-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
-body { background-image: url('images/draft.png');
- background-repeat: no-repeat;
- background-position: top left;
- /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
- /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
- /* background-attachment: fixed; */
- /* background-position: center center; */
- }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2021 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
</p><p>
- Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
-Reinhodtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
+ Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
+ <a class="ulink" href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" target="_top">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
+ ISBN 978-82-93828-02-0 (heftet)
</p><p>
- ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
+ ISBN 978-82-93828-03-7 (ePub)
</p><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
-tillater all bruk av dette arbeidet, så lenge opphavet navngis og intet
-avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen,
-besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#idm34">Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
-Snapchat story</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Tech is different</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></dd></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm34"></a>Kapittel . Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
-Snapchat story</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Fake news is an epistemological crisis</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Tech is different</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Up and through</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
-det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
-forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et
-høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en
-rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk
-var flat.
- </p><p>
- Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og
-sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om
-det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det
-kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat.
- </p><p>
- På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
-du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
-munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
-beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
-å avvise.
- </p><p>
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
-fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
-til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
- </p><p>
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
-kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
-formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
-fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
-klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
-velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
-sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
-lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
-deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
-det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
- </p><p>
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
-blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
-folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
- </p><p>
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
-første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
-selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
-heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
-mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
-mye vanskeligere jobb.
- </p><p>
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
-argumenter?
- </p><p>
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
-overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
-trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
-dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
-Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
-i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
-bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
-og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
- </p><p>
- I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
-<span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
- </p><p>
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
-utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
-konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
-i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
-på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
-sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
- </p><p>
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
-som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
-mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
-datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
-spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
-ekstreme ideer og lokalsamfunn.
- </p><p>
- Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for
-planeten, fra arter <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">kicked off by vaccine
-denial</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
-av rasistiske konspirasjonsteorier</a> til planetarisk nedsmelting
-forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
-derfor må vi slukke brannene - for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
-å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
- </p><p>
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
-materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
-i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
- </p><p>
- Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
-krever at plattformer håndhever og fjerner
-<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
-teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
-ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
-brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
-tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
- </p><p>
- Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
-teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
-er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
-mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
-forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
-storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
+det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
+utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
+ </p><p>
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
+ </p><p>
+ På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
+undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
+avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
+fornekte dem.
+ </p><p>
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet
+deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
+eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
+ </p><p>
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
+det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
+ </p><p>
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
+våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
+gruppene som målbærer dem.
+ </p><p>
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
+planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
+fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
+å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
+ </p><p>
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
systemene disse lovene krever.
</p><p>
- Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
-komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
-tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
-fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
-klamt for hånden.
- </p><p>
- Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
-Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
- Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
-1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
-eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
-irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
-skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
-snudde kjæringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
-aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
-<a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
-for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
-kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
-sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
-kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
-kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
-en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
-tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
-destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
-alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
-ubønnhørlig tar grep.
- </p><p>
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
-<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
-pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
-overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
-frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
-<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
-teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
-kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
-uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
-som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
-markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
-den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
-med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
-og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
-og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
-eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
-kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
-og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
-hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
- </p><p>
- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
-storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
-avsporing av problemet.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
-best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
-forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
-forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
-aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
-tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
-ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
-at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
-av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
-ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
-<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
-Mandela.
- </p><p>
- I årtiene som fulgte, har anklagene om
-<span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
-større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
-og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
-monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
-storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
-egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
- </p><p>
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
-den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
-dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
-fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
-selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
-ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
-som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
-vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
-overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
-håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
-langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
-oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
-teknologikamp.
- </p><p>
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
+alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
+ </p><p>
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
+nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
+kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
+rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
+side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
+ </p><p>
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
+forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
+sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+eksistens.
+ </p><p>
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
+ </p><p>
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
- Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
-produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
-bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
-Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
-<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
-søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
-overbeviselse.
- </p><p>
- Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
-at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
-overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
-med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
-salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
-reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
-Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
-selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
-salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
-gjennomføringsevne.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
-Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
-enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
-felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
-over kommunikasjonen og handelen vår.
- </p><p>
- Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
-risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
-forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
-bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
-med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
-helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
-å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
-tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
-rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
-superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
+ </p><p>
+ Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
+storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
+overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
+seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
+salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
+kvaliteter.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
+og handel.
+ </p><p>
+ Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
+en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
+formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
+overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
+algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
+daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
+kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
+femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
+garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
- For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
-hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
-<span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
-mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
- </p><p>
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
-som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
-ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
-vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
-folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
-andre ønskede resultater.
+ For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
+hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
+mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
+(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
+ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
+være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
+og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
+resultater.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
-derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
-midler vi går for.
+ Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
+derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
</p></blockquote></div><p>
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
-forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
-mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
-så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
-flere av tre ting:
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
+måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
</p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
- Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
-å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
-ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
-alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
-er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
-på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
-bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
-som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
+ Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
+å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
+ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
+alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
+bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
+som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
</p><p>
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
-Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
-de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
-rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
-bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
-ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
-basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
-på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
-mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
-du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
-at dette ikke gjøres — ennå).
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
+reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
+nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
+nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
+snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
+dette ikke gjøres — ennå).
</p><p>
Dette er veldig ekkelt.
</p><p>
</p><p>
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
</p><p>
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
-Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
-spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
-kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
-med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
-rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
-intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer
-budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
-ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
+kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
+deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm126" class="footnote" name="idm126"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
</p><p>
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
-ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
-kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
-forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
-Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
-meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
-landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
+ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
+kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
+meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
</p><p>
- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
-akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
-hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
-sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
-en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
-av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
-Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
-nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
+ I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
+hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
+vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
+inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
+bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
+Charlottesville.
</p><p>
- Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
-påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
-ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
-fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
-ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
-som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
-tiden.
+ Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
+påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
+ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
+fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
+på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
+skeive hele tiden.
</p><p>
- Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
-historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
-styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
-forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
-lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
-om deres ideer.
+ Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
-gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
-lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
-hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
-mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
-som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
-inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
-ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
-som resultat av dårlig rådgiving.
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
+kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
+eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
+finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
+om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
+rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
+etter dårlig rådgiving.
</p><p>
- Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
-andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
-av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
-hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
-utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
-produktet.
+ Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
+andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
+utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
</p><p>
- Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
-feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
-begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
-bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
+ Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
+feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
+skadelige.
</p><p>
- Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
-fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+ Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
-dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
-om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
-det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
-falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
-overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
+om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
</p><p>
- Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
-bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
-spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
+ Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
+spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
-tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
-informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
-pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
-den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
-underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
-enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
-der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
-sofistikert overtalelse.
+tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
+informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
</p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
- Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
-overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
-monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
-teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
-har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
-sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
-vertikalt.
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
</p><p>
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
-dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
-bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
-svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
-hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
-som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
-eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
-lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
-<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
-mennesker vil bli ført bak lyset.
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
+hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
+de første par resultatene — enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
+mennesker vil bli ført bak lyset.
</p><p>
- Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
-betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
+ Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
+betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
-har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
-gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
-verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
-oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
-frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
-et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
-biter.
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
+et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
+mindre biter.
</p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
-kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
-oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
-eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
-og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
-massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
-kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
-over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
-foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
-egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
-manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
-går for.
- </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omg
åelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
- <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
-<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
-teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
-fornuft. Dette er tankekontroll.
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
+hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
+vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omg
åelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
+teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+fornuft — dette er tankekontroll.
</p><p>
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
-sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
-følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
-antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
-din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
-<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
-auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
-kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
-fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
-overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
</p><p>
- Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
-manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
-spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
-av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
-utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
-til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
-vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
-oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.
</p><p>
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
-<span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
-eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
-slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
-irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
-slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
+eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
+slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.
</p><p>
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
-forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
-oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
-belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
-interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
-ville gjøre det kjedelig.
+ Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
+ville gjøre det kjedelig.
</p><p>
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
-representerer også et kollektivt handlingsproblem for
-overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
-av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
-over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
-stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
-oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
-og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
-allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
-din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
-hver enkelt app og nettsted arbeider.
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
+også et kollektivt handlingsproblem for
+overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
+av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.
</p><p>
- Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
-skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
-nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
-kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
-<span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
-Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
-<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
-bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
-brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
-utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
-2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
+ Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
+brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
+hadde brukerbasen halvert seg.
</p><p>
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
-akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
-Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
-dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
-bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg
-foran en maskin til de kollapser.
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
+kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.
</p><p>
- Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
-av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
-med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
-hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
-bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
-uendelige brøkerdeler av mynter.
+ Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
</p><p>
- Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
-tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
-sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
-overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
-inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
-hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
-fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
-oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
-siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
-dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
-tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
-så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
-Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
-feil for hver suksess.
+ Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
+tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
</p><p>
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
-bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
-og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
- </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
-overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
-etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
-spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
-tredjeparter.
- </p><p>
- Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
-verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
-<span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
-intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
-deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
-virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
-Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
-halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
-overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
-glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
-stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
- </p><p>
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
-hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
-lureri.
- </p><p>
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
-en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
-folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
-villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
-(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
-om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
-hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
-for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
-tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
-forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
-ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
- </p><p>
- Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
-jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
-meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
-garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
-skatterabatt i april.
- </p><p>
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
-vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
-pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
-stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
-demografi</span>»</span> og lignende.
- </p><p>
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
-eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
-mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
-Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
-ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
-udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
-deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
- </p><p>
- Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
-fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
-et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
-rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
-potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
-du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
-kjøleskapskunder. Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
-være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
-avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
-reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
-som gir store unødvendige kostnader.
- </p><p>
- Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
-eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
-med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
-er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
-(boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
- </p><p>
- Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
-forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
-kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
-som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
-rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
-krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
-offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
-reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
-tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
-nazi-reklame.
- </p><p>
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
-økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
-gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
-favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
-men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
-reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
-på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
-men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
-rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
-større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
-reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
-reklamerer hos dem.
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
+alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
+utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
+nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
+ </p><p>
+ Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
+verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
+ </p><p>
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
+samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
+atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
+og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
+ </p><p>
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
+ </p><p>
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
+ </p><p>
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
+eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
+lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
+finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ </p><p>
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
+samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
+kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
+det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
+unødvendige kostnader.
+ </p><p>
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
+reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
+vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+ </p><p>
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
+rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
+krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
+nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
+ </p><p>
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
+gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
+opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
</p><p>
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
-som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
-ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
-de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er,
-takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
-organisere sin bevegelse.
- </p><p>
- Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
-kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
-deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
- </p><p>
- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
-av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
-vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
-vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
-drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
-dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
- </p><p>
- Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
-bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
-dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
-trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
-stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
-til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
-søkeresultater.
- </p><p>
- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
-ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
-ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
-bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
-memorering for å gjøre deg forbløffet.
- </p><p>
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
-som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
-<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
-og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
-komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
-selvtillit og fange deres interesse.
- </p><p>
- Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
-hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
+de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
+organisere bevegelsen sin.
+ </p><p>
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
+spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
+ </p><p>
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
+som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
+om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
+annen samling søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
+ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for å imponere deg.
+ </p><p>
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
+komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
+ </p><p>
+ Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
-<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
-til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
-selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
+<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
+til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
+selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
-forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
+forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
</p><p>
- Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
-bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
-taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
-samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
-sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
+ Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
+taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
+samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
+sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
tapere.
</p><p>
- Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
-tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
-utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
-hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
-999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
-for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
-lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
-sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
-menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
-veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
-lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
-de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
-vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
-er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+ Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
+tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
+hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
+999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
+gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
+lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
+de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
+mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
sjekkekunstens hemmeligheter.
</p><p>
- Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
-<span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
-bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
-faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
-var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
-markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
-overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
-overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
+ Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet. Jeg
+vet bare ikke hvilken halvpart</span>»</span>. Det faktum at Wanamaker tenkte at
+kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til
+hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er
+<span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å overtale potensielle klienter om å
+kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise almenheten om å kjøpe
+varene klientenes varer.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
- Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
-å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
-mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
-programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
-på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
-fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
-hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
-(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
-bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
-samtidig</em></span> spionere på dem.
- </p><p>
- Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
-verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
-verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
-mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
-fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
-<span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
-nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
-biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
-nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
-brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
-sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
+sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
+uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
+overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
+ </p><p>
+ Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
+verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
+ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
-overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
</p></blockquote></div><p>
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
-bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
-holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
-du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
-ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
-kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
-bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
-og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
-Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
- </p><p>
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
-nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
-tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
-twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
-Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
-Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
-teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
-mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
-tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
-nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
- </p><p>
- Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
-mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
-organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
+verdensveven.
+ </p><p>
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
+Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
+Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
+for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
+eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
+meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+ </p><p>
+ Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
+mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
+organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
-brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
-verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
-konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
-tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
-bruke på det.
- </p><p>
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
-antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
- </p><p>
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
-brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
-med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
-som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
-slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
-kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
-i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
-disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
-finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
-kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
-etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
-ett nytt kjøleskap.
- </p><p>
- Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
-kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
-boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
-som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
-disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
-kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
-komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
-aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
-nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
-<span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
-<span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
-tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
- </p><p>
- Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
-som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
-lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
-finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
-er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
-verdenshjørner.
- </p><p>
- Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
+brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
+konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
+ </p><p>
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
+ </p><p>
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
+med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
+finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
+kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
+livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
+disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
+må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
+kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
+kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
+folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
+kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
+markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
+verden.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
-dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
-skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
-andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
-din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
-enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
-kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
-bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
-deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
- </p><p>
- Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
-annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
-annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
-høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
-mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
-tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
-fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
-<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
-svært lav i nesten alle tilfeller.
- </p><p>
- For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
+dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
+andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
+din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst,
+det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
+som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
+gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
+livet ditt.
+ </p><p>
+ Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
+annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
+annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
+mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
+fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
+<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svært lav.
+ </p><p>
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
-meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
-dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
- </p><p>
- Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
-ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
-pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
-konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
- </p><p>
- Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
-Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
-politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
-gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
-diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
-uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
-lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
-finne ting som folk vil bli sinte over.
- </p><p>
- Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
-trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
-slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
-finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
-engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
-oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
-å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
-begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
-oss ulykkelige, sinte og engstelige.
- </p><p>
- Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
-til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
-— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
-et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
+meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
+ </p><p>
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
+Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
+konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
+investorer.
+ </p><p>
+ Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
+Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
+gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
+diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
+som folk blir sinte av.
+ </p><p>
+ Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
+trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
+slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
+finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
+av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+ </p><p>
+ Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
+til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
+— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
-system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
-seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
+seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
Donald Trump.
</p><p>
- Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
-deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
-at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
-på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
-hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
-måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
-selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
-endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
-bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
-du reagerer på.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til
den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
- Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
-gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
-hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
-si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
- </p><p>
- Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
-tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
-avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
-den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
-fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
-lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
-raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
-observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
+ Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
+deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
+er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
+faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
+elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst én annonse som treffer deg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
+si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+ </p><p>
+ Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
+tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
+overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
+lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
spekulativ.
</p><p>
- Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
-antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
-Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
-på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
-skjermbilder fra de fire andre.
- </p><p>
- Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
-velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
-konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
- </p><p>
- La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
-undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
-er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
-mer enn § 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
- </p><p>
- Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
-til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
-det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
-opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs Seksjon 1201 skal forby, er ikke brudd
-på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
+antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>.
+ </p><p>
+ Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
+velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
+ </p><p>
+ La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
+forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
produsentenes kommersielle planer.
</p><p>
- For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
-en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
-enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
-inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
-å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
-i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
-USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
-spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
-Ellers ville den avvise den.
- </p><p>
- Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
-den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
-pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
-en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
-<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
-usnakket.
- </p><p>
- Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
-amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
-ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
-ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
- </p><p>
- Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
-beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
-ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
-region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
-disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
-som lot deg gjøre dette.
- </p><p>
- Det er der Section 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
-<span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
-grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
-lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
-spillere).
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
+som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
+inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
+å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
+ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
+ </p><p>
+ Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
+den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
+pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
+en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
+åndsverksloven.
+ </p><p>
+ Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
+ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
+intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+ </p><p>
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
+plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjøre dette.
+ </p><p>
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
+<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
+markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
</p><p>
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
-vokste Section 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
-tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
+vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
+tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
- Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
-arbeid</span>»</span> – det vil si programvaren.
+ Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
+verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
-omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede arbeider
-</span>»</span>som er et potensielt lovbrudd etter Section 1201.
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
+en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
</p></li><li class="listitem"><p>
- Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
-seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
-krever modifiseringer som bryter med Section 1201.
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
</p></li></ul></div><p>
- Section 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
-tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
-aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
- </p><p>
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
-som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
-uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
-tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
-ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
-opprinnelige produsentens opplåsingskode.
- </p><p>
- Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
-tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
-Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
-deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
-sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
-tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
-at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
-selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
-telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
- </p><p>
- Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
-programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
-garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
-der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
-deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
-appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
-mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
- </p><p>
- Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
-til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
-installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
-ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
-politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
-politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
-drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
-innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
- </p><p>
- Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
-sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
-betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
-overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
+sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
+ </p><p>
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplåsingskode.
+ </p><p>
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
+Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
+legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
+dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
+ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
+er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
+direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
+fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
+stedet for å erstatte dem.
+ </p><p>
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
+kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
+til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+ </p><p>
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
-til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
-som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
-på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
-beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
-ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
-beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
- </p><p>
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
+tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
+juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
-informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
-markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
-ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
-betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
-kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
-tankekontrollstråler.
- </p><p>
- Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
-lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
-<span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
-påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
-opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
-reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
-i stedet for å fikse den.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
økerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
- Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
+overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
+ </p><p>
+ Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
+lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
+påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>S
ortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
-forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
-gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
-beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
-én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
-utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
-velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
-er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
- </p><p>
- Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
-søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
-rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
-bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
-svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
-anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
-vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
-nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
-disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
- </p><p>
- Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
-søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
-ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
-har noen grunn til å trekke det i tvil.
- </p><p>
- Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
-<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
-aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
-flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
-søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
+effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+ </p><p>
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
+søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
+øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+ </p><p>
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
+fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
+ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
+ </p><p>
+ Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
+flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
+søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
-søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
+søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
algoritmiske overtalelsesteknikker.
</p><p>
- Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
-svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
-spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
-farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
-sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
-konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
-den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
-vi alle våre svar fra samme sted.
- </p><p>
- Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
-utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
-pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
+svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
+spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
+farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
+sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
+konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
+den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
+vi alle våre svar fra samme sted.
+ </p><p>
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
+pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
-En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
-suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
-gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
+suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
+gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
-historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
-bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
-for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
-avsenderne de fraktet for.
+historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
</p><p>
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
-å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
-antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
-til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
-det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
-yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
-søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
- </p><p>
- Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
-overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
-Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
-og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
-at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
-varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
-yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
-Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
-siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
-konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre
-monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
-evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
- </p><p>
- Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
-ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
-Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
-prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
-motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
-forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
-største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
-programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
-selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
-forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
-lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
-utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
- </p><p>
- Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
-sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
-er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
-resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
-apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
-installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
-søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
-kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
+å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
+antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
+gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
+sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
+søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
+forbrukernes valg.
+ </p><p>
+ Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
+overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
+Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
+og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
+at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
+både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+ </p><p>
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
+prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
+motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
+forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
+største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
+programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
+selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
+forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+ </p><p>
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
-statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
-andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
-disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
-forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
-aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
-ansvarlige.
- </p><p>
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
-sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
-enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
-forskrifter som tjener sine formål.
- </p><p>
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
-manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
-monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
-reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
+og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
+pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
+aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
+villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
+holder dem ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
+rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
+kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
+formål.
+ </p><p>
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
forretningsmodell mulig.
</p><p>
- Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
-lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
-lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
-dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
-en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
-avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
- </p><p>
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
-våre data:
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
-våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
-forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
-De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
-måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
-sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
-potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
-taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
-potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
-historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
-motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
-produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
-trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
-aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
-tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
-økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
-kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
-andre til en enda høyere pris.
- </p><p>
- <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
-ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
-tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
-til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
-de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
-avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
-$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
-dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
- </p><p>
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
-reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
-oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
-rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
-ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
-teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
-til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
-fremtidige tap.
- </p><p>
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
-fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
-uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
-forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
- </p><p>
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
-overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
-er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
-å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
-til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
- </p><p>
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
-overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
-store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
-vilje strippet bort med maskinlæring.
- </p><p>
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
-innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
-statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
-å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
-både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
-tjenester.
- </p><p>
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
-politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
-Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
-mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
-mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
-overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
-teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
-spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
-innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
-være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
-og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
-minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
-overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
-masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
- </p><p>
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
-sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
-forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
-sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
-mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
-færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
-til et og et om gangen hos statlige aktører.
- </p><p>
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
-kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
-en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
-teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
-enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
-innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
-$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
-likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
-nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
-Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
-Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
-for regjeringsrelasjoner.
- </p><p>
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
-bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
-kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
-par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
-bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
-arbeider per definisjon hos en av de andre.
+ Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
+lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
+helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+ </p><p>
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
+lenge, av tre grunner:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
+oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
+tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
+tilsynene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
+overvåkingsaktivitetene sine.
+ </p><p>
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
+skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
+autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
+av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
+valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
+sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
+også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
+flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
+gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
+Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
+avdelinger for myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
-overvåking.
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
</p></blockquote></div><p>
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
-som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
-tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
-begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
-vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
-til fordel for bransjen som helhet.
- </p><p>
- Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
-krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
-skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
-<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
-trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
- </p><p>
- Men den trusselen vokser frem fra monopol.
- </p><p>
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
-flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
-samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
-arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
-å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
-produktene.
- </p><p>
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
-eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
-brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
-praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
-omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
-utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
- </p><p>
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
-sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
-som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
-besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
-Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
-som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
-dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
- </p><p>
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
-opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
-forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
-forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
-insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
- </p><p>
- Husk også at disse opphavsrettslåsene er stoppet av lovgivningen (for
-eksempel § 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001)
-som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
-bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
-sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
- </p><p>
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
-kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
-søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
-klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
-gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
-lobbystyrke.
- </p><p>
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
-hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
-maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
-tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
-kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
-beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
-til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
-enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
- </p><p>
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
-et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
-eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
-av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
-disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
-styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
-teknologiskyld.
- </p><p>
- I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
-innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
-utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
-av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
-fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
-produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
-omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
-Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
-kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
-dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
-håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
-opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
-å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
-gjelden</span>»</span> en gang for alle.
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
+selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
+marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
+hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
+lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
+å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
+helhet.
+ </p><p>
+ Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
+krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
+trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
+ </p><p>
+ Men kilden til den trusselen er monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
+er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
+kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
+teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
+gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
+gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
+usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
+av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
+med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
+deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
+tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
+eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
+fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
+bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
+farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
</p><p>
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
-blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
-COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
-pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
-arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
-tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
-gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
+blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
+de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
+arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
+tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
+gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
av konkurs er skremmende og traumatisk.
</p><p>
- Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
-gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
-som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
-overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
-logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
-og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
-av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
-opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
- Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
-om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
-endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
-data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
-endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
+ Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+— når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
+ Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
+om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
+endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
+endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
-<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
-analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
-oppnåelig når det har mere data for hånden.
- </p><p>
- Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
-meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
-første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
-hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
-nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
-kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
-ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
-<span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
-respektable titaner i diskrediterte næringer.
- </p><p>
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
-ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
-er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
-<span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
- </p><p>
- Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
-<span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
-ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
-oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
-konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
- </p><p>
- Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
-prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
-subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
-investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
-matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
-som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
-feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
-krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
-store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
-de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
-ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
-brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
- </p><p>
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
-men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
-bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
-Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
-<span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
-dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
- </p><p>
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
-straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
-store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
-Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
-til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
-lobbyvirksomheten.
- </p><p>
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
-Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
+<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
+analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
+oppnåelig når det har mere data for hånden.
+ </p><p>
+ Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
+meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
+første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
+hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
+ </p><p>
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
+ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
+er overdrevet, så er i det minste skadevirkningene
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
+ </p><p>
+ Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere
+bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige
+oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre
+brønner, tross alt.
+ </p><p>
+ Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
+prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
+tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
+falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
+sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
+bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så
+stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
+<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008,
+har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp
+enn da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
+og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
+side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
+Twitter-knapper osv.).
+ </p><p>
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+ </p><p>
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
teknologiindustrien.
</p><p>
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
-datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
-vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
-de lokale kjøpmennene ut av drift.
- </p><p>
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
-fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
-gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
-ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
-meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
-utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
-etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
-stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
- </p><p>
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
-monopoler absolutt til overvåking.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
-teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
-tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
-noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
-eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
-to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
-bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
-konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
-straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
-monopolene.
- </p><p>
- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
-begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
-lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
-Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
-vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
-på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
-Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
-Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
-spredte seg over hele verden.
- </p><p>
- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
-Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
-monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
-<span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
-bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
-og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
-skade.
- </p><p>
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
-Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
-D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
-lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
-at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
-bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
-forfattere), men heller at de var ment å forhindre
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
- </p><p>
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
-virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
-tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
-fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
-gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
-leverandører, miljø og arbeidere.
- </p><p>
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
-støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
-inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
-foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
-ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
-D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
-referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
- </p><p>
- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
-støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
-tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
-overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
-indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
-tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
-de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
+alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
+å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
+tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
+i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser.
+ </p><p>
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
+å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
+kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
+være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine
+overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at
+monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres
+overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
+ </p><p>
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at
+monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper
+<span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler av det
+løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse
+problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene
+kan komme unna med mye djevelskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til å lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i
+District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
+virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
+ </p><p>
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til
+et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets
+godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
+D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i teorien om at
+antitrust kun skulle forhindre forbrukerulemper. Jo mer Borks teorier slo
+rot, jo mer penger tjente monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde
+de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
antitrust-innflytelseskampanjer.
</p><p>
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
-skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
-ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
-verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
-generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
-oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
-skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
-rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
-for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
- </p><p>
- I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
-overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
-internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
-konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
-å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
-arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
-og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
-er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
-lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
-<span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
- </p><p>
- Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
-som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
-monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
-langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
-egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
-til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
-Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
-datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
-(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
-fremdrift med en begravelse om gangen).
- </p><p>
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
-eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
-kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
-virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
-protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
-som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
-oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
-andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
-måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
-<span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
-for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
-inn i det offentlige nettet.
- </p><p>
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
-industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
-monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
-antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
-samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
-tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
-mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
-teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
- </p><p>
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
-<span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
-profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
-næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
-aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
-gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
-nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
-bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
-taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
-kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
-integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
-ulovlig, men ikke lenger.
- </p><p>
- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
-monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
-å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
-forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
-hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
-monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
-deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
-miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
-med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
-kapitalismen intakt.
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
+ </p><p>
+ I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
+like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
+ </p><p>
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
+monopolposisjonen som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
+Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
+på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra
+verdensven, og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens
+og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte
+opp med å bli en del av den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
+håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, kan vi se på konsentrasjonen som alle
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
+næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
+aviseierskap, til fornøyelsesparker — <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
+gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
+nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal
+og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en
+gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler, og
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger
+sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale
+teorier om nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe
+med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang
+røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket
+deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i
+uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol
+i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
-er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
-og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
-velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
-<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
-vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
-vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
- </p><p>
- Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
-antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
-antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
-oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
-markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
- </p><p>
- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
-for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
-fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
-rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
-bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
-om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
-er på vei før vi velter utfor en klippe.
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en gjengs idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
+vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
+ </p><p>
+ Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
+strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
+selskap i retten.
+ </p><p>
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
+for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
+fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
+rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
+samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
+at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
+retning før vi raser over kanten.
</p><p>
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
-fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
-stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
-stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
-lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
-med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
-tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
-betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
-en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
-maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
- </p><p>
- Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
-Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
-landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
-person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
- </p><p>
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
-befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
-1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
-amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
-vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
-spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
- </p><p>
- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
-1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
-utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
-overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
-kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
-knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
-masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
-terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
-bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
-datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
-overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
-ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
-overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
-Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
-kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
-basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
-på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene — et skip som forfedrene en gang styrte. Men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
+maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
+ </p><p>
+ Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet — et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å
+tjene som informant eller etterretningsagent.
+ </p><p>
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
+befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
+1:10.000 (det er sannsynligvis lavere enn dette da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som
+er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+ </p><p>
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på
+å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen
+bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare
+99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive.
+ </p><p>
+ La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
+vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
+mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
+identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av
+en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
positive.
</p><p>
- La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
-vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
-mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
-identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
-million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
- </p><p>
- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
-terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
-kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
-kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
-planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
+kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig å bli anklaget for å
+planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
elsker.
</p><p>
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
-dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
-konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
-levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
-annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
-menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
- </p><p>
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
-data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
-Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
-at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
-ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
-mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
-hverandre.
- </p><p>
- For å se hvordan dette virker i dag, så trenger en ikke sel enger enn til
-Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
-Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
-er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
-til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
-hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp med
-<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
-en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
-mistanker til personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
-du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
-forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
- </p><p>
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
-konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
-myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
-opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
+konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
+gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
+feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
+samfunn.
+ </p><p>
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
+ </p><p>
+ For å se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
+en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
+hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
+<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
+en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
+mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
+ </p><p>
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
+myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
+opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
-av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
-troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
-avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
-retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
+av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
+troverdig forklaring når de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en
+forespørsel fra politiet, så krever i praksis Amazon kun at myndighetene
+retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
utlevert.
</p><p>
- Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
-aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
-911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
-til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
-overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
-at det trengs.
- </p><p>
- The more the cops buzz-market the surveillance capitalist Ring, the more
-surveillance capability the state gets. Cops who rely on private entities
-for law-enforcement roles then brief against any controls on the deployment
-of that technology while the companies return the favor by lobbying against
-rules requiring public oversight of police surveillance technology. The more
-the cops rely on Ring and Neighbors, the harder it will be to pass laws to
-curb them. The fewer laws there are against them, the more the cops will
-rely on them.
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter
+på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
+amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget deres er så farlig at det trengs.
+ </p><p>
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
+for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med
+utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i
+form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med
+politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors,
+desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot
+dem, jo mer vil politiet stole på dem.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
- Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
-dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
-atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
- </p><p>
- Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
-<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
-nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
- </p><p>
- When you are watched, something changes. Anyone who has ever raised a child
-knows this. You might look up from your book (or more realistically, from
-your phone) and catch your child in a moment of profound realization and
-growth, a moment where they are learning something that is right at the edge
-of their abilities, requiring their entire ferocious concentration. For a
-moment, you’re transfixed, watching that rare and beautiful moment of focus
-playing out before your eyes, and then your child looks up and sees you
-seeing them, and the moment collapses. To grow, you need to be and expose
-your authentic self, and in that moment, you are vulnerable like a hermit
-crab scuttling from one shell to the next. The tender, unprotected tissues
-you expose in that moment are too delicate to reveal in the presence of
-another, even someone you trust as implicitly as a child trusts their
-parent.
- </p><p>
- I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
-digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
-har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
-trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
+ Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
+dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
+atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
+ </p><p>
+ Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
+<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
+nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
+ </p><p>
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet
+dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
+fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
+hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever
+fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
+øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
+er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
+betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
+ </p><p>
+ I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
+digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
+har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
</p><p>
- Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
+ Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
jeg.
</p><p>
- There’s another way in which surveillance capitalism robs us of our capacity
-to be our authentic selves: by making us anxious. Surveillance capitalism
-isn’t really a mind-control ray, but you don’t need a mind-control ray to
-make someone anxious. After all, another word for anxiety is agitation, and
-to make someone experience agitation, you need merely to agitate them. To
-poke them and prod them and beep at them and buzz at them and bombard them
-on an intermittent schedule that is just random enough that our limbic
-systems never quite become inured to it.
- </p><p>
- Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
-koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
-helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
-distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
-øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
-meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
-ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
-i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
- </p><p>
- Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
-stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
-tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
-forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
-<span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+ Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
+å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
+er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
+tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er å
+være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre
+dem: Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem og
+bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til
+at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det.
+ </p><p>
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span>; de kan koble
+hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de
+kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
+ </p><p>
+ Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
Geneve-konvensjonen</a>.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
- Effekten overvåkning har på vår evne til å være oss selv på ekte er ikke lik
-for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
-der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
-vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
- </p><p>
- But for many of us, this is not true. Recall that in living memory, many of
-the ways of being that we think of as socially acceptable today were once
-cause for dire social sanction or even imprisonment. If you are 65 years
-old, you have lived through a time in which people living in <span class="quote">«<span class="quote">free
-societies</span>»</span> could be imprisoned or sanctioned for engaging in
-homosexual activity, for falling in love with a person whose skin was a
-different color than their own, or for smoking weed.
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+ </p><p>
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
+alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
+gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
+eller for å røyke hasj.
</p><p>
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
-verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
+verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
</p><p>
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
-hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
-hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
+hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
-samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
-så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
-ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
-ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
-inn på sin side, en samtale av gangen.
- </p><p>
- Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
-lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
-på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
-over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
+samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
+så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
+ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
+ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
+over på sin side, en samtale av gangen.
+ </p><p>
+ Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
+lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
scene.
</p><p>
- Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
-hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
-hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
-eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
-glade i.
- </p><p>
- The corollary is that, unless you think that our society has attained social
-perfection — that your grandchildren in 50 years will ask you to tell them
-the story of how, in 2020, every injustice had been righted and no further
-change had to be made — then you should expect that right now, at this
-minute, there are people you love, whose happiness is key to your own, who
-have a secret in their hearts that stops them from ever being their
-authentic selves with you. These people are sorrowing and will go to their
-graves with that secret sorrow in their hearts, and the source of that
-sorrow will be the falsity of their relationship to you.
- </p><p>
- En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
- Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
-jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
-en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
-kriminalitet.
- </p><p>
- Personally identifying information is of very limited use for the purpose of
-controlling peoples’ minds, but identity theft — really a catchall term for
-a whole constellation of terrible criminal activities that can destroy your
-finances, compromise your personal integrity, ruin your reputation, or even
-expose you to physical danger — thrives on it.
- </p><p>
- Attackers are not limited to using data from one breached source,
-either. Multiple services have suffered breaches that exposed names,
-addresses, phone numbers, passwords, sexual tastes, school grades, work
-performance, brushes with the criminal justice system, family details,
-genetic information, fingerprints and other biometrics, reading habits,
-search histories, literary tastes, pseudonymous identities, and other
-sensitive information. Attackers can merge data from these different
-breaches to build up extremely detailed dossiers on random subjects and then
-use different parts of the data for different criminal purposes.
- </p><p>
- For example, attackers can use leaked username and password combinations to
-hijack whole fleets of commercial vehicles that <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">have
-been fitted with anti-theft GPS trackers and immobilizers</a> or to
-hijack baby monitors in order to <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorize
-toddlers with the audio tracks from pornography</a>. Attackers use
-leaked data to trick phone companies into giving them your phone number,
-then they intercept SMS-based two-factor authentication codes in order to
-take over your email, bank account, and/or cryptocurrency wallets.
- </p><p>
- Attackers are endlessly inventive in the pursuit of creative ways to
-weaponize leaked data. One common use of leaked data is to penetrate
-companies in order to access <span class="emphasis"><em>more</em></span> data.
- </p><p>
- Like spies, online fraudsters are totally dependent on companies
-over-collecting and over-retaining our data. Spy agencies sometimes pay
-companies for access to their data or intimidate them into giving it up, but
-sometimes they work just like criminals do — by <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">sneaking data out of
-companies’ databases</a>.
- </p><p>
- The over-collection of data has a host of terrible social consequences, from
-the erosion of our authentic selves to the undermining of social progress,
-from state surveillance to an epidemic of online crime. Commercial
-surveillance is also a boon to people running influence campaigns, but
-that’s the least of our troubles.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has long practiced technology exceptionalism: the idea that it
-should not be subject to the mundane laws and norms of
-<span class="quote">«<span class="quote">meatspace.</span>»</span> Mottoes like Facebook’s <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
-things</span>»</span> attracted justifiable scorn of the companies’ self-serving
-rhetoric.
- </p><p>
- Tech exceptionalism got us all into a lot of trouble, so it’s ironic and
-distressing to see Big Tech’s critics committing the same sin.
- </p><p>
- Big Tech is not a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> that cannot be cured
-through the traditional anti-monopoly remedies of trustbusting (forcing
-companies to divest of competitors they have acquired) and bans on mergers
-to monopoly and other anti-competitive tactics. Big Tech does not have the
-power to use machine learning to influence our behavior so thoroughly that
-markets lose the ability to punish bad actors and reward superior
-competitors. Big Tech has no rule-writing mind-control ray that necessitates
-ditching our old toolbox.
- </p><p>
- The thing is, people have been claiming to have perfected mind-control rays
-for centuries, and every time, it turned out to be a con — though sometimes
-the con artists were also conning themselves.
- </p><p>
- For generations, the advertising industry has been steadily improving its
-ability to sell advertising services to businesses while only making
-marginal gains in selling those businesses’ products to prospective
-customers. John Wanamaker’s lament that <span class="quote">«<span class="quote">50% of my advertising budget
-is wasted, I just don’t know which 50%</span>»</span> is a testament to the triumph
-of <span class="emphasis"><em>ad executives</em></span>, who successfully convinced Wanamaker
-that only half of the money he spent went to waste.
- </p><p>
- The tech industry has made enormous improvements in the science of
-convincing businesses that they’re good at advertising while their actual
-improvements to advertising — as opposed to targeting — have been pretty
-ho-hum. The vogue for machine learning — and the mystical invocation of
-<span class="quote">«<span class="quote">artificial intelligence</span>»</span> as a synonym for straightforward
-statistical inference techniques — has greatly boosted the efficacy of Big
-Tech’s sales pitch as marketers have exploited potential customers’ lack of
-technical sophistication to get away with breathtaking acts of overpromising
-and underdelivering.
- </p><p>
- It’s tempting to think that if businesses are willing to pour billions into
-a venture that the venture must be a good one. Yet there are plenty of times
-when this rule of thumb has led us astray. For example, it’s virtually
-unheard of for managed investment funds to outperform simple index funds,
-and investors who put their money into the hands of expert money managers
-overwhelmingly fare worse than those who entrust their savings to index
-funds. But managed funds still account for the majority of the money
-invested in the markets, and they are patronized by some of the richest,
-most sophisticated investors in the world. Their vote of confidence in an
-underperforming sector is a parable about the role of luck in wealth
-accumulation, not a sign that managed funds are a good buy.
- </p><p>
- The claims of Big Tech’s mind-control system are full of tells that the
-enterprise is a con. For example, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">the
-reliance on the <span class="quote">«<span class="quote">Big Five</span>»</span> personality traits</a> as a
-primary means of influencing people even though the <span class="quote">«<span class="quote">Big Five</span>»</span>
-theory is unsupported by any large-scale, peer-reviewed studies and is
-<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">mostly
-the realm of marketing hucksters and pop psych</a>.
- </p><p>
- Big Tech’s promotional materials also claim that their algorithms can
-accurately perform <span class="quote">«<span class="quote">sentiment analysis</span>»</span> or detect peoples’
-moods based on their <span class="quote">«<span class="quote">microexpressions,</span>»</span> but <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">these
-are marketing claims, not scientific ones</a>. These methods are largely
-untested by independent scientific experts, and where they have been tested,
-they’ve been found sorely wanting. Microexpressions are particularly
-suspect as the companies that specialize in training people to detect them
-<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">have
-been shown</a> to underperform relative to random chance.
- </p><p>
- Big Tech has been so good at marketing its own supposed superpowers that
-it’s easy to believe that they can market everything else with similar
-acumen, but it’s a mistake to believe the hype. Any statement a company
-makes about the quality of its products is clearly not impartial. The fact
-that we distrust all the things that Big Tech says about its data handling,
-compliance with privacy laws, etc., is only reasonable — but why on Earth
-would we treat Big Tech’s marketing literature as the gospel truth? Big Tech
-lies about just about <span class="emphasis"><em>everything</em></span>, including how well
-its machine-learning fueled persuasion systems work.
- </p><p>
- That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its
-supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these
-patents with enormous significance, pointing out that Google claimed
-extensive new persuasion capabilities in <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">its patent
-filings</a>. These claims are doubly suspect: first, because they are so
-self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an
-invitation to exaggeration.
- </p><p>
- Patent applications take the form of a series of claims and range from broad
-to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have
-invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone
-might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in
-successive stages until we get to the actual <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that
-is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner —
-who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact
-that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and
-grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still
-incredibly useful because they can be wielded against competitors who might
-license that patent or steer clear of its claims rather than endure the
-lengthy, expensive process of contesting it.
- </p><p>
- What’s more, software patents are routinely granted even though the filer
-doesn’t have any evidence that they can do the thing claimed by the
-patent. That is, you can patent an <span class="quote">«<span class="quote">invention</span>»</span> that you haven’t
-actually made and that you don’t know how to make.
- </p><p>
- With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a
-Big Tech company has patented what it <span class="emphasis"><em>says</em></span> is an
-effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in
-fact control our minds.
- </p><p>
- Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing
-returns on existing stores of data. But many tech companies also collect
-data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of
-data. Network effects occur when each new user in a system increases its
-value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no
-use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s
-put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links.
- </p><p>
- Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these
-dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a
-million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition
-of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after
-that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only
-minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively
-more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like
-labeling and validating data do not get cheaper at scale.
- </p><p>
- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time,
-especially when the businesses and their investors are not motivated by the
-prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired
-by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish
-boxes like <span class="quote">«<span class="quote">collects as much data as possible</span>»</span> might realize a
-bigger return on investment than <span class="quote">«<span class="quote">collects a business-appropriate
-quantity of data.</span>»</span>
- </p><p>
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data
-always produces more profits in the form of more insights that can be
-translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and
-over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving
-irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost
-ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in
-myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the
-companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the
-minimum viable security — just enough security to keep the company viable
-while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to
-spend not one penny more than is necessary on protecting data.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The
-Snapchat story</h2></div></div></div><p>
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social
-media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the
-pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden —
-which let users bring in data from the web but blocked web services like
-Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy
-measure that protected users from the surveillance-happy winners of the
-social media wars like Myspace.
- </p><p>
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’
-data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the
-creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the
-web and then added your online activities to your public timeline, allowing
-your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user
-revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative,
-but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling
-than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate
-Facebook following the launch of the new product or service.
- </p><p>
- Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
-av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
-Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
-sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
+ Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd,
+og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale
+sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville
+vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.
+ </p><p>
+ Det følger av dette at med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd sosial
+perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem historien
+om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen
+ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i dette
+øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som
+har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt sanne jeg
+sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven med den
+hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
+falskheten i forholdet deres til deg.
+ </p><p>
+ En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
+ Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
+jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
+dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
+hemmelighet: Kriminalitet.
+ </p><p>
+ Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
+er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
+samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
+som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med slik informasjon.
+ </p><p>
+ Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
+heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
+arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
+informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
+detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
+datasettet til ulike kriminelle formål.
+ </p><p>
+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
+ </p><p>
+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
+gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
+i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+ </p><p>
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+fra selskapenes databaser</a>.
+ </p><p>
+ Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
+erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
+overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
+er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
+minste problem.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
+de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
+ </p><p>
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ </p><p>
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
+maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
+mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
+konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
+reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
+ </p><p>
+ Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
+århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
+bedro svindlerne også seg selv.
+ </p><p>
+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
+gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamakers klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
+bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken
+halvpart</span>»</span> er egentlig en hyllest til
+<span class="emphasis"><em>reklamebyråledelsen</em></span> , som med hell overbeviste
+Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+ </p><p>
+ Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til å overbevise bedrifter om
+at de er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsføring — i motsetning til målretting — har vært så som så. Moteordet
+maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
+interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.
+ </p><p>
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder
+inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger
+denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det
+nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene
+indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
+ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine
+sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
+sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+ </p><p>
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
+av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
+støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.
+ </p><p>
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
+utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
+er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist seg</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
+ </p><p>
+ Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
+at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
+suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
+selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+ </p><p>
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
+dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
+første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+ </p><p>
+ Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.
+ </p><p>
+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
+ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
+at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
+har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
+ </p><p>
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+ </p><p>
+ Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+faks-til-faks-forbindelser.
+ </p><p>
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.
+ </p><p>
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
+oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.
+ </p><p>
+ Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
+Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
+sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
verre</a>.
</p><p>
- Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
-heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
-tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
-samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
+ Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
+heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
+tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
+samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
</p><p>
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
-Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
-som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
-Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
-nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
-Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
-deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
-for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
-typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
- </p><p>
- Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
-monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
-antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
-trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
-overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
-konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
-Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
-kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
-håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
-personvernfunksjoner.
+Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
+nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
+Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
+Orkut.
+ </p><p>
+ Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
+monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
+håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
+tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
+fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
+hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
+overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
- En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
-og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
-<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
-Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
-på ingen måte tatt av.
+ En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
+og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
+<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
+Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
+på ingen måte tatt av.
</p><p>
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
-Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
-alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
-for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
-den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
+Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
+den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
</p><p>
- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
-plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
-finansiere nye deltakere.
+ Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.
</p><p>
- Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
-forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
-skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
</p></blockquote></div><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is the ability of two technologies to work
-with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player,
-anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan,
-anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger
-that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a
-light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will
-toast in your toaster.
- </p><p>
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple
-made the first commercially successful PC, but millions of independent
-software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II
-Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed
-cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console
-companies and then personal computer companies to use standard televisions
-as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of
-phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free
-football-shaped phone that came with a <span class="emphasis"><em>Sports
-Illustrated</em></span> subscription to business phones with speakers, hold
-functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving
-the way for the internet revolution.
- </p><p>
- <span class="quote">«<span class="quote">Interoperability</span>»</span> is often used interchangeably with
-<span class="quote">«<span class="quote">standardization,</span>»</span> which is the process when manufacturers and
-other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a
-technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by
-your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser
-interprets.
- </p><p>
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed,
-standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability
-measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to
-get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the
-dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any
-countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their
-customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the
-chargers’ manufacturers. This is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">neutral
-interoperability.</span>»</span>
- </p><p>
- Beyond neutral interoperability, there is <span class="quote">«<span class="quote">adversarial
-interoperability.</span>»</span> That’s when a manufacturer makes a product that
-interoperates with another manufacturer’s product <span class="emphasis"><em>despite the
-second manufacturer’s objections</em></span> and <span class="emphasis"><em>even if that means
-bypassing a security system designed to prevent interoperability</em></span>.
- </p><p>
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is
-third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers
-below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by
-charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying
-ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer
-security systems that detect and reject both refilled and third-party
-cartridges.
- </p><p>
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not
-charities and that customers for their wares have no obligation to help them
-survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss,
-that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise,
-competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer
-companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the
-printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer
-companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why
-should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the
-printer companies?
- </p><p>
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of
-the tech industry: from the founding of the <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet
-hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and
-which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars
-(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making
-their browsers incompatible with the other’s special commands and
-peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its
-new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because
-Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from
-Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an
-Facebook-based Myspace reader).
- </p><p>
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where
-all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But
-adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were
-allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your
-users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines
-that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then
-Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all
-possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would
-have educated them on how a Facebook-like service worked and what its
-potential benefits were; and it would have provided an easy means for
-disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect
-better treatment.
- </p><p>
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the
-dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws
-and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of
-adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing
-rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of
-claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious
-interference, and patent.
- </p><p>
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning
-expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically
-filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and
-extremist content or detecting and preventing harassment in real time or
-controlling access to sexual material.
- </p><p>
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only
-the very largest companies can afford the humans and automated filters
-needed to perform these duties.
- </p><p>
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for
-policing their users undermines competition. A platform that is expected to
-police its users’ conduct must prevent many vital adversarial
-interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For
-example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to
-push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could
-avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment
-(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make
-guesses about whether someone is a harasser).
- </p><p>
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather
-than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for
-better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform
-out of business will not destroy billions of users’ access to their
-communities and data — we build the case that Big Tech should be able to
-block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal
-enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial
-interoperability.
- </p><p>
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts
-by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to
-size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with
-pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents
-adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal,
-small-scale products can federate themselves with giants like Facebook,
-allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who
-haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that
-Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the
-global, open web.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Fake news is an epistemological crisis</h2></div></div></div><p>
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since
-the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to
-meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a
-clubby oligarchy that just a few players dominate.
- </p><p>
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as
-general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of
-efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and
-firm with tech.
- </p><p>
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about
-wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own
-more and more of our world. This concentration of both wealth and industries
-means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial
-interests of the people and companies with all the money.
- </p><p>
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious,
-empirical answer (<span class="quote">«<span class="quote">Are humans causing climate change?</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">Should we let companies conduct commercial mass surveillance?</span>»</span>
-or <span class="quote">«<span class="quote">Does society benefit from allowing network neutrality
-violations?</span>»</span>), the answer that comes out is only correct if that
-correctness meets with the approval of rich people and the industries that
-made them so wealthy.
- </p><p>
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so
-since the Supreme Court’s <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span> decision
-eliminated key controls over political spending. Widening inequality and
-wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer
-and can afford to spend a lot more money on political projects than ever
-before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates.
- </p><p>
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the
-policy distortions that concentrated industries are capable of. The
-companies in highly concentrated industries are much more profitable than
-companies in competitive industries — no competition means not having to
-reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger
-capital surpluses to spend on lobbying.
- </p><p>
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy
-objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry
-can fit around a single boardroom table, they often do. And
-<span class="emphasis"><em>when</em></span> they do, they can forge a consensus position on
-regulation.
- </p><p>
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working
-at two or three of the big companies. When there are only relatively few
-companies in a given industry, each company has a more ossified executive
-rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless
-they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated
-industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in
-the same circles — connected through social ties or, say, serving as
-trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a
-collegial, rather than competitive, attitude.
- </p><p>
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an
-industry is dominated by just four or five companies, the only people who
-are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran
-executives. This means that top regulators are often former execs of the
-companies they are supposed to be regulating. These turns in government are
-often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former
-employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive
-ranks once their terms have expired.
- </p><p>
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and
-regulatory capture of concentrated industries give the companies that
-comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that
-bind them.
- </p><p>
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">winning
-the right to practice predatory lending</a> or Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">winning
-the right to decide who can fix your phone</a> or Google and Facebook
-winning the right to breach your private data without suffering meaningful
-consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid
-manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant
-businesses, it’s increasingly apparent that many of our official,
-evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to
-the highest bidder.
- </p><p>
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We
-live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the
-expertise to evaluate every technological proposition that stands between us
-and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring
-the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt
-pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality
-of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology
-knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of
-vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the
-wiring in your home will give you a lethal shock <span class="emphasis"><em>and</em></span>
-whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably
-<span class="emphasis"><em>and</em></span> whether the hygiene standards at your butcher are
-sufficient to keep you from dying after you finish your dinner.
- </p><p>
- In a world as complex as this one, we have to defer to authorities, and we
-keep them honest by making those authorities accountable to us and binding
-them with rules to prevent conflicts of interest. We can’t possibly acquire
-the expertise to adjudicate conflicting claims about the best way to make
-the world safe and prosperous, but we <span class="emphasis"><em>can</em></span> determine
-whether the adjudication process itself is trustworthy.
- </p><p>
- Right now, it’s obviously not.
- </p><p>
- The past 40 years of rising inequality and industry concentration, together
-with increasingly weak accountability and transparency for expert agencies,
-has created an increasingly urgent sense of impending doom, the sense that
-there are vast conspiracies afoot that operate with tacit official approval
-despite the likelihood they are working to better themselves by ruining the
-rest of us.
- </p><p>
- For example, it’s been decades since Exxon’s own scientists concluded that
-its products would render the Earth uninhabitable by humans. And yet those
-decades were lost to us, in large part because Exxon lobbied governments and
-sowed doubt about the dangers of its products and did so with the
-cooperation of many public officials. When the survival of you and everyone
-you love is threatened by conspiracies, it’s not unreasonable to start
-questioning the things you think you know in an attempt to determine whether
-they, too, are the outcome of another conspiracy.
- </p><p>
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding
-truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us
-might have assumed that the system was working and that our regulations
-reflected our best understanding of the empirical truths of the world as
-they were best understood — now we have to find our own experts to help us
-sort the true from the false.
- </p><p>
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you
-(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of
-us have the math skills to review the literature on vaccine safety and
-describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can
-review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and
-explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were
-embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other
-could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of
-rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial
-claims and then to explain how all those respectable doctors with their
-peer-reviewed research on opioid safety <span class="emphasis"><em>were</em></span> an
-aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine
-safety are <span class="emphasis"><em>not</em></span> an aberration.
- </p><p>
- I’m 100% certain that vaccinating is safe and effective, but I’m also at
-something of a loss to explain exactly, <span class="emphasis"><em>precisely,</em></span> why
-I believe this, given all the corruption I know about and the many times the
-stamp of certainty has turned out to be a parochial lie told to further
-enrich the super rich.
- </p><p>
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism —
-has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the
-public discourse but the popularity of the worst ideas in that
-mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of
-Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma
-and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else.
- </p><p>
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps
-are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies
-have gotten better at explaining them, maybe with the help of
-machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more
-attractive because of material conditions in the world).
- </p><p>
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy
-theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in
-the quality of those arguments.
- </p><p>
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where
-actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of
-plausibility.
- </p><p>
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a
-disagreement over how we know whether something is true. This is an
-epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the
-credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an
-era where the biggest journal publishers have been caught producing
-pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where
-regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an
-era where universities are dependent on corporate donations to keep their
-lights on).
- </p><p>
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are
-undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the
-crisis. For that, you need to look to corruption.
- </p><p>
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance
-capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting
-reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be
-targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere
-else where you might continue to enjoy your friends without subjecting
-yourself to commercial surveillance.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Tech is different</h2></div></div></div><p>
- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea
-that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse
-than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so
-good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed
-for its present-day monopolistic status.
- </p><p>
- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the
-absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t
-the worst nor will it be the last.
- </p><p>
- But there’s one way in which I <span class="emphasis"><em>am</em></span> a tech
-exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming
-problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change,
-inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender
-identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to
-fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a
-substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or
-stability — but it’s a means to achieve these things.
- </p><p>
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
-change to social change to running a business to making a family work can be
-viewed as a collective action problem.
- </p><p>
- The internet makes it easier than at any time before to find people who want
-to work on a project with you — hence the success of free and open-source
-software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to
-coordinate the work you do.
- </p><p>
- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional
-quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two
-parties to communicate any data, using any protocol, without permission from
-anyone else. The only production design we have for computers is the
-general-purpose, <span class="quote">«<span class="quote">Turing complete</span>»</span> computer that can run every
-program we can express in symbolic logic.
- </p><p>
- This means that every time someone with a special communications need
-invests in infrastructure and techniques to make the internet faster,
-cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is
-using the internet to communicate. And this also means that every time
-someone with a special computing need invests to make computers faster,
-cheaper, and more robust, every other computing application is a potential
-beneficiary of this work.
- </p><p>
- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
-i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.
+ </p><p>
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
+ </p><p>
+ Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts
+skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris,
+og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta
+et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk
+andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige
+sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og
+tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter
+tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet,
+så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden
+til skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble
+bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde
+forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet
+ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget
+Facebook i praksis en integrert Myspace-leser).
+ </p><p>
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
+levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av
+lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde
+taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av
+eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på
+rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt
+materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
+filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når
+plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform
+som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale
+rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave
+kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som
+Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de
+unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre
+trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller
+IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan
+skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
+brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
+velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
+grad etter at Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
+til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende
+konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på
+lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik, kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en kollegial
+holdning snarere enn en konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
+skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker
+sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
+data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
+mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
+betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
+kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist
+middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
+beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ </p><p>
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
+ </p><p>
+ De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en
+stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
+bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
+ </p><p>
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
+produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
+sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
+også er resultatet av en annen konspirasjon.
+ </p><p>
+ Sammenbruddet av tiltroen til at våre systemer holder sannheten høyt og
+hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang
+kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
+hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
+gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
+statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg
+mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan
+faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de
+respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om
+vaksinesikkerhet, <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+ </p><p>
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
+litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
+tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å
+gjøre de superrike enda rikere.
+ </p><p>
+ Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten i stor ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
+betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
+ </p><p>
+ Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er
+grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
+ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
+er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
+ </p><p>
+ Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
+område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
+folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
+oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer
+til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang,
+kan sees på som en felles utfordring.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe
+sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+å koordinere det du driver med.
+ </p><p>
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll,
+uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de
+datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre
+ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
+ </p><p>
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
+Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
datamaskin i en stilig boks.
</p><p>
- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers,
-they do call for gravitas and caution when doing so because changes to
-regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in
-many, many other domains.
- </p><p>
- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination
-problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open
-tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise
-caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which
-interventions to solve one problem might create problems in other domains.
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
+introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på
+svært mange andre områder.
+ </p><p>
+ Plussiden er at vårt beste håp om å løse de store koordineringsproblemene —
+klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
+teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og å følge nøye med
+på hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+områder.
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating
-information — anything from the location data streaming off your mobile
-device to the private messages you send to friends on a social network — it
-claims the rights to make unlimited use of that data.
- </p><p>
- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that
-blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts
-them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or
-crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that
-you’re stealing from them.
- </p><p>
- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property
-regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to
-the effective development of fallow assets. These markets depend on clear
-titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact,
-be bought and sold.
- </p><p>
- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s
-clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’
-address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social
-graphs and fill in missing information about other users.
- </p><p>
- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction
-are not the <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> of the users they’re taken from nor do
-they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The
-numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they
-appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as
-numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an
-obviously terrible idea.
- </p><p>
- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance
-operators acquire about us, like that we are the children of our parents or
-the parents to our children or that we had a conversation with someone else
-or went to a public place. These data points can’t be property in the sense
-that your house or your shirt is your property because the title to them is
-intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do
-you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or
-does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in
-order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people
-who know these facts?
- </p><p>
- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators
-need your permission to post their photos from the event? The online fights
-over <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">when and
-how to post photos from demonstrations</a> reveal a nuanced, complex
-issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property
-right that everyone else in the mix has to respect.
- </p><p>
- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t
-mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably
-valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a
-subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who
-argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold
-like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a
-monster.
- </p><p>
- It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your
-information like a nail — not least because Big Tech are such prolific
-abusers of property hammers when it comes to <span class="emphasis"><em>their</em></span>
-information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use
-of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market
-where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to
-be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a
-click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify.
- </p><p>
- Meanwhile, establishing property rights over information will create
-insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we
-require a license to be negotiated when a translated document is compared
-with its original, something Google has done and continues to do billions of
-times to train its automated language translation tools. Google can afford
-this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances
-department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the
-major repositories of translated documents) while independent watchdogs
-wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out
-bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal
-department and millions for licenses before they can even get started.
- </p><p>
- The same goes for things like search indexes of the web or photos of
-peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street
-View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of
-street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures
-of the facades of their homes from a public street will surely create even
-worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering —
-including informal newsgathering, like photographing abuses of authority —
-and how being able to document housing and street life are important for
-contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and
-zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions,
-and more.
- </p><p>
- The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s
-hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective
-labors without inadvertently banning people from gathering data on online
-harassment or compiling indexes of changes in language or simply
-investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which
-require scraping data that other people have created and subjecting it to
-scrutiny and analysis.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
- The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously,
-persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people
-used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong
-project to convince people that markets are the only efficient way to solve
-complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal
-attitudes <span class="emphasis"><em>can</em></span> change.
- </p><p>
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
-years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
-process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
-permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
-mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
-dissidents, and to seize full control over their children’s education while
-banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
-worldview.
- </p><p>
- Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely
-discredited in both East and West Germany, and a program of national truth
-and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were
-never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans
-irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in
-Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were
-no more permanent than Nazism itself.
- </p><p>
- Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s
-reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today
-would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting
-their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic
-that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was
-on the wane, are to be found in the communications of leading white
-nationalists today.
- </p><p>
- If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it
-that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe
-that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The
-ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more
-afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in
-life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy
-to the regulation of painkillers to the rules for handling private
-information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in
-which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid
-that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the
-cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy
-malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to
-these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies
-and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets
-opportunists target the fearful and the conspiracy-minded.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
- As the old saw goes, <span class="quote">«<span class="quote">If you’re not paying for the product, you’re the
-product.</span>»</span>
- </p><p>
- It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media
-was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the
-companies that charged for access couldn’t <span class="quote">«<span class="quote">compete with free</span>»</span>
-and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors,
-meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve
-their ad targeting and make more money and then resorted to the most
-sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for
-media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that
-would be better for democracy.
- </p><p>
- But the degradation of news products long precedes the advent of
-ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust
-enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and
-roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales
-staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the
-companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent
-profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in
-the classified advertising market, which was long held to be the primary
-driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies
-unable to adapt to the internet — it was monopolism.
- </p><p>
- Then, as news companies <span class="emphasis"><em>did</em></span> come online, the ad
-revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and
-thus potential online readers) increased. That shift was a function of
-consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as
-duopolists who made more money every year from advertising while paying less
-and less of it to the publishers whose work the ads appeared
-alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with
-Facebook and Google acting as gatekeepers.
- </p><p>
- Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these
-paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or
-sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their
-customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize
-their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties
-can’t make compatible software without permission. These locks allow the
-company to exercise both editorial control (enabling it to exclude <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">controversial
-political material</a>) and technological control, including control
-over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported
-products deprive people of their right to self-determination by using
-persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one
-direction or the other, then the near-total control a single company holds
-over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for
-your iPhone should have us very worried indeed.
- </p><p>
- We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that
-paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success
-rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize
-you to <span class="quote">«<span class="quote">engage</span>»</span> with posts at extremely high levels to generate
-enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to
-increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess
-which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those
-into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with
-people.
- </p><p>
- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be
-economically viable even if you stopped clicking on them once your
-intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no
-reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right?
- </p><p>
- There may be something to that argument, but it still ignores the wider
-economic and political context of the platforms and the world that allowed
-them to grow so dominant.
- </p><p>
- Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are
-monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most
-important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key
-part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has
-worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and
-even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for
-retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against
-climate and technology shocks.
- </p><p>
- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it
-simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying
-for the product is dandy, if you can afford it.
- </p><p>
- If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine
-what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian
-marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone
-else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who
-relish the chance to establish conversational spaces where the <span class="quote">«<span class="quote">house
-rules</span>»</span> forbid questioning the status quo. That is, imagine if the
-rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money
-for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also
-happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only
-billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the
-internet.
- </p><p>
- Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will
-address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a
-view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the
-longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like
-it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really
-obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users
-from choosing a rival’s product. The only reason these technical
-countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers
-would <span class="emphasis"><em>voluntarily</em></span> submit to their terms, and they want
-to deprive them of the choice to take their business elsewhere.
- </p><p>
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
-of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
-signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
-<span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
-techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
-signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
-tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
-lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
-more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
- </p><p>
- The profitability of any business is constrained by the possibility that its
-customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in
-are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their
-regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’
-lives, and corral people into <span class="quote">«<span class="quote">choosing</span>»</span> their services
-regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there
-is no alternative.
- </p><p>
- Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies
-that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are
-perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the
-onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in
-Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are
-perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means
-keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to
-Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as
-institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get
-away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the
-more they <span class="emphasis"><em>can</em></span> get away with.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>An <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> moment for trustbusting</h2></div></div></div><p>
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
-bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
-noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
-automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
-cyberpunk-roman.
- </p><p>
- Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how
-to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up
-companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal
-prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst,
-eroding the <span class="quote">«<span class="quote">consumer benefits</span>»</span> of large companies with massive
-efficiencies of scale.
- </p><p>
- But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing
-robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip
-on our society. The trustbusting era could not begin until we found the
-political will — until the people convinced politicians they’d have their
-backs when they went up against the richest, most powerful men in the world.
- </p><p>
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
+informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
+ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
+stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
+faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
+ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle
+overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre
+eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre
+eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom
+på samme måte som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for
+eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er
+moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han
+også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor
+eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller
+tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
+ </p><p>
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
+ </p><p>
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
+er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
+så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en «klikk-for-å-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet
+til å endre.
+ </p><p>
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
+for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser før de kan komme i gang.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
+dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
+levekår med mer.
+ </p><p>
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
+er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
+området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
+ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
+ </p><p>
+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
+autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
+ </p><p>
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+ </p><p>
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
+var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
+monopolpraksisen.
+ </p><p>
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
+suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
+til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
+sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
+hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
+skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+ </p><p>
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
+algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
+ </p><p>
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
+ </p><p>
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
+ </p><p>
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
+overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
+ </p><p>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
+ </p><p>
+ Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
+Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
+programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
+med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
+som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
+ </p><p>
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
+opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
+ </p><p>
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
+terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
+politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
+ </p><p>
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
</p><p>
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
-<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
-begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
-nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
-ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
- </p><p>
- But the term <span class="quote">«<span class="quote">ecology</span>»</span> welded these disparate causes together
-into a single movement, and the members of this movement found solidarity
-with one another. The people who cared about smog signed petitions
-circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers
-marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting
-behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism,
-setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving
-the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people.
- </p><p>
- Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote"> økologi</span>»</span>-hendelse for
+<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
+begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
+nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
+ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
+ </p><p>
+ Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det
+er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av et nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
-sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
-<span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
- </p><p>
- You can find partisans for trustbusting in every sector of the
-economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by
-monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy,
-their educations, and the lives of people they love. Those people have the
-same cause as the people who want to break up Big Tech and the same
-enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it
-follows that nearly every large company will have overlapping shareholders.
- </p><p>
- That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of
-coalition building, we have more than enough political will to break up Big
-Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook,
-then we take AT&T/WarnerMedia.
- </p><p>
- Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
-Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
-selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
- </p><p>
- Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment,
-for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from
-public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant
-abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in
-horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means
-that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an
-audience of billions. The combination of tech concentration and media
-concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue
-generated by their creations are increasing.
- </p><p>
- Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on
-the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and
-render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech
-to use automated filters to block everything from copyright infringement to
-sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to
-allocate hundreds of millions to run these compliance systems.
- </p><p>
- These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror
-regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not
-just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big
-Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to
-pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor
-under how small we can hope to make Big Tech.
- </p><p>
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
-have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
-they can no longer afford to perform these duties — and it’s
-<span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
-outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
-deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
-the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
-way to fill the regulatory void that will be left behind if these
-self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
-harder.
- </p><p>
- Allowing the platforms to grow to their present size has given them a
-dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties
-to redress the pathologies created by their size makes it virtually
-impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms
-don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will
-create more problems, which will give rise to more public duties for the
-companies, which will make them bigger still.
- </p><p>
- We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them
-of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend
-their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to
-choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet
-commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to
-behave themselves.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
- Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive
-and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the
-world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From
-1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over
-its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982
-because mainframes were being speedily replaced by PCs.
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte.
+ </p><p>
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
+AT&T/WarnerMedia.
+ </p><p>
+ Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
+ </p><p>
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
+delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
+ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
+virke går opp.
+ </p><p>
+ Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør
+storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved
+å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har, for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er; disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
+ </p><p>
+ Årsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter,
+betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Å fylle det regulatorirske tomrommet etter disse
+selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig.
+ </p><p>
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de
+blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjøre dem enda større.
+ </p><p>
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
+tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
+begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
- En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
-håndheve loven slik den er skrevet.
+ En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
+håndheve loven slik den er skrevet.
</p></blockquote></div><p>
- It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the
-traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least,
-prevent further concentration. That means bans on mergers between large
-companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform
-companies competing directly with the companies that rely on the platforms.
- </p><p>
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
-theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
-to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
-<span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
-administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
-monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
-do the trick.
- </p><p>
- If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next
-stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust
-law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to
-saying, <span class="quote">«<span class="quote">Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert
-Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, <span class="emphasis"><em>fuck that
-guy</em></span>.</span>»</span> In other words, the problem with monopolies is
-<span class="emphasis"><em>monopolism</em></span> — the concentration of power into too few
-hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly,
-the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create
-<span class="quote">«<span class="quote">consumer harm</span>»</span> in the form of higher prices, but also,
-<span class="emphasis"><em>get rid of other monopolies, too.</em></span>
- </p><p>
- But this only prevents things from getting worse. To help them get better,
-we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly
-ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement —
-and target existing monopolies in every industry for breakup and structural
-separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist
-Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles.
- </p><p>
- In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin
-in. Once they start, shareholders in <span class="emphasis"><em>every</em></span> industry
-will start to eye their investments in monopolists skeptically. As
-trustbusters ride into town and start making lives miserable for
-monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will
-shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism
-will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the
-corporate hierarchy: <span class="quote">«<span class="quote">If we do it my way, we make less money; if we do
-it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and
-public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to
-do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and
-kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t
-want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster
-Road for the next 10 years.</span>»</span>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til:<span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirret fantast. For å unngå tvil, <span class="emphasis"><em>drit
+i Bork</em></span>.</span>»</span> Med andre ord er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for få
+hender, noe som uthuler selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil
+rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
+<span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
+<span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+ </p><p>
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje
+kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen
+og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og
+regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den
+store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+briller.
+ </p><p>
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne
+entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk
+som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot
+finansens øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi
+mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære
+vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å
+gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp
+det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la
+være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets
+prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.</span>»</span>
</p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
- Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence
-Lessig wrote in his 1999 book, <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of
-Cyberspace</em></span>, our lives are regulated by four forces: law (what’s
-legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially
-acceptable), and markets (what’s profitable).
- </p><p>
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
-vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
-oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
-konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
-utkanten etter at disse ble gjort mindre.
- </p><p>
- Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
-massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
- </p><p>
- Getting people to care about monopolies will take technological
-interventions that help them to see what a world free from Big Tech might
-look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized)
-third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing
-algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being
-spied upon — something that made social media more sociable and less
-toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s
-always easier to convince people that something must be done to save a thing
-they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist
-yet.
- </p><p>
- Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big
-Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative
-push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool
-can create customers for a potential business who value the benefits of the
-internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get
-funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or
-lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all,
-this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency
-that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure
-their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can
-build on to weaken Big Tech even further.
- </p><p>
- The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really
-work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up
-— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies
-spy because they believe their own BS, and companies spy because governments
-let them, and companies spy because any advantage from spying is so
-short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay
-in place.
- </p><p>
- As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism
-that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a
-form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to
-inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason
-companies get away with spying: because our governments are in thrall to
-both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall
-to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not
-piss off the monopolists.
- </p><p>
- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
-ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
-fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
-til å være oss selv — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som
-kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
-diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt
-kommer seg til treverkforhandleren.
- </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Up and through</h2></div></div></div><p>
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
-seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå
-imot den fristelsen.
- </p><p>
- The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is
-not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big
-Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the
-proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the
-existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize
-the means of computation, putting that electronic nervous system under
-democratic, accountable control.
- </p><p>
- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
-teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
-lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
-eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
-det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
-være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
-å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
- </p></div></div></div></body></html>
+ Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville
+vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre.
+ </p><p>
+ Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
+ </p><p>
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på
+for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot
+kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi
+fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å
+havne på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver
+av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at
+man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd
+startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
+sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
+ Men alle problemene med storteknologien, er det fristende å forestille seg å
+løse problemene ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke
+fall for den fristelsen.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av våre problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis framtiden vår ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et artsspesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
+eksistensiell utfordring både for vår art og for planeten som helhet. Nå er
+det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+ </p><p>
+ I smug, og på tross av det jeg tidligere har sagt, er også jeg en
+teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
+lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+eller andre uklare fortrinn. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
+det betyr noe å utvikle teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+å jobbe sammen for å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm126" class="footnote"><p><a href="#idm126" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
+mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / text-destroy-surveillance.git / blobdiff