men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
faks-til-faks-forbindelser.
</p><p>
- Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
-utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
-fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
-data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
-første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
-bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
-som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
-validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
- </p><p>
- Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
-spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
+ Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
+gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
+en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
+data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
+første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
+minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
+antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
+data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
+ </p><p>
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
-oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
-<span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
-avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
-forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
+oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
+som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
+avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
</p><p>
- Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
+ Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
-bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
-over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
-irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
-spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
-måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
-under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
-sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
-venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
-bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
+bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
+beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
+oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
+utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
+ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
+til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
+datasettene.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
-pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
-inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
-nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
-Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
-overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
+Facebook-sider — som et personvernfremmende tiltak som beskyttet brukerne
+mot de overvåkings-glade vinnerne av krigene rundt sosiale medier, som
+Myspace.
</p><p>
Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
-brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
-skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
-rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
-tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
-utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
-overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
-Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
-mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
-tjenesten.
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
+som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
+beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
+offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
+dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
+Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
+overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
</p><p>
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
-Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
-som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
-Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
+Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
+personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
-Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
-deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
-for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
-typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
+Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
+Orkut.
</p><p>
Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
-antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
-trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
-overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
-konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
-Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
-kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
-håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
-personvernfunksjoner.
+håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
+tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
+fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
+hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
+overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
på ingen måte tatt av.
</p><p>
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
-alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har konspirert til Ã¥ gjøre Facebook â\80\93 og andre dominerende
-plattformer â\80\93 til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
+ Alt dette har konspirert til Ã¥ gjøre Facebook â\80\94 og andre dominerende
+plattformer â\80\94 til <span class="quote">«<span class="quote">døsdssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
finansiere nye deltakere.
</p><p>
- Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
-forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
+ Vår arts vanskelige problemet er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
-jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
-som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
-i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
-kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
-kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
-brød som kan ristes i brødristeren din.
- </p><p>
- Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
-Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
-uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
-kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
-TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
-spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
-standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
-produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
-gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
-hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
-modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
-<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
-interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
+med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
+hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
+avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
+sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæren din og brød som kan
+ristes i brødristeren din.
+ </p><p>
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
tolker.
</p><p>
- Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
-fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
-interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
-trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
-dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
+ Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
+sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
-produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
</p><p>
I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
-et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
-interoperabilitet</em></span>.
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
</p><p>
Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
-på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
-kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
-forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
-etterfylte og tredjepartskassetter.
- </p><p>
- Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
-veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
-forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
-selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
-med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
-påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
-skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
-konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
-skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
-refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
-skriverselskapene?
+på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
+skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
+med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
+etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
+hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
+tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
+skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
+av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
+økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
</p><p>
Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
-historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
-ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
-større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
-Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
-uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
-(hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
-kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
-dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
-dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
- </p><p>
- I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
-vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
-kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
-konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
-brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
-linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
-annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
-ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
-i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
-fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
-Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
-behandling.
- </p><p>
- Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
-den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
-lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
-med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
-regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
-bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
+startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
+til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
+Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
+nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
+særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
+sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
+fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
+fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
+Facebook-basert Myspace-leser).
+ </p><p>
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men angripende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
+levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
+eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+ </p><p>
+ Angripende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
+med angripende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende regler
+betyr at en som ønsker å konkurre basert på angripende samvirke, må styre
+unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår, forretningshemmeligheter,
+skadelig innblanding, og patenter.
</p><p>
I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
</p><p>
- Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
-fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
-filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
+ Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
+bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
+filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
</p><p>
Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
-får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
-forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
-mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
-undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
-Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
-meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
-som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
-tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
-trakasserer).
- </p><p>
- I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
-stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
-dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
-setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
-brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
-storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
-storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
-forsøk på motsatt interoperabilitet.
+får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
+å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale angripende
+samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
+eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
+sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
+fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
+(for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
+til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
+bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
+seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler til å forby og straffe forsøk på angripende samvirke.
</p><p>
Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
-ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
-Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
-protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
-interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
-småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
-som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
-skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
-innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
-globale, åpne nettet.
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer angripende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
+forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
+produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
+ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
+brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
- Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
-konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â\80\93 fra olje
-til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
-har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier â\80\94 fra olje
+til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
+et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
</p><p>
- Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
-datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
-datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
-teknologi.
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
</p><p>
- Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
-mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
-betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
-avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
</p><p>
Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
-nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
-korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
-dem så velstående.
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
+velstående.
</p><p>
- Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
-Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
-viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
+grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
</p><p>
- Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
+ Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
-til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
-selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
-redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
-de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
+måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
+kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
</p><p>
Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
-kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
-<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
-regulering.
+kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
+<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
+det gjelder regulering.
</p><p>
- Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
-rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
+rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
-kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
-forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
-kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
- </p><p>
- Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
-vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
-er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
-veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
-direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
-er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
-arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
-direktører når deres tjenestetid er utløpt.
- </p><p>
- Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
-ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte industrier, gir disse
-selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet
-av.
- </p><p>
- Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
-lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
-som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
-som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
-Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
-møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
-eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
-utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
-mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
-faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
- </p><p>
- Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
+styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
+sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
+skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
+ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
+data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
-ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
-våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
-medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
-korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
-evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
-epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
-vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
-bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
-<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
-uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
-slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
-middagen.
- </p><p>
- I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
-holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
-begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
-tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
-måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
-avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
+mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
+betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
+kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
+beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
</p><p>
Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
</p><p>
De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
-stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
-er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
</p><p>
produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
-offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
-truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
-ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
-resultatet av en annen konspirasjon.
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
+også er resultatet av en annen konspirasjon.
</p><p>
Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff