tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
-bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
-endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
-har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
-millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
-gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
-lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
-effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
-vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
samfunnet.
</p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
-intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
-for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt</span>»</span>.) Men hva om den
-grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid —
-fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
-selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
-hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
-de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
-samme sted?
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften harså kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
</p><p>
Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
atferdsmessig lureri.
</p><p>
- Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
-kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig
-kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og
-historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
-etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til
-slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring
-og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på
-noen som deg.
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
</p><p>
Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
-tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
-sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
-forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
-gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
</p><p>
Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
-til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
-på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
-skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
-med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg,
+er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
</p><p>
- Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
-hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
-tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
-skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
-av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
-økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
+skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av
+påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med
+den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
</p><p>
- Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie: fra opprettelsen av Usenet-hiearkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som ble
startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
-til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
+til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til nettleserkrigene (der
Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
-fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
+fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
Facebook-basert Myspace-leser).
</p><p>
I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
-til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
-eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
-tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
-Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
hvor de kunne forvente bedre behandling.
</p><p>
lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
-må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
+må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
-dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
-automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
-terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
-i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
</p><p>
- Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
-bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
+ Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
</p><p>
Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
til å gjette om noen er en som trakasserer).
</p><p>
- I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
-forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
-bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
-seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
-konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
</p><p>
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
-samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
-forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
-produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
-ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
-brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro
+slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan
+klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
-til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
-et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
</p><p>
Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
-datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
-analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
</p><p>
Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
</p><p>
- Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
-svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
-vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
velstående.
</p><p>
Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
-eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
+eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
</p><p>
- Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
-til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
-måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
-kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne
+kunder. Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk
+på lobbyvirksomhet.
</p><p>
- Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
-mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
-<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
-det gjelder regulering.
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik så kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
</p><p>
Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
-eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
-gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
-ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
-rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
-bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
-kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
-styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
-sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
</p><p>
Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff