tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
quantity of data.</span>»</span>
</p><p>
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
-always produces more profits in the form of more insights that can be
-translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
-over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
-irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
-ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
-myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
-companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
-minimum viable security — just enough security to keep the company viable
-while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
-spend not one penny more than is necessary on protecting data.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
+ Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
+alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
+bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
+over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
+irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
+spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
+måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
+under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
+sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
+venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
+bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
-media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
-pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
-which let users bring in data from the web but blocked web services like
-Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
-measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
-social media wars like Myspace.
- </p><p>
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
-data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
-creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
-web and then added your online activities to your public timeline, allowing
-your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
-revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
-but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
-than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
-Facebook following the launch of the new product or service.
+ Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
+pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
+Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
+overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
+skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
+rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
+tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
+utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
+Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
+mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
+tjenesten.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
+jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
+som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
+i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
+kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
+kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
+brød som kan ristes i brødristeren din.
+ </p><p>
+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
+Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
+uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
+kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
+TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
+spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
+standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
+produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
+gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
+Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
+hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
+modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
+fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
+interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
+trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
+dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
+forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
+produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytral interoperabilitet kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+interoperabilitet.</span>»</span> Det er når en produsent lager et produkt som
+virker sammen med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den
+andre produsentens innvendinger,</em></span> og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr
+å omgå et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
+interoperabilitet</em></span>.
+ </p><p>
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende interoperabilitet er
+en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
+på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+anti-kundesikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte og
+tredjepartskassetter.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
+forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
+selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
+med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
+påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
+skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
+konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
+skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
+refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
+skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende interoperabilitet har spilt en stor rolle i
+teknologiindustriens historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>
+Usenet hierarkiet (som ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere,
+og som vokste til å bli større enn alle Usenet samlet) - til
+nettleserkrigene (når Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne uforenlige med de andres spesielle kommandoer
+og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
+sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
+fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra
+Myspace og importerte dem til Facebook, og effektivt opprettet en
+Facebook-basert Myspace leser).
</p><p>
Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff