kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at amerikansk
+film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span> Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video
spiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp7553456"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video
-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp49187296"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp7554272" href="#ftn.idp7554272" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp49188736" class="footnote" name="idp49188736"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
-kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
-tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
+Kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
+tilfellene insisterte domstolene og Kongressen på at loven skulle sikre at
opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
-skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
-hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
-<span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>. I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
-teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
-interessene på spill.
-
-</p><a class="indexterm" name="idp7559928"></a><p>
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> I hvert tilfelle valgte Kongressen å ta
+hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene.</span>»</span>
+I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
+laget tidligere. Den balanserte interessene som sto på spill.
+
+</p><a class="indexterm" name="idp49198320"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
-første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
-Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
-om tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
-bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
-var regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
-deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
-Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
-en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7561864"></a><p>
+første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt
+Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
+tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
+slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
+det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
+millioner dollar i erstatning? Ville det ha vært bedre om Edison hadde
+kontrollert all film? Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
+å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="idp
49200800"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
-nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
+nei. I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7563168" href="#ftn.idp7563168" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp49202736" class="footnote" name="idp49202736"><sup class="footnote">[93]</sup></a> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
</p><p>
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på internettet endrer seg
-raskt. Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
-endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internett endrer seg raskt.
+Måten folk kobler seg til Internett (trådbasert eller trådløst) endrer seg
+veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
<span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
korrekt, distributører) får betalt. Som jeg beskriver i litt detalj i det
siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
-mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
-beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
+mellomperiode. Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
+beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
fortsetter.
</p><p>
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
-måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
-ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
-nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
-Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
-Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7567896" href="#ftn.idp7567896" class="footnote">95</a>]</sup>
+måte å distribuere på, og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være ideelt
+effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert nettverk.
+Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan
+disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
+skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
+p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp49209376" class="footnote" name="idp49209376"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
-<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
-<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
-<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
+<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver,</span>»</span> sier de,
+<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold,</span>»</span>
insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>. Hvorfor
-burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
+burde vi vente på at Kongressen skal finne en ny balanse for våre
eiendomsretter? Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
-blitt stjålet? Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
+blitt stjålet? Og hvorfor burde Kongressen i det hele tatt debattere nytten
av dette tyveriet? Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
-arresterer han?</span>»</span>
+arresterer ham?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
-krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
-eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7394328" href="#idp7394328" class="para">70</a>] </sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
+<span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
+beskyttet.</span>»</span>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp48912112" class="footnote"><p><a href="#idp48912112" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
<em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
-Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7414064" href="#idp7414064" class="para">71</a>] </sup>
+Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
+</p></div><div id="ftn.idp48942736" class="footnote"><p><a href="#idp48942736" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10–13, 209. Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
-hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland. I tillegg kan
+hvilket er et kostbart forslag for utviklingsland. I tillegg kan
patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
landbruk. Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7346168"></a> <a class="indexterm" name="idp7416032"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7418120" href="#idp7418120" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp48934304"></a> <a class="indexterm" name="idp48945520"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48948576" class="footnote"><p><a href="#idp48948576" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
Amacom, 2002), 144–190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller … vil effekten
av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
-verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
-individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
-originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp7419600"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7442536" href="#idp7442536" class="para">73</a>] </sup>
+verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
+som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
+om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149. <a class="indexterm" name="idp48950544"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp48986496" class="footnote"><p><a href="#idp48986496" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7445200" href="#idp7445200" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp48993072" class="footnote"><p><a href="#idp48993072" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7445392"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp48993456"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7418728"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7448344" href="#idp7448344" class="para">75</a>] </sup>
-
-
-Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
-Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
-24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
-Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
-Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
-Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
-Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
-Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
-<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7451520" href="#idp7451520" class="para">76</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp48976304"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49002080" class="footnote"><p><a href="#idp49002080" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
-amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
-prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7453424" href="#idp7453424" class="para">77</a>] </sup>
+amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
+prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
+</p></div><div id="ftn.idp49006400" class="footnote"><p><a href="#idp49006400" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7463544" href="#idp7463544" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49024896" class="footnote"><p><a href="#idp49024896" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp7447160"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7467968" href="#idp7467968" class="para">79</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp7468160"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
-<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
-Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
-innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
-1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
-uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>. På det tidspunktet
-som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
-Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel. I 1988 hadde 40
-prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
-U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
-Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
-(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7418904" href="#idp7418904" class="para">80</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp49020832"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49031680" class="footnote"><p><a href="#idp49031680" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp49032064"></a> <a class="indexterm" name="idp49033072"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young, <em class="citetitle">Technology Evolution
+and the Music Industry's Business Model Crisis</em> (2003), 3. Denne
+rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den
+voksende praksis med å ta opp på kassett på 1970-tallet, inkludert en
+reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home
+taping is killing music.</span>»</span> På det tidspunktet som digitale
+lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical Assessment en
+spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel. I 1988 hadde 40 prosent av
+forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat. U.S.
+Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and Home
+Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422 (Washington,
+D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), 145–56. </p></div><div id="ftn.idp48949792" class="footnote"><p><a href="#idp48949792" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7478904" href="#idp7478904" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49049136" class="footnote"><p><a href="#idp49049136" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
-Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
+Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>. En senere rapport
-indikerer enda større tap. Se Recording Industry Association of America,
+indikerer enda større tap. Se Foreningen for musikkindustri i USA,
<em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt). I salg er
-omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
-siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
-verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
-å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
-utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7482464" href="#idp7482464" class="para">82</a>] </sup>
-Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp7483456"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7484824" href="#idp7484824" class="para">83</a>] </sup>
+omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
+milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
+utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
+39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
+industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp49054224" class="footnote"><p><a href="#idp49054224" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
+Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp49056080"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49058496" class="footnote"><p><a href="#idp49058496" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7489224" href="#idp7489224" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49064928" class="footnote"><p><a href="#idp49064928" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
plateselskapene ikke lenger trykkes opp. Se Online Entertainment and
-Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
+Copyright Law – Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7493152" href="#idp7493152" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49071760" class="footnote"><p><a href="#idp49071760" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7494000"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp49072944"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>. Brukte plater
-utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
-Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7510144" href="#idp7510144" class="para">86</a>] </sup>
+utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of
+Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#20</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp49105232" class="footnote"><p><a href="#idp49105232" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
-Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
+Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
(N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7535192" href="#idp7535192" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49153024" class="footnote"><p><a href="#idp49153024" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7537096" href="#idp7537096" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49155664" class="footnote"><p><a href="#idp49155664" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7537864" href="#idp7537864" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49156816" class="footnote"><p><a href="#idp49156816" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7540008" href="#idp7540008" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49160352" class="footnote"><p><a href="#idp49160352" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7541520" href="#idp7541520" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49163872" class="footnote"><p><a href="#idp49163872" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7544824" href="#idp7544824" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49170944" class="footnote"><p><a href="#idp49170944" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7554272" href="#idp7554272" class="para">93</a>] </sup>
-
-Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
-tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
-regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
-Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
-ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
-Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
-Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat. 4237, codified at 17
-U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
-for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
-<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
-Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp7511536"></a> <a class="indexterm" name="idp7556904"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563168" href="#idp7563168" class="para">94</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49188736" class="footnote"><p><a href="#idp49188736" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp49189120"></a> Dette er de viktigste forekomstene i
+vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien
+til digitale lydkasetter (DAT) regulert av Kongressen for å minimere
+risikoen for piratkopiering. Medisinen som Kongressen valgte, påførte en
+belastning for DAT-produsenter, ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å
+kontrollere DAT-teknologien. Se Audio Home Recording Act fra 1992
+(overskrift 17 i <em class="citetitle">United States Code</em>),
+Pub. L. No. 102-563, 106 Stat. 4237, codified at 17 U.S.C. §1001. Igjen
+eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten for gratispassasjerer
+slik jeg har beskrevet. Se Lessig <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se
+også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag,</span>»</span>
+<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003):
+293–96. <a class="indexterm" name="idp49165264"></a> <a class="indexterm" name="idp49193504"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49202736" class="footnote"><p><a href="#idp49202736" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7567896" href="#idp7567896" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49209376" class="footnote"><p><a href="#idp49209376" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
22. september 2003, C3.
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
-<span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
-Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
-mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
-helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
-hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
+<span class="strong"><strong>Opphavsrettskrigerne</strong></span> har rett:
+Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
+beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
+hvilken som helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og
+etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
</p><p>
-Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
+I vanlig språk er imidlertid det å kalle opphavsrett for en
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
er en merkelig type eiendom. Selve idéen om eierrettigheter til en idé
eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig. Jeg forstår hva jeg tar når jeg
-tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage. Jeg tar en ting,
-piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg når
-jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
-piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
+tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt. Jeg tar en ting,
+hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det. Men hva tar jeg
+når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
+hagebordet i bakhagen – ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7541888"></a><p>
-Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
-er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
-tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak—er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
-fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville se sært
-ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
-Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
+</p><a class="indexterm" name="idp
49223120"></a><p>
+Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
+en viktig forskjell. Poenget er i stedet at i det vanlige tilfelle –
+faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset rekke med
+unntak – er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
+fra deg når jeg kopierer måten du kler deg – selv om det ville se sært
+ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne. I
+stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7577320" href="#ftn.idp7577320" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7579456"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp49226048" class="footnote" name="idp49226048"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49227680"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
-diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
-min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
+diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
+uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
</p><p>
-Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
-med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
-praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp7581544" href="#ftn.idp7581544" class="footnote">97</a>]</sup>
+Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
+– detaljene, med andre ord – betyr noe. For å få en god
+forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
+eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
+rette sammenheng.<a href="#ftn.idp49231040" class="footnote" name="idp49231040"><sup class="footnote">[96]</sup></a>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
-foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng. Hvor kom
-idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
-Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
-utsagnet—<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>— bli
-litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
-fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7577320" href="#idp7577320" class="para">96</a>] </sup>
+foregående del. Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
+Hvor kom idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i
+praksis? Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
+– <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> –
+bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
+forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
+forstå.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp49226048" class="footnote"><p><a href="#idp49226048" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7581544" href="#idp7581544" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49231040" class="footnote"><p><a href="#idp49231040" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp7589560"></a><a class="indexterm" name="idp7589936"></a><a class="indexterm" name="idp7590312"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp49244064"></a><a class="indexterm" name="idp49244816"></a><a class="indexterm" name="idp49245568"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7593056"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49250128"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp7594920" href="#ftn.idp7594920" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
-var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp7597840" href="#ftn.idp7597840" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+utgiver i London, Jacob Tonson. <a href="#ftn.idp49253600" class="footnote" name="idp49253600"><sup class="footnote">[97]</sup></a> Tonson
+var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">The
+Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp49258464" class="footnote" name="idp49258464"><sup class="footnote">[98]</sup></a>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
-en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
+en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
-kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
-konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7599416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp7600536"></a><a class="indexterm" name="idp7601040"></a><p>
+eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
+alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49260880"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp49263120"></a><a class="indexterm" name="idp49264128"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
-opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
-det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
+opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
+britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp7602656" href="#ftn.idp7602656" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp49266464" class="footnote" name="idp49266464"><sup class="footnote">[99]</sup></a> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7604424"></a><a class="indexterm" name="idp7605032"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp7606264"></a><a class="indexterm" name="idp7606640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49269648"></a><a class="indexterm" name="idp49270624"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp49273088"></a><a class="indexterm" name="idp49273840"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
-opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
-engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
+opphavsrett innebar – faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
+da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7608520"></a><a class="indexterm" name="idp7609008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49276704"></a><a class="indexterm" name="idp49277568"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
-det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
-til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
-(prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
-leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
-dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
-lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
-bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
-det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
-beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7611264"></a><a class="indexterm" name="idp7611752"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp7612744"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
-
-Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
+det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
+til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
+skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg. Vi
+kaller politikernes lover for positiv lov, og vi kaller lovene fra dommerne
+rettspraksis. Rettspraksis angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
+vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
+for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
+lisensieringslovene hadde utløpt, var om rettspraksis beskyttet en
+opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49279888"></a><a class="indexterm" name="idp49280864"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp49282848"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+
+Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
-Særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
+særlig fra Skottland hvor publiseringen og eksporten av bøker til England
hadde økt veldig. Denne konkurransen reduserte fortjenesten til <span class="quote">«<span class="quote">The
-Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
+Conger,</span>»</span> som derfor krevde at Parlamentet igjen skulle vedta en lov
for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span>
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
-retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
-fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
+retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
+fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7617512"></a><p>
-Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
+</p><a class="indexterm" name="idp
49290752"></a><p>
+Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7618776"></a><a class="indexterm" name="idp7619264"></a><a class="indexterm" name="idp7619640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49292896"></a><a class="indexterm" name="idp49293872"></a><a class="indexterm" name="idp49294624"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
-kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
-skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
+kontroversiell påstand, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
+skapte han verket. Han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre å lage
skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
-grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
-verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7621680"></a><p>
-Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
+begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
+Shakespeares verk?
+</p><a class="indexterm" name="idp
49297520"></a><p>
+Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7622824"></a><p>
-
-Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
-begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
-det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
-født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
-reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
-en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
-dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
-verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
-samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
-rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
-fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7625672"></a><a class="indexterm" name="idp7626048"></a><p>
-Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
-betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
-trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
+</p><a class="indexterm" name="idp
49299440"></a><p>
+
+Først om opphavsretten/kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
+til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
+1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
+rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
+den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> en
+rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere et bestemt arbeid. Den
+gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
+generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. I dag inkluderer
+retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
+forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
+eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49303744"></a><a class="indexterm" name="idp49304496"></a><p>
+Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
+betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
+trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
-lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
-til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7627624"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7628656"></a><p>
+lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
+til å trykke – ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49306944"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp49308928"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
-en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
-spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
-utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
-monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
-VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
-spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
-makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
-for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
+en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
+spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
+utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
+– spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
+VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
+spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
+hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
+begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
</p><p>
-Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
-en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
-om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
-hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
-skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
-så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
-skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7632696"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7633688"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopiretten,</span>»</span> når den sees på som en
+monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
+overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
+for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når man sier <span class="quote">«<span class="quote">det
+er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
+beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
+skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49314784"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp49316768"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
-monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
-greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
-England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
-sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
+monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
+grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
+England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
+på som monopolister av verste sort – et verktøy for kongens
undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
-monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
+monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp7636656" href="#ftn.idp7636656" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7637528"></a><a class="indexterm" name="idp7637904"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp49321584" class="footnote" name="idp49321584"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49323120"></a><a class="indexterm" name="idp49323872"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
-Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
-kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
+Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om
+at kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
-For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
-bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
-verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
-garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
-publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
-periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
-makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
-mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
+For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
+bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
+rikdommen som kom fra verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor
+vernetiden i opphavsretten, og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
+være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
+tidsperiode. Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
+tjueen år, et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
+Begrensningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
+utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
-Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
-mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
-ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
+Da 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
+mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
+ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> og
fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
-1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
+1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
</p><p>
-Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
-idag,
+Parlamentet avslo kravene, Som det sto i en pamflett, i en formulering som
+er gyldig også i dag:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
+Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet periode nå som ikke ville kunne gi
utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp7644424" href="#ftn.idp7644424" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7645920"></a><a class="indexterm" name="idp7646408"></a><a class="indexterm" name="idp7646896"></a><a class="indexterm" name="idp7647272"></a><a class="indexterm" name="idp7647776"></a><p>
-Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
-saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
-beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
-ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
-persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
-of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
-betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
-de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
+bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp49334752" class="footnote" name="idp49334752"><sup class="footnote">[101]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
49337232"></a><a class="indexterm" name="idp49338208"></a><a class="indexterm" name="idp49339184"></a><a class="indexterm" name="idp49339936"></a><a class="indexterm" name="idp49340944"></a><p>
+Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
+med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
+denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
+var de ment å supplere felles lov. Ifølge rettspraksis var det galt å ta en
+annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
+tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
+dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
+of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra rettspraksis utløp: Ifølge
+rettspraksis hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7650552"></a><p>
-Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
-jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
-jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp7472656" href="#ftn.idp7472656" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+</p><a class="indexterm" name="idp
49345056"></a><p>
+Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
+jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
+Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp49039472" class="footnote" name="idp49039472"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
7654264"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
49351680"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp7655520" href="#ftn.idp7655520" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
7657544"></a><a class="indexterm" name="idp7657920"></a><p>
-Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
-in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
-standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7659144" href="#ftn.idp7659144" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp49354064" class="footnote" name="idp49354064"><sup class="footnote">[103]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
49357808"></a><a class="indexterm" name="idp49358560"></a><p>
+Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">The Conger.</span>»</span> Han startet
+sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
+standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp49360512" class="footnote" name="idp49360512"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp7660928" href="#ftn.idp7660928" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp49363584" class="footnote" name="idp49363584"><sup class="footnote">[105]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
-mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp7662928" href="#ftn.idp7662928" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
-mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
-sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7664688"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+mest populære, engelske bøker, i kamp mot rettspraksisens rett til litterær
+eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp49367104" class="footnote" name="idp49367104"><sup class="footnote">[106]</sup></a> Bøkene hans var
+mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span>s, og
+han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49370208"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
-Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
+Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7666776"></a><a class="indexterm" name="idp7667264"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7669112"></a><a class="indexterm" name="idp7669488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49374176"></a><a class="indexterm" name="idp49375152"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp49378848"></a><a class="indexterm" name="idp49379600"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
-Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
-gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
-utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
-til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp7671200" href="#ftn.idp7671200" class="footnote">108</a>]</sup>
+Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
+gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
+utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
+til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom rettspraksis, uansett hva
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp49382352" class="footnote" name="idp49382352"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
-sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
-mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
-Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
-sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7674520"></a><a class="indexterm" name="idp7675008"></a><a class="indexterm" name="idp7675496"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
-
-Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
-om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
-Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det Parlamentet hadde
-kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne innskrenke
-utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe fred
-gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
+rettspraksis. Spørsmålet var hvorvidt rettspraksis beskyttet forfatterne mot
+<span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Rettspraksis nektet Taylor å
+reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav rettspraksis
+bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49387600"></a><a class="indexterm" name="idp49388576"></a><a class="indexterm" name="idp49389552"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+
+Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus – dersom man
+resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
+– kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
+Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
+innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
+fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
-kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7678208"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+kongen, inn i en fri og åpen kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49392272"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7680632"></a><a class="indexterm" name="idp7681008"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
-Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
+</p><a class="indexterm" name="idp
49397792"></a><a class="indexterm" name="idp49398544"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp7683248" href="#ftn.idp7683248" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<a href="#ftn.idp49402592" class="footnote" name="idp49402592"><sup class="footnote">[108]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
-<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
+<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
-slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
-Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp7684552"></a><a class="indexterm" name="idp7685040"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
-Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
-<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
-Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
-rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
-skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
-mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
-fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp7688656"></a><p>
+slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
+Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
+</p><a class="indexterm" name="idp49404576"></a><a class="indexterm" name="idp49405552"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
+<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
+oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
+uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til rettspraksis,
+så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span> Etter at
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
+beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
+verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
+spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
+</p><a class="indexterm" name="idp49412256"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
-huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
-spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
-Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
+huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
+spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
+Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7690272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49414896"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
-Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
+Rapportene om jusslordenes stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
-hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
+hadde tolket rettspraksis, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7693576"></a><a class="indexterm" name="idp7693952"></a><a class="indexterm" name="idp7694328"></a><a class="indexterm" name="idp7694704"></a><a class="indexterm" name="idp7695080"></a><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
+</p><a class="indexterm" name="idp
49420208"></a><a class="indexterm" name="idp49420960"></a><a class="indexterm" name="idp49421712"></a><a class="indexterm" name="idp49422464"></a><a class="indexterm" name="idp49423216"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
-Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
+allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
-historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
-frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7696912"></a><a class="indexterm" name="idp7697400"></a><a class="indexterm" name="idp7697888"></a><a class="indexterm" name="idp7698376"></a><a class="indexterm" name="idp7698864"></a><a class="indexterm" name="idp7699496"></a><p>
+historie – inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
+– var frie.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49425776"></a><a class="indexterm" name="idp49426880"></a><a class="indexterm" name="idp49427856"></a><a class="indexterm" name="idp49428832"></a><a class="indexterm" name="idp49429808"></a><a class="indexterm" name="idp49430784"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
<em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
-<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp7701472" href="#ftn.idp7701472" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7701920"></a><p>
-I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
+<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
+bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp49433824" class="footnote" name="idp49433824"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49434720"></a><p>
+I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Gjennom denne avgjørelsen … er verdier til nesten 200 000 pund, som
-er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
+er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp7651680" href="#ftn.idp7651680" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7704488"></a><a class="indexterm" name="idp7704864"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp49346944" class="footnote" name="idp49346944"><sup class="footnote">[110]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
49438976"></a><a class="indexterm" name="idp49439728"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
-ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
+ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
<span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
-for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
-ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
-falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
-betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
+for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
+heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
+boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
+i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
-valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
-beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
-hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
-og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
-ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7708616"></a><a class="indexterm" name="idp7709104"></a><p>
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes –
+gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
+gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
+sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
+skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
+av noen få, på tross av flertallets ønsker.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49445360"></a><a class="indexterm" name="idp49446336"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
-holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
+holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7710080"></a><a class="indexterm" name="idp7710664"></a><a class="indexterm" name="idp7711272"></a><a class="indexterm" name="idp7711760"></a><a class="indexterm" name="idp7712328"></a><a class="indexterm" name="idp7712912"></a><a class="indexterm" name="idp7713480"></a><a class="indexterm" name="idp7713968"></a><a class="indexterm" name="idp7714456"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7594920" href="#idp7594920" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp49447888"></a><a class="indexterm" name="idp49448864"></a><a class="indexterm" name="idp49449840"></a><a class="indexterm" name="idp49450816"></a><a class="indexterm" name="idp49451792"></a><a class="indexterm" name="idp49452768"></a><a class="indexterm" name="idp49453744"></a><a class="indexterm" name="idp49454720"></a><a class="indexterm" name="idp49455696"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp49253600" class="footnote"><p><a href="#idp49253600" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7595112"></a> <a class="indexterm" name="idp7595616"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
-litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
+<a class="indexterm" name="idp49253984"></a> <a class="indexterm" name="idp49254992"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
-Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
-424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7597840" href="#idp7597840" class="para">99</a>] </sup>
+Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
+424–31.
+</p></div><div id="ftn.idp49258464" class="footnote"><p><a href="#idp49258464" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7602656" href="#idp7602656" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49266464" class="footnote"><p><a href="#idp49266464" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7602848"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
-argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
-Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7636656" href="#idp7636656" class="para">101</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp49266848"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
+Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
+</p></div><div id="ftn.idp49321584" class="footnote"><p><a href="#idp49321584" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7644424" href="#idp7644424" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49334752" class="footnote"><p><a href="#idp49334752" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7472656" href="#idp7472656" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49039472" class="footnote"><p><a href="#idp49039472" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7651952"></a> <a class="indexterm" name="idp7652456"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
-Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
+<a class="indexterm" name="idp49347424"></a> <a class="indexterm" name="idp49348432"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7655520" href="#idp7655520" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49354064" class="footnote"><p><a href="#idp49354064" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7659144" href="#idp7659144" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49360512" class="footnote"><p><a href="#idp49360512" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp7659584"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7660928" href="#idp7660928" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp49361280"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49363584" class="footnote"><p><a href="#idp49363584" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7662928" href="#idp7662928" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49367104" class="footnote"><p><a href="#idp49367104" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7663120"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp49367488"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7671200" href="#idp7671200" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49382352" class="footnote"><p><a href="#idp49382352" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
-Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
+Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7683248" href="#idp7683248" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49402592" class="footnote"><p><a href="#idp49402592" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7701472" href="#idp7701472" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49433824" class="footnote"><p><a href="#idp49433824" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7651680" href="#idp7651680" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49346944" class="footnote"><p><a href="#idp49346944" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
ibid.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
-kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
-kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
-og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
-hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
-</p><p>
-Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
-så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
7721584"></a><p>
+kjent for sine dokumentarer, og har på ypperlig vis klart å spre sin
+kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
+lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
+møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap, og han var deres Gud.)
+</p><p>
+Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
+fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
49468704"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
-og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
-blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.
+scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
+morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
+de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
+på scenen.
</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
-Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
+Under en forestilling filmet Else noen scenearbeidere som spilte Dam. I et
hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
-forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
+forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
-så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7724608"></a><a class="indexterm" name="idp7725096"></a><p>
-Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
+så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49473456"></a><a class="indexterm" name="idp49474432"></a><p>
+Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
-tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
+tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, eller
det foreligger spesielle avtaler.
</p><a class="indexterm" name="idxgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
programmet.
</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany"></a><p>
Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
-være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
-Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
-hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
-sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp7730552"></a><p>
+være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide
+Gracie. Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et
+klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
+allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
+Fox.
+</p><a class="indexterm" name="idp49483440"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
-at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
+at Matt Groening ikke eide sitt eget verk – i hvert fall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
-sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
+sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
p7732248"></a><a class="indexterm" name="idp7732736"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
-Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
+</p><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
-<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
-dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
+<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
+dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7735000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49489056"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
-meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
-hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
-Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
-om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
-å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
-av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
-tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7737488"></a><a class="indexterm" name="idp7737976"></a><a class="indexterm" name="idp7738352"></a><p>
+meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
+hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
+<em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
+i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
+Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
+advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
+bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49493200"></a><a class="indexterm" name="idp49494176"></a><a class="indexterm" name="idp49494928"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
-denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
+denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
Trinity</em> fra ti år tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
+</p><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
-eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
+eiendom. For å bruke beskyttet materiale kreves det ofte at man får
tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
<em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
-det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
-ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
-</p><p>
-For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
-Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
-kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
-selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
-<em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
-fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
-det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
-rett ifølge loven.
+det. I et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil ta
+for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
+er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
+velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
+<span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter,</span>»</span> så må du ha
+tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Eieren kan (med rette, slik
+jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
+dollar. Det er hans rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7744496" href="#ftn.idp7744496" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
-<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7746912"></a><a class="indexterm" name="idp7747400"></a><p>
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp49502480" class="footnote" name="idp49502480"><sup class="footnote">[111]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em> – og rimelig bruk krever ingen
+tillatelse fra noen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49505728"></a><a class="indexterm" name="idp49506704"></a><p>
-Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
-use</span>»</span>. Og her er hans svar:
+Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+bruk.</span>»</span> Han svarte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
-konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7751448"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
+på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
49513712"></a><p>
-Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
-<span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
-<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
-scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
-at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp7754016"></a><a class="indexterm" name="idp7754392"></a><a class="indexterm" name="idp7754768"></a><p>
+Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
+<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser.</span>»</span> Den krever en detaljert
+<span class="quote">«<span class="quote">visuell kjøreplan</span>»</span> med alle kilder og lisensieringsstatus på
+alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
+å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
+prosessen.
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp49518288"></a><a class="indexterm" name="idp49519040"></a><a class="indexterm" name="idp49519792"></a><p>
-Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
-(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
+Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
+hvert fall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
-kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
-av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
-på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
-for å forsvare et prinsipp.
+skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en nesten utmattet
+dokumentarskaper med dårlig råd, var det siste jeg ønsket en juridisk strid,
+selv for å forsvare et prinsipp.
</p></li><li class="listitem"><p>
Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School …
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
-<span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
-uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
-ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
+<span class="quote">«<span class="quote">saksøke og rettsforfølge deg til det nesten ikke er liv igjen i
+deg,</span>»</span> uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at
+alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
+eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7758456"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49525776"></a></li><li class="listitem"><p>
-Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
-av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7759976"></a><p>
-I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
-tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
-tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
-annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
-konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
-<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
-ikke fulgt opp.
+Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
+prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp49528208"></a><p>
+I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
+derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
+fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
+lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
+mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
+men i praksis er den ikke fulgt opp.
</p><p>
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
-syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
-urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp7762656"></a><a class="indexterm" name="idp7763144"></a><a class="indexterm" name="idp7763808"></a><a class="indexterm" name="idp7764408"></a><a class="indexterm" name="idp7765128"></a><a class="indexterm" name="idp7765864"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7744496" href="#idp7744496" class="para">112</a>] </sup>
+syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
+piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
+bruk, omformende eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp49531664"></a><a class="indexterm" name="idp49532640"></a><a class="indexterm" name="idp49533616"></a><a class="indexterm" name="idp49534592"></a><a class="indexterm" name="idp49535568"></a><a class="indexterm" name="idp49536544"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp49502480" class="footnote"><p><a href="#idp49502480" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
-Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
-use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
+Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+bruk,</span>»</span> og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7767512"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7768672"></a><p>
-<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
-arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
-Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
-var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp49539024"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp49541008"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
+Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
+også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
+utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
-voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
+voksende markedet for CD-ROM-teknologi – ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
-verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
-Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
-filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
+verkene til bestemte skuespillere. Den første skuespilleren som ble valgt,
+var Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp
+fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
</p><p>
-På den tiden hadde Eastwood lagd over femti filmer, både som skuespiller og
+På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
som regissør. Alben begynte med en serie intervjuer med Eastwood, hvor tema
var hans karriere. Siden Starwave produserte disse intervjuene, kunne de
fritt ha dem med på CD-en.
Men det alene hadde ikke blitt noe interessant produkt, så Starwave ønsket å
-legge til litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
+legge ved litt innhold fra noen av Eastwoods filmer, noen plakater, manus og
andre ting som kunne knyttes til filmene hans. Mesteparten av Eastwoods
-karriere hadde foregått hos Warner Brothers og det var relativt enkelt å få
+karriere hadde foregått hos Warner Brothers, og det var relativt enkelt å få
tillatelse for det materialet.
</p><p>
Deretter ønsket Alben og hans team å bruke noen faktiske klipp fra aktuelle
-filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>
+filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål var å ha et klipp fra alle Eastwoods filmer</span>»</span>,
fortalte Alben meg. Det var her problemene startet. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde
-noensinne gjort dette før</span>»</span>, forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
+noensinne gjort dette før,</span>»</span> forklarte Alben. <span class="quote">«<span class="quote">Ingen hadde prøvd
å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
karriere.</span>»</span>
</p><p>
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp7777616" href="#ftn.idp7777616" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp49553856" class="footnote" name="idp49553856"><sup class="footnote">[112]</sup></a>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
-royalties for bruk av sin film. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
-skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
+kompensasjon for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert
+i skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
</p><p>
Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
+Så vi dro og fant frem filmene, og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
day</span>»</span>-scenen fra Dirty Harry. Men da måtte vi oppsøke den personen som
-ligger på bakken under geværet og få hans tillatelse. Og så måtte vi
+ligger på bakken under geværet, og få hans tillatelse. Og så måtte vi
bestemme hva han skulle få betalt.
</p><p>
-Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
-dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
+Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
+dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
-tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
-identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
-og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
-gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7783488"></a><p>
-Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
+tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene – noen var
+vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
+skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
+samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
49561696"></a><p>
+Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe – Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
-jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
-kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
-noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
-slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
-om Clint Eastwoods karriere.
+jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
+dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
+ha 1200 dollar.</span>»</span> Noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
+krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
+for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
</p><p>
-Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
-om alt var helt klart.</span>»</span>
+Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
+på om alt var helt klart.</span>»</span>
</p><p>
-Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
+Alben er stolt av verket sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
-for å gi ut en *retrospective*.
+for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
-musikk, det er scenekusten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
-Men vi gjorde det! Vi tok delen fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
-mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere</span>»</span>, så
-gikk vi systematisk igjennom det og fikk tak i rettighetene.
+musikk, det er scenekunsten, det er skuespillere, det er regissører.</span>»</span>
+Men vi gjorde det! Vi tok delene fra hverandre og sa <span class="quote">«<span class="quote">okei, det er så
+mange skuespillere, så mange regissører ... så mange musikere,</span>»</span> så
+gikk vi systematisk igjennom det, og fikk tak i rettighetene.
</p></blockquote></div><p>
-Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
-veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7788928"></a><p>
-Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
+Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
+veldig bra.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49571152"></a><p>
+Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
-men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
-så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp7790224" href="#ftn.idp7790224" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
-det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
-</p><p>
-For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
-minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
-lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
-dette for å få rett til å bruke disse klippene?
+men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
+så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
+hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp49573072" class="footnote" name="idp49573072"><sup class="footnote">[113]</sup></a> Var det noe fornuft
+i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
+</p><p>
+For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
+viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
+sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, ut fra synsvinkelen til hva
+enhver i realiteten trodde de opprinnelig ga tillatelse til, at du måtte gå
+i gang med å klarere rettigheter for denne typen opptak?
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
-han eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av
-denne forestillingen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på
-noens karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få
-kompensasjon for det.
+Jeg tror ikke det. Når en skuespiller fremfører en scene i en film, får han
+eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av denne
+scenen blir brukt i et nytt produkt som er et tilbakeblikk på noens
+karriere, så tror jeg ikke at den personen … burde få kompensasjon
+for det.
</p></blockquote></div><p>
Eller er det kanskje <span class="emphasis"><em>slik</em></span> en kunstner burde få
kompensasjon? Gir det noen mening, spurte jeg, om det var en form for
-lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle og bearbeide
+lovbestemt lisens som noen kan betale og fritt videreutvikle, og bearbeide
klipp som disse? Ga det virkelig mening at en videreutviklende skaper
skulle måtte spore opp hver eneste artist, skuespiller, regissør, musiker og
få eksplisitt tillatelse fra hver av dem. Ville ikke mye mer bli laget hvis
den juridiske delen av den kreative prosessen kunne gjøres enklere.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for
-lisensieringsmekanisme—hvor du ikke risikerte å bli offer for
-forglemmelser eller problematiske ekskoner—ville man kanskje ha sett
-mange flere av denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
-skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere og å
-bruke mange media-illustrasjoner fra dennes karriere. Du ville kunne lage en
-budsjettpost på dette. Sette opp en kostnad på X dollar til talentet som
-fremførte. Og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
+Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
+– hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
+problematiske ekskoner – ville man kanskje ha sett mange flere av
+denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
+skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
+bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere. Du ville kunne
+lage en budsjettpost på dette, sette opp en kostnad på X dollar til talentet
+som fremførte, og det ville være en kjent kostnad. Det er kanskje
kjerneproblemet med å produsere slike produkter. Hvis man visste at man
hadde 100 minutter med film, kunne man si at dette vil koste meg så og så
mange dollar, og lage et budsjett rundt det. Deretter kan du skaffe
investorer og alt annet som trengs for å produsere det. Men dersom man kun
kan si <span class="quote">«<span class="quote">Hm, jeg ønsker 100 minutter med noe, og jeg aner ikke hvor mye
-det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger</span>»</span>,
+det vil koste meg, og et bestemt antall personer vil kreve penger,</span>»</span>
vil det være ganske vanskelig å få til slike ting.
</p></blockquote></div><p>
Alben jobbet for et stort selskap. Hans selskap var støttet av noen av de
rikeste investorene i verden. Derfor hadde han myndighet og ressurser som en
-gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
-hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
-form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7797776"></a><a class="indexterm" name="idp7798344"></a><p>
-Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
-oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
-rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
-koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
-strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
-å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
-Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
-forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
-veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
-<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7800200"></a><p>
+gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
+hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
+på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
+</p><a class="indexterm" name="idp
49583520"></a><a class="indexterm" name="idp49584384"></a><p>
+Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
+oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
+disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
+krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom strakte seg
+til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for å krysse
+eiendommene han krenker ved å fly fra Los Angeles til San Francisco.) Disse
+rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som forholdene har endret
+seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
+reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
+det mening nå?</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49586880"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
-respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
-hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
+respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte for panelet en
+film han og hans venn Robert Fairbank hadde laget.
</p><p>
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
-minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp7802824"></a><p>
-Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
-kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
-forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
-250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
-tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
-brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7804408"></a><a class="indexterm" name="idp7804800"></a><p>
-Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
-gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
-teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
-(selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
-Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
-år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
-den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
-forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
-teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
-enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
-</p><p>
-Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
-dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
-frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
-sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
+minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
+</p><a class="indexterm" name="idp49590480"></a><p>
+Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltaker, David Nimmer,
+kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
+et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
+over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
+sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
+nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp49593072"></a> <a class="indexterm" name="idp49593824"></a> <a class="indexterm" name="idp49594576"></a> <a class="indexterm" name="idp49595584"></a> <a class="indexterm" name="idp49596336"></a> Og selvsagt
+hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
+hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
+hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
+de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale lovmenn). Men Nimmer hadde
+et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før et
+annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den niende
+ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var særlig
+åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville muliggjøre. Teknologi
+betyr at du nå kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke enkelt
+gjøre dem lovlig.
+</p><p>
+Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
+teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
+Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir – på et sekund
+kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7807472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49599888"></a><p>
-Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
-dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
-hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
-klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
-bilder av politikere og blander dem med musikk å skape bitende politiske
+Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
+arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
+kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut fra klipp
+på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar bilder
+av politikere og blander dem med musikk for å skape bitende politiske
kommentarer. En nettside kalt Camp Chaos har skapt noe av den skarpeste
kritikken som finnes mot musikkindustrien, gjennom å mikse Flash! og musikk.
</p><p>
-Men alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg
-på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
+Alt dette er rent teknisk ulovlig. Selv om skaperen ønsket å holde seg på
+rett side av loven, ville kostnadene med å følge loven vært
umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
-publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
-</p><p>
-Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
-oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
-kultur. Fritt å legge til eller mikse som de synes det passer. Vi kunne
-innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
-kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
-originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
-f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
-vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
-the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
-få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
-(som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
-</p><p>
-Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
-Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
-under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
-kan noen ha for motarbeide det?
+publisert fordi det ikke er i tråd med klareringsreglene.
+</p><p>
+For noen antyder disse historiene en løsning: La oss endre blandingen av
+rettigheter slik at folk står fritt til å bygge på kulturen vår, står fritt
+til å legge til eller blande slik de synes passer. Vi kunne innføre dette
+uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar.</span>»</span> I stedet kunne systemet
+gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den originale artisten uten
+at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
+f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettsinnehaver for uregistrerte
+verk vil for avledede verk føre 1 prosent av netto overskudd (som settes på
+sperret konto til fordel for rettighetseier)</span>»</span>? Med en slik regel
+ville opphavsrettsholderen få en inntekt, men han vil ikke ha en full
+eiendomsrett over opphavsretten (som betyr retten til å bestemme prisen
+selv) uten å ha registrert verket.
+</p><p>
+Hvem vil nekte å bli med på dette? Og hvilke grunner finnes for å nekte
+dette? Vi snakker om et verk som ikke blir laget akkurat nå, men om det ble
+laget under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke
+baktanker kan noen ha for å motarbeide det?
</p><p>
<span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
-Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
+Saturday Night Live og Austin Powers). I følge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
-filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
-hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
-i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
-</p><p>
-Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
-<span class="quote">«<span class="quote">film sampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer
+filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og – med
+hjelp av moderne digitalteknologi – sette inn Myers og andre
+skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
+underholdning.</span>»</span>
+</p><p>
+Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">filmsampling,</span>»</span> og som Myers forklarte, var
+<span class="quote">«<span class="quote">filmsampling en fantastisk måte å få ny vri på eksisterende filmer,
og lar publikum se gamle filmer i et nytt lys. Rap-artister har gjort slikt
-i en årrekke og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
+i en årrekke, og nå kan vi ta det samme konseptet og bruke det på
film.</span>»</span> Steven Spielberg er sitert med følgende utsagn <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
Mike.</span>»</span>
</p><p>
-Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+Spielberg har rett. Filmsampling med Myers ville vært briljant, men hvis du
ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
-være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
-kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
-gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
+være regulert av loven, så er det virkelige innholdet i DreamWorks
+kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
+å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
-privilegium forbeholdt de morsomme og berømte - og antakelig rike.
-</p><p>
-Dette privilegiet er såpass reservert av to grunner: Første grunn er en
-fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>. Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men ingen våger å stole på et så vagt
-prinsipp. Det leder oss til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få:
-Kostnadene ved å krenke opphavsretten ved kreativt gjenbruk er
-astronomiske. Disse kostnadene speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>: Enten betaler du en jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så betaler du en jurist for å oppspore og
-ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
-bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
-betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7777616" href="#idp7777616" class="para">113</a>] </sup>
+privilegium forbeholdt de morsomme og berømte – og antakelig rike.
+</p><p>
+Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
+fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
+Mye av denne <span class="quote">«<span class="quote">samplingen</span>»</span> vil nok betraktes som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+bruk,</span>»</span> men ingen våger å stole på et så vagt prinsipp. Det leder oss
+til neste grunn for at privilegiet er forbeholdt få: Kostnadene ved å krenke
+opphavsretten ved kreativt gjenbruk er astronomiske. Disse kostnadene
+speiler kostnaden for <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>: Enten betaler du en
+jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
+betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
+slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
+kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister – igjen, et
+privilegium forbeholdt de få.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp49553856" class="footnote"><p><a href="#idp49553856" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
-publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
+publisitet – rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
-også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp7778680"></a> <a class="indexterm" name="idp7779352"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7790224" href="#idp7790224" class="para">114</a>] </sup>
+også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp49555392"></a> <a class="indexterm" name="idp49556640"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49573072" class="footnote"><p><a href="#idp49573072" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp7821848"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp48279472"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
-<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
-eller automatisk søking på internettet og kopiering av innhold—gikk i
-gang over nettet. Side for side kopierte disse botene internet-basert
-informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
-Presidio. Da botene var ferdig med hele internettet startet de på nytt.
-Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
-internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7823256"></a><p>
-I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
-liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
-utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
-navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
-alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
+<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> – dataprogramkode utformet for å
+<span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
+– gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse bot-ene
+Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller
+i San Franciscos Presidio. Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
+startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
+snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
48283216"></a><p>
+I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier. Ved en liten
+kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
+utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
+navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back Machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
+alle dens kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
-Dette er en egenskap med internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+Dette er en egenskap ved Internett som Orwell ville satt pris på. I den
dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
-kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
+kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
</p><p>
aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
</p><p>
-Det er det samme med internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
-du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
+Det er det samme med Internett. Hvis du besøker en nettside i dag, så har
+du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
-vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
+være helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek – kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7828352"></a><a class="indexterm" name="idp7829784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49646704"></a><a class="indexterm" name="idp49648624"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
-Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
-hvordan internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
-kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp7830928" href="#ftn.idp7830928" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7833024"></a><p>
+Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
+hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje
+viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
+kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp49650272" class="footnote" name="idp49650272"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49654368"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
-studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
-eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
+studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
+om vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
-står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
-huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
-nær sannheten.
+står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
+– ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
+sannheten.
</p><p>
-Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
+Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien. Nøkkelen
er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
-Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
-Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
-skolebar, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn forutsetter denne
-kunnskapen.
+Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan sikre at vi er
+ærlige. Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på
+det, for skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn
+forutsetter denne kunnskapen.
</p><p>
-Internettet var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet
-var det ikke mulig å gå tilbake. Internettet var i essens et flyktig
-medium. Og likevel, etter vert som det ble viktigere og viktigere i å forme
-og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
+Internett var et unntak fra denne forutsetningen. Før Internett-arkivet var
+det ikke mulig å gå tilbake. Internett var i essens et flyktig medium. Og
+likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å forme og
+reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
-bare en kopi av internettet—den som blir oppbevart av
-Internettarkivet.
-</p><p>
-Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
-internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
-1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
+bare en kopi av Internett – den som blir oppbevart av
+Internett-arkivet.
+</p><a class="indexterm" name="idxkahlebrewster"></a><p>
+Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet. Han var en svært vellykket
+Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket dataforsker. På
+1990-tallet bestemte Kahle seg for at han hadde hatt nok suksess som
forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
-kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
-*Andrew Carnige* for internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
-milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7838360"></a><a class="indexterm" name="idp7838736"></a><a class="indexterm" name="idp7839112"></a><a class="indexterm" name="idp7839520"></a><a class="indexterm" name="idp7839912"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+kunnskap. Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
+Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
+sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49662576"></a><a class="indexterm" name="idp49663328"></a><a class="indexterm" name="idp49664080"></a><a class="indexterm" name="idp49664832"></a><a class="indexterm" name="idp49665584"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
-og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
-større enn kongressbiblioteket</span>»</span>. Og dette var bare det første av
-arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
+og tredve terabyte med materiale</span>»</span> – og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
+større enn kongressbiblioteket.</span>»</span> Og dette var bare det første av
+arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internett-arkivet
er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
-flyktig enn internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
+flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
-for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
-av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
-opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
-forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
-nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
-du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
-bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
7844448"></a><a class="indexterm" name="idp7844840"></a><p>
+for dem som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
+kveld av Vanderbilt University – takket være et spesifikt unntak i
+opphavsrettsloven. Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
+for forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
+[TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
+hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
49672000"></a><a class="indexterm" name="idp49672752"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
-fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
+fiktiv TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
-de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
-… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
-umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7846704"></a><p>
+disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
+dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet
+er nesten umulig å finne. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
49675728"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
-aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
-videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
-a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
-jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
-tjuende århundre?
+aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
+ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
+forstå effekten media har hatt på Amerika i det nittende århundre har en
+enklere jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten media har hatt på
+Amerika i det tjuende århundre?
</p><p>
-Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+Dette er delvis på grunn av lovverket. Opphavsrettseiere var tidlig i
amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
-sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
-slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7848960"></a><a class="indexterm" name="idp7849368"></a><p>
-Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
+sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
+slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49678768"></a><a class="indexterm" name="idp49679520"></a><p>
+Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
-gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
-deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
-det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
-det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
-Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp7850440" href="#ftn.idp7850440" class="footnote">116</a>]</sup>
+gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
+deponerte filmene – så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915
+var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span> Dermed
+var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
+Eksemplaret finnes – hvis det finnes i det hele tatt – i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp49681088" class="footnote" name="idp49681088"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
-opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
-kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>. Men
+opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet – det fantes ingen måte å ta
+opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span> Men
etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>. Men disse eksemplarene ble kun lagret
-hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
-til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
-av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet.</span>»</span> Disse eksemplarene ble kun lagret hos
+kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet til
+dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
+amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7854648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
49687008"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
-verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle med
-et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
-alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
-nett. Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
-hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7856104"></a><a class="indexterm" name="idp7856480"></a><a class="indexterm" name="idp7857024"></a><a class="indexterm" name="idp7857688"></a><a class="indexterm" name="idp7858240"></a><a class="indexterm" name="idp7858632"></a><a class="indexterm" name="idp7859056"></a><a class="indexterm" name="idp7859472"></a><p>
+verden, og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle
+sammen med et dusin andre, og valgte tjue stasjoner rundt om i verden der de
+fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
+fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
+verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49688944"></a><a class="indexterm" name="idp49689696"></a><a class="indexterm" name="idp49690704"></a><a class="indexterm" name="idp49691680"></a><a class="indexterm" name="idp49692688"></a><a class="indexterm" name="idp49693440"></a><a class="indexterm" name="idp49694192"></a><a class="indexterm" name="idp49694944"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
-internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
-selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
+Internett for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
+selskap, og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
-materialet som de ønsket å bruke. Noen lastet ned materialet og laget
+materialet som de ønsket å bruke. Noen lastet ned materialet, og laget
filmer på egen hånd. Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
filmer. Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
delen av vår kultur. Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
-under et atomangrep? Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
-få minutter—gratis.
+under et atomangrep? Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
+få minutter – gratis.
</p><p>
Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
-historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
-at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
-måte å finne dem.
+historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppbevares av noen,
+eller at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen
+enkel måte å finne dem.
</p><p>
-Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
+Nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
-rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
-kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
-liven som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
+rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår. Ikke i den
+kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
+fasen som all kreativ eiendom har – en ikke-kommersiell fase.
</p><p>
-For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
-igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>. I dens første liv, hvis skaperen er
+Her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
+igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">faser.</span>»</span> I dets første fase, hvis skaperen er
heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle
markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom
-nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For det innholdet
-er kommersielt liv ekstremt viktig. Uten dette kommersielle markedet hevder
-mange at det ville vært mindre kreativitet.
-</p><p>
-Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
-tradisjon alltid støttet opp om et andre liv. En avis leverer nyheter hver
-dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
-eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
-om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
-informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7865800"></a><p>
+nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For dette
+innholdet er en kommersiell fase ekstremt viktig. Uten dette kommersielle
+markedet hevder mange at det ville vært mindre kreativitet.
+</p><p>
+Etter at den kommersielle fasen til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
+tradisjon alltid støttet opp om en andre fase. En avis leverer nyheter hver
+dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn
+fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
+kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
+kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49703488"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp7866736" href="#ftn.idp7866736" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp49704928" class="footnote" name="idp49704928"><sup class="footnote">[116]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
-helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
-bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
+helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
+bok. Denne andre fasen er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
til kulturen.
</p><p>
-Yet increasingly, any assumption about a stable second life for creative
-property does not hold true with the most important components of popular
-culture in the twentieth and twenty-first centuries. For
-these—television, movies, music, radio, the Internet—there is no
-guarantee of a second life. For these sorts of culture, it is as if we've
-replaced libraries with Barnes & Noble superstores. With this culture,
-what's accessible is nothing but what a certain limited market demands.
-Beyond that, culture disappears.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>For most of</strong></span> the twentieth century, it was
-economics that made this so. It would have been insanely expensive to
-collect and make accessible all television and film and music: The cost of
-analog copies is extraordinarily high. So even though the law in principle
-would have restricted the ability of a Brewster Kahle to copy culture
-generally, the real restriction was economics. The market made it impossibly
-difficult to do anything about this ephemeral culture; the law had little
-practical effect.
-</p><p>
-Perhaps the single most important feature of the digital revolution is that
-for the first time since the Library of Alexandria, it is feasible to
-imagine constructing archives that hold all culture produced or distributed
-publicly. Technology makes it possible to imagine an archive of all books
-published, and increasingly makes it possible to imagine an archive of all
-moving images and sound.
+Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
+kreativ eiendom hos de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i
+det tjuende og tjueførste århundre. For disse – TV, filmer, musikk,
+radio, Internett – finnes det ingen garanti for en annen fase. For
+denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
+& Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
+tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det
+forsvinner kulturen.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>I størsteparten</strong></span> av det tjuende århundre
+var det økonomi som sørget for dette. Det ville vært utrolig dyrt å samle
+og gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
+eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
+begrenset muligheten for at en som Brewster Kahle kunne kopiere kulturen
+generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
+umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen. Loven hadde liten praktisk
+effekt.
+</p><p>
+Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
+første gang siden biblioteket i Alexandria, er det gjennomførbart å tenke
+seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
+distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
+med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
+et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
</p><p>
Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
-beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp7873280"></a><p>
-It looks like there's about two to three million recordings of music.
-Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
-… and about one to two million movies [distributed] during the
-twentieth century. There are about twenty-six million different titles of
-books. All of these would fit on computers that would fit in this room and
-be able to be afforded by a small company. So we're at a turning point in
-our history. Universal access is the goal. And the opportunity of leading a
-different life, based on this, is … thrilling. It could be one of the
-things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
-Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
-press.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7874016"></a><p>
-
-Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
-archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
-libraries or archives could be. <span class="emphasis"><em>When</em></span> the commercial
-life of creative property ends, I don't know. But it does. And whenever it
-does, Kahle and his archive hint at a world where this knowledge, and
-culture, remains perpetually available. Some will draw upon it to understand
-it; some to criticize it. Some will use it, as Walt Disney did, to re-create
-the past for the future. These technologies promise something that had
-become unimaginable for much of our past—a future
-<span class="emphasis"><em>for</em></span> our past. The technology of digital arts could make
-the dream of the Library of Alexandria real again.
+beskriver det:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp49714864"></a><a class="indexterm" name="idp49715872"></a><a class="indexterm" name="idp49716880"></a><a class="indexterm" name="idp49717888"></a><a class="indexterm" name="idp49718896"></a><p>
+Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
+totalt gjennom hele historien. Det er utgitt omtrent hundre tusen
+kinofilmer, … og [distribuert] omtrent en til to millioner filmer i
+det tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike
+boktitler. Alt dette vil få plass på datamaskiner som får plass i rommet
+jeg sitter i, og et lite firma ville ha råd til det. Så vi er ved et
+vendepunkt i historien. Universell tilgang er målet. Utsikten til å få et
+annet liv basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de
+tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe med
+biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
+trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp49721952"></a><p>
+
+Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internett-arkivet er ikke det
+eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
+biblioteker eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span>
+det kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt, men det tar slutt.
+Uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
+kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
+det for å forstå den. Andre for å kritisere den. Noen vil bruke den, slik
+Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
+teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
+deler av vår fortid – en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
+fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
+Alexandria virkelig igjen.
</p><p>
Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å
-kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
+kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver,</span>»</span> og uansett hvor koselig idéen om et
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
-samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
-eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp7878456"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7830928" href="#idp7830928" class="para">115</a>] </sup>
+samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Og
+eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
+</p><a class="indexterm" name="idp49727824"></a><a class="indexterm" name="idp49728688"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp49650272" class="footnote"><p><a href="#idp49650272" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7831120"></a> <a class="indexterm" name="idp7831672"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
-hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
-fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
-Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
-er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7850440" href="#idp7850440" class="para">116</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp49650656"></a> <a class="indexterm" name="idp49651664"></a> <a class="indexterm" name="idp49652416"></a> Fristelsene er dog der
+fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne
+pressemeldinger uten varsel. En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt
+<span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span> Det ble senere endret, uten
+varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span> E-post
+fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
+</p></div><div id="ftn.idp49681088" class="footnote"><p><a href="#idp49681088" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
-States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7866736" href="#idp7866736" class="para">117</a>] </sup>
+States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
+</p></div><div id="ftn.idp49704928" class="footnote"><p><a href="#idp49704928" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7866928"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp49705312"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
-September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
-only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
-Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7880128"></a><a class="indexterm" name="idp7880544"></a><p>
+september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
+var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
+Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
+Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
+(2003): 593 n. 51.
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel 10. Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp49731424"></a><a class="indexterm" name="idp49732176"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackbackgroundof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
-Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washing D.C. med
-Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det berømte
-bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på
-president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år
-som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
-effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7881440"></a><a class="indexterm" name="idp7882800"></a><a class="indexterm" name="idp7883224"></a><a class="indexterm" name="idp7883616"></a><a class="indexterm" name="idp7884032"></a><a class="indexterm" name="idp7884456"></a><a class="indexterm" name="idp7884872"></a><p>
+Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
+D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen – bokstavelig talt. På det
+berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
+snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
+nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
+mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
+</p><a class="indexterm" name="idp
49735456"></a><a class="indexterm" name="idp49737120"></a><a class="indexterm" name="idp49737872"></a><a class="indexterm" name="idp49738624"></a><a class="indexterm" name="idp49739376"></a><a class="indexterm" name="idp49740128"></a><a class="indexterm" name="idp49740880"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
-filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
-bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
-TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
+filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke
+bare filmskapere nå, men også produsenter og distributører av underholdning
+for TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
</p><p>
-Valenti er den tredje presidenten for MPAA. Ingen president før han har
-hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
-Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
-enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
-enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
-fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har
-skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
-fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
-Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
-innfødt.
+Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før ham har hatt
+like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti,
+som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
+som trengs av en fra sørstatene – evnen til å fremstå enkel og treg
+mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
+og ydmyk mann. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
+bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
+enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen vanlig mann. Da
+Valenti kom til Washington, mestret han byen like godt som en innfødt.
</p><p>
Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
-avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
+avhengig av, har MPAA gjort viktig og positivt arbeid. Ved å utarbeide
MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
-personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av
-<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere hva <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span> betyr.
</p><p>
-Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
+Valentis vitnemål i 1982 til Kongressen setter perfekt ord på denne
+strategien:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
-counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
-women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
-animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
-accorded the same rights and protection resident in all other property
-owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
-question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp7890240" href="#ftn.idp7890240" class="footnote">118</a>]</sup>
+Uansett hvilke sterke argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
+uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
+til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
+debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
+rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
+landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
+Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
+legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp49748656" class="footnote" name="idp49748656"><sup class="footnote">[117]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
-retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel. Det
+retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel. Det
<span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
-nasjonen</span>»</span>. Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
-fortsatt. Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
+nasjonen.</span>»</span> Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
+fortsatt. Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
</p><p>
Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
-bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+bruker avstemning til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
-hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
-når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
-eiendom</span>»</span>. Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
+hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
+når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom.</span>»</span> Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
hvert fall i Washington.
-</p><p>
-While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
-in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
-understand,<sup>[<a name="idp7895824" href="#ftn.idp7895824" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
-nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
-<span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
-property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
-same rights as all other property owners, that would effect a radical, and
-radically undesirable, change in our tradition.
+</p><a class="indexterm" name="idp49755872"></a><p>
+Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp49758032" class="footnote" name="idp49758032"><sup class="footnote">[118]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
+<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
+eiendomseiere.</span>»</span> Faktisk ville det være en radikal og radikalt
+uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
+samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
</p><p>
Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet
for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
-slutt på i 1710. I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
-mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
-utvikle seg.
+slutt på i 1710. I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
+fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
+kultur får utvikle seg.
</p><p>
-Jeg har to formål med dette kapittelet. Dte første er å overbevise deg om
-at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
-overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
-historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
+Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
+at historisk sett er Valentis påstander helt feil. Det andre er å
+overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
+vår. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
-like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
+like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
ikke har perfekt kontroll.
</p><p>
Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
-garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
+garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
-for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er
-ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
-fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
-den gamle.
+for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Det som er bra for MPAA er ikke
+nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
+kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
+gamle.
</p><p>
<span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
-grunnloven til USA.
-</p><p>
-Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. De elsket de
-eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis
-myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller
-eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge
-det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
-må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
-Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig. Den kan
-<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
-betaler for det privilegiet.
-</p><p>
-
-Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
-calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
-power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
-<span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
-Congress take back the rights that it has granted and set the
-<span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
-Congress does this, when the expiration of a copyright term
-<span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
-Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
-compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
-Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
-your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
+Grunnloven til USA.
+</p><p>
+Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Faktisk elsket
+de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
+Hvis myndigheten tar din eiendom – hvis den kondemnerer huset ditt
+eller eksproprierer et stykke land fra gården din – så er det et krav,
+ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
+at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for det som blir
+beslaglagt. Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er
+ukrenkelig. Den kan <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med
+mindre myndighetene betaler for det privilegiet.
+</p><p>
+
+Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span> I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
+til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
+rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
+falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
+utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
+til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
+stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
+landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
+kompensasjon overhodet.
</p><p>
Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
-Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
+Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
-som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
-grunnloven selv.
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer effektivt for å endre
+selve Grunnloven.
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
-Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
-Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
-av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
-for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
-mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
-1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
-den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen
-av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
-argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
-vi også gjøre det.
-</p><p>
-I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
-det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
-grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
-påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
-all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
-et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp7911632"></a><p>
-To answer this question, we need to get some perspective on the history of
-these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
-enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
-defined, we will be in a better position to ask the question that should be
-at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
-should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
-enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
-particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
-artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
-artists get paid need also control how culture develops.
-</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
-
-
-
-To answer these questions, we need a more general way to talk about how
-property is protected. More precisely, we need a more general way than the
-narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
-Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
-perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
-four different modalities of regulation interact to support or weaken the
-right or regulation. I represented it with this diagram:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7920024"></a><p>
-At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
-that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
-throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
-simplicity's sake, I will speak only of regulations.) The ovals represent
-four ways in which the individual or group might be regulated— either
-constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
-(to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
-fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
-willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
-and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
-fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="idp7887184"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp7922872"></a><p>
-Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
-for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
-community, not (or not only) by the state. There may be no law against
-spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
-ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
-though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
-of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
-the severity of the rule, but the source of the enforcement.
+Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
+Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
+av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
+å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
+stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
+Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
+første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av
+disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
+gjøre det.
+</p><p>
+I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
+forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
+grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
+at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
+eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
+allemannseie?
+</p><a class="indexterm" name="idp49781200"></a><p>
+For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
+til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
+muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
+definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
+kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
+bør beskyttes, men hvordan. Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
+håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
+hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være. Ikke
+<span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
+institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
+kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp49785520"></a><a class="indexterm" name="idp49786272"></a><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
+
+
+
+For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
+hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis så trenger vi en mer
+generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater. I
+<em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
+modell for å representere dette mer generelle perspektivet. For enhver
+spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
+reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
+reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp49798048"></a><p>
+I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
+er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
+tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
+regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
+det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter for hvordan
+individet eller gruppen kan reguleres – enten begrenset eller
+alternativt muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i
+hvert fall for advokater). Den begrenser ved å true med straff i ettertid
+hvis forhåndsbestemte regler blir brutt. Dermed, hvis du for eksempel
+bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste
+CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
+150 000 dollar. Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
+straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel . Den
+pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp49801024"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp49802256"></a><p>
+Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
+bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
+(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
+det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
+står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng, men avhengig av
+fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange straffer
+som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig regelen
+håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
-The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
-conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
-constraints are obviously not independent of law or norms—it is
-property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
-it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
-and a background of property and contract law, the market imposes a
-simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="idp7925000"></a><p>
-Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
-it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
-ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
-of a community to integrate its social life. As with the market,
-architecture does not effect its constraint through ex post
-punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
-constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
-by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
-by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
-is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
-ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
-enforces this constraint.
-</p><a class="indexterm" name="idp7927552"></a><a class="indexterm" name="idp7928256"></a><a class="indexterm" name="idp7928976"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
-
-
-
-So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
-They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
-another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
-</p><p>
-The second point follows directly: If we want to understand the effective
-freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
-have to consider how these four modalities interact. Whether or not there
-are other constraints (there may well be; my claim is not about
-comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
-regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
-particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="idp7931816"></a><a class="indexterm" name="idp7932208"></a><a class="indexterm" name="idp7932632"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
-So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
-high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
-say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
-in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
-rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
-rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
-market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
-indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
-may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
-own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
-norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
-</p><p>
-
-The final point about this simple model should also be fairly clear: While
-these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="idp7936536" href="#ftn.idp7936536" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
-other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
-particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
-gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
-might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
-of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
-reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
-more strict—a federal requirement that states decrease the speed
-limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
-driving.
-</p><a class="indexterm" name="idp7938096"></a><a class="indexterm" name="idp7939448"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7941104"></a><p>
-These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
-the effective protection of liberty or protection of property at any
-particular moment, we must track these changes over time. A restriction
-imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp7942016" href="#ftn.idp7942016" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7947344"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
-The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
-Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
-courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
-sense.
-</p><p>
-Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7952168"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
-
-
-There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
-limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
-who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
-that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
-copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
-norms we all recognize—kids, for example, taping other kids'
-records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
-the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
-this form of infringement.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7955640"></a><a class="indexterm" name="idp7956208"></a><a class="indexterm" name="idp7956632"></a><p>
-Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
-sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
-the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
-the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
-warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
-of anarchy after the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7957640"></a><a class="indexterm" name="idp7958408"></a><a class="indexterm" name="idp7959152"></a><p>
-
-Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
-Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
-when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
-for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
-of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
-results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7961448"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
-Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
-warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
-Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
-mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
-respond already mapped. In response to the changes the Internet had
-effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
-property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
-(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
-material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp7963968"></a><a class="indexterm" name="idp7964688"></a><a class="indexterm" name="idp7965400"></a><a class="indexterm" name="idp7965808"></a><p>
-
-This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
-preserve the particular balance that existed before the change induced by
-the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
-push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
-as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
-along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
-hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
-flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
-hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
-(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
-the government to bail them out when imports (market) wipe out the
-U.S. steel industry.
-</p><a class="indexterm" name="idp7967520"></a><a class="indexterm" name="idp7968112"></a><a class="indexterm" name="idp7968848"></a><p>
-Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
-to protect itself from the harmful consequences of a technological
-innovation. And I would be the last person to argue that the changing
-technology of the Internet has not had a profound effect on the content
-industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7970048"></a><a class="indexterm" name="idp7970480"></a><a class="indexterm" name="idp7971064"></a><a class="indexterm" name="idp7971480"></a><a class="indexterm" name="idp7971896"></a><a class="indexterm" name="idp7972312"></a><a class="indexterm" name="idp7972728"></a><a class="indexterm" name="idp7973144"></a><p>
-But just because a particular interest asks for government support, it
-doesn't follow that support should be granted. And just because technology
-has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
-government should intervene to support that old way of doing
-business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
-their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="idp7974136" href="#ftn.idp7974136" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
-government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
-weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
-trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
-railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
-weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
-boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
-it may well be that this change has weakened the television advertising
-market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
-commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
-second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7978008"></a><a class="indexterm" name="idp7978424"></a><a class="indexterm" name="idp7978832"></a><a class="indexterm" name="idp7979392"></a><a class="indexterm" name="idp7979800"></a><a class="indexterm" name="idp7980216"></a><p>
+Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing skjer gjennom
+betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
+du gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
+normer – det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
+skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
+selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
+kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
+et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp49806048"></a><p>
+Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> – den fysiske verden slik den oppleves
+– er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
+mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns
+mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med
+markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
+post</span>»</span> straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
+arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse
+betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
+eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
+er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
+dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
+markedet som håndhever den begrensningen.
+</p><a class="indexterm" name="idp49811696"></a><a class="indexterm" name="idp49813072"></a><a class="indexterm" name="idp49814400"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+
+
+
+Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
+påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
+eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
+</p><p>
+Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
+effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
+bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
+Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
+påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
+viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
+frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
+</p><a class="indexterm" name="idp49819792"></a><a class="indexterm" name="idp49820592"></a><a class="indexterm" name="idp49821408"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
+bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
+hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
+delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
+rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet
+eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre. Friheten er delvis
+begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
+hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
+Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
+kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
+bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
+annen by, eller om natten.
+</p><p>
+
+Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
+disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp49829008" class="footnote" name="idp49829008"><sup class="footnote">[119]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
+å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
+Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
+vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
+reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
+å kreve at andre lover blir mer strengere – et føderalt krav som sier
+at delstatene må redusere fartsgrensene – for slik å gjøre det mindre
+attraktivt å kjøre fort.
+</p><a class="indexterm" name="idp49832608"></a><a class="indexterm" name="idp49835344"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="150"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="150"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp49838816"></a><p>
+Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
+forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
+på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
+begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp49840608" class="footnote" name="idp49840608"><sup class="footnote">[120]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp49851184"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
+eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
+mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
+hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
+</p><p>
+La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp49861120"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+
+
+Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
+begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
+dem som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
+teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
+og dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
+mildnet av normer som vi alle gjenkjenner – et eksempel er barn som
+tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
+kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
+hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
+opphavsrettsbrudd.
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp49867888"></a><a class="indexterm" name="idp49869024"></a><a class="indexterm" name="idp49869840"></a><p>
+Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
+p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
+det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
+markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
+normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
+Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp49871664"></a><a class="indexterm" name="idp49873040"></a><a class="indexterm" name="idp49874368"></a><p>
+
+Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
+respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
+endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
+beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
+Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
+rettferdiggjør ranet som fulgte.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp49879216"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
+krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
+<span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
+påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
+strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som
+Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
+styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
+markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
+kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
+opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
+</p><a class="indexterm" name="idp49883888"></a><a class="indexterm" name="idp49885264"></a><a class="indexterm" name="idp49886592"></a><a class="indexterm" name="idp49887408"></a><p>
+
+Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte – hvis
+den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
+påført av Internett. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
+anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
+rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
+lykkelige livet. Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
+myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
+(arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å
+be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
+avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
+erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
+</p><a class="indexterm" name="idp49891072"></a><a class="indexterm" name="idp49892320"></a><a class="indexterm" name="idp49893584"></a><p>
+Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
+kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
+teknologisk nyvinning. Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
+endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
+beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp49895984"></a><a class="indexterm" name="idp49896816"></a><a class="indexterm" name="idp49897936"></a><a class="indexterm" name="idp49898752"></a><a class="indexterm" name="idp49899568"></a><a class="indexterm" name="idp49900384"></a><a class="indexterm" name="idp49901200"></a><a class="indexterm" name="idp49902016"></a><p>
+Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
+svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
+myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
+av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
+digitalkamera. <a href="#ftn.idp49903744" class="footnote" name="idp49903744"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Tror noen at
+myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
+har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
+vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
+Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
+hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
+på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
+være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame. Men er det
+noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
+(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
+å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp49910976"></a><a class="indexterm" name="idp49911792"></a><a class="indexterm" name="idp49912608"></a><a class="indexterm" name="idp49913712"></a><a class="indexterm" name="idp49914528"></a><a class="indexterm" name="idp49915344"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
-handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
-forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
+handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
+forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
-aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
-i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7981696" href="#ftn.idp7981696" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
-selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
-konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
-myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
-Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
-sovjetunionen under Brezhnev.
-</p><p>
-Thus, while it is understandable for industries threatened with new
-technologies that change the way they do business to look to the government
-for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
-that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
-makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
-to the request of those hurt by changing technology, are changes that
-preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><a class="indexterm" name="idp7984088"></a><a class="indexterm" name="idp7984640"></a><a class="indexterm" name="idp7985072"></a><p>
-In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
-copyright law—that duty is even stronger. When the industry
-complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
-way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
-wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
-the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
-game are precisely why our framers created the First Amendment to our
-Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law … abridging the
-freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
-would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
-carefully—whether such regulation is justified.
-</p><a class="indexterm" name="idp7987088"></a><a class="indexterm" name="idp7987760"></a><p>
-
-My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
-that are being pushed by the copyright warriors are
-<span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
-get to the question of justification, a hard question that depends a great
-deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
-of the changes the content industry wants.
-</p><p>
-Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
+aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
+1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
+selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
+konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp49917456" class="footnote" name="idp49917456"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Og i forhold til
+et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
+RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
+bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
+med nye idéer ikke vil lykkes. Det er en verden i stillstand og økende
+konsentrert stagnering. Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
+</p><p>
+Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
+endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
+er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
+beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos
+beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
+skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
+muligheter for nyskapning og endring.
+</p><a class="indexterm" name="idp49920928"></a><a class="indexterm" name="idp49922016"></a><a class="indexterm" name="idp49922864"></a><p>
+I sammenheng med lover som regulerer ytringer – hvilket åpenbart
+inkluderer opphavsrettsloven – er plikten enda sterkere. Når
+industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
+svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
+være spesielt skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale
+for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene
+med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
+første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
+… begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
+å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
+vurdere – svært nøye – hvorvidt slik regulering er berettiget.
+</p><a class="indexterm" name="idp49926784"></a><a class="indexterm" name="idp49927920"></a><p>
+
+Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
+blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span> Mitt
+argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
+berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
+verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
+som innholdsindustrien ønsker.
+</p><p>
+Her følger metaforen som forklarer argumentet.
</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
-In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
-Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
-insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
-used around the world to kill disease-carrying pests. It was also used to
-increase farm production.
-</p><p>
-No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
-production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
-important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
-</p><a class="indexterm" name="idp7994336"></a><a class="indexterm" name="idp7994752"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
-But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
-which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
-unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
-reproduce. Whole chains of the ecology were being destroyed.
-</p><p>
-No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
-to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
-another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
-were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
-worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
-environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
-solve.
-</p><a class="indexterm" name="idp7997568"></a><a class="indexterm" name="idp7998264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
-
-It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
-appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="idp8000392" href="#ftn.idp8000392" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
-want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
-copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
-that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
-some of the ways in which we might protect authors will have unintended
-consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
-environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
-or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
-regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
-on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
-be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><a class="indexterm" name="idp8002328"></a><p>
-My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
-effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
-the ability of copyright owners to protect their content. But there should
-also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
-over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
-just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
-work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
-this massive increase in protection will be devastating to the environment
-for creativity.
-</p><a class="indexterm" name="idp8003768"></a><p>
-In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
-culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="idp8004888"></a><a class="indexterm" name="idp8005512"></a><a class="indexterm" name="idp8006280"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8007592"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8010224"></a><a class="indexterm" name="idp8010792"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8013176"></a><p>
-America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
-English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
-property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
-aim to avoid overly powerful publishers.
+I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang. I 1948 vant den
+sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
+demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
+ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
+skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
+</p><p>
+Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
+å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
+verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
+</p><a class="indexterm" name="idp49939664"></a><a class="indexterm" name="idp49940480"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
+som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
+miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
+kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
+</p><p>
+Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet. Paul Müller hadde ikke som mål å
+skade fugler. Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
+sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
+ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
+var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
+miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
+</p><a class="indexterm" name="idp49945136"></a><a class="indexterm" name="idp49946384"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+
+Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
+University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp49950528" class="footnote" name="idp49950528"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et
+<span class="quote">«<span class="quote">balansert syn i dette kapittelet,</span>»</span> er for å vise til, ikke
+bare fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål.
+Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk
+bør gis bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Poenget er at noen av måtene som vi kan
+bruke for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det
+kulturelle miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige
+miljøet. Og på samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria
+eller et angrep på bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med
+reguleringer som beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et
+angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være
+oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp49954496"></a><p>
+Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
+ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
+effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
+dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
+innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
+sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
+endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
+endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
+beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
+massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
+kreativitetsmiljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp49957744"></a><p>
+For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
+fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
+</p><a class="indexterm" name="idp49959888"></a><a class="indexterm" name="idp49961200"></a><a class="indexterm" name="idp49962640"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp49965168"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp49970096"></a><a class="indexterm" name="idp49971232"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp49975712"></a><p>
+USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
+engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
-The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
-Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
-I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
-</p><p>
-
-Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
-by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
-to their respective Writings and Discoveries. We can call this the
-<span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
-does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
-rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
-progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
-public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
-purpose of rewarding authors.
-</p><a class="indexterm" name="idp8017480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
-The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
-chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
-English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
-exercise disproportionate control over culture by exercising
-disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
-the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
-reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
-Authors</span>»</span> only.
-</p><a class="indexterm" name="idp8021624"></a><a class="indexterm" name="idp8022040"></a><a class="indexterm" name="idp8022584"></a><p>
-The design of the Progress Clause reflects something about the
-Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
-structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
-structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
-prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
-government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
-federal government, they built structures to reinforce the power of the
-states—including the Senate, whose members were at the time selected
-by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
-select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
-checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
-otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><a class="indexterm" name="idp8023456"></a><a class="indexterm" name="idp8024944"></a><p>
-I doubt the framers would recognize the regulation we call
-<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
-anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
-to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
-changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><a class="indexterm" name="idp8026576"></a><a class="indexterm" name="idp8027288"></a><a class="indexterm" name="idp8028024"></a><a class="indexterm" name="idp8028760"></a><p>
-
-Some of these changes come from the law: some in light of changes in
-technology, and some in light of changes in technology given a particular
-concentration of market power. In terms of our model, we started here:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
+er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
+kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
+eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser.
+</p></blockquote></div><p>
+Vi kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> og legg merke til
+hva denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet
+til å dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span> Den sier at
+Kongressen har myndighet til <span class="emphasis"><em>å fremme fremskritt</em></span>.
+Tildeling av myndighet er dets formål, og dets formål er for
+fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke
+hovedsaklig å belønne forfattere.
+</p><a class="indexterm" name="idp49985184"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
+opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
+for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
+kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta
+at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
+forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
+formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp49992896"></a><a class="indexterm" name="idp49993712"></a><a class="indexterm" name="idp49994832"></a><p>
+Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
+utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
+struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
+en struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
+kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
+føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt
+samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
+makten til delstatene – inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
+tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
+delstatene, som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
+<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
+konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
+maktkonsentrering.
+</p><a class="indexterm" name="idp49996544"></a><a class="indexterm" name="idp49999424"></a><p>
+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
+reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
+regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
+forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
+sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
+årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
+</p><a class="indexterm" name="idp50002672"></a><a class="indexterm" name="idp50004048"></a><a class="indexterm" name="idp50005424"></a><a class="indexterm" name="idp50006752"></a><p>
+
+Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
+teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
+konsentrering av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Vi kommer til å ende opp her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <
span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <
/b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8036008"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
-When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
-the same uncertainty about the status of creative property that the English
-had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
-property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp8038056" href="#ftn.idp8038056" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
-domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
-common law, then there was no simple way to know whether a work published in
-the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
-uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
-to reprint and distribute works.
-</p><a class="indexterm" name="idp8040320"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
-That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
-copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
-protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just
-as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
-all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
-expired as well.
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp50021344"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
+den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
+engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde
+vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
+enkelt og greit var tillegg til rettspraksisrettigheter som allerede
+beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp50025216" class="footnote" name="idp50025216"><sup class="footnote">[124]</sup></a> Dette
+betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis
+opphavsretten var beskyttet av rettspraksis, så var det ingen enkel måte å
+vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat
+som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for
+utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og
+distribuere verk.
+</p><a class="indexterm" name="idp50030704"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
+opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
+delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
+verk enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of Anne
+i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle engelske verk utløp,
+betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
-In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
-copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
-alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
-copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
-work passed into the public domain.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8043808"></a><p>
-Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
-republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
-opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
+I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en
+føderal opphavsrett og sikret opphavsretten i fjorten år. Hvis en forfatter
+var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
+opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
+opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
+</p><a class="indexterm" name="idp
50037600"></a><p>
+Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
+så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
+opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp8045352" href="#ftn.idp8045352" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8048040"></a><a class="indexterm" name="idp8048688"></a><p>
+14 år.<a href="#ftn.idp50039904" class="footnote" name="idp50039904"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50044208"></a><a class="indexterm" name="idp50045488"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
-gitt til verker der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
+gitt til verk der det var ønsket. Etter den første perioden på fjorten år,
hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
</p><p>
-Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
-copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
-them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp8050840" href="#ftn.idp8050840" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8052720"></a><a class="indexterm" name="idp8053392"></a><a class="indexterm" name="idp8053960"></a><p>
-Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
-actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.<sup>[<a name="idp8054840" href="#ftn.idp8054840" class="footnote">128</a>]</sup> When that
-happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
-books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
-copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
-sell the books as used books; that use—because it does not involve
-publication—is effectively free.
+Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
+opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
+minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
+tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp50049008" class="footnote" name="idp50049008"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50052432"></a><a class="indexterm" name="idp50053760"></a><a class="indexterm" name="idp50054864"></a><p>
+Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste kreative verk har et
+kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
+forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp50056592" class="footnote" name="idp50056592"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Når det skjer,
+kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
+Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
+opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
+stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken – fordi den
+ikke involverer publisering – er effektivt uten begrensninger.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
-In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
-changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
-a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
-28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
-again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
-setting a maximum term of 56 years.
-</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
-Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
-copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
-extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
-Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
-of existing copyrights were short, a mere one to two years. In 1976,
-Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998,
-in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
-of existing and future copyrights by twenty years.
-</p><a class="indexterm" name="idp8062544"></a><p>
-
-Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
-når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
-betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år,
-eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter
-Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
-ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
-være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp8064208"></a><p>
-The effect of these extensions has been exacerbated by another,
-little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
-established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
-renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
-that works that no longer needed copyright protection would pass more
-quickly into the public domain. The works remaining under protection would
-be those that had some continuing commercial value.
-</p><a class="indexterm" name="idp8065640"></a><a class="indexterm" name="idp8066096"></a><a class="indexterm" name="idp8066672"></a><p>
-The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
-created after 1978, there was only one copyright term—the maximum
-term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
-years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
-Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
-1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
-then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
-</p><p>
-This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
-that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
-indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
-put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
-changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
-<span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
-</p><a class="indexterm" name="idp8068992"></a><a class="indexterm" name="idp8069736"></a><p>
-The effect of these changes on the average duration of copyright is
-dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
-their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
-just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
-average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp8071464" href="#ftn.idp8071464" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8072384"></a><a class="indexterm" name="idp8073104"></a><a class="indexterm" name="idp8073760"></a><a class="indexterm" name="idp8074408"></a><a class="indexterm" name="idp8075096"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
-The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
-the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
-changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
-changes if we're to keep this debate in context.
-</p><a class="indexterm" name="idp8078248"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
-In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
-charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
-architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
-author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
-means someone else violated the copyright only if he republished the work
-without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
-copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
-extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
-therefore, interfere with the right of someone other than the author to
-translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
-(such as a drama based on a published book).
-</p><p>
-This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
-are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
-practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
-music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
-the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
-<span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
-over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
-purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
-or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
-might grow out of the original work. In this way, the right covers more
-creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
-that are based in a significant way on the initial creative work.
+I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
+endret en gang. I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
+42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år. I de neste
+femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang. I 1909
+utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
+maksimal vernetid på 56 år.
+</p><a class="indexterm" name="idp50065088"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
+opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
+utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i løpet av
+disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
+opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
+kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
+opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
+opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
+eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
+</p><a class="indexterm" name="idp50071440"></a><p>
+
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å fryse, eller forsinke, når
+verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen betyr at
+allemannseie vil ha vært frosset i trettini av femtifem år, eller 70 prosent
+av tiden siden 1962. Dermed vil det i de første tjue årene etter Sonny
+Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke
+være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av
+utløp av vernetiden i opphavsretten.
+</p><a class="indexterm" name="idp50074016"></a><p>
+Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
+opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
+grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
+opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en innledende vernetid.
+Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
+opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
+beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
+verdi.
+</p><a class="indexterm" name="idp50076544"></a><a class="indexterm" name="idp50077408"></a><a class="indexterm" name="idp50078528"></a><p>
+USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
+var det kun en vernetid – maksimal vernetid. For
+<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
+For selskaper var vernetiden syttifem år. Så, i 1992, fjernet Kongressen
+kravet om fornying for alle verk skapt før 1978. Alle verk beskyttet av
+opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid. Etter Sonny Bonny-loven
+var vernetiden nittifem år.
+</p><p>
+Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
+sikre at verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
+riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
+er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst
+etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
+vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, så har vi ingen indikasjoner
+på at noe vil begrense den.
+</p><a class="indexterm" name="idp50082944"></a><a class="indexterm" name="idp50084160"></a><p>
+Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
+opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
+opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
+gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
+av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
+vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp50086416" class="footnote" name="idp50086416"><sup class="footnote">[128]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp50088320"></a><a class="indexterm" name="idp50089568"></a><a class="indexterm" name="idp50090960"></a><a class="indexterm" name="idp50092240"></a><a class="indexterm" name="idp50093584"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
+tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
+dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
+omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
+debatten.
+</p><a class="indexterm" name="idp50099600"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
+diagrammer og bøker.</span>»</span> Det betyr at den ikke dekket for eksempel
+musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
+eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
+Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
+opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var privilegiet tildelt av
+opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Privilegiet strakk seg
+ikke til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Det ville
+dermed ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
+opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
+(som et skuespill basert på en publisert bok).
+</p><p>
+Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag
+er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, så dekker
+retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
+håndgripelig form. Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
+som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
+eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
+rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket. Og
+viktigst for formålet vårt her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
+bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
+verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker
+retten flere kreative verk, beskytter det kreative verket bredere og
+beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
-At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
-limitations on the right have been relaxed. I've already described the
-complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
-renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
-there was a requirement that a work be registered before it could receive
-the protection of a copyright. There was also a requirement that any
-copyrighted work be marked either with that famous © or the word
-<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
-copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
-government before a copyright could be secured.
-</p><a class="indexterm" name="idp8086664"></a><p>
-The reason for the registration requirement was the sensible understanding
-that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
-years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
-copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
-need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
-few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
-marked as copyrighted—that way it was easy to know whether a copyright
-was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
-that after the copyright expired, there would be a copy of the work
-somewhere so that it could be copied by others without locating the original
-author.
-</p><a class="indexterm" name="idp8088080"></a><p>
-All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
-system when we decided to follow European copyright law. There is no
-requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
-is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
-©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
-available for others to copy.
-</p><a class="indexterm" name="idp8089784"></a><a class="indexterm" name="idp8090888"></a><a class="indexterm" name="idp8091552"></a><p>
+Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har prosessuelle
+begrensninger i retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
+fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til
+fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
+et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
+opphavsrettsbeskyttelsen. Det var også et krav om at ethvert
+opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
+ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
+opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
+myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
+</p><a class="indexterm" name="idp50116272"></a><p>
+Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
+fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
+første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
+beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet. Dermed reflekterte regelen normen:
+De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
+registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme
+begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
+opphavsrettsbeskyttet – slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
+påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert,
+var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
+eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
+uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
+</p><a class="indexterm" name="idp50120480"></a><p>
+Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
+bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav
+om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
+Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
+om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
+faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
+</p><a class="indexterm" name="idp50122256"></a><a class="indexterm" name="idp50124304"></a><a class="indexterm" name="idp50125504"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
-Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
+Hvis du skrev en bok i 1790, og du var en av de fem prosentene som faktisk
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
-tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp8094264" href="#ftn.idp8094264" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
-regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
-USA—utgivere.
+tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
+denne typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i
+USA.<a href="#ftn.idp50129152" class="footnote" name="idp50129152"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
+en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
+markedet i USA – utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
-The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
-hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
-unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
-it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
-regulated by the original copyright act. These creative activities remained
-free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><a class="indexterm" name="idp8099912"></a><p>
-Today the story is very different: If you write a book, your book is
-automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
-note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
-that's reduced to a tangible form—all of this is automatically
-copyrighted. There is no need to register or mark your work. The protection
-follows the creation, not the steps you take to protect it.
-</p><p>
-That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
-exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
-republish it or to share an excerpt.
-</p><p>
-That much is the obvious part. Any system of copyright would control
-competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
-that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
-rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
-book without permission. No one can translate it without permission.
-CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
-these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
-holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
-your writings, but an exclusive right to your writings and a large
-proportion of the writings inspired by them.
-</p><a class="indexterm" name="idp8102880"></a><p>
-It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
-though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
-created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a
-book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
-different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
-law was properly expanded to include those slight modifications as well as
-the verbatim original work.
-</p><p>
-
-In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
-culture—at least, it's astonishing when you understand that the law
-applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
-computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
-work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
-else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
-all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp8104392" href="#ftn.idp8104392" class="footnote">131</a>]</sup>
-Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
-involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
-</p><p>
-Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
-go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
-court and get an injunction against your transformative use of my
-book.<sup>[<a name="idp8107456" href="#ftn.idp8107456" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
-creative work are treated the same.
-</p><a class="indexterm" name="idp8109392"></a><a class="indexterm" name="idp8110096"></a><a class="indexterm" name="idp8110512"></a><p>
-This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
-able to write a movie that takes my story and makes money from it without
-paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
-<span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
-toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
-</p><p>
-These are good arguments, and, in general, my point is not that the
-derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
-make clear that this expansion is a significant change from the rights
-originally granted.
-</p><a class="indexterm" name="idp8112120"></a><a class="indexterm" name="idp8112784"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
-Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
-copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
-authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp8116616" href="#ftn.idp8116616" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8118872"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
-
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
-<span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
-argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
-deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
-<span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
-while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
-the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
-that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
-be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
-<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><a class="indexterm" name="idp8122856"></a><p>
-This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
-slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
-should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp8123960" href="#ftn.idp8123960" class="footnote">134</a>]</sup>
-because it is clear that the current reach of copyright was never
-contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
-law.
-</p><a class="indexterm" name="idp8125184"></a><a class="indexterm" name="idp8125888"></a><p>
+Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt
+for hand, om og om igjen, som en måte å lære det skikkelig, var min handling
+helt uregulert ifølge 1790-loven. Hvis jeg tok romanen din og laget et
+skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en oppsummering
+av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
+opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
+aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
+</p><a class="indexterm" name="idp50139312"></a><p>
+I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
+automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver
+e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
+eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
+form – alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
+behov for å registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å
+skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
+</p><p>
+Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
+for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
+kopierer for å videredistribuere det, eller for å dele et utdrag.
+</p><p>
+Så langt er dette den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville
+kontrollere konkurrerende publisering. Men det er en annen del av
+opphavsretten i dag som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av
+<span class="quote">«<span class="quote">avledede verk.</span>»</span> Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en
+film basert på boken uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten
+tillatelse. CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse
+er gitt. Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er
+kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
+bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
+skrifter, og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp50145200"></a><p>
+Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
+laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
+utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
+unnvikelsene av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
+endre ett ord, og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
+ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
+ordentlig vis til å inkludere slike små endringer på samme måte som
+identiske originale verk.
+</p><p>
+
+For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
+innen fri kultur – det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
+loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
+datamaskin. Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
+Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
+er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
+tatt – de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
+det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp50149200" class="footnote" name="idp50149200"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
+det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
+det som er galt med direkte piratvirksomhet.
+</p><p>
+Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
+samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
+piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
+din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp50154288" class="footnote" name="idp50154288"><sup class="footnote">[131]</sup></a> Disse
+to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
+</p><a class="indexterm" name="idp50157840"></a><a class="indexterm" name="idp50159232"></a><a class="indexterm" name="idp50160048"></a><p>
+Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
+mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
+uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
+kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
+Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
+skapte.
+</p><p>
+Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
+deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
+ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
+fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
+</p><a class="indexterm" name="idp50163376"></a><a class="indexterm" name="idp50164640"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
+opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
+forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
+kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
+kopier.<a href="#ftn.idp50171888" class="footnote" name="idp50171888"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp50176128"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
+åpenbart regulerer. Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
+dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
+samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
+<span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> vi må være mest forsiktig med. For selv om
+det kan ha vært åpenbart i verden før Internett, at eksemplarfremstilling
+var en åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere
+ettertanke være åpenbart i verden med Internett, så bør
+eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
+opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
+<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp50183616"></a><p>
+Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
+veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget. Min påstand er at
+Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp50185776" class="footnote" name="idp50185776"><sup class="footnote">[133]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
+vedtok opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp50187520"></a><a class="indexterm" name="idp50188592"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
-
-
-Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
-its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
-by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
-that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
-that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
-is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
-of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
-disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
-lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
-law, because those acts do not make a copy.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
-copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
-therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
-the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
-paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
-diagram on next page).
-</p><a class="indexterm" name="idp8136632"></a><a class="indexterm" name="idp8137336"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
-Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
-forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8141592"></a><a class="indexterm" name="idp8142184"></a><p>
-These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
-unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
-are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
-without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
-would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
-the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
-over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
-Amendment) reasons.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
-regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
-
-
-In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
-sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
-are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
-owner's views.
-</p><a class="indexterm" name="idp8147920"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp8150472"></a><p>
-Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp8117216" href="#ftn.idp8117216" class="footnote">135</a>]</sup> And
-because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
-network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
-presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
-there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
-associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
-copyright, because each use also makes a copy—category 1 gets sucked
-into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
-copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
-burden of this shift.
-</p><a class="indexterm" name="idp8152216"></a><a class="indexterm" name="idp8153584"></a><p>
-
-So let's be very specific to make this general point clear. Before the
-Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
-plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
-owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
-nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
-night before you went to bed. None of those instances of
-use—reading— could be regulated by copyright law because none of
-those uses produced a copy.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
+
+
+Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
+representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>. De fleste
+av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
+skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok, så er ikke den handlingen
+regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken, så er ikke den
+handlingen regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er
+ikke dette regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første
+salget av en bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser
+til hvordan boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å
+holde oppe en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette
+bruksmåter som ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
+er regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel,
+lager et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
+står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
+regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
+</p><a class="indexterm" name="idp50211296"></a><a class="indexterm" name="idp50212656"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
+uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp50220704"></a><a class="indexterm" name="idp50222112"></a><p>
+Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
+som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
+fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
+negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den kopien
+ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt kopien
+er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett over
+slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av samfunnshensyn (og muligens første
+grunnlovstilleggshensyn.)
+</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1542.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
+
+
+I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
+uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp50230032"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp50235104"></a><p>
+Så kom Internett – et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
+av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp50173248" class="footnote" name="idp50173248"><sup class="footnote">[134]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
+dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
+å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
+bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
+verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
+bruk også lager en kopi – kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og
+de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
+nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
+endringen.
+</p><a class="indexterm" name="idp50238576"></a><a class="indexterm" name="idp50241296"></a><p>
+
+Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
+klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
+ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
+argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
+bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
+ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse forekomstene
+av bruk – lesing – kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
+ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
</p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
-But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
-rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
-only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
-copyright owner in exercising this degree of control, because of the
-accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
-being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
-may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
-of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
-the copyright owner's wish.
-</p><p>
-There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
-not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
-clear the change. Once you see this point, a few other points also become
-clear:
-</p><p>
-First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
-intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
-unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
-policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
-shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
-Internet.
+Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
+regler. Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken én
+gang, eller kun en gang i måneden, så vil
+<span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span> hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å
+utøve en slik grad av kontroll, på grunn av den uheldige egenskapen til
+opphavsrettsloven som trer inn når det lages en kopi. Nå, når du leser en
+bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at du kun kan lese den fem ganger, så
+vil du lage en kopi i strid med opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du
+leser boken (eller deler av den) ut over den femte gangen.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1551.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Det er noen folk som mener at dette gir fullstendig mening. Mitt mål
+akkurat nå er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke.
+Mitt mål er kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår
+dette poenget, blir noen andre poenger også forståelige:
+</p><p>
+For det første, det å fjerne kategori 1 var ikke noe lovgiver noensinne
+planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
+bruken av opphavsrettsbeskyttede verk. Det finnes ingen indikatorer i det
+hele tatt at lovgiverne hadde en slik idé i tankene da de tillot et slikt
+skifte i politikken vår her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
+før Internett.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
-Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
-uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
-commercial piracy. But the law now purports to regulate
-<span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
-machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
-become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
-tinkerer to at least a requirement of justification. However troubling the
-expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
-troubling with respect to transformative uses of creative work.
+For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsfullt i sammenheng med
+omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er
+galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
+regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
+maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span>, og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
+kriminelle handlinger. Å fikle med en historie og deretter gi den ut til
+andre, krever at den som fikler, som et minimum kan begrunne det som er
+gjort. Uansett hvor bekymringsfull utvidelsen med hensyn til kopiering av
+et bestemt verk er, så er det svært bekymringsfullt med hensyn til
+omformende bruk av kreative verk.
</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
-Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
-on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
-bear. If a copyright owner now tried to control how many times I could read
-a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
-violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
-about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
-reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
-for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
-because reading was not regulated.
-</p><a class="indexterm" name="idp8165792"></a><a class="indexterm" name="idp8166448"></a><a class="indexterm" name="idp8167168"></a><a class="indexterm" name="idp8167936"></a><a class="indexterm" name="idp8168672"></a><p>
-This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
-culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
-use—never even addressing the earlier question about the expansion in
-effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
-when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
-when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
-fair use are not enough.
-</p><a class="indexterm" name="idp8170288"></a><a class="indexterm" name="idp8170984"></a><a class="indexterm" name="idp8171680"></a><a class="indexterm" name="idp8172352"></a><a class="indexterm" name="idp8172952"></a><a class="indexterm" name="idp8173672"></a><a class="indexterm" name="idp8174328"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
-The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
-business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
-available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
-to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
-put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="idp8178384"></a><p>
-The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
-think about the Internet as another way to distribute these previews. The
-idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
-giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
-Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
-book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
-before you bought it.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp8180632"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
-
-In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
-intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
-sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
-told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
-talk about the matter—he had built a business on distributing this
-content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
-upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
-Pipeline stopped the distribution immediately. Video Pipeline thought it
-was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
-they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
-rights were in fact their rights.
-</p><a class="indexterm" name="idp8184576"></a><a class="indexterm" name="idp8185160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8188032"></a><p>
-Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
-predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
-infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
-willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
-harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
-statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
-Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
-was now suing Video Pipeline for $100 million.
-</p><p>
-Disney has the right to control its property, of course. But the video
-stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
-able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
-court was that the stores were allowed to sell the films and they were
-permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
-not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
-Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="idp8190472"></a><p>
-Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
-consider it a close case. My point here is to map the change that gives
-Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
-people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
-<span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
-he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
-the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
-Disney to centralize control over access to this content. Because each use
-of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
-copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
-control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="idp8192072"></a><a class="indexterm" name="idp8192768"></a><a class="indexterm" name="idp8193440"></a><a class="indexterm" name="idp8194128"></a><a class="indexterm" name="idp8194816"></a><a class="indexterm" name="idp8195536"></a><a class="indexterm" name="idp8196304"></a><a class="indexterm" name="idp8196720"></a><a class="indexterm" name="idp8197128"></a><p>
-
-
-No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
-is not yet the abuse of control. Barnes & Noble has the right to say you
-can't touch a book in their store; property law gives them that right. But
-the market effectively protects against that abuse. If Barnes & Noble
-banned browsing, then consumers would choose other bookstores. Competition
-protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
-not even question this) that competition would prevent any similar danger
-when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
-authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
-a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
-competitive market such as the book market, the dangers of this happening
-are quite slight.
-</p><p>
-Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
-architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
-copyright means that the control of copyright is no longer defined by
-balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
-choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
-contexts it is a recipe for disaster.
-</p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
-The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
-important change brought about by the Internet magnifies its
-significance. This second change does not affect the reach of copyright
-regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><a class="indexterm" name="idp8202360"></a><a class="indexterm" name="idp8202864"></a><p>
-In the world before digital technology, it was generally the law that
-controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
-meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
-tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
-who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="idp8204000"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
+ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
+bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
+kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
+naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
+til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt rimelig
+bruk gjelder for min rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til
+at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
+for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
+effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
+</p><a class="indexterm" name="idp50267248"></a><a class="indexterm" name="idp50268528"></a><a class="indexterm" name="idp50269920"></a><a class="indexterm" name="idp50271248"></a><a class="indexterm" name="idp50272640"></a><p>
+Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
+fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk – og har aldri adressert det
+tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
+beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
+flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
+blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
+</p><a class="indexterm" name="idp50275952"></a><a class="indexterm" name="idp50277136"></a><a class="indexterm" name="idp50278336"></a><a class="indexterm" name="idp50279648"></a><a class="indexterm" name="idp50280960"></a><a class="indexterm" name="idp50282352"></a><a class="indexterm" name="idp50283696"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
+var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
+Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer. Video Pipeline
+fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
+solgte kassettene til utsalgsstedene.
+</p><a class="indexterm" name="idp50291344"></a><p>
+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
+på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
+Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
+å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span> Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
+sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
+en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp50295936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+
+I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
+planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
+til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
+å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
+– han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
+innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
+var avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på
+å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
+Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
+distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
+å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
+rettigheter.
+</p><a class="indexterm" name="idp50301392"></a><a class="indexterm" name="idp50304144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp50309344"></a><p>
+Disney sendte inn motsøksmål – om 100 millioner dollar i
+skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
+Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en
+domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
+basert på faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et
+beløp fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert
+syv hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker
+å selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for
+100 millioner dollar.
+</p><p>
+Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis. Men
+videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
+være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
+retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
+liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
+klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
+</p><a class="indexterm" name="idp50312912"></a><p>
+Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
+anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
+som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig
+kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i
+markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgsdoktrinen</span>»</span> gjøre selgeren fri til å
+bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
+av hele filmen. Men med Internett ble det mulig for Disney å sentralisere
+kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over
+Internett lager en kopi, blir bruk på Internett underlagt
+opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
+kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
+transaksjon.
+</p><a class="indexterm" name="idp50315840"></a><a class="indexterm" name="idp50317104"></a><a class="indexterm" name="idp50318416"></a><a class="indexterm" name="idp50319808"></a><a class="indexterm" name="idp50321200"></a><a class="indexterm" name="idp50322448"></a><a class="indexterm" name="idp50323856"></a><a class="indexterm" name="idp50324672"></a><a class="indexterm" name="idp50325488"></a><p>
+
+
+Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
+potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble
+har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten
+gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt
+misbruk. Hvis de forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
+bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være
+(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
+konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
+Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem, kan
+forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
+stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked
+slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
+</p><p>
+Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
+endrede arkitekturen muliggjør. Å gi teknologi mulighet til å håndheve
+kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
+lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
+er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
+er dette faktum harmløst, men i andre sammenhenger er det oppskriften på
+katastrofe.
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
+At uregulert bruk forsvinner, burde være endring nok, men en annen viktig
+endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
+endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
+hvordan slik regulering blir håndhevet.
+</p><a class="indexterm" name="idp50331360"></a><a class="indexterm" name="idp50332528"></a><p>
+I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
+kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
+åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
+dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
+rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
+hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
+</p><a class="indexterm" name="idp50334720"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp8206976" href="#ftn.idp8206976" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp50339968" class="footnote" name="idp50339968"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8208800" href="#ftn.idp8208800" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp50343024" class="footnote" name="idp50343024"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
-On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
-Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
-Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
-owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
-is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
-is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
-Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-</p><a class="indexterm" name="idp8213328"></a><a class="indexterm" name="idp8214024"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson3"></a><p>
+På Internett er det derimot ingen sjekk mot tullete regler, fordi på
+Internett, i stadig større grad, blir ikke reglene håndhevet av folk, men av
+en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
+blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
+opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
+bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
+i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
+til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
+</p><a class="indexterm" name="idp50352416"></a><a class="indexterm" name="idp50353664"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
+En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere
-bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
-innholdet ved hjelp av teknologien.
-</p><p>
-On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
-</p><p>
-
-As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
-library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
-<em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
-Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
-<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
-domain. Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
-my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
-cover, and then a button at the bottom called Permissions.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
-that the publisher purports to grant with this book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-
-
-According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
-of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
-text to the clipboard.) I also have the permission to print ten pages from
-the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
-button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
-computer.
-</p><a class="indexterm" name="idp8221816"></a><a class="indexterm" name="idp8222224"></a><p>
+bruker til å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren
+leverer innholdet ved hjelp av teknologien.
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-example-adobe-ebook-reader"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/example-adobe-ebook-reader.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
+I figur <a class="xref" href="#fig-example-adobe-ebook-reader" title="Figur 10.12.">10.12</a> er et bilde av en eldre versjon
+av min Adobe eBook Reader.
+</p><p>
+
+Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
+e-bok-biblioteket. Innholdet i noen av disse bøkene er allemannseie. For
+eksempel er <em class="citetitle">Middlemarch</em> har falt i det fri.
+Innholdet i noen av de andre bøkene er ikke allemannseie. Min egen bok
+<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La
+oss se på <em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min
+e-bok-kopi av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert
+omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.
+</p><p>
+Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
+tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+
+
+I henhold til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
+utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
+har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har også tillatelse
+til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
+tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
+</p><a class="indexterm" name="idp50369872"></a><a class="indexterm" name="idp50370688"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-According to its permissions, no printing or copying is permitted at
-all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8225800"></a><a class="indexterm" name="idp8226232"></a><p>
-Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
-e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
+eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp50378016"></a><a class="indexterm" name="idp50378848"></a><p>
+Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
+e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
+Ideas</em>:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
-Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
-<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>— as if the publisher has the power to
-control how you use these works. For works under copyright, the copyright
-owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
-law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.<sup>[<a name="idp8229232" href="#ftn.idp8229232" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
-ten text selections into the memory every ten days, what that really means
-is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
-book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
-</p><p>
-The control comes instead from the code—from the technology within
-which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
-permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
-of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
-till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
-till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
-Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
-into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
-computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
-After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages. It's the
-same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
-button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
-you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
-simply won't read aloud.
-</p><a class="indexterm" name="idp8232760"></a><a class="indexterm" name="idp8233256"></a><p>
-
-
-These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
-where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
-to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
-the sentence.
-</p><p>
-This is the future of copyright law: not so much copyright
-<span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
-controls over access to content will not be controls that are ratified by
-courts; the controls over access to content will be controls that are coded
-by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
-always to be checked by a judge, the controls that are built into the
-technology have no similar built-in check.
-</p><p>
-How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
-built into the technology? Software used to be sold with technologies that
-limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
-protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
-as well?
+I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
+– som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
+disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
+helt klart denne myndigheten – innenfor begrensningene i
+opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
+ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp50384480" class="footnote" name="idp50384480"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
+Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
+tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
+betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
+kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
+kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
+</p><p>
+Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden – fra teknologien der
+e-boken <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span> Selv om e-boken sier at disse er tillatelser,
+så er de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss
+forholder oss til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være
+ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute
+til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook
+Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet
+til datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil
+ikke datamaskinen lage flere. Det samme gjelder utskriftsbegrensningene:
+Etter ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider. Det er det
+samme med den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les
+Høyt-knappen til å lese boken min høyt – det er ikke at selskapet vil
+saksøke deg hvis du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les
+Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
+</p><a class="indexterm" name="idp50390240"></a><a class="indexterm" name="idp50392816"></a><p>
+
+
+Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
+Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
+skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
+fjernet fra setningen.
+</p><p>
+Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye
+opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
+opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>. Kontrollene for tilgang til
+innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet av
+domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
+av programmerere. Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
+blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
+ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
+</p><p>
+Hvor viktig er dette? Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
+som er bygget inn i teknologien? Programvare ble tidligere solgt med
+teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
+men disse var trivielle beskyttelser å overvinne. Hvorfor vil det ikke være
+trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
</p><p>
Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
til Adobe eBook reader.
</p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
-Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
-relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
-Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
-Wonderland</em>. This wonderful book is in the public domain. Yet
-when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
-not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
-<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
-aloud</span>»</span>!
-</p><p>
-The public relations nightmare attached to that final permission. For the
-text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
-it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
-some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
-example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
-absurd.
-</p><p>
-Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
-restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
-the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
-the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
-consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
-the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
-disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
-blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
-agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
-because the answer, however absurd it might seem, is no.
-</p><a class="indexterm" name="idp8243144"></a><a class="indexterm" name="idp8243832"></a><p>
-The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
-companies developing strategies to balance open access to content with
-incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
-control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
-is understandable, yet what it creates is often crazy.
-</p><a class="indexterm" name="idp8245096"></a><a class="indexterm" name="idp8245792"></a><p>
-To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
-of mine that makes the same point.
+Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
+mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
+kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
+er allemannseie. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
+Tillatelser for denne boken:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
+kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
+høyt</span>»</span>!
+</p><p>
+Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
+teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
+du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt. Dette fikk noen til å tro
+at Adobe la begrensninger på retten som for eksempel foreldre hadde til å
+lese boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
+</p><p>
+Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
+til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til å bruke Les
+Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp. Men spørsmålet som Adobe
+aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
+til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
+inn i eBook Reader? Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
+Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
+som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
+bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
+bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
+uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
+</p><a class="indexterm" name="idp50411472"></a><a class="indexterm" name="idp50412864"></a><p>
+Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
+nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
+til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
+teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
+kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
+galskap.
+</p><a class="indexterm" name="idp50415248"></a><a class="indexterm" name="idp50416512"></a><a class="indexterm" name="idp50417824"></a><p>
+For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
+mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
-Consider the robotic dog made by Sony named <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> The Aibo
-learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
-that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
-</p><p>
-
-The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
-clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
-information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
-(and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
-provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
-the ones Sony had taught it.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
-computers. You teach a computer how to do something by programming it
-differently. So to say that aibopet.com was giving information about how to
-teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
-information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
-<span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp8251704"></a><p>
-If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
-<em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
-connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
-movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
-<em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
-term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
-to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
-new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
-run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
-later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
-driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
-</p><p>
-Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
-to challenge themselves and others with increasingly difficult
-tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
-well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
-ethically.
-</p><p>
-The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
-offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
-jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
-tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
-built.
-</p><a class="indexterm" name="idp8254784"></a><a class="indexterm" name="idp8255480"></a><a class="indexterm" name="idp8256152"></a><p>
-
-I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
-States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
-permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
-stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
-just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
-dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
-be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
-dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
-that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
-there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8258080"></a><p>
-Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
-literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
-Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
-respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
-Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
-code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
-coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
-ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
-knew very well.
-</p><p>
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp8259600" href="#ftn.idp8259600" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
-paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
-weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
-Initiative as a technique to control the distribution of music.
-</p><p>
-The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
-exercise much better control over their content than the Internet, as it
-originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
-standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
-be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command. The technology
-was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
-content owners to trust the system of the Internet much more.
-</p><p>
-When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition. In
-exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
-content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
-problems to the consortium.
-</p><p>
-
-
-Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
-team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
-would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
-worthwhile to point this out to those who study encryption.
-</p><p>
-Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
-States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
-because it is the law, but also because it is a really great idea. A
-strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
-range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
-systems or people or ideas criticized.
-</p><p>
-What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
-the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
-building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
-unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
-SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
+La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aiboen lærer
+triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet, og
+etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
+</p><p>
+
+Aiboen er dyr og populær. Tilhengere over hele verden har laget klubber for
+å utveksle historier. En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
+gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden. Denne tilhengeren satte
+opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
+ga ut informasjon på dette nettestedet om hvordan en kan lære en Aibo å
+gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning. Aiboer er bare søte
+datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
+programmere den annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om
+hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
+ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
+data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
+aibohack.com).
+</p><a class="indexterm" name="idp50429248"></a><p>
+Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
+gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
+Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
+skrekkfilmer gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som
+jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
+begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
+mulig for et program å gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for,
+eller hadde mulighet til å gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en
+gammel datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen
+ikke kan håndtere skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
+glad for å oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en
+<span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span> som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere
+skriveren du nettopp har kjøpt.
+</p><p>
+Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere har som felleskap
+at de liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.
+Det følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
+velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
+</p><p>
+Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
+programmet, og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aiboen
+til å danse jazz. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
+danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
+talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
+</p><a class="indexterm" name="idp50435696"></a><a class="indexterm" name="idp50437008"></a><a class="indexterm" name="idp50438320"></a><p>
+
+Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
+USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
+tillatt for en hund å danse jazz i USA. Vi glemmer at historier om landet
+der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden. Så la oss
+bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
+sted å danse jazz. Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
+Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
+her) å lære din robothund å danse jazz. Jazz-dansing er en fullstendig
+lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
+<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
+danse?</em></span>
+</p><a class="indexterm" name="idp50441568"></a><p>
+La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow –
+ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
+Princeton skrev til en konferanse. Denne Princeton-akademikeren er velkjent
+og respektert. Han ble hyret inn av myndighetene i Microsoft-saken for å
+teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke kunne gjøres med
+deres egen kildekode. I rettsaken demonstrerte han både sin briljans og sin
+sinnsro. Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
+Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
+</p><p>
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp50444672" class="footnote" name="idp50444672"><sup class="footnote">[138]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
+svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
+Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
+</p><p>
+SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
+innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
+slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
+utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
+musikken kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
+denne ordren. Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
+system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
+på Internett-systemet.
+</p><p>
+Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
+konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
+innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden, og hvis de klarte det,
+rapportere problemet til konsortiet.
+</p><p>
+
+
+Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypteringssystemet. Han og gruppen
+så svakheten i dette system som en type feil som mange krypteringssystemer
+ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det var verdt å påpeke
+dette til dem som studerer kryptering.
+</p><p>
+La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
+prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
+det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt
+beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
+bredt spekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
+forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
+</p><p>
+Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
+implementerte denne teknologien. Artikkelen var en akademisk artikkel,
+uleselig for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
+hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
-What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
-received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
-hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
+Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
+mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
+en jazz-dansende hund er helt lovlig, skrev Sony:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
-copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
-provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8271488"></a><a class="indexterm" name="idp8272184"></a><a class="indexterm" name="idp8272856"></a><p>
-And though an academic paper describing the weakness in a system of
-encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
-RIAA lawyer that read:
+Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midler for å omgå
+AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
+anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
+(DMCA).
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp50466544"></a><a class="indexterm" name="idp50467792"></a><a class="indexterm" name="idp50469104"></a><p>
+Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
+krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
+advokaten til RIAA som lød:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Any disclosure of information gained from participating in the Public
-Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
-Agreement and could subject you and your research team to actions under the
-Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
+Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i den Offentlige
+Utfordringen (Public Challenge) vil være utenfor rammen av aktiviteter
+tillatt av Avtalen, og kan utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i
+henhold til Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
-In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
-of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
-information an offense.
-</p><p>
-The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
-cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
-response was to find technologies that might compensate. These new
-technologies would be copyright protection technologies— technologies
-to control the replication and distribution of copyrighted material. They
-were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
-<span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
-for copyright owners.
-</p><p>
-The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
-designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
-<span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
-code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
-code of copyright</em></span>.
-</p><p>
-But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
-extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
-the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
-designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
-those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
-possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="idp8278080"></a><a class="indexterm" name="idp8278496"></a><a class="indexterm" name="idp8278904"></a><p>
-
-Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
-copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
-jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
-as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
-subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
-was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
-to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
-was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
-system was circumvented.
-</p><p>
-The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
-of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
-system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
-distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
-himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
-others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp8281704"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
-The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
-Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
-be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
-consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
-doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
-<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
-in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8284040"></a>
+I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
+kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
+århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
+åndsverkloven.
+</p><p>
+DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
+kyberrommet. Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
+og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
+teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier –
+teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som
+<span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
+<span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internett, for å gjenopprette i hvert fall
+noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
+</p><p>
+DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
+denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
+Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
+om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
+om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
+</p><p>
+Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
+i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem. Det vil si, dens beskyttelse
+tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt. DMCA-en
+regulerte enheter som ble utformet for å omgå
+opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
+enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
+mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp50479696"></a><a class="indexterm" name="idp50480512"></a><a class="indexterm" name="idp50481328"></a><p>
+
+Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
+opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
+danse jazz. Å gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som nettstedet aibopet.com var
+ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
+opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
+rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttede materiale. Men rimelig bruk er
+ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
+opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var
+hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelsessystem var omgått.
+</p><p>
+Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
+Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
+opphavsrettsbeskyttelsesystem, distribuerte Felten selv, ifølge RIAAs
+advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
+selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
+andre å bryte andres opphavsrett.
+</p><a class="indexterm" name="idp50485184"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
+av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
+videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
+teknologi. Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
+fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
+bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
+som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Herr Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
+ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp50489472"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Some public stations, as well as commercial stations, program the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
-think that it's a real service to families to be able to record such
-programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
-the advent of all of this new technology that allows people to tape the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
-become much more active in the programming of their family's television
-life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
-whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
-person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
-I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
-be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.<sup>[<a name="idp8286520" href="#ftn.idp8286520" class="footnote">140</a>]</sup>
+Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
+ikke kan se det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
+i stand til å ta opp slike programmer, og vise dem på mer hensiktsmessige
+tidspunkt. Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
+teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker på vegne av
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> for det er dette jeg produserer, at de dermed
+blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være
+ærlig så er jeg imot at folk blir styrt av andre. Hele min tilnærming til
+kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
+du er. Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
+lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
+kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp50494304" class="footnote" name="idp50494304"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Even though there were uses that were legal, because there were some uses
-that were illegal, the court held the companies producing the VCR
-responsible.
-</p><p>
-This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="idp8289744"></a>
+Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, på grunn av at det var noen
+bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
+videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
-No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
+Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
+også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp50501584"></a>
</p><p>
-The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
-technologies. Circumvention technologies can be used for different
-ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
-copyrighted material—a bad end. Or they can be used to enable the use
-of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
-use—a good end.
+Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
+nærheten.
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og
+forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="55%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="– For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
+Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
+opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
+formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
+mot opphavsrettsbeskyttet materiale – et dårlig formål. Eller de kan
+brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
+på måter som ville anses som rimelig bruk – et godt formål.
</p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
-A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
-such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
-protect against an intruder. At least some would say that such a use would
-be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8293512"></a><p>
-The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
-are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
-technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
-circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
-absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
-guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-</p><a class="indexterm" name="idp8294744"></a><a class="indexterm" name="idp8295400"></a><a class="indexterm" name="idp8296096"></a><a class="indexterm" name="idp8296488"></a><a class="indexterm" name="idp8296896"></a><p>
-The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
-balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
-fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
-restrictions on fair use that they impose through code. Technology becomes a
-means by which fair use can be erased; the law of the DMCA backs up that
-erasing.
-</p><p>
-This is how <span class="emphasis"><em>code</em></span> becomes <span class="emphasis"><em>law</em></span>. The
-controls built into the technology of copy and access protection become
-rules the violation of which is also a violation of the law. In this way,
-the code extends the law—increasing its regulation, even if the
-subject it regulates (activities that would otherwise plainly constitute
-fair use) is beyond the reach of the law. Code becomes law; code extends the
-law; code thus extends the control that copyright owners effect—at
-least for those copyright holders with the lawyers who can write the nasty
-letters that Felten and aibopet.com received.
-</p><p>
-There is one final aspect of the interaction between architecture and law
-that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
-with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
-rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
-knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
-the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
-technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
-snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
-violate the rules.
-</p><p>
-
-
-For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
-club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
-fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
-Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.<sup>[<a name="idp8300704" href="#ftn.idp8300704" class="footnote">141</a>]</sup>
-</p><p>
-Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
-No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
-with by the copyright police. You were free in that space to do as you
-wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
-wished without fear of legal control.
-</p><a class="indexterm" name="idp8302392"></a><p>
-But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
-available for others to join, the story would be very different. Bots
-scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
-your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the
-series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And
-ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed. The law of
-copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process
-is quick.
-</p><p>
-This change in the effective force of the law is caused by a change in the
-ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's
-balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
-traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
-the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
-is, in effect, what is happening here.
-</p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
-
-So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past
-thirty years. And copyright's scope has increased as well—from
-regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
-copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
-presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
-the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
-technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
-easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
-tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
-become the single most important regulator of creativity there is. It is a
-massive expansion in the scope of the government's control over innovation
-and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
-to copyright's control.
-</p><p>
-Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
-for one more change that we must also consider. This is a change that is in
-some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
-understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
-about all the other changes I have described.
-</p><p>
-This is the change in the concentration and integration of the media. In
-the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
-alteration, caused by changes in legal rules governing the media. Before
-this change happened, the different forms of media were owned by separate
-media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
-companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
-most expect that within a few years, we will live in a world where just
-three companies control more than percent of the media.
-</p><p>
-Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp8307720"></a><a class="indexterm" name="idp8308040"></a><a class="indexterm" name="idp8308432"></a><a class="indexterm" name="idp8308848"></a><a class="indexterm" name="idp8309264"></a><a class="indexterm" name="idp8309688"></a><p>
-Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
-summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
-<span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
-sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp8310576" href="#ftn.idp8310576" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
-labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp8311352" href="#ftn.idp8311352" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
-programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp8312528" href="#ftn.idp8312528" class="footnote">144</a>]</sup>
-</p><p>
-
-The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
-nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
-seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
-1,200 stations. During that period of consolidation, the total number of
-radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
-broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
-four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
-revenues.
-</p><a class="indexterm" name="idp8314600"></a><p>
-Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
-six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
-eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
-circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
-States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
-ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
-revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
-protect. Indeed, it is a market that is quite well protected— by the
-market.
-</p><p>
-Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
-the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp8315456"></a>
+Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
+vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å
+skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
+noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og
+dårlige bruksområder.
+</p><a class="indexterm" name="idp50509904"></a><p>
+Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
+verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
+videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
+har noensinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
+loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
+bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
+skaden de gjør.
+</p><a class="indexterm" name="idp50512416"></a><a class="indexterm" name="idp50513728"></a><a class="indexterm" name="idp50515040"></a><a class="indexterm" name="idp50515856"></a><a class="indexterm" name="idp50516672"></a><p>
+Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
+balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser
+opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
+forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
+programkode. Teknologi blir midlet som kan brukes til å fjerne rimelig
+bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
+</p><p>
+Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
+<span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>. Kontrollene som er bygget inn i teknologien
+for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler, som hvis de brytes,
+også blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden lovverket
+– utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
+(aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
+dekningsområdet til loven. Programkode blir lovverk. Programkode utvider
+lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
+opphavsrettseierne – i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som
+har advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og
+aibopet.com mottok.
+</p><p>
+Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
+til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt
+slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til
+retorikken som var vanlig da cyberspace ble skapt, om at på Internett vet
+ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad på grunn av endrede
+teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
+noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
+de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
+til dem som bryter reglene.
+</p><p>
+
+
+Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
+Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
+kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet. En person spiller
+Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
+historien.<a href="#ftn.idp50523600" class="footnote" name="idp50523600"><sup class="footnote">[140]</sup></a>
+</p><p>
+Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
+hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
+forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville
+med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du
+ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
+</p><a class="indexterm" name="idp50526880"></a><p>
+Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
+tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
+Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
+opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine
+«fanklubb-verk» kunne gjerne resultere i en advokattrussel, avhengig av
+eierskapet til seriene som du publiserte. Og å ignorere en slik
+advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt
+effektiv. Straffene er alvorlige, og prosessen er rask.
+</p><p>
+Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
+endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves. Denne endringen flytter også
+rettsvesenets balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut
+hastigheten du kjørte med på ethvert tidspunkt. Det ville bare være et steg
+igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du
+sender ut. Det er effektivt sett det som skjer her.
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
+
+Opphavsrettens varighet har økt dramatisk – tredoblet seg de siste
+tretti årene, og opphavsrettens omfang har også økt – fra å kun
+regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
+rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
+dermed blir antatt regulert. Etter hvert som teknologer finner bedre måter
+å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
+større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
+også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
+reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
+myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
+blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er
+en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
+kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for dem som skapte
+opphavsrettens kontroll.
+</p><p>
+Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
+ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en
+endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
+og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp gir grunn til å
+være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
+</p><p>
+Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media. I de
+siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
+endring, forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før
+denne endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike
+medieselskaper. Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få
+selskaper. Faktisk, etter endringene som FCC annonserte i juni 2003,
+forventer de fleste at innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre
+selskaper kontrollerer mer enn 85 prosent av mediene.
+</p><p>
+Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
+egenskaper.
+</p><a class="indexterm" name="idp50537008"></a><a class="indexterm" name="idp50537792"></a><a class="indexterm" name="idp50538576"></a><a class="indexterm" name="idp50539408"></a><a class="indexterm" name="idp50540224"></a><a class="indexterm" name="idp50541040"></a><p>
+Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain
+oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
+<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
+mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp50542816" class="footnote" name="idp50542816"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De fem
+plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
+Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
+USA.<a href="#ftn.idp50544192" class="footnote" name="idp50544192"><sup class="footnote">[142]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
+over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp50546368" class="footnote" name="idp50546368"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxradioownershipconsolidationin"></a><p>
+
+Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
+største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
+I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
+perioden med konsolideringer har det totale antall radioeiere blitt redusert
+med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største
+kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
+kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
+radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp50552336"></a><a class="indexterm" name="idxnewspapersownershipconsolidationof"></a><p>
+Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
+hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
+kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
+avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av alle
+filminntekter. De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
+kabelinntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
+grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
+er svært godt beskyttet – av markedet.
+</p><a class="indexterm" name="idp50555184"></a><p>
+Størrelseskonsentrering er en ting. En mer betenkelig endring er i
+egenskapene til denne konsentreringen. Som forfatter James Fallows
+formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
-integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
-… Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
-sell the content to the public and to advertisers—in newspapers, on
-the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
-distribution system through which the content reaches the
-customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
-Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp8316952" href="#ftn.idp8316952" class="footnote">145</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
-The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
-companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
-outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
-thousand words could do:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19.
Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-
-
-Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
+Murdochs selskaper utgjør nå et produksjonssystem uten like når det gjelder
+dets integrasjon. De forsyner innhold – Fox-filmer … Fox
+TV-show … Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.
+De selger innhold til offentligheten og til annonsører – i aviser, i
+kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk
+distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
+satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
+Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
+funksjon i USA.<a href="#ftn.idp50558400" class="footnote" name="idp50558400"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp50562096"></a><a class="indexterm" name="idp50563488"></a><p>
+Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store
+selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
+mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
+mønsteret:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19.
</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+
+
+Betyr denne konsentreringen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
som blir distribuert? Eller er det bare en mer effektiv måte å produsere og
distribuere innhold?
</p><p>
-Mitt syn var at konsentrasjonen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe
+Mitt syn var at konsentreringen ikke betød noe. Jeg tenkte det ikke var noe
mer enn en mer effektiv finansiell struktur. Men nå, etter å ha lest og
-hørt på en haug av skapere prøve å overbevise meg om det motsatte, har jeg
-begynt å endre mening.
+hørt på en haug av skapere som prøver å overbevise meg om det motsatte, har
+jeg begynt å endre mening.
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8322328"></a><a class="indexterm" name="idp8322728"></a><a class="indexterm" name="idp8323120"></a><p>
-I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
+</p><a class="indexterm" name="idp
50570656"></a><a class="indexterm" name="idp50571440"></a><a class="indexterm" name="idp50572224"></a><p>
+I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
-Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
+De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde
piloten på nytt, mer på kanten enn den første. ABC ble fra seg. Du får
ikke med deg poenget, fortalte de Lear. Vi vil ha det mindre på kanten,
ikke mer.
</p><p>
-I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
-CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
-andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp8325136" href="#ftn.idp8325136" class="footnote">146</a>]</sup>
-</p><p>
-
-
-
-The network did not control those copyrights because the law forbade the
-networks from controlling the content they syndicated. The law required a
-separation between the networks and the content producers; that separation
-would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
-the vast majority of prime time television—75 percent of it—was
-<span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
-</p><p>
-In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence. After
-that change, the networks quickly changed the balance. In 1985, there were
-twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
-independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
-new series were produced for a network by a company it controlled. Last
-year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
-quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
-produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.</span>»</span><sup>[<a name="idp8329096" href="#ftn.idp8329096" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
-prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
-ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
-hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
-number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp8330760" href="#ftn.idp8330760" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8331256"></a><p>
-Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
-Family</em> would find that he had the choice either to make the show
-less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
-increasingly owned by the network.
-</p><a class="indexterm" name="idp8332304"></a><a class="indexterm" name="idp8332720"></a><p>
+I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
+CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
+andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
+nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp50575200" class="footnote" name="idp50575200"><sup class="footnote">[145]</sup></a>
+</p><p>
+
+
+
+Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
+nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
+mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen garanterte Lear
+friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
+av kjernetids-TV – 75 prosent – <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
+nettverkene.
+</p><p>
+I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
+endringen forandret nettverkene raskt balansen. I 1985 var det tjuefem
+uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
+TV-studioer igjen. <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
+for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
+prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
+til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
+av konglomeratkontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp50581728" class="footnote" name="idp50581728"><sup class="footnote">[146]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
+nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
+antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
+mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
+ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp50584800" class="footnote" name="idp50584800"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp50585792"></a><p>
+I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
+Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
+mindre på kanten, eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for
+et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
+</p><a class="indexterm" name="idp50587872"></a><a class="indexterm" name="idp50588688"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
-snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
+snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
-channel and then distribute worldwide everything that goes through their
-controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
-voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
-thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.<sup>[<a name="idp8334720" href="#ftn.idp8334720" class="footnote">149</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
-This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
-and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
-safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
-this is increasingly tailored to the message the network wants to
-convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
-feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
-consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
-nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
-the environment for a democracy.
-</p><a class="indexterm" name="idp8336472"></a><p>
-Economics itself offers a parallel that explains why this integration
-affects creativity. Clay Christensen has written about the
-<span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
-find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
-their core business. The same analysis could help explain why large,
-traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.<sup>[<a name="idp8338304" href="#ftn.idp8338304" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
-don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="idp8340400"></a>
-</p><p>
-I don't think we know enough about the economics of the media market to say
-with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
-are important, and the effect on culture is hard to measure.
-</p><p>
-But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
-the concern.
-</p><p>
-In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
-wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
-criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
-</p><p>
-
-Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
-position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
-am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
-drugs—though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
-believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
-is so great as to make waging the war insane. When you add together the
-burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
-kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
-queering of constitutional protections because of the constant surveillance
-this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
-systems of many South American nations because of the power of the local
-drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
-reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
-</p><p>
-You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
-through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
-fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
-Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
-media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
-produced scores of short film clips about issues related to illegal
-drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
-discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
-collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
-legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
-argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
-television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
-campaign.
-</p><p>
-Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
-message well. It's a fair and reasonable message.
-</p><p>
-But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
-countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
-demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
-war. Can you do it?
-</p><p>
-
-Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
-money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
-world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
-heard then?
-</p><p>
-No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
-<span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
-uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
-This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
-the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
-run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
-crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp8348736" href="#ftn.idp8348736" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><p>
-I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
-media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
-that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
-media, and that handful of companies gets to decide which political
-positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
-and important way, concentration matters. You might like the positions the
-handful of companies selects. But you should not like a world in which a
-mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-</p><a class="indexterm" name="idp8342480"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
-There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
-warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
-the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
-sane sort who is not an anarchist could disagree.
-</p><p>
-
-But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
-changed— when we recognize how it might now interact with both
-technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
-to cultivate our culture is dramatically different—the claim begins to
-seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
-supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
-weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
-expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
-changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
-past, then we have to ask whether this property should be redefined.
-</p><p>
-Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
-or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
-disastrous for the most important creative enterprises within our culture
-today.
-</p><p>
-But there is a space between zero and one, Internet culture
-notwithstanding. And these massive shifts in the effective power of
-copyright regulation, tied to increased concentration of the content
-industry and resting in the hands of technology that will increasingly
-enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
-another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
-copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
-adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
-regulation—a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
-</p><p>
-Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
-commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
-flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
-time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
-lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
-past in response to changes in technology suggest that we may well need
-similar changes in the future. And these changes have to be
-<span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
-the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
-</p><p>
-
-For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
-see only after surveying the range of these changes. When you add together
-the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
-together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
-history have fewer had a legal right to control more of the development of
-our culture than now</em></span>.
-</p><p>
-Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
-affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
-tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
-were only three television networks, for even then, newspapers, film
-studios, radio stations, and publishers were independent of the
-networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
-range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
-remotely as long. This form of regulation—a tiny regulation of a tiny
-part of the creative energy of a nation at the founding—is now a
-massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
-the market now interact to turn this historically benign regulation into the
-most significant regulation of culture that our free society has
-known.<sup>[<a name="idp8364200" href="#ftn.idp8364200" class="footnote">152</a>]</sup>
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
-can now be briefly stated.
-</p><p>
-At the start of this book, I distinguished between commercial and
-noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
-between copying a work and transforming it. We can now combine these two
-distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
-undergone. In 1790, the law looked like this:
+Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
+på sin egen kanal, og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
+deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
+stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
+uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
+enn en håndfull.<a href="#ftn.idp50591488" class="footnote" name="idp50591488"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp50594432"></a><p>
+Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
+slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
+trygt. Stadig mer sterilt. Produktet med nyhetssendinger fra slike
+nettverk er i stadig større grad skreddersydd med budskapet som nettverket
+ønsker å formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra
+innsiden må føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten
+å risikere konsekvenser – ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men
+likefullt straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset
+ut. Dette er ikke et miljø for demokrati.
+</p><a class="indexterm" name="idp50595792"></a><p>
+Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
+integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om
+<span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
+selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
+som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra
+til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
+ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp50599664" class="footnote" name="idp50599664"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
+Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis
+banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
+løping. <a class="indexterm" name="idp50603472"></a>
+</p><p>
+Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
+hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
+viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
+</p><p>
+Men det er et vesentlig og åpenbart eksempel som sterkt foreslår denne
+bekymringen.
+</p><p>
+I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
+Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Straffe-
+og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
+</p><a class="indexterm" name="idp50606592"></a><p>
+
+La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
+som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
+diger tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en familie
+som en gang havarerte på grunn av narkotika – selv om all narkotikaen
+som havarerte familien min var helt lovlig. Jeg tror denne krigen er en
+diger tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å føre denne
+krigen er galskap. Når du summerer byrden på det kriminal-juridiske
+systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis eneste økonomiske
+mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de grunnlovsfestede
+beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen denne krigen
+krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de juridiske
+systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
+narkotikakartellene har. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
+fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
+oppveie for disse kostnadene.
+</p><p>
+Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati,
+og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
+er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
+amerikanerne om disse temaene.
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp50615424"></a><p>
+I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
+mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
+produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
+rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
+som diskuterer idéen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
+de utilsiktede skadene fra krigen. En fremmer et argument til fordel for å
+legalisere narkotika. Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
+mot argumentet til den første. Til slutt endrer den første fyren mening
+(hei, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
+pro-legaliseringskampanjen.
+</p><p>
+Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedende. Den leverer
+budskapet sitt godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.
+</p><p>
+Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
+motkampanje. La oss si at du ønsker å sende en serie med reklameinnslag som
+forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
+narkotika fører til. Kan du gjøre det?
+</p><p>
+
+Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer å skaffe
+pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
+verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker
+på at budskapet ditt vil bli hørt?
+</p><a class="indexterm" name="idp50620848"></a><a class="indexterm" name="idp50621936"></a><a class="indexterm" name="idp50622784"></a><a class="indexterm" name="idp50623920"></a><p>
+Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
+<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> reklameinnslag. Innslag sponset av
+myndighetene anses som ukontroversielle. Innslag som er uenig med
+myndighetene er kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å
+være i strid med det første grunnlovstillegget, men Høyesterett har avgjort
+at stasjonene har rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store
+kommersielle mediekanalene blokkere muligheten som den ene siden av en
+viktig debatt har til å legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare
+stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp50626848" class="footnote" name="idp50626848"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp50640496"></a><a class="indexterm" name="idp50641808"></a><p>
+Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter – hvis vi
+levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentreringen i
+media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
+kontrollerer tilgangen til media, og denne lille gruppen selskaper får
+bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
+kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
+noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
+selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
+bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
+</p><a class="indexterm" name="idp50644624"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
+myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span> Som abstrakt idé
+er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person
+som ikke er anarkist vil være uenig.
+</p><p>
+
+Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret seg
+– når vi innser hvordan den, slik den nå er knyttet til både teknologi
+og marked, betyr at de effektive begrensningene i friheten til å kultivere
+kulturen vår er dramatisk forskjellig – begynner kravet å se mindre
+uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere
+lovens kontroll, og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
+muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> innvilget av opphavsretten fundamentalt endrer
+friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
+spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
+</p><p>
+Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
+opphavsretten, eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
+totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
+bedriftene i kulturen vår i dag.
+</p><p>
+Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
+disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
+knyttet til den økende konsentreringen i innholdsindustrien og hvilende i
+teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
+få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en
+justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens
+vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
+har definert opphavsrettens regulering – en svekkelse av denne
+reguleringen for å styrke kreativiteten.
+</p><p>
+Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov, sikker og solid som
+Rock of Gibraltar. Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som
+tenåringer og geeks (nerder) nå, av en eller annen mystisk grunn, gir
+blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid,
+etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping har endret seg, og
+etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll hos
+opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på endringene i
+teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden. Og
+disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
+opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
+teknologi og marked gjør mulig.
+</p><p>
+
+For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
+som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
+sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
+teknologi, så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før
+i vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
+utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
+</p><p>
+Ikke da opphavsretten var evigvarende, for da opphavsrett var evigvarende,
+påvirket de kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde
+publiseringsutstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke når det kun
+fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
+og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
+opphavsretten beskyttet en så stor mengde av rettigheter, mot en så stor
+mengde av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne
+form for regulering – en liten regulering av en liten del av den
+kreative energien til en nasjon i emning – er nå en massiv regulering
+av hele den kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber
+nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
+betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
+kjent.<a href="#ftn.idp50660656" class="footnote" name="idp50660656"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Dette har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
+poeng kan nå formuleres ganske kort.
+</p><p>
+I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
+ikke-kommersiell kultur. I løpet av dette kapittelet har jeg skilt mellom
+kopiering av et verk, og å omforme det. Vi kan nå kombinere disse to
+skillene, og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
+gjennomgått. I 1790, så loven slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
-law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
-only with registration, and only those who intended to benefit commercially
-would register, copying through publishing of noncommercial work was also
-free.
+Det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av opphavsrettsloven.
+Ingenting annet. Omforminger var fritt frem. Og i og med at opphavsretten
+kun gjaldt ved registrering, og kun de som planla å ha kommersiell nytte
+ville registrere, var kopiering gjennom publisering av ikke-kommersielle
+verk også fritt frem.
</p><p>
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
</p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-Derivative works were now regulated by copyright law—if published,
-which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
-commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
-essentially free.
-</p><p>
-In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
-change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
-copying became more prevalent, the reach of the law expanded. Thus by 1975,
-as photocopying machines became more common, we could say the law began to
-look like this:
+Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven – hvis de var
+publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, å tilby
+den kommersielt. Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
+ikke-kommersiell publisering og omforming.
+</p><p>
+I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
+etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter
+hvert som teknologien for eksemplarfremstilling/kopiering ble mer utbredt,
+utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
+som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
-machines, but still much of copying outside of the commercial market
-remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
-especially in the context of a digital network, means that the law now looks
-like this:
+Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
+f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
+kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
+teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven nå
+ser slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
-Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
-not. The law now regulates the full range of creativity— commercial or
-not, transformative or not—with the same rules designed to regulate
-commercial publishers.
-</p><p>
-Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
-no good. So the question that we should be asking just now is whether
-extending the regulations of copyright law into each of these domains
-actually does any good.
-</p><p>
-I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I
-also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
-regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
-transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
-chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
-<a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
-well wonder whether it does more harm than good for commercial
-transformation. More commercial transformative work would be created if
-derivative rights were more sharply restricted.
-</p><p>
-The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
-copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
-property, the state ought to protect it. But first impressions
-notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights<sup>[<a name="idp8387152" href="#ftn.idp8387152" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
-the important need to give authors and artists incentives with the equally
-important need to assure access to creative work. This balance has always
-been struck in light of new technologies. And for almost half of our
-tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
-all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
-work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
-consistently protected a vibrant and rich free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp8389712"></a><p>
-
-We achieved that free culture because our law respected important limits on
-the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
-birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
-limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
-story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
-a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
-exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
-7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
-familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
-granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
-property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
-culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
-property. But the nature of the property that builds a free culture is very
-different from the extremist vision that dominates the debate today.
-</p><p>
-Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
-to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
-Internet present to twentieth-century business models for producing and
-distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
-that will undermine our tradition of free culture. The property right that
-is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
-be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
-toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
-in a world in which creation requires permission and creativity must check
-with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890240" href="#idp7890240" class="para">118</a>] </sup>
-
-
-Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
+Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
+ikke var styrt av den tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
+kreativiteten – kommersiell eller ikke, omformende eller ikke –
+med de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
+</p><p>
+Åndsverkloven er åpenbart ikke fienden. Fienden er regulering som ikke gjør
+noe bra. Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å utvide
+reguleringene i åndsverkloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe
+bra.
+</p><p>
+Jeg er ikke i tvil om at det er en god idé å regulere kommersiell
+kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade enn gavn
+når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering,
+og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker
+skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
+enn gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
+vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
+</p><p>
+Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
+eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
+selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
+førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
+eiendomsretter<a href="#ftn.idp50705936" class="footnote" name="idp50705936"><sup class="footnote">[152]</sup></a>) vært utformet for å
+balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
+like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
+alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
+tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
+hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
+kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
+land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp50710912"></a><p>
+
+Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
+viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
+en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
+opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
+kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
+Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
+bekymring som i stadig større grad er under press etter hvert som kostnaden
+ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
+i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne">7</a>). Å
+legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
+annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
+(kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
+Og å tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
+krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til en
+kultur (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere">9</a>). Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er
+bygget på eiendom. Men naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er
+svært forskjellig fra den ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
+</p><p>
+Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
+Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert trussel som teknologiene
+på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller for
+produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
+omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
+Eiendomsretten som opphavsretten utgjør, er ikke lenger den balanserte
+rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som
+opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
+Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
+krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp49748656" class="footnote"><p><a href="#idp49748656" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
+
+
+Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
-sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7895824" href="#idp7895824" class="para">119</a>] </sup>
-
-
-Lawyers speak of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> not as an absolute thing, but as a
-bundle of rights that are sometimes associated with a particular
-object. Thus, my <span class="quote">«<span class="quote">property right</span>»</span> to my car gives me the right
-to exclusive use, but not the right to drive at 150 miles an hour. For the
-best effort to connect the ordinary meaning of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> to
-<span class="quote">«<span class="quote">lawyer talk,</span>»</span> see Bruce Ackerman, <em class="citetitle">Private Property
-and the Constitution</em> (New Haven: Yale University Press, 1977),
-26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7936536" href="#idp7936536" class="para">120</a>] </sup>
-
-
-By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
-to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
-only distinction is that it alone speaks as if it has a right
-self-consciously to change the other three. The right of the other three is
-more timidly expressed. See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
+sess. (1982): 65 (vitnemål fra Jack Valenti).
+</p></div><div id="ftn.idp49758032" class="footnote"><p><a href="#idp49758032" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
+
+
+Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
+som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
+objekt. Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
+eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
+i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
+<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
+Yale University Press 1977), 26–27.
+</p></div><div id="ftn.idp49829008" class="footnote"><p><a href="#idp49829008" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
+
+Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
+ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven. Det gjør de
+selvfølgelig. Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
+hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre. Retten til de andre tre
+uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
-of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7942016" href="#idp7942016" class="para">121</a>] </sup>
-
-Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
-object because their focus when considering the constraints that exist at
-any particular moment are constraints imposed exclusively by the
-government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
-it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
-has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
-about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
-politics with the vagaries of ordinary life. I don't mean to deny the value
-in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
-however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
-only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
-come from a long tradition of political thought with a broader focus than
-the narrow question of what the government did when. John Stuart Mill
-defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
-not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
-Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John
-R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
-imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
-Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
-Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
-with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
-disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
-making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
-Code</em>, section 12101 (2000). Each of these interventions to
-change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
-effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="idp7945352"></a> <a class="indexterm" name="idp7945952"></a>
-<a class="indexterm" name="idp7946352"></a> <a class="indexterm" name="idp7946792"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7974136" href="#idp7974136" class="para">122</a>] </sup>
-
-
-See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
-Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
-analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
-<span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
-2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7981696" href="#idp7981696" class="para">123</a>] </sup>
+of Legal Studies</em>, juni 1998. <a class="indexterm" name="idp49831376"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49840608" class="footnote"><p><a href="#idp49840608" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
+
+Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
+De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
+eksisterer på et bestemt tidspunkt, kun er begrensninger påført av
+myndighetene. For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
+personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
+begrenset. Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
+det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet. Jeg mener ikke
+å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
+en undersøker. Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
+smale synet er det eneste riktige synet på frihet. Som jeg argumenterte i
+<em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
+tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
+gjorde når. For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
+trangsynthetens tyranni, og ikke fra frykten for myndighetsforfølgelse. John
+Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing
+Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å ha forsvart økonomisk
+arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; John R. Commons,
+<span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og Warren J. Samuels,
+eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected Essays</em> (London:
+Routledge: 1997), 62. The Americans with Disabilities Act (tilsvarer norske
+bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med
+funksjonshemninger ved å endre utformingen på utvalgte offentlige steder, og
+gir dermed enklere tilgang til disse stedene; 42 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre
+eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av
+disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som
+hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp49846528"></a>
+<a class="indexterm" name="idp49847680"></a> <a class="indexterm" name="idp49848464"></a> <a class="indexterm" name="idp49849296"></a> <a class="indexterm" name="idp49850112"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp49903744" class="footnote"><p><a href="#idp49903744" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
+
+
+Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
+Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For en nyere analyse
+av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
+Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp49917456" class="footnote"><p><a href="#idp49917456" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8000392" href="#idp8000392" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp49950528" class="footnote"><p><a href="#idp49950528" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8038056" href="#idp8038056" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50025216" class="footnote"><p><a href="#idp50025216" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
-vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
-supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
-or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8039232"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8045352" href="#idp8045352" class="para">126</a>] </sup>
-
-
-Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
-1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
-History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
+vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">opphever, implisitt ved å være plassert i
+<span class="quote">‘<span class="quote">landets fremste lov,</span>’</span> <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som
+forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av
+rettspraksis</em></span></span>»</span> (min utheving). [I USA bygger
+rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er
+når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven (<span class="quote">«<span class="quote">landets
+fremste lov</span>»</span>). Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov
+er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp50028704"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50039904" class="footnote"><p><a href="#idp50039904" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
+
+
+Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
+det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
+History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
<em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630–1865</em> (New
-York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
-twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
+York: Bowker, 1972), 141. Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
+kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
<em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
-1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), available at
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Thus, the
-overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
-those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
-because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
-fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8050840" href="#idp8050840" class="para">127</a>] </sup>
+1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Det betyr at
+det overveldende flertall av verk øyeblikkelig falt i det fri. Selv de
+verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
+vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
+opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp50049008" class="footnote"><p><a href="#idp50049008" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
-Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
-the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
-a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
-<span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
-Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
-618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
-Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
-<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8054840" href="#idp8054840" class="para">128</a>] </sup>
+Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
+eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, ble kun 893
+fornyet i 1910. For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
+Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
+Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
+William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
+Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp50056592" class="footnote"><p><a href="#idp50056592" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8071464" href="#idp8071464" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp50086416" class="footnote"><p><a href="#idp50086416" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
-These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
-year the renewal term was extended), the average term was never more than
-thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
+Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
+året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
+mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8094264" href="#idp8094264" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50129152" class="footnote"><p><a href="#idp50129152" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
-See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
-Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
-Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
-Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
-1987).
+Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
+of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
+International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
+ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8104392" href="#idp8104392" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50149200" class="footnote"><p><a href="#idp50149200" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
-Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp8106256"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8107456" href="#idp8107456" class="para">132</a>] </sup>
+Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
+Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp50151888"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50154288" class="footnote"><p><a href="#idp50154288" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
-Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
-the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
-First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
-works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
+Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
+skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
+grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
+Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="idp8108576"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8116616" href="#idp8116616" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp50156352"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50171888" class="footnote"><p><a href="#idp50171888" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
-This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
-regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>—a public performance of a
-copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
-doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
-106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
-17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
-presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
-17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
-is a copy, there is a right.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8123960" href="#idp8123960" class="para">134</a>] </sup>
+Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
+regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> – en offentlig
+fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
+fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 106(4). Og det er helt klart at noen ganger regulerer
+det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som
+regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
+rettighet knyttet til det.
+</p></div><div id="ftn.idp50185776" class="footnote"><p><a href="#idp50185776" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
-Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
-should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
-extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
-arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8117216" href="#idp8117216" class="para">135</a>] </sup>
+Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
+bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
+utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
+vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
+</p></div><div id="ftn.idp50173248" class="footnote"><p><a href="#idp50173248" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
-I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
-different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
-networks need not make copies of content they transmit, and a digital
-network could be designed to delete anything it copies so that the same
-number of copies remain.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8206976" href="#idp8206976" class="para">136</a>] </sup>
+Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
+annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
+Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
+digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
+forblir samme antall kopier.
+</p></div><div id="ftn.idp50339968" class="footnote"><p><a href="#idp50339968" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
-Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
+Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8208800" href="#idp8208800" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50343024" class="footnote"><p><a href="#idp50343024" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8208992"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp50343408"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8229232" href="#idp8229232" class="para">138</a>] </sup>
-
-
-In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
-example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
-it only three times, or that I promise to read it three times. But that
-obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
-contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
-necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8259600" href="#idp8259600" class="para">139</a>] </sup>
-
-See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
+</p></div><div id="ftn.idp50384480" class="footnote"><p><a href="#idp50384480" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
+
+I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
+kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
+lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger. Men den
+forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
+fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
+kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
+boken. <a class="indexterm" name="idp50385920"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50444672" class="footnote"><p><a href="#idp50444672" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
+
+Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
-New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
+New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
<span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
-December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
-Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
-<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
+<em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
+11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
+Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
+<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp8263208"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8286520" href="#idp8286520" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp50451312"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50494304" class="footnote"><p><a href="#idp50494304" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8286712"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
-America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
-464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
-VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
-and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp8209776"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8300704" href="#idp8300704" class="para">141</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp50494688"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
+464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om
+videoopptakeren. Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
+Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
+1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp50497648"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50523600" class="footnote"><p><a href="#idp50523600" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
-For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
+For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8310576" href="#idp8310576" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50542816" class="footnote"><p><a href="#idp50542816" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
-FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
-Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8311352" href="#idp8311352" class="para">143</a>] </sup>
+FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
+transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
+McCain). </p></div><div id="ftn.idp50544192" class="footnote"><p><a href="#idp50544192" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
-Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8312528" href="#idp8312528" class="para">144</a>] </sup>
+Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
+</p></div><div id="ftn.idp50546368" class="footnote"><p><a href="#idp50546368" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8316952" href="#idp8316952" class="para">145</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
+</p></div><div id="ftn.idp50558400" class="footnote"><p><a href="#idp50558400" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
-James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp8318160"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8325136" href="#idp8325136" class="para">146</a>] </sup>
+James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp50560720"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50575200" class="footnote"><p><a href="#idp50575200" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
-Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
+Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
-St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
-at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
-story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8329096" href="#idp8329096" class="para">147</a>] </sup>
+St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
+uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
+</p></div><div id="ftn.idp50581728" class="footnote"><p><a href="#idp50581728" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
-sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
-the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
-Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
-at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8330760" href="#idp8330760" class="para">148</a>] </sup>
+sess. (2003) (vitnemål fra Gene Kimmelman på vegne av Consumers Union og the
+Consumer Federation of America), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman siterer
+Victoria Riskin, president for Writers Guild of America, West, i sine
+kommentarer ved FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27. februar 2003.
+</p></div><div id="ftn.idp50584800" class="footnote"><p><a href="#idp50584800" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8334720" href="#idp8334720" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50591488" class="footnote"><p><a href="#idp50591488" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
-Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
+<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
+Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25. april 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8338304" href="#idp8338304" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50599664" class="footnote"><p><a href="#idp50599664" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
-1997). Christensen acknowledges that the idea was first suggested by Dean
-Kim Clark. See Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies
-and Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
-Policy</em> 14 (1985): 235–51. For a more recent study, see
-Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
-Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
+1997). Christensen anerkjenner at idéen ble først foreslått av Dean Kim
+Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
+Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
+Policy</em> 14 (1985): 235–51. For en nyere undersøkelse, se
+Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
+Companies That Are Built to Last Underperform the Market – and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8348736" href="#idp8348736" class="para">151</a>] </sup>
-
-The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
-directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
-Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
-policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
-reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
-ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
-returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
-These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
-example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
-with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 13 March 2003, C4. Outside of election-related air time
-there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
-the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
-Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
-Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
-449–79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
-courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
-Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
-(D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
-networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
-authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
-Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
-Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp8352680"></a> <a class="indexterm" name="idp8353232"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8353624"></a> <a class="indexterm" name="idp8354048"></a> <a class="indexterm" name="idp8354440"></a> <a class="indexterm" name="idp8354848"></a> <a class="indexterm" name="idp8355240"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8364200" href="#idp8364200" class="para">152</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8364760"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
-poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
+2001). </p></div><div id="ftn.idp50626848" class="footnote"><p><a href="#idp50626848" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp50627232"></a> <a class="indexterm" name="idp50628336"></a> <a class="indexterm" name="idp50629120"></a> <a class="indexterm" name="idp50629952"></a> <a class="indexterm" name="idp50630736"></a>
+<a class="indexterm" name="idp50631552"></a> <a class="indexterm" name="idp50632384"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+reklameinnslag som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i
+Washington D.C.-området. Comcast avviste innslagene som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
+regler.</span>»</span> Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste innslagene uten å
+titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
+kjøre innslagene, og tok imot betaling for å gjøre det, men bestemte seg
+senere for å ikke kjøre innslagene, og returnerte pengene. Intervju med
+Neal Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke
+begrenset til narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the
+Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV
+Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.
+Ut over valgkamprelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller
+domstolene er villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en
+generell oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of
+Editorial Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law
+and Policy Review</em> 6 (1988): 449–79, og for en nylig
+oppdatering av posisjonen til FCC og domstolene, se
+<em class="citetitle">Radio-Television News Directors Association</em>
+v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale
+administrasjoner utøver den samme autoriteten som nettverkene. I et nylig
+eksempel fra San Francisco, avviste kollektivtransportmyndighetene en
+reklame som kritiserte deres Muni diesel-busser. Phillip Matier og Andrew
+Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span>
+SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen var at
+kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp50660656" class="footnote"><p><a href="#idp50660656" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp50661040"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8387152" href="#idp8387152" class="para">153</a>] </sup>
-
-It was the single most important contribution of the legal realist movement
-to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
-and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
-Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
-Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980). <a class="indexterm" name="idp8388128"></a>
-</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
+</p></div><div id="ftn.idp50705936" class="footnote"><p><a href="#idp50705936" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp50706320"></a> Det å demonstrere at alle
+eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
+fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
+realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
+Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
+Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
+1980).
+</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel 11. Kapittel elleve: Kimære</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp8398688" href="#ftn.idp8398688" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
-jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
-utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
-dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
-selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
-seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp50731088" class="footnote" name="idp50731088"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
+velsmakende frukt.</span>»</span> Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
+dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
+selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge.</span>»</span> Så han bestemmer seg for å slå
+seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
</p><p>
Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om
-syn til landsbybeboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
-<span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>. De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
-De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
+syn til landsbyboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
+<span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span> De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
+De tror han bare er treg. Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
-<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke</span>’</span>, ropte han, i en stemme som var ment
+<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke,</span>’</span> ropte han, i en stemme som var ment
å være storslått og bestemt, og som skar ut. <span class="quote">‘<span class="quote">Dere er blinde og jeg
kan se. La meg være i fred!</span>’</span></span>»</span>
</p><p>
-Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
-ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimale målet for
-hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
-i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
+Landsbyboerne lot ham ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke
+det fine i hans spesielle krefter. Ikke engang det ultimate målet for hans
+hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
+hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se. Nunez sine
beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
-hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
-tilfredsstillelse </span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
+hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skyldig
+tilfredsstillelse .</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
-gledet</span>»</span>.
+gledet.</span>»</span>
</p><p>
-Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
-gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
-skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
+Når Nunez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
+herlige</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
Nunez til landsbylegen.
</p><p>
Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering. <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
-påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
+påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren. <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
-kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
+kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
hans.</span>»</span>
</p><p>
Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
-kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
-operasjon—nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
+kunne helbrede ham er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
+operasjon – nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
+<span class="quote">«<span class="quote">Takk Gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud. (Du
får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
-kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
+kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
-tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
-<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
-skapning med to sett med DNA. DNA-et i bloet kan for eksempel være
-forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
-handling i mordmysterer. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
-at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8411808"></a><a class="indexterm" name="idp8412392"></a><p>
-Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
-En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
-er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
+tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper en
+<span class="quote">«<span class="quote">kimære.</span>»</span> En kimære er én skapning med to sett med DNA.
+DNA-et i blodet kan for eksempel være forskjellig fra DNA-et i huden. Denne
+muligheten er en for lite brukt handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et
+viser med 100 prosent sikkerhet at hennes blod ikke er det som var på
+åstedet. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50751728"></a><a class="indexterm" name="idp50753008"></a><p>
+Før jeg hadde lest om kimærer, så ville jeg ha sagt at det var umulig. En
+enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det er
+koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
-to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Var forståelse av en
+to ulike sett med DNA (en kimære). Vår forståelse av en
<span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
</p><p>
Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
-har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
-fantasifoster vi snakker om. For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
-er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil. En
+har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er en
+kimære vi snakker om. For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva er
+p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil. En
side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
-plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
-uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>. Det er
+plater på bånd – akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
+uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span> Det er
riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
-CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
-p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
-ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
+CD jeg har kjøpt, og i stedet for å bare sende CD-en, så viser jeg han til
+min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som
+enhver leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av
+musikk.
</p><p>
Men beskrivelsen er også delvis uriktig. For når min p2p-tjener er på et
p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
beste venner</span>»</span> kan få tilgang. Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
-venner</span>»</span>.
+venner.</span>»</span>
</p><p>
Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
-Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
+Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den,</span>»</span> så
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8419560"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp50763632"></a>
</p><p>
-Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
-mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
-fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
-frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
-jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
-i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan jeg,
-derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
-$1 500 000 i erstatning.)
+Men det er ikke helt som å stjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
+CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Når jeg tar en CD fra
+Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem
+på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når jeg
+tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra meg, i
+hvert fall ifølge loven i California, 1 000 dollar. I følge RIAA kan
+jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
+1 500 000 dollar i erstatning.)
</p><p>
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
-begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
-beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt
-benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
-kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?
-</p><p>
-Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
-fantasifoster. Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
-bør være en forbrytelse. Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
-dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
+begge sider har rett – både som RIAA beskriver det, og som Kazaa
+beskriver det. Det er en kimære. Og i stedet for å ganske enkelt benekte
+det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi kan svare
+på dette kimære. Hvilke regler bør styre det?
+</p><p>
+Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er en kimære. Vi
+kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling bør være en
+forbrytelse. Vi kan straffeforfølge familier for millioner av dollar i
+skade kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp8420728" href="#ftn.idp8420728" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp50767952" class="footnote" name="idp50767952"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8429288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50780336"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
-opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
-sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
+opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør med fildeling
+som sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
regulert i det hele tatt.
</p><p>
Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
-sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
-system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
-akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
+sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
+et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
+akkurat hvor grufullt det ville være for oss om vi adopterer
nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
vil være den verste av de to ekstremene.
Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
-Midt i dette kaoset som internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
-grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
-type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne
-ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
-tapt.
+Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinært
+eiendomstyveri fra fellesskapet sted. Retten og teknologien endres til å gi
+innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
+før. Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
+ny kreativitet gå tapt.
</p><p>
-Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
+Jeg snakker ikke om muligheten for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
musikk. Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
-så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
-Likevel har internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
-rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
+så vidt begynt å se nyskapningen som denne muligheten vil frigjøre. Likevel
+har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskapning rundt
+teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
eMusic er imot piratkopiering av musikk. Vi er en distributør av
opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
</p><p>
-Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
+Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske
enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer
-fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
+fritt kan godt gi en helt annen industrimodell.
</p><p>
Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til
-disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
+disse systemene, vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media,
og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette påvirker så hvilke valg
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
-kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp8436704" href="#ftn.idp8436704" class="footnote">156</a>]</sup>
+kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
+hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp50790448" class="footnote" name="idp50790448"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
-store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp8438440"></a>
+store plateselskapene.</span>»</span> Selskapets holdning rundt disse temaene har
+nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp50793328"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8398688" href="#idp8398688" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp50731088" class="footnote"><p><a href="#idp50731088" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8420728" href="#idp8420728" class="para">155</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8420920"></a> For an excellent summary, see the
-report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
-at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
-World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
-Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
-would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
-punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
-<span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
-Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
-currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
-legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
-user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
+</p></div><div id="ftn.idp50767952" class="footnote"><p><a href="#idp50767952" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp50768336"></a> For en utmerket oppsummering, se
+rapporten lagd av GartnerG2 og Berkman Center for Internet and Society at
+Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
+World,</span>»</span> 27. juni 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Representantene John
+Conyers Jr. (demokrat i Michigan) og Howard L. (demokrat i California) har
+introdusert et lovforslag som vil behandle uautorisert elektronisk kopiering
+som en strafferettslig forbrytelse med opp til fem års fengselstraff; se Jon
+Healey <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
+Angeles Times</em>, 17. juli 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Nå er
+erstatningskravet 150 000 dollar per kopierte sang. Det ble lagt frem i
+en nylig (og mislykket) utfordring av et RIAA krav til en
+internettleverandør om å avsløre identiteten til en bruker som var anklaget
+for å ha delt mer enn 600 sanger gjennom familiens datamaskin, se
<em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
-re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
-(D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
-million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
-in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
-$17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
-networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
-could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
-<span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
-2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
-and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
-identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
-Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
-D3,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp8428328"></a> <a class="indexterm" name="idp8428744"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8436704" href="#idp8436704" class="para">156</a>] </sup>
+re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
+(D.D.C. 2003). En slik bruker kan være ansvarlig for erstatningskrav opp til
+90 millioner dollar. Slike astronomisk store verdier gir RIAA et kraftig
+arsenal til dens forfølgelse av fildelere. Fire studenter som er anklaget
+for massiv fildeling ved universitetsnettverk har forlikt for mellom
+12 000 og 17 500 dollar, og dette må virke som en luselønn i
+forhold til de 98 millioner dollar RIAA kunne ha krevd dersom saken ble
+avgjort ved rettsak. Se Elizabeth Young, <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to
+Fines,</span>»</span> redandblack.com, august 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #35</a>. For et eksempel på
+RIAAs målretter fildeling gjort av studenter, og stevningene de ga til
+universiteter for å få dem til å avsløre identiteten til fildelende
+studenter, se James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
+Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8. august 2003,
+D3,
tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#36</a>.<a class="indexterm" name="idp50778448"></a> <a class="indexterm" name="idp50779264"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50790448" class="footnote"><p><a href="#idp50790448" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
-Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
-vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
-i
n LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
+Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (uttalelse fra Peter Harter,
+visepresident, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), tilgjengelig
+i
LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel 12. Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
-innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
-dratt myndighetene inn i denne krigen. Og som med enhver krig vil en både
-ha direkte og utilsiktet ødeleggelse. Og som med enhver forbudskrig, er det
-mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
+innholdsindustrien erklært krig. Lobbyvirksomhet og mange valgkampbidrag
+har nå dratt myndighetene inn i denne krigen. Og som med enhver krig vil en
+både ha direkte og utilsiktet skadevirkning. Og som med enhver forbudskrig,
+er det mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
</p><p>
Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
-spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Men nå er målet mitt
+spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Men nå er målet mitt
å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument. Er dette en
godt begrunnet krig?
</p><p>
Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn nå, for første gang,
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
-eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
+eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8443848"></a><a class="indexterm" name="idp8444264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50802096"></a><a class="indexterm" name="idp50802912"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
-fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
-kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
+fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
+kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8445720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50805376"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
-</p><div class="section"
title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men
lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
-Gjengivelsen og kraften er forskjellig. Du kunne sende en epost og fortalt
+Gjengivelsen og styrken er forskjellig. Du kunne sendt en e-post og fortalt
noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
-kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
-favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
-</p><p>
-This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
-the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
-in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
-explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
-digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
-extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
-shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
-broad range of citizens to use technology to express and criticize and
-contribute to the culture all around.
+kan veve sammen en tråd – en nettfletting – av sanger fra dine
+favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
+nettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp50810896"></a><a class="indexterm" name="idp50811968"></a><p>
+Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
+den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
+delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
+grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
+<span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinær
+variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne
+kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig for et bredt
+spekter av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra
+til kulturen over det hele.
</p><p>
Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
-smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker
-spredt rundt om på internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
-disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp8452912"></a><a class="indexterm" name="idp8453320"></a><a class="indexterm" name="idp8453976"></a><a class="indexterm" name="idp8454576"></a><a class="indexterm" name="idp8455008"></a><p>
-That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
-extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
-impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
-same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh. The
-four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
-was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
-engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
-defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
-market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.<sup>[<a name="idp8456064" href="#ftn.idp8456064" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
-being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
-wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp8458480" href="#ftn.idp8458480" class="footnote">158</a>]</sup> Can
-common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
-downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
-negligently butchering a patient?
-</p><a class="indexterm" name="idp8461368"></a><p>
-Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk
+spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse
+verkene antatt å være ulovlig.
+</p><a class="indexterm" name="idp50817680"></a><a class="indexterm" name="idp50818464"></a><a class="indexterm" name="idp50819664"></a><a class="indexterm" name="idp50820832"></a><a class="indexterm" name="idp50821664"></a><p>
+Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
+hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
+fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
+tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
+forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
+i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel 3. Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
+bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com – som
+svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
+investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar – førte til
+en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp50824800" class="footnote" name="idp50824800"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp50829216" class="footnote" name="idp50829216"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
+høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
+</p><a class="indexterm" name="idp50835600"></a><p>
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
-<span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
-allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
+<span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
+allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
-se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
-politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
-å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp8462912" href="#ftn.idp8462912" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+se en verden av undergrunnskunst – ikke fordi budskapet nødvendigvis
+er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
+det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Utstillinger med
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp50838048" class="footnote" name="idp50838048"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8466552"></a><p>
-Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
-law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
-the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
-file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
-copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
-who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
-list of the songs that you played in the privacy of your own home that
-anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="idp8468376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp50843728"></a><p>
+En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
+endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
+del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
+opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelingssystemer oppdaget i 2002, er
+det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
+Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold. Det er
+som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
+privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
+forgodtbefinnende.
+</p><a class="indexterm" name="idp50846912"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
bildebutikkene. Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering. Det er et
fritt marked for blyanter. Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
-kreativiteten. Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
+kreativiteten. Men det er et strengt regulert og monopolisert marked for
kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
tilsvarende fritt.
</p><p>
-Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
-Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
+Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel 7. Kapittel syv: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
-Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
+Elses bruk var rimelig bruk, og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
regulerer slik bruk.
</p><p>
-Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
-å forsvare din rett til å skape. Og som advokater liker å glemme er vårt
-system for å forsvare ens rett utrolig dårlig—i nær sagt enhver
+Men rimelig bruk i USA betyr bare at en har rett til å hyre inn en advokat
+til å forsvare din rett til å skape. Og som advokater liker å glemme er
+vårt system for å forsvare ens rett utrolig dårlig – i nær sagt enhver
sammenheng, men spesielt her. Det koster for mye, det leverer for tregt, og
det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
underliggende kravet. Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
loven bør tillate. Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
blitt at noen faktisk kan tro dette. Reglene som utgivere pålegger
forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
-aviser pålegger journalister—dette er de virkelige lovene som styrer
+aviser pålegger journalister – dette er de virkelige lovene som styrer
kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
som dommerne trøster hverandre med.
</p><p>
-For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
-opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
-for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
-vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
-å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
-vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
-både tale og kreativitet. Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
-for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
-</p><p>
-Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
+For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
+enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
+å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
+gi dem som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble
+påført for å forsvare sin rett til å uttale seg – i den verden,
+knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet. Og i den verden kreves
+det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
+kultur.
+</p><p>
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å
ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
-masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
-Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
+masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert. Selv
+om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
-sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
+sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
-</p></blockquote></div></div><div class="section"
title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
-Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
-historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
-bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær
-kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
-tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
-deg over.
+</p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
+Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
+– knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
+Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det finnes nok sær
+kunst der ute, og nok uttrykk som er kritiske til omtrent hva som helst. Og
+hvis du tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du
+trenger å bekymre deg for.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
-But there's an aspect of this story that is not lefty in any sense. Indeed,
-it is an aspect that could be written by the most extreme promarket
-ideologue. And if you're one of these sorts (and a special one at that, 188
-pages into a book like this), then you can see this other aspect by
-substituting <span class="quote">«<span class="quote">free market</span>»</span> every place I've spoken of
-<span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> The point is the same, even if the interests
-affecting culture are more fundamental.
-</p><p>
-The charge I've been making about the regulation of culture is the same
-charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
-concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we
-need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
-in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
-copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
-just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
-is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
-regulation simply enables the powerful industries of today to protect
-themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="idp8484600"></a><a class="indexterm" name="idp8486056"></a><a class="indexterm" name="idp8486464"></a><p>
-
-This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
-that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
-tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
-innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
-from last generation's dominant industries. That lesson has been taught
-through a series of cases that were designed and executed to teach venture
-capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
-calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
-Valley—has been learned.
-</p><a class="indexterm" name="idp8488088"></a><a class="indexterm" name="idp8488976"></a><p>
-Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
-<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> and which has progressed in a way
-that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp8491544"></a><p>
+Men det er et aspekt ved denne historien som overhodet ikke er venstrevridd
+i det hele tatt. Faktisk er det et aspekt som kunne vært skrevet av den
+mest ekstreme ideologiske markedsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en
+svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se dette
+aspektet ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
+snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
+interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
+</p><p>
+Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
+forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om
+at en viss regulering av markedene er nødvendig – som et minimum
+trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
+begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten er alle enige om at det
+trengs i hvert fall et visst opphavsrettsrammeverk. Men begge perspektivene
+insisterer heftig på at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at
+mer regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
+hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
+industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
+</p><a class="indexterm" name="idp50873136"></a><a class="indexterm" name="idp50875616"></a><a class="indexterm" name="idp50876432"></a><p>
+
+Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
+som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
+erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
+oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området, kun trygt kan
+lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
+industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
+som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse. Leksen
+– som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
+skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally – har blitt lært.
+</p><a class="indexterm" name="idp50880144"></a><a class="indexterm" name="idp50880896"></a><p>
+Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
+starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
+seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
+spådd.
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp50886000"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
-ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
-nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
+ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye
+måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8492928"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
50887984"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt. Og så
videre.
</p><p>
-This idea required a simple way to gather data about user preferences.
-MP3.com came up with an extraordinarily clever way to gather this preference
-data. In January 2000, the company launched a service called
-my.mp3.com. Using software provided by MP3.com, a user would sign into an
-account and then insert into her computer a CD. The software would identify
-the CD, and then give the user access to that content. So, for example, if
-you inserted a CD by Jill Sobule, then wherever you were—at work or at
-home—you could get access to that music once you signed into your
-account. The system was therefore a kind of music-lockbox.
-</p><p>
-
-No doubt some could use this system to illegally copy content. But that
-opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com
-service was to give users access to their own content, and as a by-product,
-by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
-the users liked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8495616"></a><p>
-To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
-a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
-but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
-product of questionable quality.) It therefore purchased 50,000 CDs from a
-store, and started the process of making copies of those CDs. Again, it
-would not serve the content from those copies to anyone except those who
-authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while
-this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers
-something they had already bought.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
8498960"></a><a class="indexterm" name="idp8499632"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8501392"></a><a class="indexterm" name="idp8502008"></a><a class="indexterm" name="idp8502632"></a><p>
-Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
+Denne idéen krevde en enkel måte å samle inn data om hva brukerne
+foretrekker. MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
+hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
+my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
+konto, og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
+igjen CD-en, og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du,
+hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
+uansett hvor du var – på jobb eller hjemme – så snart du hadde
+logget inn på konto. Systemet var dermed et slags låsbart musikkskrin.
+</p><p>
+
+Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
+ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
+Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
+innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
+eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
+</p><a class="indexterm" name="idp
50894928"></a><p>
+Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
+CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
+musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk,
+og gikk i gang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
+ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
+bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
+Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
+ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
50899424"></a><a class="indexterm" name="idp50900640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp50903824"></a><a class="indexterm" name="idp50904976"></a><a class="indexterm" name="idp50906096"></a><p>
+Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
-MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
-gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
-MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den
-gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
-Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
+MP3.com hadde vært skyldig i, med hensikt, å ha brutt opphavsretten når det
+gjaldt det femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå, ila dommeren
+MP3.com en bot på 118 millioner dollar. MP3.com inngikk så et forlik med
+den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
+dollar. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
</p><p>
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
</p><p>
-Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
-pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
-kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
-lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha
-vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
-Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
-at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp8505520"></a><p>
+Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte, for
+pliktforsømmelse, de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
+kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby, ville bli ansett som
+lovlig i henhold til opphavsretten. I dette søksmålet ble det hevdet at det
+burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for
+ulovlig. Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
+som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
+krevde.
+</p><a class="indexterm" name="idp50910128"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
-pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
-som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
-som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
-også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
-innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8507192"></a><a class="indexterm" name="idp8507824"></a><a class="indexterm" name="idp8508448"></a><a class="indexterm" name="idp8509200"></a><a class="indexterm" name="idp8509608"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8511920"></a><a class="indexterm" name="idp8512312"></a><a class="indexterm" name="idp8512728"></a><a class="indexterm" name="idp8513136"></a><a class="indexterm" name="idp8513552"></a><a class="indexterm" name="idp8513960"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8515336"></a><a class="indexterm" name="idp8515760"></a><p>
-This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
-and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
-(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp8516592" href="#ftn.idp8516592" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
-have recognized the right of the content industry to control how the
-industry should develop. They should be held personally liable for funding a
-company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
-of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
-company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
-not just in the marketplace, but in the courtroom as well. Your investment
-buys you not only a company, it also buys you a lawsuit. So extreme has the
-environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
-that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
-Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
+pressedekning), var å sende en melding, som ikke kan misforstås, til
+advokater som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine
+klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
+Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
+bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
+</p><a class="indexterm" name="idp50912800"></a><a class="indexterm" name="idp50914080"></a><a class="indexterm" name="idp50915392"></a><a class="indexterm" name="idp50916832"></a><a class="indexterm" name="idp50917648"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp50921840"></a><a class="indexterm" name="idp50922624"></a><a class="indexterm" name="idp50923440"></a><a class="indexterm" name="idp50924256"></a><a class="indexterm" name="idp50925072"></a><a class="indexterm" name="idp50925888"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp50928512"></a><a class="indexterm" name="idp50929328"></a><p>
+Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
+Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
+(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling; dets
+medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp50931008" class="footnote" name="idp50931008"><sup class="footnote">[159]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
+utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
+selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
+formålet med søksmålet gjennomsiktig. Enhver VC forstår nå at hvis du
+finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
+dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
+søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
+teknologi som berører innhold. I en artikkel i <em class="citetitle">Business
+2.0</em> beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
-there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
-had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
-but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
-with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="idp8477144" href="#ftn.idp8477144" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8522480"></a><a class="indexterm" name="idp8523088"></a><a class="indexterm" name="idp8523776"></a><p>
-Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
-livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
-loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
-åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
+Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
+som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt at
+BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
+MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
+markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
+landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
+MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp50859088" class="footnote" name="idp50859088"><sup class="footnote">[160]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp50941728"></a><a class="indexterm" name="idp50942976"></a><a class="indexterm" name="idp50944224"></a><p>
+Dette er verden til mafiaen – fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
+livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
+som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
+som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
søksmål.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints3"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionculturetransactioncostof"></a><a class="indexterm" name="idp50950272"></a><a class="indexterm" name="idp50951376"></a><p>
Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
-Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et rot av
-usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
-teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
-hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
+Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span> Loven er et kaos av
+usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
+teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
+hensynsfullhet, og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
-konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
-ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
-ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
-innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
-strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
-mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8527872"></a><p>
-The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
-use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
-law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
-will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
-industries and some creators, but it will harm industry and creativity
-generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
-Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
-The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
-much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
-</p><p>
-
-The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
-first important way in which the changes I have described will burden
-innovation. A permission culture means a lawyer's culture—a culture in
-which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
-antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
-not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
-leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
-our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
-embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
-therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
-least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
-not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
-are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of
-justifying to justify that result.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
-legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
-Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
-direkte regulere teknologien på internettet slik at den beskytter deres
-innhold bedre.
-</p><p>
-The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
-efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
-design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
-<span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
-distributors have a harder time controlling the distribution of content.
-One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
-efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
-response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8532912"></a><p>
-The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
-content industry, some in Congress have threatened legislation that would
-require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp8533744" href="#ftn.idp8533744" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
-explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
-any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
-that would disable the copying of any content that is marked with a
-broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
-providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp8535568" href="#ftn.idp8535568" class="footnote">163</a>]</sup>
-</p><p>
-
-In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
-not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
-infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
-day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
-will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="idp8537216"></a><p>
-In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
-tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.<sup>[<a name="idp8537904" href="#ftn.idp8537904" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
-not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
-protection should not do more harm than good.
+konservativ enn det som er rimelig. Hvis loven påla dødsstraff for å
+parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
+ville også ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for
+nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
+ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning,
+og mye mindre kreativitet.
+</p><p>
+Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
+rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
+effekten av lovverket i begge sammenhenger tilsvarende. Dette vilt
+straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
+nyskapning. Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
+skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er
+avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag
+å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert
+kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
+overregulert regulert marked.
+</p><p>
+
+Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
+første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
+nyskapning. En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater – en
+kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg
+er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
+Og jeg er absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt
+forståelse av dens begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet
+forståelsen for den høye kostnaden vår profesjon påfører andre.
+Ineffektiviteten i vårt rettssystem stiller vår tradisjon i forlegenhet. Og
+mens jeg tror at vår profesjon derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre
+rettssystemet mer effektivt, bør den også i hvert fall gjøre alt den kan for
+å begrense rekkevidden til lovverket der lovverket ikke gjør noe
+godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
+begrave et bredt spekter av kreativitet. Noen trenger mye rettferdiggjøring
+for å rettferdiggjøre det resultatet.
+</p><a class="indexterm" name="idp50957552"></a><a class="indexterm" name="idp50961584"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
+byrdene som legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer
+direkte. Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
+til å direkte regulere teknologien på Internett slik at den beskytter
+innholdet deres bedre.
+</p><p>
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internett gjør det mulig å
+effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internetts
+utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
+en <span class="quote">«<span class="quote">feil.</span>»</span> Den effektive spredningen av innhold betyr at
+innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
+innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internett
+mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
+kneskålene på Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp50967024"></a><p>
+Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra
+innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
+at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp50968688" class="footnote" name="idp50968688"><sup class="footnote">[161]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
+på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
+og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
+kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
+til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
+for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
+deres.<a href="#ftn.idp50971968" class="footnote" name="idp50971968"><sup class="footnote">[162]</sup></a>
+</p><p>
+
+På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
+hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering
+av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
+teknologi. Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
+vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
+disse kravene.
+</p><a class="indexterm" name="idp50974320"></a><p>
+I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
+Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
+til.<a href="#ftn.idp50975664" class="footnote" name="idp50975664"><sup class="footnote">[163]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
+at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. I stedet argumenterte de med at
+en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
-krigen har skadet nyskapning—igjen, en historie som vil være ganske
-familiær for de som støtter det frie markedet.
-</p><p>
-Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
-regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
-done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
-regulation the powerful use to defeat competitors.
-</p><a class="indexterm" name="idp8540248"></a><a class="indexterm" name="idp8540728"></a><a class="indexterm" name="idp8541152"></a><a class="indexterm" name="idp8541576"></a><p>
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
-subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp8543144" href="#ftn.idp8543144" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
-details, when new technologies have come along, Congress has struck a
-balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
-statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
-case of the VCR) has been another.
-</p><p>
-But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
-rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
-new technology and the legitimate rights of content creators, both the
-courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
-effect of smothering the new to benefit the old.
+krigen har skadet nyskapning – igjen, en historie som vil være ganske
+familiær for dem som støtter det frie markedet.
+</p><p>
+Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
+regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
+andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
+snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
+til å beseire konkurrenter.
+</p><a class="indexterm" name="idp50980128"></a><a class="indexterm" name="idp50981200"></a><a class="indexterm" name="idp50982016"></a><a class="indexterm" name="idp50982832"></a><p>
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
+regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
+Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
+Copyright</em>,<a href="#ftn.idp50985856" class="footnote" name="idp50985856"><sup class="footnote">[164]</sup></a>, så er i det
+store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
+dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
+for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
+lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien. Gratis bruk (slik
+tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
+</p><p>
+Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
+fremveksten av Internett. I stedet for å finne en balanse mellom kravene
+til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
+både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
+effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp8547648" href="#ftn.idp8547648" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
-and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.<sup>[<a name="idp8550280" href="#ftn.idp8550280" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
-captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
-radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp8554160"></a><a class="indexterm" name="idp8554736"></a><p>
-
-
-
-As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
-doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
-is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
-version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>—to memorialize her famous
-performance before President Kennedy at Madison Square Garden— then
-whenever that recording was played on the radio, the current copyright
-owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
-Marilyn Monroe would not.
-</p><p>
-The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
-justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
-thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
-more likely that her records would be purchased. Thus, the recording artist
-got something, even if only indirectly. Probably this reasoning had less to
-do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
-were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
-compensation to the recording artists.
-</p><p>
-Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
-stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
-across the Internet, not across the ether of radio spectrum. Thus, I can
-<span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
-in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
-radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
-</p><p>
-This feature of the architecture of Internet radio means that there are
-potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
-to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
-radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
-broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
-than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
-because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
-stations could easily develop and market their content to a relatively large
-number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
-million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp8559664"></a><p>
-
-
-
-Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
-potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
-not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
-there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
-fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
-struggle to enable FM radio,
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp50995680" class="footnote" name="idp50995680"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+truet med, og faktisk implementert. Jeg vil ikke liste opp alle
+tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp51000672" class="footnote" name="idp51000672"><sup class="footnote">[166]</sup></a> Men det er et
+eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om
+utryddelsen av Internett-radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp51008768"></a><a class="indexterm" name="idp51009856"></a><a class="indexterm" name="idp51010672"></a><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon2"></a><p>
+
+
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel 4. Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
+plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
+eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
+hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> –
+for å minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
+Madison Square Garden – så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
+den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
+litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
+</p><p>
+Tanken bak denne balansen som Kongressen fant, gir litt mening. Begrunnelsen
+var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra
+avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
+ville kjøpe hennes plater. Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
+er indirekte. Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
+resultatet enn makten til radiostasjonene. Deres lobbyister var ganske gode
+til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
+kompensasjonen til plateartistene.
+</p><a class="indexterm" name="idp51018768"></a><p>
+Så kom Internett-radio. Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
+som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
+over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan jeg
+<span class="quote">«<span class="quote">peile meg inn</span>»</span> til en Internett-radiostasjon i Berlin mens jeg
+sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å peile meg inn på
+en vanlig radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
+Francisco.
+</p><p>
+Denne egenskapen i arkitekturen til Internett-radio betyr at det potensielt
+er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan peile seg inn på
+ved hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
+kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
+kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internett-radio kan dermed
+bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
+med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internett-radio er
+hele verden, kan nisjestasjoner enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
+til et relativt stort antall brukere over hele verden. Ifølge noen
+estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
+til denne nye formen for radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp51022848"></a><p>
+
+
+
+Internett-radio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
+som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
+ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det. Faktisk er
+det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio, og kampen
+for å beskytte Internett-radio. Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs
+kamp for å muliggjøre FM-radio:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
-thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
-longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
-limited only by economics and competition rather than by technical
-restrictions. … Armstrong likened the situation that had grown up in
-radio to that following the invention of the printing press, when
-governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
-mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
-broken only when it became possible for men freely to acquire printing
-presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
-as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="idp8520496" href="#ftn.idp8520496" class="footnote">168</a>]</sup>
+Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
+som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
+overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt, ville antall
+stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
+begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
+frem med radio, med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
+myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
+instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
+Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
+skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
+fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
+kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp50938352" class="footnote" name="idp50938352"><sup class="footnote">[167]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
-was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp8562992" href="#ftn.idp8562992" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
-</p><p>
-Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
-is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
-stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
-law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
-what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp8565152"></a><a class="indexterm" name="idp8565744"></a><a class="indexterm" name="idp8566304"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
-
-But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
-industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
-lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
-radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
-for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
-terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
-it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
-air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
-neutral toward Internet radio—the law actually burdens Internet radio
-more than it burdens terrestrial radio.
-</p><p>
-This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
-estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
-(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
-artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.<sup>[<a name="idp8574456" href="#ftn.idp8574456" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
-broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-</p><a class="indexterm" name="idp8577888"></a><a class="indexterm" name="idp8578656"></a><a class="indexterm" name="idp8579376"></a><a class="indexterm" name="idp8580096"></a><a class="indexterm" name="idp8580864"></a><p>
-The burden is not financial only. Under the original rules that were
-proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
-would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
-transaction</em></span>:
+Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert – ikke på grunn av
+at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
+<span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
+lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp51029296" class="footnote" name="idp51029296"><sup class="footnote">[168]</sup></a> i å hemme veksten av
+denne konkurrerende teknologien.
+</p><p>
+Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio. Også denne
+gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
+Internett-radioer. Den eneste begrensningen for Internett-radio er de som
+blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første
+spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bestemmer over
+Internett-radio?
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp51033328"></a><a class="indexterm" name="idp51034448"></a><a class="indexterm" name="idp51035552"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+
+Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internett-radio er en ny
+industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
+hadde lobbyistene forberedt Kongressen til å vedta en annen regel for
+Internett-radio enn reglene som gjelder for landbasert radio, da de vurderte
+fenomenet Internett-radio i 1995. Mens landbasert radio ikke må, hypotetisk,
+betale Marilyn Monroe når den, hypotetisk, spiller hennes opptak av
+<span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
+Internett-radio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytralt når
+det gjelder Internett-radio – lovverket belaster Internett-radio mye
+mer enn det belaster landbasert radio.
+</p><p>
+Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William
+Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
+reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
+timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp51050096" class="footnote" name="idp51050096"><sup class="footnote">[169]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
+</p><a class="indexterm" name="idp51056336"></a><a class="indexterm" name="idp51057728"></a><a class="indexterm" name="idp51059120"></a><a class="indexterm" name="idp51060448"></a><a class="indexterm" name="idp51061888"></a><p>
+Byrden er ikke kun økonomisk. Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
+måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en landbasert radiostasjon) samle
+inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
+lytter-transaksjon</em></span>:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-navn på tjenesten,
+navn på tjenesten
</p></li><li class="listitem"><p>
-kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
+kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID)
</p></li><li class="listitem"><p>
-type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
+type program (fra arkivet / i løkke / direkte)
</p></li><li class="listitem"><p>
-dato for sending;
+dato for sending
</p></li><li class="listitem"><p>
-tidspunkt for sending;
+tidspunkt for sending
</p></li><li class="listitem"><p>
-tidssone til opprinnelsen for sending;
+tidssone til opprinnelsen for sending
</p></li><li class="listitem"><p>
-numeric designation of the place of the sound recording within the program;
+numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet
</p></li><li class="listitem"><p>
-varigheten av sending (til nærmeste sekund):
+varigheten av sending (til nærmeste sekund)
</p></li><li class="listitem"><p>
-lydinnspilling-tittel;
+lydinnspillingstittel
</p></li><li class="listitem"><p>
-ISRC-kode for opptaket;
+ISRC-kode for opptaket
</p></li><li class="listitem"><p>
-release year of the album per copyright notice and in the case of
-compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
-the track;
+utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
+samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet
</p></li><li class="listitem"><p>
-spillende plateartist;
+spillende plateartist
</p></li><li class="listitem"><p>
-tittel på album i butikker;
+tittel på album i butikker
</p></li><li class="listitem"><p>
-plateselskap;
+plateselskap
</p></li><li class="listitem"><p>
-UPC-koden for albumet i butikker;
+UPC-koden for albumet i butikker
</p></li><li class="listitem"><p>
-katalognummer;
+katalognummer
</p></li><li class="listitem"><p>
-informasjon om opphavsrettsinnehaver;
+informasjon om opphavsrettsinnehaver
</p></li><li class="listitem"><p>
-musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
+musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat)
</p></li><li class="listitem"><p>
-navn på tjenesten eller selskap;
+navn på tjenesten eller selskap
</p></li><li class="listitem"><p>
-kanal eller program;
+kanal eller program
</p></li><li class="listitem"><p>
-date and time that the user logged in (in the user's time zone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone)
</p></li><li class="listitem"><p>
-date and time that the user logged out (in the user's time zone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone)
</p></li><li class="listitem"><p>
-time zone where the signal was received (user);
+tidssone der signalet ble mottatt (bruker)
</p></li><li class="listitem"><p>
-unik bruker-identifikator;
+unik bruker-identifikator
</p></li><li class="listitem"><p>
-landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp8590784"></a><p>
-The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
-pending further study. And he also changed the original rates set by the
-arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
-between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
-pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
-not.
-</p><p>
-Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
-consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
-the motive to protect artists against piracy?
-</p><a class="indexterm" name="idp8592368"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
-In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
-everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
-Real Networks, told me,
+landet til brukeren som mottok sendingene
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp51080544"></a><p>
+Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
+påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
+satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
+grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og landbasert radio består:
+Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
+som landbasert radio slipper.
+</p><p>
+Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort
+noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
+forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
+piratvirksomhet?
+</p><a class="indexterm" name="idp51083760"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
+åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident
+med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
-about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
-it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
-perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
-representing the webcasters asked the RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
-up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
-Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
-and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
-you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8597816"></a><p>
-And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
-industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
-industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
-and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8600064"></a><a class="indexterm" name="idp8600736"></a><a class="indexterm" name="idp8601448"></a><a class="indexterm" name="idp8602168"></a><p>
-Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
-this platform of potentially immense competition, which would cause the
-diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
-the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
-should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
-either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-</p><a class="indexterm" name="idp8603512"></a><a class="indexterm" name="idp8604224"></a><a class="indexterm" name="idp8604928"></a><a class="indexterm" name="idp8605648"></a><a class="indexterm" name="idp8606344"></a><a class="indexterm" name="idp8607016"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
-For mye regulering knebler kretiviteten. Den kveler nyskapning. Den gir
+RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
+hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
+mye høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
+fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som
+representerte webcasterne spurte RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du
+opp med en sats som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
+Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
+ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
+tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp51095088"></a><p>
+Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
+tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
+vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
+stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp51097808"></a><a class="indexterm" name="idp51099056"></a><a class="indexterm" name="idp51100400"></a><a class="indexterm" name="idp51101728"></a><p>
+Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
+plattformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
+en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
+smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken på høyre- eller
+venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
+praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
+effektivt for å hindre det.
+</p><a class="indexterm" name="idp51104096"></a><a class="indexterm" name="idp51105424"></a><a class="indexterm" name="idp51106752"></a><a class="indexterm" name="idp51108128"></a><a class="indexterm" name="idp51109376"></a><a class="indexterm" name="idp51110688"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
</p><p>
-In addition to these important harms, there is one more that was important
-to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
-citizens and weakens the rule of law.
-</p><p>
-
-The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
-of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
-of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp8610112" href="#ftn.idp8610112" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
-is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
-America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
-Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
-engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
-technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
-use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
-inviting a more extreme response by the other.
-</p><p>
-The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
-system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
-Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
-pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
-the money in the world to defend against paying all the money in the world
-in damages ($250,000 in legal fees) led Jordan to choose to pay all the
-money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
-strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
-2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
-living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="idp8573864" href="#ftn.idp8573864" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
-discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
-would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
-Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
-awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
-tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
-power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="idp8614312"></a><p>
-Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
-more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
-prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
-gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
-consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
-of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
-level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="idp8615384" href="#ftn.idp8615384" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
-on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp8616504" href="#ftn.idp8616504" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
-the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
-of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp8617584" href="#ftn.idp8617584" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
-society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
-within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
-regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="idp8619024"></a><p>
-This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
-salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
-about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
-Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
-students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
-sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
-cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
-norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
-behave ethically—how to say no to bribes, or keep client funds
-separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
-case is over. Generations of Americans—more significantly in some
-parts of America than in others, but still, everywhere in America
-today—can't live their lives both normally and legally, since
-<span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
-</p><p>
-The response to this general illegality is either to enforce the law more
-severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
-that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
-least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
-outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
-the benefits, then the law ought to be changed. Alternatively, if the costs
-of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
-then we have a good reason to consider the alternative.
-</p><p>
-
-
-
-My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
-should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
-dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
-wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
-society is right to ban murder always and everywhere.
-</p><p>
-My point is instead one that democracies understood for generations, but
-that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
-obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
-experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
-most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
-care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
-incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
-law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
-the extreme of regulation they impose. Twenty million Americans have come
-of age since the Internet introduced this different idea of
-<span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
-Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
-</p><p>
-When at least forty-three million citizens download content from the
-Internet, and when they use tools to combine that content in ways
-unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
-not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
-particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
-ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
-get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
-Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
-without transforming America into a nation of felons?
-</p><p>
-This abstract point can be made more clear with a particular example.
-</p><p>
-
-We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
-plastic encode music that in a certain sense we have bought. The law
-protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
-infringement for me to sell all my classical records at a used record store
-and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
-recordings is free.
-</p><p>
-But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
-records that is effectively free. Because these recordings were made without
-copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
-<span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
-Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
-a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
-Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="idp8627624"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
-This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
-large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
-them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
-called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
-Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others—the potential is
-endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
-help build a creativity with play lists that is itself independently
-valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
-right.
-</p><p>
-This use is enabled by unprotected media—either CDs or records. But
-unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
-the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
-from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
-technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
-example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
-programs to identify ripped content on people's machines.
-</p><p>
-
-If these technologies took off, then the building of large archives of your
-own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
-and get technology to disable the technologies that protect the
-content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
-bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
-protection technologies would effectively destroy the archiving use of
-CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
-where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
-part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="idp8631872"></a><p>
-If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
-ability to freely move content, then these technologies to interfere with
-the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
-another way to assure that artists are paid, without locking down any
-content? What if, in other words, a different system could assure
-compensation to artists while also preserving the freedom to move content
-easily?
-</p><p>
-My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
-version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
-point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
-the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
-but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
-reason to pursue this alternative—namely, freedom. The choice, in
-other words, would not be between property and piracy; the choice would be
-between different property systems and the freedoms each allowed.
-</p><p>
-I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
-forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
-alternative is that it would lead to a very different market for producing
-and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
-majority of the distribution of content in the world, would no longer
-exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
-horse-drawn buggy.
-</p><p>
-Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
-Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
-of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
-as criminals and their own survival.
-</p><p>
-
-It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
-why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
-but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
-important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp8635712"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
-<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
-corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
-directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
-attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
-damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
-of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
-civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="idp8638368"></a><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
-von Lohmann,
+I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
+våre forfedre, men som synes glemt i dag. For mye regulering skader
+borgerne, og svekker respekten for loven.
+</p><p>
+
+Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
+rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. Ifølge
+<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
+ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp51116160" class="footnote" name="idp51116160"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
+oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi har
+dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
+RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
+bygger søkemotorer, og i økende grad vanlige brukere som laster ned innhold,
+vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule ulovlig
+bruk. Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på den ene
+siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
+</p><p>
+Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
+RIAA saksøkte Jesse Jordan, visste de at Jordan var et offerlam, og ikke en
+som kunne forsvare seg. Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
+verden i erstatning (15 000 000 dollar), eller nesten alle pengene
+i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
+(250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
+alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
+søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
+brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer – inkludert en
+tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
+gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp51048752" class="footnote" name="idp51048752"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
+enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
+Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
+Vårt rettssystem er et grusomt system for dem som skal forsvare sine
+rettigheter. Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at
+vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
+knuse enhver rettighet de er imot.
+</p><a class="indexterm" name="idp51122976"></a><p>
+Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
+noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
+en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
+Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
+nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
+forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
+akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
+kriminelle.<a href="#ftn.idp51126384" class="footnote" name="idp51126384"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
+mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp51128480" class="footnote" name="idp51128480"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
+flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
+skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
+regelmessig.<a href="#ftn.idp51130592" class="footnote" name="idp51130592"><sup class="footnote">[174]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
+et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
+er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
+amerikanere regelmessig en eller annen lov.
+</p><a class="indexterm" name="idp51133408"></a><p>
+Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
+fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
+om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span> Som min kollega Charlie Nesson
+fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
+hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
+ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
+Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
+er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg etisk
+– hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille mellom
+egne og klienters penger, eller støtte et krav om å utlevere et dokument som
+betyr at saken deres er over. Generasjoner av amerikanere – mer
+betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt over hele USA i dag
+– kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig, siden
+<span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
+</p><p>
+Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
+strengere, eller å endre loven. Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
+valget mer rasjonelt. Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
+hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
+mer enn fordelene. Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
+fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
+eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
+vi en god grunn til å vurdere alternativet.
+</p><p>
+
+
+
+Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
+oppheve den. Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
+gjøre mord lovlig på onsdager og fredager. Men det gir overhodet ikke
+mening, da mord er galt hver eneste dag i uka. Et samfunn gjør rett i å
+alltid bannlyse mord overalt.
+</p><p>
+Poenget mitt er i stedet ett som demokratier har forstått i generasjoner,
+men som vi nylig har lært å glemme. Respekt for loven er avhengig av at
+folk følger loven. Jo oftere og dess flere ganger vi som borgere erfarer å
+bryte loven, jo mindre respekterer vi loven. I de fleste tilfeller er
+åpenbart det viktige temaet loven, og ikke respekt for loven. Jeg bryr meg
+ikke om en voldtektsmann respekterer loven eller ikke. Jeg ønsker at han
+fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine studenter
+respekterer loven. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår økende respektmangel
+på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue millioner
+amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye idéen om
+<span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span> Vi må være i stand til å kalle disse tjue millionene
+amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
+</p><p>
+Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
+når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
+autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
+bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
+hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
+fornuftige målet som opphavsretten sikter mot. Er det en annen måte å sikre
+at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
+forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
+får betalt uten å gjøre USA til en nasjon av forbrytere?
+</p><p>
+Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
+</p><p>
+
+Vi eier alle CD-er. Mange av oss eier fortsatt musikkplater. Disse
+plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
+kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
+plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
+klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazzplater for å
+erstatte dem. Det er fritt frem for denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
+</p><p>
+Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
+også effektivt sett er fritt frem. Da disse platene ble laget uten
+kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
+kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn til en
+datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
+at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
+gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
+digitale teknologier.
+</p><a class="indexterm" name="idp51150416"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
+begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
+CD-er, og lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, ved hjelp av iTunes fra
+Apple, eller et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike
+spillelister for musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger,
+Kjærlighetssanger til vår kjære – potensialet er uendelig. Og ved å
+redusere kostnaden med å lage spillelister, har disse teknologiene hjulpet
+til med å bygge en kreativitet rundt spillelister som uavhengig av dette er
+verdifull i seg selv. Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på
+egen hånd.
+</p><p>
+Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media – enten CD-er eller
+plater. Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
+(eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
+en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
+eksperimentere med teknologier som fjerner ubeskyttede medier. Disse
+teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
+Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
+innhold på folks maskiner.
+</p><p>
+
+Hvis disse teknologiene tok av, så ville bygging av store arkiver med egen
+musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
+teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet. Å selge og
+kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
+Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
+ødelegge mulighet for å arkivere CD-er. Teknologien ville med andre ord
+tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
+fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
+rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp51158272"></a><p>
+Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
+mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
+inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
+finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
+ethvert innhold? Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
+kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
+innhold?
+</p><p>
+Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
+frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken. Nå
+er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
+oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
+oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
+god grunn til å forfølge dette alternativet – nemlig frihet. Valget,
+med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
+Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
+tillater.
+</p><p>
+Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
+forbrytere av førtitre millioner amerikanere. Men den fremtredende
+egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
+marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
+aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
+innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen. I
+stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
+</p><p>
+Det er bare det at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet
+opp Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye
+formen for konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner
+amerikanere som kriminelle og deres egen overlevelse.
+</p><p>
+
+Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør. Det er ikke forståelig
+hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
+sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
+tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp51165616"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
+som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
+enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
+Forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
+skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
+befolkningen til kriminelle.</span>»</span> Dette er den utilsiktede skaden til
+borgerrettighetene generelt.
+</p><a class="indexterm" name="idp51170576"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
+von Lohmann:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
-one degree or another. … If you're a copyright infringer, how can you
-hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
-you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
-continue to receive Internet access? … Our sensibilities change as
-soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
-lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
-is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
-into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
+Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
+borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter
+opphavsretten, hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du
+bryter opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg mot beslag av din
+datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
+… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
+personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
+fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
+Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
</p></blockquote></div><p>
-Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
+Konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
-effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
+effektivt sett ta bort mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
</p><p>
-Brukere på internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
-sin kampanje for å tvinge internettleverandører til å overlevere navnene på
-kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
+Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
+kampanje for å tvinge Internett-leverandører til å overlevere navnene på
+kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettsloven. Verizon kjempet mot dette
kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
-beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
+beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internett-bruker
avslørt.
</p><p>
RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
-saksøke individuelle brukere av internettet som blir anklaget for å ha
-lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
-har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
-families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
-CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
-erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp8642904" href="#ftn.idp8642904" class="footnote">176</a>]</sup>
-
-</p><p>
+saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
+ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
+er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
+datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
+kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette
+stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
+som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp51177744" class="footnote" name="idp51177744"><sup class="footnote">[175]</sup></a>
+
+</p><a class="indexterm" name="idxnapsterrecordingindustrytrackingusersof"></a><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp8646712" href="#ftn.idp8646712" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp51186720" class="footnote" name="idp51186720"><sup class="footnote">[176]</sup></a> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
-disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
+disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingeravtrykk.</span>»</span>
</p><p>
Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
-en CD til din datter—en samling med sanger lik de kasettene du laget
-som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra. Men
-hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
-seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket. Hvis
-universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
-ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
-dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
-<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp8650280" href="#ftn.idp8650280" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+en CD til din datter – en samling med sanger lik de kassettene du
+laget som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom
+fra. Men hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så
+maskinen med seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.
+Hvis universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og
+hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
+gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span> Og i henhold til de reglene som universiteter er
+i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp51192320" class="footnote" name="idp51192320"><sup class="footnote">[177]</sup></a> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8655120"></a><a class="indexterm" name="idp8655776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51201088"></a><a class="indexterm" name="idp51202400"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
-advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
-at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
-Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
-også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
+advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
+hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra, eller at de kom
+fra Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det
+kan også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
-uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
-Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
-that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
-civil liberties of those people are very much in peril in a general
-matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
-choose any person off the street and be confident that they were committing
-an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
-liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
-we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
-forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
-closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
-all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
-criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
-magnitude larger number of Americans than drug use. … If forty to
-sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
-slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
-million of them.
+uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
+Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det:
+</p><
a class="indexterm" name="idp51204576"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
+essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
+borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
+[Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
+tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
+som gjør at de risikerer straffedom, eller å måtte betale millioner av
+dollar i sivil erstatning. Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er
+ikke den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.
+Noen folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
+mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
+borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
+kriminelle. Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
+størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. … Hvis
+førti til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på
+glattisen der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene
+kan skli vekk.
</p></blockquote></div><p>
-Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
-<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
-målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
-anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
-Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
-folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8456064" href="#idp8456064" class="para">157</a>] </sup>
+Når førti til seksti millioner amerikanere ifølge rettsvesenet anses som
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme målet –
+sikre rettigheter til forfattere – uten at disse millionene anses å
+være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken? Amerikanerne
+eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller
+en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp50824800" class="footnote"><p><a href="#idp50824800" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp8457656"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8458480" href="#idp8458480" class="para">158</a>] </sup>
- Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
-vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
-oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
-Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
-<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
-2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp8460464"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8462912" href="#idp8462912" class="para">159</a>] </sup>
-
-
-
-Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free</span>»</span>,
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp50827552"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50829216" class="footnote"><p><a href="#idp50829216" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
+
+Lovforslaget, som var modellert etter Californias
+erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
+stoppet i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert,
+<span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: <span class="quote">‘<span class="quote">We'll Be Back,</span>’</span> Say Tort
+Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
+Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
+har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
+månedene. <a class="indexterm" name="idp50833024"></a> <a class="indexterm" name="idp50834128"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50838048" class="footnote"><p><a href="#idp50838048" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
+
+
+
+Se Danit Lidor, <span class="quote">«<span class="quote">Artists Just Wanna Be Free,</span>»</span>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8516592" href="#idp8516592" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50931008" class="footnote"><p><a href="#idp50931008" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
-See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
-argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
-Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
-Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. See also Jon Healey,
+Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003. For et parallelt
+argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
+Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
+1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
-Times</em>, 28 May 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8477144" href="#idp8477144" class="para">161</a>] </sup>
+Times</em>, 28. mai 2001.
+</p></div><div id="ftn.idp50859088" class="footnote"><p><a href="#idp50859088" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
-Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
+Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp8521712"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8533744" href="#idp8533744" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp50940240"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50968688" class="footnote"><p><a href="#idp50968688" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
-School (2003), 33–35,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8535568" href="#idp8535568" class="para">163</a>] </sup>
+School (2003), 33–35,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp50971968" class="footnote"><p><a href="#idp50971968" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8537904" href="#idp8537904" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp50975664" class="footnote"><p><a href="#idp50975664" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
-See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
-Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8543144" href="#idp8543144" class="para">165</a>] </sup>
+Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
+Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
+</p></div><div id="ftn.idp50985856" class="footnote"><p><a href="#idp50985856" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp8543624"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8544192"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8547648" href="#idp8547648" class="para">166</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8547840"></a> The only circuit court exception is
-found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
-(RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
-F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
-reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
-contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
-redistribute music (a device whose only copying function is to render
-portable a music file already stored on a user's hard drive). At the
-district court level, the only exception is found in
-<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
-Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
-1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
-distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
-distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8550280" href="#idp8550280" class="para">167</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8550472"></a> For example, in July 2002,
-Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
-Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
-damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
-copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
-introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
-digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
-<span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
-content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
-the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
-copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
-<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
-2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="idp8552688"></a> <a class="indexterm" name="idp8553080"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8553496"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8520496" href="#idp8520496" class="para">168</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp50986752"></a>
+<a class="indexterm" name="idp50987904"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp50995680" class="footnote"><p><a href="#idp50995680" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp50996064"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
+<em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
+<em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
+Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
+bærbare MP3-spillere, ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
+for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
+musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å gjøre en musikkfil som
+allerede befinner seg på brukerens harddisk, flyttbar). På
+regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
+<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
+<em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D. Cal.,
+2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
+helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
+medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
+</p></div><div id="ftn.idp51000672" class="footnote"><p><a href="#idp51000672" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp51001056"></a> <a class="indexterm" name="idp51002160"></a> <a class="indexterm" name="idp51002976"></a> <a class="indexterm" name="idp51003792"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
+som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
+på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
+opphavsrettsbrudd. I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
+lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
+digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
+måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
+muligheten til å kopiere innholdet. Og i mars samme år introduserte senator
+Fritz Hollings <span class="quote">«<span class="quote">Consumer Broadband and Digital Television Promotion
+Act</span>»</span> som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale
+medie-enheter. Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
+Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp50938352" class="footnote"><p><a href="#idp50938352" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8562992" href="#idp8562992" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51029296" class="footnote"><p><a href="#idp51029296" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8574456" href="#idp8574456" class="para">170</a>] </sup>
-
-This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
-Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
-Professor William Fisher. Conference Proceedings, iLaw (Stanford), 3 July
-2003, on file with author. Professors Fisher and Zittrain submitted
-testimony in the CARP proceeding that was ultimately rejected. See Jonathan
-Zittrain, Digital Performance Right in Sound Recordings and Ephemeral
-Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 and 2, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>. For an excellent
-analysis making a similar point, see Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright as
-Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span> <em class="citetitle">Antitrust
-Bulletin</em> (Summer/Fall 2002): 461: <span class="quote">«<span class="quote">This was not confusion,
-these are just old-fashioned entry barriers. Analog radio stations are
-protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
-this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
-absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp8576664"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8577264"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8610112" href="#idp8610112" class="para">171</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51050096" class="footnote"><p><a href="#idp51050096" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
+
+Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
+høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (Copyright Arbitration
+Royalty Panel, CARP), og utledet fra et eksempel fremmet av professor
+William Fisher. Konferanseforedragssamling, iLaw (Stanford), 3. juli 2003,
+arkivert hos forfatteren. Professorene Fisher og Zittrain vitnet i
+CARP-høringen som ble avvist til slutt. Se Johnathan Zittrain, Digital
+Performance right in Sound Recordings and Ephemerial Recordings, Docket
+No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>. For en utmerket
+analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
+<span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
+<span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
+nykommere. Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
+nykommere og variasjon reduseres. Ja, dette gjøres for å skaffe
+royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten inngripen fra mektige
+interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
+<a class="indexterm" name="idp51053968"></a> <a class="indexterm" name="idp51055072"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp51116160" class="footnote"><p><a href="#idp51116160" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
-Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
-Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew Internet and
-American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
-music files from the Internet by early 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8573864" href="#idp8573864" class="para">172</a>] </sup>
+Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
+Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
+Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
+hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
+</p></div><div id="ftn.idp51048752" class="footnote"><p><a href="#idp51048752" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
-Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
+Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8615384" href="#idp8615384" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51126384" class="footnote"><p><a href="#idp51126384" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
-Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
+Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8616504" href="#idp8616504" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51128480" class="footnote"><p><a href="#idp51128480" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
-National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
-Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
-P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8617584" href="#idp8617584" class="para">175</a>] </sup>
+Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
+myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
+John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
+</p></div><div id="ftn.idp51130592" class="footnote"><p><a href="#idp51130592" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
-See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
+Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
-(1998): 818 (survey of compliance literature).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8642904" href="#idp8642904" class="para">176</a>] </sup>
+(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
+</p></div><div id="ftn.idp51177744" class="footnote"><p><a href="#idp51177744" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
-See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
+Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
-<span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
-Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
-to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
-Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
-Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
-September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
-Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
-September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
-<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8646712" href="#idp8646712" class="para">177</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Chris Cobbs,
+<span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File <span class="quote">‘<span class="quote">Stealing</span>’</span>; With the
+Music Industry Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software
+from Home PCs to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
+Tribune</em>, 30. august 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
+Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>,
+15. september 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music
+Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
+25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
+<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
+</p></div><div id="ftn.idp51186720" class="footnote"><p><a href="#idp51186720" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
-Age
</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8650280" href="#idp8650280" class="para">178</a>] </sup>
+Age
,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp51192320" class="footnote"><p><a href="#idp51192320" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
-See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
-Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
+Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
+Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18. mai 2003, City
Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
-Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
-Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
-Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
+<em class="citetitle">Washington Post</em>, 4. april 2003, E1; Elizabeth
+Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students <span class="quote">‘<span class="quote">Rip, Mix, Burn</span>’</span> at Their Own
+Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2. september
+2003, 20; Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to
+Loyola; Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16. juli 2003, 1C; Beth Cox,
<span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
-<span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
-Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
-Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
-Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
-September 2000, 3D.
-</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
+<em class="citetitle">Internet News</em>, 30. januar 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny
+Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to
+Include Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span>
+<em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 11. august 2003, E11;
+<span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA
+Today</em>, 26. september 2000, 3D.
+</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
-veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
-til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
+veien. Bilen din står i brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
+til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slukker den. Ved siden av
deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
</p><p>
Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi. I panikk griper
-hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe—eller før
-hun forstår hvorfor hun bør stoppe—er bøtten i svevet. Bensinen er på
-tur mot den brennende bilen. Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
-vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
-alt— og vi fokuserer alle på feil ting. Det er ingen tvil om at
-dagens teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true
+hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe – eller
+før hun forstår hvorfor hun bør stoppe – er bøtten i svevet. Bensinen
+er på tur mot den brennende bilen, og brannen, som bensinen kommer til å
+fyre opp, vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over alt
+– og vi fokuserer alle på feil ting. Det er ingen tvil om at dagens
+teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true
artister. Men teknologier endrer seg. Industrien og teknologer har en
rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
-Internet. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
+Internett. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
</p><p>
-Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
-Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
+Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
+Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå imellom for å
fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det
-er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For
-mens vi ser på denne lille brannen i hjørnet er det en massiv endring i
-hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
+er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot. For mens
+vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
+kultur blir skapt som foregår over alt.
</p><p>
På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
-viktige og fundametale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
+viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
</p><p>
-Vi har ikke funne denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
-enklere og sort-hvit tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
-gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
-som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
+Vi har ikke funnet denne måten ennå. I stedet synes vi å være fanget i en
+enklere sort-hvitt-tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
+gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvitt-synet
+som består. Vi kjører sakte forbi, og stirrer på brannen når vi i stedet
burde holde øynene på veien.
</p><p>
Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært
-min falitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
+min fiasko. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
-må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
+må forstå disse mislykkede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-</p></div><div class="chapter"
title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
+</p></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel 13. Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
-døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
-men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
-dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
-Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
-bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
-nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
+døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det eksisterte uten tvil mer enn en
+slik far, men i hvert fall én gjorde noe med det. Eric Eldred, en
+pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
+putte Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
+lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
+nittenhundretallets forfatters verk mer levende.
</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
-Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke
+Det virket ikke – i hvert fall ikke på hans døtre. De fant ikke
Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
-lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
+lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
8675400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
51235232"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
-århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
-tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8676624"></a><p>
+århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
+tilgjengelig – teknisk tilgjengelig – i dag.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51237168"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
-tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
+tar verk som er falt i det fri, og lager papirutgaver som de selger i
bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
-((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
-i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
-alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8679176"></a><a class="indexterm" name="idp8679896"></a><p>
-Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
-fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
+(<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
+i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Alle
+disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51241216"></a><a class="indexterm" name="idp51242528"></a><p>
+Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
+fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
-platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
-loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
-<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
-var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
-kall. Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp8682104" href="#ftn.idp8682104" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
8687160"></a><a class="indexterm" name="idp8687576"></a><a class="indexterm" name="idp8688000"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+plattformen for å uttrykke seg, og bruker den til å dele verk som, i henhold
+til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
+<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
+var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
+kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp51245728" class="footnote" name="idp51245728"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
51254416"></a><a class="indexterm" name="idp51255232"></a><a class="indexterm" name="idp51256048"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
-ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
-kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
-førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
-år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
-sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
-falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
-vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
-det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8690816"></a><a class="indexterm" name="idp8692440"></a><a class="indexterm" name="idp8693160"></a><a class="indexterm" name="idp8693568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
-
-
-Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
-frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
-i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8696568" href="#ftn.idp8696568" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8698904"></a><a class="indexterm" name="idp8699624"></a><a class="indexterm" name="idp8700168"></a><a class="indexterm" name="idp8700616"></a><a class="indexterm" name="idp8701064"></a><p>
+ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
+bibliotek. Men Kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet Kongressen
+for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter
+– denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn
+verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste
+opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
+hvis Kongressen utvider vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en
+million patenter falle i det fri i samme periode.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51262288"></a><a class="indexterm" name="idp51263536"></a><a class="indexterm" name="idp51264928"></a><a class="indexterm" name="idp51265744"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+
+
+Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett
+(CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
+Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
+vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp51271056" class="footnote" name="idp51271056"><sup class="footnote">[179]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51276128"></a><a class="indexterm" name="idp51277568"></a><a class="indexterm" name="idp51278688"></a><a class="indexterm" name="idp51279472"></a><a class="indexterm" name="idp51280320"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
-Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
-om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
-for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8701776"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell –
+uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig strategi å
+gjennomføre for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51281696"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
-aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
-den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet sier
-grunnloven følgende,
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
+har det alltid slått meg at forskjellen er viktig. Som du vet sier
+Grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen…ved
-å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap… ved å
+sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8708712"></a><p>
-Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
-deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
-bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
-kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere
-<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
-krig</span>»</span>. Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt—å
-<span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>—gjennom virkemidler som også er
-ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
51294096"></a><p>
+Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
+deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår. Alle de
+andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
+at Kongressen har myndighet til å gjøre noe – for eksempel til å
+regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
+krig.</span>»</span> Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt –
+å <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span> – gjennom virkemidler som også er
+ganske spesifikke – ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
-tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8712256"></a><a class="indexterm" name="idp8712984"></a><a class="indexterm" name="idp8713680"></a><a class="indexterm" name="idp8714344"></a><p>
+tidsrom.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51299520"></a><a class="indexterm" name="idp51300848"></a><a class="indexterm" name="idp51302112"></a><a class="indexterm" name="idp51303488"></a><p>
-I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
+I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
-kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
-grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
-ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
-vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
-oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
-avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8716464"></a><a class="indexterm" name="idp8717144"></a><a class="indexterm" name="idp8717856"></a><p>
-Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
-at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
-seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
+Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
+Grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, ikke
+ha noen praktisk effekt. Hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide
+vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
+oppnå det Grunnloven tydelig forbyr – evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
+avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51306848"></a><a class="indexterm" name="idp51308112"></a><a class="indexterm" name="idp51309392"></a><p>
+Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
+at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
+seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
-av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
-faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen
-vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
-utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske
-fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
+av årsaken til at Kongressen virket så ubekymret i sin praksis, det, og det
+faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
+Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
+for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er Kongressen
+ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
</p><p>
For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
-bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
-legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
-skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
-gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
-Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
+bestukket, men i stedet <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
+legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i Kongressen, skal
+skaffe og gi penger til Kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
+gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye Kongressen kan gjøre.
+Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre – og de
tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
</p><p>
Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
-eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
-Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
-opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
-Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
+verdifull. Dermed har rettighetshaverne etter Robert Frost store fordeler
+av en utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale arvingene
+penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
</p><p>
-Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
-fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
-faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
-økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
+Tenk deg så at rettighetshaverne etter Robert Frost tjener 100 000
+dollar hvert år fra tre av diktene til Frost. Og forestill deg så at disse
+diktene snart faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert
+Frost. Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster
+rapport:
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
+<span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
-årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
+årlige vederlagssjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
verkene.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
-kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
-utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være
-ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir
-vedtatt.</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i Kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
+<span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et
+lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det
+forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven
+blir vedtatt.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?,</span>»</span> sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
mer enn det?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
-bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig,</span>»</span> svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
+bidra med valgkampstøtte til et antall representanter for å forsøke å sikre
at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
</p><p>
Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite
få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
-på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter, <span class="quote">«<span class="quote">hvis du er sikker
+på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">‘<span class="quote">diskonteringssats</span>’</span> som vi
bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
-være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
+være verdt 1 146 000 dollar for boet.</span>»</span>
</p><p>
Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
konklusjon:
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
-$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
+1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+<span class="quote">«<span class="quote">Absolutt,</span>»</span> svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
-opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
+opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over 1 000 000
+dollar.</span>»</span>
</p><p>
-Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
-som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
-mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
-de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
-stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
-med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
+Du tar raskt poenget – du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
+leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+mottaker i samme posisjon som arvingene etter Robert Frost det samme valget:
+Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten, så vil de
+ha stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i
+ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyvirksomhet for å få
opphavsrettsvernetiden utvidet.
</p><p>
Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
-kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
+kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
</p><p>
-I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
-opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
-insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
-loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
-handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp8734024" href="#ftn.idp8734024" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
-brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp8728744" href="#ftn.idp8728744" class="footnote">182</a>]</sup>
-Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp8736192" href="#ftn.idp8736192" class="footnote">183</a>]</sup>
-
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
-the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
-complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
-copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
-committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
-see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
-would be no effective constitutional requirement that terms be
-<span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
-again and again and again.
-</p><a class="indexterm" name="idp8738984"></a><a class="indexterm" name="idp8739752"></a><a class="indexterm" name="idp8740440"></a><p>
-
-Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
-ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
-kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
-begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
-vedtak går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant
-grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
-avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
-besittelse av våpen nær skoler.
-</p><p>
-Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
-bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
-<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
-handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
+I lobbyvirksomheten som førte til at Sonny Bono utvidelse av Loven om
+vernetiden for opphavsrett ble vedtatt, ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
+incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
+loven i Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
+handlingskomite. I Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
+bidrag.<a href="#ftn.idp51334080" class="footnote" name="idp51334080"><sup class="footnote">[180]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn 1,5 millioner dollar til lobbyvirksomhet i 1998-valgperioden.
+De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp51325936" class="footnote" name="idp51325936"><sup class="footnote">[181]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
+800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp51336128" class="footnote" name="idp51336128"><sup class="footnote">[182]</sup></a>
+
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
+åpenbare. Eller det trenger ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
+Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
+opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
+pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende Grunnloven gitt
+av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
+utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
+krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Hvis de kunne
+utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
+</p><a class="indexterm" name="idp51342864"></a><a class="indexterm" name="idp51344192"></a><a class="indexterm" name="idp51345456"></a><p>
+
+Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
+ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
+kjenner Høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
+begrenset makten til Kongressen når den har vurdert at Kongressens vedtak
+går ut over myndigheten tildelt dem i Grunnloven. Blant grunnlovsforskere
+var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra Høyesterett
+i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
+</p><a class="indexterm" name="idxcommerceinterstate"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof2"></a><a class="indexterm" name="idxinterstatecommerce"></a><p>
+Siden 1937 hadde Høyesterett tolket Kongressens tildelte myndighet svært
+bredt. Så mens Grunnloven gir Kongressen myndighet til å kun regulere
+<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (også kjent som <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
+handel</span>»</span>), så hadde Høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
handel.
</p><p>
Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
-grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
-siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
-påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
-kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp8744536"></a><p>
-The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>. The
-government had argued that possessing guns near schools affected interstate
-commerce. Guns near schools increase crime, crime lowers property values,
-and so on. In the oral argument, the Chief Justice asked the government
-whether there was any activity that would not affect interstate commerce
-under the reasoning the government advanced. The government said there was
-not; if Congress says an activity affects interstate commerce, then that
-activity affects interstate commerce. The Supreme Court, the government
-said, was not in the position to second-guess Congress.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
-arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp8746592" href="#ftn.idp8746592" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
-considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
-power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
-years later in <em class="citetitle">United States</em>
-v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp8748360" href="#ftn.idp8748360" class="footnote">185</a>]</sup>
-</p><p>
-
-If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp8749752" href="#ftn.idp8749752" class="footnote">186</a>]</sup>
-And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
-conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
-extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
-point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
-expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
-applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
-allowed to extend the term of existing copyrights.
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>If</em></span>, that is, the principle announced in
-<em class="citetitle">Lopez</em> stood for a principle. Many believed the
-decision in <em class="citetitle">Lopez</em> stood for politics—a
-conservative Supreme Court, which believed in states' rights, using its
-power over Congress to advance its own personal political preferences. But I
-rejected that view of the Supreme Court's decision. Indeed, shortly after
-the decision, I wrote an article demonstrating the <span class="quote">«<span class="quote">fidelity</span>»</span>
-in such an interpretation of the Constitution. The idea that the Supreme
-Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
-boring. I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
-these nine Justices were going to be petty politicians.
-</p><a class="indexterm" name="idp8753456"></a><a class="indexterm" name="idp8754016"></a><a class="indexterm" name="idp8754584"></a><a class="indexterm" name="idp8755144"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
-we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
-about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
-Eldred was not endorsing piracy. Indeed, in an obvious sense, he was
-fighting a kind of piracy—piracy of the public domain. When Robert
-Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
-copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
-and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
-work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
-envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
-created new work. But now these entities were using their
-power—expressed through the power of lobbyists' money—to get
-another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
-taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
-us all.
-</p><a class="indexterm" name="idp8756320"></a><p>
-Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
-høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
-noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8758376" href="#ftn.idp8758376" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+grad at det ikke var noen grenser for Kongressens myndighet til å regulere,
+siden stort sett hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal
+skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
+Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
+</p><a class="indexterm" name="idp51356432"></a><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez"></a><p>
+Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
+i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
+Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
+mellomstatlig handel. Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
+reduserte eiendomsverdier, og så videre. I den muntlige argumentasjonen
+spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
+ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til begrunnelsen som
+staten fremførte. Staten sa at det fantes ikke. Hvis Kongressen sa at en
+aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
+mellomstatlig handel. Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
+etterprøve Kongressen.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp51361808" class="footnote" name="idp51361808"><sup class="footnote">[183]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
+begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
+<em class="citetitle">United States</em> mot
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp51365280" class="footnote" name="idp51365280"><sup class="footnote">[184]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp51367920"></a><a class="indexterm" name="idp51369168"></a><p>
+
+Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
+Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp51371360" class="footnote" name="idp51371360"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
+bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
+eksisterende vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
+så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet over
+vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det finnes en slik grense.
+Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
+opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
+vernetiden til eksisterende opphavsretter.
+</p><a class="indexterm" name="idp51375264"></a><a class="indexterm" name="idxcongressussupremecourtrestrainton2"></a><a class="indexterm" name="idp51378496"></a><p>
+Dette stemmer <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet lagt frem i
+<em class="citetitle">Lopez</em> var et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> var politisk – en konservativ
+Høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
+Kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser. Men jeg
+avviste det synet på avgjørelsen fra Høyesterett. Jeg hadde til og med
+skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
+mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at
+Høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning, slo meg
+som usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
+bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
+politikere.
+</p><a class="indexterm" name="idp51382800"></a><a class="indexterm" name="idp51384160"></a><a class="indexterm" name="idp51385328"></a><a class="indexterm" name="idp51386464"></a><a class="indexterm" name="idp51387568"></a><p>
+<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
+være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
+ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
+opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
+Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet –
+røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine verk, og når Walt
+Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden bare femtiseks år.
+På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney allerede nytt godt
+av syttifem års monopol på sine verk. De har fått fordelen i avtalen som
+Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol beskyttet i femtiseks år, så
+skapte de nye verk. Men nå brukte disse aktørene sin makt – uttrykt
+gjennom strømmen av lobbyvirksomhetens penger – til å få tjue års
+forlengelse av monopolet. Denne forlengelsen vil bli tatt fra
+allemannseiet. Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
+</p><a class="indexterm" name="idp51389920"></a><p>
+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til
+Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp51393536" class="footnote" name="idp51393536"><sup class="footnote">[186]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
-ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
+ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
piratkodeks.
</p><p>
-As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
-way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
-development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
-we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
-extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
-the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
-as Congress is free to be bought to extend them again.
-</p><p>
+Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
+opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
+sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av kulturen vår. Likevel,
+som Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
+opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet. Vi
+har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
+ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
+la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
+</p><a class="indexterm" name="idp51397760"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
-ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
-in Blue</span>»</span>. Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
-kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
-vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
-Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
-har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
-kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de
-verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
-ikke lenger tilgjengelig.
+ansvarlig for at verneperiodene blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
+in Blue.</span>»</span> Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
+kan ignorere dem. Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
+samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
+Robert Frost. Glem alle verk fra 1920-tallet og 1930-tallet som fortsatt
+har kommersiell verdi. Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
+ikke fra disse berømte verkene. Den reelle skaden er fra de verkene som
+ikke er berømte, ikke kommersielt utnyttet, og dermed heller ikke lenger
+tilgjengelig.
</p><p>
Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
-påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
-prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
+påvirket av Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett, så
+har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
-loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp8763584" href="#ftn.idp8763584" class="footnote">188</a>]</sup>
+loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp51402480" class="footnote" name="idp51402480"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp51405440"></a><p>
-Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen—praktisk som en
+Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen – praktisk som en
forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I
1930 ble 10047 bøker publisert. I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8766520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51407824"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
-opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
+opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verk publisert i
1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
opphavsretten.
</p><p>
-Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
+Så, for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten, må en finne de
nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?
</p><p>
De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
fall finnes en liste?
</p><p>
Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
-for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt praktisk rundt
-hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
-arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke
+for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt rundt hvor
+utrolig vanskelig det vil være å praktisk spore opp tusenvis av slike
+arkivoppføringer – spesielt siden personen som er registrert ikke
nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
</p><p>
Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus,
-eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
-den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
-(en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
-uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
-eiendom.
+eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
+for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
+eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din). Så både
+formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
+konkrete eiendom.
</p><p>
Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier
-huset ved å slå opp i kommunehusets register. Hvis du ser en bil, så er det
-normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
-barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
-finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
-ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
-som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
-eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som
-bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
-eiendom.
-</p><p>
-Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
+huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister. Hvis du ser en bil,
+så er det normalt et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser
+en haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
+enkelt å finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en
+baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så ser du deg rundt et
+øyeblikk etter unger som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok:
+her er det en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan spore opp. Dette er
+unntaket som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier
+hvilken eiendom.
+</p><p>
+Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
-allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
-Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
-blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
-For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en
-sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes. Og med et regime som
-vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
-eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
-</p><p>
-Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
-ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
+allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. Det er
+navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
+overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. For å
+vite hvem som eier hva så må du hyre en privatdetektiv. Det en sitter igjen
+med er at eieren ikke enkelt kan finnes. Og med et regime som vårt, der det
+er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
+eiendommen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
+</p><p>
+Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
+ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
8775112"></a><a class="indexterm" name="idp8775528"></a><a class="indexterm" name="idp8775952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
51420128"></a><a class="indexterm" name="idp51420944"></a><a class="indexterm" name="idp51421760"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
-opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
+opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
-for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
+for disse populære filmene, så tjener han en god del penger. Ifølge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp8777904" href="#ftn.idp8777904" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp51424608" class="footnote" name="idp51424608"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
</p><p>
-Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
-kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
-at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
-stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
+Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
+kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
+at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett vil, hvis den
+ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
</p><p>
Argumentet hans er enkelt. En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
-kommersiell verdi. Resten—i den grad de overlever i det hele
-tatt—ligger i et hvelv og samler støv. Det kan være være at at noen
-av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
-være verdifulle av eierne av hvelvene. For at det skal skje, må den
-kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
-tilgjengelig for distribusjon.
-</p><p>
-Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av
+kommersiell verdi. Resten – i den grad de overlever i det hele tatt
+– ligger i et hvelv og samler støv. Det kan være at noen av disse
+verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle, vil bli vurdert å være
+verdifulle av eierne av hvelvene. For at det skal skje, må den kommersielle
+gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig
+for distribusjon.
+</p><p>
+Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av
filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
-teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
-mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
-kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp8736304" href="#ftn.idp8736304" class="footnote">190</a>]</sup>
+teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
+mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
+sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
+én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp51338112" class="footnote" name="idp51338112"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
viktigste. Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
-viktig del. I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
-seg rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
-av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
-</p><p>
-Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett
-er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
-Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
-Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
-seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
+viktig del. I tillegg til å bevare filmen, så må en distributør sikre seg
+rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
+opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
+</p><p>
+Eller for å være mer presis, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett er
+det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange. Det
+er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene. Det
+er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser seg å
+være et ekstremt høyt antall. Dermed blir kostnaden med å klarere
rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
-gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå
-en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
+gjøre deg selv til kriminell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
+forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp, ha rett til å saksøke deg for
all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
-sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så
-vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
-Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må
-snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
-penger.
+sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil
+du ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett
+vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke
+med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
</p><p>
For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
-gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
+gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8788976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51440976"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
-tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
+tapt. Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
-kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
-juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
-til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen
-fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
-</p><p>
-Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
-kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
-tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme
-er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
-fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
-fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
-</p><p>
-Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt. Vi
-har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke
+kommersiell verdi. For denne lille brøkdel er opphavsretten et viktig og
+kritisk juridisk virkemiddel. For denne lille brøkdelen skaper
+opphavsretten incentiver til å produsere og distribuere kreativt arbeid.
+For denne lille brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
+uttrykksfrihet.</span>»</span>
+</p><p>
+Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
+verket har et kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg antydet tidligere blir
+de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er tilfellet
+for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må fortsette
+å bevege seg. Og når et kreativt verk ikke lenger får godviljen fra en
+kommersiell distributør, så tar dens kommersielle epoke slutt.
+</p><p>
+Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative verket er over. Vi har
+ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble, og vi har ikke
filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
-fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
-nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
-viktig og verdifullt—for underholdning men også, og viktigere, for
+fredagskvelden med å se nye filmer, eller tilbringe fredagskvelden med å se
+en nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
+viktig og verdifullt – som underholdning men også, og viktigere, for
kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
</p><p>
-Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
-I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
-Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
+Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en drivkraft for
+uttrykksfrihet. I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv
+rettighet. Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
</p><p>
-Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade. For det meste av
-vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
+Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade. For det meste av
+vår historie, når den kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
-en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
-Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
-Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
-slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
-</p><p>
-Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med
-å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
-advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
-vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott
-middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
-film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
-filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
+en bruktbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
+så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. Dermed var
+den vanlige bruken av en bok etter at den kommersielle epoken tok slutt, en
+bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
+</p><p>
+Det samme var praktisk sett tilfelle også for film. På grunn av at
+kostnadene med å restaurere en film – de egentlige økonomiske
+kostnadene, ikke advokatkostnadene – var så høye, så var det aldri
+praktisk mulig å ta vare på, eller restaurere film. Omtrent som med restene
+etter en flott middag, når den er over, så er den over. Når den kommersielle
+epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
+var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
</p><p>
Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
-det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
+det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang
-opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
+opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke kommet i veien for noe.
</p><p>
Men denne situasjonen er nå endret.
-</p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idx
kahlebrewster2"></a><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om. Digitale teknologier gjør
-det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap. Når en bok
+det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap. Når en bok
er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
-tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
-tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
-opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
-liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
-kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
+tilgjengelig fra distributør, kan vi digitalisere den og gjøre den
+tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt liv til
+opphavsrettsbeskyttet materiale etter at den kommersielle epoke er over.
+Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
+kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
</p><p>
-Og nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å
+Men nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å
produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
retten i opphavsretten. Å digitalisere en bok er å kopiere den. For å
gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder
musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
-for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
+for fremtiden, eller til forskere, eller for dem som bare ønsker å utforske
den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
-forskjellig omgivelse.
+annen sammenheng.
</p><p>
-Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
-teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
+Her er kjernen i den skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
+teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
-<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
-det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
-den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
-ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
-av kunskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
-uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
+<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>formål, som jo er å gjøre det mulig for det
+kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at den
+har levd sin kommersielle epoke. I denne sammenhengen har ikke
+opphavsretten noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til
+spredning av kunnskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en
+drivkraft for uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
</p><p>
Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
-for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil
-da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
-</p><p>
-Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på
-at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
+for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House (USAs
+største bokforlag). Vil ikke Random House da spre kultur like vidt som
+Brewster Kahle?</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp51463520"></a><p>
+Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes intet som tyder på at
+utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et
-bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
-mener rollen til et bibliotek er større en dette—hvis du mener dets
-rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
-bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
-det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8805592"></a><p>
-Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
-kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
-kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
-markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+bibliotek skal tjene, er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
+mener bibliotekrollen er større en dette – hvis du mener dets rolle
+er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
+bestemt bit av den kulturen eller ikke – da kan vi ikke basere oss på
+at det kommersielle markedet vil gjøre bibliotekjobben for oss.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51466400"></a><p>
+Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
+det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
+kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser
+at markedet ikke gjør jobben bør vi tillate krefter utenfor markedet
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
-94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
+94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp8807760" href="#ftn.idp8807760" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp51469392" class="footnote" name="idp51469392"><sup class="footnote">[190]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
-Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
-retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
-var i strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
-å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
-begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
-i strid med første grunnlovstillegg.
-</p><p>
-The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A
-panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
-claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
-least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
-court. That dissent gave our claims life.
-</p><p>
-Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
-gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>. Hans argument var like elegant
-som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
-finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
-følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
-kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
-<span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
+Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
+retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for
+opphavsrett i strid med Grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med
+var (1) at å utvide eksisterende vernetid, var i strid med Grunnlovens krav
+om <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med
+tjue nye år, var i strid med første grunnlovstillegg.
+</p><p>
+Regionsdomstolen avviste våre krav uten en gang å høre på noe
+argumentasjon. Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre
+krav, denne gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den
+avgjørelsen hadde i det minste en dissens, fra en av de mest konservative
+dommerne i den domstolen. Denne dissensen ga liv til våre krav.
+</p><p>
+Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
+gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span> Hans argument var like elegant
+som det var enkelt. Hvis Kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
+finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
+ifølge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
+at Kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
-å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
+å nekte Kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
</p><p>
-Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
-tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
-eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
-domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8814472"></a><p>
+Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
+saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
+viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
+helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51480464"></a><p>
-Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
+Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
-D.C., dommer David Tatel. Både de mest konservative og den mest liberale
-dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
+D.C., dommer David Tatel. Både den mest konservative og den mest liberale
+dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
</p><p>
-Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
-høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
-opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den
-revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
-ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
+Det var her de fleste forventet at <em class="citetitle">Eldred</em> mot
+<em class="citetitle">Ashcroft</em> ville dø, for Høyesterett tar sjelden opp en
+avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar opp omtrent hundre saker i
+året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den revurderer praktisk talt aldri
+en avgjørelse som opprettholder en regel når ingen annen domstol så langt
+har revurdert regelen.
</p><p>
-Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
-forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble
-fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
-forberede oss for argumentasjonen.
+Men i februar 2002 overrasket Høyesterett verden ved å innvilge vår
+forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen
+ble fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
+og forberede oss på argumentasjonen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
-bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
-blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
-meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
-takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
-ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
-Eric Eldred.
-</p><p>
-Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
-burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
-historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
-at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp8819384"></a><p>
+bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne saken
+på. Etter vårt nederlag fikk jeg bokstavelig talt tusenvis av hilsninger fra
+støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min
+innsats på vegne av denne noble, men fortapte sak. Og ingen fra denne
+bunken var viktigere for meg enn e-posten fra min klient, Eric Eldred.
+</p><p>
+Men klienten min, og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
+vunnet. Den burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å
+fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
+det er min feil at vi ikke vant.
+</p><a class="indexterm" name="idp51488096"></a><a class="indexterm" name="idxjonesdayreavisandpoguejonesday"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
-først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
-advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
+først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
+advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
-ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
+ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8821160"></a><a class="indexterm" name="idp8821568"></a><a class="indexterm" name="idp8821960"></a><p>
-Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
-først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
-Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
+</p><a class="indexterm" name="idp
51492528"></a><a class="indexterm" name="idp51493344"></a><a class="indexterm" name="idp51494160"></a><p>
+Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
+første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
+Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
-få problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
-synes som om dramatisk skade ble gjort til ytringsfriheten og fri kultur,
-ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
-verden</span>»</span>.
-</p><p>
-I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
-dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
-is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
-important they believe the issues are is just wrong. It might be
-<span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
-<span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
-I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
-Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
-unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
-the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
-extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
-that we had to sell our case like soap. Just as a law that bans the
-swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
-such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
-Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
-Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
-put in the Constitution.
-</p><p>
-Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
-dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var
-ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
-at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
+fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
+synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
+ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
+verden.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp51497184"></a><p>
+Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny
+Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
+Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør
+rettstilstanden, basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare
+galt. Det er kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen
+<span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg, men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i
+<span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være slik.</span>»</span> Ettersom jeg trodde at enhver
+trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde, ville føre til
+konklusjonen om at CTIA var i strid med Grunnloven, og ettersom jeg trodde
+at enhver trofast tolkning av hva første grunnlovstillegg mener, ville føre
+til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid
+er i strid med Grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge
+saken vår som såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset var i
+strid med Grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik
+lov ville være i strid med Grunnloven, så ville også, etter mitt syn,
+domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven
+basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som
+grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.
+</p><p>
+Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
+av denne type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det
+var ingen grunn til å ta opp saken i Høyesterett hvis de ikke var overbevist
+om at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise
-den hvorfor den var i strid med grunnloven.
-</p><p>
-
-There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
-which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
-would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
-a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
-new field of judicial review if it seemed that this field of review was
-simply the preference of a small political minority. Although my focus in
-the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
-demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
-against a background of briefs that covered the full range of political
-views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
-<span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
-widest range of credible critics—credible not because they were rich
-and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
-was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="idp8828256"></a><a class="indexterm" name="idp8828976"></a><p>
-The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
-Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
-Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
-she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
-allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
-bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
-easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
-the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
-editorial documented, was the power of money. Schlafly enumerated Disney's
-contributions to the key players on the committees. It was money, not
-justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
-Schlafly argued.
-</p><p>
-In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
-our position. Their brief made the argument that became the core claim in
-the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
-there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
-conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp8831168"></a><a class="indexterm" name="idp8831592"></a><a class="indexterm" name="idp8832000"></a><a class="indexterm" name="idp8832424"></a><p>
-
-In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
-gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
-Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
-included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
-were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
-Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
-world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
-was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="idp8833824"></a><a class="indexterm" name="idp8834248"></a><p>
-Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
-there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
-the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
-National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="idp8835120"></a><p>
-But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
-already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
-was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
-made the economic argument absolutely clear.
-</p><a class="indexterm" name="idp8836008"></a><a class="indexterm" name="idp8836424"></a><a class="indexterm" name="idp8836840"></a><a class="indexterm" name="idp8837256"></a><a class="indexterm" name="idp8837672"></a><p>
-This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
-Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
-Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
-Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
-conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
-terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
-create. Such extensions were nothing more than
-<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>—the fancy term economists use to describe
-special-interest legislation gone wild.
-</p><a class="indexterm" name="idp8839096"></a><a class="indexterm" name="idp8839488"></a><a class="indexterm" name="idp8839904"></a><a class="indexterm" name="idp8840320"></a><p>
-
-The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
-write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
-the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
-lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
-lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
-history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
-individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
-many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
-Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp8841792"></a><a class="indexterm" name="idp8842192"></a><a class="indexterm" name="idp8842768"></a><p>
-Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
-general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
-companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
-one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
-believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
-Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
-in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
-positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
-the cause was a vote of confidence in our argument.
-</p><p>
-The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
-well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
-historians or economists. The briefs on the other side of the case were
-written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
-holders.
-</p><p>
-The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
-law. The congressmen were not surprising either—they were defending
-their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
-induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
-would defend the idea that they should continue to have the right to control
-who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="idp8845008"></a><a class="indexterm" name="idp8845928"></a><a class="indexterm" name="idp8846328"></a><p>
+dem hvorfor den var forfatningsstridig.
+</p><p>
+
+Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe, og hvor
+jeg tenkte en appell var hensiktsmessig. Jeg var overbevist om at domstolen
+ikke ville høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter
+fra en gruppe med venstrevridde gærninger. Denne Høyesteretten kom ikke til
+å stupe inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette
+feltet kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om mitt
+fokus i saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
+demonstrere at den var i strid med Grunnloven, så var det mitt håp å
+argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
+av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
+i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
+samle den videste rekken av troverdige kritikere – ikke troverdige
+fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
+denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp51507728"></a><a class="indexterm" name="idp51508400"></a><p>
+Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
+Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
+Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
+skarp leder i november 1998 som angrep den republikanske Kongressen for å
+tillate at loven ble vedtatt. Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
+hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser,
+glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
+som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
+Svaret, slik lederartikkelen dokumenterte, er pengenes makt. Schlafly
+listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene. Det var
+penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
+ekstra, hevdet Schlafly.
+</p><p>
+I ankedomstolen var Ørneforumet ivrig etter å sende inn et innlegg som
+støttet vår posisjon. Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
+i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
+fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
+vernetider. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
+konservativ dommer, Dommer Sentelle.
+</p><a class="indexterm" name="idp51512672"></a><a class="indexterm" name="idp51513456"></a><a class="indexterm" name="idp51514272"></a><a class="indexterm" name="idp51515088"></a><p>
+
+I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
+bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
+Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De
+inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om omkostningene ved usikkerhet. Det
+var innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker, og et
+fra Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
+innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen. Og
+naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
+argument.
+</p><a class="indexterm" name="idp51517904"></a><a class="indexterm" name="idp51518720"></a><p>
+Disse innleggene fremmet et juridisk argument. Og til støtte for det
+juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
+arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
+juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
+</p><a class="indexterm" name="idp51520464"></a><p>
+Men to innlegg formidlet argumentet om klok politikk best. Ett støttet
+argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios
+argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon
+amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt
+klart.
+</p><a class="indexterm" name="idp51522288"></a><a class="indexterm" name="idp51523104"></a><a class="indexterm" name="idp51523920"></a><a class="indexterm" name="idp51524736"></a><a class="indexterm" name="idp51525552"></a><p>
+Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
+nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
+Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med
+nobelprisvinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske
+spektrum. Deres konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om
+at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett, ville øke incentivene
+for å skape. Slik utvidelse var intet mer enn å
+<span class="quote">«<span class="quote">tilkarringsvirksomhet</span>»</span> (på engelsk
+<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>) – det fancy begrepet økonomer bruker for
+å beskrive særinteresselovgivning på villspor.
+</p><a class="indexterm" name="idp51528544"></a><a class="indexterm" name="idp51529296"></a><a class="indexterm" name="idp51530112"></a><a class="indexterm" name="idp51530928"></a><a class="indexterm" name="idp51531744"></a><p>
+
+Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
+samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
+vært med oss fra starten. Men da saken kom til Høyesterett, la vi til tre
+advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene
+var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen, en
+gruppe som hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende
+seire i Høyesterett som forsvarte individuelle rettigheter. Den andre var
+min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
+saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
+grunnlovstilleggsstrategi. Til sist, tidligere regjeringsadvokat Charles
+Fried.
+</p><a class="indexterm" name="idp51534112"></a><a class="indexterm" name="idp51534896"></a><a class="indexterm" name="idp51536016"></a><p>
+Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere
+regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
+Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
+opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei til den
+lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært Ronald
+Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å formulere den
+rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse med
+Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner i
+Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken et
+tillitsvotum for våre argumenter.
+</p><p>
+Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
+venner. Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
+inkluderte historikere eller økonomer. Innleggene på den andre siden av
+saken var skrevet eksklusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
+opphavsrettsinnehavere.
+</p><p>
+Medieselskapene overrasket ikke. De hadde mest å tjene på loven.
+Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende – de forsvarte sin
+makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det
+var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
+idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
+gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
+</p><a class="indexterm" name="idp51540672"></a><a class="indexterm" name="idp51542480"></a><a class="indexterm" name="idp51543296"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
-at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
-Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
-denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8847944" href="#ftn.idp8847944" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
-forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
-avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp8849688" href="#ftn.idp8849688" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
-amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
-effektuere denne kontrollen.
-</p><p>
-This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
-When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
-making a choice about which speakers it will favor. Famous and beloved
-copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
-Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
-these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
-else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
-giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
-right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
-traditionally meant to block.
-</p><p>
-We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
-that there was no limit to the power of Congress to extend
-copyrights—extensions that would further concentrate the market; it
-would also mean that there was no limit to Congress's power to play
-favorites, through copyright, with who has the right to speak.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
-ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
-jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp8853464"></a><a class="indexterm" name="idp8853888"></a><p>
-The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
-<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
-Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
-O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
-had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
-five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
-cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
-that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="idp8855632"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
-
-The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
-Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
-Ginsburg, and Justice Breyer—had repeatedly argued that the
-Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
-its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
-role should be one of deference. Though the votes of these four justices
-were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
-were also the votes that we were least likely to get.
-</p><p>
-In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
-general view about deference to Congress (except where issues of gender are
-involved), she had been particularly deferential in the context of
-intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
-well-known intellectual property scholar) were cut from the same
-intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
-of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
-wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="idp8858616"></a><p>
-Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
-unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
-deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
-sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
-very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="idp8859560"></a><p>
-Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
+at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
+verkene til Dr. Seuss – bedre enn å la de falle i det fri – på
+grunn av at hvis dette kreative arbeidet var allemannseie, så ville folk
+bruke det til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
+pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp51545664" class="footnote" name="idp51545664"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Dette var også
+motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
+<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De avviste for
+eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
+som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp51548688" class="footnote" name="idp51548688"><sup class="footnote">[192]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
+amerikansk kultur burde bli kontrollert, og de ønsket hjelp fra denne loven
+til å effektuere denne kontrollen.
+</p><p>
+Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
+denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
+eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
+gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
+og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
+å kontrollere ytringene om disse Amerikanske kultur-ikonene. Vi kommer til
+å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
+belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker. Men når
+Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
+det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
+</p><p>
+Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg. Ikke bare ville det å
+opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
+myndighet til å utvide vernetiden – utvidelser som ytterligere ville
+snevre inn markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
+i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
+opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
+annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere,
+bestemte jeg strategien tidlig.
+</p><a class="indexterm" name="idp51555952"></a><a class="indexterm" name="idp51556768"></a><a class="indexterm" name="idp51557584"></a><a class="indexterm" name="idp51558400"></a><a class="indexterm" name="idp51559216"></a><a class="indexterm" name="idp51560032"></a><a class="indexterm" name="idp51560848"></a><a class="indexterm" name="idp51561664"></a><a class="indexterm" name="idp51562480"></a><a class="indexterm" name="idp51563632"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusfactionsof"></a><p>
+Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
+konservative.</span>»</span> Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span> De
+konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
+dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest
+konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde
+støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
+opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
+kompetanse hadde begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idp51569184"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+
+Resten var de fire dommerne som sterkt motsatte seg å begrense Kongressens
+myndighet. Disse fire – dommer Stevens, dommer Souter, dommer
+Ginsburg og dommer Breyer – hadde gjentatte ganger argumentert med at
+Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan den skal
+best bruke sin myndighet. I sak etter sak hadde disse dommerne argumentert
+at domstolens rolle skulle være å overlate denne vurderingen til andre.
+Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg personlig
+hadde vært mest konsekvent enig med, så var de også stemmene det var minst
+sannsynlig at vi ville få.
+</p><p>
+Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg. I tillegg til
+hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
+tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
+vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
+eiendom. Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
+immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendomsstykke. Vi
+forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
+hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
+Kongressen ønsket ikke ga mening.
+</p><a class="indexterm" name="idp51574784"></a><p>
+Tett bak dommer Ginsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
+allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
+la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
+også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
+det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
+utvidelsene.
+</p><a class="indexterm" name="idp51576560"></a><a class="indexterm" name="idp51577840"></a><p>
+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
-domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
-ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde
-konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom
-generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene
-her.
-</p><p>
-This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
-had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
-these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
-overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
-most important jurisprudential innovation—the argument that Judge
-Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
-be interpreted so that its enumerated powers have limits.
-</p><p>
-
-This then was the core of our strategy—a strategy for which I am
-responsible. We would get the Court to see that just as with the
-<em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
-Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
-anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
-that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
-to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
-<em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
-limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
-limited.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
-ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
-igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
+domstolen. Hans stemmer har vært konsistent eklektisk, hvilket bare betyr
+at ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg. Men han
+hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immateriell
+eiendom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
+begrensningene her.
+</p><p>
+Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
+være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
+mellom disse fem, og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed
+ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
+konservatives viktigste rettsvitenskapelige nyskapning – argumentet
+som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
+kompetanse måtte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
+begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idp51553904"></a><a class="indexterm" name="idp51582832"></a><a class="indexterm" name="idp51583584"></a><a class="indexterm" name="idp51584368"></a><a class="indexterm" name="idp51585488"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby5"></a><a class="indexterm" name="idp51588208"></a><p>
+
+Dette var dermed kjernen i vår strategi – en strategi som jeg er
+ansvarlig for. Vi ville få retten til å se at akkurat som i
+<em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen ifølge regjeringens
+argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende
+vernetider. Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
+Fremskrittsbestemmelsen, så var det at makten var ment å være
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår målsetting ville være å få retten til å forene
+<em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
+Kongressens myndighet til å regulere handel var begrenset, så måtte også
+Kongressens myndighet til å regulere opphavsretten være begrenset.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
+til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
+igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
-burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
-</p><p>
+burde ikke domstolen nå si at praksisen var forfatningsstridig.
+</p><a class="indexterm" name="idp51594736"></a><p>
Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
-enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
-selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
-vernetid—elleve ganger på førti år.
-</p><p>
-But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
-extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It
-then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
-extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
-terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
-now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
-expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
-Congress was in a similar cycle of extension. There was no reason it
-couldn't intervene here.
+enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og
+selvfølgelig i 1962, da Kongressen begynte å regelmessig utvide eksisterende
+vernetid – elleve ganger på førti år.
+</p><p>
+Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
+utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av republikken.
+Deretter utvidet de den gjeldende vernetid enda en gang i løpet av de neste
+femti. Disse sjeldne utvidelsene står i kontrast til dagens praksis om å
+regelmessig utvide gjeldende vernetid. Uansett hva slags selvbeherskelse
+Kongressen hadde tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.
+Kongressen var nå i en syklus med utvidelser, og det var ingen grunn til å
+forvente at denne syklusen kom til å ta slutt. Denne domstolen hadde ikke
+nølt med å gripe inn når Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser. Det
+var ingen grunn til at de ikke kunne gripe inn her.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
-to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
+to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">drillet</span>»</span> av advokater som hadde
meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
-<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
+<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
</p><p>
-Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
-enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
-noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
-regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
-begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
-Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
-trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
-sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8869288"></a><a class="indexterm" name="idp8869696"></a><a class="indexterm" name="idp8870088"></a><p>
-En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
-skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
-riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
-høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
+Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
+et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert, så ville det ikke være
+noen grenser for myndigheten til å vedta vernetider. Å være enig med
+regjeringen ville bety at vernetider effektivt sett ville være ubegrenset. Å
+være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid
+eksisterende vernetider. Opponeringsøktene var effektiv trening. Jeg fant
+måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen.
+</p><a class="indexterm" name="idp51603216"></a><a class="indexterm" name="idp51604032"></a><a class="indexterm" name="idp51604848"></a><a class="indexterm" name="idp51605664"></a><p>
+Én opponeringsøkt var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
+skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
+regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
+Høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsøkten kom han med sin
bekymring:
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
-konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
-ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
-sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8871624"></a><p>
-He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
-understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
-thing—not because of politics but because it was right. As a law
-professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
-right thing—not because of politics but because it is right. As I
-listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
-point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough. Let the
-politicians learn to see that it was also good.
+konsistent praksis i to hundre år. Du må få dem til å se skaden –
+ettertrykkelig få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi
+ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp51608096"></a><p>
+Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
+men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en funksjonær hadde jeg sett
+dommerne gjøre det riktige – ikke på grunn av politikk, men fordi det
+var riktig. Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
+studenter at denne domstolen gjør det som er riktig – ikke på grunn av
+politikk, men fordi det var riktig. Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
+bønn om politisk press, forsto jeg hans poeng, og jeg forkastet det. Vårt
+argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det også var
+godt.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
-av folk å dukke opp foran høyesterett. Saken hadde fått oppmerksomhet fra
-pressen og fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
+av folk å dukke opp foran Høyesterett. Saken hadde fått oppmerksomhet fra
+pressen og Fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
-høyesterett for å sikre seg et sete.
-</p><p>
-Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
-seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
-parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
-special section reserved for them. And senators and congressmen have a
-special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
-has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
-entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
-argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
-walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
-sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
-in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
-</p><p>
-When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
-intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
-was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
-powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="idp8876320"></a><p>
-Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
+Høyesterett for å sikre seg et sete.
+</p><p>
+Alle måtte ikke vente i kø. Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
+kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass til mine foreldre, for
+eksempel.) Medlemmer med møterett i Høyesterett kan be om en plass i en
+spesiell del forbeholdt dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en
+spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen
+et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
+domstolen. Da vi ankom den morgenen, var det ingen plasser som var ledig.
+Dette var en diskusjon om immaterialrett, og likevel var hallene helt
+fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass foran domstolen, så jeg mine
+foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, så jeg
+Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt forbeholdt familien til
+dommerne.
+</p><p>
+Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
+begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
+Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
+og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
+</p><a class="indexterm" name="idp51616416"></a><p>
+Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
-hvert. Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
-av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
-den aller første lovendringen?
+Dommer O'Connor: Kongressen har gjennom tiden utvidet vernetiden så mange
+ganger. Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere
+utvidelser av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som
+startet med den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
-She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
-of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
-to emphasize limits on Congress's power.
+Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
+grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span> Men min respons igjen og
+igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
-then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
-effect to what they had in mind, and the answer is yes.
+Herr Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne
+hadde i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
+effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
</p></blockquote></div><p>
Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
-på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
+på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
-too, should have been declared void, and that we might leave it alone
-because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
-progress in science and the useful arts. I just don't see any empirical
-evidence for that.
+Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at endringen
+fra 1976 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
+forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
+vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
</p></blockquote></div><p>
Her følger min åpenbare feil. Som en professor som korrigerer en student,
-svarte jeg,
+svarte jeg:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
+Herr Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
den empiriske antagelsen om å hindre fremgang. Vårt eneste argument er at
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
-ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
+i praksis ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8882128"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
51626096"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
-svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
-orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
-var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
-pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
-</p><p>
-The second came from the Chief, for whom the whole case had been
-crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
-ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
+svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
+var blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet fra
+Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning, og mitt svar
+bommet fullstendig.
+</p><a class="indexterm" name="idp51627936"></a><p>
+Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
+utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
+<em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
+denne saken var dens tremenning.
</p><p>
-Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
-sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte så,
+Det var klart allerede ett sekund inn i hans spørsmål at han overhodet ikke
+hadde sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte
+deretter:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
-verbatim other people's books, don't you?
-</p><p>
-mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
-public domain and would be in the public domain but for a statute that
-cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
-proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8885672"></a><p>
-Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
-åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
-Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
+Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det. Du ønsker å ha
+lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
+</p><p>
+Herr Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
+allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
+lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
+grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
+inn i opphavsrettsbestemmelsen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp51633216"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
+For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
+regjeringsadvokat Olson:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
-vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
-argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
+vernetid ville være i strid [med Grunnloven], men det er jo nøyaktig det
+argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
</p></blockquote></div><p>
-When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's
-flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
-academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
-first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
-power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
-long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
-the Copyright and Patent Clause— indeed, the very first case striking
-a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
-the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
-Court to my side.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
-det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det var
-hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men en
-måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
-</p><p>
-The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
-and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
-answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
-could understand that the government believed Congress's power was unlimited
-under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
-argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
-often I tried, I could not understand how the Court could find that
-Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
-Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
-that we may have prevailed, it was because I felt this Court—in
-particular, the Conservatives—would feel itself constrained by the
-rule of law that it had established elsewhere.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
-five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
-Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
-that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
-of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
-were two dissents.
-</p><p>
-Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
-telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
+Da Olson var ferdig, var det min tur til å gi et avsluttende motinnlegg.
+Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet mitt var fortsatt
+rettet mot det akademiske, ikke det praktiske. Regjeringen argumenterte som
+om dette var den første gang noensinne domstolene vurderte å begrense
+Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter. Som alltid som en
+professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på domstolens lange
+historie med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over
+opphavsretts- og patentbestemmelsen i Grunnloven – faktisk var det
+første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en
+spesifikk opplistet kompetanse basert på opphavsretts- og
+patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
+min side.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen, visste
+jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det
+var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
+én måte å tenke på denne saken gjorde meg optimistisk.
+</p><p>
+Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
+igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg
+ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
+retten kunne forstå at regjeringen mente Kongressens myndighet var
+ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen, og opprettholde
+regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
+meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
+kunne komme til at Kongressens myndighet ifølge handelsbestemmelsen var
+begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de
+sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
+grunn av at jeg opplevde at denne domstolen – spesielt de konservative
+– ville se at de selv ble rammet av begrensningene av den rettspraksis
+den allerede hadde etablert.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
+minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
+rettsskriveren i Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
+meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter. Høyesteretten
+hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen. Syv dommere hadde utgjort
+flertallet, og det var to dissenser.
+</p><p>
+Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via e-post. Jeg tok
+telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
</p><p>
-Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle alle
-pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
-satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
+Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var en sak som satset all
+verdens penger på at <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span> ville tape. Og her
+satt den siste naive jussprofessoren og trålet gjennom sidene på jakt etter
argumentasjon.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez2"></a><p>
Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
-som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
-domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8894224"></a><p>
+som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
+domsavsigelsen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51648608"></a><p>
-Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument. Consistent
-with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
-Congress's power not limited here.
+Dommer Ginsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
+kompetanser. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt ikke var
+begrenset generelt, hadde hun konkludert med at Kongressens myndighet ikke
+var begrenset her.
</p><p>
-Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
-av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
-forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
+Hennes betenkning var helt rimelig – for henne og for dommer
+Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
+for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
+langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
+bekjempe.
</p><p>
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
-*reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
-myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
-*reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
-argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
-fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
-som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
-kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
-begrenset.
-</p><p>
-Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
-would respect? By what right did they—the silent five—get to
-select the part of the Constitution they would enforce based on the values
-they thought important? We were right back to the argument that I said I
-hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
-important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
-system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
-will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="idp8898008"></a><p>
-Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
-was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
-intellectual property law should not support this unjustified extension of
-terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
-context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
-parallel—without explaining how the very same words in the Progress
-Clause could come to mean totally different things depending upon whether
-the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
-charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="idp8899176"></a><p>
-
-
-Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
-external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
-become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
-current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
-perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
-99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
-Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
-term was so long as to be effectively unlimited, then it was
-unconstitutional.
-</p><p>
-These two justices understood all the arguments we had made. But because
-neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
-willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
-decided without anyone having addressed the argument that we had carried
-from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
-Prince.
+forene begrenset myndighet for Handelsbestemmelsen og ubegrenset myndighet
+for Fremskrittsbestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne forene
+disse to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke ta hensyn til
+argumentet</em></span>. Det skapte ikke inkonsistens ganske enkelt fordi de
+lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte
+fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var Kongressens
+myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.
+</p><a class="indexterm" name="idp51654080"></a><p>
+Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
+verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de – de tause fem
+– velge hvilken del av Grunnloven de ville håndheve basert på verdiene
+de mente var viktige? Vi var helt tilbake til det argumentet som jeg sa jeg
+hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at problemet her var
+viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
+system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
+respektere, så er det systemet vi har.
+</p><a class="indexterm" name="idp51655792"></a><p>
+Dommerne Breyer og Stevens skrev svært sterke dissenser. Stevens betenkning
+var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
+immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
+vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
+styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av domstolen avviste
+denne parallellen – uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
+Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
+handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens anklage
+stå ubesvart.
+</p><a class="indexterm" name="idp51657856"></a><p>
+
+
+Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
+skrevet, var uavhengig av Grunnloven. Han argumenterte med at vernetiden i
+opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var ubegrenset. Vi
+hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga opphavsretten en forfatter
+99,8 prosent av verdien til en uendelig vernetid. Breyer sa vi tok feil, at
+det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid. Uansett
+var poenget klart: Hvis Grunnloven sa at vernetiden måtte være
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende vernetiden var så lang at den
+i praksis var ubegrenset, så var den grunnlovstridig.
+</p><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez3"></a><p>
+Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med. Men fordi
+ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
+villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen. Saken
+var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
+Sentelle. Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp8903208"></a><p>
-It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
-been one thing for them to have explained why the principle of
-<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
-been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
-others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
-an act of integrity. These justices in particular have repeatedly said that
-the proper mode of interpreting the Constitution is
-<span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>—to first understand the framers' text,
-interpreted in their context, in light of the structure of the
-Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
-other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
-<span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
-</p><p>
-
-Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
-framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
-an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
-would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
-opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
-unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
-joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
-own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
-yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
-consistent with their own principles.
+</p><a class="indexterm" name="idp51667120"></a><p>
+Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span> Det ville vært
+en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
+<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
+tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
+lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
+hvert fall vært en handling med integritet. Spesielt disse dommerne hadde
+gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
+<span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> – å først forstå grunnlovsforfatternes
+tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven. Den
+metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
+<span class="quote">«<span class="quote">originalistiske</span>»</span> avgjørelser. Hvor var deres
+<span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> nå?
+</p><a class="indexterm" name="idp51672208"></a><p>
+
+Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
+forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
+Fremskrittsbestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en betenkning som
+aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
+påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en betenkning
+som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
+kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset. Kort
+sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
+inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven. Denne
+betenkningen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
+begrunnelse som var konsistent med deres egne prinsipper.
</p><p>
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp8907224"></a><p>
-Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
-about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
-much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
-based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
-important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
-how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
-simple application of a set of principles. I had an argument that followed
-in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
-popularity.
-</p><p>
-
-As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
-a hundred places where the answers could have taken the conversation in
-different directions, where the truth about the harm that this unchecked
-power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
-in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
-question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
-Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
-logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
-if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
-them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
-stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
-in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
-try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
-on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="idp8909816"></a><a class="indexterm" name="idp8910208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp51676560"></a><p>
+De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
+for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt. De
+fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken ville
+vinnes basert på om jeg kunne overbevise dommerne om at
+grunnlovsforfatternes verdier var viktige, kjempet jeg mot idéen, fordi jeg
+ikke ønsket å tro at dette var hvordan denne domstolen tok avgjørelser. Jeg
+insisterte på å argumentere for denne saken som om det var en enkel
+anvendelse av et sett med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte av
+logikken. Jeg trengte ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også
+burde følge av folkemeningen.
+</p><p>
+
+Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
+jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
+retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten vil
+forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i god
+tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
+Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
+grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
+frem det logisk poenget. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på
+denne loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne
+ha hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
+hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
+overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
+nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
+lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
+en domstol burde avgjøre denne saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp51681040"></a><a class="indexterm" name="idp51681824"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
</p><p>
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
-Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
+Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
-grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
-stand til å vise det til domstolen.
-</p><p>
-Maybe, but I doubt it. These Justices have no financial interest in doing
-anything except the right thing. They are not lobbied. They have little
-reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
-down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
-persuaded.
-</p><a class="indexterm" name="idp8912576"></a><p>
-And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
-January. For at the start of this case, one of America's leading
-intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
-was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
-issue should not be raised until it is.
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør dette, så vil vi være i
+stand til å vise det til denne domstolen.
+</p><p>
+Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
+i å gjøre noe annet enn det som var riktig. De blir ikke utsatt for
+lobbyvirksomhet. De har liten interesse i og unngå å gjøre det som er
+riktig. Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt
+pene bilde av jussen uten følelser, så hadde jeg overbevist dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp51685600"></a><p>
+Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
+januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
+innen immaterialretten uttalt offentlig at jeg gjorde en feil ved å fremme
+denne saken. <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span>, hadde Peter Jaszi sagt,
+og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
+det.</span>»</span>
</p><p>
Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
-er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
-rett. Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
-som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
-saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
-fremme denne saken feil—en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
-tidligere.
+er det alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang rett.
+Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte som
+ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne saken på
+en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å fremme denne
+saken – en avgjørelse jeg hadde tatt fire år tidligere – feil.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
-var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
+<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
+var nesten enstemmig negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
idéen. Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
domstolens aktivisme i andre saker. Å holde hendene unna var en god ting,
-selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
-ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
-<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
+selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet, så
+ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
+<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
-starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
+starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
-dø. Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
-til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
-fruktbart kreativt vekstmiljø.
+dø. Evnen til å fritt utnytte hele den kreative produksjonen til
+menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så fruktbart
+kreativt vekstmiljø.
</p></blockquote></div><p>
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
-morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
-ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
-(<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
-litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp8918952"></a>
-</p><div class="figure
"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp8920400"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+morsomme tegninger – av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
+mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>. Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
+rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
+ut.<a class="indexterm" name="idp51695504"></a>
+</p><div class="figure
-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp51698720"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
-grunnloven</span>»</span>. Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
-grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
-hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
-bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8682104" href="#idp8682104" class="para">179</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8682296"></a> Det er en parallell her til
-pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
-fenomen som internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
-pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
-direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
-før internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
-var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
-oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
-Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
-ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
-myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
-utgivere etter at internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
-internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
-viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8696568" href="#idp8696568" class="para">180</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8696936"></a> <a class="indexterm" name="idp8697488"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
-opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
-endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
-jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
-er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
-Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
-på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8734024" href="#idp8734024" class="para">181</a>] </sup>
+Grunnloven.</span>»</span> Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
+Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
+hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
+bedre advokat ville fått dem til å se annerledes på det.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp51245728" class="footnote"><p><a href="#idp51245728" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp51246112"></a> Det er en parallell her til
+pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk. Et
+fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
+– folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
+indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke før Internett
+dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy.
+Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra
+Høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996.
+Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble
+funnet å gå ut over Kongressens myndighet. Det samme poenget kan sies å
+gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp. Alle
+Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
+tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
+er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp51271056" class="footnote"><p><a href="#idp51271056" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp51271760"></a> <a class="indexterm" name="idp51272832"></a> <a class="indexterm" name="idp51273648"></a> Hele teksten er:
+<span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig.
+Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med
+Grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke
+våre opphavsrettslover på alle måter som er tilgjengelig for oss. Som dere
+vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig
+minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.</span>»</span> 144
+Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
+</p></div><div id="ftn.idp51334080" class="footnote"><p><a href="#idp51334080" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
-Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
+Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8728744" href="#idp8728744" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51325936" class="footnote"><p><a href="#idp51325936" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
-Age
</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8736192" href="#idp8736192" class="para">183</a>] </sup>
+Age
,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp51336128" class="footnote"><p><a href="#idp51336128" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
-Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
+Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8746592" href="#idp8746592" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51361808" class="footnote"><p><a href="#idp51361808" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8748360" href="#idp8748360" class="para">185</a>] </sup>
-
+</p></div><div id="ftn.idp51365280" class="footnote"><p><a href="#idp51365280" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
-529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8749752" href="#idp8749752" class="para">186</a>] </sup>
-
-
-If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
-from one enumerated power to another. The animating point in the context of
-the Commerce Clause was that the interpretation offered by the government
-would allow the government unending power to regulate commerce—the
-limitation to interstate commerce notwithstanding. The same point is true in
-the context of the Copyright Clause. Here, too, the government's
-interpretation would allow the government unending power to regulate
-copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
-notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8758376" href="#idp8758376" class="para">187</a>] </sup>
-
-
-Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
-<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
-186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8763584" href="#idp8763584" class="para">188</a>] </sup>
+529 U.S. 598 (2000). <a class="indexterm" name="idp51366560"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp51371360" class="footnote"><p><a href="#idp51371360" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
+
+
+Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
+kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
+utslagsgivende poenget når det gjaldt handelsbestemmelsen, var at tolkningen
+staten kom med, ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere handel
+– på tross av begrensningen om mellomstatlig handel. Også i denne
+sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
+regulere opphavsrett – på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
+begrenset tidsrom.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp51393536" class="footnote"><p><a href="#idp51393536" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
+
+
+Innlegg fra Nashville sangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
+mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618),
+n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#51</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp51402480" class="footnote"><p><a href="#idp51402480" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
-Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
-kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
+Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
+Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8777904" href="#idp8777904" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51424608" class="footnote"><p><a href="#idp51424608" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
-Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
+Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
-Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
+Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8736304" href="#idp8736304" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51338112" class="footnote"><p><a href="#idp51338112" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
Petitoners, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01- 618),
-12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
+12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8807760" href="#idp8807760" class="para">191</a>] </sup>
+v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp51469392" class="footnote"><p><a href="#idp51469392" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
-Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
-
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8847944" href="#idp8847944" class="para">192</a>] </sup>
+Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright <span class="quote">‘<span class="quote">Chaos</span>’</span>
+
Theory,</span>»</span> 20. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp51545664" class="footnote"><p><a href="#idp51545664" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
-Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
-<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
-(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8849688" href="#idp8849688" class="para">193</a>] </sup>
+Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
+v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
+</p></div><div id="ftn.idp51548688" class="footnote"><p><a href="#idp51548688" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
1998, B7.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel 14. Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
-avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
-da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
-avslått—som betød at saken endelig var avsluttet—skjebnen gjorde
-at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
-spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
-byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
-opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8925024"></a><p>
-Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
+avgjort, ville skjebnen at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen da
+en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble avslått
+– som betød at saken endelig var ferdig – skjebnen gjorde at jeg
+holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en spesielt lang
+flytur til den byen jeg setter minst pris på. Trafikk forsinket kjøreturen
+fra Dulles flyplass til byen, så jeg åpnet min datamaskinen og skrev en
+kronikk.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51707488"></a><p>
+Jeg hadde dårlig samvittighet. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
-fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
-dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
-loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
-intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
-argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
+fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor dette er viktig. Og
+innimellom dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle
+disse årene som loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter,
+så ser jeg intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha
+feilet i å argumentere med konstitusjonelle prinsipper, forsøkte jeg å
argumentere politisk.
</p><p>
-<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket. I det foreslo jeg
-en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
+<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte kronikken. I den foreslo
+jeg en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
-avgift. Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
-opphavstiden. Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
+avgift. Hvis han betalte avgiften, fikk han fordelene av hele
+opphavsrettsvernetiden. Hvis han ikke gjorde det, ble verket allemannseie.
</p><p>
Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
</p><p>
Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
-<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
-opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>. Uansett er essensen i idéen klar og
+<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseieloven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
+opphavsrettsvernetidsloven.</span>»</span> Uansett er essensen i idéen klar og
tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
-tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
+tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som Kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8930888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51714784"></a><a class="indexterm" name="idp51715600"></a><a class="indexterm" name="idp51716416"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
-i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
+i en leder, og jeg mottok et skred av støttende e-post og brev. Når man
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
-myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
-demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
-spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
+myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang til
+og spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
idiotiske skadene som dagens ordning gir.
</p><p>
Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av
de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
-innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
-opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
-blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
-tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
-redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
-opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8933648"></a><a class="indexterm" name="idp8934040"></a><p>
-
-Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
+innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
+opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så blokkeres ofte
+fremgangen på å spore opp opphavsrettseiere for å be om tillatelse til å
+bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusert slike
+kostnader ved å etablere et register hvor opphavsrettseierene i hvertfall
+kan identifiseres.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51719984"></a><a class="indexterm" name="idp51720800"></a><p>
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp8935440" href="#ftn.idp8935440" class="footnote">194</a>]</sup>
-Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
-rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
-eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
-opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
-bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
-skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
-som deles ut av myndighetene.
-</p><p>
-Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er
+før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp51723168" class="footnote" name="idp51723168"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
+Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
+Naturlige rettigheter trenger ingen formaliteter for å
+eksistere. Angloamerikanske, og liggende, tradisjoner har krevd at
+opphavsrettseiere må følge visse formaliteter for at deres rettigheter skal
+bli beskyttet, mens europeerne mente at slikt ikke tilstrekkelig respekterte
+forfatterens verdighet. Mine rettigheter som skaper stammer fra min
+kreativitet, og er ikke noe som deles ut av myndighetene.
+</p><p>
+Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er
absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
-en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
-<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
-måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8940464"></a><p>
-Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
+en verden uten formaliteter skader den som skaper. Muligheten til å spre
+<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> forsvinner når det ikke er noen enkel
+måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51730864"></a><p>
+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
-Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
-hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
-opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
-utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
-Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
-over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
+Bernkonvensjonen i 1908 som krevde opphavsrettsvernetid ut forfatterens liv
+pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter.
+Formalitetene var hatet på grunn av historiene om utilsiktet tap som ble mer
+og mer vanlige. Det var som om en karakter fra Charles Dickens drev alle
+opphavsrettskontorene, og det å glemme å sette prikken over en
+<em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
</p><p>
-Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
-håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
-uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
-kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
-Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
+Disse klagene var reelle og fornuftige. Og det var absurd hvor strengt
+formalitetene ble håndhevd, spesielt i USA. Loven bør alltid ha måter å
+tilgi uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven
+skulle kunne det. I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde
+responsen i Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
</p><p>
-Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
-kostbart i det nittende og tjuende århundret. Det var også en plage.
-Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
-men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
-skapere.
+Selv det ville fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
+kostbart og plagsomt i det nittende og tjuende århundret. Avviklingen av
+formaliteter lovde ikke bare å redde sultende enker, men også det å redusere
+en unødvendig regulatorirsk belastning som var påtvunget skapere.
</p><p>
-I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
-moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
+I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så fantes det
+også moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
-lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
-<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
+<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet, og kan hevde denne retten
mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
myndighetene om sitt eierskap til bordet.
</p><p>
Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
-argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
-er annerangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
+argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreativ eiendom er
+annenrangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
-et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
+et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for å
sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
</p><p>
-For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
-kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
-Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
-registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt. I begge
-disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
-registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
-på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et
-registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
-eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
-Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
-et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
+For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenrangs eiendom kun
+fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal få effekt. Og få
+mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må registrere
+bilen hos Biltilsynet, og merke den med et bilskilt. I begge disse
+tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve registrering
+– både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av
+at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et registreringssystem
+for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin eiendom. Med
+registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte. Uten et
+registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med et
+registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
-byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
+byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
</p><p>
Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
kreativ eiendom. Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
-milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
-Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
-av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
-er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
-umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp8947200"></a>
+milliard steder uten at noe nødvendigvis peker det tilbake til en bestemt
+eier. Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp
+og salg av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte
+hvem som er skaperen, og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner
+blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp51742528"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>. Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
-ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis
-vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
-<span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
+<span class="quote">«<span class="quote">skjønte.</span>»</span> Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er
+det ikke noen enkel måte å bygge på, eller bruke kulturen fra vår fortid.
+Hvis vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
+<span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, ifølge
systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
</p><p>
-Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
+Men nå når opphavsretten kan vare nesten et århundre, så er den manglende
evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
-bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
+bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal, er ved å hyre
inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
-måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
+måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke finnes noen
formaliteter</em></span>.
</p><p>
Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
-er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
-vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
+er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt, og du kan få lengre
+vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg, og dermed hvordan de
kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk. Og du vil få
fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
</p><p>
Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
-å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
-hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
-basert på det. Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
-dollar for deg.
+å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør bli allemannseie
+slik at enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en
+film basert på det. Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for
+deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
-registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende? Er ikke
-ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
-registrering?
+registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende? Er ikke
+ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
+med registrering?
</p><p>
Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
-grufult. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
+grufullt. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig. En skikkelig løsning
på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at
registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
-ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
+ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
-verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
-i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8957288"></a><p>
+verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å bli
+allemannseie etter femti år. Hva tror du?
+</p><a class="indexterm" name="idp
51753248"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
-representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
+representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8958704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51755680"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
-opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
-16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære</span>»</span>. Det
+opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven kom til å bli introdusert.
+16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span> Det
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
-</p><p>
-Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs
-sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
-saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
-kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene
-var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
-om hva denne debatten egentlig handler om.
-</p><p>
-
-MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
-sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
-fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
-<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
-påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
-forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
-ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
-kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
-oppmuntre til å restaurere verk. Det kan stemme for den lille
-prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
-verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
-fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
-betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
-<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
-gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
-med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
-femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
-en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
-slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
-avleded bruk.
-</p><p>
-Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
-opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+</p><a class="indexterm" name="idp51758096"></a><p>
+Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valenti og MPAAs
+sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
+saken. Veiledet av sin advokat, slik Valenti har fortalte meg, informerte
+Valenti kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
+Begrunnelsen var pinlig knapp. Enda viktigere er det at deres knapphet
+viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
+</p><p>
+
+MPAAs første argument var at Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
+sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span> – om at opphavsretter skal
+fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt
+hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye
+mer sannsynlig. Det andre argumentet var at forslaget ville skade fattige
+opphavsrettseiere – tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift
+på en dollar. Det tredje argumentet var at Kongressen hadde konkludert med
+at å utvide vernetiden i opphavsretten, ville oppmuntre til å restaurere
+verk. Det kan stemme for den lille prosentandelen verk vernet av
+åndsverkloven, og som fortsatt er kommersielt verdifulle. Men dette er også
+irrelevant, ettersom forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med
+mindre avgiften på en dollar ikke ble betalt. Det fjerde argumentet fra
+MPAA var at forslaget ville påføre <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, ettersom
+et registreringssystem ikke er gratis. Sant nok, men disse kostnadene er
+helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en
+opphavsrett der eieren er ukjent. Det femte argumentet var at de var
+bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn
+for en film skulle bli allemannseie. Men hva slags risiko er dette? Hvis
+den er allemannseie, så er filmen gyldig avledet bruk.
+</p><p>
+Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovverk gjorde det mulig for
+opphavsrettseiere å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
-eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
-vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
+eller ikke – som i og for seg er en kontroversiell påstand – så
+med mindre de vet om en opphavsrett, så er det lite sannsynlig at de vil
+gjøre det.
</p><p>
<span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
-to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien. I den
+to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien. I den
ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket.
-Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
-var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
-tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av tilfellene
+Forskjellen mellom de to historiene er styrken til opposisjonen –
+styrken til den siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
+tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun ett av tilfellene
hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
konkurransemessige trusselen.
</p><p>
Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
boken har handlet om. For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
-til å reagere. Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
-med sunn fornuft. Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
-sunne fornuften?
+til å reagere. Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med, eller i
+strid med, sunn fornuft. Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer
+denne sunne fornuften?
</p><p>
Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
opphavsrettseierne. Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
-beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
-problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
-støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst. Når
-problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
-forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
-kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
-er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8969376"></a><p>
+beskrevet er uriktig og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere
+den. Når problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven
+fortsatt støtter eierne. Mye av denne delingen er uriktig, selv om mye er
+harmløst. Når problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i
+verden, så er det forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer
+Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden
+for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51770944"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
-rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
+serie med innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
innhold. Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
<span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden. Så når
Hva ønsker denne industrien egentlig?
</p><p>
Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen
-for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
+for å blokkere noe tilsvarende Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
-er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri. Det er et nytt
-steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
-noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
-være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
+er en innsats for å sikre at ingenting nytt blir allemannseie. Det er et
+nytt steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil
+være noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke
+vil være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
</p><p>
Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
-mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
-beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
+mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyvirksomhetene har som mål ikke å
+beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
ikke bare å beskytte det som er deres. <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
alt som finnes er det som er deres.</em></span>
</p><p>
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
-allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
-med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8975240"></a><a class="indexterm" name="idp8975632"></a><p>
-Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
-som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
+med den, og dele sine egne verk.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51779392"></a><a class="indexterm" name="idp51780176"></a><p>
+Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
+om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
</p><p>
Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
-det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
-internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
-<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
+det, og så lenge den gjør det vil teknologiene på Internett være under
+angrep. Konsekvensene vil være mer og mer et
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span> Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
-kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8935440" href="#idp8935440" class="para">194</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp8935808"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
-Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
-depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
-affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
-with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
-enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
-<span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
-against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
-of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
-deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
-copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
-in national repositories, principally the National Museum. Copies of books
-published in the United Kingdom must be deposited in the British
-Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
-the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
-works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
-Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
+kontrollert av denne døde (og ofte bortfalne) hånd fra fortiden.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp51723168" class="footnote"><p><a href="#idp51723168" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp51723840"></a>Før Berlin-revideringen av
+Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
+beskyttelsen avhengig av formaliteter som registrering, deponering og
+merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
+revisjoner etter 1908 forutsatt at <span class="quote">«<span class="quote">Nytelsen og utøvelsen</span>»</span> av
+rettigheter garantert av konvensjonen <span class="quote">«<span class="quote">er ikke betinget av at noen
+formalitet iakttas.</span>»</span> Forbudet mot formaliteter finnes i dag som
+paragraf 5(2) av Bernkonvensjonen – Paristeksten. Mange land
+fortsetter å kreve en eller annen form for deponering eller registrering,
+men ikke som et krav til opphavsrett. Fransk lov, for eksempel, krever et
+eksemplardepositum til nasjonale oppbevaringsteder, hovedsakelig
+Nasjonalmuseet. Kopier av bøker publisert i Storbritannia må deponeres til
+det Britiske Biblioteket. Den tyske opphavsrettsloven sørger for et
+forfatterregister der forfatterens offisielle navn kan bli fylt inn for
+anonyme og pseudonyme verk. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International
+Intellectual Property Law, Cases and Materials</em> (New York:
+Foundation Press, 2001), 153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Kapittel . Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
millioner afrikanere er prosentvis proporsjonalt med syv millioner
amerikanere. Viktigere er det at dette er 17 millioner afrikanere.
</p><p>
-Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes medisiner som kan hemme
+Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
sykdommens utvikling. Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede. I USA øker
-AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse medisinene sin
-levealder med ti til tjue år. For noen gjøre medisinene sykdommen nesten
+levealderen til AIDS-pasienter, som regelmessig tar en cocktail av disse
+legemidlene, med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
usynlig.
</p><p>
-Disse medisinene er dyre. Da de ble først introdusert i USA, kostet de
-mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år. I dag koster noen
-av dem $25 000 pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
-afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
-$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
-Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="idp8987016" href="#ftn.idp8987016" class="footnote">195</a>]</sup>
+Disse legemidlene er dyre. Da de først ble introdusert i USA, kostet de
+mellom 10 000 og 15 000 dollar per person hvert år. I dag koster
+noen av dem 25 000 dollar per år. Med slike priser har, selvfølgelig,
+ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine
+innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt per
+innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
+utilgjengelig.<a href="#ftn.idp51799056" class="footnote" name="idp51799056"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
-Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
-Disse prisene er høye fordi medisinene er beskyttet av patenter.
+Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til legemidlene er dyre.
+Disse prisene er høye fordi legemidlene er beskyttet av patenter.
Farmasiselskapene som produserer disse livreddende blandingene nyter minst
tjue års monopol på sine oppfinnelser. De bruker denne monopolmakten til å
hente ut så mye de kan fra markedet. Ved hjelp av denne makten holder de
prisene høye.
</p><p>
Det er mange som er skeptiske til patenter, spesielt patenter på
-medisiner. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
-støttet av patenter, er forskning på medisiner, etter min mening, det
-klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytiske
+legemiddel. Det er ikke jeg. Faktisk av alle forskningsområder som kan være
+støttet av patenter, er forskning på legemidler, etter min mening, det
+klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
-investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
-insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
+investeringen, og vel så det. Dette er sosialt sett et ekstremt verdifullt
+incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
</p><p>
-Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
-annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
+Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
+annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og idet
afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
-se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
+se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig lavere enn
markedspris.
</p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming. Landet vedtok en lov som
-tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
+tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
-hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
-fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
-tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp8996928" href="#ftn.idp8996928" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8998640"></a><p>
+hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
+fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er stort sett
+tillatt i internasjonal handelsbestemmelser, og spesifikt tillatt innad den
+europeiske unionen.<a href="#ftn.idp51815120" class="footnote" name="idp51815120"><sup class="footnote">[195]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51818368"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
-<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp8658384" href="#ftn.idp8658384" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
-(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
+<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
+tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp51208256" class="footnote" name="idp51208256"><sup class="footnote">[196]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven – og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
fikk selskap av andre myndigheter fra EU. Deres påstand, og påstanden til
farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
-ved å diskriminere mot en bestemt type patenter—farmasøytiske
+ved å diskriminere mot en bestemt type patenter – farmasøytiske
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp9001704" href="#ftn.idp9001704" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9004104"></a><p>
-Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
-patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
-til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
-mer. Men uansett om patenter er en viktigste grunnen eller ikke, så har
-prisen på medisiner en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
-prisen. Så uansett, massiv eller marginal, så var det en effekt av våre
-myndigheters intervensjon for å stoppe flyten av medisiner inn til Afrika.
-</p><p>
-Ved å stoppe flyten av HIV-behandling til Afrika, sikret ikke myndighetene i
-USA medisiner til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis de spise det så
-kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte for å stoppe, var
-flyten av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta kjemikalier som finnes
-i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til medisiner som kan redde 15 til
-30 millioner liv.
-</p><p>
-Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
-medisinselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo ikke
-slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe medisinene til de prisene
-som medisinselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for fattige til å ha
-råd til disse medisinene til de tilbudte prisene. Å blokkere for
-parallellimport av disse medisinene ville ikke øke salget til de amerikanske
-selskapene betydelig.
+Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp51822944" class="footnote" name="idp51822944"><sup class="footnote">[197]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp51826224"></a><p>
+Vi bør sette USAs innblanding i sammenheng. Det er ingen tvil om at
+patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
+til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
+betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
+har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
+prisen. Så uansett hvor stor eller liten effekten var, så hadde det effekt
+når våre myndigheter grep inn for å stoppe strømmen av legemidler til
+Afrika.
+</p><p>
+Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
+myndighetene i USA legemidler til USAs borgere. Dette er ikke som hvete
+(hvis de spiser det, så kan ikke vi spise det). Det som USA i praksis
+intervenerte for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan
+en kan ta kjemikalier som finnes i Afrika, og gjøre disse kjemikaliene om
+til legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
+</p><p>
+Innblandingen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
+legemiddelselskapene i USA – i hvert fall ikke betydelig. Det var jo
+ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
+prisene som legemiddelselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for
+fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene. Å
+blokkere for parallellimport av disse legemidlene ville ikke øke salget til
+de amerikanske selskapene betydelig.
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp9008064" href="#ftn.idp9008064" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
-grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
-medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
+eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp51831568" class="footnote" name="idp51831568"><sup class="footnote">[198]</sup></a> Det var på
+grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
+legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
-myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9012488"></a><p>
+myndighetsaktørene til å innblande seg mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51839472"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
-kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
+kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé? Hva
-slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
+slags berettigelse kan noensinne eksistere for en politikk som resulterer i
så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
-dør for slik en abstraksjon?
+dør for en slik abstraksjon?
</p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og
-deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for
-en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
-som gjør at de tjener mest penger. Og dette gjør kun at de tjener mest
-penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system— en
-korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
+deres ledere er lovpålagt å tjene penger for sitt selskapet. De presser på
+for en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er
+dette som gjør at de tjener mest penger. Og dette gjør kun at de tjener
+mest penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system –
+en korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
</p><p>
Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet. For
-medisinprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem —
-å selge sine medisiner så billig som de kan til land i Afrika og andre
-steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
-tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
-overvunnet.
+legemiddelprodusentene ville elske – sier de selv, og jeg tror dem
+– å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
+andre steder. Det er utfordringer de må løse for å sikre at legemidlene ikke
+kommer tilbake til USA. Men disse er bare teknologiske utfordring, og slike
+kan bekjempes.
</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
-som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
-senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
-kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
-koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
-<span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
-av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
-sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om at
-eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
+som skal vise seg, og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
+høring i Senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
+seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar per pille, mens
+samme pille koster en amerikaner 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
+finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
+regulering av priser i Amerika. Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
+spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om
+at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
-hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
-<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9019912"></a><a class="indexterm" name="idp9021656"></a><a class="indexterm" name="idp9022336"></a><a class="indexterm" name="idp9023032"></a><a class="indexterm" name="idp9023720"></a><a class="indexterm" name="idp9024440"></a><a class="indexterm" name="idp9025104"></a><p>
-Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
-sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
-hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
-</p><p>
-En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
+hjelp av dette ideal – ukrenkeligheten til en idé som kalles
+<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51851152"></a><a class="indexterm" name="idp51853616"></a><a class="indexterm" name="idp51854816"></a><a class="indexterm" name="idp51856128"></a><a class="indexterm" name="idp51857568"></a><a class="indexterm" name="idp51858816"></a><a class="indexterm" name="idp51860128"></a><p>
+Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når
+den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
+gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
+</p><p>
+En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi sterk støtte til
patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
-måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
-støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
-kultur perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
-og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
-medisiner til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
+måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for, og gi sterk
+støtte til et opphavsrettssystem uten å måtte regulere spredningen av kultur
+perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi
+sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
+legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
-balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
+balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9028128"></a><a class="indexterm" name="idp9028848"></a><a class="indexterm" name="idp9029504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51864304"></a><a class="indexterm" name="idp51865648"></a><a class="indexterm" name="idp51866992"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
-tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
+tradisjon, hersker nå i vår kultur – sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9030288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51868448"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
med. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
-engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
-folk som dør uten dem. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
-kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
-eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
+engang legger merke til hvor forferdelig det er å nekte tilgang til idéer
+for et folk som dør uten dem. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom
+til kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over
+denne eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
demokratisk. Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
-denne sunne fornuften til å åpne sine øyne.
-</p><p>
-Så langt sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå
-ikke hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne
-debatten resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
-forsterket av våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å
-bekjempe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur. De
-forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap</span>»</span>, mens de endrer ekte
-skapere til moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at
-rettigheter skulle være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne
-innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet
-rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
-til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
-gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9036368"></a><a class="indexterm" name="idp9036792"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9038240"></a><a class="indexterm" name="idp9038800"></a><a class="indexterm" name="idp9039216"></a><a class="indexterm" name="idp9039664"></a><a class="indexterm" name="idp9040112"></a><a class="indexterm" name="idp9040704"></a><a class="indexterm" name="idp9041136"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9042464"></a><a class="indexterm" name="idp9042880"></a><a class="indexterm" name="idp9043312"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
+</p><p>
+Hittil sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå ikke
+hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne
+debatten, resonnerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er
+forsterket av våre moderne RCA-er. De fører en panisk krig for å bekjempe
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, og knuser en kultur som tilrettelegger for
+kreativitet i kryssilden. De forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt
+eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til moderne leilendinger. De
+blir fornærmet av idéen om at rettigheter bør være balanserte, selv om hver
+av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer
+balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som Washington blir ikke
+hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyvirksomheter, kompliserte
+problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span>
+for fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp51876960"></a><a class="indexterm" name="idp51877776"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp51880544"></a><a class="indexterm" name="idp51881648"></a><a class="indexterm" name="idp51882480"></a><a class="indexterm" name="idp51883328"></a><a class="indexterm" name="idp51884176"></a><a class="indexterm" name="idp51885296"></a><a class="indexterm" name="idp51886128"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp51888544"></a><a class="indexterm" name="idp51889360"></a><a class="indexterm" name="idp51890192"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
-avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp9045440" href="#ftn.idp9045440" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
-med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
+avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
+møte.<a href="#ftn.idp51894016" class="footnote" name="idp51894016"><sup class="footnote">[199]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
+interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
-felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
+fellesskapet.</span>»</span> Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder
for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
-immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
-begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
-med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
-inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
-<a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
-et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
-få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto
-av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
-selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
-Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
-Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
-som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
-<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp9051384"></a><p>
+immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
+begge utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Agendaen
+inkluderte den begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter
+blant annet Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
+kapittel <a class="xref" href="#c-afterword" title="Kapittel . Etterord"></a>.Den
+inkluderte et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som
+er antatt å få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette
+ikke-kommersielle prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og
+farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences,
+AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche,
+Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Den
+inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig
+på 1980-tallet. Og den inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
+programvare.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp51904256"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
-Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp9054168" href="#ftn.idp9054168" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
-både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
+Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
+ideell.<a href="#ftn.idp51908848" class="footnote" name="idp51908848"><sup class="footnote">[200]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
+både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
</p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
-om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
-konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS). På en
+om WIPO. I februar 2003 holdt jeg et innledende foredrag på en forberedende
+konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS). På en
pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om. Jeg
svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet. Ordstyreren
rett i at omfanget til vern av immaterielle rettigheter normalt hørte inn
under WIPO. Men etter mitt syn, kunne det ikke bli for mye diskusjon om
hvor mye immaterielle rettigheter som trengs, siden etter mitt syn, hadde
-selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter hadde gått tapt.
+selve idéen om en balanse rundt immaterielle rettigheter gått tapt.
</p><p>
Så uansett om WSIS kan diskutere balanse i intellektuell eiendom eller ikke,
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
-møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
-fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9060344"></a><a class="indexterm" name="idp9061112"></a><a class="indexterm" name="idp9061848"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9063488"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
+fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51917280"></a><a class="indexterm" name="idp51918704"></a><a class="indexterm" name="idp51920144"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp51923088"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
-blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
-programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
+blant lobbyistene. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
+programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
operativsystem. Både åpen kildekode og fri programvare konkurrerer med
Microsofts programvare. Og internasjonalt har mange myndigheter begynt å
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
-stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
+stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9066624"></a><a class="indexterm" name="idp9067176"></a><a class="indexterm" name="idp9067568"></a><a class="indexterm" name="idp9067992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51928064"></a><a class="indexterm" name="idp51929168"></a><a class="indexterm" name="idp51930000"></a><a class="indexterm" name="idp51930816"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
fri programvare, der IBM er den mest fremtredende. IBM har i stadig større
-grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
-biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
+grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, den mest berømte
+biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> – og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp9070056" href="#ftn.idp9070056" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9073752"></a><a class="indexterm" name="idp9074520"></a><a class="indexterm" name="idp9074952"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp51933840" class="footnote" name="idp51933840"><sup class="footnote">[201]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51939856"></a><a class="indexterm" name="idp51941344"></a><a class="indexterm" name="idp51942176"></a><p>
-Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
-programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
+Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
+programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
-opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
-insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt at
+opphavsrettslig vern. I stedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
+insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri
-programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
-kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
-videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis
-opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over
-programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
-i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
-Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp9080880"></a><p>
+programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
+programvare gjøres tilgjengelig av alle som endrer og videredistribuerer
+programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
+programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
+fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
+er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp51951728"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
-ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
+ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp9082672" href="#ftn.idp9082672" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<a href="#ftn.idp51954400" class="footnote" name="idp51954400"><sup class="footnote">[202]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
-åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
-lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
+åpenbart i samsvar med loven. Deres lobbyvirksomhet er ikke overraskende i
+dette tilfellet, og der er ikke ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9084752"></a><a class="indexterm" name="idp9085472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51957744"></a><a class="indexterm" name="idp51959136"></a><a class="indexterm" name="idxpatentandtrademarkofficeus"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
-internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
-<span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
-å fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span>. Hun skal i følge sitatet ha
-sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
-frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
+internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
+<span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot formålet til WIPO, som er å
+fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span> Hun skal ifølge sitatet ha sagt,
+<span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
+slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9087360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51963488"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9088328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51965264"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
-immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
+immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span> Uten den vil
begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
-å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
+å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse – den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9090384"></a><a class="indexterm" name="idp9091488"></a><a class="indexterm" name="idp9091992"></a><a class="indexterm" name="idp9092392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
51932960"></a><a class="indexterm" name="idp51970336"></a><a class="indexterm" name="idp51971456"></a><a class="indexterm" name="idp51972272"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
-kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
+kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
beste balansen rundt immaterielle rettigheter. Som enhver økonom og advokat
-vet, er det vanskelige spørsmålet i immaterielle rettighetsjuss å finne den
+vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man
-ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
-medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
-allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
-protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9094240"></a><p>
+ønsker å spørre Fru Boland om hvorvidt generiske legemiddel (legemidler
+basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
+oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært
+bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
+</p><a class="indexterm" name="idp
51975072"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
<span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
-tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
-så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller
-tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
-retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
-
-Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
-formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter</span>»</span>, så sier hun at
+tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
+formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er
+heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
+individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
+<span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
+</p><a class="indexterm" name="idxbolandlois"></a><p>
+
+Når Fru Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
+formål å fraskrive eller frafalle slike rettigheter,</span>»</span> så sier hun at
WIPO har en interesse i å påvirke valgene til enkeltpersoner som eier
-immaterielle rettigheter. At på en eller annen WIPOs oppdrag bør være å
-stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
+immaterielle rettigheter. At på en eller annen måte bør WIPOs oppdrag være
+å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
<span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter. At interessen
-til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
-skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
+til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
+skal utøves på den mest ekstreme og restriktivt mulige måten.
</p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
-anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
+anglo-amerikanske tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
-sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
-og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
-avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
-som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9102824"></a><a class="indexterm" name="idp9103240"></a><p>
+sikre at landeiere i systemet ikke svekket føydalismen ved å frigjøre
+folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
+Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss
+mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
51988848"></a><a class="indexterm" name="idp51989664"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp9104032" href="#ftn.idp9104032" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp51990992" class="footnote" name="idp51990992"><sup class="footnote">[203]</sup></a>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9105960"></a><a class="indexterm" name="idp9106656"></a><p>
-Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
-kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
+</p><a class="indexterm" name="idp
51994432"></a><a class="indexterm" name="idp51995744"></a><p>
+Da denne kampen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
+kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
-kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
9108280"></a><a class="indexterm" name="idp9109048"></a><p>
+kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
51998368"></a><a class="indexterm" name="idp51999808"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
galt. En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
verden.
</p></blockquote></div><p>
-Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
-trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
-å søke balanse. (Min kritikk av Ms Boland, selvfølgelig, var ikke om
+Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg leste den raskt,
+og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre,
+var å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
-avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har noen
-illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
-republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
-hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
9112320"></a><p>
+avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
+ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
+om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
+er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
+</p><a class="indexterm" name="idp
52004656"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
riktige balanse</span>»</span> for immaterielle rettigheter. Det var åpenbart
tåpelig for ham. Og det avslørte åpenbart, trodde han, min egen tåpelige
-utopisme. <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker</span>»</span>, kunne forfatteren like
+utopisme. <span class="quote">«<span class="quote">Typisk for en akademiker,</span>»</span> kunne forfatteren like
gjerne ha fortsatt.
</p><p>
Jeg forstår kritikken av akademisk utopisme. Jeg mener også at utopisme er
eget lands historie).
</p><p>
Men når det har blitt dumt å anta at rollen til våre myndigheter bør være å
-<span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse</span>»</span>, da kan du regne meg blant de dumme, for det
+<span class="quote">«<span class="quote">oppnå balanse,</span>»</span> da kan du regne meg blant de dumme, for det
betyr at dette faktisk har blitt ganske seriøst. Hvis det bør være åpenbart
for alle at myndighetene ikke søker å oppnå balanse, at myndighetene ganske
-enkelt et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente bedre
-av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker sant
-og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
+enkelt er et verktøy for de mektigste lobbyistene, at idéen om å forvente
+bedre av myndighetene er absurd, at idéen om å kreve at myndighetene snakker
+sant og ikke lyver bare er naiv, hva har da vi, det mektigste demokratiet i
verden, blitt?
</p><p>
-Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
+Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
-mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
+mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
-mesteparten av vår historie—fri kultur.
-</p><p>
-Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9117688"></a><a class="indexterm" name="idp9118096"></a><a class="indexterm" name="idp9118472"></a><p>
+mesteparten av vår historie – fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp52011968"></a><p>
+Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52013984"></a><a class="indexterm" name="idp52014800"></a><a class="indexterm" name="idp52015616"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
høringer og et annet resultat.
</p><p>
Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
-senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
-til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var
+Senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
+til avstemningen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var
ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
-vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrasjon i media.
+vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
</p><p>
Men selv denne bevegelsen går glipp av en viktig brikke i puslespillet. Å
være stor er ikke ille i seg selv. Frihet er ikke truet bare på grunn av at
aktører. Den dårlige kvaliteten til Big Macs eller Quartar Punders betyr
ikke at du ikke kan få en god hamburger andre steder.
</p><p>
-Faren med mediekonsentrasjon kommer ikke fra selve konsentrasjonen, men
-kommer fra føydalismen som denne konsentrasjonen fører til når den kobles
-til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun at det er noen mektige
-selskaper som styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne
-konsentrasjonen kan påkalle en like oppsvulmet rekke
-rettigheter—eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form—som
-gjør størrelsen ille.
+Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
+kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
+til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
+styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er det at denne
+konsentreringen kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter –
+eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form – som gjør størrelsen
+ille.
</p><p>
Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
-og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
+og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen oppfattes som om den kun omhandler
størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
-historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort</span>»</span>, klokt eller ikke. At vi kan
-være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
+historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
+være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">det store</span>»</span>, er igjen ikke noe
+nytt.
</p><p>
Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
-<span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span>. Ikke fordi balanse er fremmed for vår
+<span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom.</span>»</span> Ikke fordi balanse er fremmed for vår
tradisjon. Jeg argumenterer for at balanse er vår tradisjon. Men fordi
evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke lenger er godt trent i denne tradisjonen.
</p><p>
-Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
+Hvis vi var Akilles, så ville dette vært vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9126208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52026448"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp9127296" href="#ftn.idp9127296" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp9131432" href="#ftn.idp9131432" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<a href="#ftn.idp52028432" class="footnote" name="idp52028432"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp52035792" class="footnote" name="idp52035792"><sup class="footnote">[205]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp9132944" href="#ftn.idp9132944" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
-Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
+over.<a href="#ftn.idp52038464" class="footnote" name="idp52038464"><sup class="footnote">[206]</sup></a> En på innsiden i Hollywood
+– som insisterer på at han må forbli anonym – rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
av at de først må klarere rettighetene. De har hauger med ungdommer som
kunne gjøre fantastiske ting med innholdet, men det vil først kreve hauger
-med advokater for å klarere det først</span>»</span>. Kongressrepresentanter
+med advokater for å klarere det først.</span>»</span> Kongressrepresentanter
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9135776"></a><a class="indexterm" name="idp9136152"></a><a class="indexterm" name="idp9136568"></a><a class="indexterm" name="idp9136984"></a><a class="indexterm" name="idp9137408"></a><a class="indexterm" name="idp9137824"></a><a class="indexterm" name="idp9138240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52042976"></a><a class="indexterm" name="idp52043728"></a><a class="indexterm" name="idp52044544"></a><a class="indexterm" name="idp52045328"></a><a class="indexterm" name="idp52046144"></a><a class="indexterm" name="idp52046960"></a><a class="indexterm" name="idp52047776"></a><p>
-I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
-bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp9139608" href="#ftn.idp9139608" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
-seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
-Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp9141088" href="#ftn.idp9141088" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
-historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
-Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
-Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust. Det vil
-kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
-til Causbyere.
+Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
+bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> der britiske borgere kan laste
+ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp52050080" class="footnote" name="idp52050080"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
+folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å
+gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp52052496" class="footnote" name="idp52052496"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er
+mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å
+forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri
+kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister taper, og uten at
+potensialet for digital teknologi blir knust. Det vil kreve omtanke, og
+viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.
</p><p>
-Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må handle for å frigjøre kulturen. Og
-snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
+Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
+snart, hvis dette potensialet noen gang skal bli realisert.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8987016" href="#idp8987016" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp51799056" class="footnote"><p><a href="#idp51799056" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
-9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
-utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8996928" href="#idp8996928" class="para">196</a>] </sup>
+#55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
+9. juli 2002, mottar kun 230 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
+utviklingsland pengene de trenger – og halvparten av dem er i Brasil.
+</p></div><div id="ftn.idp51815120" class="footnote"><p><a href="#idp51815120" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp8997536"></a> <a class="indexterm" name="idp8998112"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8658384" href="#idp8658384" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp51816192"></a> <a class="indexterm" name="idp51817296"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp51208256" class="footnote"><p><a href="#idp51208256" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
-(Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
-account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
-Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
-Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
-July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9001704" href="#idp9001704" class="para">198</a>] </sup>
+(Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For en førstehånds
+beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foran underkomiteen for
+kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
+Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
+1999), 150–57 (uttalelse fra James Love).
+</p></div><div id="ftn.idp51822944" class="footnote"><p><a href="#idp51822944" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
-Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
-rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9008064" href="#idp9008064" class="para">199</a>] </sup>
+Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
+Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
+(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp51831568" class="footnote"><p><a href="#idp51831568" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
-See Sabin Russell, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's
-Needs at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
-Chronicle</em>, 24 May 1999, A1, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">compulsory
-licenses and gray markets pose a threat to the entire system of intellectual
-property protection</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
+Se Sabin Russel, <span class="quote">«<span class="quote">New Crusade to Lower AIDS Drug Costs: Africa's Needs
+at Odds with Firms' Profit Motive,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
+Chronicle</em>, 24. mai 1999, A1, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #57</a> (<span class="quote">«<span class="quote">tvangslisenser
+og gråmarkeder utgjør en trussel for hele systemet for beskyttelse av
+immateriell eiendom</span>»</span>); Robert Weissman, <span class="quote">«<span class="quote">AIDS and Developing
Countries: Democratizing Access to Essential Medicines,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (August 1999), available
-at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a> (describing
-U.S. policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical Patents, and
-the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between Intellectual
-Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
-Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9045440" href="#idp9045440" class="para">200</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Foreign Policy in Focus</em> 4:23 (august 1999),
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #58</a>
+(beskriver USAs policy); John A. Harrelson, <span class="quote">«<span class="quote">TRIPS, Pharmaceutical
+Patents, and the HIV/AIDS Crisis: Finding the Proper Balance Between
+Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
+
+</p></div><div id="ftn.idp51894016" class="footnote"><p><a href="#idp51894016" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
-Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
+Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #59</a>; William New,
-<span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on `Open Source' Meeting Spurs Stir</span>»</span>,
-<em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>, 19. august 2003,
-tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
-at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
+<span class="quote">«<span class="quote">Global Group's Shift on <span class="quote">‘<span class="quote">Open Source</span>’</span> Meeting Spurs
+Stir,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
+19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #60</a>; William New,
+<span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes <span class="quote">‘<span class="quote">Open Source</span>’</span> Talks at
+WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9054168" href="#idp9054168" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51908848" class="footnote"><p><a href="#idp51908848" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9070056" href="#idp9070056" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51933840" class="footnote"><p><a href="#idp51933840" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
sofistikert. De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
-programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
+programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span>, eller programvare som er
allemannseie. Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
-betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
-ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
-Enabling the Marketplace to Decide</span>»</span>, <em class="citetitle">Government Policy
-Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
-Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
-Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
+betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere samme vilkår
+for ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of
+Software: Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government
+Policy Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.:
+AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise
+
Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9082672" href="#idp9082672" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp51954400" class="footnote"><p><a href="#idp51954400" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
-Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source
</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9104032" href="#idp9104032" class="para">204</a>] </sup>
+Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source
,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp51990992" class="footnote"><p><a href="#idp51990992" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp9001336"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9127296" href="#idp9127296" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp51968864"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp52028432" class="footnote"><p><a href="#idp52028432" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
-John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
+John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
-<span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers</span>»</span>, CNN/Money, 8 september 2003,
+<span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8. september 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
-<span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Daily News</em>, 9. september 2003, 3; Frank
Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single Mother in
-Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants</span>»</span>,
+Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
-<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
+<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9131432" href="#idp9131432" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52035792" class="footnote"><p><a href="#idp52035792" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
-Lady
</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9132944" href="#idp9132944" class="para">207</a>] </sup>
+Lady
,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp52038464" class="footnote"><p><a href="#idp52038464" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
-Dylan Songs
</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
+Dylan Songs
,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9139608" href="#idp9139608" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52050080" class="footnote"><p><a href="#idp52050080" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
+<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9141088" href="#idp9141088" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52052496" class="footnote"><p><a href="#idp52052496" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
+<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Kapittel . Etterord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightvoluntaryreformeffortson"></a><p>
</p><p>
Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene. Det må rekrutteres et
signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
-musikere, filmskapere, forskere—som alle må fortelle denne historien
+musikere, filmskapere, forskere – som alle må fortelle denne historien
med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
så viktig.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp52062608"></a><a class="indexterm" name="idp52064176"></a><p>
Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
at det kan ha effekt i Washington. Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
mener betyr noe. Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
-delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
-fri kultur.
-</p><div class="section"
title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
+delen som her følger, endringer som Kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
+en fri kultur.
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>1. Oss, nå</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightvoluntaryreformeffortson2"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på samme side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
-rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
-anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
+rundt ytterpunktene – som en stor enten/eller: enten eiendom eller
+anarki, enten total kontroll, eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
</p><p>
Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei. Det er
ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er
-de som tror på maksimal opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
-reservert</span>»</span>—og de som avviser opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
-rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
+de som tror på maksimal opphavsrett – <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+forbeholdt</span>»</span> – og de som avviser opphavsrett –
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
<span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
-<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
-Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
-<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
-og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
-var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
-under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
+Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke la opp
+til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres billig og uten
+kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed var,
+uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett under
+den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+forbeholdt.</span>»</span> Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
-Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
-helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
+Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (i motsatt retning, men ikke
+helt lik) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
-opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
-til omgivelsen for det originale internett. Hvis den opprinnelige
+opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
+til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige
arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
-utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
-og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+forbeholdt,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
+utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter forbeholdt.</span>»</span> Arkitekturen
+og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
-lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9157664"></a><a class="indexterm" name="idp9158384"></a><p>
-Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
-rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
-dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
+</p><a class="indexterm" name="idp
52084496"></a><a class="indexterm" name="idp52085888"></a><p>
+Det som trengs er en måte å si noe midt imellom – hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
+rettigheter forbeholdt</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+forbeholdt</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt</span>»</span> –
+og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
-</p><div class="section"
title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
-internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
-om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
-og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
-måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
-<span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
+Internett trengte de fleste av oss ikke å bekymre oss over hvor mye data om
+våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
+tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
+forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
+<span class="quote">«<span class="quote">Privatsfæren</span>»</span> rundt hva du bladde i var sikret.
</p><p>
Hva gjorde at det var sikret?
</p><p>
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
-assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
-a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
-were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
-privacy would not be assured. But that's because the CIA would (we hope)
-find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
-for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
-inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
-amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
-(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
-many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
-by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp9167856"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
-Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
-har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
-informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
+Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
+<a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
+privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
+data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
+disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
+for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
+grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
+titusenvis av kronene som trengtes for å spore deg. Men for folk flest
+(igjen så kan vi håpe) lønte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
+ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
+kan nyte en rimelig robust mengde privatliv. Dette privatlivet er garantert
+oss på grunn av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
+beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
+ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
+kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp52103520"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
+i, har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
+samle informasjon om hva du har sett på mens du blar på siden deres. Du vet
dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
-<span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet og
+<span class="quote">«<span class="quote">nylig viste</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet, og
hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
-forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
+forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9171064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52108672"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
-bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
-myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
-venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
-overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
-gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
-personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp9172944"></a><a class="indexterm" name="idp9173600"></a><p>
+bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å besøke et bibliotek, uten at myndighetene
+får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse venstrevridde), da
+kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis
+det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
+rom, så forsvinner det friksjonsinduserte privatliv fra tidligere tider.
+</p><a class="indexterm" name="idp52111504"></a><a class="indexterm" name="idp52112816"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
-definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet. Det er erkjennelsen om
-at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp9175280" href="#ftn.idp9175280" class="footnote">210</a>]</sup>
+definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett. Det er erkjennelsen om at
+teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp52115648" class="footnote" name="idp52115648"><sup class="footnote">[209]</sup></a>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
-det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
-passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
-personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
-gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9177960"></a><a class="indexterm" name="idp9178600"></a><a class="indexterm" name="idp9179320"></a><a class="indexterm" name="idp9179736"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
-En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
+det viktige her. Vi må ta eksplisitte steg for å sikre en slags frihet som
+var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror
+på privatlivets fred til å gjøre eksplisitte handlinger der hvor privatliv
+tidligere var gitt som utgangspunkt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52119872"></a><a class="indexterm" name="idp52121088"></a><a class="indexterm" name="idp52122480"></a><a class="indexterm" name="idp52123296"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
-kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
-binærene—fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet
-for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
-seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
+kommersielt tilgjengelig, var programvaren – både kildekoden og
+programmene – fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program
+skrevet for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM
+brydde seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
</p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
-Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
+Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og som forsker ved MIT
lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
-basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
-verker.
+basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andres verk.
</p><p>
I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et
matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
den. Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
-fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin. Dette var også
+fikle med, og forbedre koden som kjørte på en maskin. Også dette var
kunnskap. Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
alt annet?
</p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
-Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i
-dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
-system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
-syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte
+Ingen svarte på det spørsmålet. I stedet endret arkitekturen for inntekter
+i dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra
+et system til et annet, så ble det økonomisk attraktivt (i hvert fall etter
+noens syn) å skjule koden til programmet man laget. I tillegg begynte
selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
var for deg å selge en printer i markedet.
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9187408"></a><a class="indexterm" name="idp9188080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52134736"></a><a class="indexterm" name="idp52136016"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9189408"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9189832"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp52138112"></a>
+<a class="indexterm" name="idp52138944"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
-den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger
-på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman
-ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
-andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ
-kode var et biprodukt.
+den endrede programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som
+bygger på programvare lisensiert med GPL også frigjøre sitt byggverk. Dette
+trodde Stallman ville sikre at et det utviklet seg et miljø av kode som
+forble fritt for andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet.
+Nyskapende kreativ kode var et biprodukt.
</p><p>
Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
-personvern. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
-var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
-opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
-fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
+privatsfæren. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
+før var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
+opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
+programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9192104"></a><a class="indexterm" name="idp9192824"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
-Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
+</p><a class="indexterm" name="idp
52142064"></a><a class="indexterm" name="idp52143456"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
9197576"></a><a class="indexterm" name="idp9198136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
52152096"></a><a class="indexterm" name="idp52153200"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
-skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
-biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap. I
+skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
+biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap på. I
stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
-passord-beskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
+passordbeskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
-domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter. Selv om en
+domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenesteabonnenter. Selv om en
høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9200960"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
-Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
-tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
-folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
-enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
-blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
-så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
-som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9203528"></a><a class="indexterm" name="idp9204224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52156992"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+Det er stort sett ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt
+for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv
+for folk til å utvikle nye og nyskapende måter for å spre kunnskap.
+Rettspraksis har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har
+fått lov til å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som
+er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge
+tilgang til materiale som ikke er allemannseie.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52161232"></a><a class="indexterm" name="idp52162480"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
vitenskapelige tidsskrifter. Da disse tidsskriftene ble distribuert i
papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
som hadde tilgang til biblioteket. Dermed kunne pasienter med kreft bli
-kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang. Eller pasienter
-som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
+krefteksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang. Eller pasienter
+som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling, kunne forske på
disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
-(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at
-det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
+(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur) – nemlig at
+det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
</p><p>
-Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
+Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske, krever derimot utgiverne at
bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at
-frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
-forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
-endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
-tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp9207664"></a><a class="indexterm" name="idp9208968"></a><p>
+frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
+forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
+endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
+</p><a class="indexterm" name="idp52167936"></a><a class="indexterm" name="idp52170448"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
-Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
-å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
+Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikke-kommersielt selskap dedikert
+til å gjøre vitenskapelig forskning tilgjengelig til alle som har en
nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
-fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
-offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
+fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
+offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9211192"></a><p>
-Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
+</p><a class="indexterm" name="idp
52173536"></a><p>
+Dette er en av mange slike innsatser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
-tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger fra den
+tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
-for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
+for å være bra – spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9212000"></a><a class="indexterm" name="idp9213696"></a><a class="indexterm" name="idp9214376"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52175008"></a><a class="indexterm" name="idp52177488"></a><a class="indexterm" name="idp52178736"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9217016"></a><p>
-Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
+</p><a class="indexterm" name="idp
52183440"></a><p>
+Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
-<span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
+<span class="emphasis"><em>fornuftig</em></span> opphavsrett på toppen av det ekstreme som nå
regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
til å ta og bygge på deres verk. Dette gjøres mulig med enkle merker,
lisenser.
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>—som betyr uten en mellommann eller uten en
-advokat. Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
-sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
-pålitelig kan bygges på. Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
-versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
-identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
-uttrykk—en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
-maskinlesbart merke—utgjør en Creative Commons-lisens. En Creative
+<span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span> – som betyr uten en mellommann, eller uten
+en advokat. Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte
+til sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en mengde innhold som
+enkelt og pålitelig kan bygges på. Disse merkene er så lenket til
+maskinlesbare versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å
+automatisk identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
+uttrykk – en juridisk lisens, en menneskelesbar beskrivelse og et
+maskinlesbart merke – utgjør en Creative Commons-lisens. En Creative
Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
lisensen. Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis. Hun
kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk. Hun kan velge
en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
-andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver bruk så
-lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland.
-Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
-komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
+andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del, og del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver
+bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i
+utviklingsland. Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det
+ikke lages komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
</p><p>
Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
-utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over
+åndsverkslovens utgangspunkt. De muliggjør også friheter som går ut over
tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse
frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
-tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
+tilgjengelig. Og dette innholdet vil så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9224120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52193184"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
friheter. Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
-ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
+ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie, eller i å få lovgiverne
til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse
av konsumenter og produsenter av innhold
-(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
-som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
-hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9226352"></a><p>
+(<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
+hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
+viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52196336"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
-skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
-av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
+forbeholdt</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
+skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
+lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da
-bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
-gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
-regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
-kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
+bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
+men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye regler
+– med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan
+bruke dem – trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
begynne å lage disse reglene.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
-Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar for
-å øke spredningen av deres innhold. Et eksempel er Cory Doctorow som er en
-science fiction-forfatter. Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
-the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
-Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
-</p><p>
-Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
+Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar
+for å øke spredningen av innholdet sitt. Et eksempel er Cory Doctorow som
+er en science fiction-forfatter. Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out
+in the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en
+Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
+bokhandler.
+</p><p>
+Hvorfor ville en utgiver noensinne gå med på dette? Jeg mistenker at hans
utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
-vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke, og (2) de som
kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
-gratis på internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+gratis på Internett. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
-gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
+gode-(2). Hvis det er flere gode-(2) enn det er slemme-(1), så vil
strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
<span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
</p><p>
Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
-hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
+hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9232264"></a><a class="indexterm" name="idp9232688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52205072"></a><a class="indexterm" name="idp52205888"></a><p>
-Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
+Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
-som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
-For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
-gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
+som skrev en bok om Fri programvare-bevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
+For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis
+tilgjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9234720"></a><a class="indexterm" name="idp9235416"></a><a class="indexterm" name="idp9235808"></a><a class="indexterm" name="idp9236216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52208896"></a><a class="indexterm" name="idp52210208"></a><a class="indexterm" name="idp52211024"></a><a class="indexterm" name="idp52211840"></a><a class="indexterm" name="idp52213232"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
-innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
-Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
+innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og alminnelig bruk av
+allemannseie. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
grunner. Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
-grunn av at det ville være hyklerisk. Samling-lisensen sier at andre står
-fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
-innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til å gjøre
-hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den
-<span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
+grunn av at alt annet ville være hyklerisk. Sampling-lisensen sier at andre
+står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
+biter av innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til
+å gjøre hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den
+<span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med sampling er så høy (Walter
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp9239016" href="#ftn.idp9239016" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<a href="#ftn.idp52217200" class="footnote" name="idp52217200"><sup class="footnote">[210]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
balanse er i denne debatten. Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
-så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
-tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
+så sier du faktisk at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
+forbeholdt</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
+tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og raringer, så er
den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker
-begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
+begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt,</span>»</span> og gir mange muligheten
til å si det til andre.
</p><p>
I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er
-partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
-enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
-Commons inn i teknologiene de lager.
+partnerskap med mellomvaretilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
+enkle måter inn i teknologiene de lager, slik at brukerne kan merke
+innholdet med friheten gitt med Creative Commons. Deretter er neste steg å
+holde øye med, og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
+innhold.
</p><p>
Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke
-kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg
-for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
-Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
-gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
-mulig.
+kun argumenter, de er handlinger. Å bygge allemannseiet er første steg for
+å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning. Creative
+Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen.
+De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er mulig.
</p><p>
Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
styrer det kreative området. Prosjektet konkurrerer ikke med
opphavsretten. Den utfyller den. Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
-til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
+til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
-gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9245136"></a><a class="indexterm" name="idp9245880"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52225680"></a><a class="indexterm" name="idp52227088"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
-har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
+har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge
opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
</p><p>
I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss
-et godt stykke mot vårt mål.
-</p><div class="section"
title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
+et godt stykke mot målet vårt.
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
-Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
+Hvis du kjøper en flybillett, så har den navnet ditt på den.
</p><p>
Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom. De er krav som vi alle må
-forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
+forholde oss til hvis vi ønsker at eiendommen vår skal bli beskyttet.
</p><p>
Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke. Du
</p><p>
Hvorfor?
</p><p>
-Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
+Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler. Dermed var
det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
formalitetene kom i veien.
</p><p>
-Men internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
-byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
-hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
-hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
-kreative verket til andre. Det er intet register og det er intet system for
-å spore—det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse. Og
-likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
-regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
-på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
-formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
-</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp9254488" href="#ftn.idp9254488" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
-ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
-som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
+Men Internett endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter, er en verden
+som hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som
+eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på
+det kreative verket til andre. Det er intet register, og det er intet
+system for å spore – det er ingen enkel måte å vite hvordan en får
+tillatelse. Og likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for
+opphavsrettens regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk
+som baserer seg på vår fortid. Og dermed tvinger
+<span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
+ellers ville talt.
+</p><p>
+Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp52242048" class="footnote" name="idp52242048"><sup class="footnote">[211]</sup></a>
+– men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
+systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
+skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
-registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
-første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
+registrere opphavsrett, og fornye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
+første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde, og de andre to var
noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
-myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
+myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
standarder utviklet av andre.
-</p><div class="section"
title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
-sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
-med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
+sendte inn registreringen, måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
+med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite
-insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
-var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
-veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
-denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
-panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
-rotet som heter opphavsrettskontoret.
+incentiv til å minimere avgiften. Og ettersom opphavsrettskontoret ikke var
+et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig
+underfinansiert. Dermed, når folk som kjenner til prosessen hører denne
+idéen om formaliteter, så er deres første reaksjon panikk – ingenting
+kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til det virvaret som heter
+opphavsrettskontoret.
</p><p>
Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et
offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
-som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at
-private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
+som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at
+private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
myndighetene definerer.
-</p><p>
-I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell. Det finnes
+</p><a class="indexterm" name="idp52247968"></a><a class="indexterm" name="idp52250528"></a><a class="indexterm" name="idp52251600"></a><p>
+I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
-et sentralt register. enkelte registreringene er derimot gjennomført av
-mange konkurrerende registrarer. Denne konkurransen presser ned
+et sentralt register. Selve registreringene er derimot gjennomført av mange
+konkurrerende registrarer. Denne konkurransen presser ned
registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
enkelt registrering enklere.
</p><p>
Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
opphavsretter. Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet. I stedet burde det
-etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer. Det bør
+etablere en database, og et sett med standarder for registrarer. Det bør
godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene
-ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
+ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville
-redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
+redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir – mens det
gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
innhold.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
-Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
+Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
-overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
-dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er
+overholde en regulatorisk regel – omtrent som å dømme noen til
+dødsstraff for å ha parkert ulovlig i den kreative rettighetsverden. Her er
det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
</p><p>
Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
-opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
+opphavsrettsbeskyttet, og at forfatteren ønsker å håndheve sine
rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
å skaffe tillatelse til å bruke verket.
</p><p>
-Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
-opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke
-klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
-film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
-forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
-etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et
-spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste
+Ett av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
+opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig. Det var ikke klart
+hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film. Et
+nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
+mediene, og ved å tillate merkingssystemet til å utvikle seg etter hvert som
+teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre/aktivere et spesielt
+signal når en ikke merker – ikke å miste opphavsretten, men å miste
retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
</p><p>
at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
-opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp9268848" href="#ftn.idp9268848" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
-umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
-Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
-ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
-knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for
-opphavsrettseiere til å merke sine verk.
+opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
+han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp52259616" class="footnote" name="idp52259616"><sup class="footnote">[212]</sup></a> Forståelsen
+av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
+klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
+bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
+straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt
+incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
</p><p>
Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
-systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
-beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
+systemet igjen justeres etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
+beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9271520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52265344"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
-merke CDer, så ville den foreslå dette til
+merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
<span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
-kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke
+kunne integreres inn i registrerings- og fornyingssystemet. Vi ville ikke
basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
-myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
+myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
funksjoner.
</p><p>
Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
-fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg. Målet med formaliteten er
-ikke å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
+fotografier tatt i et bestemt år, samtidig. Målet med formaliteten er ikke
+å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
</p><p>
Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart. Det eksisterende
systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som
om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
</p><p>
-Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
+Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville en av de
mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
-</p></div></div><div class="section"
title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
+</p></div></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
individuelle forfattere.
I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
-<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp9279032" href="#ftn.idp9279032" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp52276384" class="footnote" name="idp52276384"><sup class="footnote">[213]</sup></a>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
-Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
+Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
-prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
opphavsretten.
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
<span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
-nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
+nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde
-<span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verker uten
-opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart. Advokater
-liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
-<span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har. Denne type lovverk gir
-dem en masse arbeid. Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
-vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
-behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort. En
-klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
-håndtere.
+<span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
+opphavsrettslig vern, og innhold som er beskyttet må forbli klart.
+Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
+mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har. Denne type
+lovverk gir dem en masse arbeid. Men de som skrev Grunnloven hadde en
+enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
+det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
+holdes kort. En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
+kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
+mindre nødvendig å håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
9286248"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
52288368"></a><p>
-<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
+<span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
-ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp9287624" href="#ftn.idp9287624" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
+pensjon.<a href="#ftn.idp52290496" class="footnote" name="idp52290496"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
-i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
-oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært
-en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
-Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var
-konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
-ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
+<span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
+vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
+kan lære oss er at en levetid når den er gitt, aldri bør bli utvidet. Det
+kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
+femtisyv år. Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe,
+så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
+ellers ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
-forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
-skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
-verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
+forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for dem som
+skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
+som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
ingenting vi kan gjøre med det nå. </p></li></ol></div><p>
Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være
det samme.
</p><p>
-Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene
-<span class="quote">«<span class="quote">radikale</span>»</span>. (Tross alt, så kaller jeg dem
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremister</span>»</span>.) Men igjen, vernetiden jeg anbefalte var lengre
-enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
-være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
-president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9294616"></a><a class="indexterm" name="idp9295032"></a><p>
-Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
-landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
+Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
+(Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
+vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
+opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp52301216"></a><a class="indexterm" name="idp52302016"></a><p>
+Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
+landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke
mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
teknologien.
</p><p>
-Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
-<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
+Vår Grunnlov gir Kongressen myndighet til å tildele forfattere
+<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
-den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9298368"></a><p>
-Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
+den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52307120"></a><p>
+Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp9299312" href="#ftn.idp9299312" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp52308592" class="footnote" name="idp52308592"><sup class="footnote">[215]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
-såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
-en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp9301224" href="#ftn.idp9301224" class="footnote">217</a>]</sup>
+såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
+slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
+og uttrykk.<a href="#ftn.idp52311456" class="footnote" name="idp52311456"><sup class="footnote">[216]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
-og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
+og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og
-de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver
+de gir ikke mening som tildeling uten begrensning. La oss vurdere hver
begrensning for seg.
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
-rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
+<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis Kongressen ønsker å tildele avledede
+rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid. Det gir mening
å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9303592"></a>
+det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp52314944"></a>
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
+<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom
regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all
-<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
-bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
-hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
-hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
-teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
-er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
-prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9306096"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var kontrollert av bedrifter,
+så ga det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om hvor grensen
+gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om hvor grensene
+går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale teknologier
+muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva
+dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det
+kveler den.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52318656"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
-Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
-avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
-dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
-uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
+Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+avledede rettigheter – å lage en film av en bok, eller et noteark av
+et dikt – så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
+uforutsigbare. Her gir en lovfestet rett mer mening.
</p><p>
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
-beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
+beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp9307968" href="#ftn.idp9307968" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<a href="#ftn.idp52321424" class="footnote" name="idp52321424"><sup class="footnote">[217]</sup></a> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
-Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
-rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
-usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
+Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internett, gir
+usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
svekket nyskapningsprosess.
</p><p>
Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
-visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville
+visse lovbestemte betingelser. For hver av disse alternativene ville
effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken – igjen</h3></div></div></div><p>
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
-presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som
-bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
+presserende for de fleste – musikk. Det er ingen andre policy-tema
+som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet. Det drev
-behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
-enkeltbruksområde. Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
-app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
-bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
-opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
-slutt dreper nyskapning pa nettet.
+Appellen til fildeling var det som satte fortgang i Internetts vekst. Det
+drev behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer app</span>»</span> –
+kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det bruksområdet som
+drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt ende opp med å være
+bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper
+nyskapning på nettet.
</p><p>
Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
-insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
+incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
-kontrollere kopier av sine fremføringer.
+kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
</p><p>
-Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
+Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig å spre
innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt
-et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
+et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
ulike former for deling:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe CD-er.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
-vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
+vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
-Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
-ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
-ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
+Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
+ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett, eller som
+ville ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
9319896"></a><a class="indexterm" name="idp9320432"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
52339648"></a><a class="indexterm" name="idp52340720"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
-Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
+Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
-svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
-fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
-a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
-avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
-deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
svekket.
</p><p>
-Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
+Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell. Jeg antar, med andre
ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
bruken av delingsnettverk.
</p><p>
Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
-omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
+sammenhengen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør
+reagere.
</p><p>
-I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det.
-Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
-få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
+I dag er fildeling vanedannende. Om ti år vil det ikke være det. Det er
+avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å få
+tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
-tilgang til internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+tilgang til Internett knotete og tregt – vi i USA er heldige hvis vi
har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
-maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
+maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
hovedsak bare en idé.
</p><p>
Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
-internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+Internett på i dag, er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot. Det
nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
-nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
-fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
-internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+nettet. Uansett hvor du er – muligens med unntak av i ørkenen og
+fjerntliggende fjellpartier – kan du umiddelbart bli koblet til
+Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9324912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52346112"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
-gir deg direkte tilgang til innhold—slik som internett-radio, innhold
-som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
-kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
-seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
+gir deg direkte tilgang til innhold – slik som Internett-radio,
+innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed
+det kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å
+koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, så vil det være
<span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>. Det vil
-med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
+med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være en
databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
-krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr
-mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
-mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
-for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp9331640" href="#ftn.idp9331640" class="footnote">219</a>]</sup>
+krever penger for innholdet de gir tilgang til. Mobiltelefontjenester i
+Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
+(forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette
+innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
+MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp52354592" class="footnote" name="idp52354592"><sup class="footnote">[218]</sup></a>
</p><p>
Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
-ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
-den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
-forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet. Og
+ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling –
+i den grad det er et reelt problem – er et problem som mer og mer vil
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett. Og
dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
-Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internett for å fjerne fildeling
(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
teknologiene i det tjueførste århundre.
</p><p>
Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
-løse her. La oss starte med type-D-innhold—ikke opphavsrettsbeskyttet
-innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
-delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
-som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig. Tenk på det slik:
-telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger. Men det
-er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
-gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
-kidnapping.
-</p><p>
-Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>. Dette er innhold som
+løse her. La oss starte med type-D-innhold – ikke
+opphavsrettsbeskyttet innhold, eller opphavsrettsbeskyttet innhold som
+kunstneren ønsker å få delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er
+å sikre at teknologien som muliggjør denne type deling ikke blir gjort
+ulovlig. Tenk på det slik: telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere
+krav om løsepenger. Men det er mange som trenger å bruke telefonbokser som
+ikke har noe med løsepenger å gjøre. Det ville være galt å forby
+telefonbokser for å eliminere kidnapping.
+</p><p>
+Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> Dette er innhold som
var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan
være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
-plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
-Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
-til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
-måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9337968"></a><a class="indexterm" name="idp9338488"></a><p>
+plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verk. Eller
+det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til
+loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
+som gir noe tilbake til kunstneren.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52363632"></a><a class="indexterm" name="idp52364736"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
forlaget. Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
-system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
+system ville være så tungvint at det ville gjøre det umulig for
bruktbokhandler å eksistere. Men fra forfatterens synsvinkel er denne
<span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
helt ideell.
utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
<span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
-kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
-I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
+kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å gjennomføre handelen. I
+en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
</p><p>
selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
</p><p>
-Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
+Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
-tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
-harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
+tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det i stedet var
+harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
-vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
+vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
</p><p>
De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse
tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
</p><p>
Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
-(internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+(Internett) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
-helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
</p><p>
-Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
+Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
asbest. Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
-det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
-eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
+det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
+eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
-Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp9348296" href="#ftn.idp9348296" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
-måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet. I følge hans plan
+Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
+Harvard.<a href="#ftn.idp52378240" class="footnote" name="idp52378240"><sup class="footnote">[219]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. Ifølge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
-merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
+merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når
innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På
grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
-regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år. Hvis det
fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9362400"></a><a class="indexterm" name="idp9363088"></a><p>
-
-Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
-Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
-systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
-som mulig. Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
-endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger på
-avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
-ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
+</p><a class="indexterm" name="idp
52401248"></a><a class="indexterm" name="idp52402560"></a><a class="indexterm" name="idp52403680"></a><a class="indexterm" name="idp52404496"></a><p>
+
+Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk. Hans
+mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
+systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
+demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
+andre endringer jeg beskriver kommer på plass – spesielt begrensninger
+på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
+vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9364576"></a><a class="indexterm" name="idp9365800"></a><a class="indexterm" name="idp9366152"></a><a class="indexterm" name="idp9366568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52360464"></a><a class="indexterm" name="idp52408736"></a><a class="indexterm" name="idp52409552"></a><a class="indexterm" name="idp52410368"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
MusicStore. Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
-den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er. Dette
-har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
-veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
-prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
-kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
-Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
-bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9369096"></a><a class="indexterm" name="idp9369504"></a><a class="indexterm" name="idp9370072"></a><a class="indexterm" name="idp9370504"></a><a class="indexterm" name="idp9371064"></a><p>
+den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det som gratis er.
+Dette har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til
+selv den veldig høye prisen 99 cent per sang (til 99 cent er kostnaden
+tilsvarende prisen per sang på en CD, selv om plateselskapene ikke må betale
+noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av
+Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent per sang. Og uten tvil vil
+det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52414064"></a><a class="indexterm" name="idp52414880"></a><a class="indexterm" name="idp52416000"></a><a class="indexterm" name="idp52416832"></a><a class="indexterm" name="idp52417936"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
-har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
-det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
-Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
-produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
-om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
-luksuriøse kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
-måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å
-finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
+har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
+det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span> Faktisk vil
+konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
+Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om. Dermed
+har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
+kinosaler – med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider
+servert mens du ser på en film – mens de kjemper og lykkes i å finne
+en måte å konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
</p><p>
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling. Det ville
-inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører—som ville ha
-retten til a bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
+inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører – som ville ha
+retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
strenge straffer fra loven.
</p><p>
Oppsummert, så er dette mitt forslag:
Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
-denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
-effektive teknologien vi kan lage.
+denne teknologiske endringen, samtidig som vi muliggjør, og oppmuntrer, den
+mest effektive teknologien vi kan lage.
</p><p>
-Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
+Vi kan minimere skaden, og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
+garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling
</p></li><li class="listitem"><p>
tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
-kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
+kommersiell type-C-deling med en lav og lovfestet pris
</p></li><li class="listitem"><p>
mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
-den grad faktiske skade kan påvises.
+den grad faktisk skade kan påvises.
</p></li></ol></div><p>
Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner? Hva om det
finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
abstrakt betydning. Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
-markedet. Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
+markedet. Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker, og
gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
større enn <em class="citetitle">x</em>? Mindre sikker kan gi mer uautorisert
deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
-ødelegge internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
+ødelegge Internett. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
finne måter å spore opp de smålige piratene.
</p><p>
-Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
-type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
-ødelegge internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
-artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
-som internettet er.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
-Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
-tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
-ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
-jeg elsker å leve opp til.
+Men vi er langt unna å redusere problemet ned til dette delsettet av
+type-A-delere. Og vårt fokus inntil vi er der, bør ikke være å finne måter
+å ødelegge Internett. Vårt fokus inntil vi er der, bør være hvordan vi
+sikrer at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning
+og kreativitet som Internett er.
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
+Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
+rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
+jobbe med loven, ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det
+innebærer idealer som jeg elsker å leve opp til.
</p><p>
Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
advokater har spilt i denne debatten. Loven taler om idealer, mens det er
-min oppfatning av vår yrkesgruppe er blitt for knyttet til klienten. Og i
-en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
-yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
-synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9384568"></a><a class="indexterm" name="idp9384968"></a><p>
-Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
-<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
-argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
-betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
-for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
-vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
-foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp9386856" href="#ftn.idp9386856" class="footnote">221</a>]</sup>
+min oppfatning at yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten. Og i
+en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
+yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
+synet, ødelegge loven.
+</p><a class="indexterm" name="idp
52438896"></a><a class="indexterm" name="idp52439680"></a><p>
+Bevisene for denne utviklingen er overbevisende. Jeg er angrepet som en
+<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor dette yrket, og likevel er
+meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest
+moderate og betydningsfulle personene i historien til denne delen av
+lovverket. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å
+utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens for bare tredve år siden
+mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville
+Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp52442320" class="footnote" name="idp52442320"><sup class="footnote">[220]</sup></a>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
-imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
-om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
+imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda mer om
+vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
</p><p>
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp9389176" href="#ftn.idp9389176" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<a href="#ftn.idp52445904" class="footnote" name="idp52445904"><sup class="footnote">[221]</sup></a> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
-samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
+samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
fungerer kun for de med mest ressurser. Det er ikke fordi systemet er
korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
-med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
+med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt, vil en praktisk talt
aldri oppnå rettferdighet.
</p><p>
Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis. En advokats tid
-faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
-bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
+faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
+tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
rettskilder. Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid. Men nøyaktig arbeid koster for
mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
</p><p>
-Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
+Kostbarheten, klumsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
-endre hvordan loven praktiseres— eller bedre, endre loven slik at den
+endre hvordan loven praktiseres – eller bedre, endre loven slik at den
fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
1-prosenten av klientene. Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
og dermed radikalt mer rettferdig.
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9395248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52456192"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
-teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
-fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
-teknologi—en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk
-på alle de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
-maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
+teknologi – filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
+fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
+– en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
+de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
+maskinene. Dette er hva ethvert regime som krever tillatelser fører
til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
</p><p>
-Loven bør regulere i visse områder av kulturen—men det bør regulere
+Loven bør regulere i visse områder av kulturen – men det bør regulere
kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
-spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span>. Når de blir utfordret
-om det utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
+spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span> Når de blir utfordret om
+den utvidede rekkevidden til loven, er advokat-svaret, <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor
ikke?</span>»</span>
</p><p>
-Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
-kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
-kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9175280" href="#idp9175280" class="para">210</a>] </sup>
+Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
+kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før
+du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp52115648" class="footnote"><p><a href="#idp52115648" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
-Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
+Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
par. 6–18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
-der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
+der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9239016" href="#idp9239016" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp52217200" class="footnote"><p><a href="#idp52217200" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9254488" href="#idp9254488" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52242048" class="footnote"><p><a href="#idp52242048" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
-Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
-naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9268848" href="#idp9268848" class="para">213</a>] </sup>
+Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
+naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
+andre land.</p></div><div id="ftn.idp52259616" class="footnote"><p><a href="#idp52259616" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
-En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
-Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
-enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9279032" href="#idp9279032" class="para">214</a>] </sup>
+En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
+Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
+det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
+</p></div><div id="ftn.idp52276384" class="footnote"><p><a href="#idp52276384" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
-<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
+<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9287624" href="#idp9287624" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52290496" class="footnote"><p><a href="#idp52290496" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9299312" href="#idp9299312" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52308592" class="footnote"><p><a href="#idp52308592" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9301224" href="#idp9301224" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52311456" class="footnote"><p><a href="#idp52311456" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9307968" href="#idp9307968" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52321424" class="footnote"><p><a href="#idp52321424" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp9176200"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9331640" href="#idp9331640" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp52259872"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp52354592" class="footnote"><p><a href="#idp52354592" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
-For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
+For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9348296" href="#idp9348296" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52378240" class="footnote"><p><a href="#idp52378240" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
-Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
+Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
-<em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
+<em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. januar 2002, A17; Philip
S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#80</a>; Serguei Osokine, <em class="citetitle">A Quick Case for Intellectual
Property Use Fee (IPUF)</em>, 3. mars 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #81</a>; Jefferson Graham,
-<span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">Kazaa, Verizon Propose to Pay Artists Directly,</span>»</span>
<em class="citetitle">USA Today</em>, 13. mai 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #82</a>; Steven M. Cherry,
-<span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right</span>»</span>, IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
+<span class="quote">«<span class="quote">Getting Copyright Right,</span>»</span> IEEE Spectrum Online, 1. juli 2002,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign</span>»</span>,
+#83</a>; Declan McCullagh, <span class="quote">«<span class="quote">Verizon's Copyright Campaign,</span>»</span>
CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>. Forslaget fra Fisher
er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT. I
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
-kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
+kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp9357520"></a> <a class="indexterm" name="idp9357936"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9358360"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9358784"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9386856" href="#idp9386856" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp52393952"></a> <a class="indexterm" name="idp52394768"></a>
+<a class="indexterm" name="idp52395584"></a>
+<a class="indexterm" name="idp52396416"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp52442320" class="footnote"><p><a href="#idp52442320" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9389176" href="#idp9389176" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp52445904" class="footnote"><p><a href="#idp52445904" class="para"><sup class="para">[221] </sup></a>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
-å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon—to ganger. I starten
-forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade. Han
-endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
-på nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
+å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon – to ganger. I
+starten forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.
+Han endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
+nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
med Stan J. Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>. Den nøye analysen til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
-fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
+fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp9387768"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp52446720"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Kapittel . Notater</h1></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
-boken. For hver lenke under, så kan du gå til http://free-culture.cc/notes
-og finne den originale kilden ved å klikke på nummeret etter #-tegnet. Hvis
-den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
-lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
-til en passende referanse til materialet.
-</p><
/div><div class="chapter" title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
-Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
+boken. For hver lenke under, så kan du gå til <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> og finne den originale kilden ved å
+klikke på nummeret etter #-tegnet. Hvis den originale lenken fortsatt er i
+live, så vil du bli omdirigert til den lenken. Hvis den originale lenken
+har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
+materialet.
+</p><
div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp52466416"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp49218464">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp49218464">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Kapittel . Takk til</h1></div></div></div><p>
+Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
-frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
+frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9404456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
52469632"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
inkluderer Andrew B. Coan, John Eden, James P. Fellers, Christopher
Guzelian, Erica Goldberg, Robert Hallman, Andrew Harris, Matthew Kahn,
Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
-overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre deres
-forskning og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de samlet, samt
-bidro med sitt egen kritisk blikk på mye av dette.
+overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
+forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
+samlet, samt bidro med sitt eget kritiske blikk på mye av dette.
</p><p>
Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
-kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
-forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
+kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange andre i Japan som hjalp meg
+med forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
-Yonezawa. Jeg er også takknemlig til professor Nobuhiro Nakayama og Tokyo
-University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid i
-Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
+Yonezawa. Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
+Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
+i Japan, og Tadashi Shiraishi og Kiyokazu Yamagami for deres generøse hjelp
mens jeg var der.
</p><p>
Dette er de tradisjonelle former for hjelp som akademikere regelmessig
trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt. Blant de som har svart med
-svært nyttig råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
-Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
+svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
+Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, i tillegg en lang liste med dem
som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på. De
inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
<span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
-feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
+feil, og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
flotte svar.)
</p><p>
-Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
+Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest utkast til hele boken, og
hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
-meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verker . Og
+meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk. Og
Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil. Selv om mitt arbeid er
delvis inspirert av Stallmans, er han ikke enig med meg på vesentlige steder
i denne boken.
</p><p>
Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
-på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
-hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
+på at det ville være endeløs lykke borte fra disse kampene, og som alltid
+har hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp9412344"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>history of American, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson v. Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#idp7573120">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>electoral college, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Enlightenment, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insecticide, environmental consequences of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp7573120">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>knowledge, freedom of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3 players, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3s, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>speech, freedom of</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>speeding, constraints on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp6916416">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
+</p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-about-this-edition"></a>Kapittel . Om denne utgaven</h1></div></div></div><p>
+Denne utgaven av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er resultatet av
+tre års frivillig arbeide. Idéen kom fra en diskusjon jeg hadde med
+en venn for omtrent ti år siden, om opphavsrettsdebatten i Norge og
+hvor sjelden de negative sidene ved økende regulering av åndsverk kom
+opp i offentligheten. Sommeren 2012 tok jeg endelig en ny titt på
+idéen og bestemte meg for å gi ut boken <em class="citetitle">Free
+Culture</em> på norsk, da denne beskriver problemstillingen
+veldig godt.
+ </p><p>
+Takket være Skolelinux-prosjektet hadde jeg allerede erfaring med å
+oversette Docbook-dokumenter, og det fremsto som et godt format også
+for denne boken. Jeg fant en Docbook-utgave laget av Hans Schou og
+forbedret den slik at det ble mulig å lage en bok. Dette ble starten
+på oversetterprosjektet. Jeg tilrettela for utgave på både engelsk og
+bokmål, og etterlyste frivillige til å hjelpe til med å oversette.
+ </p><p>
+Flere meldte seg. Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd Kleiva
+bidro til den første oversettelsen. Ralph Amissah og hans SiSu-utgave
+bidro med registeroppføringer. Morten Sickel og Alexander Alemayhu
+hjalp til med å gjenskape og oversette noen av de originale figurene.
+Wivi Reinholdtsen, Ingrid Yrvin, Johannes Larsen, Gisle Hannemyr,
+Thomas Gramstad og Trond Trosterud bidro med svært nyttig
+korrekturlesing. Håkon Wium Lie hjalp meg med å spore opp gode
+skrifttyper uten brukbegrensninger som erstatning for skrifttypene i
+den opprinnelige engelske utgaven. Typesettingen ble gjort med
+dblatex, som ble valgt i stedet for alternativene takket være
+uvurderlig og kjapp hjelp fra Benoît Guillon og Andreas Hoenen i
+Debian. Benoît Guillon ble til og med inspirert til å sette i gang
+med en fransk utgave. Thomas Gramstad hjalp meg forstå ISBN-systemet
+slik at boken fikk ISBN-numrene som trengs for å gjøre
+bokhandel-distribusjon mulig. Marc Jeanmougin hjalp meg med forsiden.
+ </p><p>
+På slutten av prosjektet, da oversettelsen var ferdig og det var på
+tide å publisere, sa NUUG Foundation seg villig til å sponse trykking
+av bøker til medlemmene av Stortinget og andre beslutningstakere i
+Norge.
+ </p><p>
+Støtten fra Lawrence Lessig har vært svært verdifull, og jeg er glad
+for hans raske og positive respons. Jeg er også imponert over at han
+fortsatt hadde de originale skjermbildene, 11 år etter at boken ble
+gitt ut første gang.
+ </p><p>
+Jeg er svært takknemlig for tålmodigheten Mari og resten av min
+familie har vist meg gjennom dette prosjektet.
+ </p><p>
+– Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-10-15
+ </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp52481088"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp49218464">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp49218464">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp44154320">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp52481344"></a></h1><p>
+Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
+å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
+</p><p>
+Opphavsrettbeskyttet © 2004 Lawrence Lessig. Noen rettigheter
+forbeholdt.
+</p><p>
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
+</p><p>
+Utgitt i 2015. Utgitt første gang i 2004 av The Penguin Press.
+</p><p>
+Denne utgaven på engelsk og bokmål er utgitt av Petter Reinholdtsen med
+hjelp fra mange frivillige.
+</p><p>
+Typesatt ved hjelp av <a class="ulink" href="http://dblatex.sourceforge.net" target="_top">dblatex</a> med skriftsnittet
+Crimson Text.
+</p><p>
+Utdrag fra lederartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright Perpetuity,</span>»</span>
+<em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
+2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
+tillatelse.
+</p><p>
+Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
+Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
+rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
+</p><p>
+Diagrammet i figur <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19.">10.19</a> kommer fra kontoret til
+FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
+</p><p>
+Omslag er laget av Petter Reinholdtsen ved hjelp av inkscape.
+</p><p>
+Sitatene på omslaget ble hentet fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/jacket/" target="_top">http://free-culture.cc/jacket/</a>.
+</p><p>
+Portrettet på omslaget ble laget i 2013 av ActuaLitté og lisensiert med en
+Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0-lisens. Det ble lastet ned fra
+<a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg</a>.
+</p><p>
+Klassifiseringer:
+</p><p>
+(Dewey) 306.4, 306.40973, 306.46, 341.7582, 343.7309/9
+</p><p>
+(UDK) 347.78
+</p><p>
+(USAs kongressbibliotek) KF2979.L47 2004
+</p><p>
+(ACM CRCS) K.4.1
+</p><p>
+Trykking ble sponset av NUUG Foundation, <a class="ulink" href="http://www.nuugfoundation.no/" target="_top">http://www.nuugfoundation.no/</a>.
+</p><p>
+Inkluderer register.
+</p><p>
+Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
+Rapporter ethvert problem med boken dit.
+</p><p>
+ </p><div class="informalfigure"><a name="cc-logo"></a><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div><p>
+</p><p>
+Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
+tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
+navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
+</p><p>
+Denne boken er et korrekturlesingsutkast. Besøk github-URLen nevnt over for
+å få tak i siste utgave.
+</p><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Format / MIME-type</th><th align="left">ISBN</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">US Trade-utgave fra lulu.com</td><td align="left">978-82-690182-0-2</td></tr><tr><td align="left">application/pdf</td><td align="left">978-82-690182-1-9</td></tr><tr><td align="left">application/epub+zip</td><td align="left">978-82-690182-2-6</td></tr><tr><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td><td align="left">978-82-690182-3-3</td></tr></tbody></table></div><p>
+</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff