tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
-Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fa
ke news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fa
lske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
ekstreme ideer og lokalsamfunn.
</p><p>
- Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for
-planeten, fra arter <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">kicked off by vaccine
-
denial</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> til planetarisk nedsmelting
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
+planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+
vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene - for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
</p><p>
Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg
-foran en maskin til de kollapser.
+bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
+og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
</p><p>
Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
reklamefolk og pop-psykologi</a>.
</p><p>
- Big Tech’s promotional materials also claim that their algorithms can
-accurately perform <span class="quote">«<span class="quote">sentiment analysis</span>»</span> or detect peoples’
-moods based on their <span class="quote">«<span class="quote">microexpressions,</span>»</span> but <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">these
-are marketing claims, not scientific ones</a>. These methods are largely
-untested by independent scientific experts, and where they have been tested,
-they’ve been found sorely wanting. Microexpressions are particularly
-suspect as the companies that specialize in training people to detect them
-<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">have
-been shown</a> to underperform relative to random chance.
- </p><p>
- Big Tech has been so good at marketing its own supposed superpowers that
-it’s easy to believe that they can market everything else with similar
-acumen, but it’s a mistake to believe the hype. Any statement a company
-makes about the quality of its products is clearly not impartial. The fact
-that we distrust all the things that Big Tech says about its data handling,
-compliance with privacy laws, etc., is only reasonable — but why on Earth
-would we treat Big Tech’s marketing literature as the gospel truth? Big Tech
-lies about just about <span class="emphasis"><em>everything</em></span>, including how well
-its machine-learning fueled persuasion systems work.
- </p><p>
- That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its
-supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these
-patents with enormous significance, pointing out that Google claimed
-extensive new persuasion capabilities in <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">its patent
-filings</a>. These claims are doubly suspect: first, because they are so
-self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an
-invitation to exaggeration.
- </p><p>
- Patent applications take the form of a series of claims and range from broad
-to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have
-invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone
-might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in
-successive stages until we get to the actual <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that
-is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner —
-who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact
-that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and
-grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still
-incredibly useful because they can be wielded against competitors who might
-license that patent or steer clear of its claims rather than endure the
-lengthy, expensive process of contesting it.
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
+utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
+dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
+metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
+eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
+spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
+folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
+vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
+ </p><p>
+ Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
+at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
+suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
+selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
+upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
+databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
+rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
+markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
+omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
+maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+ </p><p>
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
+deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
+tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
+seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
+det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
+seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
+ </p><p>
+ Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
+typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
+eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
+med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
+til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
+gjenstand. Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
+lisensiere dette patentet, eller styre klar av de påstandene i stedet for å
+tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
</p><p>
Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
-har laget og som du heller ikke vet hvordan lage.
- </p><p>
- With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a
-Big Tech company has patented what it <span class="emphasis"><em>says</em></span> is an
-effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in
-fact control our minds.
- </p><p>
- Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing
-returns on existing stores of data. But many tech companies also collect
-data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of
-data. Network effects occur when each new user in a system increases its
-value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no
-use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s
-put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links.
- </p><p>
- Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these
-dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a
-million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition
-of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after
-that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only
-minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively
-more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like
-labeling and validating data do not get cheaper at scale.
- </p><p>
- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time,
-especially when the businesses and their investors are not motivated by the
-prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired
-by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish
-boxes like <span class="quote">«<span class="quote">collects as much data as possible</span>»</span> might realize a
-bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
-quantity of data.</span>»</span>
- </p><p>
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
-always produces more profits in the form of more insights that can be
-translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
-over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
-irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
-ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
-myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
-companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
-minimum viable security — just enough security to keep the company viable
-while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
-spend not one penny more than is necessary on protecting data.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, og ikke tankekontroll, driver overvåkningskapitalen:
+har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
+ </p><p>
+ Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
+Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
+Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+ </p><p>
+ Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
+avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
+teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
+på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
+i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
+faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
+hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+faks-til-faks-koblinger.
+ </p><p>
+ Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
+utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
+fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
+data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
+første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
+bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
+som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
+validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
+ </p><p>
+ Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
+spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
+lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en av Storteknologi-gigantene
+eller ved børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for
+mote-bokser <span class="quote">«<span class="quote">, som å samle inn så mye data som mulig </span>»</span>kunne gi
+større avkastning på investeringen enn motsvarende<span class="quote">«<span class="quote"> som kun opererer
+med forretningstilpasset data.</span>»</span>
+ </p><p>
+ Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
+alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
+bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
+over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
+irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
+spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
+måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
+under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
+sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
+venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
+bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
-media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
-pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
-which let users bring in data from the web but blocked web services like
-Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
-measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
-social media wars like Myspace.
- </p><p>
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
-data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
-creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
-web and then added your online activities to your public timeline, allowing
-your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
-revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
-but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
-than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
-Facebook following the launch of the new product or service.
+ Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
+sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
+pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
+inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
+nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
+Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
+overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
+skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
+rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
+tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
+utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
+overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
+Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
+mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
+tjenesten.
</p><p>
Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
- </p><p>
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
-all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
-adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
-allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
-users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
-that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
-Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
-possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
-have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
-potential benefits were; and it would have provided an easy means for
-disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
-better treatment.
- </p><p>
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
-dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
-and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
-adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
-rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
-claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
-interference, and patent.
- </p><p>
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
-expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
-filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
-extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
-controlling access to sexual material.
- </p><p>
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
-the very largest companies can afford the humans and automated filters
-needed to perform these duties.
- </p><p>
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for
-policing their users undermines competition. A platform that is expected to
-police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
-interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
-example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
-push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
-avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
-(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
-guesses about whether someone is a harasser).
- </p><p>
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
-than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
-better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
-out of business will not destroy billions of users’ access to their
-communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
-block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
-enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
-interoperability.
- </p><p>
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
-by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
-size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
-pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
-adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
-small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
-allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
-haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
-Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
-global, open web.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
-the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
-meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
-clubby oligarchy that just a few players dominate.
- </p><p>
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as
-general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
-efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
-firm with tech.
- </p><p>
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
- </p><p>
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
-or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
- </p><p>
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
- </p><p>
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of. The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries — no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
- </p><p>
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
- </p><p>
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles — connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
- </p><p>
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
- </p><p>
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
- </p><p>
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
- </p><p>
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
+ <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
+jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
+som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
+i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
+kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
+kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
+brød som kan ristes i brødristeren din.
+ </p><p>
+ Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
+Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
+uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
+kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
+TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
+spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
+standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
+produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
+gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
+Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
+hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
+modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
+fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
+interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
+trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
+dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
+forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
+produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytral interoperabilitet kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+interoperabilitet.</span>»</span> Det er når en produsent lager et produkt som
+virker sammen med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den
+andre produsentens innvendinger,</em></span> og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr
+å omgå et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
+interoperabilitet</em></span>.
+ </p><p>
+ Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende interoperabilitet er
+en tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
+til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
+på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
+kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
+anti-kundesikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte og
+tredjepartskassetter.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
+forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
+selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
+med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
+påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
+skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
+konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
+skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
+refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
+skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende interoperabilitet har spilt en stor rolle i
+teknologiindustriens historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>
+Usenet hierarkiet (som ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere,
+og som vokste til å bli større enn alle Usenet samlet) - til
+nettleserkrigene (når Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne uforenlige med de andres spesielle kommandoer
+og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
+sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
+fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra
+Myspace og importerte dem til Facebook, og effektivt opprettet en
+Facebook-basert Myspace leser).
+ </p><p>
+ I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
+vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
+kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
+konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
+brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
+linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
+annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
+ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
+i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
+fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
+Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
+behandling.
+ </p><p>
+ Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
+den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
+lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
+med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
+regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
+bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
+automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
+terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
+i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien
+fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
+filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
+får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
+forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
+mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
+undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
+Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
+meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
+som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
+tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
+trakasserer).
+ </p><p>
+ I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i
+stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
+dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
+setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
+brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
+Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
+Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
+forsøk på motsatt interoperabilitet.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
+Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke
+gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med
+pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
+motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
+småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
+som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
+skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
+innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det
+globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
+til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
+har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
+datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
+datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
+teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
+betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
+avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
+svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
+vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
+korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
+dem så velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
+Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
+viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
+til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
+de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
+kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
+<span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
+regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
+ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
+rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
+bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
+kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
+forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
+kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
+vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
+er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
+veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
+direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
+er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
+arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
+direktører når deres tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
+makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
+lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
+som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
+som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
+Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
+møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
+eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
+utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
+mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
+faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
+medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
+korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
+evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
+epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
+bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
+<span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
+uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
+slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
+middagen.
</p><p>
I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
resultatet av en annen konspirasjon.
</p><p>
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood — now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
- </p><p>
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
+ Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
+opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
+erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
+systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
+av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
+våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
+statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
+vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
+riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
+diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
+statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
+medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
+livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
+tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
+kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
+legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
+skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
</p><p>
Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
enda rikere.
</p><p>
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
-has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
- </p><p>
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
- </p><p>
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
- </p><p>
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
- </p><p>
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
- </p><p>
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
- </p><p>
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
+ Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
+blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten til Big Inequality, som også har ansporet
+fremveksten av Big Tech og Big Pharma og Big Wrestling og Big Car og Big
+Movie Theater og Big Everything Else.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
+er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
+har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
+faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
+plausibilitet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
+sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
+største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
+pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
+hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
+utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
+for å holde lysene tent).
+ </p><p>
+ Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+det, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
+sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
-that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
-than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
-good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed
-for its present-day monopolistic status.
- </p><p>
- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
-absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t
-the worst nor will it be the last.
- </p><p>
- But there’s one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
-exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
-problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
-inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
-identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
-fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
-substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
-stability — but it’s a means to achieve these things.
- </p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
- </p><p>
- The internet makes it easier than at any time before to find people who want
-to work on a project with you — hence the success of free and open-source
-software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to
-coordinate the work you do.
- </p><p>
- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
-quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
-parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
-anyone else. The only production design we have for computers is the
-general-purpose, <span class="quote">«<span class="quote">Turing complete</span>»</span> computer that can run every
-program we can express in symbolic logic.
- </p><p>
- This means that every time someone with a special communications need
-invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
-cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
-using the internet to communicate. And this also means that every time
-someone with a special computing need invests to make computers faster,
-cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
-beneficiary of this work.
+ Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
+at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
+verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
+er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
+klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
+ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
+ </p><p>
+ Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
+tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
+mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
+kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
+faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
+kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
+erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
+stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
+klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
+familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
+i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
+kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
+noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
+ </p><p>
+ Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
+å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
+protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
+har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
+komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
+symbolsk logikk.
+ </p><p>
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
+mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
+Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
+potensiell mottaker av dette arbeidet.
</p><p>
På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers,
-they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
-regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
-many, many other domains.
- </p><p>
- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
-problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open
-tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
-caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
-interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+ Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de seriøsitet og forsiktighet når reguleringer lages,
+fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser i mange, mange
+andre domener.
+ </p><p>
+ I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
+koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
+rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
+rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
+og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
+problemer i andre domener.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating
-information — anything from the location data streaming off your mobile
-device to the private messages you send to friends on a social network — it
-claims the rights to make unlimited use of that data.
- </p><p>
- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that
-blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
-them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
-crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that
-you’re stealing from them.
- </p><p>
- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
-regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
-the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
-titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
-be bought and sold.
- </p><p>
- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s
-clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’
-address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
-graphs and fill in missing information about other users.
- </p><p>
- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
-are not the <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> of the users they’re taken from nor do
-they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
-numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they
-appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
-numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
-obviously terrible idea.
- </p><p>
- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
-operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
-the parents to our children or that we had a conversation with someone else
-or went to a public place. These data points can’t be property in the sense
-that your house or your shirt is your property because the title to them is
-intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
-you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or
-does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
-order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
-who know these facts?
- </p><p>
- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
-need your permission to post their photos from the event? The online fights
-over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
-how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
-issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
-right that everyone else in the mix has to respect.
- </p><p>
- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t
-mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably
-valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
-subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
-argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold
-like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
-monster.
+ Big Tech har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
+informasjon – alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk – hevder de
+rettighetene til å gjøre ubegrenset bruk av disse dataene.
+ </p><p>
+ Men når du har frekkhet til å snu tabellene – for å bruke et verktøy som
+blokkerer annonser eller slurper venteoppdateringene dine ut fra et sosialt
+nettverk og plasserer dem i en annen app, som lar deg angi dine egne
+prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik at du kan starte
+en rivaliserende virksomhet – hevder de at du stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
+privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
+kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
+avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
+selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
+adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
+ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
+heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
+tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
+millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
+ </p><p>
+ Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
+erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
+våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
+offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
+huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
+iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
+det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
+eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
+for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
+mennesker som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
+håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
+respektere.
+ </p><p>
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
+hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
</p><p>
It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- As the old saw goes, <span class="quote">«<span class="quote">If you’re not paying for the product, you’re the
-product.</span>»</span>
+ Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
+er du produktet</span>»</span>.
</p><p>
It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
people.
</p><p>
- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
-economically viable even if you stopped clicking on them once your
-intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
-reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
+ Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
+kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
+intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
+grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
+sant?
</p><p>
- There may be something to that argument, but it still ignores the wider
-economic and political context of the platforms and the world that allowed
-them to grow so dominant.
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
+å vokse seg så dominerende.
</p><p>
Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
climate and technology shocks.
</p><p>
- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it
-simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
-for the product is dandy, if you can afford it.
+ I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
+det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
+betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
</p><p>
If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
piss off the monopolists.
</p><p>
- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
+ Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
-hvem som kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt
-kommer seg til treverkforhandleren.
+hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
+å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå
-imot den fristelsen.
+ Men alle problemene med Big Tec, så er det fristende å forestille seg å løse
+problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå imot den
+fristelsen.
</p><p>
The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff