+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
+body { background-image: url('images/draft.png');
+ background-repeat: no-repeat;
+ background-position: top left;
+ /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
+ /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
+ /* background-attachment: fixed; */
+ /* background-position: center center; */
+ }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
+ </p><p>
+ Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
+Reinhodtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+ </p><p>
+ ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
+ </p><p>
+ ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
+ </p><p>
+ ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ </p><p>
+ Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
+tillater all bruk av dette arbeidet, så lenge opphavet navngis og intet
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
+besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#idm34">Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
+Snapchat story</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Tech is different</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></dd></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm34"></a>Kapittel . Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
+Snapchat story</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Tech is different</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+ Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
+det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
+høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
+rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
+var flat.
+ </p><p>
+ Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
+sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
+det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
+kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
+ </p><p>
+ På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
+du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
+munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
+beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
+å avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
+fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
+til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
+kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
+formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
+fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
+klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
+velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
+sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
+lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
+deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
+det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
+ </p><p>
+ De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
+blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
+folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
+ </p><p>
+ Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
+første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
+selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
+heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
+mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
+mye vanskeligere jobb.
+ </p><p>
+ Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
+argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
+overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
+trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
+dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
+i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
+bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
+og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
+ </p><p>
+ I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
+<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
+ </p><p>
+ Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
+utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
+konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
+i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
+på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
+sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
+ </p><p>
+ Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
+som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
+mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
+datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
+spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
+ekstreme ideer og lokalsamfunn.
+ </p><p>
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for
+planeten, fra arter <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">kicked off by vaccine
+denial</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> til planetarisk nedsmelting
+forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene - for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
+materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
+i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
+krever at plattformer håndhever og fjerner
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
+ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
+brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
+tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
+ </p><p>
+ Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
+teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
+er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
+mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
+forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
+storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
+systemene disse lovene krever.
+ </p><p>
+ Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
+komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
+tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
+fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
+klamt for hånden.
+ </p><p>
+ Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
+Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
+ Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
+1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
+eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
+irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
+skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+snudde kjæringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
+aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
+<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
+kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
+sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
+kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
+kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
+en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
+tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
+destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
+alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
+ubønnhørlig tar grep.
+ </p><p>
+ Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
+overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
+frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
+teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
+kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
+uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
+som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
+markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
+den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
+med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
+og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
+og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
+eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
+kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
+og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
+hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
+ </p><p>
+ En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
+storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
+avsporing av problemet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
+ Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
+best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
+forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
+aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
+tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
+ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
+at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
+av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
+ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
+Mandela.
+ </p><p>
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
+og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
+egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
+ </p><p>
+ Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
+den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
+dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
+fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
+selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
+ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
+som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
+vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
+overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
+langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
+oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
+teknologikamp.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
+produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
+bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
+Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
+søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
+overbeviselse.
+ </p><p>
+ Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
+at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
+med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
+salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
+reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
+Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
+selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
+salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
+gjennomføringsevne.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
+Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
+enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
+felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
+over kommunikasjonen og handelen vår.
+ </p><p>
+ Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
+risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
+forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
+bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
+med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
+helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
+å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
+tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
+rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
+superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
+ For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
+hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
+mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
+som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
+ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
+vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
+folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
+andre ønskede resultater.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
+derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
+midler vi går for.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
+forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
+mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
+så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
+flere av tre ting:
+ </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
+ Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
+å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
+ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
+alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
+er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
+bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
+som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
+Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
+de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
+rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
+bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
+ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
+basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
+på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
+mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
+du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
+at dette ikke gjøres — ennå).
+ </p><p>
+ Dette er veldig ekkelt.
+ </p><p>
+ Men det er ikke tankekontroll.
+ </p><p>
+ Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
+ </p><p>
+ Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
+Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
+spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
+kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
+med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
+rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
+intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
+budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
+ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ </p><p>
+ Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
+ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
+kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
+Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
+meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
+landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+ </p><p>
+ Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
+akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
+hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
+en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
+av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
+Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
+nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+ </p><p>
+ Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
+påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
+ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
+fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
+ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
+som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
+tiden.
+ </p><p>
+ Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
+historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
+styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
+forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
+lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
+om deres ideer.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
+gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
+lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
+hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
+mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
+som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
+inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
+ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
+som resultat av dårlig rådgiving.
+ </p><p>
+ Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
+andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
+av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
+utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
+produktet.
+ </p><p>
+ Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
+feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
+begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
+bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
+ </p><p>
+ Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
+fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
+dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
+om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
+falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
+overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+ </p><p>
+ Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
+spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
+med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
+hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
+tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
+informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
+den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
+underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
+der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
+sofistikert overtalelse.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
+ Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
+overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
+monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
+teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
+sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
+vertikalt.
+ </p><p>
+ Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
+dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
+bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
+hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
+eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
+lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
+mennesker vil bli ført bak lyset.
+ </p><p>
+ Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
+betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
+offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
+verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
+oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
+et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
+biter.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
+kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
+oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
+eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
+og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
+kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
+over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
+foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
+egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
+manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
+går for.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
+teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+fornuft. Dette er tankekontroll.
+ </p><p>
+ Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
+følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
+antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
+kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
+fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
+overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+ </p><p>
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
+manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
+spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
+av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
+utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
+til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
+vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
+oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
+ </p><p>
+ Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
+<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
+eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
+slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
+slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+ </p><p>
+ Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
+forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
+oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
+ville gjøre det kjedelig.
+ </p><p>
+ Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
+representerer også et kollektivt handlingsproblem for
+overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
+av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
+over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
+og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
+allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
+din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
+hver enkelt app og nettsted arbeider.
+ </p><p>
+ Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
+skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
+nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
+kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
+<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
+bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
+brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
+2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+ </p><p>
+ Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
+akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
+Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
+dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
+bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg
+foran en maskin til de kollapser.
+ </p><p>
+ Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
+av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
+med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
+hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
+bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
+uendelige brøkerdeler av mynter.
+ </p><p>
+ Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
+tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
+sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
+inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
+hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
+fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
+oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
+siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
+dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
+tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
+så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
+Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
+feil for hver suksess.
+ </p><p>
+ Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
+bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
+og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
+ Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
+overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
+etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
+spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
+tredjeparter.
+ </p><p>
+ Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
+verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
+<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
+intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
+deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
+virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
+Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
+halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
+overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
+glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
+stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
+ </p><p>
+ Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
+hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
+lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
+en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
+villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
+(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
+om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
+hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
+for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
+tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
+forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
+ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
+ </p><p>
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
+jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
+meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
+garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
+skatterabatt i april.
+ </p><p>
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
+vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
+stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
+demografi</span>»</span> og lignende.
+ </p><p>
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
+eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
+Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
+udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
+deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ </p><p>
+ Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
+fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
+et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
+rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
+potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
+du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
+kjøleskapskunder. Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
+være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
+avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
+reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
+som gir store unødvendige kostnader.
+ </p><p>
+ Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
+eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
+med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
+er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
+(boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
+ </p><p>
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
+forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
+kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
+som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
+rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
+krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
+offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
+reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
+tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
+nazi-reklame.
+ </p><p>
+ Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
+økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
+gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
+men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
+reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
+på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
+men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
+rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
+større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
+reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
+reklamerer hos dem.
+ </p><p>
+ Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
+som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
+de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er,
+takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
+organisere sin bevegelse.
+ </p><p>
+ Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
+kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
+deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
+ </p><p>
+ Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
+av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
+vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
+vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
+drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
+dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
+bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
+dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
+trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
+stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
+til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
+søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
+ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
+ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
+bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
+memorering for å gjøre deg forbløffet.
+ </p><p>
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
+som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
+komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
+selvtillit og fange deres interesse.
+ </p><p>
+ Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
+overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
+<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
+til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
+selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
+over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
+forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
+ </p><p>
+ Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
+bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
+taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
+samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
+sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
+gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
+tapere.
+ </p><p>
+ Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
+tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
+utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
+hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
+999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
+for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
+lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
+menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
+lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
+de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
+er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+sjekkekunstens hemmeligheter.
+ </p><p>
+ Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
+<span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
+bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
+faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
+var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
+markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
+overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
+overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
+ Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
+å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
+mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
+på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
+fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
+hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
+(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
+bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
+samtidig</em></span> spionere på dem.
+ </p><p>
+ Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
+verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
+mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
+fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
+<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
+nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
+biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
+brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
+overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
+bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
+holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
+du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
+ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
+kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
+bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
+og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
+Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
+tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
+Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
+Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
+mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
+tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
+nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+ </p><p>
+ Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
+mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
+organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
+jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
+brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
+konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
+bruke på det.
+ </p><p>
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
+ </p><p>
+ På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
+med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
+som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
+slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
+kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
+i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
+disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
+finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
+kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
+etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
+ett nytt kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
+kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
+boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
+som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
+kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
+komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
+aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
+nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
+<span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
+<span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
+tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
+som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
+lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
+finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
+er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
+verdenshjørner.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
+politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
+dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
+skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
+andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
+din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
+kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
+bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
+deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
+ </p><p>
+ Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
+annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
+annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
+mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
+tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
+fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
+<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
+svært lav i nesten alle tilfeller.
+ </p><p>
+ For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
+diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
+de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
+meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
+ </p><p>
+ Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
+ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
+pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
+konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
+ </p><p>
+ Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
+Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
+gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
+diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
+uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
+lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
+finne ting som folk vil bli sinte over.
+ </p><p>
+ Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
+trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
+slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
+finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
+engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
+oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
+å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
+begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
+oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+ </p><p>
+ Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
+til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
+— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
+2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
+system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
+seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
+Donald Trump.
+ </p><p>
+ Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
+deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
+at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
+på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
+hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
+måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
+selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
+endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
+bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
+du reagerer på.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
+hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
+si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+ </p><p>
+ Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
+tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
+den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
+fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
+lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
+raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
+spekulativ.
+ </p><p>
+ Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
+antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
+Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
+skjermbilder fra de fire andre.
+ </p><p>
+ Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
+velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
+ </p><p>
+ La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
+undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
+er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
+mer enn § 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
+det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
+opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs Seksjon 1201 skal forby, er ikke brudd
+på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+produsentenes kommersielle planer.
+ </p><p>
+ For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
+en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
+inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
+å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
+i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
+USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
+Ellers ville den avvise den.
+ </p><p>
+ Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
+den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
+pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
+en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
+usnakket.
+ </p><p>
+ Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
+ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
+ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
+ </p><p>
+ Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
+ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
+region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
+disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
+som lot deg gjøre dette.
+ </p><p>
+ Det er der Section 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
+<span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
+grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
+lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
+spillere).
+ </p><p>
+ Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
+vokste Section 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
+tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+ </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
+ Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
+arbeid</span>»</span> – det vil si programvaren.
+ </p></li><li class="listitem"><p>
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
+omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede arbeider
+</span>»</span>som er et potensielt lovbrudd etter Section 1201.
+ </p></li><li class="listitem"><p>
+ Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
+seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
+krever modifiseringer som bryter med Section 1201.
+ </p></li></ul></div><p>
+ Section 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
+tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
+aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
+ </p><p>
+ Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
+som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
+tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
+ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
+opprinnelige produsentens opplåsingskode.
+ </p><p>
+ Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
+tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
+Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
+deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
+sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
+tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
+at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
+selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
+telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
+ </p><p>
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
+programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
+garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
+der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
+deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
+appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
+mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
+til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
+ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
+politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
+drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
+innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+ </p><p>
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
+sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
+betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
+<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
+til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
+som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
+på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
+beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
+ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
+beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
+kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
+markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
+ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
+betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
+kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
+tankekontrollstråler.
+ </p><p>
+ Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
+lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
+påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
+reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
+i stedet for å fikse den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
+ Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
+informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
+gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
+beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
+én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
+er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
+ </p><p>
+ Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
+søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
+bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
+svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
+anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
+vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
+nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
+disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
+ </p><p>
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
+søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
+ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
+har noen grunn til å trekke det i tvil.
+ </p><p>
+ Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
+aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
+flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
+søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
+kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
+søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
+algoritmiske overtalelsesteknikker.
+ </p><p>
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
+svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
+spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
+farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
+sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
+konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
+den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
+vi alle våre svar fra samme sted.
+ </p><p>
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
+utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
+pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
+dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
+suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
+gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
+divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
+historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
+for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
+avsenderne de fraktet for.
+ </p><p>
+ Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
+å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
+antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
+til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
+det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
+yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
+søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
+ </p><p>
+ Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
+overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
+Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
+og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
+at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
+varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
+yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
+Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
+siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
+konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre
+monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
+evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+ </p><p>
+ Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
+ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
+Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
+prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
+motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
+forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
+største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
+programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
+selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
+forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
+utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
+ </p><p>
+ Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
+sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
+er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
+resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
+apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
+installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
+søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
+kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
+ Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
+andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
+disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
+forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
+aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
+ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
+sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
+enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
+forskrifter som tjener sine formål.
+ </p><p>
+ Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
+manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
+monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+forretningsmodell mulig.
+ </p><p>
+ Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
+lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
+dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
+en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
+avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+ </p><p>
+ Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
+våre data:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
+våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
+forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
+De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
+måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
+sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
+potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
+taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
+potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
+historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
+motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
+produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
+trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
+aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
+tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
+økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
+kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
+andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
+ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
+tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
+til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
+de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
+$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
+dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
+reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
+rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
+ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
+teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
+til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
+fremtidige tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
+fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
+uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
+forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
+overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
+er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
+å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
+til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
+ </p><p>
+ Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
+overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
+store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
+vilje strippet bort med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
+innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
+statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
+å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
+både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
+tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
+politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
+Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
+mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
+mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
+overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
+teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
+spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
+innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
+være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
+og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
+minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
+overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
+masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
+ </p><p>
+ Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
+forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
+sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
+mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
+færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
+til et og et om gangen hos statlige aktører.
+ </p><p>
+ En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
+kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
+en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
+teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
+enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
+innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
+$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
+likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
+nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
+Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
+Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
+for regjeringsrelasjoner.
+ </p><p>
+ De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
+bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
+kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
+par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
+bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
+arbeider per definisjon hos en av de andre.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
+overvåking.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
+som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
+tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
+begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
+vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
+til fordel for bransjen som helhet.
+ </p><p>
+ Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
+krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
+skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
+trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
+ </p><p>
+ Men den trusselen vokser frem fra monopol.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
+flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
+samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
+arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
+å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
+produktene.
+ </p><p>
+ DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
+eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
+brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
+praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
+omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
+utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
+ </p><p>
+ Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
+sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
+som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
+besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
+Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
+som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
+dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
+opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
+forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
+forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
+insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er stoppet av lovgivningen (for
+eksempel § 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001)
+som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
+bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
+sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
+kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
+søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
+klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
+gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
+lobbystyrke.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
+hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
+maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
+tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
+kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
+beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
+til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
+enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
+et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
+eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
+av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
+disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
+styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
+teknologiskyld.
+ </p><p>
+ I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
+innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
+utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
+av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
+fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
+produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
+omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
+Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
+kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
+dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
+håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
+opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
+å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
+gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+ </p><p>
+ Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
+blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
+COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
+arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
+tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
+gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
+av konkurs er skremmende og traumatisk.
+ </p><p>
+ Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
+gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
+som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
+overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
+logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
+og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
+av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
+opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
+ Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
+om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
+endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
+data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
+endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
+global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
+<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
+analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
+oppnåelig når det har mere data for hånden.
+ </p><p>
+ Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
+meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
+første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
+hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
+ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
+<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
+respektable titaner i diskrediterte næringer.
+ </p><p>
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
+ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
+er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
+<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
+ </p><p>
+ Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
+<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
+ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
+oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
+konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
+ </p><p>
+ Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
+prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
+investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
+matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
+som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
+feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
+krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
+store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
+de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
+ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
+brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
+men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
+bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
+Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
+<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
+dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
+ </p><p>
+ Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
+straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
+store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
+Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
+til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
+lobbyvirksomheten.
+ </p><p>
+ Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+teknologiindustrien.
+ </p><p>
+ Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
+de lokale kjøpmennene ut av drift.
+ </p><p>
+ Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
+fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
+gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
+ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
+meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
+utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
+etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
+stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
+ </p><p>
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
+monopoler absolutt til overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
+ Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
+teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
+tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
+noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
+eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
+to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
+bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
+konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
+straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
+monopolene.
+ </p><p>
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
+begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
+lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
+Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
+vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
+på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
+Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
+Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
+spredte seg over hele verden.
+ </p><p>
+ Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
+Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
+monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
+<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
+bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
+og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
+skade.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
+Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
+D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
+at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
+forfattere), men heller at de var ment å forhindre
+<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
+virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
+tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
+fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
+leverandører, miljø og arbeidere.
+ </p><p>
+ Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
+støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
+inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
+foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
+ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
+D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
+referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
+tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
+overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
+indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
+tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
+de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
+antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
+skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
+ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
+verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
+generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
+oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
+skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
+rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
+for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
+ </p><p>
+ I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
+internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
+konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
+å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
+arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
+og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
+er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
+lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
+<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
+ </p><p>
+ Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
+monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
+langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
+egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
+til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
+Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
+fremdrift med en begravelse om gangen).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
+som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
+oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
+andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
+måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
+<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
+for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
+inn i det offentlige nettet.
+ </p><p>
+ Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
+monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
+antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
+samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
+tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
+mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
+teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
+næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
+aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
+gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
+nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
+bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
+taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
+kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
+integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
+ulovlig, men ikke lenger.
+ </p><p>
+ Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
+monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
+å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
+forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
+hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
+monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
+deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
+miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
+med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
+kapitalismen intakt.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
+er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
+og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
+velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
+vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
+ </p><p>
+ Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
+antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
+oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
+markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
+ </p><p>
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
+for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
+fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
+rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
+bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
+om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
+er på vei før vi velter utfor en klippe.
+ </p><p>
+ Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
+stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
+stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
+med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
+tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
+betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
+maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
+ </p><p>
+ Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
+Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
+landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
+person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
+ </p><p>
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
+befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
+1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
+amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
+vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
+spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
+ </p><p>
+ Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
+1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
+utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
+kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
+knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
+bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
+overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
+ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
+overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
+Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
+kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
+basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
+på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
+positive.
+ </p><p>
+ La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
+vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
+mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
+identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
+million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
+ </p><p>
+ I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
+terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
+kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
+planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
+elsker.
+ </p><p>
+ Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
+konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
+levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
+annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
+menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
+ </p><p>
+ Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
+data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
+Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
+at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
+ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
+mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
+hverandre.
+ </p><p>
+ For å se hvordan dette virker i dag, så trenger en ikke sel enger enn til
+Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
+er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
+til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
+hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp med
+<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
+en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
+mistanker til personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
+du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
+forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
+ </p><p>
+ I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
+konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
+myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
+opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
+disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
+av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
+troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
+avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
+retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
+utlevert.
+ </p><p>
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
+aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
+911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
+til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
+overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
+at det trengs.
+ </p><p>
+ The more the cops buzz-market the surveillance capitalist Ring, the more
+surveillance capability the state gets. Cops who rely on private entities
+for law-enforcement roles then brief against any controls on the deployment
+of that technology while the companies return the favor by lobbying against
+rules requiring public oversight of police surveillance technology. The more
+the cops rely on Ring and Neighbors, the harder it will be to pass laws to
+curb them. The fewer laws there are against them, the more the cops will
+rely on them.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
+ Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
+dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
+atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
+ </p><p>
+ Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
+<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
+nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
+ </p><p>
+ When you are watched, something changes. Anyone who has ever raised a child
+knows this. You might look up from your book (or more realistically, from
+your phone) and catch your child in a moment of profound realization and
+growth, a moment where they are learning something that is right at the edge
+of their abilities, requiring their entire ferocious concentration. For a
+moment, you’re transfixed, watching that rare and beautiful moment of focus
+playing out before your eyes, and then your child looks up and sees you
+seeing them, and the moment collapses. To grow, you need to be and expose
+your authentic self, and in that moment, you are vulnerable like a hermit
+crab scuttling from one shell to the next. The tender, unprotected tissues
+you expose in that moment are too delicate to reveal in the presence of
+another, even someone you trust as implicitly as a child trusts their
+parent.
+ </p><p>
+ I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
+digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
+har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
+ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
+ </p><p>
+ Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
+jeg.
+ </p><p>
+ There’s another way in which surveillance capitalism robs us of our capacity
+to be our authentic selves: by making us anxious. Surveillance capitalism
+isn’t really a mind-control ray, but you don’t need a mind-control ray to
+make someone anxious. After all, another word for anxiety is agitation, and
+to make someone experience agitation, you need merely to agitate them. To
+poke them and prod them and beep at them and buzz at them and bombard them
+on an intermittent schedule that is just random enough that our limbic
+systems never quite become inured to it.
+ </p><p>
+ Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
+koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
+helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
+øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
+meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
+ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
+i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
+ </p><p>
+ Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
+tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
+forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
+<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+Geneve-konvensjonen</a>.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være oss selv på ekte er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
+der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
+vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+ </p><p>
+ But for many of us, this is not true. Recall that in living memory, many of
+the ways of being that we think of as socially acceptable today were once
+cause for dire social sanction or even imprisonment. If you are 65 years
+old, you have lived through a time in which people living in <span class="quote">«<span class="quote">free
+societies</span>»</span> could be imprisoned or sanctioned for engaging in
+homosexual activity, for falling in love with a person whose skin was a
+different color than their own, or for smoking weed.
+ </p><p>
+ I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
+verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
+skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
+ </p><p>
+ Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
+personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
+hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
+kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
+samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
+så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
+ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
+ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
+inn på sin side, en samtale av gangen.
+ </p><p>
+ Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
+lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
+på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
+scene.
+ </p><p>
+ Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
+hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
+hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
+eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
+glade i.
+ </p><p>
+ The corollary is that, unless you think that our society has attained social
+perfection — that your grandchildren in 50 years will ask you to tell them
+the story of how, in 2020, every injustice had been righted and no further
+change had to be made — then you should expect that right now, at this
+minute, there are people you love, whose happiness is key to your own, who
+have a secret in their hearts that stops them from ever being their
+authentic selves with you. These people are sorrowing and will go to their
+graves with that secret sorrow in their hearts, and the source of that
+sorrow will be the falsity of their relationship to you.
+ </p><p>
+ En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
+ Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
+jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
+en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
+kriminalitet.
+ </p><p>
+ Personally identifying information is of very limited use for the purpose of
+controlling peoples’ minds, but identity theft — really a catchall term for
+a whole constellation of terrible criminal activities that can destroy your
+finances, compromise your personal integrity, ruin your reputation, or even
+expose you to physical danger — thrives on it.
+ </p><p>
+ Attackers are not limited to using data from one breached source,
+either. Multiple services have suffered breaches that exposed names,
+addresses, phone numbers, passwords, sexual tastes, school grades, work
+performance, brushes with the criminal justice system, family details,
+genetic information, fingerprints and other biometrics, reading habits,
+search histories, literary tastes, pseudonymous identities, and other
+sensitive information. Attackers can merge data from these different
+breaches to build up extremely detailed dossiers on random subjects and then
+use different parts of the data for different criminal purposes.
+ </p><p>
+ For example, attackers can use leaked username and password combinations to
+hijack whole fleets of commercial vehicles that <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">have
+been fitted with anti-theft GPS trackers and immobilizers</a> or to
+hijack baby monitors in order to <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorize
+toddlers with the audio tracks from pornography</a>. Attackers use
+leaked data to trick phone companies into giving them your phone number,
+then they intercept SMS-based two-factor authentication codes in order to
+take over your email, bank account, and/or cryptocurrency wallets.
+ </p><p>
+ Attackers are endlessly inventive in the pursuit of creative ways to
+weaponize leaked data. One common use of leaked data is to penetrate
+companies in order to access <span class="emphasis"><em>more</em></span> data.
+ </p><p>
+ Like spies, online fraudsters are totally dependent on companies
+over-collecting and over-retaining our data. Spy agencies sometimes pay
+companies for access to their data or intimidate them into giving it up, but
+sometimes they work just like criminals do — by <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">sneaking data out of
+companies’ databases</a>.
+ </p><p>
+ The over-collection of data has a host of terrible social consequences, from
+the erosion of our authentic selves to the undermining of social progress,
+from state surveillance to an epidemic of online crime. Commercial
+surveillance is also a boon to people running influence campaigns, but
+that’s the least of our troubles.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</h2></div></div></div><p>
+ Big Tech has long practiced technology exceptionalism: the idea that it
+should not be subject to the mundane laws and norms of
+<span class="quote">«<span class="quote">meatspace.</span>»</span> Mottoes like Facebook’s <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
+things</span>»</span> attracted justifiable scorn of the companies’ self-serving
+rhetoric.
+ </p><p>
+ Tech exceptionalism got us all into a lot of trouble, so it’s ironic and
+distressing to see Big Tech’s critics committing the same sin.
+ </p><p>
+ Big Tech is not a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> that cannot be cured
+through the traditional anti-monopoly remedies of trustbusting (forcing
+companies to divest of competitors they have acquired) and bans on mergers
+to monopoly and other anti-competitive tactics. Big Tech does not have the
+power to use machine learning to influence our behavior so thoroughly that
+markets lose the ability to punish bad actors and reward superior
+competitors. Big Tech has no rule-writing mind-control ray that necessitates
+ditching our old toolbox.
+ </p><p>
+ The thing is, people have been claiming to have perfected mind-control rays
+for centuries, and every time, it turned out to be a con — though sometimes
+the con artists were also conning themselves.
+ </p><p>
+ For generations, the advertising industry has been steadily improving its
+ability to sell advertising services to businesses while only making
+marginal gains in selling those businesses’ products to prospective
+customers. John Wanamaker’s lament that <span class="quote">«<span class="quote">50% of my advertising budget
+is wasted, I just don’t know which 50%</span>»</span> is a testament to the triumph
+of <span class="emphasis"><em>ad executives</em></span>, who successfully convinced Wanamaker
+that only half of the money he spent went to waste.
+ </p><p>
+ The tech industry has made enormous improvements in the science of
+convincing businesses that they’re good at advertising while their actual
+improvements to advertising — as opposed to targeting — have been pretty
+ho-hum. The vogue for machine learning — and the mystical invocation of
+<span class="quote">«<span class="quote">artificial intelligence</span>»</span> as a synonym for straightforward
+statistical inference techniques — has greatly boosted the efficacy of Big
+Tech’s sales pitch as marketers have exploited potential customers’ lack of
+technical sophistication to get away with breathtaking acts of overpromising
+and underdelivering.
+ </p><p>
+ It’s tempting to think that if businesses are willing to pour billions into
+a venture that the venture must be a good one. Yet there are plenty of times
+when this rule of thumb has led us astray. For example, it’s virtually
+unheard of for managed investment funds to outperform simple index funds,
+and investors who put their money into the hands of expert money managers
+overwhelmingly fare worse than those who entrust their savings to index
+funds. But managed funds still account for the majority of the money
+invested in the markets, and they are patronized by some of the richest,
+most sophisticated investors in the world. Their vote of confidence in an
+underperforming sector is a parable about the role of luck in wealth
+accumulation, not a sign that managed funds are a good buy.
+ </p><p>
+ The claims of Big Tech’s mind-control system are full of tells that the
+enterprise is a con. For example, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">the
+reliance on the <span class="quote">«<span class="quote">Big Five</span>»</span> personality traits</a> as a
+primary means of influencing people even though the <span class="quote">«<span class="quote">Big Five</span>»</span>
+theory is unsupported by any large-scale, peer-reviewed studies and is
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">mostly
+the realm of marketing hucksters and pop psych</a>.
+ </p><p>
+ Big Tech’s promotional materials also claim that their algorithms can
+accurately perform <span class="quote">«<span class="quote">sentiment analysis</span>»</span> or detect peoples’
+moods based on their <span class="quote">«<span class="quote">microexpressions,</span>»</span> but <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">these
+are marketing claims, not scientific ones</a>. These methods are largely
+untested by independent scientific experts, and where they have been tested,
+they’ve been found sorely wanting. Microexpressions are particularly
+suspect as the companies that specialize in training people to detect them
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">have
+been shown</a> to underperform relative to random chance.
+ </p><p>
+ Big Tech has been so good at marketing its own supposed superpowers that
+it’s easy to believe that they can market everything else with similar
+acumen, but it’s a mistake to believe the hype. Any statement a company
+makes about the quality of its products is clearly not impartial. The fact
+that we distrust all the things that Big Tech says about its data handling,
+compliance with privacy laws, etc., is only reasonable — but why on Earth
+would we treat Big Tech’s marketing literature as the gospel truth? Big Tech
+lies about just about <span class="emphasis"><em>everything</em></span>, including how well
+its machine-learning fueled persuasion systems work.
+ </p><p>
+ That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its
+supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these
+patents with enormous significance, pointing out that Google claimed
+extensive new persuasion capabilities in <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">its patent
+filings</a>. These claims are doubly suspect: first, because they are so
+self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an
+invitation to exaggeration.
+ </p><p>
+ Patent applications take the form of a series of claims and range from broad
+to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have
+invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone
+might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in
+successive stages until we get to the actual <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that
+is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner —
+who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact
+that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and
+grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still
+incredibly useful because they can be wielded against competitors who might
+license that patent or steer clear of its claims rather than endure the
+lengthy, expensive process of contesting it.
+ </p><p>
+ What’s more, software patents are routinely granted even though the filer
+doesn’t have any evidence that they can do the thing claimed by the
+patent. That is, you can patent an <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that you haven’t
+actually made and that you don’t know how to make.
+ </p><p>
+ With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a
+Big Tech company has patented what it <span class="emphasis"><em>says</em></span> is an
+effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in
+fact control our minds.
+ </p><p>
+ Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing
+returns on existing stores of data. But many tech companies also collect
+data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of
+data. Network effects occur when each new user in a system increases its
+value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no
+use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s
+put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links.
+ </p><p>
+ Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these
+dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a
+million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition
+of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after
+that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only
+minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively
+more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like
+labeling and validating data do not get cheaper at scale.
+ </p><p>
+ Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time,
+especially when the businesses and their investors are not motivated by the
+prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired
+by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish
+boxes like <span class="quote">«<span class="quote">collects as much data as possible</span>»</span> might realize a
+bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
+quantity of data.</span>»</span>
+ </p><p>
+ This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
+always produces more profits in the form of more insights that can be
+translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
+over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
+irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
+ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
+myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
+companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
+minimum viable security — just enough security to keep the company viable
+while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
+spend not one penny more than is necessary on protecting data.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
+Snapchat story</h2></div></div></div><p>
+ For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
+media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
+pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
+which let users bring in data from the web but blocked web services like
+Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
+measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
+social media wars like Myspace.
+ </p><p>
+ Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
+data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
+creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
+web and then added your online activities to your public timeline, allowing
+your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
+revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
+but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
+than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
+Facebook following the launch of the new product or service.
+ </p><p>
+ Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
+av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
+Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
+sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
+verre</a>.
+ </p><p>
+ Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
+heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
+tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
+samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
+inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
+ </p><p>
+ Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
+Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
+som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
+nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
+Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
+deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
+for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
+typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
+ </p><p>
+ Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
+monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
+antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
+trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
+overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
+konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
+Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
+kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
+håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
+personvernfunksjoner.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
+ En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
+og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
+<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
+Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
+på ingen måte tatt av.
+ </p><p>
+ I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
+Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
+alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
+den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
+Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
+<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
+ </p><p>
+ Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
+plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
+finansiere nye deltakere.
+ </p><p>
+ Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
+forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
+skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
+ </p></blockquote></div><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
+with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
+anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
+anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
+that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
+light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
+toast in your toaster.
+ </p><p>
+ Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
+made the first commercially successful PC, but millions of independent
+software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
+Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
+cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
+companies and then personal computer companies to use standard televisions
+as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
+phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
+football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
+Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
+functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
+the way for the internet revolution.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
+<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
+other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
+technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
+your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
+interprets.
+ </p><p>
+ But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
+standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
+measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
+get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
+dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
+countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
+customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
+chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
+interoperability.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
+interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
+interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
+second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
+bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
+ </p><p>
+ Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
+third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
+below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
+charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
+ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
+security systems that detect and reject both refilled and third-party
+cartridges.
+ </p><p>
+ Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
+charities and that customers for their wares have no obligation to help them
+survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
+that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
+competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
+companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
+printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
+companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
+should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
+printer companies?
+ </p><p>
+ Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
+the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
+hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
+which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
+(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
+their browsers incompatible with the other’s special commands and
+peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
+new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
+Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
+Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
+Facebook-based Myspace reader).
+ </p><p>
+ Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
+all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
+adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
+allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
+users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
+that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
+Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
+possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
+have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
+potential benefits were; and it would have provided an easy means for
+disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
+better treatment.
+ </p><p>
+ Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
+dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
+and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
+adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
+rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
+claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
+interference, and patent.
+ </p><p>
+ In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
+expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
+filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
+extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
+controlling access to sexual material.
+ </p><p>
+ These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
+the very largest companies can afford the humans and automated filters
+needed to perform these duties.
+ </p><p>
+ But that’s not the only way in which making platforms responsible for
+policing their users undermines competition. A platform that is expected to
+police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
+interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
+example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
+push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
+avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
+(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
+guesses about whether someone is a harasser).
+ </p><p>
+ To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
+than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
+better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
+out of business will not destroy billions of users’ access to their
+communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
+block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
+enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
+interoperability.
+ </p><p>
+ Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
+by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
+size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
+pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
+adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
+small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
+allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
+haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
+Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
+global, open web.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
+ Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
+the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
+meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
+clubby oligarchy that just a few players dominate.
+ </p><p>
+ At the same time, every industry has become something of a tech industry as
+general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
+efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
+firm with tech.
+ </p><p>
+ This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
+wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
+more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
+means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
+interests of the people and companies with all the money.
+ </p><p>
+ That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
+empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
+<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
+or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
+violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
+correctness meets with the approval of rich people and the industries that
+made them so wealthy.
+ </p><p>
+ Rich people have always played an outsized role in politics and more so
+since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
+eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
+wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
+and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
+before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
+ </p><p>
+ But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
+policy distortions that concentrated industries are capable of. The
+companies in highly concentrated industries are much more profitable than
+companies in competitive industries — no competition means not having to
+reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
+capital surpluses to spend on lobbying.
+ </p><p>
+ Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
+objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
+can fit around a single boardroom table, they often do. And
+<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
+regulation.
+ </p><p>
+ Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
+at two or three of the big companies. When there are only relatively few
+companies in a given industry, each company has a more ossified executive
+rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
+they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
+industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
+the same circles — connected through social ties or, say, serving as
+trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
+collegial, rather than competitive, attitude.
+ </p><p>
+ Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
+industry is dominated by just four or five companies, the only people who
+are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
+executives. This means that top regulators are often former execs of the
+companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
+often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
+employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
+ranks once their terms have expired.
+ </p><p>
+ All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
+regulatory capture of concentrated industries give the companies that
+comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
+bind them.
+ </p><p>
+ This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
+the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
+the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
+winning the right to breach your private data without suffering meaningful
+consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
+manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
+businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
+evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
+the highest bidder.
+ </p><p>
+ It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
+live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
+expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
+and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
+the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
+pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
+of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
+knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
+vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
+wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
+whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
+<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
+sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
+ </p><p>
+ In a world as complex as this one, we have to defer to authorities, and we
+keep them honest by making those authorities accountable to us and binding
+them with rules to prevent conflicts of interest. We can’t possibly acquire
+the expertise to adjudicate conflicting claims about the best way to make
+the world safe and prosperous, but we <span class="emphasis"><em>can</em></span> determine
+whether the adjudication process itself is trustworthy.
+ </p><p>
+ Right now, it’s obviously not.
+ </p><p>
+ The past 40 years of rising inequality and industry concentration, together
+with increasingly weak accountability and transparency for expert agencies,
+has created an increasingly urgent sense of impending doom, the sense that
+there are vast conspiracies afoot that operate with tacit official approval
+despite the likelihood they are working to better themselves by ruining the
+rest of us.
+ </p><p>
+ For example, it’s been decades since Exxon’s own scientists concluded that
+its products would render the Earth uninhabitable by humans. And yet those
+decades were lost to us, in large part because Exxon lobbied governments and
+sowed doubt about the dangers of its products and did so with the
+cooperation of many public officials. When the survival of you and everyone
+you love is threatened by conspiracies, it’s not unreasonable to start
+questioning the things you think you know in an attempt to determine whether
+they, too, are the outcome of another conspiracy.
+ </p><p>
+ The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
+truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
+might have assumed that the system was working and that our regulations
+reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
+they were best understood — now we have to find our own experts to help us
+sort the true from the false.
+ </p><p>
+ If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
+(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
+us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
+describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
+review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
+explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
+embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
+could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
+rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
+claims and then to explain how all those respectable doctors with their
+peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
+aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
+safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
+ </p><p>
+ I’m 100% certain that vaccinating is safe and effective, but I’m also at
+something of a loss to explain exactly, <span class="emphasis"><em>precisely,</em></span> why
+I believe this, given all the corruption I know about and the many times the
+stamp of certainty has turned out to be a parochial lie told to further
+enrich the super rich.
+ </p><p>
+ Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
+has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
+public discourse but the popularity of the worst ideas in that
+mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
+Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
+and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
+ </p><p>
+ No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
+are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
+have gotten better at explaining them, maybe with the help of
+machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
+attractive because of material conditions in the world).
+ </p><p>
+ I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
+theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
+the quality of those arguments.
+ </p><p>
+ The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
+actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
+plausibility.
+ </p><p>
+ We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
+disagreement over how we know whether something is true. This is an
+epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
+credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
+era where the biggest journal publishers have been caught producing
+pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
+regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
+era where universities are dependent on corporate donations to keep their
+lights on).
+ </p><p>
+ Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
+undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
+crisis. For that, you need to look to corruption.
+ </p><p>
+ And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
+capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
+reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
+targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
+else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
+yourself to commercial surveillance.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Tech is different</h2></div></div></div><p>
+ I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
+that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
+than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
+good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed
+for its present-day monopolistic status.
+ </p><p>
+ I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
+absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t
+the worst nor will it be the last.
+ </p><p>
+ But there’s one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
+exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
+problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
+inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
+identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
+fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
+substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
+stability — but it’s a means to achieve these things.
+ </p><p>
+ The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
+change to social change to running a business to making a family work can be
+viewed as a collective action problem.
+ </p><p>
+ The internet makes it easier than at any time before to find people who want
+to work on a project with you — hence the success of free and open-source
+software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to
+coordinate the work you do.
+ </p><p>
+ The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
+quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
+parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
+anyone else. The only production design we have for computers is the
+general-purpose, <span class="quote">«<span class="quote">Turing complete</span>»</span> computer that can run every
+program we can express in symbolic logic.
+ </p><p>
+ This means that every time someone with a special communications need
+invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
+cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
+using the internet to communicate. And this also means that every time
+someone with a special computing need invests to make computers faster,
+cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
+beneficiary of this work.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
+i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+datamaskin i en stilig boks.
+ </p><p>
+ While these considerations don’t preclude regulating networks and computers,
+they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
+regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
+many, many other domains.
+ </p><p>
+ The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
+problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open
+tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
+caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
+interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
+ Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating
+information — anything from the location data streaming off your mobile
+device to the private messages you send to friends on a social network — it
+claims the rights to make unlimited use of that data.
+ </p><p>
+ But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that
+blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
+them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
+crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that
+you’re stealing from them.
+ </p><p>
+ The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
+regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
+the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
+titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
+be bought and sold.
+ </p><p>
+ Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s
+clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’
+address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
+graphs and fill in missing information about other users.
+ </p><p>
+ But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
+are not the <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> of the users they’re taken from nor do
+they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
+numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they
+appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
+numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
+obviously terrible idea.
+ </p><p>
+ Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
+operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
+the parents to our children or that we had a conversation with someone else
+or went to a public place. These data points can’t be property in the sense
+that your house or your shirt is your property because the title to them is
+intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
+you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or
+does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
+order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
+who know these facts?
+ </p><p>
+ If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
+need your permission to post their photos from the event? The online fights
+over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
+how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
+issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
+right that everyone else in the mix has to respect.
+ </p><p>
+ The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t
+mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably
+valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
+subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
+argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold
+like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
+monster.
+ </p><p>
+ It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
+information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
+abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
+information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
+of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market
+where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
+be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
+click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify.
+ </p><p>
+ Meanwhile, establishing property rights over information will create
+insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
+require a license to be negotiated when a translated document is compared
+with its original, something Google has done and continues to do billions of
+times to train its automated language translation tools. Google can afford
+this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances
+department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
+major repositories of translated documents) while independent watchdogs
+wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
+bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
+department and millions for licenses before they can even get started.
+ </p><p>
+ The same goes for things like search indexes of the web or photos of
+peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street
+View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of
+street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
+of the facades of their homes from a public street will surely create even
+worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering —
+including informal newsgathering, like photographing abuses of authority —
+and how being able to document housing and street life are important for
+contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
+zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
+and more.
+ </p><p>
+ The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s
+hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective
+labors without inadvertently banning people from gathering data on online
+harassment or compiling indexes of changes in language or simply
+investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which
+require scraping data that other people have created and subjecting it to
+scrutiny and analysis.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
+ The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
+persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people
+used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
+project to convince people that markets are the only efficient way to solve
+complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal
+attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
+ </p><p>
+ The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
+years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
+process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
+permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
+mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
+dissidents, and to seize full control over their children’s education while
+banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
+worldview.
+ </p><p>
+ Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
+discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
+and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
+never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
+irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in
+Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
+no more permanent than Nazism itself.
+ </p><p>
+ Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s
+reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
+would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
+their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
+that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
+on the wane, are to be found in the communications of leading white
+nationalists today.
+ </p><p>
+ If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it
+that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
+that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
+ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more
+afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in
+life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
+to the regulation of painkillers to the rules for handling private
+information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
+which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
+that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the
+cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
+malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
+these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
+and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
+opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
+ As the old saw goes, <span class="quote">«<span class="quote">If you’re not paying for the product, you’re the
+product.</span>»</span>
+ </p><p>
+ It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
+was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
+companies that charged for access couldn’t <span class="quote">«<span class="quote">compete with free</span>»</span>
+and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
+meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve
+their ad targeting and make more money and then resorted to the most
+sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for
+media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that
+would be better for democracy.
+ </p><p>
+ But the degradation of news products long precedes the advent of
+ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
+enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
+roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
+staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
+companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
+profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
+the classified advertising market, which was long held to be the primary
+driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
+unable to adapt to the internet — it was monopolism.
+ </p><p>
+ Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
+revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
+thus potential online readers) increased. That shift was a function of
+consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
+duopolists who made more money every year from advertising while paying less
+and less of it to the publishers whose work the ads appeared
+alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with
+Facebook and Google acting as gatekeepers.
+ </p><p>
+ Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
+paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
+sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their
+customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
+their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
+can’t make compatible software without permission. These locks allow the
+company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
+political material</a>) and technological control, including control
+over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported
+products deprive people of their right to self-determination by using
+persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
+direction or the other, then the near-total control a single company holds
+over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
+your iPhone should have us very worried indeed.
+ </p><p>
+ We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that
+paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
+rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
+you to <span class="quote">«<span class="quote">engage</span>»</span> with posts at extremely high levels to generate
+enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
+increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
+which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
+into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
+people.
+ </p><p>
+ Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
+economically viable even if you stopped clicking on them once your
+intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
+reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
+ </p><p>
+ There may be something to that argument, but it still ignores the wider
+economic and political context of the platforms and the world that allowed
+them to grow so dominant.
+ </p><p>
+ Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
+monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
+important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
+part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
+worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
+even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
+retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
+climate and technology shocks.
+ </p><p>
+ In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it
+simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
+for the product is dandy, if you can afford it.
+ </p><p>
+ If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
+what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
+marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
+else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
+relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">«<span class="quote">house
+rules</span>»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
+rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
+for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also
+happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
+billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
+internet.
+ </p><p>
+ Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
+address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a
+view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
+longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
+it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really
+obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users
+from choosing a rival’s product. The only reason these technical
+countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers
+would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
+to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
+ </p><p>
+ Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
+of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
+signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
+<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
+techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
+signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
+tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
+lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
+more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
+ </p><p>
+ The profitability of any business is constrained by the possibility that its
+customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
+are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their
+regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’
+lives, and corral people into <span class="quote">«<span class="quote">choosing</span>»</span> their services
+regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there
+is no alternative.
+ </p><p>
+ Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
+that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
+perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the
+onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
+Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are
+perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
+keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
+Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
+institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get
+away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
+more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
+ Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
+noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
+automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
+cyberpunk-roman.
+ </p><p>
+ Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
+to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
+companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal
+prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst,
+eroding the <span class="quote">«<span class="quote">consumer benefits</span>»</span> of large companies with massive
+efficiencies of scale.
+ </p><p>
+ But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
+robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip
+on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
+political will — until the people convinced politicians they’d have their
+backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
+ </p><p>
+ Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+ </p><p>
+ Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
+<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
+begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
+nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
+ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
+ </p><p>
+ But the term <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> welded these disparate causes together
+into a single movement, and the members of this movement found solidarity
+with one another. The people who cared about smog signed petitions
+circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
+marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
+behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
+setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving
+the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote"> økologi</span>»</span>-hendelse for
+bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
+sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
+<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
+ </p><p>
+ You can find partisans for trustbusting in every sector of the
+economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by
+monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy,
+their educations, and the lives of people they love. Those people have the
+same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
+enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it
+follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
+ </p><p>
+ That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of
+coalition building, we have more than enough political will to break up Big
+Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
+then we take AT&T/WarnerMedia.
+ </p><p>
+ Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
+Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
+ </p><p>
+ Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
+for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
+public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
+abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
+horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
+that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
+audience of billions. The combination of tech concentration and media
+concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
+generated by their creations are increasing.
+ </p><p>
+ Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
+the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
+render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
+to use automated filters to block everything from copyright infringement to
+sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
+allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
+ </p><p>
+ These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror
+regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not
+just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
+Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
+pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
+under how small we can hope to make Big Tech.
+ </p><p>
+ That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
+have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
+they can no longer afford to perform these duties — and it’s
+<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
+outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
+deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
+the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
+way to fill the regulatory void that will be left behind if these
+self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
+harder.
+ </p><p>
+ Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
+dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
+to redress the pathologies created by their size makes it virtually
+impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
+don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
+create more problems, which will give rise to more public duties for the
+companies, which will make them bigger still.
+ </p><p>
+ We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
+of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
+their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
+choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
+commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
+behave themselves.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
+and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the
+world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
+1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
+its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982
+because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
+håndheve loven slik den er skrevet.
+ </p></blockquote></div><p>
+ It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
+traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
+prevent further concentration. That means bans on mergers between large
+companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
+companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
+ </p><p>
+ These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
+theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
+to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
+<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
+administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
+monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
+do the trick.
+ </p><p>
+ If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
+stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
+law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
+saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
+Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
+guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
+<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
+hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
+the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
+<span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
+<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
+ </p><p>
+ But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
+we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
+ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
+and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
+separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
+Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
+ </p><p>
+ In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
+in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
+will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
+trustbusters ride into town and start making lives miserable for
+monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
+shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
+will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
+corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
+it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
+public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
+do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
+kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
+want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
+Road for the next 10 years.</span>»</span>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
+ Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
+Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
+Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
+legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
+acceptable), and markets (what’s profitable).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
+vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
+konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
+utkanten etter at disse ble gjort mindre.
+ </p><p>
+ Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
+ </p><p>
+ Getting people to care about monopolies will take technological
+interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
+look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
+third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
+algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
+spied upon — something that made social media more sociable and less
+toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
+always easier to convince people that something must be done to save a thing
+they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
+yet.
+ </p><p>
+ Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
+Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
+push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
+can create customers for a potential business who value the benefits of the
+internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
+funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
+lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
+this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
+that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
+their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
+build on to weaken Big Tech even further.
+ </p><p>
+ The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
+work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
+— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
+spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
+let them, and companies spy because any advantage from spying is so
+short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
+in place.
+ </p><p>
+ As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
+that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
+form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
+inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
+companies get away with spying: because our governments are in thrall to
+both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
+to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
+piss off the monopolists.
+ </p><p>
+ Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
+ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
+fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
+til å være oss selv — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som
+kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
+diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til treverkforhandleren.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
+ Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
+seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå
+imot den fristelsen.
+ </p><p>
+ The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
+not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
+Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
+proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
+existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize
+the means of computation, putting that electronic nervous system under
+democratic, accountable control.
+ </p><p>
+ Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
+teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
+lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
+det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
+være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
+ </p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / commitdiff