Updated web version.

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub
index a9576fb50fcd78839d3b84c5c6fc6f2edbeccafc..6aab7ccaf392e1e894d7c000eb12060d4b0fb0b6 100644 (file)
Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.epub differ

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index 3211d0f78ac090aa1361a582621678ab9118b8c5..096bcb572d566d0ac1e6904354614cace39fd7d5 100644 (file)
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -250,13 +250,13 @@ som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du

-som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
-bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert

 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som

-Google og Facebook selger, er evnen til å overbevise
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise

 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er

-salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
-meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.

   </p><p>
     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
   </p><p>
     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av


@@ -423,13 +423,11 @@ enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>

-      Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
-monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
-tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
-konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
-hele markedet fra topp til bunn.
+      Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.

     </p><p>
       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
     </p><p>
       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer


@@ -456,49 +454,48 @@ mindre biter.
       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte

-overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
-monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
-effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
-tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
-hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
-muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
-fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
-går for.
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.

     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>

-      <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: bruk av maskinlæring,
+      <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,

 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne

-fornuft. Dette er tankekontroll.
+fornuft — dette er tankekontroll.

     </p><p>
     </p><p>

-      Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
-kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
-skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
-interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
-sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
-annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
-gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
-på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
-<span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
-by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
-forblir våre.
+      Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.

     </p><p>
     </p><p>

-      Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
-manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt stigende utfordringer, som skaper en følelse av
-mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med utfordringer
-som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg til noen
-sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine
-klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å
-komme opp til neste nivå.
+      Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.

     </p><p>
     </p><p>

-      Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
-<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+      Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt

 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som

-irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
-slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.

     </p><p>
       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
     </p><p>
       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av


@@ -511,41 +508,42 @@ ville gjøre det kjedelig.
 også et kollektivt handlingsproblem for
 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 også et kollektivt handlingsproblem for
 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt

-over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
-side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
-et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
-dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
-til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
-fremdeles fungerer.
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.

     </p><p>
       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
     </p><p>
       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet

-derimot som en skadelig bakterie som fjerner tilgangen til mat — det vil si
-er vår oppmerksomhet — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er
-som ny antibiotika som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge
-selvbestemmelsen vår. Og det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike
-teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle våre venner
-ble fanget i <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme
-dopaminsløyfer? Men hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende
-teknikk, som så brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt
-nok repetisjon utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
+brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste

 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 hadde brukerbasen halvert seg.
     </p><p>
       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 hadde brukerbasen halvert seg.
     </p><p>
       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for

-spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten og
-tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
-skaffer seg bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
-kollapser.
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.

     </p><p>
       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
     </p><p>
       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,

-raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.

     </p><p>
       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
     </p><p>
       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk


@@ -1952,9 +1950,9 @@ retorikk.
     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
   </p><p>
     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
   </p><p>

-    Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
-tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
-konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+    Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre

 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere


@@ -1968,9 +1966,9 @@ bedro svindlerne også seg selv.
     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle

-kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
-bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
-halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
+kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
+på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
+halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan

 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
   </p><p>
 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
   </p><p>


@@ -1980,143 +1978,146 @@ markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens

-salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
-teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
-pusten fra deg.
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.

   </p><p>
     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
   </p><p>
     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger

-milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
+milliarder inn i et vågestykke, må det være et god et. Likevel er det mange

 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av

-markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest

 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en

-underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
-rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.

   </p><p>
     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
   </p><p>
     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til

-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
-reklamefolk og pop-psykologi</a>.
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.

   </p><p>
     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
   </p><p>
     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan

-folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette

 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene

-er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
-de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
-tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
-oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
-vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.

   </p><p>
     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
   </p><p>
     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke

-upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
-håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
-helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
-markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
-nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
-maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving, og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.

   </p><p>
     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
   </p><p>
     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og

-deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
-tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
-påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+deres antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine

 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det

-første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
-selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
-  </p><p>
-    Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
-typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
-eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
-med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
-vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
-tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+  </p><p>
+    Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er

 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og

-innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
-fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
-lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
-for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
-patentet.
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.

   </p><p>
     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
   </p><p>
   </p><p>
     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
   </p><p>

-    Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
-storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
-effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
+    Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om

 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
   </p><p>
     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
   </p><p>
     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,

-medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
-teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
-tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
-bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
-enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
-men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige

 faks-til-faks-forbindelser.
   </p><p>
 faks-til-faks-forbindelser.
   </p><p>

-    Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
-gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
-en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
-data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
-første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
-minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
-antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
-data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
+    Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.

   </p><p>
     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
   </p><p>
     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for

-lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
-oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
-som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
-avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med

 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
   </p><p>
 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
   </p><p>

-    Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
-alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
-beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
+    Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene

 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli

-til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
-utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
-ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av

 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens

-det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
-til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
-datasettene.
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.

   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>

-    Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
-sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
-alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
-Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
-mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
+    Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.

   </p><p>
     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
   </p><p>
     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere

-brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
-som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
-beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
-offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
-dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
-Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
-overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.

   </p><p>
     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
   </p><p>
     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt

-av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter

 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
 verre</a>.
 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
 verre</a>.


@@ -2129,7 +2130,7 @@ inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
   </p><p>
     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
   </p><p>
     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som

-personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne

 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som


@@ -2157,28 +2158,28 @@ på ingen måte tatt av.
   </p><p>
     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
   </p><p>
     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise

-alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ

 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
   </p><p>
 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
   </p><p>

-    Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
-plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
-nye deltakere.
+    Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.

   </p><p>
   </p><p>

-    Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
-befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
+    Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.

   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
     </p></blockquote></div><p>
   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
     </p></blockquote></div><p>

-    <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
-med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
-hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
-avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
-sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
-som kan ristes i brødristeren din.
+    <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.

   </p><p>
     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
   </p><p>
     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf
index 01858a98997320d51c6048d6534494e5813f7790..d17640c966dfbfa03980ab378782f95110d39c94 100644 (file)
Binary files a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf and b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.pdf differ