Updated published files.

[text-destroy-surveillance.git] / public / how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

diff --git a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
index ec6efbc308f7de13a5a4a01e5ce5aded3ff01619..be5d3d4ed9149d6261d9bc76c1448e86240ed843 100644 (file)
--- a/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
+++ b/public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
@@ -101,8 +101,8 @@ opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
   </p><p>
     Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
   </p><p>
     Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til

-tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene vår
-ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
+våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare

 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 grupper som målbærer dem.
   </p><p>
 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 grupper som målbærer dem.
   </p><p>


@@ -119,30 +119,32 @@ ulike konspirasjonsteorier.
 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
   </p><p>
 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
   </p><p>

-    Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer håndhever og fjerner
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
-  </p><p>
-    Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
-systemene disse lovene krever.
-  </p><p>
-    Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
-komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
-fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hånden.
-  </p><p>
-    Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
+    Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
+forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
+det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
+å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
+  </p><p>
+    Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
+differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
+<span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
+storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
+implementere systemene disse lovene krever.
+  </p><p>
+    For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
+alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
+  </p><p>
+    Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
+for digitale rettigheter.

   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har