<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org), professor i juss og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School, er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's e.biz 25, og omtalt som en av Scientific American's 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
-og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="id2
924785"></a><p>
+og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="id2
828771"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter reservert"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er lisensiert med en
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id2
879085"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id2
796408"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">
Constraining Creators</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Constraining Innovators</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#id2971064">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="id2879638"></a>Kolofon</h2><p>
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">
Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#id2895491">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="id2796262"></a>Kolofon</h2><p>
THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street
New York, New York
</p><p>
</p><p>
Utformet av Marysarah Quinn
</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Anders Hagen
-Jarmund. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
+Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Anders Hagen Jarmund. Takk til
+Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene.Kildefilene til
+oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
fra github</a>. Rapporter feil med oversettelsen via github.
</p><p>
Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
er ikke pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
internettets effekt.
-</p><a class="indexterm" name="id2
879882"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
796101"></a><p>
Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="id2879926" href="#ftn.id2879926" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="id2796749" href="#ftn.id2796749" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="id2
880019"></a><a class="indexterm" name="id2880026"></a><a class="indexterm" name="id2880033"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="id2
796842"></a><a class="indexterm" name="id2796848"></a><a class="indexterm" name="id2796855"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="id2880079" href="#ftn.id2880079" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="id2796901" href="#ftn.id2796901" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="id2
880107"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
796929"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2879926" href="#id2879926" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2796749" href="#id2796749" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2880079" href="#id2880079" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="id2880089"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2796901" href="#id2796901" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="id2796912"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="id2878479" href="#ftn.id2878479" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
+bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="id2852996" href="#ftn.id2852996" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="id2
935618"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853014"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="id2
935628"></a><a class="indexterm" name="id2935653"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853024"></a><a class="indexterm" name="id2853049"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="id2
935680"></a><a class="indexterm" name="id2935686"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853075"></a><a class="indexterm" name="id2853081"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="id2935763" href="#ftn.id2935763" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="id2853159" href="#ftn.id2853159" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
935817"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853213"></a><p>
Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="id2
935861"></a><a class="indexterm" name="id2935867"></a><a class="indexterm" name="id2935874"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853257"></a><a class="indexterm" name="id2853264"></a><a class="indexterm" name="id2853270"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="id2
935922"></a><a class="indexterm" name="id2935934"></a><a class="indexterm" name="id2935945"></a><a class="indexterm" name="id2935956"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="id2935979"></a><a class="indexterm" name="id2935987"></a><a class="indexterm" name="id2935994"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853319"></a><a class="indexterm" name="id2853330"></a><a class="indexterm" name="id2853341"></a><a class="indexterm" name="id2853353"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="id2853375"></a><a class="indexterm" name="id2853384"></a><a class="indexterm" name="id2853390"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="id2936103" href="#ftn.id2936103" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="id2853499" href="#ftn.id2853499" class="footnote">6</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936158"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853554"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="id2936039" href="#ftn.id2936039" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="id2
936222"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="id2853435" href="#ftn.id2853435" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="id2
853618"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
-kampanje for å knuse FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
+kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
</p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="id2936271" href="#ftn.id2936271" class="footnote">8</a>]</sup>
+makt.<sup>[<a name="id2853666" href="#ftn.id2853666" class="footnote">8</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="id2936300" href="#ftn.id2936300" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
936340"></a><a class="indexterm" name="id2936348"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="id2853696" href="#ftn.id2853696" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
853736"></a><a class="indexterm" name="id2853744"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936367"></a><a class="indexterm" name="id2936376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853764"></a><a class="indexterm" name="id2853772"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936386"></a><a class="indexterm" name="id2936414"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853782"></a><a class="indexterm" name="id2853810"></a><a class="indexterm" name="id2853818"></a><a class="indexterm" name="id2853824"></a><p>
Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936446"></a><a class="indexterm" name="id2936454"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853854"></a><a class="indexterm" name="id2853862"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="id2936495" href="#ftn.id2936495" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="id2853903" href="#ftn.id2853903" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936551"></a><a class="indexterm" name="id2936559"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="id2936580"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
853960"></a><a class="indexterm" name="id2853968"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="id2853988"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="id2936671" href="#ftn.id2936671" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="id2854080" href="#ftn.id2854080" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936708"></a><a class="indexterm" name="id2936717"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854117"></a><a class="indexterm" name="id2854125"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="id2936730" href="#ftn.id2936730" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="id2854139" href="#ftn.id2854139" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936746"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854154"></a><a class="indexterm" name="id2854163"></a><a class="indexterm" name="id2854183"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936799"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854220"></a><p>
For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936828"></a><a class="indexterm" name="id2936838"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854249"></a><a class="indexterm" name="id2854260"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="id2936909" href="#ftn.id2936909" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="id2854330" href="#ftn.id2854330" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="id2
936974"></a><a class="indexterm" name="id2936981"></a><a class="indexterm" name="id2936990"></a><a class="indexterm" name="id2936997"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854395"></a><a class="indexterm" name="id2854403"></a><a class="indexterm" name="id2854412"></a><a class="indexterm" name="id2854419"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="id2937018" href="#ftn.id2937018" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="id2854439" href="#ftn.id2854439" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937107"></a><a class="indexterm" name="id2937112"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854529"></a><a class="indexterm" name="id2854534"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937180"></a><a class="indexterm" name="id2937187"></a><a class="indexterm" name="id2937193"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854602"></a><a class="indexterm" name="id2854608"></a><a class="indexterm" name="id2854615"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854638"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="id2
937298"></a><a class="indexterm" name="id2937305"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854720"></a><a class="indexterm" name="id2854726"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854758"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878479" href="#id2878479" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2852996" href="#id2852996" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2935763" href="#id2935763" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853159" href="#id2853159" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="id2935801"></a> <a class="indexterm" name="id2935797"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936103" href="#id2936103" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="id2853197"></a> <a class="indexterm" name="id2853193"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853499" href="#id2853499" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936039" href="#id2936039" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853435" href="#id2853435" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936271" href="#id2936271" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936300" href="#id2936300" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853666" href="#id2853666" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853696" href="#id2853696" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936495" href="#id2936495" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853903" href="#id2853903" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936671" href="#id2936671" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2854080" href="#id2854080" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="id2935984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936730" href="#id2936730" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="id2853380"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2854139" href="#id2854139" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="id2936738"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936909" href="#id2936909" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="id2854147"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2854330" href="#id2854330" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2937018" href="#id2937018" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2854439" href="#id2854439" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="id2937029"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="id2
937438"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="id2937460"></a><a class="indexterm" name="id2937467"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="id2854451"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="id2
854860"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="id2854882"></a><a class="indexterm" name="id2854888"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="id2937509" href="#ftn.id2937509" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
937522"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2937534"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="id2854930" href="#ftn.id2854930" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
854944"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2854956"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
937601"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855024"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
937680"></a><a class="indexterm" name="id2937686"></a><a class="indexterm" name="id2937693"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
855102"></a><a class="indexterm" name="id2855108"></a><a class="indexterm" name="id2855114"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="id2937739" href="#ftn.id2937739" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="id2855160" href="#ftn.id2855160" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="id2937762" href="#ftn.id2937762" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
+leirbål.<sup>[<a name="id2855183" href="#ftn.id2855183" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937806"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855228"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937837"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855259"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937892"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855315"></a><p>
Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="id2
937916"></a><a class="indexterm" name="id2937939"></a><a class="indexterm" name="id2937945"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855338"></a><a class="indexterm" name="id2855362"></a><a class="indexterm" name="id2855368"></a><p>
Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="id2937968" href="#ftn.id2937968" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="id2855390" href="#ftn.id2855390" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855454"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2937509" href="#id2937509" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2854930" href="#id2854930" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2937739" href="#id2937739" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2855160" href="#id2855160" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2937762" href="#id2937762" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2855183" href="#id2855183" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="id2937787"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2937968" href="#id2937968" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="id2855209"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2855390" href="#id2855390" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="id2938011"></a> <a class="indexterm" name="id2938019"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="id2855433"></a> <a class="indexterm" name="id2855442"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="id2938215" href="#ftn.id2938215" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
938229"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="id2855638" href="#ftn.id2855638" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
855652"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938267"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855690"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="id2938366" href="#ftn.id2938366" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="id2855790" href="#ftn.id2855790" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938431"></a><a class="indexterm" name="id2938439"></a><a class="indexterm" name="id2938448"></a><a class="indexterm" name="id2938456"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
855855"></a><a class="indexterm" name="id2855863"></a><a class="indexterm" name="id2855871"></a><a class="indexterm" name="id2855879"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="id2938498" href="#ftn.id2938498" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="id2855921" href="#ftn.id2855921" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938638"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856061"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938670"></a><a class="indexterm" name="id2938678"></a><a class="indexterm" name="id2938686"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="id2
856092"></a><a class="indexterm" name="id2856101"></a><a class="indexterm" name="id2856109"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="id2938664" href="#ftn.id2938664" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="id2856087" href="#ftn.id2856087" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938802"></a><a class="indexterm" name="id2938824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856225"></a><a class="indexterm" name="id2856246"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="id2
938851"></a><a class="indexterm" name="id2938859"></a><a class="indexterm" name="id2938867"></a><a class="indexterm" name="id2938876"></a><a class="indexterm" name="id2938884"></a><a class="indexterm" name="id2938894"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856274"></a><a class="indexterm" name="id2856282"></a><a class="indexterm" name="id2856290"></a><a class="indexterm" name="id2856298"></a><a class="indexterm" name="id2856307"></a><a class="indexterm" name="id2856317"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="id2
939144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="id2
856567"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="id2
939190"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856613"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="id2939217" href="#ftn.id2939217" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
939243"></a><a class="indexterm" name="id2939251"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="id2856640" href="#ftn.id2856640" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856666"></a><a class="indexterm" name="id2856674"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
939284"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="id2939305"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856706"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="id2856727"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="id2939339" href="#ftn.id2939339" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
939368"></a><a class="indexterm" name="id2939376"></a><a class="indexterm" name="id2939384"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="id2856761" href="#ftn.id2856761" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856790"></a><a class="indexterm" name="id2856799"></a><a class="indexterm" name="id2856807"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="id2
939415"></a><a class="indexterm" name="id2939423"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856837"></a><a class="indexterm" name="id2856846"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="id2
939467"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
856889"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="id2939509" href="#ftn.id2939509" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="id2856931" href="#ftn.id2856931" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="id2
939568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="id2
856991"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="id2
939644"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="id2939665"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857068"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="id2857088"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="id2
939720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857143"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="id2
939745"></a><a class="indexterm" name="id2939753"></a><a class="indexterm" name="id2939761"></a><a class="indexterm" name="id2939770"></a><a class="indexterm" name="id2939778"></a><a class="indexterm" name="id2939786"></a><a class="indexterm" name="id2939794"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857168"></a><a class="indexterm" name="id2857176"></a><a class="indexterm" name="id2857184"></a><a class="indexterm" name="id2857193"></a><a class="indexterm" name="id2857201"></a><a class="indexterm" name="id2857209"></a><a class="indexterm" name="id2857217"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="id2
939841"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857264"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="id2939913"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2938215" href="#id2938215" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2857335"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2855638" href="#id2855638" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2938366" href="#id2938366" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2855790" href="#id2855790" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2938498" href="#id2938498" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2855921" href="#id2855921" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2938664" href="#id2938664" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2856087" href="#id2856087" class="para">22</a>] </sup>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2939217" href="#id2939217" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2856640" href="#id2856640" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2939339" href="#id2939339" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2856761" href="#id2856761" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2939509" href="#id2939509" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2856931" href="#id2856931" class="para">25</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2939512"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="id2856934"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
939937"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
857360"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="id2
939993"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857416"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="id2940089" href="#ftn.id2940089" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="id2857511" href="#ftn.id2857511" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="id2936280" href="#ftn.id2936280" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
940146"></a><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="id2853676" href="#ftn.id2853676" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
857568"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="id2940169" href="#ftn.id2940169" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="id2940178" href="#ftn.id2940178" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
940187"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="id2857591" href="#ftn.id2857591" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="id2857600" href="#ftn.id2857600" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857610"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="id2940113" href="#ftn.id2940113" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
940229"></a><a class="indexterm" name="id2940239"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="id2857535" href="#ftn.id2857535" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857652"></a><a class="indexterm" name="id2857661"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940276"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857698"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="id2940313" href="#ftn.id2940313" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
940341"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="id2857736" href="#ftn.id2857736" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857764"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="id2
939854"></a><a class="indexterm" name="id2940399"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857276"></a><a class="indexterm" name="id2857822"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="id2940428" href="#ftn.id2940428" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="id2857851" href="#ftn.id2857851" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940467"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857890"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="id2940490" href="#ftn.id2940490" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="id2
940521"></a><a class="indexterm" name="id2940527"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="id2857914" href="#ftn.id2857914" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="id2
857944"></a><a class="indexterm" name="id2857950"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940569"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="id2940587"></a><a class="indexterm" name="id2940597"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
857992"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="id2858010"></a><a class="indexterm" name="id2858020"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940611"></a><a class="indexterm" name="id2940622"></a><a class="indexterm" name="id2940653"></a><a class="indexterm" name="id2940664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858034"></a><a class="indexterm" name="id2858045"></a><a class="indexterm" name="id2858076"></a><a class="indexterm" name="id2858087"></a><a class="indexterm" name="id2858095"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="id2940740" href="#ftn.id2940740" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="id2858218" href="#ftn.id2858218" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858245"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2858281"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940821"></a><a class="indexterm" name="id2940828"></a><a class="indexterm" name="id2940835"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858309"></a><a class="indexterm" name="id2858316"></a><a class="indexterm" name="id2858323"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="id2940852" href="#ftn.id2940852" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<sup>[<a name="id2858340" href="#ftn.id2858340" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="id2
940919"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858378"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="id
2940938"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="id2858438"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="id2940971" href="#ftn.id2940971" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="id2858460" href="#ftn.id2858460" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="id2941015" href="#ftn.id2941015" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
941042"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="id2858505" href="#ftn.id2858505" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858531"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="id2941128" href="#ftn.id2941128" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="id2858617" href="#ftn.id2858617" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="id2941149" href="#ftn.id2941149" class="footnote">39</a>]</sup>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="id2858639" href="#ftn.id2858639" class="footnote">39</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941193"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858683"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941275"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
858765"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2858857"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
xseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="id2941408"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2858904"></a><a class="indexterm" name="id2858912"></a><a class="indexterm" name="id2858920"></a><a class="indexterm" name="id2858930"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="id2858948"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941471"></a><a class="indexterm" name="id2941477"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859011"></a><a class="indexterm" name="id2859018"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også internettet.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941511"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859051"></a><p>
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941545"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859085"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941613"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859154"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="id2
941727"></a><a class="indexterm" name="id2941735"></a><a class="indexterm" name="id2941743"></a><a class="indexterm" name="id2941751"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="id2941771"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859267"></a><a class="indexterm" name="id2859276"></a><a class="indexterm" name="id2859284"></a><a class="indexterm" name="id2859292"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="id2859311"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="id2941818" href="#ftn.id2941818" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
941830"></a><p>
+avsluttes.<sup>[<a name="id2859358" href="#ftn.id2859358" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859370"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="id2941846" href="#ftn.id2941846" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="id2859387" href="#ftn.id2859387" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="id2941895" href="#ftn.id2941895" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="id2859436" href="#ftn.id2859436" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="id2
941921"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="id2941950"></a><a class="indexterm" name="id2941960"></a><a class="indexterm" name="id2941970"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="id2
859461"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="id2859490"></a><a class="indexterm" name="id2859501"></a><a class="indexterm" name="id2859510"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942010"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859551"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942028"></a><a class="indexterm" name="id2942035"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859569"></a><a class="indexterm" name="id2859575"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="id2942094" href="#ftn.id2942094" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="id2859635" href="#ftn.id2859635" class="footnote">43</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942134"></a><a class="indexterm" name="id2942142"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859676"></a><a class="indexterm" name="id2859684"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942167"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859709"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
942228"></a><a class="indexterm" name="id2942234"></a><a class="indexterm" name="id2942242"></a><a class="indexterm" name="id2942249"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859770"></a><a class="indexterm" name="id2859776"></a><a class="indexterm" name="id2859785"></a><a class="indexterm" name="id2859791"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="id2941795" href="#ftn.id2941795" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+egne ansatte.<sup>[<a name="id2859336" href="#ftn.id2859336" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="id2
942295"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
859837"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="id2942322" href="#ftn.id2942322" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="id2859865" href="#ftn.id2859865" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="id2942358" href="#ftn.id2942358" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="id2859901" href="#ftn.id2859901" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860007"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942510"></a><a class="indexterm" name="id2942518"></a><a class="indexterm" name="id2942529"></a><a class="indexterm" name="id2942537"></a><a class="indexterm" name="id2942545"></a><a class="indexterm" name="id2942553"></a><a class="indexterm" name="id2942561"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860052"></a><a class="indexterm" name="id2860061"></a><a class="indexterm" name="id2860071"></a><a class="indexterm" name="id2860079"></a><a class="indexterm" name="id2860087"></a><a class="indexterm" name="id2860096"></a><a class="indexterm" name="id2860104"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
942746"></a><a class="indexterm" name="id2942753"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860288"></a><a class="indexterm" name="id2860295"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="id2942804" href="#ftn.id2942804" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
+gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="id2860346" href="#ftn.id2860346" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id2
942863"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860405"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940089" href="#id2940089" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857511" href="#id2857511" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2936280" href="#id2936280" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2853676" href="#id2853676" class="para">27</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2940111"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="id2857533"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940169" href="#id2940169" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857591" href="#id2857591" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940178" href="#id2940178" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857600" href="#id2857600" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940113" href="#id2940113" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857535" href="#id2857535" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940313" href="#id2940313" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857736" href="#id2857736" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940428" href="#id2940428" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857851" href="#id2857851" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="id2940439"></a> <a class="indexterm" name="id2940448"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940490" href="#id2940490" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="id2857862"></a> <a class="indexterm" name="id2857871"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2857914" href="#id2857914" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940740" href="#id2940740" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2858218" href="#id2858218" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940852" href="#id2940852" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2858340" href="#id2858340" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2940971" href="#id2940971" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2858460" href="#id2858460" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="id2940978"></a> <a class="indexterm" name="id2940987"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941015" href="#id2941015" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="id2858468"></a> <a class="indexterm" name="id2858476"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2858505" href="#id2858505" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941128" href="#id2941128" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2858617" href="#id2858617" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="id2941134"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941149" href="#id2941149" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="id2858623"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2858639" href="#id2858639" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941818" href="#id2941818" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859358" href="#id2859358" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941846" href="#id2941846" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859387" href="#id2859387" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941895" href="#id2941895" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859436" href="#id2859436" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2942094" href="#id2942094" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859635" href="#id2859635" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2941795" href="#id2941795" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859336" href="#id2859336" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2942322" href="#id2942322" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859865" href="#id2859865" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2942358" href="#id2942358" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2859901" href="#id2859901" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2942389"></a> <a class="indexterm" name="id2942397"></a> <a class="indexterm" name="id2942403"></a> <a class="indexterm" name="id2942410"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="id2859931"></a> <a class="indexterm" name="id2859940"></a> <a class="indexterm" name="id2859946"></a> <a class="indexterm" name="id2859952"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2942804" href="#id2942804" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2860346" href="#id2860346" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
942913"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
860455"></a><a class="indexterm" name="id2860462"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943059"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860624"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943110"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860676"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943145"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860711"></a><p>
Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860734"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943183"></a><a class="indexterm" name="id2943189"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860748"></a><a class="indexterm" name="id2860755"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="id2860863"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943287"></a><a class="indexterm" name="id2943295"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
860927"></a><a class="indexterm" name="id2860935"></a><a class="indexterm" name="id2860945"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="id2860971"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943324"></a><a class="indexterm" name="id2943334"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861015"></a><a class="indexterm" name="id2861027"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="id2943367" href="#ftn.id2943367" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
943383"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="id2861060" href="#ftn.id2861060" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861077"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943404"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861098"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2861129"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943446"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861146"></a><a class="indexterm" name="id2861174"></a><a class="indexterm" name="id2861182"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="id2943450" href="#ftn.id2943450" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="id2861151" href="#ftn.id2861151" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="id2943504" href="#ftn.id2943504" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="id2861223" href="#ftn.id2861223" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2861237"></a><a class="indexterm" name="id2861248"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2943565"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943367" href="#id2943367" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2861306"></a><a class="indexterm" name="id2861315"></a><a class="indexterm" name="id2861323"></a><a class="indexterm" name="id2861333"></a><a class="indexterm" name="id2861344"></a><a class="indexterm" name="id2861354"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861060" href="#id2861060" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943450" href="#id2943450" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861151" href="#id2861151" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943504" href="#id2943504" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861223" href="#id2861223" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
2943587"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
xpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="id2861394"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
generasjonens borgerskap—inntil nå.
</p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="id2943639" href="#ftn.id2943639" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="id2861446" href="#ftn.id2861446" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943707"></a><a class="indexterm" name="id2943714"></a><a class="indexterm" name="id2943720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861514"></a><a class="indexterm" name="id2861521"></a><a class="indexterm" name="id2861527"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="id2943750" href="#ftn.id2943750" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="id2861557" href="#ftn.id2861557" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="id2943810" href="#ftn.id2943810" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="id2861617" href="#ftn.id2861617" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id2
943903"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id2
861710"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943931"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861738"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="id2
943960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861766"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="id2943994"></a>
+det,<a class="indexterm" name="id2861801"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="id2944022" href="#ftn.id2944022" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
944051"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="id2861828" href="#ftn.id2861828" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
861857"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="id2944068" href="#ftn.id2944068" class="footnote">55</a>]</sup> og
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="id2861874" href="#ftn.id2861874" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="id2944083" href="#ftn.id2944083" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="id2861890" href="#ftn.id2861890" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="id2944100" href="#ftn.id2944100" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
944109"></a><a class="indexterm" name="id2944116"></a><a class="indexterm" name="id2944123"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="id2861907" href="#ftn.id2861907" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
861916"></a><a class="indexterm" name="id2861923"></a><a class="indexterm" name="id2861929"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="id2944147" href="#ftn.id2944147" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="id2862011" href="#ftn.id2862011" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="id2944176" href="#ftn.id2944176" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="id2862039" href="#ftn.id2862039" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2862052"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>. En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
-</p><a class="indexterm" name="id
2944237"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xgrishamjohn"></a><p>
Dette er et unntak i åndsverksloven. Når John Grisham skriver en roman så
kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="id2
944257"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
862152"></a><a class="indexterm" name="id2862162"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="id2943679" href="#ftn.id2943679" class="footnote">60</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2944306"></a>
-</p><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="id2861486" href="#ftn.id2861486" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2862208"></a><a class="indexterm" name="id2862217"></a><a class="indexterm" name="id2862226"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="id2944359" href="#ftn.id2944359" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+valg.<sup>[<a name="id2862280" href="#ftn.id2862280" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2862299"></a><a class="indexterm" name="id2862308"></a><a class="indexterm" name="id2862318"></a><a class="indexterm" name="id2862326"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idx
artistspayments1"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idx
recordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="id2944420" href="#ftn.id2944420" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="id2862392" href="#ftn.id2862392" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="id2944511"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="id2862484"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="id2
944583"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
862555"></a><a class="indexterm" name="id2862566"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="id2
944607"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletv1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
862590"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="id2
944643"></a><a class="indexterm" name="id2944649"></a><a class="indexterm" name="id2944674"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
862628"></a><a class="indexterm" name="id2862634"></a><a class="indexterm" name="id2862658"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="id2944692" href="#ftn.id2944692" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="id2862676" href="#ftn.id2862676" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="id2944728" href="#ftn.id2944728" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="id2862710" href="#ftn.id2862710" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="id2944746" href="#ftn.id2944746" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="id2862728" href="#ftn.id2862728" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="id2944775" href="#ftn.id2944775" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
944788"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="id2862757" href="#ftn.id2862757" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
862770"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="id2944804" href="#ftn.id2944804" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="id2862786" href="#ftn.id2862786" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="id2943538" href="#ftn.id2943538" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2944860"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="id2861278" href="#ftn.id2861278" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2862842"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="id2
944902"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
862884"></a><a class="indexterm" name="id2862895"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="id2944834" href="#ftn.id2944834" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="id2862817" href="#ftn.id2862817" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943639" href="#id2943639" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861446" href="#id2861446" class="para">51</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2943642"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="id2861450"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943750" href="#id2943750" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861557" href="#id2861557" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="id2943783"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943810" href="#id2943810" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="id2861590"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861617" href="#id2861617" class="para">53</a>] </sup>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944022" href="#id2944022" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861828" href="#id2861828" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="id2944039"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944068" href="#id2944068" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="id2861846"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861874" href="#id2861874" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944083" href="#id2944083" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861890" href="#id2861890" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944100" href="#id2944100" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861907" href="#id2861907" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944147" href="#id2944147" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862011" href="#id2862011" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944176" href="#id2944176" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862039" href="#id2862039" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943679" href="#id2943679" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861486" href="#id2861486" class="para">60</a>] </sup>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944359" href="#id2944359" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862280" href="#id2862280" class="para">61</a>] </sup>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944420" href="#id2944420" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862392" href="#id2862392" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="id2944457"></a> <a class="indexterm" name="id2944465"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944692" href="#id2944692" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="id2862429"></a> <a class="indexterm" name="id2862438"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862676" href="#id2862676" class="para">63</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="id2944653"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944728" href="#id2944728" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="id2862679"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862710" href="#id2862710" class="para">64</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944746" href="#id2944746" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862728" href="#id2862728" class="para">65</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944775" href="#id2944775" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862757" href="#id2862757" class="para">66</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944804" href="#id2944804" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862786" href="#id2862786" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="id2944782"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943538" href="#id2943538" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="id2862764"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2861278" href="#id2861278" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="id2944807"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944834" href="#id2944834" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="id2862789"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862817" href="#id2862817" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
945026"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
863019"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="id2944838" href="#ftn.id2944838" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="id2862820" href="#ftn.id2862820" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="id2945155" href="#ftn.id2945155" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="id2863149" href="#ftn.id2863149" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="id2
945203"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
863197"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="id2945223" href="#ftn.id2945223" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="id2863216" href="#ftn.id2863216" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="id2
945291"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
863285"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="id2
945342"></a><a class="indexterm" name="id2945348"></a><a class="indexterm" name="id2945356"></a><a class="indexterm" name="id2945365"></a><a class="indexterm" name="id2945371"></a><a class="indexterm" name="id2945377"></a><a class="indexterm" name="id2945386"></a><a class="indexterm" name="id2945392"></a><a class="indexterm" name="id2945402"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
863335"></a><a class="indexterm" name="id2863342"></a><a class="indexterm" name="id2863350"></a><a class="indexterm" name="id2863358"></a><a class="indexterm" name="id2863364"></a><a class="indexterm" name="id2863371"></a><a class="indexterm" name="id2863380"></a><a class="indexterm" name="id2863386"></a><a class="indexterm" name="id2863395"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="id2
945445"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
863439"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="id2
945468"></a><a class="indexterm" name="id2945474"></a><a class="indexterm" name="id2945481"></a><a class="indexterm" name="id2945487"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
863462"></a><a class="indexterm" name="id2863468"></a><a class="indexterm" name="id2863474"></a><a class="indexterm" name="id2863480"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="id2945630" href="#ftn.id2945630" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="id2863623" href="#ftn.id2863623" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="id2
945651"></a><a class="indexterm" name="id2945657"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
863644"></a><a class="indexterm" name="id2863651"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="id2945674" href="#ftn.id2945674" class="footnote">74</a>]</sup>)
+argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="id2863668" href="#ftn.id2863668" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="id2945727" href="#ftn.id2945727" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="id2863720" href="#ftn.id2863720" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="id2945780" href="#ftn.id2945780" class="footnote">76</a>]</sup> En
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="id2863773" href="#ftn.id2863773" class="footnote">76</a>]</sup> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="id2945811" href="#ftn.id2945811" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="id2863805" href="#ftn.id2863805" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2
945872"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2
863866"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="id2945980" href="#ftn.id2945980" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="id2863973" href="#ftn.id2863973" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="id2946054" href="#ftn.id2946054" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="id2864047" href="#ftn.id2864047" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="id2
946110"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864103"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">«<span class="quote">krisen</span>»</span> … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="id2945236" href="#ftn.id2945236" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
946153"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="id2863229" href="#ftn.id2863229" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864146"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="id2946236" href="#ftn.id2946236" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+prosent.<sup>[<a name="id2864229" href="#ftn.id2864229" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="id2946295" href="#ftn.id2946295" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="id2864289" href="#ftn.id2864289" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="id2946335" href="#ftn.id2946335" class="footnote">83</a>]</sup>
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="id2864328" href="#ftn.id2864328" class="footnote">83</a>]</sup>
</p><p>
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id2
946398"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864391"></a><p>
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="id2946408" href="#ftn.id2946408" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="id2864401" href="#ftn.id2864401" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="id2
946463"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864456"></a><p>
I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="id2946473" href="#ftn.id2946473" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="id2864467" href="#ftn.id2864467" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="id2
946548"></a><a class="indexterm" name="id2946554"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864541"></a><a class="indexterm" name="id2864548"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="id2
946661"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864654"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="id2946757" href="#ftn.id2946757" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="id2864750" href="#ftn.id2864750" class="footnote">86</a>]</sup>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="id2
946812"></a><a class="indexterm" name="id2946820"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="id2946883"></a><a class="indexterm" name="id2946892"></a><a class="indexterm" name="id2946900"></a><a class="indexterm" name="id2946909"></a><a class="indexterm" name="id2946917"></a><a class="indexterm" name="id2946923"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864805"></a><a class="indexterm" name="id2864814"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="id2864877"></a><a class="indexterm" name="id2864885"></a><a class="indexterm" name="id2864894"></a><a class="indexterm" name="id2864902"></a><a class="indexterm" name="id2864910"></a><a class="indexterm" name="id2864917"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="id2
946984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
864977"></a><p>
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="id2
947020"></a><a class="indexterm" name="id2947029"></a><a class="indexterm" name="id2947039"></a><a class="indexterm" name="id2947047"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
865013"></a><a class="indexterm" name="id2865023"></a><a class="indexterm" name="id2865032"></a><a class="indexterm" name="id2865040"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="id2
947091"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
865084"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="id2
947144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="id2
865138"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="id2947173" href="#ftn.id2947173" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="id2865166" href="#ftn.id2865166" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="id2947204" href="#ftn.id2947204" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="id2865198" href="#ftn.id2865198" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="id2947217" href="#ftn.id2947217" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="id2865211" href="#ftn.id2865211" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="id2947253" href="#ftn.id2947253" class="footnote">90</a>]</sup>
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="id2865246" href="#ftn.id2865246" class="footnote">90</a>]</sup>
</p><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="id2947278" href="#ftn.id2947278" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2947299"></a>
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="id2865272" href="#ftn.id2865272" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2865293"></a>
</p><p>
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="id2947333" href="#ftn.id2947333" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
947348"></a><p>
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="id2865327" href="#ftn.id2865327" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
865342"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id2
947477"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id2
865471"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="id2947491" href="#ftn.id2947491" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="id2865484" href="#ftn.id2865484" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="id2
947585"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
865579"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="id2
947617"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
865612"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="id2947639" href="#ftn.id2947639" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="id2865633" href="#ftn.id2865633" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="id2947718" href="#ftn.id2947718" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="id2865711" href="#ftn.id2865711" class="footnote">95</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944838" href="#id2944838" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2862820" href="#id2862820" class="para">70</a>] </sup>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945155" href="#id2945155" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863149" href="#id2863149" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="id2944154"></a> <a class="indexterm" name="id2945188"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945223" href="#id2945223" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="id2862017"></a> <a class="indexterm" name="id2863182"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863216" href="#id2863216" class="para">72</a>] </sup>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="id2945248"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945630" href="#id2945630" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="id2863241"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863623" href="#id2863623" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945674" href="#id2945674" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863668" href="#id2863668" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2945677"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="id2863671"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="id2945233"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945727" href="#id2945727" class="para">75</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="id2863226"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863720" href="#id2863720" class="para">75</a>] </sup>
Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945780" href="#id2945780" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863773" href="#id2863773" class="para">76</a>] </sup>
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945811" href="#id2945811" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863805" href="#id2863805" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945980" href="#id2945980" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863973" href="#id2863973" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="id2945707"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946054" href="#id2946054" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="id2863700"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864047" href="#id2864047" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2946057"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="id2864050"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2945236" href="#id2945236" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2863229" href="#id2863229" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946236" href="#id2946236" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864229" href="#id2864229" class="para">81</a>] </sup>
Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946295" href="#id2946295" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864289" href="#id2864289" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="id2946312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946335" href="#id2946335" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="id2864305"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864328" href="#id2864328" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946408" href="#id2946408" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864401" href="#id2864401" class="para">84</a>] </sup>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946473" href="#id2946473" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864467" href="#id2864467" class="para">85</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2946488"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="id2864481"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946757" href="#id2946757" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864750" href="#id2864750" class="para">86</a>] </sup>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947173" href="#id2947173" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865166" href="#id2865166" class="para">87</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947204" href="#id2947204" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865198" href="#id2865198" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947217" href="#id2947217" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865211" href="#id2865211" class="para">89</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947253" href="#id2947253" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865246" href="#id2865246" class="para">90</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947278" href="#id2947278" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865272" href="#id2865272" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947333" href="#id2947333" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865327" href="#id2865327" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947491" href="#id2947491" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865484" href="#id2865484" class="para">93</a>] </sup>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="id2946780"></a> <a class="indexterm" name="id2947535"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947639" href="#id2947639" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="id2864773"></a> <a class="indexterm" name="id2865529"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865633" href="#id2865633" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947718" href="#id2947718" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865711" href="#id2865711" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="id2
947284"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
865278"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="id2947875" href="#ftn.id2947875" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
947910"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="id2865868" href="#ftn.id2865868" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
865904"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="id2947945" href="#ftn.id2947945" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="id2865939" href="#ftn.id2865939" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
utsagnet—<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>— bli
litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947875" href="#id2947875" class="para">96</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865868" href="#id2865868" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2947945" href="#id2947945" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2865939" href="#id2865939" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="id
2948025"></a><a class="indexterm" name="id2948032"></a><a class="indexterm" name="id2948038"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="id
xcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="id2866072"></a><a class="indexterm" name="id2866079"></a><a class="indexterm" name="id2866085"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
948084"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
866131"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="id2948115" href="#ftn.id2948115" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="id2866162" href="#ftn.id2866162" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="id2948164" href="#ftn.id2948164" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="id2866210" href="#ftn.id2866210" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="id
xbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="id2948200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
2866237"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="id2866255"></a><a class="indexterm" name="id2866264"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="id2948227" href="#ftn.id2948227" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="id2866291" href="#ftn.id2866291" class="footnote">100</a>]</sup> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="id2
948257"></a><a class="indexterm" name="id2948267"></a><a class="indexterm" name="id2948275"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
866320"></a><a class="indexterm" name="id2866330"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="id2866351"></a><a class="indexterm" name="id2866357"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2866388"></a><a class="indexterm" name="id2866397"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2866434"></a><a class="indexterm" name="id2866442"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="id2866459"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2866538"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2866559"></a><a class="indexterm" name="id2866568"></a><a class="indexterm" name="id2866574"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
verk?
-</p><a class="indexterm" name="id2
948428"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
866608"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2866627"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="id2
948486"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
866674"></a><a class="indexterm" name="id2866681"></a><p>
Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="id2
948512"></a><a class="indexterm" name="id2948518"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
866707"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="id2866724"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="id
xbooksellers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
2866791"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="id2866808"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="id2948626" href="#ftn.id2948626" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="id2866857" href="#ftn.id2866857" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2866872"></a><a class="indexterm" name="id2866878"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="id2948710" href="#ftn.id2948710" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="id2866987" href="#ftn.id2866987" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2867012"></a><a class="indexterm" name="id2867020"></a><a class="indexterm" name="id2867028"></a><a class="indexterm" name="id2867034"></a><a class="indexterm" name="id2867043"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="id2
948775"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
867089"></a><p>
Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="id2946132" href="#ftn.id2946132" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="id2864125" href="#ftn.id2864125" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="id2867151"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="id2948829" href="#ftn.id2948829" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2948842"></a><a class="indexterm" name="id2948849"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="id2867172" href="#ftn.id2867172" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
xstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="id2867206"></a><a class="indexterm" name="id2867212"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="id2948869" href="#ftn.id2948869" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="id2867232" href="#ftn.id2867232" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="id2948899" href="#ftn.id2948899" class="footnote">106</a>]</sup>
-</p><p>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="id2867262" href="#ftn.id2867262" class="footnote">106</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="id2948922" href="#ftn.id2948922" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="id2867295" href="#ftn.id2867295" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2867325"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="id2
948968"></a><a class="indexterm" name="id2948974"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
867359"></a><a class="indexterm" name="id2867368"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="id2867398"></a><a class="indexterm" name="id2867405"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="id2949002" href="#ftn.id2949002" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="id2867433" href="#ftn.id2867433" class="footnote">108</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2867488"></a><a class="indexterm" name="id2867497"></a><a class="indexterm" name="id2867505"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="id2
949084"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
867550"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="id2
949104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
867590"></a><a class="indexterm" name="id2867597"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="id2949118" href="#ftn.id2949118" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="id2867634" href="#ftn.id2867634" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2867656"></a><a class="indexterm" name="id2867664"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2867724"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2867751"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2867806"></a><a class="indexterm" name="id2867812"></a><a class="indexterm" name="id2867819"></a><a class="indexterm" name="id2867825"></a><a class="indexterm" name="id2867831"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
-frie. <a class="indexterm" name="id2949231"></a> <a class="indexterm" name="id2949237"></a> <a class="indexterm" name="id2949243"></a> <a class="indexterm" name="id2949250"></a> <a class="indexterm" name="id2949256"></a>
-</p><p>
+frie.
+</p><a class="indexterm" name="id2867862"></a><a class="indexterm" name="id2867870"></a><a class="indexterm" name="id2867878"></a><a class="indexterm" name="id2867886"></a><a class="indexterm" name="id2867894"></a><a class="indexterm" name="id2867905"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="id2949290" href="#ftn.id2949290" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="id2867938" href="#ftn.id2867938" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2867945"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="id2948792" href="#ftn.id2948792" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="id2867108" href="#ftn.id2867108" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2867988"></a><a class="indexterm" name="id2867994"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="id2
949386"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
868057"></a><a class="indexterm" name="id2868065"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="id2949404"></a><a class="indexterm" name="id2949412"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948115" href="#id2948115" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2868081"></a><a class="indexterm" name="id2868091"></a><a class="indexterm" name="id2868101"></a><a class="indexterm" name="id2868109"></a><a class="indexterm" name="id2868119"></a><a class="indexterm" name="id2868128"></a><a class="indexterm" name="id2868138"></a><a class="indexterm" name="id2868146"></a><a class="indexterm" name="id2868154"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2866162" href="#id2866162" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2948118"></a> <a class="indexterm" name="id2948127"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="id2866165"></a> <a class="indexterm" name="id2866173"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948164" href="#id2948164" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2866210" href="#id2866210" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948227" href="#id2948227" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2866291" href="#id2866291" class="para">100</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2948231"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="id2866294"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948626" href="#id2948626" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2866857" href="#id2866857" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948710" href="#id2948710" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2866987" href="#id2866987" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2946132" href="#id2946132" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2864125" href="#id2864125" class="para">103</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2948796"></a> <a class="indexterm" name="id2948805"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="id2867112"></a> <a class="indexterm" name="id2867121"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948829" href="#id2948829" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867172" href="#id2867172" class="para">104</a>] </sup>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948869" href="#id2948869" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867232" href="#id2867232" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="id2948876"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948899" href="#id2948899" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="id2867240"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867262" href="#id2867262" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948922" href="#id2948922" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867295" href="#id2867295" class="para">107</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2948925"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="id2867298"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2949002" href="#id2949002" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867433" href="#id2867433" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2949118" href="#id2949118" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867634" href="#id2867634" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2949290" href="#id2949290" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867938" href="#id2867938" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2948792" href="#id2948792" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2867108" href="#id2867108" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="id2868273"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-*stagehands* på San Francisco Opera. Stagehands er spesielt morsomt og
-fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
+scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
+og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.<a class="indexterm" name="id2949476"></a>
-</p><p>
-
-Under en forestilling, filmet Else noen stagehands som spilte *checkers*. I
-et hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
-forestillingen pågikk og operakompaniet spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The
-Simpsons</em>. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget
-med å fange det spesielle med scenen.
-</p><p>
+scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
+
+Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
+hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
+forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
+spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
+så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
+</p><a class="indexterm" name="id2868323"></a><a class="indexterm" name="id2868331"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
det foreligger spesielle avtaler.
-</p><a class="indexterm" name="id
2949522"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
programmet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2949546"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xfoxfilmcompany"></a><p>
Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2868422"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
949586"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
868451"></a><a class="indexterm" name="id2868459"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2868496"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
949647"></a><a class="indexterm" name="id2949654"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
868538"></a><a class="indexterm" name="id2868546"></a><a class="indexterm" name="id2868552"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
Trinity</em> fra ti år tidligere.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
</p><p>
-For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span>* av <em class="citetitle">The
+For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="id2949735" href="#ftn.id2949735" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="id2868655" href="#ftn.id2868655" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2868695"></a><a class="indexterm" name="id2868703"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
use</span>»</span>. Og her er hans svar:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2868771"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
2949845"></a><a class="indexterm" name="id2949852"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
xfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="id2868813"></a><a class="indexterm" name="id2868820"></a><a class="indexterm" name="id2868826"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p></li><li class="listitem"><p>
+</p><
a class="indexterm" name="id2868887"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2868913"></a><p>
I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2949735" href="#id2949735" class="para">112</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2868957"></a><a class="indexterm" name="id2868966"></a><a class="indexterm" name="id2868974"></a><a class="indexterm" name="id2868982"></a><a class="indexterm" name="id2868990"></a><a class="indexterm" name="id2869000"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2868655" href="#id2868655" class="para">112</a>] </sup>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
949978"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="id2949995"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
869024"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="id2869042"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="id2950135" href="#ftn.id2950135" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="id2869191" href="#ftn.id2869191" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
950230"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
869289"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="id2
950319"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869380"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="id2950340" href="#ftn.id2950340" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="id2869401" href="#ftn.id2869401" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="id2
950463"></a><a class="indexterm" name="id2950471"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869527"></a><a class="indexterm" name="id2869536"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere ideen om at en eiendom
strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
-Fracisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
+Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
950498"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869568"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
-respektert lawyer fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
+respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
</p><p>
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="id2
950538"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869612"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
950564"></a><a class="indexterm" name="id2950570"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869638"></a><a class="indexterm" name="id2869645"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="id2
950612"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869689"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
Mike.</span>»</span>
</p><p>
-Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært brilliant. Men hvis
-du ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
+Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2950135" href="#id2950135" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2869191" href="#id2869191" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="id2950152"></a> <a class="indexterm" name="id2950163"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2950340" href="#id2950340" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="id2869209"></a> <a class="indexterm" name="id2869220"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2869401" href="#id2869401" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="id2
950840"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="id2
869928"></a><p>
<span class="strong"><strong>In April 1996</strong></span>, millions of
<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span>—computer codes designed to <span class="quote">«<span class="quote">spider,</span>»</span>
or automatically search the Internet and copy content—began running
Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started
again. Over and over again, once every two months, these bits of code took
copies of the Internet and stored them.
-</p><a class="indexterm" name="id2
950856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
869946"></a><p>
By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And
at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these
copies created, the Internet Archive, was opened to the world. Using a
content you read before. The page may seem the same, but the content could
easily be different. The Internet is Orwell's library—constantly
updated, without any reliable memory.
-</p><a class="indexterm" name="id2
950920"></a><a class="indexterm" name="id2950936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870015"></a><a class="indexterm" name="id2870033"></a><p>
Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the
Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have
the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have
the power to find what you don't remember and what others might prefer you
-forget.<sup>[<a name="id2950955" href="#ftn.id2950955" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
950988"></a><p>
+forget.<sup>[<a name="id2870047" href="#ftn.id2870047" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870081"></a><p>
<span class="strong"><strong>We take it</strong></span> for granted that we can go
back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted
to study the reaction of your hometown newspaper to the race riots in Watts
Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the
Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it
was growing at about a billion pages a month.
-</p><a class="indexterm" name="id2
951033"></a><a class="indexterm" name="id2951058"></a><a class="indexterm" name="id2951064"></a><a class="indexterm" name="id2951071"></a><a class="indexterm" name="id2951077"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870129"></a><a class="indexterm" name="id2870155"></a><a class="indexterm" name="id2870161"></a><a class="indexterm" name="id2870168"></a><a class="indexterm" name="id2870175"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human
history. At the end of 2002, it held <span class="quote">«<span class="quote">two hundred and thirty terabytes
of material</span>»</span>—and was <span class="quote">«<span class="quote">ten times larger than the Library
unavailable,</span>»</span> Kahle told me. <span class="quote">«<span class="quote">If you were Barbara Walters you
could get access to [the archives], but if you are just a graduate
student?</span>»</span> As Kahle put it,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2
951131"></a><a class="indexterm" name="id2951137"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2
870234"></a><a class="indexterm" name="id2870241"></a><p>
Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember
that back and forth surreal experience of a politician interacting with a
between the two, the <em class="citetitle">60 Minutes</em> episode that came out
after it … it would be almost impossible. … Those materials
are almost unfindable. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
951161"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
870267"></a><p>
Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in
newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded
on videotape is not? How is it that we've created a world where researchers
libraries. These copies were intended both to facilitate the spread of
knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the
copyright expired, so that others might access and copy the work.
-</p><a class="indexterm" name="id2
951189"></a><a class="indexterm" name="id2951195"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870295"></a><a class="indexterm" name="id2870302"></a><p>
These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress
made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such
deposits were made. But the filmmaker was then allowed to borrow back the
more than 5,475 films deposited and <span class="quote">«<span class="quote">borrowed back.</span>»</span> Thus, when
the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The
copy exists—if it exists at all—in the library archive of the
-film company.<sup>[<a name="id2951208" href="#ftn.id2951208" class="footnote">116</a>]</sup>
+film company.<sup>[<a name="id2870315" href="#ftn.id2870315" class="footnote">116</a>]</sup>
</p><p>
The same is generally true about television. Television broadcasts were
originally not copyrighted—there was no way to capture the broadcasts,
broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand
them. The content of this part of American culture is practically invisible
to anyone who would look.
-</p><a class="indexterm" name="id2
951260"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870369"></a><p>
Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his
allies had started capturing television. They selected twenty stations from
world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week
of September 11 available free on-line. Anyone could see how news reports
from around the world covered the events of that day.
-</p><a class="indexterm" name="id2
951289"></a><a class="indexterm" name="id2951295"></a><a class="indexterm" name="id2951304"></a><a class="indexterm" name="id2951312"></a><a class="indexterm" name="id2951320"></a><a class="indexterm" name="id2951326"></a><a class="indexterm" name="id2951333"></a><a class="indexterm" name="id2951339"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870390"></a><a class="indexterm" name="id2870397"></a><a class="indexterm" name="id2870406"></a><a class="indexterm" name="id2870417"></a><a class="indexterm" name="id2870426"></a><a class="indexterm" name="id2870433"></a><a class="indexterm" name="id2870440"></a><a class="indexterm" name="id2870447"></a><p>
Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose
archive of film includes close to 45,000 <span class="quote">«<span class="quote">ephemeral films</span>»</span>
(meaning films other than Hollywood movies, films that were never
or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge
about our history. In this second life, the content can continue to inform
even if that information is no longer sold.
-</p><a class="indexterm" name="id2
951420"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870529"></a><p>
The same has always been true about books. A book goes out of print very
-quickly (the average today is after about a year<sup>[<a name="id2951433" href="#ftn.id2951433" class="footnote">117</a>]</sup>). After it is out of print, it can be sold in used book stores
+quickly (the average today is after about a year<sup>[<a name="id2870542" href="#ftn.id2870542" class="footnote">117</a>]</sup>). After it is out of print, it can be sold in used book stores
without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where
many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries are
thus the second life of a book. That second life is extremely important to
before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are
for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle
describes,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2
951527"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2
870640"></a><p>
It looks like there's about two to three million recordings of music.
Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
… and about one to two million movies [distributed] during the
things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
press.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
951539"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
870652"></a><p>
Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
collected in these digital spaces is also someone's <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span>
And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would
exercise.
-</p><a class="indexterm" name="id2951604"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2950955" href="#id2950955" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2870722"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2870047" href="#id2870047" class="para">115</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2950958"></a> <a class="indexterm" name="id2950966"></a> The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
+<a class="indexterm" name="id2870050"></a> <a class="indexterm" name="id2870060"></a> The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003,
press release stated, <span class="quote">«<span class="quote">Combat Operations in Iraq Have Ended.</span>»</span>
That was later changed, without notice, to <span class="quote">«<span class="quote">Major Combat Operations in
Iraq Have Ended.</span>»</span> E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2951208" href="#id2951208" class="para">116</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2870315" href="#id2870315" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2951433" href="#id2951433" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2870542" href="#id2870542" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2951436"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="id2870546"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
951627"></a><a class="indexterm" name="id2951633"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2
870750"></a><a class="indexterm" name="id2870757"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> has been the president of
the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to
Washington, D.C., with Lyndon Johnson's administration—literally. The
assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his
almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as
perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington.
-</p><a class="indexterm" name="id2
951647"></a><a class="indexterm" name="id2951662"></a><a class="indexterm" name="id2951669"></a><a class="indexterm" name="id2951675"></a><a class="indexterm" name="id2951681"></a><a class="indexterm" name="id2951688"></a><a class="indexterm" name="id2951694"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
870772"></a><a class="indexterm" name="id2870788"></a><a class="indexterm" name="id2870795"></a><a class="indexterm" name="id2870802"></a><a class="indexterm" name="id2870809"></a><a class="indexterm" name="id2870816"></a><a class="indexterm" name="id2870823"></a><p>
The MPAA is the American branch of the international Motion Picture
Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to
defend American movies against increasing domestic criticism. The
accorded the same rights and protection resident in all other property
owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="id2951765" href="#ftn.id2951765" class="footnote">118</a>]</sup>
+debates to follow must rest.<sup>[<a name="id2870903" href="#ftn.id2870903" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
</p><p>
While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
-understand,<sup>[<a name="id2951834" href="#ftn.id2951834" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
+understand,<sup>[<a name="id2870977" href="#ftn.id2870977" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
<span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
property types that they were, reject the claim that creative property be
given the same rights as all other property? Why did they require that for
creative property there must be a public domain?
-</p><a class="indexterm" name="id2
952049"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
871197"></a><p>
To answer this question, we need to get some perspective on the history of
these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
artists get paid need also control how culture develops.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
four different modalities of regulation interact to support or weaken the
right or regulation. I represented it with this diagram:
</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2871337"></a><p>
At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="id2951722"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id2
952141"></a><p>
+by the state. <a class="indexterm" name="id2870853"></a>
+</p><a class="indexterm" name="id2
871370"></a><p>
Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
community, not (or not only) by the state. There may be no law against
though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
the severity of the rule, but the source of the enforcement.
-</p><a class="indexterm" name="id
2952162"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xmarketconstraints"></a><p>
The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
constraints are obviously not independent of law or norms—it is
it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
and a background of property and contract law, the market imposes a
simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="id2
952170"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
871416"></a><p>
Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
enforces this constraint.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2871459"></a><a class="indexterm" name="id2871470"></a><a class="indexterm" name="id2871481"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="id
xdrivespeed"></a><a class="indexterm" name="id2952252"></a><a class="indexterm" name="id2952259"></a><a class="indexterm" name="id2952265"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
2871529"></a><a class="indexterm" name="id2871536"></a><a class="indexterm" name="id2871543"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
The final point about this simple model should also be fairly clear: While
these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="id2952299" href="#ftn.id2952299" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
+in affecting the three.<sup>[<a name="id2871620" href="#ftn.id2871620" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
more strict—a federal requirement that states decrease the speed
limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
driving.
-</p><a class="indexterm" name="id2
952323"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2952359"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
871646"></a><a class="indexterm" name="id2871668"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2871695"></a><p>
These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
the effective protection of liberty or protection of property at any
particular moment, we must track these changes over time. A restriction
imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id2952374" href="#ftn.id2952374" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><
div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><p>
+modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id2871710" href="#ftn.id2871710" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><
a class="indexterm" name="id2871799"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
sense.
</p><p>
Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id
2952492"></a><a class="indexterm" name="id2952498"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id
xarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="id2871880"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
this form of infringement.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="id2871938"></a><a class="indexterm" name="id2871948"></a><a class="indexterm" name="id2871955"></a><p>
Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
of anarchy after the Internet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2871972"></a><a class="indexterm" name="id2871984"></a><a class="indexterm" name="id2871996"></a><p>
Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effective state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effective state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2872035"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id2
952576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
872076"></a><a class="indexterm" name="id2872088"></a><a class="indexterm" name="id2872100"></a><a class="indexterm" name="id2872107"></a><p>
This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
preserve the particular balance that existed before the change induced by
(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
the government to bail them out when imports (market) wipe out the
U.S. steel industry.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2872135"></a><a class="indexterm" name="id2872146"></a><a class="indexterm" name="id2872158"></a><p>
Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
to protect itself from the harmful consequences of a technological
innovation. And I would be the last person to argue that the changing
technology of the Internet has not had a profound effect on the content
industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
952614"></a><a class="indexterm" name="id2952620"></a><a class="indexterm" name="id2952626"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
872178"></a><a class="indexterm" name="id2872185"></a><a class="indexterm" name="id2872195"></a><a class="indexterm" name="id2872202"></a><a class="indexterm" name="id2872209"></a><a class="indexterm" name="id2872216"></a><a class="indexterm" name="id2872222"></a><a class="indexterm" name="id2872229"></a><p>
But just because a particular interest asks for government support, it
doesn't follow that support should be granted. And just because technology
has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
government should intervene to support that old way of doing
business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="id2952642" href="#ftn.id2952642" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
+cameras.<sup>[<a name="id2872246" href="#ftn.id2872246" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="id
2952690"></a><a class="indexterm" name="id2952697"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="id2872311"></a><a class="indexterm" name="id2872318"></a><a class="indexterm" name="id2872324"></a><a class="indexterm" name="id2872334"></a><a class="indexterm" name="id2872340"></a><a class="indexterm" name="id2872347"></a><p>
The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no. In a free
society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
the government's role is not to support one way of doing business against
the government did this generally, then we would never have any progress. As
Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
patents, <span class="quote">«<span class="quote">established companies have an interest in excluding future
-competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id2952716" href="#ftn.id2952716" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
+competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id2872367" href="#ftn.id2872367" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
market but also the government is a world in which competitors with new
makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
to the request of those hurt by changing technology, are changes that
preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2872401"></a><a class="indexterm" name="id2872410"></a><a class="indexterm" name="id2872418"></a><p>
In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
copyright law—that duty is even stronger. When the industry
complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
carefully—whether such regulation is justified.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2872451"></a><a class="indexterm" name="id2872462"></a><p>
My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
that are being pushed by the copyright warriors are
of the changes the content industry wants.
</p><p>
Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
-</p><a class="indexterm" name="idx
ddt"></a><a class="indexterm" name="id2952801"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idx
mllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
-</p><a class="indexterm" name="id2
952832"></a><a class="indexterm" name="id2952838"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
872571"></a><a class="indexterm" name="id2872578"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
solve.
-</p><a class="indexterm" name="id2
952870"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
872624"></a><a class="indexterm" name="id2872636"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="id2952886" href="#ftn.id2952886" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
+culture.<sup>[<a name="id2872671" href="#ftn.id2872671" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2872712"></a><p>
My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
the ability of copyright owners to protect their content. But there should
work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
this massive increase in protection will be devastating to the environment
for creativity.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2872737"></a><p>
In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="id2
952936"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
872756"></a><a class="indexterm" name="id2872766"></a><a class="indexterm" name="id2872779"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2872800"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="id2872843"></a><a class="indexterm" name="id2872853"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="id2872892"></a><p>
America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
aim to avoid overly powerful publishers.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
purpose of rewarding authors.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2872964"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
Authors</span>»</span> only.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873033"></a><a class="indexterm" name="id2873040"></a><a class="indexterm" name="id2873049"></a><p>
The design of the Progress Clause reflects something about the
Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873064"></a><a class="indexterm" name="id2873089"></a><p>
I doubt the framers would recognize the regulation we call
<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873116"></a><a class="indexterm" name="id2873128"></a><a class="indexterm" name="id2873140"></a><a class="indexterm" name="id2873152"></a><p>
Some of these changes come from the law: some in light of changes in
technology, and some in light of changes in technology given a particular
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="id2873272"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
the same uncertainty about the status of creative property that the English
had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="id2953117" href="#ftn.id2953117" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
+rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="id2873306" href="#ftn.id2873306" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
common law, then there was no simple way to know whether a work published in
the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
to reprint and distribute works.
-</p><a class="indexterm" name="id2
953152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
873344"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just
as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
expired as well.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
work passed into the public domain.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873403"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="id2953191" href="#ftn.id2953191" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><p>
+14 år.<sup>[<a name="id2873428" href="#ftn.id2873428" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2873473"></a><a class="indexterm" name="id2873484"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.<sup>[<a name="id2953258" href="#ftn.id2953258" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
953288"></a><a class="indexterm" name="id2953297"></a><p>
+work to pass into the public domain.<sup>[<a name="id2873520" href="#ftn.id2873520" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
873551"></a><a class="indexterm" name="id2873562"></a><a class="indexterm" name="id2873572"></a><p>
Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.<sup>[<a name="id2953310" href="#ftn.id2953310" class="footnote">128</a>]</sup> When that
+print after one year.<sup>[<a name="id2873586" href="#ftn.id2873586" class="footnote">128</a>]</sup> When that
happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
sell the books as used books; that use—because it does not involve
publication—is effectively free.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
setting a maximum term of 56 years.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998,
in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
of existing and future copyrights by twenty years.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873718"></a><p>
The effect of these extensions is simply to toll, or delay, the passing of
works into the public domain. This latest extension means that the public
Bono Act, while one million patents will pass into the public domain, zero
copyrights will pass into the public domain by virtue of the expiration of a
copyright term.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873742"></a><p>
The effect of these extensions has been exacerbated by another,
little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
that works that no longer needed copyright protection would pass more
quickly into the public domain. The works remaining under protection would
be those that had some continuing commercial value.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873766"></a><a class="indexterm" name="id2873774"></a><a class="indexterm" name="id2873784"></a><p>
The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
created after 1978, there was only one copyright term—the maximum
term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
<span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873822"></a><a class="indexterm" name="id2873834"></a><p>
The effect of these changes on the average duration of copyright is
dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="id2953412" href="#ftn.id2953412" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><
/div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><p>
+the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="id2873856" href="#ftn.id2873856" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><
a class="indexterm" name="id2873871"></a><a class="indexterm" name="id2873883"></a><a class="indexterm" name="id2873894"></a><a class="indexterm" name="id2873906"></a><a class="indexterm" name="id2873918"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
changes if we're to keep this debate in context.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2873970"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
might grow out of the original work. In this way, the right covers more
creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
that are based in a significant way on the initial creative work.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
limitations on the right have been relaxed. I've already described the
<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
government before a copyright could be secured.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874110"></a><p>
The reason for the registration requirement was the sensible understanding
that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
that after the copyright expired, there would be a copy of the work
somewhere so that it could be copied by others without locating the original
author.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874147"></a><p>
All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
system when we decided to follow European copyright law. There is no
requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
available for others to copy.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874163"></a><a class="indexterm" name="id2874182"></a><a class="indexterm" name="id2874193"></a><p>
Vurder et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
If, in 1790, you wrote a book and you were one of the 5 percent who actually
copyrighted that book, then the copyright law protected you against another
publisher's taking your book and republishing it without your
permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent
that kind of unfair competition. In 1790, there were 174 publishers in the
-United States.<sup>[<a name="id2953566" href="#ftn.id2953566" class="footnote">130</a>]</sup> The Copyright Act was
+United States.<sup>[<a name="id2874232" href="#ftn.id2874232" class="footnote">130</a>]</sup> The Copyright Act was
thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative
market in the United States—publishers.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
regulated by the original copyright act. These creative activities remained
free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874319"></a><p>
Today the story is very different: If you write a book, your book is
automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
your writings, but an exclusive right to your writings and a large
proportion of the writings inspired by them.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874369"></a><p>
It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a
work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.<sup>[<a name="id2935337" href="#ftn.id2935337" class="footnote">131</a>]</sup>
+protect derivative rights at all.<sup>[<a name="id2874393" href="#ftn.id2874393" class="footnote">131</a>]</sup>
Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
</p><p>
Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
court and get an injunction against your transformative use of my
-book.<sup>[<a name="id2935387" href="#ftn.id2935387" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
+book.<sup>[<a name="id2874444" href="#ftn.id2874444" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
creative work are treated the same.
-</p><a class="indexterm" name="id2
935419"></a><a class="indexterm" name="id2935426"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
874476"></a><a class="indexterm" name="id2874488"></a><a class="indexterm" name="id2874495"></a><p>
This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
able to write a movie that takes my story and makes money from it without
paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
make clear that this expansion is a significant change from the rights
originally granted.
-</p><
/div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><p>
+</p><
a class="indexterm" name="id2874521"></a><a class="indexterm" name="id2874532"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="id2935470" href="#ftn.id2935470" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><p>
+and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="id2874596" href="#ftn.id2874596" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2874633"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874699"></a><p>
This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,<sup>[<a name="id2935554" href="#ftn.id2935554" class="footnote">134</a>]</sup>
+copyright automatically applies,<sup>[<a name="id2874718" href="#ftn.id2874718" class="footnote">134</a>]</sup>
because it is clear that the current reach of copyright was never
contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
law.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2874733"></a><a class="indexterm" name="id2874745"></a><p>
We can see this point abstractly by beginning with this largely empty
circle.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruk
av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruk
sområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
diagram on next page).
-</p><a class="indexterm" name="id2
954307"></a><a class="indexterm" name="id2954315"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
874925"></a><a class="indexterm" name="id2874936"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a
-copyrighted work.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+copyrighted work.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2875008"></a><a class="indexterm" name="id2875018"></a><p>
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
Amendment) reasons.
</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively
-regulated.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively regulated."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+regulated.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively regulated."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
owner's views.
-</p><a class="indexterm" name="id2
954414"></a><a class="indexterm" name="id2954422"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
875113"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="id2875154"></a><p>
Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="id2935480" href="#ftn.id2935480" class="footnote">135</a>]</sup> And
+copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="id2874606" href="#ftn.id2874606" class="footnote">135</a>]</sup> And
because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
burden of this shift.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2875184"></a><a class="indexterm" name="id2875206"></a><p>
So let's be very specific to make this general point clear. Before the
Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
night before you went to bed. None of those instances of
use—reading— could be regulated by copyright law because none of
those uses produced a copy.
-</p><a class="indexterm" name="id
2954472"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
tinkerer to at least a requirement of justification. However troubling the
expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
troubling with respect to transformative uses of creative work.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
because reading was not regulated.
-</p><a class="indexterm" name="id2
954592"></a><a class="indexterm" name="id2954602"></a><a class="indexterm" name="id2954612"></a><a class="indexterm" name="id2954622"></a><a class="indexterm" name="id2954632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
875410"></a><a class="indexterm" name="id2875421"></a><a class="indexterm" name="id2875434"></a><a class="indexterm" name="id2875446"></a><a class="indexterm" name="id2875458"></a><p>
This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
use—never even addressing the earlier question about the expansion in
when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
fair use are not enough.
-</p><a class="indexterm" name="id
xadvertising2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
2875485"></a><a class="indexterm" name="id2875496"></a><a class="indexterm" name="id2875508"></a><a class="indexterm" name="id2875518"></a><a class="indexterm" name="id2875528"></a><a class="indexterm" name="id2875540"></a><a class="indexterm" name="id2875551"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="id2
954680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
875619"></a><p>
The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
think about the Internet as another way to distribute these previews. The
idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
before you bought it.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="id2875657"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
rights were in fact their rights.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2875723"></a><a class="indexterm" name="id2875733"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="id2875781"></a><p>
Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="id2
954752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
875815"></a><p>
Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
consider it a close case. My point here is to map the change that gives
Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="id2
954780"></a><a class="indexterm" name="id2954786"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
875842"></a><a class="indexterm" name="id2875853"></a><a class="indexterm" name="id2875864"></a><a class="indexterm" name="id2875876"></a><a class="indexterm" name="id2875888"></a><a class="indexterm" name="id2875900"></a><a class="indexterm" name="id2875913"></a><a class="indexterm" name="id2875920"></a><a class="indexterm" name="id2875926"></a><p>
No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
important change brought about by the Internet magnifies its
significance. This second change does not affect the reach of copyright
regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2876014"></a><a class="indexterm" name="id2876022"></a><p>
In the world before digital technology, it was generally the law that
controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="id2
954878"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876041"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="id2954921" href="#ftn.id2954921" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="id2876092" href="#ftn.id2876092" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="id2954948" href="#ftn.id2954948" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="id2876122" href="#ftn.id2876122" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet
2"></a><p>
On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-</p><a class="indexterm" name="id2
955018"></a><a class="indexterm" name="id2955027"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876198"></a><a class="indexterm" name="id2876208"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
computer.
-</p><a class="indexterm" name="id2
955142"></a><a class="indexterm" name="id2955148"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876336"></a><a class="indexterm" name="id2876343"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
According to its permissions, no printing or copying is permitted at
all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2
955201"></a><a class="indexterm" name="id2955208"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2
876402"></a><a class="indexterm" name="id2876410"></a><p>
Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
control how you use these works. For works under copyright, the copyright
owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.<sup>[<a name="id2955253" href="#ftn.id2955253" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
+power.<sup>[<a name="id2876460" href="#ftn.id2876460" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
<em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
ten text selections into the memory every ten days, what that really means
is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
simply won't read aloud.
-</p><a class="indexterm" name="id2
955298"></a><a class="indexterm" name="id2955305"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876507"></a><a class="indexterm" name="id2876514"></a><p>
These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
because the answer, however absurd it might seem, is no.
-</p><a class="indexterm" name="id2
955478"></a><a class="indexterm" name="id2955490"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876692"></a><a class="indexterm" name="id2876704"></a><p>
The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
companies developing strategies to balance open access to content with
incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
is understandable, yet what it creates is often crazy.
-</p><a class="indexterm" name="id2
955511"></a><a class="indexterm" name="id2955522"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876726"></a><a class="indexterm" name="id2876737"></a><p>
To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
of mine that makes the same point.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
<span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="id2
955620"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876835"></a><p>
If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
<em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
built.
-</p><a class="indexterm" name="id2
955671"></a><a class="indexterm" name="id2955682"></a><a class="indexterm" name="id2955693"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876887"></a><a class="indexterm" name="id2876898"></a><a class="indexterm" name="id2876909"></a><p>
I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
955725"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
876941"></a><p>
Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
knew very well.
</p><p>
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="id2955751" href="#ftn.id2955751" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
+But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="id2876977" href="#ftn.id2876977" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
Initiative as a technique to control the distribution of music.
Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
955942"></a><a class="indexterm" name="id2955954"></a><a class="indexterm" name="id2955965"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
877169"></a><a class="indexterm" name="id2877180"></a><a class="indexterm" name="id2877191"></a><p>
And though an academic paper describing the weakness in a system of
encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
RIAA lawyer that read:
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956059"></a><a class="indexterm" name="id2956066"></a><a class="indexterm" name="id2956073"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
877278"></a><a class="indexterm" name="id2877284"></a><a class="indexterm" name="id2877291"></a><p>
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956110"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
877328"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="id2956149"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="id2877366"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Some public stations, as well as commercial stations, program the
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.<sup>[<a name="id2956190" href="#ftn.id2956190" class="footnote">140</a>]</sup>
+important.<sup>[<a name="id2877407" href="#ftn.id2877407" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
responsible.
</p><p>
This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="id2956244"></a>
+<a class="indexterm" name="id2877461"></a>
</p><p>
No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
</p><p>
such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
protect against an intruder. At least some would say that such a use would
be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2
956306"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2
877525"></a><p>
The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956327"></a><a class="indexterm" name="id2956337"></a><a class="indexterm" name="id2956349"></a><a class="indexterm" name="id2956356"></a><a class="indexterm" name="id2956362"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
877545"></a><a class="indexterm" name="id2877556"></a><a class="indexterm" name="id2877567"></a><a class="indexterm" name="id2877574"></a><a class="indexterm" name="id2877581"></a><p>
The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.<sup>[<a name="id2956426" href="#ftn.id2956426" class="footnote">141</a>]</sup>
+continue it.<sup>[<a name="id2877644" href="#ftn.id2877644" class="footnote">141</a>]</sup>
</p><p>
Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
with by the copyright police. You were free in that space to do as you
wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
wished without fear of legal control.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956454"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
877672"></a><p>
But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
available for others to join, the story would be very different. Bots
scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
three companies control more than percent of the media.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956543"></a><a class="indexterm" name="id2956548"></a><a class="indexterm" name="id2956555"></a><a class="indexterm" name="id2956561"></a><a class="indexterm" name="id2956568"></a><a class="indexterm" name="id2956575"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
877762"></a><a class="indexterm" name="id2877767"></a><a class="indexterm" name="id2877774"></a><a class="indexterm" name="id2877781"></a><a class="indexterm" name="id2877788"></a><a class="indexterm" name="id2877795"></a><p>
Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
<span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
-sources.</span>»</span><sup>[<a name="id2956590" href="#ftn.id2956590" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
+sources.</span>»</span><sup>[<a name="id2877810" href="#ftn.id2877810" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="id2956603" href="#ftn.id2956603" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
+Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="id2877823" href="#ftn.id2877823" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="id2956622" href="#ftn.id2956622" class="footnote">144</a>]</sup>
+nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="id2877842" href="#ftn.id2877842" class="footnote">144</a>]</sup>
</p><p>
The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
revenues.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956657"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
877877"></a><p>
Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
</p><p>
Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="id2956671"></a>
+article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="id2877891"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
distribution system through which the content reaches the
customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="id2956696" href="#ftn.id2956696" class="footnote">145</a>]</sup>
+system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="id2877916" href="#ftn.id2877916" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956785"></a><a class="indexterm" name="id2956792"></a><a class="indexterm" name="id2956798"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
878006"></a><a class="indexterm" name="id2878012"></a><a class="indexterm" name="id2878019"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="id2956832" href="#ftn.id2956832" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="id2878052" href="#ftn.id2878052" class="footnote">146</a>]</sup>
</p><p>
year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.</span>»</span><sup>[<a name="id2956898" href="#ftn.id2956898" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
+one.</span>»</span><sup>[<a name="id2878118" href="#ftn.id2878118" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="id2956926" href="#ftn.id2956926" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
956934"></a><p>
+studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="id2878146" href="#ftn.id2878146" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
878154"></a><p>
Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
Family</em> would find that he had the choice either to make the show
less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
increasingly owned by the network.
-</p><a class="indexterm" name="id2
956952"></a><a class="indexterm" name="id2956958"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
878172"></a><a class="indexterm" name="id2878179"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.<sup>[<a name="id2956985" href="#ftn.id2956985" class="footnote">149</a>]</sup>
+you have less than a handful.<sup>[<a name="id2878205" href="#ftn.id2878205" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
the environment for a democracy.
-</p><a class="indexterm" name="id2
957014"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
878234"></a><p>
Economics itself offers a parallel that explains why this integration
affects creativity. Clay Christensen has written about the
<span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
their core business. The same analysis could help explain why large,
traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.<sup>[<a name="id2957045" href="#ftn.id2957045" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
+trends.<sup>[<a name="id2878265" href="#ftn.id2878265" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="id2957080"></a>
+there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="id2878300"></a>
</p><p>
I don't think we know enough about the economics of the media market to say
with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="id2957204" href="#ftn.id2957204" class="footnote">151</a>]</sup>
+defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="id2878433" href="#ftn.id2878433" class="footnote">151</a>]</sup>
</p><p>
I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
and important way, concentration matters. You might like the positions the
handful of companies selects. But you should not like a world in which a
mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-</p><a class="indexterm" name="id2
957114"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
878335"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
the market now interact to turn this historically benign regulation into the
most significant regulation of culture that our free society has
-known.<sup>[<a name="id2957469" href="#ftn.id2957469" class="footnote">152</a>]</sup>
+known.<sup>[<a name="id2878700" href="#ftn.id2878700" class="footnote">152</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
can now be briefly stated.
copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
property, the state ought to protect it. But first impressions
notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights<sup>[<a name="id2957852" href="#ftn.id2957852" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
+rights<sup>[<a name="id2879084" href="#ftn.id2879084" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
the important need to give authors and artists incentives with the equally
important need to assure access to creative work. This balance has always
been struck in light of new technologies. And for almost half of our
all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
consistently protected a vibrant and rich free culture.
-</p><a class="indexterm" name="id2
957895"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
879126"></a><p>
We achieved that free culture because our law respected important limits on
the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
in a world in which creation requires permission and creativity must check
with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2951765" href="#id2951765" class="para">118</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2870903" href="#id2870903" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2951834" href="#id2951834" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2870977" href="#id2870977" class="para">119</a>] </sup>
Lawyers speak of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> not as an absolute thing, but as a
<span class="quote">«<span class="quote">lawyer talk,</span>»</span> see Bruce Ackerman, <em class="citetitle">Private Property
and the Constitution</em> (New Haven: Yale University Press, 1977),
26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2952299" href="#id2952299" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2871620" href="#id2871620" class="para">120</a>] </sup>
By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2952374" href="#id2952374" class="para">121</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2871710" href="#id2871710" class="para">121</a>] </sup>
Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
object because their focus when considering the constraints that exist at
Code</em>, section 12101 (2000). Each of these interventions to
change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="id2952428"></a> <a class="indexterm" name="id2952437"></a>
-<a class="indexterm" name="id2952443"></a> <a class="indexterm" name="id2952450"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2952642" href="#id2952642" class="para">122</a>] </sup>
+the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="id2871766"></a> <a class="indexterm" name="id2871776"></a>
+<a class="indexterm" name="id2871783"></a> <a class="indexterm" name="id2871790"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2872246" href="#id2872246" class="para">122</a>] </sup>
See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
<span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2952716" href="#id2952716" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2872367" href="#id2872367" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2952886" href="#id2952886" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2872671" href="#id2872671" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2953117" href="#id2953117" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2873306" href="#id2873306" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="id2953135"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2953191" href="#id2953191" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="id2873326"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2873428" href="#id2873428" class="para">126</a>] </sup>
Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2953258" href="#id2953258" class="para">127</a>] </sup>
+years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2873520" href="#id2873520" class="para">127</a>] </sup>
Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2953310" href="#id2953310" class="para">128</a>] </sup>
+498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2873586" href="#id2873586" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2953412" href="#id2953412" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2873856" href="#id2873856" class="para">129</a>] </sup>
These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
year the renewal term was extended), the average term was never more than
thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2953566" href="#id2953566" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2874232" href="#id2874232" class="para">130</a>] </sup>
See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2935337" href="#id2935337" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2874393" href="#id2874393" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="id2935367"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2935387" href="#id2935387" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="id2874424"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2874444" href="#id2874444" class="para">132</a>] </sup>
Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="id2935406"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2935470" href="#id2935470" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="id2874462"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2874596" href="#id2874596" class="para">133</a>] </sup>
This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
is a copy, there is a right.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2935554" href="#id2935554" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2874718" href="#id2874718" class="para">134</a>] </sup>
Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2935480" href="#id2935480" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2874606" href="#id2874606" class="para">135</a>] </sup>
I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
networks need not make copies of content they transmit, and a digital
network could be designed to delete anything it copies so that the same
number of copies remain.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2954921" href="#id2954921" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2876092" href="#id2876092" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2954948" href="#id2954948" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2876122" href="#id2876122" class="para">137</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2954951"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="id2876125"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2955253" href="#id2955253" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2876460" href="#id2876460" class="para">138</a>] </sup>
In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2955751" href="#id2955751" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2876977" href="#id2876977" class="para">139</a>] </sup>
See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="id2955811"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956190" href="#id2956190" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="id2877037"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2877407" href="#id2877407" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2956193"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="id2877411"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="id2954964"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956426" href="#id2956426" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="id2876139"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2877644" href="#id2877644" class="para">141</a>] </sup>
For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956590" href="#id2956590" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2877810" href="#id2877810" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956603" href="#id2956603" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2877823" href="#id2877823" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956622" href="#id2956622" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2877842" href="#id2877842" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956696" href="#id2956696" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2877916" href="#id2877916" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="id2956716"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956832" href="#id2956832" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="id2877936"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878052" href="#id2878052" class="para">146</a>] </sup>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956898" href="#id2956898" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878118" href="#id2878118" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956926" href="#id2956926" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878146" href="#id2878146" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2956985" href="#id2956985" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878205" href="#id2878205" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2957045" href="#id2957045" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878265" href="#id2878265" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2957204" href="#id2957204" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878433" href="#id2878433" class="para">151</a>] </sup>
The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id2957269"></a> <a class="indexterm" name="id2957279"></a>
-<a class="indexterm" name="id2957285"></a> <a class="indexterm" name="id2957292"></a> <a class="indexterm" name="id2957299"></a> <a class="indexterm" name="id2957306"></a> <a class="indexterm" name="id2957312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2957469" href="#id2957469" class="para">152</a>] </sup>
+the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id2878498"></a> <a class="indexterm" name="id2878507"></a>
+<a class="indexterm" name="id2878514"></a> <a class="indexterm" name="id2878521"></a> <a class="indexterm" name="id2878527"></a> <a class="indexterm" name="id2878534"></a> <a class="indexterm" name="id2878541"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2878700" href="#id2878700" class="para">152</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2957479"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="id2878710"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2957852" href="#id2957852" class="para">153</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2879084" href="#id2879084" class="para">153</a>] </sup>
It was the single most important contribution of the legal realist movement
to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980). <a class="indexterm" name="id2957868"></a>
+1980). <a class="indexterm" name="id2879100"></a>
</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>In a well-known</strong></span> short story by
H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice
slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian
-Andes.<sup>[<a name="id2958032" href="#ftn.id2958032" class="footnote">154</a>]</sup> The valley is extraordinarily
+Andes.<sup>[<a name="id2879276" href="#ftn.id2879276" class="footnote">154</a>]</sup> The valley is extraordinarily
beautiful, with <span class="quote">«<span class="quote">sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich
brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.</span>»</span> But
the villagers are all blind. Nunez takes this as an opportunity. <span class="quote">«<span class="quote">In
the skin. This possibility is an underused plot for murder
mysteries. <span class="quote">«<span class="quote">But the DNA shows with 100 percent certainty that she was
not the person whose blood was at the scene. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
958206"></a><a class="indexterm" name="id2958216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
879450"></a><a class="indexterm" name="id2879460"></a><p>
Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible. A
single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is
the code of an individual. Yet in fact, not only can two individuals have
it,</span>»</span> that's true, at least in part. If, after Lyle Lovett (finally)
releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free
copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower.
-<a class="indexterm" name="id2958304"></a>
+<a class="indexterm" name="id2879548"></a>
</p><p>
file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to
monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit
this crime. These responses might be extreme, but each of them has either
-been proposed or actually implemented.<sup>[<a name="id2958347" href="#ftn.id2958347" class="footnote">155</a>]</sup>
+been proposed or actually implemented.<sup>[<a name="id2879591" href="#ftn.id2879591" class="footnote">155</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
958457"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
879700"></a><p>
Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as
though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no
copyright liability, either civil or criminal, for making copyrighted
both in terms of the ease with which they will be able to access digital
media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made
this early in the game will retard the growth of this market, hurting
-everyone's interests.<sup>[<a name="id2958549" href="#ftn.id2958549" class="footnote">156</a>]</sup>
+everyone's interests.<sup>[<a name="id2879793" href="#ftn.id2879793" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of
<span class="quote">«<span class="quote">the major labels.</span>»</span> Its position on these matters has now
-changed. <a class="indexterm" name="id2958576"></a>
+changed. <a class="indexterm" name="id2879820"></a>
</p><p>
Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It
will sacrifice values that are important to this culture, and will kill
opportunities that could be extraordinarily valuable.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2958032" href="#id2958032" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2879276" href="#id2879276" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2958347" href="#id2958347" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2879591" href="#id2879591" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2958350"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="id2879594"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="id2958441"></a> <a class="indexterm" name="id2958448"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2958549" href="#id2958549" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="id2879684"></a> <a class="indexterm" name="id2879691"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2879793" href="#id2879793" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
time, the law should defend the old against the new, just when the power of
the property called <span class="quote">«<span class="quote">intellectual property</span>»</span> is at its greatest
in our history.
-</p><a class="indexterm" name="id2
958649"></a><a class="indexterm" name="id2958656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
879893"></a><a class="indexterm" name="id2879900"></a><p>
Yet <span class="quote">«<span class="quote">common sense</span>»</span> does not see it this way. Common sense is
still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme
claims of control in the name of property still resonate; the uncritical
rejection of <span class="quote">«<span class="quote">piracy</span>»</span> still has play.
-</p><a class="indexterm" name="id2
958677"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
879921"></a><p>
There will be many consequences of continuing this war. I want to describe
the third is unintended. I'm less sure about the first two. The first two
protect modern RCAs, but there is no Howard Armstrong in the wings to fight
today's monopolists of culture.
-</p><div class="section" title="12.1.
Constraining Creators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Constraining Creators</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section" title="12.1.
Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
In the next ten years we will see an explosion of digital technologies.
These technologies will enable almost anyone to capture and share
content. Capturing and sharing content, of course, is what humans have done
topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread
across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is
presumptively illegal.
-</p><a class="indexterm" name="id2
958774"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880019"></a><a class="indexterm" name="id2880026"></a><a class="indexterm" name="id2880036"></a><a class="indexterm" name="id2880046"></a><a class="indexterm" name="id2880054"></a><p>
That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.<sup>[<a name="id2958791" href="#ftn.id2958791" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
+$750 million.<sup>[<a name="id2880071" href="#ftn.id2880071" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.<sup>[<a name="id2958832" href="#ftn.id2958832" class="footnote">158</a>]</sup> Can
+damages for pain and suffering.<sup>[<a name="id2880112" href="#ftn.id2880112" class="footnote">158</a>]</sup> Can
common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
negligently butchering a patient?
-</p><a class="indexterm" name="id2
958878"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880158"></a><p>
The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high
penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never
be exercised, or never be exercised in the open. We drive this creative
world of underground art—not because the message is necessarily
political, or because the subject is controversial, but because the very act
of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of <span class="quote">«<span class="quote">illegal
-art</span>»</span> tour the United States.<sup>[<a name="id2958898" href="#ftn.id2958898" class="footnote">159</a>]</sup> In
+art</span>»</span> tour the United States.<sup>[<a name="id2880177" href="#ftn.id2880177" class="footnote">159</a>]</sup> In
what does their <span class="quote">«<span class="quote">illegality</span>»</span> consist? In the act of mixing the
culture around us with an expression that is critical or reflective.
-</p><a class="indexterm" name="id2
958946"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880226"></a><p>
Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
list of the songs that you played in the privacy of your own home that
anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="id2
958977"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880256"></a><p>
Never in our history has a painter had to worry about whether his painting
infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the
tools of Photoshop, sharing content on the Web, must worry all the
from a lawyer saying, <span class="quote">«<span class="quote">This has been cleared.</span>»</span> You're not even
going to get it on PBS without that kind of permission. That's the point at
which they control it.
-</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2.
Constraining Innovators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Constraining Innovators</h2></div></div></div><p>
+</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2.
Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
The story of the last section was a crunchy-lefty story—creativity
quashed, artists who can't speak, yada yada yada. Maybe that doesn't get you
going. Maybe you think there's enough weird art out there, and enough
expression that is critical of what seems to be just about everything. And
if you think that, you might think there's little in this story to worry
you.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
But there's an aspect of this story that is not lefty in any sense. Indeed,
it is an aspect that could be written by the most extreme promarket
ideologue. And if you're one of these sorts (and a special one at that, 188
substituting <span class="quote">«<span class="quote">free market</span>»</span> every place I've spoken of
<span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> The point is the same, even if the interests
affecting culture are more fundamental.
-</p><a class="indexterm" name="id2959127"></a><p>
+</p><p>
The charge I've been making about the regulation of culture is the same
charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we
is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
regulation simply enables the powerful industries of today to protect
themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880475"></a><a class="indexterm" name="id2880499"></a><a class="indexterm" name="id2880506"></a><p>
This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
Valley—has been learned.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2880533"></a><a class="indexterm" name="id2880548"></a><p>
Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> and which has progressed in a way
that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
-</p><a class="indexterm" name="id
2959195"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="id2880590"></a><p>
In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com. MP3.com was
keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new
ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to
create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to
distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from
the creators.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959211"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880607"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to
recommend music to its users. The idea behind this alternative was to
leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new
service was to give users access to their own content, and as a by-product,
by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
the users liked.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959250"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880646"></a><p>
To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while
this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers
something they had already bought.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="id2880702"></a><a class="indexterm" name="id2880713"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="id2880741"></a><a class="indexterm" name="id2880751"></a><a class="indexterm" name="id2880761"></a><p>
Nine days after MP3.com launched its service, the five major labels, headed
by the RIAA, brought a lawsuit against MP3.com. MP3.com settled with four of
the five. Nine months later, a federal judge found MP3.com to have been
obvious that the courts would find this behavior illegal; therefore, this
lawsuit sought to punish any lawyer who had dared to suggest that the law
was less restrictive than the labels demanded.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2880800"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959350"></a><a class="indexterm" name="id2959361"></a><a class="indexterm" name="id2959368"></a><a class="indexterm" name="id2959374"></a><a class="indexterm" name="id2959381"></a><a class="indexterm" name="id2959388"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
880828"></a><a class="indexterm" name="id2880838"></a><a class="indexterm" name="id2880849"></a><a class="indexterm" name="id2880861"></a><a class="indexterm" name="id2880868"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="id2880906"></a><a class="indexterm" name="id2880912"></a><a class="indexterm" name="id2880919"></a><a class="indexterm" name="id2880926"></a><a class="indexterm" name="id2880933"></a><a class="indexterm" name="id2880940"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="id2880963"></a><a class="indexterm" name="id2880970"></a><p>
This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="id2959402" href="#ftn.id2959402" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
+cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="id2880984" href="#ftn.id2880984" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
have recognized the right of the content industry to control how the
industry should develop. They should be held personally liable for funding a
company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2959457"></a><a class="indexterm" name="id2959464"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="id2959080" href="#ftn.id2959080" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="id2880360" href="#ftn.id2880360" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2881082"></a><a class="indexterm" name="id2881092"></a><a class="indexterm" name="id2881104"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this
uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation
and much less creativity.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959566"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881156"></a><p>
The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959645"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881236"></a><p>
The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
content industry, some in Congress have threatened legislation that would
require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="id2959659" href="#ftn.id2959659" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
+or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="id2881250" href="#ftn.id2881250" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
that would disable the copying of any content that is marked with a
broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="id2959690" href="#ftn.id2959690" class="footnote">163</a>]</sup>
+down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="id2881280" href="#ftn.id2881280" class="footnote">163</a>]</sup>
</p><p>
In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959711"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881301"></a><p>
In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.<sup>[<a name="id2959722" href="#ftn.id2959722" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
+impose.<sup>[<a name="id2881313" href="#ftn.id2881313" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
protection should not do more harm than good.
</p><p>
regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
regulation the powerful use to defeat competitors.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959757"></a><a class="indexterm" name="id2959766"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881348"></a><a class="indexterm" name="id2881357"></a><a class="indexterm" name="id2881364"></a><a class="indexterm" name="id2881371"></a><p>
As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="id2959790" href="#ftn.id2959790" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
+<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="id2881397" href="#ftn.id2881397" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
details, when new technologies have come along, Congress has struck a
balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
new technology and the legitimate rights of content creators, both the
courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
effect of smothering the new to benefit the old.
-</p><p>
-The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="id2959827" href="#ftn.id2959827" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
+The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="id2881477" href="#ftn.id2881477" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.<sup>[<a name="id2959871" href="#ftn.id2959871" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
+here.<sup>[<a name="id2881521" href="#ftn.id2881521" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
radio.
-</p><a class="indexterm" name="id2
959935"></a><a class="indexterm" name="id2959945"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881586"></a><a class="indexterm" name="id2881596"></a><p>
stations could easily develop and market their content to a relatively large
number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960027"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881678"></a><p>
broken only when it became possible for men freely to acquire printing
presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="id2959481" href="#ftn.id2959481" class="footnote">168</a>]</sup>
+shackles.<sup>[<a name="id2881049" href="#ftn.id2881049" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="id2960083" href="#ftn.id2960083" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
+<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="id2881733" href="#ftn.id2881733" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
</p><p>
Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartists
payments2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartists
recordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="id2881769"></a><a class="indexterm" name="id2881778"></a><a class="indexterm" name="id2881788"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.<sup>[<a name="id2960149" href="#ftn.id2960149" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
+year.<sup>[<a name="id2881916" href="#ftn.id2881916" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960207"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
881974"></a><a class="indexterm" name="id2881986"></a><a class="indexterm" name="id2881998"></a><a class="indexterm" name="id2882010"></a><a class="indexterm" name="id2882022"></a><p>
The burden is not financial only. Under the original rules that were
proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id2882187"></a><p>
The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
pending further study. And he also changed the original rates set by the
arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
the motive to protect artists against piracy?
-</p><a class="indexterm" name="id2
960391"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882214"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
Real Networks, told me,
Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
960428"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882304"></a><p>
And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
960465"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
882342"></a><a class="indexterm" name="id2882353"></a><a class="indexterm" name="id2882365"></a><a class="indexterm" name="id2882377"></a><p>
Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
this platform of potentially immense competition, which would cause the
diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-</p></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
+</p><
a class="indexterm" name="id2882400"></a><a class="indexterm" name="id2882412"></a><a class="indexterm" name="id2882424"></a><a class="indexterm" name="id2882436"></a><a class="indexterm" name="id2882448"></a><a class="indexterm" name="id2882459"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives
dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity
for a democratic creativity that digital technology enables.
The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="id2960523" href="#ftn.id2960523" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
+million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="id2882507" href="#ftn.id2882507" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="id2960139" href="#ftn.id2960139" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
+file sharing was.<sup>[<a name="id2881906" href="#ftn.id2881906" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960594"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882577"></a><p>
Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="id2960612" href="#ftn.id2960612" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
+were criminals.<sup>[<a name="id2882595" href="#ftn.id2882595" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="id2960631" href="#ftn.id2960631" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
+percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="id2882613" href="#ftn.id2882613" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="id2960649" href="#ftn.id2960649" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
+that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="id2882631" href="#ftn.id2882631" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960673"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882655"></a><p>
This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960826"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882799"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882870"></a><p>
If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
ability to freely move content, then these technologies to interfere with
the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="id2
960960"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882933"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="id2
961004"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
882977"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer
is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable
for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of
-these families, just as they had sued Jesse Jordan.<sup>[<a name="id2961069" href="#ftn.id2961069" class="footnote">176</a>]</sup>
+these families, just as they had sued Jesse Jordan.<sup>[<a name="id2883043" href="#ftn.id2883043" class="footnote">176</a>]</sup>
</p><p>
Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A
report from CNN late last summer described a strategy the RIAA had adopted
-to track Napster users.<sup>[<a name="id2961129" href="#ftn.id2961129" class="footnote">177</a>]</sup> Using a
+to track Napster users.<sup>[<a name="id2883103" href="#ftn.id2883103" class="footnote">177</a>]</sup> Using a
sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a
fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those
MP3s will have the same <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
espionage, and she hasn't properly protected her content from the network
(do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to
identify your daughter as a <span class="quote">«<span class="quote">criminal.</span>»</span> And under the rules
-that universities are beginning to deploy,<sup>[<a name="id2961176" href="#ftn.id2961176" class="footnote">178</a>]</sup> your daughter can lose the right to use the university's computer
+that universities are beginning to deploy,<sup>[<a name="id2883149" href="#ftn.id2883149" class="footnote">178</a>]</sup> your daughter can lose the right to use the university's computer
network. She can, in some cases, be expelled.
-</p><a class="indexterm" name="id2
961254"></a><a class="indexterm" name="id2961265"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
883228"></a><a class="indexterm" name="id2883239"></a><p>
Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a
lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that
millions being considered <span class="quote">«<span class="quote">criminals,</span>»</span> who is the villain?
Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or
a concerted effort through our democracy to change our law?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2958791" href="#id2958791" class="para">157</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2880071" href="#id2880071" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="id2958819"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2958832" href="#id2958832" class="para">158</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="id2880098"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2880112" href="#id2880112" class="para">158</a>] </sup>
The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the
House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an
overview, see Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be
<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9 July 2003,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#39</a>. President Bush has continued to urge tort reform in recent
-months. <a class="indexterm" name="id2958864"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2958898" href="#id2958898" class="para">159</a>] </sup>
+months. <a class="indexterm" name="id2880143"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2880177" href="#id2880177" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959402" href="#id2959402" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2880984" href="#id2880984" class="para">160</a>] </sup>
See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. See also Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28 May 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959080" href="#id2959080" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2880360" href="#id2880360" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er Dr. Mohammad
-Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="id2959501"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959659" href="#id2959659" class="para">162</a>] </sup>
+Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="id2881069"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881250" href="#id2881250" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959690" href="#id2959690" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881280" href="#id2881280" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959722" href="#id2959722" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881313" href="#id2881313" class="para">164</a>] </sup>
See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959790" href="#id2959790" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881397" href="#id2881397" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="id2959798"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959827" href="#id2959827" class="para">166</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="id2881405"></a>
+<a class="indexterm" name="id2881415"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881477" href="#id2881477" class="para">166</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2959830"></a> The only circuit court exception is
+<a class="indexterm" name="id2881481"></a> The only circuit court exception is
found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
(RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959871" href="#id2959871" class="para">167</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881521" href="#id2881521" class="para">167</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2959874"></a> For example, in July 2002,
+<a class="indexterm" name="id2881524"></a> For example, in July 2002,
Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
-2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="id2959911"></a> <a class="indexterm" name="id2959917"></a>
-<a class="indexterm" name="id2959924"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2959481" href="#id2959481" class="para">168</a>] </sup>
+2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="id2881561"></a> <a class="indexterm" name="id2881568"></a>
+<a class="indexterm" name="id2881575"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881049" href="#id2881049" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960083" href="#id2960083" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881733" href="#id2881733" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960149" href="#id2960149" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881916" href="#id2881916" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id2960186"></a>
-<a class="indexterm" name="id2960196"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960523" href="#id2960523" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id2881953"></a>
+<a class="indexterm" name="id2881963"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2882507" href="#id2882507" class="para">171</a>] </sup>
Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew Internet and
American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
music files from the Internet by early 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960139" href="#id2960139" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2881906" href="#id2881906" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960612" href="#id2960612" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2882595" href="#id2882595" class="para">173</a>] </sup>
Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960631" href="#id2960631" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2882613" href="#id2882613" class="para">174</a>] </sup>
National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2960649" href="#id2960649" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2882631" href="#id2882631" class="para">175</a>] </sup>
See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (survey of compliance literature).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2961069" href="#id2961069" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2883043" href="#id2883043" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2961129" href="#id2961129" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2883103" href="#id2883103" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2961176" href="#id2961176" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2883149" href="#id2883149" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-</p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In 1995</strong></span>, a father was frustrated that his
-daughters didn't seem to like Hawthorne. No doubt there was more than one
-such father, but at least one did something about it. Eric Eldred, a retired
-computer programmer living in New Hampshire, decided to put Hawthorne on the
-Web. An electronic version, Eldred thought, with links to pictures and
-explanatory text, would make this nineteenth-century author's work come
-alive.
-</p><p>
-It didn't work—at least for his daughters. They didn't find Hawthorne
-any more interesting than before. But Eldred's experiment gave birth to a
-hobby, and his hobby begat a cause: Eldred would build a library of public
-domain works by scanning these works and making them available for free.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="id2961530"></a><p>
-
-Eldred's library was not simply a copy of certain public domain works,
-though even a copy would have been of great value to people across the world
-who can't get access to printed versions of these works. Instead, Eldred was
-producing derivative works from these public domain works. Just as Disney
-turned Grimm into stories more accessible to the twentieth century, Eldred
-transformed Hawthorne, and many others, into a form more
-accessible—technically accessible—today.
-</p><p>
-Eldred's freedom to do this with Hawthorne's work grew from the same source
-as Disney's. Hawthorne's <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> had passed
-into the public domain in 1907. It was free for anyone to take without the
-permission of the Hawthorne estate or anyone else. Some, such as Dover Press
-and Penguin Classics, take works from the public domain and produce printed
-editions, which they sell in bookstores across the country. Others, such as
-Disney, take these stories and turn them into animated cartoons, sometimes
-successfully (<em class="citetitle">Cinderella</em>), sometimes not
-(<em class="citetitle">The Hunchback of Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure
-Planet</em>). These are all commercial publications of public domain
-works.
-</p><a class="indexterm" name="id2
961579"></a><a class="indexterm" name="id2961590"></a><p>
-The Internet created the possibility of noncommercial publications of public
-domain works. Eldred's is just one example. There are literally thousands of
-others. Hundreds of thousands from across the world have discovered this
-platform of expression and now use it to share works that are, by law, free
-for the taking. This has produced what we might call the
-<span class="quote">«<span class="quote">noncommercial publishing industry,</span>»</span> which before the Internet
-was limited to people with large egos or with political or social
-causes. But with the Internet, it includes a wide range of individuals and
-groups dedicated to spreading culture generally.<sup>[<a name="id2961617" href="#ftn.id2961617" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><p>
-As I said, Eldred lives in New Hampshire. In 1998, Robert Frost's collection
-of poems <em class="citetitle">New Hampshire</em> was slated to pass into the
-public domain. Eldred wanted to post that collection in his free public
-library. But Congress got in the way. As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, in 1998, for the
-eleventh time in forty years, Congress extended the terms of existing
-copyrights—this time by twenty years. Eldred would not be free to add
-any works more recent than 1923 to his collection until 2019. Indeed, no
-copyrighted work would pass into the public domain until that year (and not
-even then, if Congress extends the term again). By contrast, in the same
-period, more than 1 million patents will pass into the public domain.
-</p><a class="indexterm" name="id2
961666"></a><a class="indexterm" name="id2961681"></a><p>
-
-
-This was the Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA), enacted in
-memory of the congressman and former musician Sonny Bono, who, his widow,
-Mary Bono, says, believed that <span class="quote">«<span class="quote">copyrights should be
-forever.</span>»</span><sup>[<a name="id2961696" href="#ftn.id2961696" class="footnote">180</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Eldred decided to fight this law. He first resolved to fight it through
-civil disobedience. In a series of interviews, Eldred announced that he
-would publish as planned, CTEA notwithstanding. But because of a second law
-passed in 1998, the NET (No Electronic Theft) Act, his act of publishing
-would make Eldred a felon—whether or not anyone complained. This was a
-dangerous strategy for a disabled programmer to undertake.
-</p><p>
-It was here that I became involved in Eldred's battle. I was a
-constitutional scholar whose first passion was constitutional
-interpretation. And though constitutional law courses never focus upon the
-Progress Clause of the Constitution, it had always struck me as importantly
-different. As you know, the Constitution says,
+</p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idx
eldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
+døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
+men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
+dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
+Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
+bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
+nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
+</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
+Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke
+Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
+opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
+lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
+tilgjengelig.
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="id2883562"></a><p>
+
+Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
+om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
+få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
+avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
+gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
+århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
+tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
+</p><a class="indexterm" name="id2883582"></a><p>
+Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
+Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
+fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
+Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
+tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
+bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
+og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
+((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
+i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
+alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="id2
883625"></a><a class="indexterm" name="id2883636"></a><p>
+Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
+fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
+tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
+platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
+loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
+<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
+var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
+kall. Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="id2883673" href="#ftn.id2883673" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="id2883769"></a><a class="indexterm" name="id2883776"></a><a class="indexterm" name="id2883783"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
+<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
+ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
+kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
+førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
+år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
+sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
+falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
+vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
+det fri i samme periode.
+</p><a class="indexterm" name="id2
883829"></a><a class="indexterm" name="id2883856"></a><a class="indexterm" name="id2883868"></a><a class="indexterm" name="id2883875"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+
+
+Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
+frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
+i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="id2883926" href="#ftn.id2883926" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2883961"></a><a class="indexterm" name="id2883973"></a><a class="indexterm" name="id2883982"></a><a class="indexterm" name="id2883990"></a><a class="indexterm" name="id2883997"></a><p>
+Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
+bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
+Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
+grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
+om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
+for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="id2884009"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
+hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
+den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet sier
+grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Congress has the power to promote the Progress of Science … by
-securing for limited Times to Authors … exclusive Right to their
-… Writings. …
-</p></blockquote></div><p>
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen…ved
+å gi forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter til
+sine … skrifter. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2884127"></a><p>
As I've described, this clause is unique within the power-granting clause of
Article I, section 8 of our Constitution. Every other clause granting power
to Congress simply says Congress has the power to do something—for
Progress</span>»</span>—through means that are also specific— by
<span class="quote">«<span class="quote">securing</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">exclusive Rights</span>»</span> (i.e., copyrights)
<span class="quote">«<span class="quote">for limited Times.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2
961796"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
884176"></a><a class="indexterm" name="id2884189"></a><a class="indexterm" name="id2884200"></a><a class="indexterm" name="id2884212"></a><p>
In the past forty years, Congress has gotten into the practice of extending
existing terms of copyright protection. What puzzled me about this was, if
to extend its term, then Congress can achieve what the Constitution plainly
forbids—perpetual terms <span class="quote">«<span class="quote">on the installment plan,</span>»</span> as
Professor Peter Jaszi so nicely put it.
-</p><p>
-As an academic, my first response was to hit the books. I remember sitting
-late at the office, scouring on-line databases for any serious consideration
-of the question. No one had ever challenged Congress's practice of extending
-existing terms. That failure may in part be why Congress seemed so
-untroubled in its habit. That, and the fact that the practice had become so
-lucrative for Congress. Congress knows that copyright owners will be willing
-to pay a great deal of money to see their copyright terms extended. And so
-Congress is quite happy to keep this gravy train going.
+</p><a class="indexterm" name="id2884242"></a><a class="indexterm" name="id2884252"></a><a class="indexterm" name="id2884263"></a><p>
+Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
+at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser for enhver
+seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
+praksis med å utvide eksisterende perioder. Den feilen kan være deler av
+årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og
+daktumet at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen.
+Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
+for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen
+ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
</p><p>
For this is the core of the corruption in our present system of
government. <span class="quote">«<span class="quote">Corruption</span>»</span> not in the sense that representatives
much Congress can do. Why not limit its actions to those things it must
do—and those things that pay? Extending copyright terms pays.
</p><p>
-If that's not obvious to you, consider the following: Say you're one of the
-very few lucky copyright owners whose copyright continues to make money one
-hundred years after it was created. The Estate of Robert Frost is a good
-example. Frost died in 1963. His poetry continues to be extraordinarily
-valuable. Thus the Robert Frost estate benefits greatly from any extension
-of copyright, since no publisher would pay the estate any money if the poems
-Frost wrote could be published by anyone for free.
-</p><p>
-So imagine the Robert Frost estate is earning $100,000 a year from three of
-Frost's poems. And imagine the copyright for those poems is about to
-expire. You sit on the board of the Robert Frost estate. Your financial
-adviser comes to your board meeting with a very grim report:
-</p><p>
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Next year,</span>»</span> the adviser announces, <span class="quote">«<span class="quote">our copyrights in
-works A, B, and C will expire. That means that after next year, we will no
-longer be receiving the annual royalty check of $100,000 from the publishers
-of those works.</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">There's a proposal in Congress, however,</span>»</span> she continues,
-<span class="quote">«<span class="quote">that could change this. A few congressmen are floating a bill to
-extend the terms of copyright by twenty years. That bill would be
-extraordinarily valuable to us. So we should hope this bill passes.</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Hope?</span>»</span> a fellow board member says. <span class="quote">«<span class="quote">Can't we be doing
-something about it?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Well, obviously, yes,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">We could
-contribute to the campaigns of a number of representatives to try to assure
-that they support the bill.</span>»</span>
-</p><p>
-You hate politics. You hate contributing to campaigns. So you want to know
-whether this disgusting practice is worth it. <span class="quote">«<span class="quote">How much would we get
-if this extension were passed?</span>»</span> you ask the adviser. <span class="quote">«<span class="quote">How much
-is it worth?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Well,</span>»</span> the adviser says, <span class="quote">«<span class="quote">if you're confident that you
-will continue to get at least $100,000 a year from these copyrights, and you
-use the `discount rate' that we use to evaluate estate investments (6
-percent), then this law would be worth $1,146,000 to the estate.</span>»</span>
-</p><p>
-You're a bit shocked by the number, but you quickly come to the correct
-conclusion:
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">So you're saying it would be worth it for us to pay more than
-$1,000,000 in campaign contributions if we were confident those
-contributions would assure that the bill was passed?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Absolutely,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">It is worth it to
-you to contribute up to the `present value' of the income you expect from
-these copyrights. Which for us means over $1,000,000.</span>»</span>
-</p><p>
-
-You quickly get the point—you as the member of the board and, I trust,
-you the reader. Each time copyrights are about to expire, every beneficiary
-in the position of the Robert Frost estate faces the same choice: If they
-can contribute to get a law passed to extend copyrights, they will benefit
-greatly from that extension. And so each time copyrights are about to
-expire, there is a massive amount of lobbying to get the copyright term
-extended.
-</p><p>
-Thus a congressional perpetual motion machine: So long as legislation can be
-bought (albeit indirectly), there will be all the incentive in the world to
-buy further extensions of copyright.
-</p><p>
-In the lobbying that led to the passage of the Sonny Bono Copyright Term
-Extension Act, this <span class="quote">«<span class="quote">theory</span>»</span> about incentives was proved
-real. Ten of the thirteen original sponsors of the act in the House received
-the maximum contribution from Disney's political action committee; in the
-Senate, eight of the twelve sponsors received contributions.<sup>[<a name="id2962018" href="#ftn.id2962018" class="footnote">181</a>]</sup> The RIAA and the MPAA are estimated to have spent
-over $1.5 million lobbying in the 1998 election cycle. They paid out more
-than $200,000 in campaign contributions.<sup>[<a name="id2962036" href="#ftn.id2962036" class="footnote">182</a>]</sup> Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to
-reelection campaigns in the cycle.<sup>[<a name="id2962056" href="#ftn.id2962056" class="footnote">183</a>]</sup>
+Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgnede: La oss si at du er en av
+de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
+ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
+Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
+opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
+Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+</p><p>
+Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
+fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
+faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
+økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
+</p><p>
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
+falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
+årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
+verkene.</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
+kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
+utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være
+ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir
+vedtatt.</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
+mer enn det?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
+bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
+at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
+</p><p>
+Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite
+hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det. <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
+få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
+på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
+opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">«<span class="quote">diskonteringssats</span>»</span> som vi
+bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
+være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
+</p><p>
+Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
+konklusjon:
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
+$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
+bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
+opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
+</p><p>
+
+Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
+som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
+de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
+stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
+med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
+opphavsrettsvernetiden utvidet.
+</p><p>
+Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
+kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
+kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
+</p><p>
+I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
+insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
+oven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
+handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
+bidrag.<sup>[<a name="id2884523" href="#ftn.id2884523" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="id2884435" href="#ftn.id2884435" class="footnote">182</a>]</sup>
+Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="id2884559" href="#ftn.id2884559" class="footnote">183</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
would be no effective constitutional requirement that terms be
<span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
again and again and again.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2884605"></a><a class="indexterm" name="id2884618"></a><a class="indexterm" name="id2884630"></a><p>
It was also my judgment that <span class="emphasis"><em>this</em></span> Supreme Court would
not allow Congress to extend existing terms. As anyone close to the Supreme
considered on a national scale, affects interstate commerce. A Constitution
designed to limit Congress's power was instead interpreted to impose no
limit.
-</p><a class="indexterm" name="id2
962143"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
884684"></a><p>
The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>. The
government had argued that possessing guns near schools affected interstate
said, was not in the position to second-guess Congress.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
-arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="id2962179" href="#ftn.id2962179" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
+arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="id2884719" href="#ftn.id2884719" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
years later in <em class="citetitle">United States</em>
-v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="id2962209" href="#ftn.id2962209" class="footnote">185</a>]</sup>
+v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="id2884748" href="#ftn.id2884748" class="footnote">185</a>]</sup>
</p><p>
If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="id2962232" href="#ftn.id2962232" class="footnote">186</a>]</sup>
+Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="id2884771" href="#ftn.id2884771" class="footnote">186</a>]</sup>
And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
boring. I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
these nine Justices were going to be petty politicians.
-</p><a class="indexterm" name="id2
962293"></a><a class="indexterm" name="id2962303"></a><a class="indexterm" name="id2962312"></a><a class="indexterm" name="id2962321"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
884833"></a><a class="indexterm" name="id2884842"></a><a class="indexterm" name="id2884851"></a><a class="indexterm" name="id2884861"></a><p>
<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-</p><a class="indexterm" name="id2
962341"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
884880"></a><p>
Some people view the public domain with contempt. In their brief before the
Supreme Court, the Nashville Songwriters Association wrote that the public
-domain is nothing more than <span class="quote">«<span class="quote">legal piracy.</span>»</span><sup>[<a name="id2962372" href="#ftn.id2962372" class="footnote">187</a>]</sup> But it is not piracy when the law allows it; and in
+domain is nothing more than <span class="quote">«<span class="quote">legal piracy.</span>»</span><sup>[<a name="id2884911" href="#ftn.id2884911" class="footnote">187</a>]</sup> But it is not piracy when the law allows it; and in
our constitutional system, our law requires it. Some may not like the
Constitution's requirements, but that doesn't make the Constitution a
pirate's charter.
work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for
that 2 percent who pushed the CTEA through. But the law and its effect were
not limited to that 2 percent. The law extended the terms of copyright
-generally.<sup>[<a name="id2962444" href="#ftn.id2962444" class="footnote">188</a>]</sup>
+generally.<sup>[<a name="id2884983" href="#ftn.id2884983" class="footnote">188</a>]</sup>
</p><p>
print. Let's say you were Brewster Kahle, and you wanted to make available
to the world in your iArchive project the remaining 9,873. What would you
have to do?
-</p><a class="indexterm" name="id2
962474"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885013"></a><p>
Well, first, you'd have to determine which of the 9,873 books were still
under copyright. That requires going to a library (these data are not
on-line) and paging through tomes of books, cross-checking the titles and
The consequence with respect to old books is that they won't be digitized,
and hence will simply rot away on shelves. But the consequence for other
creative works is much more dire.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="id2
962596"></a><a class="indexterm" name="id2962602"></a><a class="indexterm" name="id2962610"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="id2
885136"></a><a class="indexterm" name="id2885143"></a><a class="indexterm" name="id2885150"></a><p>
Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which
owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct
beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were made between
controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal
of money. According to one estimate, <span class="quote">«<span class="quote">Roach has sold about 60,000
videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent
-films.</span>»</span><sup>[<a name="id2962635" href="#ftn.id2962635" class="footnote">189</a>]</sup>
+films.</span>»</span><sup>[<a name="id2885175" href="#ftn.id2885175" class="footnote">189</a>]</sup>
</p><p>
Yet Agee opposed the CTEA. His reasons demonstrate a rare virtue in this
culture: selflessness. He argued in a brief before the Supreme Court that
of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital
technology has lowered these costs substantially. While it cost more than
$10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now
-cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.<sup>[<a name="id2962692" href="#ftn.id2962692" class="footnote">190</a>]</sup>
+cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.<sup>[<a name="id2885232" href="#ftn.id2885232" class="footnote">190</a>]</sup>
</p><p>
Restoration technology is not the only cost, nor the most important.
outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee
argued, the film will not be restored and distributed until the copyright
expires.
-</p><a class="indexterm" name="id2
962774"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885314"></a><p>
But by the time the copyright for these films expires, the film will have
expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock
dissolves over time. They will be gone, and the metal canisters in which
culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or
not—then we can't count on the commercial market to do our library
work for us.
-</p><a class="indexterm" name="id2
962978"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885524"></a><p>
I would be the first to agree that it should do as much as it can: We should
rely upon the market as much as possible to spread and enable culture. My
message is absolutely not antimarket. But where we see the market is not
gaps. As one researcher calculated for American culture, 94 percent of the
films, books, and music produced between and 1946 is not commercially
available. However much you love the commercial market, if access is a
-value, then 6 percent is a failure to provide that value.<sup>[<a name="id2963008" href="#ftn.id2963008" class="footnote">191</a>]</sup>
+value, then 6 percent is a failure to provide that value.<sup>[<a name="id2885554" href="#ftn.id2885554" class="footnote">191</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>In January 1999</strong></span>, we filed a lawsuit on
case. Cases are ordinarily heard in panels of three, except for important
cases or cases that raise issues specific to the circuit as a whole, where
the court will sit <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> to hear the case.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885642"></a><p>
The Court of Appeals rejected our request to hear the case en banc. This
time, Judge Sentelle was joined by the most liberal member of the
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885706"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feil</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt den ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963189"></a><a class="indexterm" name="id2963196"></a><a class="indexterm" name="id2963203"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885735"></a><a class="indexterm" name="id2885742"></a><a class="indexterm" name="id2885749"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963315"></a><a class="indexterm" name="id2963327"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885848"></a><a class="indexterm" name="id2885860"></a><p>
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963363"></a><a class="indexterm" name="id2963370"></a><a class="indexterm" name="id2963377"></a><a class="indexterm" name="id2963384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885903"></a><a class="indexterm" name="id2885910"></a><a class="indexterm" name="id2885917"></a><a class="indexterm" name="id2885924"></a><p>
In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963408"></a><a class="indexterm" name="id2963415"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885947"></a><a class="indexterm" name="id2885954"></a><p>
Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963429"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885969"></a><p>
But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
made the economic argument absolutely clear.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963444"></a><a class="indexterm" name="id2963451"></a><a class="indexterm" name="id2963458"></a><a class="indexterm" name="id2963465"></a><a class="indexterm" name="id2963472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
885984"></a><a class="indexterm" name="id2885991"></a><a class="indexterm" name="id2885998"></a><a class="indexterm" name="id2886005"></a><a class="indexterm" name="id2886012"></a><p>
This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
create. Such extensions were nothing more than
<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>—the fancy term economists use to describe
special-interest legislation gone wild.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963496"></a><a class="indexterm" name="id2963502"></a><a class="indexterm" name="id2963509"></a><a class="indexterm" name="id2963516"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886035"></a><a class="indexterm" name="id2886042"></a><a class="indexterm" name="id2886049"></a><a class="indexterm" name="id2886056"></a><p>
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963540"></a><a class="indexterm" name="id2963547"></a><a class="indexterm" name="id2963557"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886080"></a><a class="indexterm" name="id2886087"></a><a class="indexterm" name="id2886096"></a><p>
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963594"></a><a class="indexterm" name="id2963609"></a><a class="indexterm" name="id2963616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886144"></a><a class="indexterm" name="id2886160"></a><a class="indexterm" name="id2886166"></a><p>
Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the
Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work— better
than allowing it to fall into the public domain—because if this
creativity were in the public domain, then people could use it to
-<span class="quote">«<span class="quote">glorify drugs or to create pornography.</span>»</span><sup>[<a name="id2963637" href="#ftn.id2963637" class="footnote">192</a>]</sup> That was also the motive of the Gershwin estate,
+<span class="quote">«<span class="quote">glorify drugs or to create pornography.</span>»</span><sup>[<a name="id2886187" href="#ftn.id2886187" class="footnote">192</a>]</sup> That was also the motive of the Gershwin estate,
which defended its <span class="quote">«<span class="quote">protection</span>»</span> of the work of George
Gershwin. They refuse, for example, to license <em class="citetitle">Porgy and
Bess</em> to anyone who refuses to use African Americans in the
-cast.<sup>[<a name="id2963662" href="#ftn.id2963662" class="footnote">193</a>]</sup> That's their view of how this
+cast.<sup>[<a name="id2886213" href="#ftn.id2886213" class="footnote">193</a>]</sup> That's their view of how this
part of American culture should be controlled, and they wanted this law to
help them effect that control.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Between February</strong></span> and October, there was
little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the
strategy.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963720"></a><a class="indexterm" name="id2963727"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886270"></a><a class="indexterm" name="id2886277"></a><p>
The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963756"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886306"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963805"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886356"></a><p>
Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="id2
963821"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886372"></a><p>
The only vote we could be confident about was that of Justice
Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges
on this Court. His votes are consistently eclectic, which just means that no
limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
limited.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The argument</strong></span> on the government's side
-came down to this: Congress has done it before. It should be allowed to do
-it again. The government claimed that from the very beginning, Congress has
-been extending the term of existing copyrights. So, the government argued,
-the Court should not now say that practice is unconstitutional.
+<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
+ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
+igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
+vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
+burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
</p><p>
-There was some truth to the government's claim, but not much. We certainly
-agreed that Congress had extended existing terms in 1831 and in 1909. And of
-course, in 1962, Congress began extending existing terms
-regularly—eleven times in forty years.
+Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
+enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
+selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
+vernetid—elleve ganger på førti år.
</p><p>
But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It
couldn't intervene here.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Oral argument</strong></span> was scheduled for the first
-week in October. I arrived in D.C. two weeks before the argument. During
-those two weeks, I was repeatedly <span class="quote">«<span class="quote">mooted</span>»</span> by lawyers who had
-volunteered to help in the case. Such <span class="quote">«<span class="quote">moots</span>»</span> are basically
-practice rounds, where wannabe justices fire questions at wannabe winners.
-</p><p>
-I was convinced that to win, I had to keep the Court focused on a single
-point: that if this extension is permitted, then there is no limit to the
-power to set terms. Going with the government would mean that terms would be
-effectively unlimited; going with us would give Congress a clear line to
-follow: Don't extend existing terms. The moots were an effective practice; I
-found ways to take every question back to this central idea.
-</p><a class="indexterm" name="id2963960"></a><a class="indexterm" name="id2963966"></a><a class="indexterm" name="id2963973"></a><p>
-One moot was before the lawyers at Jones Day. Don Ayer was the skeptic. He
-had served in the Reagan Justice Department with Solicitor General Charles
-Fried. He had argued many cases before the Supreme Court. And in his review
-of the moot, he let his concern speak:
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">I'm just afraid that unless they really see the harm, they won't be
-willing to upset this practice that the government says has been a
-consistent practice for two hundred years. You have to make them see the
-harm—passionately get them to see the harm. For if they don't see
-that, then we haven't any chance of winning.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2963993"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
+første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
+to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
+meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
+<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
+være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
+</p><p>
+Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
+enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
+noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
+regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
+begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
+Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
+trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
+sentrale idéen.
+</p><a class="indexterm" name="id2886530"></a><a class="indexterm" name="id2886537"></a><a class="indexterm" name="id2886543"></a><p>
+En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
+skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
+riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
+høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
+bekymring:
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
+ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
+konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
+ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
+sjanse til å vinne.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="id2886569"></a><p>
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964060"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886647"></a><p>
Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening. The history
was bothering her.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary
to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted
under the copyright laws.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
964140"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
886726"></a><p>
That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer
was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of
briefs had been written about it. He wanted to hear it. And here was the
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
964191"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2
886777"></a><p>
Things went better for us when the government gave its argument; for now the
Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor
General Olson,
<em class="citetitle">Lopez</em>. The argument was nowhere to be found. The case
was not even cited. The argument that was the core argument of our case did
not even appear in the Court's opinion.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964310"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886896"></a><p>
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886946"></a><p>
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964330"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
886916"></a><p>
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
<span class="strong"><strong>Defeat brings depression</strong></span>. They say it is
a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly,
but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964444"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
887030"></a><p>
It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself. For I
had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as
it is.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964511"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
887097"></a><p>
Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964554"></a><a class="indexterm" name="id2964560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
887140"></a><a class="indexterm" name="id2887146"></a><p>
Would it have been different if I had argued it differently? Would it have
been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen
Sullivan?
reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
persuaded.
-</p><a class="indexterm" name="id2
964590"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
887181"></a><p>
And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
January. For at the start of this case, one of America's leading
intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
The best responses were in the cartoons. There was a gaggle of hilarious
images—of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the
case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug cartoon”</a>). The <span class="quote">«<span class="quote">powerful and wealthy</span>»</span> line is a bit
-unfair. But the punch in the face felt exactly like that. <a class="indexterm" name="id2964685"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug cartoon"></div><a class="indexterm" name="id2
964709"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
-The image that will always stick in my head is that evoked by the quote from
-<em class="citetitle">The New York Times</em>. That <span class="quote">«<span class="quote">grand
-experiment</span>»</span> we call the <span class="quote">«<span class="quote">public domain</span>»</span> is over? When I
-can make light of it, I think, <span class="quote">«<span class="quote">Honey, I shrunk the
-Constitution.</span>»</span> But I can rarely make light of it. We had in our
-Constitution a commitment to free culture. In the case that I fathered, the
-Supreme Court effectively renounced that commitment. A better lawyer would
-have made them see differently.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2961617" href="#id2961617" class="para">179</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id2961621"></a> There's a parallel here with
+unfair. But the punch in the face felt exactly like that. <a class="indexterm" name="id2887266"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug cartoon"></div><a class="indexterm" name="id2
887290"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
+sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
+eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
+jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
+grunnloven</span>»</span>. Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
+grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
+hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
+bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2883673" href="#id2883673" class="para">179</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="id2883676"></a> There's a parallel here with
pornography that is a bit hard to describe, but it's a strong one. One
phenomenon that the Internet created was a world of noncommercial
pornographers—people who were distributing porn but were not making
have been made about noncommercial publishers after the advent of the
Internet. The Eric Eldreds of the world before the Internet were extremely
few. Yet one would think it at least as important to protect the Eldreds of
-the world as to protect noncommercial pornographers.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2961696" href="#id2961696" class="para">180</a>] </sup>
+the world as to protect noncommercial pornographers.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2883926" href="#id2883926" class="para">180</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2961702"></a> <a class="indexterm" name="id2961711"></a> The full text is: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] wanted the term of copyright
+<a class="indexterm" name="id2883932"></a> <a class="indexterm" name="id2883942"></a> The full text is: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] wanted the term of copyright
protection to last forever. I am informed by staff that such a change would
violate the Constitution. I invite all of you to work with me to strengthen
our copyright laws in all of the ways available to us. As you know, there is
also Jack Valenti's proposal for a term to last forever less one
day. Perhaps the Committee may look at that next Congress,</span>»</span> 144
Cong. Rec. H9946, 9951-2 (October 7, 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962018" href="#id2962018" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884523" href="#id2884523" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962036" href="#id2962036" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884435" href="#id2884435" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962056" href="#id2962056" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884559" href="#id2884559" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962179" href="#id2962179" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884719" href="#id2884719" class="para">184</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962209" href="#id2962209" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884748" href="#id2884748" class="para">185</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Morrison</em>, 529
U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962232" href="#id2962232" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884771" href="#id2884771" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962372" href="#id2962372" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884911" href="#id2884911" class="para">187</a>] </sup>
Brief of the Nashville Songwriters Association,
<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962444" href="#id2962444" class="para">188</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884983" href="#id2884983" class="para">188</a>] </sup>
The figure of 2 percent is an extrapolation from the study by the
Congressional Research Service, in light of the estimated renewal
ranges. See Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962635" href="#id2962635" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2885175" href="#id2885175" class="para">189</a>] </sup>
See David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court
Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9 October 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2962692" href="#id2962692" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2885232" href="#id2885232" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2963008" href="#id2963008" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2885554" href="#id2885554" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2963637" href="#id2963637" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2886187" href="#id2886187" class="para">192</a>] </sup>
Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2963662" href="#id2963662" class="para">193</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2886213" href="#id2886213" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28 March
1998, B7.
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>The day</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> was
-decided, fate would have it that I was to travel to Washington, D.C. (The
-day the rehearing petition in <em class="citetitle">Eldred</em> was
-denied—meaning the case was really finally over—fate would have
-it that I was giving a speech to technologists at Disney World.) This was a
-particularly long flight to my least favorite city. The drive into the city
-from Dulles was delayed because of traffic, so I opened up my computer and
-wrote an op-ed piece.
-</p><a class="indexterm" name="id2964780"></a><p>
-It was an act of contrition. During the whole of the flight from San
-Francisco to Washington, I had heard over and over again in my head the same
-advice from Don Ayer: You need to make them see why it is important. And
-alternating with that command was the question of Justice Kennedy:
-<span class="quote">«<span class="quote">For all these years the act has impeded progress in science and the
-useful arts. I just don't see any empirical evidence for that.</span>»</span> And
-so, having failed in the argument of constitutional principle, finally, I
-turned to an argument of politics.
-</p><p>
-
-<em class="citetitle">The New York Times</em> published the piece. In it, I
-proposed a simple fix: Fifty years after a work has been published, the
-copyright owner would be required to register the work and pay a small
-fee. If he paid the fee, he got the benefit of the full term of
-copyright. If he did not, the work passed into the public domain.
-</p><p>
-We called this the Eldred Act, but that was just to give it a name. Eric
-Eldred was kind enough to let his name be used once again, but as he said
-early on, it won't get passed unless it has another name.
-</p><p>
-Or another two names. For depending upon your perspective, this is either
-the <span class="quote">«<span class="quote">Public Domain Enhancement Act</span>»</span> or the <span class="quote">«<span class="quote">Copyright
-Term Deregulation Act.</span>»</span> Either way, the essence of the idea is clear
-and obvious: Remove copyright where it is doing nothing except blocking
-access and the spread of knowledge. Leave it for as long as Congress allows
-for those works where its worth is at least $1. But for everything else, let
-the content go.
-</p><a class="indexterm" name="id2964841"></a><p>
-The reaction to this idea was amazingly strong. Steve Forbes endorsed it in
-an editorial. I received an avalanche of e-mail and letters expressing
-support. When you focus the issue on lost creativity, people can see the
-copyright system makes no sense. As a good Republican might say, here
-government regulation is simply getting in the way of innovation and
-creativity. And as a good Democrat might say, here the government is
-blocking access and the spread of knowledge for no good reason. Indeed,
-there is no real difference between Democrats and Republicans on this
-issue. Anyone can recognize the stupid harm of the present system.
-</p><p>
-Indeed, many recognized the obvious benefit of the registration
-requirement. For one of the hardest things about the current system for
-people who want to license content is that there is no obvious place to look
-for the current copyright owners. Since registration is not required, since
-marking content is not required, since no formality at all is required, it
-is often impossibly hard to locate copyright owners to ask permission to use
-or license their work. This system would lower these costs, by establishing
-at least one registry where copyright owners could be identified.
-</p><a class="indexterm" name="id2964875"></a><a class="indexterm" name="id2964882"></a><p>
-
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, formalities in copyright law were removed in 1976,
-when Congress followed the Europeans by abandoning any formal requirement
-before a copyright is granted.<sup>[<a name="id2964903" href="#ftn.id2964903" class="footnote">194</a>]</sup> The
-Europeans are said to view copyright as a <span class="quote">«<span class="quote">natural right.</span>»</span>
-Natural rights don't need forms to exist. Traditions, like the
-Anglo-American tradition that required copyright owners to follow form if
-their rights were to be protected, did not, the Europeans thought, properly
-respect the dignity of the author. My right as a creator turns on my
-creativity, not upon the special favor of the government.
-</p><p>
-That's great rhetoric. It sounds wonderfully romantic. But it is absurd
-copyright policy. It is absurd especially for authors, because a world
-without formalities harms the creator. The ability to spread <span class="quote">«<span class="quote">Walt
-Disney creativity</span>»</span> is destroyed when there is no simple way to know
-what's protected and what's not.
-</p><a class="indexterm" name="id2964974"></a><p>
-The fight against formalities achieved its first real victory in Berlin in
-1908. International copyright lawyers amended the Berne Convention in 1908,
-to require copyright terms of life plus fifty years, as well as the
-abolition of copyright formalities. The formalities were hated because the
-stories of inadvertent loss were increasingly common. It was as if a Charles
-Dickens character ran all copyright offices, and the failure to dot an
-<em class="citetitle">i</em> or cross a <em class="citetitle">t</em> resulted in the
-loss of widows' only income.
-</p><p>
-These complaints were real and sensible. And the strictness of the
-formalities, especially in the United States, was absurd. The law should
-always have ways of forgiving innocent mistakes. There is no reason
-copyright law couldn't, as well. Rather than abandoning formalities totally,
-the response in Berlin should have been to embrace a more equitable system
-of registration.
-</p><p>
-Even that would have been resisted, however, because registration in the
-nineteenth and twentieth centuries was still expensive. It was also a
-hassle. The abolishment of formalities promised not only to save the
-starving widows, but also to lighten an unnecessary regulatory burden
-imposed upon creators.
-</p><p>
-
-In addition to the practical complaint of authors in 1908, there was a moral
-claim as well. There was no reason that creative property should be a
-second-class form of property. If a carpenter builds a table, his rights
-over the table don't depend upon filing a form with the government. He has
-a property right over the table <span class="quote">«<span class="quote">naturally,</span>»</span> and he can assert
-that right against anyone who would steal the table, whether or not he has
-informed the government of his ownership of the table.
-</p><p>
-This argument is correct, but its implications are misleading. For the
-argument in favor of formalities does not depend upon creative property
-being second-class property. The argument in favor of formalities turns upon
-the special problems that creative property presents. The law of
-formalities responds to the special physics of creative property, to assure
-that it can be efficiently and fairly spread.
-</p><p>
-No one thinks, for example, that land is second-class property just because
-you have to register a deed with a court if your sale of land is to be
-effective. And few would think a car is second-class property just because
-you must register the car with the state and tag it with a license. In both
-of those cases, everyone sees that there is an important reason to secure
-registration—both because it makes the markets more efficient and
-because it better secures the rights of the owner. Without a registration
-system for land, landowners would perpetually have to guard their
-property. With registration, they can simply point the police to a
-deed. Without a registration system for cars, auto theft would be much
-easier. With a registration system, the thief has a high burden to sell a
-stolen car. A slight burden is placed on the property owner, but those
-burdens produce a much better system of protection for property generally.
-</p><p>
-It is similarly special physics that makes formalities important in
-copyright law. Unlike a carpenter's table, there's nothing in nature that
-makes it relatively obvious who might own a particular bit of creative
-property. A recording of Lyle Lovett's latest album can exist in a billion
-places without anything necessarily linking it back to a particular
-owner. And like a car, there's no way to buy and sell creative property with
-confidence unless there is some simple way to authenticate who is the author
-and what rights he has. Simple transactions are destroyed in a world without
-formalities. Complex, expensive, <span class="emphasis"><em>lawyer</em></span> transactions
-take their place. <a class="indexterm" name="id2965082"></a>
-</p><p>
-This was the understanding of the problem with the Sonny Bono Act that we
-tried to demonstrate to the Court. This was the part it didn't
-<span class="quote">«<span class="quote">get.</span>»</span> Because we live in a system without formalities, there
-is no way easily to build upon or use culture from our past. If copyright
-terms were, as Justice Story said they would be, <span class="quote">«<span class="quote">short,</span>»</span> then
-this wouldn't matter much. For fourteen years, under the framers' system, a
-work would be presumptively controlled. After fourteen years, it would be
-presumptively uncontrolled.
-</p><p>
-But now that copyrights can be just about a century long, the inability to
-know what is protected and what is not protected becomes a huge and obvious
-burden on the creative process. If the only way a library can offer an
-Internet exhibit about the New Deal is to hire a lawyer to clear the rights
-to every image and sound, then the copyright system is burdening creativity
-in a way that has never been seen before <span class="emphasis"><em>because there are no
-formalities</em></span>.
-</p><p>
-The Eldred Act was designed to respond to exactly this problem. If it is
-worth $1 to you, then register your work and you can get the longer
-term. Others will know how to contact you and, therefore, how to get your
-permission if they want to use your work. And you will get the benefit of an
-extended copyright term.
-</p><p>
-If it isn't worth it to you to register to get the benefit of an extended
-term, then it shouldn't be worth it for the government to defend your
-monopoly over that work either. The work should pass into the public domain
-where anyone can copy it, or build archives with it, or create a movie based
-on it. It should become free if it is not worth $1 to you.
+<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
+da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+avslått—som betød at saken endelig var avsluttet—skjebnen gjorde
+at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
+spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
+byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
+opp datamaskinen og skrev en kronikk.
+</p><a class="indexterm" name="id2887368"></a><p>
+Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
+Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
+fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
+dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
+loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
+intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
+argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
+argumentere politisk.
+</p><p>
+
+<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket. I det foreslo jeg
+en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
+opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
+avgift. Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
+opphavstiden. Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
+</p><p>
+Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
+Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
+at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
+</p><p>
+Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
+<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
+opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>. Uansett er essensen i idéen klar og
+tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
+tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
+tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
+slipp innholdet fri.
+</p><a class="indexterm" name="id2887465"></a><p>
+Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
+i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
+fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
+ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
+myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
+spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
+demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
+idiotiske skadene som dagens ordning gir.
+</p><p>
+Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av
+de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
+innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
+opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
+blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
+tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
+redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
+opphavsrettseierene kan identifiseres.
+</p><a class="indexterm" name="id2887511"></a><a class="indexterm" name="id2887518"></a><p>
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
+1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="id2887541" href="#ftn.id2887541" class="footnote">194</a>]</sup>
+Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
+rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
+eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
+opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
+bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
+skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
+som deles ut av myndighetene.
+</p><p>
+Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er
+absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
+en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
+<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
+måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
+</p><a class="indexterm" name="id2887625"></a><p>
+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
+1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
+Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
+hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
+opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
+utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
+Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
+over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
+<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
+</p><p>
+Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
+håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
+uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
+kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
+Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
+</p><p>
+Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
+kostbart i det nittende og tjuende århundret. Det var også en plage.
+Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
+men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
+skapere.
+</p><p>
+
+I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
+moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
+eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
+<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
+mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
+myndighetene om sitt eierskap til bordet.
+</p><p>
+Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
+argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
+er annerangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
+spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
+et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
+sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
+</p><p>
+For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
+kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
+Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
+registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt. I begge
+disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
+registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
+på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et
+registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
+eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
+Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
+et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
+stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
+byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
+</p><p>
+Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
+opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
+i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
+kreativ eiendom. Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
+milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
+Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
+av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
+er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
+umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="id2887738"></a>
+</p><p>
+Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
+demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
+<span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>. Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
+ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis
+vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
+<span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
+systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
+kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
+</p><p>
+Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
+evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
+stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
+bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
+inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
+eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
+måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
+formaliteter</em></span>.
+</p><p>
+Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
+er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
+vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
+kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk. Og du vil få
+fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
+</p><p>
+Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
+en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
+å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
+hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
+basert på det. Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
+dollar for deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende? Er ikke
registrering?
</p><p>
-It is. The hassle is terrible. The system that exists now is awful. I
-completely agree that the Copyright Office has done a terrible job (no doubt
-because they are terribly funded) in enabling simple and cheap
-registrations. Any real solution to the problem of formalities must address
-the real problem of <span class="emphasis"><em>governments</em></span> standing at the core of
-any system of formalities. In this book, I offer such a solution. That
-solution essentially remakes the Copyright Office. For now, assume it was
-Amazon that ran the registration system. Assume it was one-click
-registration. The Eldred Act would propose a simple, one-click registration
-fifty years after a work was published. Based upon historical data, that
-system would move up to 98 percent of commercial work, commercial work that
-no longer had a commercial life, into the public domain within fifty
-years. What do you think?
-</p><a class="indexterm" name="id2
965178"></a><p>
+Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
+grufult. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
+forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
+finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig. En skikkelig løsning
+på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
+<span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
+system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
+Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at
+registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
+ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
+historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
+verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
+i det fri etter femti år. Hva tror du?
+</p><a class="indexterm" name="id2
887906"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="id2
965202"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
887929"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
</p><p>
-But at this stage, the lobbyists began to intervene. Jack Valenti and the
-MPAA general counsel came to the congresswoman's office to give the view of
-the MPAA. Aided by his lawyer, as Valenti told me, Valenti informed the
-congresswoman that the MPAA would oppose the Eldred Act. The reasons are
-embarrassingly thin. More importantly, their thinness shows something clear
-about what this debate is really about.
-</p><p>
-
-The MPAA argued first that Congress had <span class="quote">«<span class="quote">firmly rejected the central
-concept in the proposed bill</span>»</span>—that copyrights be renewed. That
-was true, but irrelevant, as Congress's <span class="quote">«<span class="quote">firm rejection</span>»</span> had
-occurred long before the Internet made subsequent uses much more likely.
-Second, they argued that the proposal would harm poor copyright
-owners—apparently those who could not afford the $1 fee. Third, they
-argued that Congress had determined that extending a copyright term would
-encourage restoration work. Maybe in the case of the small percentage of
-work covered by copyright law that is still commercially valuable, but again
-this was irrelevant, as the proposal would not cut off the extended term
-unless the $1 fee was not paid. Fourth, the MPAA argued that the bill would
-impose <span class="quote">«<span class="quote">enormous</span>»</span> costs, since a registration system is not
-free. True enough, but those costs are certainly less than the costs of
-clearing the rights for a copyright whose owner is not known. Fifth, they
-worried about the risks if the copyright to a story underlying a film were
-to pass into the public domain. But what risk is that? If it is in the
-public domain, then the film is a valid derivative use.
-</p><p>
-Finally, the MPAA argued that existing law enabled copyright owners to do
-this if they wanted. But the whole point is that there are thousands of
-copyright owners who don't even know they have a copyright to give. Whether
-they are free to give away their copyright or not—a controversial
-claim in any case—unless they know about a copyright, they're not
-likely to.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>At the beginning</strong></span> of this book, I told two
-stories about the law reacting to changes in technology. In the one, common
-sense prevailed. In the other, common sense was delayed. The difference
-between the two stories was the power of the opposition—the power of
-the side that fought to defend the status quo. In both cases, a new
-technology threatened old interests. But in only one case did those
-interest's have the power to protect themselves against this new competitive
-threat.
+Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs
+sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
+saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
+kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene
+var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
+om hva denne debatten egentlig handler om.
+</p><p>
+
+MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
+sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
+fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
+<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
+påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
+forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
+ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
+kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
+oppmuntre til å restaurere verk. Det kan stemme for den lille
+prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
+verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
+fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
+betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
+<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
+gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
+med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
+femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
+en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
+slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
+avleded bruk.
+</p><p>
+Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
+opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
+opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
+eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
+vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
+to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien. I den
+ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket.
+Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
+var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
+tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av tilfellene
+hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
+konkurransemessige trusselen.
</p><p>
Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
boken har handlet om. For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
-When the issue is piracy, it is right for the law to back the copyright
-owners. The commercial piracy that I described is wrong and harmful, and the
-law should work to eliminate it. When the issue is p2p sharing, it is easy
-to understand why the law backs the owners still: Much of this sharing is
-wrong, even if much is harmless. When the issue is copyright terms for the
-Mickey Mouses of the world, it is possible still to understand why the law
-favors Hollywood: Most people don't recognize the reasons for limiting
-copyright terms; it is thus still possible to see good faith within the
-resistance.
-</p><a class="indexterm" name="id2
965334"></a><p>
-But when the copyright owners oppose a proposal such as the Eldred Act,
-then, finally, there is an example that lays bare the naked selfinterest
-driving this war. This act would free an extraordinary range of content that
-is otherwise unused. It wouldn't interfere with any copyright owner's desire
-to exercise continued control over his content. It would simply liberate
-what Kevin Kelly calls the <span class="quote">«<span class="quote">Dark Content</span>»</span> that fills archives
-around the world. So when the warriors oppose a change like this, we should
-ask one simple question:
+Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
+opphavsrettseierne. Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
+beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
+problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
+støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst. Når
+problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
+forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
+kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
+er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
+</p><a class="indexterm" name="id2
888107"></a><p>
+Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
+det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
+denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
+rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
+noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
+innhold. Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden. Så når
+krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
</p><p>
Hva ønsker denne industrien egentlig?
</p><p>
-With very little effort, the warriors could protect their content. So the
-effort to block something like the Eldred Act is not really about protecting
-<span class="emphasis"><em>their</em></span> content. The effort to block the Eldred Act is an
-effort to assure that nothing more passes into the public domain. It is
-another step to assure that the public domain will never compete, that there
-will be no use of content that is not commercially controlled, and that
-there will be no commercial use of content that doesn't require
-<span class="emphasis"><em>their</em></span> permission first.
-</p><p>
-The opposition to the Eldred Act reveals how extreme the other side is. The
-most powerful and sexy and well loved of lobbies really has as its aim not
-the protection of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> but the rejection of a tradition.
-Their aim is not simply to protect what is theirs. <span class="emphasis"><em>Their aim is to
-assure that all there is is what is theirs</em></span>.
-</p><p>
-
-It is not hard to understand why the warriors take this view. It is not hard
-to see why it would benefit them if the competition of the public domain
-tied to the Internet could somehow be quashed. Just as RCA feared the
-competition of FM, they fear the competition of a public domain connected to
-a public that now has the means to create with it and to share its own
-creation.
-</p><a class="indexterm" name="id2
965407"></a><a class="indexterm" name="id2965414"></a><p>
+Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen
+for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
+er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri. Det er et nytt
+steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
+noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
+være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
+</p><p>
+Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
+mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
+beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
+ikke bare å beskytte det som er deres. <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
+alt som finnes er det som er deres.</em></span>
+</p><p>
+
+Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
+ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
+allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
+fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
+med den og dele sine egne kreasjoner.
+</p><a class="indexterm" name="id2
888205"></a><a class="indexterm" name="id2888211"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
</p><p>
-All this seems to follow easily from this untroubled acceptance of the
-<span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> in intellectual property. Common sense supports it,
-and so long as it does, the assaults will rain down upon the technologies of
-the Internet. The consequence will be an increasing <span class="quote">«<span class="quote">permission
-society.</span>»</span> The past can be cultivated only if you can identify the
-owner and gain permission to build upon his work. The future will be
-controlled by this dead (and often unfindable) hand of the past.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2964903" href="#id2964903" class="para">194</a>] </sup>
+Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
+det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
+internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
+finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
+kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2887541" href="#id2887541" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2964909"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="id2887547"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxa
ntiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><a class="indexterm" name="idxafricahivmed"></a><p>
+153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxa
fricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="id2965551" href="#ftn.id2965551" class="footnote">195</a>]</sup>
-</p><p>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="id2888401" href="#ftn.id2888401" class="footnote">195</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
markedspris.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming. Landet vedtok en lov som
tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="id2965644" href="#ftn.id2965644" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="id2888567" href="#ftn.id2888567" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2888595"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="id2961780" href="#ftn.id2961780" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="id2884161" href="#ftn.id2884161" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="id2965716" href="#ftn.id2965716" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="id2888646" href="#ftn.id2888646" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2888686"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="id2965811" href="#ftn.id2965811" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="id2888752" href="#ftn.id2888752" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2888826"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
dør for slik en abstraksjon?
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og
deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for
en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
overvunnet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
-hjel av dette ideal—helligheten til en idé som kalles
+hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2888949"></a><a class="indexterm" name="id2888978"></a><a class="indexterm" name="id2888990"></a><a class="indexterm" name="id2889001"></a><a class="indexterm" name="id2889013"></a><a class="indexterm" name="id2889024"></a><a class="indexterm" name="id2889035"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2889086"></a><a class="indexterm" name="id2889098"></a><a class="indexterm" name="id2889109"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="id2
965968"></a><a class="indexterm" name="id2966046"></a><a class="indexterm" name="id2966057"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
889122"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="id2966144"></a><a class="indexterm" name="id2966153"></a><a class="indexterm" name="id2966161"></a><a class="indexterm" name="id2966168"></a><a class="indexterm" name="id2966174"></a><a class="indexterm" name="id2966182"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2889224"></a><a class="indexterm" name="id2889231"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="id2889255"></a><a class="indexterm" name="id2889264"></a><a class="indexterm" name="id2889271"></a><a class="indexterm" name="id2889279"></a><a class="indexterm" name="id2889286"></a><a class="indexterm" name="id2889296"></a><a class="indexterm" name="id2889303"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="id2889326"></a><a class="indexterm" name="id2889332"></a><a class="indexterm" name="id2889340"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="id2966213" href="#ftn.id2966213" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
-med interressenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
+møte.<sup>[<a name="id2889375" href="#ftn.id2889375" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
-inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
-etterordet. Det inkluderte et prosjekt for a utvikle
-enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å få stor betydning i
-biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto av et konsortium av
-Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert
-Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb,
-Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og
-Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen
-frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og
-fri programvare</span>»</span>. <a class="indexterm" name="id2966310"></a> <a class="indexterm" name="id2966320"></a> <a class="indexterm" name="id2966327"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id2
966335"></a><p>
+inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
+<a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
+et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
+få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto
+av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
+selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
+Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
+Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
+som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
+<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="id2
889475"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="id2966364" href="#ftn.id2966364" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="id2889521" href="#ftn.id2889521" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="id2
966466"></a><a class="indexterm" name="id2966478"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
889624"></a><a class="indexterm" name="id2889637"></a><a class="indexterm" name="id2889650"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="id2889676"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="id2
966515"></a><a class="indexterm" name="id2966524"></a><a class="indexterm" name="id2966531"></a><a class="indexterm" name="id2966538"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
889729"></a><a class="indexterm" name="id2889738"></a><a class="indexterm" name="id2889745"></a><a class="indexterm" name="id2889752"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="id2966573" href="#ftn.id2966573" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2
966634"></a><a class="indexterm" name="id2966641"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="id2889786" href="#ftn.id2889786" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id2
889848"></a><a class="indexterm" name="id2889861"></a><a class="indexterm" name="id2889868"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="id
2966696"></a><a class="indexterm" name="id2966703"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="id2889969"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="id2966733" href="#ftn.id2966733" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="id2889998" href="#ftn.id2889998" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="id2
966767"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890033"></a><a class="indexterm" name="id2890045"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2890076"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2890092"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="id2
966826"></a><a class="indexterm" name="id2966844"></a><a class="indexterm" name="id2966852"></a><a class="indexterm" name="id2966859"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890126"></a><a class="indexterm" name="id2890144"></a><a class="indexterm" name="id2890153"></a><a class="indexterm" name="id2890159"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="id2
966890"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890190"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
<span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter. At interessen
til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="id2
967002"></a><a class="indexterm" name="id2967009"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890334"></a><a class="indexterm" name="id2890341"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="id2967022" href="#ftn.id2967022" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="id2890354" href="#ftn.id2890354" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2890386"></a><a class="indexterm" name="id2890398"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2890425"></a><a class="indexterm" name="id2890438"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="id2
967113"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890492"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="id2
967203"></a><a class="indexterm" name="id2967210"></a><a class="indexterm" name="id2967216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890582"></a><a class="indexterm" name="id2890588"></a><a class="indexterm" name="id2890595"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="id2
967345"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890724"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="id2967363" href="#ftn.id2967363" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="id2967432" href="#ftn.id2967432" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="id2890742" href="#ftn.id2890742" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="id2890811" href="#ftn.id2890811" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="id2967458" href="#ftn.id2967458" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="id2890836" href="#ftn.id2890836" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="id2
967504"></a><a class="indexterm" name="id2967510"></a><a class="indexterm" name="id2967517"></a><a class="indexterm" name="id2967524"></a><a class="indexterm" name="id2967531"></a><a class="indexterm" name="id2967538"></a><a class="indexterm" name="id2967545"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
890882"></a><a class="indexterm" name="id2890888"></a><a class="indexterm" name="id2890895"></a><a class="indexterm" name="id2890902"></a><a class="indexterm" name="id2890909"></a><a class="indexterm" name="id2890916"></a><a class="indexterm" name="id2890923"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="id2967568" href="#ftn.id2967568" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="id2890946" href="#ftn.id2890946" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="id2967593" href="#ftn.id2967593" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="id2890971" href="#ftn.id2890971" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2965551" href="#id2965551" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2888401" href="#id2888401" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2965644" href="#id2965644" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2888567" href="#id2888567" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="id2965654"></a> <a class="indexterm" name="id2965664"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2961780" href="#id2961780" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="id2888577"></a> <a class="indexterm" name="id2888586"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2884161" href="#id2884161" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2965716" href="#id2965716" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2888646" href="#id2888646" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2965811" href="#id2965811" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2888752" href="#id2888752" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2966213" href="#id2966213" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2889375" href="#id2889375" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2966364" href="#id2966364" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2889521" href="#id2889521" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2966573" href="#id2966573" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2889786" href="#id2889786" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2966733" href="#id2966733" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2889998" href="#id2889998" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2967022" href="#id2967022" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2890354" href="#id2890354" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="id2965710"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2967363" href="#id2967363" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="id2888640"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2890742" href="#id2890742" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2967432" href="#id2967432" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2890811" href="#id2890811" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2967458" href="#id2967458" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2890836" href="#id2890836" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2967568" href="#id2967568" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2890946" href="#id2890946" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2967593" href="#id2967593" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2890971" href="#id2890971" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
</p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
-rundt ekstremitetene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
+rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
</p><p>
-Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei. Det er ekstremer
-i denne debatten, men ekstremene er ikke det hele. Det er de som tror på
-maksimal opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei. Det er
+ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er
+de som tror på maksimal opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
reservert</span>»</span>—og de som avviser opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
<span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
-This initial character produced a reaction (opposite, but not quite equal)
-by copyright owners. That reaction has been the topic of this book. Through
-legislation, litigation, and changes to the network's design, copyright
-holders have been able to change the essential character of the environment
-of the original Internet. If the original architecture made the effective
-default <span class="quote">«<span class="quote">no rights reserved,</span>»</span> the future architecture will make
-the effective default <span class="quote">«<span class="quote">all rights reserved.</span>»</span> The architecture
-and law that surround the Internet's design will increasingly produce an
-environment where all use of content requires permission. The <span class="quote">«<span class="quote">cut
-and paste</span>»</span> world that defines the Internet today will become a
-<span class="quote">«<span class="quote">get permission to cut and paste</span>»</span> world that is a creator's
-nightmare.
-</p><p>
+Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
+helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
+boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
+opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
+til omgivelsen for det originale internett. Hvis den opprinnelige
+arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
+utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
+og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
+lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
+</p><a class="indexterm" name="id2891248"></a><a class="indexterm" name="id2891260"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
-</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="
browsing"></a><p>
+</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="
idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
-om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandlet
-og tittet på verkene til Karl Marx, så trente du ikke bekymre deg for å
+om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
+og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
<span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
</p><p>
(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="id2967930"></a><a class="indexterm" name="id2967937"></a><p>
-Enter the Internet, where the cost of tracking browsing in particular has
-become quite tiny. If you're a customer at Amazon, then as you browse the
-pages, Amazon collects the data about what you've looked at. You know this
-because at the side of the page, there's a list of <span class="quote">«<span class="quote">recently
-viewed</span>»</span> pages. Now, because of the architecture of the Net and the
-function of cookies on the Net, it is easier to collect the data than
-not. The friction has disappeared, and hence any <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span>
-protected by the friction disappears, too.
-</p><p>
-Amazon, of course, is not the problem. But we might begin to worry about
-libraries. If you're one of those crazy lefties who thinks that people
-should have the <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> to browse in a library without the
-government knowing which books you look at (I'm one of those lefties, too),
-then this change in the technology of monitoring might concern you. If it
-becomes simple to gather and sort who does what in electronic spaces, then
-the friction-induced privacy of yesterday disappears.
-</p><a class="indexterm" name="id2967977"></a><p>
-
-It is this reality that explains the push of many to define
-<span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> on the Internet. It is the recognition that
-technology can remove what friction before gave us that leads many to push
-for laws to do what friction did.<sup>[<a name="id2968001" href="#ftn.id2968001" class="footnote">210</a>]</sup> And
-whether you're in favor of those laws or not, it is the pattern that is
-important here. We must take affirmative steps to secure a kind of freedom
-that was passively provided before. A change in technology now forces those
-who believe in privacy to affirmatively act where, before, privacy was given
-by default.
-</p><p>
-A similar story could be told about the birth of the free software
-movement. When computers with software were first made available
-commercially, the software—both the source code and the
-binaries— was free. You couldn't run a program written for a Data
-General machine on an IBM machine, so Data General and IBM didn't care much
-about controlling their software. <a class="indexterm" name="id2968043"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id2968055"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="id2891419"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
+har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
+informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
+dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
+<span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet og
+hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
+inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
+forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
+friksjonen.
+</p><a class="indexterm" name="id2891473"></a><p>
+Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
+biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
+bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
+myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
+venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
+overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
+gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
+personvernet fra tidligere tider.
+</p><a class="indexterm" name="id2891504"></a><a class="indexterm" name="id2891514"></a><p>
+
+Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
+definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet. Det er erkjennelsen om
+at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="id2891542" href="#ftn.id2891542" class="footnote">210</a>]</sup>
+Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
+det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
+passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
+personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
+gitt som utgangspunkt.
+</p><a class="indexterm" name="id2891587"></a><a class="indexterm" name="id2891598"></a><a class="indexterm" name="id2891610"></a><a class="indexterm" name="id2891617"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
+programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
+kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
+binærene—fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet
+for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
+seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
+</p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
verker.
</p><p>
-In an academic setting, at least, that's not a terribly radical idea. In a
-math department, anyone would be free to tinker with a proof that someone
-offered. If you thought you had a better way to prove a theorem, you could
-take what someone else did and change it. In a classics department, if you
-believed a colleague's translation of a recently discovered text was flawed,
-you were free to improve it. Thus, to Stallman, it seemed obvious that you
-should be free to tinker with and improve the code that ran a machine. This,
-too, was knowledge. Why shouldn't it be open for criticism like anything
-else?
-</p><p>
-No one answered that question. Instead, the architecture of revenue for
-computing changed. As it became possible to import programs from one system
-to another, it became economically attractive (at least in the view of some)
-to hide the code of your program. So, too, as companies started selling
-peripherals for mainframe systems. If I could just take your printer driver
-and copy it, then that would make it easier for me to sell a printer to the
-market than it was for you.
+I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et
+matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
+noen andre la frem. Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
+teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
+institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
+en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
+den. Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
+fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin. Dette var også
+kunnskap. Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
+alt annet?
+</p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
+Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i
+dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
+system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
+syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte
+selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
+printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
+var for deg å selge en printer i markedet.
</p><p>
Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
-ville friheten til å endre og dele programvare bli fundametalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="id2
968118"></a><p>
+ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
+</p><a class="indexterm" name="id2
891744"></a><a class="indexterm" name="id2891755"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="id2968140"></a>
-<a class="indexterm" name="id2968147"></a>
-</p><p>
-Stallman's technique was to use copyright law to build a world of software
-that must be kept free. Software licensed under the Free Software
-Foundation's GPL cannot be modified and distributed unless the source code
-for that software is made available as well. Thus, anyone building upon
-GPL'd software would have to make their buildings free as well. This would
-assure, Stallman believed, that an ecology of code would develop that
-remained free for others to build upon. His fundamental goal was freedom;
-innovative creative code was a byproduct.
-</p><p>
-Stallman was thus doing for software what privacy advocates now do for
-privacy. He was seeking a way to rebuild a kind of freedom that was taken
-for granted before. Through the affirmative use of licenses that bind
-copyrighted code, Stallman was affirmatively reclaiming a space where free
-software would survive. He was actively protecting what before had been
-passively guaranteed.
-</p><p>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="id2891778"></a>
+<a class="indexterm" name="id2891785"></a>
+</p><p>
+Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
+programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
+Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
+den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger
+på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman
+ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
+andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ
+kode var et biprodukt.
+</p><p>
+Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
+personvern. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
+var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
+opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
+fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
+passivt garantert.
+</p><a class="indexterm" name="id2891822"></a><a class="indexterm" name="id2891834"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idx
academocjournals"></a><p>
-
-As digital technologies develop, it is becoming obvious to many that
-printing thousands of copies of journals every month and sending them to
-libraries is perhaps not the most efficient way to distribute
-knowledge. Instead, journals are increasingly becoming electronic, and
-libraries and their users are given access to these electronic journals
-through password-protected sites. Something similar to this has been
-happening in law for almost thirty years: Lexis and Westlaw have had
-electronic versions of case reports available to subscribers to their
-service. Although a Supreme Court opinion is not copyrighted, and anyone is
-free to go to a library and read it, Lexis and Westlaw are also free to
-charge users for the privilege of gaining access to that Supreme Court
-opinion through their respective services.
-</p><p>
-There's nothing wrong in general with this, and indeed, the ability to
-charge for access to even public domain materials is a good incentive for
-people to develop new and innovative ways to spread knowledge. The law has
-agreed, which is why Lexis and Westlaw have been allowed to flourish. And if
-there's nothing wrong with selling the public domain, then there could be
-nothing wrong, in principle, with selling access to material that is not in
-the public domain.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idx
lexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="id2891913"></a><a class="indexterm" name="id2891922"></a><p>
+
+Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
+skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
+biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap. I
+stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
+brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
+passord-beskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
+i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
+domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter. Selv om en
+høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
+til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
+kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
+høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
+</p><a class="indexterm" name="id2891969"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
+tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
+folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
+enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
+blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
+så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
+som ikke er allemannseie.
+</p><a class="indexterm" name="id2892012"></a><a class="indexterm" name="id2892023"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
-</p><p>
-As many are beginning to notice, this is increasingly the reality with
-scientific journals. When these journals were distributed in paper form,
-libraries could make the journals available to anyone who had access to the
-library. Thus, patients with cancer could become cancer experts because the
-library gave them access. Or patients trying to understand the risks of a
-certain treatment could research those risks by reading all available
-articles about that treatment. This freedom was therefore a function of the
-institution of libraries (norms) and the technology of paper journals
-(architecture)—namely, that it was very hard to control access to a
-paper journal.
+</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
+Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
+vitenskapelige tidsskrifter. Da disse tidsskriftene ble distribuert i
+papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
+som hadde tilgang til biblioteket. Dermed kunne pasienter med kreft bli
+kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang. Eller pasienter
+som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
+disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
+Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
+(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at
+det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
</p><p>
Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><p>
-This shrinking freedom has led many to take affirmative steps to restore the
-freedom that has been lost. The Public Library of Science (PLoS), for
-example, is a nonprofit corporation dedicated to making scientific research
-available to anyone with a Web connection. Authors of scientific work submit
-that work to the Public Library of Science. That work is then subject to
-peer review. If accepted, the work is then deposited in a public, electronic
-archive and made permanently available for free. PLoS also sells a print
-version of its work, but the copyright for the print journal does not
-inhibit the right of anyone to redistribute the work for free. <a class="indexterm" name="id2968250"></a>
-</p><p>
-This is one of many such efforts to restore a freedom taken for granted
-before, but now threatened by changing technology and markets. There's no
-doubt that this alternative competes with the traditional publishers and
-their efforts to make money from the exclusive distribution of content. But
-competition in our tradition is presumptively a good—especially when
-it helps spread knowledge and science.
-</p><a class="indexterm" name="id2968300"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2892080"></a><a class="indexterm" name="id2892101"></a><p>
+
+Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
+gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
+Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
+å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
+nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
+Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
+fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
+offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
+PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
+papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
+</p><a class="indexterm" name="id2892138"></a><p>
+Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
+tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
+marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
+tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger fra den
+eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
+for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
+vitenskap.
+</p><a class="indexterm" name="id2892152"></a><a class="indexterm" name="id2892180"></a><a class="indexterm" name="id2892192"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="id2968350"></a><p>
-Enter the Creative Commons. The Creative Commons is a nonprofit corporation
-established in Massachusetts, but with its home at Stanford University. Its
-aim is to build a layer of <span class="emphasis"><em>reasonable</em></span> copyright on top
-of the extremes that now reign. It does this by making it easy for people to
-build upon other people's work, by making it simple for creators to express
-the freedom for others to take and build upon their work. Simple tags, tied
-to human-readable descriptions, tied to bulletproof licenses, make this
-possible.
-</p><p>
-
-<span class="emphasis"><em>Simple</em></span>—which means without a middleman, or
-without a lawyer. By developing a free set of licenses that people can
-attach to their content, Creative Commons aims to mark a range of content
-that can easily, and reliably, be built upon. These tags are then linked to
-machine-readable versions of the license that enable computers automatically
-to identify content that can easily be shared. These three expressions
-together—a legal license, a human-readable description, and
-machine-readable tags—constitute a Creative Commons license. A
-Creative Commons license constitutes a grant of freedom to anyone who
-accesses the license, and more importantly, an expression of the ideal that
-the person associated with the license believes in something different than
-the <span class="quote">«<span class="quote">All</span>»</span> or <span class="quote">«<span class="quote">No</span>»</span> extremes. Content is marked with
-the CC mark, which does not mean that copyright is waived, but that certain
-freedoms are given.
-</p><p>
-These freedoms are beyond the freedoms promised by fair use. Their precise
-contours depend upon the choices the creator makes. The creator can choose a
-license that permits any use, so long as attribution is given. She can
-choose a license that permits only noncommercial use. She can choose a
-license that permits any use so long as the same freedoms are given to other
-uses (<span class="quote">«<span class="quote">share and share alike</span>»</span>). Or any use so long as no
-derivative use is made. Or any use at all within developing nations. Or any
-sampling use, so long as full copies are not made. Or lastly, any
-educational use.
-</p><p>
-These choices thus establish a range of freedoms beyond the default of
-copyright law. They also enable freedoms that go beyond traditional fair
-use. And most importantly, they express these freedoms in a way that
-subsequent users can use and rely upon without the need to hire a
-lawyer. Creative Commons thus aims to build a layer of content, governed by
-a layer of reasonable copyright law, that others can build upon. Voluntary
-choice of individuals and creators will make this content available. And
-that content will in turn enable us to rebuild a public domain.
-</p><a class="indexterm" name="id2968443"></a><p>
-
-This is just one project among many within the Creative Commons. And of
-course, Creative Commons is not the only organization pursuing such
-freedoms. But the point that distinguishes the Creative Commons from many is
-that we are not interested only in talking about a public domain or in
-getting legislators to help build a public domain. Our aim is to build a
-movement of consumers and producers of content (<span class="quote">«<span class="quote">content
-conducers,</span>»</span> as attorney Mia Garlick calls them) who help build the
-public domain and, by their work, demonstrate the importance of the public
-domain to other creativity.
-</p><a class="indexterm" name="id2968469"></a><p>
-The aim is not to fight the <span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span> sorts. The
-aim is to complement them. The problems that the law creates for us as a
-culture are produced by insane and unintended consequences of laws written
-centuries ago, applied to a technology that only Jefferson could have
-imagined. The rules may well have made sense against a background of
-technologies from centuries ago, but they do not make sense against the
-background of digital technologies. New rules—with different freedoms,
-expressed in ways so that humans without lawyers can use them—are
-needed. Creative Commons gives people a way effectively to begin to build
-those rules.
+</p><a class="indexterm" name="id2892235"></a><p>
+Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
+selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
+University. Selskapets mål er å bygge et lag av
+<span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
+regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
+folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
+til å ta og bygge på deres verk. Dette gjøres mulig med enkle merker,
+knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
+lisenser.
+</p><p>
+
+<span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>—som betyr uten en mellommann eller uten en
+advokat. Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
+sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
+pålitelig kan bygges på. Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
+versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
+identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
+uttrykk—en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
+maskinlesbart merke—utgjør en Creative Commons-lisens. En Creative
+Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
+lisensen. Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
+på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene. Innhold merket med CC-merket betyr ikke
+at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
+gitt bort.
+</p><p>
+Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
+presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
+en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis. Hun
+kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk. Hun kan velge
+en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
+andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver bruk så
+lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland.
+Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
+komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
+</p><p>
+Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
+utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over
+tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse
+frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
+uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
+lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
+bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
+tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
+gjenopprette allemannseiet.
+</p><a class="indexterm" name="id2892353"></a><p>
+
+Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
+Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
+friheter. Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
+ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
+til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse
+av konsumenter og produsenter av innhold
+(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
+som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
+hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="id2892391"></a><p>
+Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
+reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
+skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
+av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
+Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da
+bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
+gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
+regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
+kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
+begynne å lage disse reglene.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
-Why would creators participate in giving up total control? Some participate
-to better spread their content. Cory Doctorow, for example, is a science
-fiction author. His first novel, <em class="citetitle">Down and Out in the Magic
-Kingdom</em>, was released on-line and for free, under a Creative
-Commons license, on the same day that it went on sale in bookstores.
-</p><p>
-Why would a publisher ever agree to this? I suspect his publisher reasoned
-like this: There are two groups of people out there: (1) those who will buy
-Cory's book whether or not it's on the Internet, and (2) those who may never
-hear of Cory's book, if it isn't made available for free on the
-Internet. Some part of (1) will download Cory's book instead of buying
-it. Call them bad-(1)s. Some part of (2) will download Cory's book, like
-it, and then decide to buy it. Call them (2)-goods. If there are more
-(2)-goods than bad-(1)s, the strategy of releasing Cory's book free on-line
-will probably <span class="emphasis"><em>increase</em></span> sales of Cory's book.
-</p><p>
-Indeed, the experience of his publisher clearly supports that conclusion.
-The book's first printing was exhausted months before the publisher had
-expected. This first novel of a science fiction author was a total success.
-</p><a class="indexterm" name="id2968546"></a><a class="indexterm" name="id2968553"></a><p>
-
-The idea that free content might increase the value of nonfree content was
-confirmed by the experience of another author. Peter Wayner, who wrote a
-book about the free software movement titled <em class="citetitle">Free for
-All</em>, made an electronic version of his book free on-line under a
-Creative Commons license after the book went out of print. He then monitored
-used book store prices for the book. As predicted, as the number of
-downloads increased, the used book price for his book increased, as well.
-</p><a class="indexterm" name="id2968577"></a><a class="indexterm" name="id2968589"></a><a class="indexterm" name="id2968595"></a><a class="indexterm" name="id2968602"></a><p>
-These are examples of using the Commons to better spread proprietary
-content. I believe that is a wonderful and common use of the Commons. There
-are others who use Creative Commons licenses for other reasons. Many who use
-the <span class="quote">«<span class="quote">sampling license</span>»</span> do so because anything else would be
-hypocritical. The sampling license says that others are free, for commercial
-or noncommercial purposes, to sample content from the licensed work; they
-are just not free to make full copies of the licensed work available to
-others. This is consistent with their own art—they, too, sample from
-others. Because the <span class="emphasis"><em>legal</em></span> costs of sampling are so high
-(Walter Leaphart, manager of the rap group Public Enemy, which was born
-sampling the music of others, has stated that he does not
-<span class="quote">«<span class="quote">allow</span>»</span> Public Enemy to sample anymore, because the legal costs
-are so high<sup>[<a name="id2968636" href="#ftn.id2968636" class="footnote">211</a>]</sup>), these artists release
-into the creative environment content that others can build upon, so that
-their form of creativity might grow.
-</p><p>
-Finally, there are many who mark their content with a Creative Commons
-license just because they want to express to others the importance of
-balance in this debate. If you just go along with the system as it is, you
-are effectively saying you believe in the <span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span>
-model. Good for you, but many do not. Many believe that however appropriate
-that rule is for Hollywood and freaks, it is not an appropriate description
-of how most creators view the rights associated with their content. The
-Creative Commons license expresses this notion of <span class="quote">«<span class="quote">Some Rights
-Reserved,</span>»</span> and gives many the chance to say it to others.
-</p><p>
-
-In the first six months of the Creative Commons experiment, over 1 million
-objects were licensed with these free-culture licenses. The next step is
-partnerships with middleware content providers to help them build into their
-technologies simple ways for users to mark their content with Creative
-Commons freedoms. Then the next step is to watch and celebrate creators who
-build content based upon content set free.
-</p><p>
-These are first steps to rebuilding a public domain. They are not mere
-arguments; they are action. Building a public domain is the first step to
-showing people how important that domain is to creativity and
-innovation. Creative Commons relies upon voluntary steps to achieve this
-rebuilding. They will lead to a world in which more than voluntary steps are
-possible.
-</p><p>
-Creative Commons is just one example of voluntary efforts by individuals and
-creators to change the mix of rights that now govern the creative field. The
-project does not compete with copyright; it complements it. Its aim is not
-to defeat the rights of authors, but to make it easier for authors and
-creators to exercise their rights more flexibly and cheaply. That
-difference, we believe, will enable creativity to spread more easily.
-</p><a class="indexterm" name="id2968713"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>We will</strong></span> not reclaim a free culture by
-individual action alone. It will also take important reforms of laws. We
-have a long way to go before the politicians will listen to these ideas and
-implement these reforms. But that also means that we have time to build
-awareness around the changes that we need.
-</p><p>
-In this chapter, I outline five kinds of changes: four that are general, and
-one that's specific to the most heated battle of the day, music. Each is a
-step, not an end. But any of these steps would carry us a long way to our
-end.
+Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar for
+å øke spredningen av deres innhold. Et eksempel er Cory Doctorow som er en
+science fiction-forfatter. Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
+the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
+Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
+</p><p>
+Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
+utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
+kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
+gratis på internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
+bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
+gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
+strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
+<span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
+</p><p>
+Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
+Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
+hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
+en total suksess.
+</p><a class="indexterm" name="id2892490"></a><a class="indexterm" name="id2892497"></a><p>
+
+Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
+bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
+som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
+For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
+gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
+utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
+bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
+steg også bruktprisen på boken.
+</p><a class="indexterm" name="id2892530"></a><a class="indexterm" name="id2892542"></a><a class="indexterm" name="id2892548"></a><a class="indexterm" name="id2892555"></a><p>
+Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
+innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
+Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
+grunner. Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
+grunn av at det ville være hyklerisk. Samling-lisensen sier at andre står
+fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
+innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til å gjøre
+hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den
+<span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
+Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
+musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
+Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
+høy<sup>[<a name="id2892602" href="#ftn.id2892602" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
+for kreativitet kan vokse.
+</p><p>
+Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
+Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
+balanse er i denne debatten. Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
+så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
+reservert</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
+tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
+den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
+rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker
+begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
+til å si det til andre.
+</p><p>
+
+I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
+million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er
+partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
+enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
+Commons inn i teknologiene de lager.
+</p><p>
+Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke
+kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg
+for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
+Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
+gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
+mulig.
+</p><p>
+Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
+enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
+styrer det kreative området. Prosjektet konkurrerer ikke med
+opphavsretten. Den utfyller den. Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
+til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
+sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
+gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
+</p><a class="indexterm" name="id2892704"></a><a class="indexterm" name="id2892715"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
+kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
+har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse ideene og
+implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge
+opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
+</p><p>
+I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
+og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
+Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss
+et godt stykke mot vårt mål.
</p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
-If you buy a house, you have to record the sale in a deed. If you buy land
-upon which to build a house, you have to record the purchase in a deed. If
-you buy a car, you get a bill of sale and register the car. If you buy an
-airplane ticket, it has your name on it.
-</p><p>
-
-
-These are all formalities associated with property. They are requirements
-that we all must bear if we want our property to be protected.
-</p><p>
-In contrast, under current copyright law, you automatically get a copyright,
-regardless of whether you comply with any formality. You don't have to
-register. You don't even have to mark your content. The default is control,
-and <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> are banished.
-</p><p>
-Why?
-</p><p>
-As I suggested in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, the motivation to abolish formalities was a good
-one. In the world before digital technologies, formalities imposed a burden
-on copyright holders without much benefit. Thus, it was progress when the
-law relaxed the formal requirements that a copyright owner must bear to
-protect and secure his work. Those formalities were getting in the way.
-</p><p>
-But the Internet changes all this. Formalities today need not be a
-burden. Rather, the world without formalities is the world that burdens
-creativity. Today, there is no simple way to know who owns what, or with
-whom one must deal in order to use or build upon the creative work of
-others. There are no records, there is no system to trace— there is no
-simple way to know how to get permission. Yet given the massive increase in
-the scope of copyright's rule, getting permission is a necessary step for
-any work that builds upon our past. And thus, the <span class="emphasis"><em>lack</em></span>
-of formalities forces many into silence where they otherwise could speak.
-</p><p>
-The law should therefore change this requirement<sup>[<a name="id2968837" href="#ftn.id2968837" class="footnote">212</a>]</sup>—but it should not change it by going back to the old, broken
-system. We should require formalities, but we should establish a system that
-will create the incentives to minimize the burden of these formalities.
-</p><p>
-The important formalities are three: marking copyrighted work, registering
-copyrights, and renewing the claim to copyright. Traditionally, the first of
-these three was something the copyright owner did; the second two were
-something the government did. But a revised system of formalities would
-banish the government from the process, except for the sole purpose of
-approving standards developed by others.
+Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
+kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
+Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
+Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
+</p><p>
+
+
+Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom. De er krav som vi alle må
+forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
+</p><p>
+Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
+opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke. Du
+trenger ikke å registrere den. Du trenger ikke en gang merke innholdet
+ditt. Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
+bannlyst.
+</p><p>
+Hvorfor?
+</p><p>
+Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
+I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
+opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler. Dermed var
+det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
+opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
+formalitetene kom i veien.
+</p><p>
+Men internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
+hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
+hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
+kreative verket til andre. Det er intet register og det er intet system for
+å spore—det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse. Og
+likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
+regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
+på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
+formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
+</p><p>
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="id2892859" href="#ftn.id2892859" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
+som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
+</p><p>
+Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
+registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
+første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
+noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
+myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
+standarder utviklet av andre.
</p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
-Under the old system, a copyright owner had to file a registration with the
-Copyright Office to register or renew a copyright. When filing that
-registration, the copyright owner paid a fee. As with most government
-agencies, the Copyright Office had little incentive to minimize the burden
-of registration; it also had little incentive to minimize the fee. And as
-the Copyright Office is not a main target of government policymaking, the
-office has historically been terribly underfunded. Thus, when people who
-know something about the process hear this idea about formalities, their
-first reaction is panic—nothing could be worse than forcing people to
-deal with the mess that is the Copyright Office.
-</p><p>
-Yet it is always astonishing to me that we, who come from a tradition of
-extraordinary innovation in governmental design, can no longer think
-innovatively about how governmental functions can be designed. Just because
-there is a public purpose to a government role, it doesn't follow that the
-government must actually administer the role. Instead, we should be creating
-incentives for private parties to serve the public, subject to standards
-that the government sets.
-</p><p>
-In the context of registration, one obvious model is the Internet. There
-are at least 32 million Web sites registered around the world. Domain name
-owners for these Web sites have to pay a fee to keep their registration
-alive. In the main top-level domains (.com, .org, .net), there is a central
-registry. The actual registrations are, however, performed by many competing
-registrars. That competition drives the cost of registering down, and more
-importantly, it drives the ease with which registration occurs up.
-</p><p>
-
-We should adopt a similar model for the registration and renewal of
-copyrights. The Copyright Office may well serve as the central registry, but
-it should not be in the registrar business. Instead, it should establish a
-database, and a set of standards for registrars. It should approve
-registrars that meet its standards. Those registrars would then compete with
-one another to deliver the cheapest and simplest systems for registering and
-renewing copyrights. That competition would substantially lower the burden
-of this formality—while producing a database of registrations that
-would facilitate the licensing of content.
+I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
+opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
+sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
+med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
+til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite
+insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
+var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
+veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
+denne ideen om formaliteter så er deres første reaksjon
+panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
+rotet som heter opphavsrettskontoret.
+</p><p>
+Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
+ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
+nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et
+offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
+som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at
+private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
+myndighetene definerer.
+</p><p>
+I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell. Det finnes
+minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
+domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
+registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
+et sentralt register. enkelte registreringene er derimot gjennomført av
+mange konkurrerende registrarer. Denne konkurransen presser ned
+registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
+enkelt registrering enklere.
+</p><p>
+
+Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
+opphavsretter. Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
+registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet. I stedet burde det
+etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer. Det bør
+godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene
+ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
+systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville
+redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
+gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
+innhold.
</p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
-It used to be that the failure to include a copyright notice on a creative
-work meant that the copyright was forfeited. That was a harsh punishment for
-failing to comply with a regulatory rule—akin to imposing the death
-penalty for a parking ticket in the world of creative rights. Here again,
-there is no reason that a marking requirement needs to be enforced in this
-way. And more importantly, there is no reason a marking requirement needs to
-be enforced uniformly across all media.
-</p><p>
-The aim of marking is to signal to the public that this work is copyrighted
-and that the author wants to enforce his rights. The mark also makes it easy
-to locate a copyright owner to secure permission to use the work.
-</p><p>
-One of the problems the copyright system confronted early on was that
-different copyrighted works had to be differently marked. It wasn't clear
-how or where a statue was to be marked, or a record, or a film. A new
-marking requirement could solve these problems by recognizing the
-differences in media, and by allowing the system of marking to evolve as
-technologies enable it to. The system could enable a special signal from the
-failure to mark—not the loss of the copyright, but the loss of the
-right to punish someone for failing to get permission first.
-</p><p>
-
-Let's start with the last point. If a copyright owner allows his work to be
-published without a copyright notice, the consequence of that failure need
-not be that the copyright is lost. The consequence could instead be that
-anyone has the right to use this work, until the copyright owner complains
-and demonstrates that it is his work and he doesn't give
-permission.<sup>[<a name="id2968967" href="#ftn.id2968967" class="footnote">213</a>]</sup> The meaning of an unmarked
-work would therefore be <span class="quote">«<span class="quote">use unless someone complains.</span>»</span> If
-someone does complain, then the obligation would be to stop using the work
-in any new work from then on though no penalty would attach for existing
-uses. This would create a strong incentive for copyright owners to mark
-their work.
-</p><p>
-That in turn raises the question about how work should best be marked. Here
-again, the system needs to adjust as the technologies evolve. The best way
-to ensure that the system evolves is to limit the Copyright Office's role to
-that of approving standards for marking content that have been crafted
-elsewhere.
-</p><a class="indexterm" name="id2969012"></a><p>
-For example, if a recording industry association devises a method for
-marking CDs, it would propose that to the Copyright Office. The Copyright
-Office would hold a hearing, at which other proposals could be made. The
-Copyright Office would then select the proposal that it judged preferable,
-and it would base that choice <span class="emphasis"><em>solely</em></span> upon the
-consideration of which method could best be integrated into the registration
-and renewal system. We would not count on the government to innovate; but we
-would count on the government to keep the product of innovation in line with
-its other important functions.
-</p><p>
-Finally, marking content clearly would simplify registration requirements.
-If photographs were marked by author and year, there would be little reason
-not to allow a photographer to reregister, for example, all photographs
-taken in a particular year in one quick step. The aim of the formality is
-not to burden the creator; the system itself should be kept as simple as
-possible.
-</p><p>
-The objective of formalities is to make things clear. The existing system
-does nothing to make things clear. Indeed, it seems designed to make things
-unclear.
-</p><p>
-If formalities such as registration were reinstated, one of the most
-difficult aspects of relying upon the public domain would be removed. It
-would be simple to identify what content is presumptively free; it would be
-simple to identify who controls the rights for a particular kind of content;
-it would be simple to assert those rights, and to renew that assertion at
-the appropriate time.
+Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
+til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
+overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
+dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er
+det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
+på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
+merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
+</p><p>
+Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
+opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
+rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
+å skaffe tillatelse til å bruke verket.
+</p><p>
+Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
+opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke
+klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
+film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
+forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
+etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et
+spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste
+retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
+</p><p>
+
+La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
+at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
+konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
+at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
+opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="id2893098" href="#ftn.id2893098" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
+Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
+ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
+knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for
+opphavsrettseiere til å merke sine verk.
+</p><p>
+Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
+systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
+beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
+opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
+som har vært utviklet av andre.
+</p><a class="indexterm" name="id2893143"></a><p>
+For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
+merke CDer, så ville den foreslå dette til
+opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
+andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
+forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
+<span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
+kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke
+basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
+myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
+funksjoner.
+</p><p>
+Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
+Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
+grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
+fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg. Målet med formaliteten er
+ikke å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
+</p><p>
+Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart. Det eksisterende
+systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som
+om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
+</p><p>
+Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
+mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
+bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
+tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
+rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
+disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
</p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
-selskap har forfatterskapet , og livstiden til forfatteren pluss sytti år
-for individuelle forfattere.
-</p><p>
-In <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, I proposed a
-seventy-five-year term, granted in five-year increments with a requirement
-of renewal every five years. That seemed radical enough at the time. But
-after we lost <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, the proposals became even more
-radical. <em class="citetitle">The Economist</em> endorsed a proposal for a
-fourteen-year copyright term.<sup>[<a name="id2969109" href="#ftn.id2969109" class="footnote">214</a>]</sup> Others
-have proposed tying the term to the term for patents.
-</p><p>
-I agree with those who believe that we need a radical change in copyright's
-term. But whether fourteen years or seventy-five, there are four principles
-that are important to keep in mind about copyright terms.
+selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
+individuelle forfattere.
+</p><p>
+I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
+vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
+Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
+forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="id2893268" href="#ftn.id2893268" class="footnote">214</a>]</sup>
+Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
+</p><p>
+Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
+levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+opphavsretten.
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Keep it short:</em></span> The term should be as long as necessary
-to give incentives to create, but no longer. If it were tied to very strong
-protections for authors (so authors were able to reclaim rights from
-publishers), rights to the same work (not derivative works) might be
-extended further. The key is not to tie the work up with legal regulations
-when it no longer benefits an author.
+<span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
+nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
+til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
+til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
+verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde
+verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
+forfatter.
</p></li><li class="listitem"><p>
dem en masse arbeid. Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort. En
-klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør komplesiteten av
+klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2969219"></a><p>
-
-<span class="emphasis"><em>Keep it alive:</em></span> Copyright should have to be renewed.
-Especially if the maximum term is long, the copyright owner should be
-required to signal periodically that he wants the protection continued. This
-need not be an onerous burden, but there is no reason this monopoly
-protection has to be granted for free. On average, it takes ninety minutes
-for a veteran to apply for a pension.<sup>[<a name="id2969238" href="#ftn.id2969238" class="footnote">215</a>]</sup>
-If we make veterans suffer that burden, I don't see why we couldn't require
-authors to spend ten minutes every fifty years to file a single form.
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2893388"></a><p>
+
+<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
+opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
+så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
+ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
+belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
+ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
+pensjon.<sup>[<a name="id2893411" href="#ftn.id2893411" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
+minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Keep it prospective:</em></span> Whatever the term of copyright
-should be, the clearest lesson that economists teach is that a term once
-given should not be extended. It might have been a mistake in 1923 for the
-law to offer authors only a fifty-six-year term. I don't think so, but it's
-possible. If it was a mistake, then the consequence was that we got fewer
-authors to create in 1923 than we otherwise would have. But we can't correct
-that mistake today by increasing the term. No matter what we do today, we
-will not increase the number of authors who wrote in 1923. Of course, we can
-increase the reward that those who write now get (or alternatively, increase
-the copyright burden that smothers many works that are today invisible). But
-increasing their reward will not increase their creativity in 1923. What's
-not done is not done, and there's nothing we can do about that now. </p></li></ol></div><p>
+<span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
+i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
+oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært
+en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
+Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var
+konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
+ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
+vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
+forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
+skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
+verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
+kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
+ingenting vi kan gjøre med det nå. </p></li></ol></div><p>
Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id2969334"></a><a class="indexterm" name="id2969341"></a><p>
-As I observed at the beginning of this book, property law originally granted
-property owners the right to control their property from the ground to the
-heavens. The airplane came along. The scope of property rights quickly
-changed. There was no fuss, no constitutional challenge. It made no sense
-anymore to grant that much control, given the emergence of that new
-technology.
-</p><p>
-Our Constitution gives Congress the power to give authors <span class="quote">«<span class="quote">exclusive
-right</span>»</span> to <span class="quote">«<span class="quote">their writings.</span>»</span> Congress has given authors
-an exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">their writings</span>»</span> plus any derivative
-writings (made by others) that are sufficiently close to the author's
-original work. Thus, if I write a book, and you base a movie on that book, I
-have the power to deny you the right to release that movie, even though that
-movie is not <span class="quote">«<span class="quote">my writing.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2969384"></a><p>
-Congress granted the beginnings of this right in 1870, when it expanded the
-exclusive right of copyright to include a right to control translations and
-dramatizations of a work.<sup>[<a name="id2969396" href="#ftn.id2969396" class="footnote">216</a>]</sup> The courts
-have expanded it slowly through judicial interpretation ever since. This
-expansion has been commented upon by one of the law's greatest judges, Judge
-Benjamin Kaplan.
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id2893528"></a><a class="indexterm" name="id2893535"></a><p>
+Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
+landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
+himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
+endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke
+mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
+teknologien.
+</p><p>
+Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
+<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
+har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
+pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
+forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
+baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
+den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="id2893590"></a><p>
+Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
+eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="id2893606" href="#ftn.id2893606" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
+dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-So inured have we become to the extension of the monopoly to a large range
-of so-called derivative works, that we no longer sense the oddity of
-accepting such an enlargement of copyright while yet intoning the
-abracadabra of idea and expression.<sup>[<a name="id2969421" href="#ftn.id2969421" class="footnote">217</a>]</sup>
+Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
+såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
+en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="id2893638" href="#ftn.id2893638" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-I think it's time to recognize that there are airplanes in this field and
-the expansiveness of these rights of derivative use no longer make
-sense. More precisely, they don't make sense for the period of time that a
-copyright runs. And they don't make sense as an amorphous grant. Consider
-each limitation in turn.
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Term:</em></span> If Congress wants to grant a derivative right,
-then that right should be for a much shorter term. It makes sense to protect
-John Grisham's right to sell the movie rights to his latest novel (or at
-least I'm willing to assume it does); but it does not make sense for that
-right to run for the same term as the underlying copyright. The derivative
-right could be important in inducing creativity; it is not important long
-after the creative work is done. <a class="indexterm" name="id2969453"></a>
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Scope:</em></span> Likewise should the scope of derivative rights
-be narrowed. Again, there are some cases in which derivative rights are
-important. Those should be specified. But the law should draw clear lines
-around regulated and unregulated uses of copyrighted material. When all
-<span class="quote">«<span class="quote">reuse</span>»</span> of creative material was within the control of
-businesses, perhaps it made sense to require lawyers to negotiate the
-lines. It no longer makes sense for lawyers to negotiate the lines. Think
-about all the creative possibilities that digital technologies enable; now
-imagine pouring molasses into the machines. That's what this general
-requirement of permission does to the creative process. Smothers it.
-</p><a class="indexterm" name="id2969485"></a><p>
-This was the point that Alben made when describing the making of the Clint
-Eastwood CD. While it makes sense to require negotiation for foreseeable
-derivative rights—turning a book into a movie, or a poem into a
-musical score—it doesn't make sense to require negotiation for the
-unforeseeable. Here, a statutory right would make much more sense.
-</p><p>
-In each of these cases, the law should mark the uses that are protected, and
-the presumption should be that other uses are not protected. This is the
-reverse of the recommendation of my colleague Paul Goldstein.<sup>[<a name="id2969508" href="#ftn.id2969508" class="footnote">218</a>]</sup> His view is that the law should be written so that
-expanded protections follow expanded uses.
-</p><p>
-Goldstein's analysis would make perfect sense if the cost of the legal
-system were small. But as we are currently seeing in the context of the
-Internet, the uncertainty about the scope of protection, and the incentives
-to protect existing architectures of revenue, combined with a strong
-copyright, weaken the process of innovation.
-</p><p>
-
-The law could remedy this problem either by removing protection beyond the
-part explicitly drawn or by granting reuse rights upon certain statutory
-conditions. Either way, the effect would be to free a great deal of culture
-to others to cultivate. And under a statutory rights regime, that reuse
-would earn artists more income.
+Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
+og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
+Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og
+de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver
+begrensning for seg.
+</p><p>
+<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
+rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
+å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
+roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
+det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
+til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
+viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="id2893678"></a>
+</p><p>
+<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
+snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
+viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom
+regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all
+<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
+bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
+hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
+hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
+teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
+er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
+prosessen. Den kveler den.
+</p><a class="indexterm" name="id2893719"></a><p>
+Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
+Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
+dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
+uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
+</p><p>
+I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
+beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
+Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
+Goldstein.<sup>[<a name="id2893750" href="#ftn.id2893750" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
+</p><p>
+Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
+usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
+eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
+svekket nyskapningsprosess.
+</p><p>
+
+Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
+de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
+visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville
+effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
+til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
+gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
</p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-The appeal of file-sharing music was the crack cocaine of the Internet's
-growth. It drove demand for access to the Internet more powerfully than any
-other single application. It was the Internet's killer app—possibly in
-two senses of that word. It no doubt was the application that drove demand
-for bandwidth. It may well be the application that drives demand for
-regulations that in the end kill innovation on the network.
-</p><p>
-The aim of copyright, with respect to content in general and music in
-particular, is to create the incentives for music to be composed, performed,
-and, most importantly, spread. The law does this by giving an exclusive
-right to a composer to control public performances of his work, and to a
-performing artist to control copies of her performance.
-</p><p>
-File-sharing networks complicate this model by enabling the spread of
-content for which the performer has not been paid. But of course, that's not
-all the file-sharing networks do. As I described in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, they enable four
-different kinds of sharing:
+Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet. Det drev
+behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
+app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
+bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
+opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
+slutt dreper nyskapning pa nettet.
+</p><p>
+Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
+insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
+gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
+offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
+kontrollere kopier av sine fremføringer.
+</p><p>
+Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
+innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt
+et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
+ulike former for deling:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
-There are also some who are using sharing networks to sample, on the way to
-purchasing CDs.
+Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
+vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id2969676"></a><a class="indexterm" name="id2969685"></a><p>
-Any reform of the law needs to keep these different uses in focus. It must
-avoid burdening type D even if it aims to eliminate type A. The eagerness
-with which the law aims to eliminate type A, moreover, should depend upon
-the magnitude of type B. As with VCRs, if the net effect of sharing is
-actually not very harmful, the need for regulation is significantly
-weakened.
-</p><p>
-As I said in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, the actual harm caused by sharing is controversial. For
-the purposes of this chapter, however, I assume the harm is real. I assume,
-in other words, that type A sharing is significantly greater than type B,
-and is the dominant use of sharing networks.
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id2893949"></a><a class="indexterm" name="id2893958"></a><p>
+Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
+unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
+Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
+størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
+deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
+svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
+fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
+a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
+avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
+deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
+svekket.
+</p><p>
+Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
+i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell. Jeg antar, med andre
+ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
+bruken av delingsnettverk.
</p><p>
Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
</p><p>
-Today, file sharing is addictive. In ten years, it won't be. It is addictive
-today because it is the easiest way to gain access to a broad range of
-content. It won't be the easiest way to get access to a broad range of
-content in ten years. Today, access to the Internet is cumbersome and
-slow—we in the United States are lucky to have broadband service at
-1.5 MBs, and very rarely do we get service at that speed both up and
-down. Although wireless access is growing, most of us still get access
-across wires. Most only gain access through a machine with a keyboard. The
-idea of the always on, always connected Internet is mainly just an idea.
-</p><p>
-
-But it will become a reality, and that means the way we get access to the
-Internet today is a technology in transition. Policy makers should not make
-policy on the basis of technology in transition. They should make policy on
-the basis of where the technology is going. The question should not be, how
-should the law regulate sharing in this world? The question should be, what
-law will we require when the network becomes the network it is clearly
-becoming? That network is one in which every machine with electricity is
-essentially on the Net; where everywhere you are—except maybe the
-desert or the Rockies—you can instantaneously be connected to the
-Internet. Imagine the Internet as ubiquitous as the best cell-phone service,
-where with the flip of a device, you are connected.
-</p><a class="indexterm" name="id2969746"></a><p>
-In that world, it will be extremely easy to connect to services that give
-you access to content on the fly—such as Internet radio, content that
-is streamed to the user when the user demands. Here, then, is the critical
-point: When it is <span class="emphasis"><em>extremely</em></span> easy to connect to services
-that give access to content, it will be <span class="emphasis"><em>easier</em></span> to
-connect to services that give you access to content than it will be to
-download and store content <span class="emphasis"><em>on the many devices you will have for
-playing content</em></span>. It will be easier, in other words, to subscribe
-than it will be to be a database manager, as everyone in the
-download-sharing world of Napster-like technologies essentially is. Content
-services will compete with content sharing, even if the services charge
-money for the content they give access to. Already cell-phone services in
-Japan offer music (for a fee) streamed over cell phones (enhanced with plugs
-for headphones). The Japanese are paying for this content even though
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> content is available in the form of MP3s across the
-Web.<sup>[<a name="id2969801" href="#ftn.id2969801" class="footnote">219</a>]</sup>
-
-</p><p>
-
-This point about the future is meant to suggest a perspective on the
-present: It is emphatically temporary. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with file
-sharing—to the extent there is a real problem—is a problem that
-will increasingly disappear as it becomes easier to connect to the
-Internet. And thus it is an extraordinary mistake for policy makers today
-to be <span class="quote">«<span class="quote">solving</span>»</span> this problem in light of a technology that will
-be gone tomorrow. The question should not be how to regulate the Internet
-to eliminate file sharing (the Net will evolve that problem away). The
-question instead should be how to assure that artists get paid, during this
-transition between twentieth-century models for doing business and
-twenty-first-century technologies.
-</p><p>
-The answer begins with recognizing that there are different
-<span class="quote">«<span class="quote">problems</span>»</span> here to solve. Let's start with type D
-content—uncopyrighted content or copyrighted content that the artist
-wants shared. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with this content is to make sure
-that the technology that would enable this kind of sharing is not rendered
-illegal. You can think of it this way: Pay phones are used to deliver ransom
-demands, no doubt. But there are many who need to use pay phones who have
-nothing to do with ransoms. It would be wrong to ban pay phones in order to
-eliminate kidnapping.
-</p><p>
-Type C content raises a different <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> This is content
-that was, at one time, published and is no longer available. It may be
-unavailable because the artist is no longer valuable enough for the record
-label he signed with to carry his work. Or it may be unavailable because the
-work is forgotten. Either way, the aim of the law should be to facilitate
-the access to this content, ideally in a way that returns something to the
-artist.
-</p><a class="indexterm" name="id2969880"></a><a class="indexterm" name="id2969889"></a><p>
-Again, the model here is the used book store. Once a book goes out of print,
-it may still be available in libraries and used book stores. But libraries
-and used book stores don't pay the copyright owner when someone reads or
-buys an out-of-print book. That makes total sense, of course, since any
-other system would be so burdensome as to eliminate the possibility of used
-book stores' existing. But from the author's perspective, this
-<span class="quote">«<span class="quote">sharing</span>»</span> of his content without his being compensated is less
-than ideal.
-</p><p>
-The model of used book stores suggests that the law could simply deem
-out-of-print music fair game. If the publisher does not make copies of the
-music available for sale, then commercial and noncommercial providers would
-be free, under this rule, to <span class="quote">«<span class="quote">share</span>»</span> that content, even though
-the sharing involved making a copy. The copy here would be incidental to the
-trade; in a context where commercial publishing has ended, trading music
-should be as free as trading books.
-</p><p>
-
-
-
-Alternatively, the law could create a statutory license that would ensure
-that artists get something from the trade of their work. For example, if the
-law set a low statutory rate for the commercial sharing of content that was
-not offered for sale by a commercial publisher, and if that rate were
-automatically transferred to a trust for the benefit of the artist, then
-businesses could develop around the idea of trading this content, and
-artists would benefit from this trade.
-</p><p>
-This system would also create an incentive for publishers to keep works
-available commercially. Works that are available commercially would not be
-subject to this license. Thus, publishers could protect the right to charge
-whatever they want for content if they kept the work commercially
-available. But if they don't keep it available, and instead, the computer
-hard disks of fans around the world keep it alive, then any royalty owed for
-such copying should be much less than the amount owed a commercial
-publisher.
-</p><p>
-The hard case is content of types A and B, and again, this case is hard only
-because the extent of the problem will change over time, as the technologies
-for gaining access to content change. The law's solution should be as
-flexible as the problem is, understanding that we are in the middle of a
-radical transformation in the technology for delivering and accessing
-content.
-</p><p>
-Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig undelig for begge
+I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det.
+Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
+få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
+måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
+tilgang til internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
+den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
+fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
+maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
+hovedsak bare en idé.
+</p><p>
+
+Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
+internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
+hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
+regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
+vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot. Det
+nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
+nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
+fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
+internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
+bryter.
+</p><a class="indexterm" name="id2894033"></a><p>
+I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
+gir deg direkte tilgang til innhold—slik som internett-radio, innhold
+som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
+kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
+seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
+<span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
+til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
+mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>. Det vil
+med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
+databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
+del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
+Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
+krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr
+mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
+mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
+for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="id2894145" href="#ftn.id2894145" class="footnote">219</a>]</sup>
+
+</p><p>
+
+Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
+ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
+den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet. Og
+dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
+dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
+(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
+stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
+overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
+teknologiene i det tjueførste århundre.
+</p><p>
+Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
+løse her. La oss starte med type-D-innhold—ikke opphavsrettsbeskyttet
+innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
+delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
+som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig. Tenk på det slik:
+telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger. Men det
+er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
+gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
+kidnapping.
+</p><p>
+Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>. Dette er innhold som
+var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan
+være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
+plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
+Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
+til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
+måte som gir noe tilbake til kunstneren.
+</p><a class="indexterm" name="id2894250"></a><a class="indexterm" name="id2894259"></a><p>
+Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
+forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
+bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
+opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
+forlaget. Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
+system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
+bruktbokhandler å eksistere. Men fra forfatterens synsvinkel er denne
+<span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
+helt ideell.
+</p><p>
+Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
+utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt. Hvis utgiveren ikke gjør
+utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
+ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
+<span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
+kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
+I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
+til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
+</p><p>
+
+
+
+Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
+kunstnere får noe fra handelen med deres verk. For eksempel, hvis loven
+satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
+tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
+ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
+selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
+kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
+</p><p>
+Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
+kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
+bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
+betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
+tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
+harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
+burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
+vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
+</p><p>
+De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse
+tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
+over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
+seg. Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
+forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
+tilgang til innhold.
+</p><p>
+Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
seg om.
</p><p>
-Stripped of the rhetoric about the sanctity of property, the basic claim of
-the content industry is this: A new technology (the Internet) has harmed a
-set of rights that secure copyright. If those rights are to be protected,
-then the content industry should be compensated for that harm. Just as the
-technology of tobacco harmed the health of millions of Americans, or the
-technology of asbestos caused grave illness to thousands of miners, so, too,
-has the technology of digital networks harmed the interests of the content
-industry.
+Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
+grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
+(internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
+kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
+helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
+nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
</p><p>
eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
-The idea would be a modification of a proposal that has been floated by
-Harvard law professor William Fisher.<sup>[<a name="id2970029" href="#ftn.id2970029" class="footnote">220</a>]</sup>
-Fisher suggests a very clever way around the current impasse of the
-Internet. Under his plan, all content capable of digital transmission would
-(1) be marked with a digital watermark (don't worry about how easy it is to
-evade these marks; as you'll see, there's no incentive to evade them). Once
-the content is marked, then entrepreneurs would develop (2) systems to
-monitor how many items of each content were distributed. On the basis of
-those numbers, then (3) artists would be compensated. The compensation would
-be paid for by (4) an appropriate tax.
-</p><p>
-Fisher's proposal is careful and comprehensive. It raises a million
-questions, most of which he answers well in his upcoming book,
-<em class="citetitle">Promises to Keep</em>. The modification that I would make
-is relatively simple: Fisher imagines his proposal replacing the existing
-copyright system. I imagine it complementing the existing system. The aim
-of the proposal would be to facilitate compensation to the extent that harm
-could be shown. This compensation would be temporary, aimed at facilitating
-a transition between regimes. And it would require renewal after a period of
-years. If it continues to make sense to facilitate free exchange of content,
-supported through a taxation system, then it can be continued. If this form
-of protection is no longer necessary, then the system could lapse into the
-old system of controlling access.
-</p><a class="indexterm" name="id2970256"></a><a class="indexterm" name="id2970268"></a><p>
-
-Fisher would balk at the idea of allowing the system to lapse. His aim is
-not just to ensure that artists are paid, but also to ensure that the system
-supports the widest range of <span class="quote">«<span class="quote">semiotic democracy</span>»</span> possible. But
-the aims of semiotic democracy would be satisfied if the other changes I
-described were accomplished—in particular, the limits on derivative
-uses. A system that simply charges for access would not greatly burden
-semiotic democracy if there were few limitations on what one was allowed to
-do with the content itself.
-</p><a class="indexterm" name="id2970289"></a><a class="indexterm" name="id2970303"></a><a class="indexterm" name="id2970310"></a><a class="indexterm" name="id2970317"></a><p>
-No doubt it would be difficult to calculate the proper measure of
-<span class="quote">«<span class="quote">harm</span>»</span> to an industry. But the difficulty of making that
-calculation would be outweighed by the benefit of facilitating
-innovation. This background system to compensate would also not need to
-interfere with innovative proposals such as Apple's MusicStore. As experts
-predicted when Apple launched the MusicStore, it could beat
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> by being easier than free is. This has proven correct:
-Apple has sold millions of songs at even the very high price of 99 cents a
-song. (At 99 cents, the cost is the equivalent of a per-song CD price,
-though the labels have none of the costs of a CD to pay.) Apple's move was
-countered by Real Networks, offering music at just 79 cents a song. And no
-doubt there will be a great deal of competition to offer and sell music
-on-line.
-</p><a class="indexterm" name="id2970350"></a><a class="indexterm" name="id2970357"></a><a class="indexterm" name="id2970366"></a><a class="indexterm" name="id2970373"></a><a class="indexterm" name="id2970383"></a><p>
-This competition has already occurred against the background of
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> music from p2p systems. As the sellers of cable
-television have known for thirty years, and the sellers of bottled water for
-much more than that, there is nothing impossible at all about
-<span class="quote">«<span class="quote">competing with free.</span>»</span> Indeed, if anything, the competition
-spurs the competitors to offer new and better products. This is precisely
-what the competitive market was to be about. Thus in Singapore, though
-piracy is rampant, movie theaters are often luxurious—with
-<span class="quote">«<span class="quote">first class</span>»</span> seats, and meals served while you watch a
-movie—as they struggle and succeed in finding ways to compete with
-<span class="quote">«<span class="quote">free.</span>»</span>
+Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
+Harvard.<sup>[<a name="id2894423" href="#ftn.id2894423" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet. I følge hans plan
+ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
+vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
+merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
+innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
+registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På
+grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
+kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
+</p><p>
+Forslaget til Fisher er grundig og omfattende. Det reiser en million
+spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
+<em class="citetitle">Promises to Keep</em>. Endringene jeg vil gjøre er
+relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
+eksisterende opphavsrettssystemet. Jeg ser for meg at det vil utfylle det
+eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
+gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
+være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
+skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
+lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
+kontrollere tilgang.
+</p><a class="indexterm" name="id2894658"></a><a class="indexterm" name="id2894670"></a><p>
+
+Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
+Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
+systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
+som mulig. Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
+endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger på
+avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
+ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
+hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
+</p><a class="indexterm" name="id2894695"></a><a class="indexterm" name="id2894715"></a><a class="indexterm" name="id2894721"></a><a class="indexterm" name="id2894728"></a><p>
+Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
+industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
+ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
+ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
+MusicStore. Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
+den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er. Dette
+har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
+veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
+prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
+kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
+Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
+bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
+</p><a class="indexterm" name="id2894770"></a><a class="indexterm" name="id2894777"></a><a class="indexterm" name="id2894787"></a><a class="indexterm" name="id2894794"></a><a class="indexterm" name="id2894803"></a><p>
+Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
+<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
+har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
+det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
+Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
+produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
+om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
+luksuriøse kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
+måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å
+finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
</p><p>
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="id2
970602"></a><a class="indexterm" name="id2970608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
895028"></a><a class="indexterm" name="id2895034"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="id2970639" href="#ftn.id2970639" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="id2895066" href="#ftn.id2895066" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="id2970678" href="#ftn.id2970678" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="id2895104" href="#ftn.id2895104" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="id2
970779"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
895206"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2968001" href="#id2968001" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2891542" href="#id2891542" class="para">210</a>] </sup>
-See, for example, Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
-Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
+Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
+Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
-par. 6–18, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (describing examples in
-which technology defines privacy policy). See also Jeffrey Rosen,
+par. 6–18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
+der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
-Age</em> (New York: Random House, 2004) (mapping tradeoffs between
-technology and privacy).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2968636" href="#id2968636" class="para">211</a>] </sup>
+Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2892602" href="#id2892602" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
-Culture Wars</em> (2003), produced by Jed Horovitz, directed by Greg
-
Hittelman, a Fiat Lucre production, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2968837" href="#id2968837" class="para">212</a>] </sup>
+Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
+
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2892859" href="#id2892859" class="para">212</a>] </sup>
-The proposal I am advancing here would apply to American works only.
-Obviously, I believe it would be beneficial for the same idea to be adopted
-by other countries as well.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2968967" href="#id2968967" class="para">213</a>] </sup>
+Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
+naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2893098" href="#id2893098" class="para">213</a>] </sup>
-There would be a complication with derivative works that I have not solved
-here. In my view, the law of derivatives creates a more complicated system
-than is justified by the marginal incentive it creates.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2969109" href="#id2969109" class="para">214</a>] </sup>
+En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
+Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
+enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2893268" href="#id2893268" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2969238" href="#id2969238" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2893411" href="#id2893411" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2969396" href="#id2969396" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2893606" href="#id2893606" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2969421" href="#id2969421" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2893638" href="#id2893638" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2969508" href="#id2969508" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2893750" href="#id2893750" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="id2968016"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2969801" href="#id2969801" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="id2891558"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2894145" href="#id2894145" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2970029" href="#id2970029" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2894423" href="#id2894423" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="id2970183"></a> <a class="indexterm" name="id2970190"></a>
-<a class="indexterm" name="id2970197"></a>
-<a class="indexterm" name="id2970204"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2970639" href="#id2970639" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="id2894576"></a> <a class="indexterm" name="id2894583"></a>
+<a class="indexterm" name="id2894590"></a>
+<a class="indexterm" name="id2894597"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2895066" href="#id2895066" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2970678" href="#id2970678" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2895104" href="#id2895104" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="id2970655"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="id2895081"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="id2
970932"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id2
895358"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="
Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id2971064"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>public projects in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>traditional term for conversion to, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>on republishing vs. transformation of original work, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlin Act (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>bot-er, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preference data on, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>commercials, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>composers, copyright protections of, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft licenses, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright infringement lawsuits</dt><dd><dl><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Duck and Cover film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#id2947805">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>ephemeral films, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>history, records of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>copyright protections in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radio broadcast and, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>news events on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>peer-generated rankings on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>search engines used on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#id2947805">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>journalism, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Laurel and Hardy Films, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>libraries</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjon for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Library of Congress, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blog pressure on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>pharmaceutical, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Nashville Songwriters Association, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>newspapers</dt><dd><dl><dt>arkiver av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>on pharmaceuticals, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Public Library of Science), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>protection of artists vs. business interests, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>music recordings played on, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>rap music, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo and Juliet (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>search engines, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Sprint (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998)</dt><dd><dl><dt>Supreme Court challenge of, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>public creative archive in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Television Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>university computer networks, p2p sharing on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> on creative property rights, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>White House press releases, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#id2937436">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
+</p></div><div class="index" title="
Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id2895491"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>library of works derived from, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>history of American, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>bot-er, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preference data on, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>commercials, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>composers, copyright protections of, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>cover songs, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>doctors malpractice claims against, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson v. Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Duck and Cover film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#id2865798">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>electoral college, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Enlightenment, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>ephemeral films, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>free market, technological changes in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>history, records of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insecticide, environmental consequences of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>search engines used on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#id2865798">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>knowledge, freedom of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>other property rights vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Laurel and Hardy Films, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legal system, attorney costs in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>libraries</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjon for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>of public-domain literature, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Library of Congress, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>market competition, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>media literacy, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3 players, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3s, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville Songwriters Association, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>newspapers</dt><dd><dl><dt>arkiver av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>copyright protections in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>radio broadcast and, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>music recordings played on, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>outsize penalties of, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>computer network search engine of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>search engines, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribution technology targeted in, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>exaggerated claims of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>speech, freedom of</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>speeding, constraints on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>established industries threatened by changes in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Television Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>university computer networks, p2p sharing on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>in media literacy, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>media literacy and, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>White House press releases, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#id2854858">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff