</p><p>
Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
</p><p>
- If you find typos, error or have other corrections to the translated text,
-
please update on <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
+ Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
+
teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
</p><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer info om lisensen, besøk
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
</p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør
Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør
storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
overbeviselse.
</p><p>
Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
gjennomføringsevne.
</p><p>
Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
+storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
over kommunikasjonen og handelen vår.
</p><p>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
</p><p>
Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
+på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
</p><p>
Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
+forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
respektable titaner i diskrediterte næringer.
</p><p>
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
</p><p>
Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
+straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
+storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
lobbyvirksomheten.
</p><p>
Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
</p><p>
Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
+idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
+skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
</p><p>
lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
</p><p>
- Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
</p><p>
Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
+storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
</p><p>
spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
</p><p>
Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
+1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
</p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
+ Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
+at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
hverandre.
er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
minste problem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
- Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: Idéen om at
de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
<span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
retorikk.
</p><p>
- Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
-plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ Teknologiens eksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
</p><p>
Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
<span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
-interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
+interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
underlevering.
underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
</p><p>
- Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
-rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
+rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
</p><p>
- Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
</p><p>
Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
-Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
</p><p>
Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
</p><p>
Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Storteknologi-gigant eller
+lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
personvernfunksjoner.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
-dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
+dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
</p><p>
- Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
</p><p>
tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
trakasserer).
</p><p>
- I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i
-stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
+ I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
+stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
-Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
-Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
+storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
+storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
forsøk på motsatt interoperabilitet.
</p><p>
- Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
-Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke
-gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med
-pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
-motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
+Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
+interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
-innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det
+innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
</p><p>
Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
-blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
-verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
alt annet som er stort.
Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
-maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
grunn av materielle forhold i verden).
</p><p>
Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
-verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
-er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
+verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
+er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
klandres for sin nåværende monopolistiske status.
</p><p>
Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
problemer i andre domener.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
-informasjon â\80\93 alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
-private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â\80\93 hevder de å
+informasjon â\80\94 alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â\80\94 hevder de å
ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
</p><p>
Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
</p><p>
- Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når Storteknologien
-behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden Storteknologien
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
-selgere i kjøpers marked, der Storteknologien fastsetter prisen på våre data
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
</p><p>
</p><p>
Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
-Storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
+storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
-av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
</p><p>
- Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
+ Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
</p><p>
- Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
-opp Storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
+ Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
+opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
-like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App
-Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å
-hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
-disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
-kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkår, og
-de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
+for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
+til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
+deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
+vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
</p><p>
Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
+automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
+kyberpunk-roman.
</p><p>
I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
-med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
</p><p>
Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
-mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
AT&T/WarnerMedia.
</p><p>
Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
</p><p>
Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
disse kompliserte systemene.
</p><p>
Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
-USAs FOSTA/SESTA-lov om sexhandel og flere andre — er ikke bare dødsdommer
-for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre Storteknologiens
-dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har for å betale for
-disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser
-hvor små vi kan håpe å gjøre Storteknologien.
+USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
+dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
+storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
+for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
+reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
</p><p>
Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør
Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør
storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
+ Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
teknologi. Ikke la deg friste.
</p><p>
- Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg
+ Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff