© 2020 Cory Doctorow
© 2020 Petter Reinholdtsen
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow. +
© 2020 Cory Doctorow
© 2021 Petter Reinholdtsen
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
- Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter -Reinhodtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen. + Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt pÃ¥ dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter +Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland +med flere.
- ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet) + http://www.hungry.com/~pere/publisher/.
- ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet) + ISBN 978-82-93828-02-0 (heftet)
- ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub) + ISBN 978-82-93828-03-7 (ePub)
- 
+ Denne boken kan kjøpes fra https://www.lulu.com/.
+
+ 
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen -tillater all bruk av dette arbeidet, så lenge opphavet navngis og intet -avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer informasjon om lisensen, -besøk https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/. -
Innholdsfortegnelse
- Hvordan knuse overvåkningskapitalismen
- Nettverket av tusen løgner
- Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
- Teknologieksepsjonalisme, da og nå
- Ikke fest din lit til oppstuss
- Hva er overtalelse?
- Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
- Hva er Facebook?
- Monopol og retten til den spennende fremtiden
- Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
- Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
- Monopol og vern av privatsfæren
- Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
- Styring med vindusviskerne
- Overvåking er fortsatt viktig
- Verdighet og tilfluktsted
- Pine de plagede
- Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
- Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism
- How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The -Snapchat story
- Et monopol over vennene dine
- Fake news is an epistemological crisis
- Tech is different
- Eierskap til fakta
- Overtalelse virker… sakte
- Det hjelper ikke å betale
- An «ecology» moment for trustbusting
- Gjør Storteknologien liten igjen
- 20 GOTO 10
- Up and through
Innholdsfortegnelse
- Nettverket av tusen løgner
- Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere
- Teknologieksepsjonalisme, da og nå
- Ikke fest din lit til oppstuss
- Hva er overtalelse?
- Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje
- Hva er Facebook?
- Monopol og retten til den spennende fremtiden
- Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid
- Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
- Monopol og vern av privatsfæren
- Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler
- Styring med vindusviskerne
- Overvåking er fortsatt viktig
- Verdighet og tilfluktsted
- Pine de plagede
- Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke
- Critical tech exceptionalism is still tech exceptionalism
- How monopolies, not mind control, drive surveillance capitalism: The -Snapchat story
- Et monopol over vennene dine
- Fake news is an epistemological crisis
- Tech is different
- Eierskap til fakta
- Overtalelse virker… sakte
- Det hjelper ikke å betale
- An «ecology» moment for trustbusting
- Gjør Storteknologien liten igjen
- 20 GOTO 10
- Up and through
+tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet +avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk +https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/. +
Innholdsfortegnelse
- Nettverket av tusen løgner
- I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter
- Teknologieksepsjonalisme, da og nå
- Ikke fest din lit til oppstuss
- Hva er overtalelse?
- Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje
- Hva er Facebook?
- Monopol og retten til fremtiden
- Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden
- Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene
- Monopol og vern av privatsfæren
- Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér
- Styring med vindusviskerne
- Overvåkning betyr fortsatt noe
- Verdighet og tilfluktsted
- Pine de plagede
- Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut
- Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme
- Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme: +Historien om Snapchat
- Et monopol over vennene dine
- Falske nyheter er en erkjennelseskrise
- Teknologi er annerledes
- Eierskap til fakta
- Overtalelse virker⦠sakte
- Det hjelper ikke å betale
- Et «økologi»-tidspunkt for monopolknusing
- Gjør storteknologien liten igjen
- 20 GOTO 10
- Vi må videre
Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i -det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan -forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, som aldri hadde tilgang på et -høyt nok utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en -rimelig fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk -var flat. -
- Men idag, når grunnskoler rutinemessig henger GoPro-kamera fra ballonger og -sender dem høyt nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om -det lite eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det -kreves en heroisk innsats for å holde på troen om at jorden er flat. -
- På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der -du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av -munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en -beskjeden sum penger, så har «rasevitenskap» aldri vært enklere -å avvise. -
- Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og -fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller -til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten. -
- Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de -kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin -formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å -fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta -klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi -velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og -sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier -lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge -deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil -det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss. -
- De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke -blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi -folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem. -
- Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De -første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod -selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det -heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er -mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en -mye vanskeligere jobb. -
- Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre -argumenter? -
- Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell -overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til -trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt -dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND beskylder -Facebook for «radikalisering» og når Facebook sin rolle -i å spre coronavirus-misinformasjon blir -bortforklart i deres algoritme, er det underforstått at maskinlæring -og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er. -
- I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må -noe være i gjerde. -
- Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som -utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om de ekte -konspirasjonene vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og -i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis -på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk -sårbare for fiktive konspirasjonsteorier? -
- Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – -som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon -mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at -datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å -spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer -ekstreme ideer og lokalsamfunn. -
- Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for -planeten, fra arter kicked off by vaccine -denial til folkemord igangsatt -av rasistiske konspirasjonsteorier til planetarisk nedsmelting -forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og -derfor må vi slukke brannene - for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til -å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av. -
- Brannslokking er reaktivt. Det trengs forebygging. Den -materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over -i handling. Her kan også teknologi ha noe å si. -
- Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin Terroristinnhold-regulering som -krever at plattformer håndhever og fjerner -«ekstremistisk»-innhold, til USAs forslag om å tvinge -teknologiselskaper til å spionere på sine brukere og holde dem -ansvarlige for -brukernes ytringsfrihet. Det er mange krefter i sving som kan svinge -tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør. -
- Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at -teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett -er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket, -mangeslynget Internett lar vente på seg. «Løsningene» som -forefinnes krever at storteknologien skal forbli -storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk +det 21. Ã¥rhundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan +forstÃ¥ hvordan folk, for noen Ã¥rhundrer siden, uten tilgang til et høyt nok +utsiktspunkt til Ã¥ se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig +fornuftig tro pÃ¥ at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat. +
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å +fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra +vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en +flat jord. +
+ På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der +du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen +og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å +undersøke genene dine, har «rasevitenskap» aldri vært enklere å +avvise. +
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse +av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og +med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten. +
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den +dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling +av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer +bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst, +kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde +argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan +vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I +praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker, +brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg +å overbevise oss. +
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av +menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er +ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt +dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å +fornekte dem. +
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men +de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til +å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst, +disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som +polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende +enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave. +
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre +fordi de har bedre argumenter? +
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og +kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten +talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant +oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet +deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere +eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin +tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og +bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det +implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår +oppfattelse av hva som er sant. +
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier +som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må +det være noe i gjære. +
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle +forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva +om det er opplevelsen av Ã¥ leve i en verden full av ekte konspirasjoner, +slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres +og lovgiverne, der de enes om Ã¥ begrave ubehagelige sannheter og bevis pÃ¥ +ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon â hva om det er denne +opplevelsen som gjør folk sÃ¥rbare for de tÃ¥pelige konspirasjonsteoriene? +
+ Hvis det er skade og ikke smitte â materielle forhold og ikke ideologi â som +utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til +tross for lett tilgjengelige fakta, sÃ¥ betyr det ikke at datanettverkene +vÃ¥re er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med Ã¥ spore opp sÃ¥rbare +mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og +gruppene som mÃ¥lbærer dem. +
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både +planeten og alle som bebor den, fra epidemier med opphav i +vaksinenekt til folkemord oppildnet +av rasistiske konspirasjonsteorier og global oppvarming forårsaket +blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og +derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til +å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike +konspirasjonsteorier. +
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger forebygging. Vi +må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig +for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle. +
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag +fra EU om å regulere terroristisk +innhold, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner +«ekstremistisk» innhold. Og vi har USAs forslag om å tvinge +teknologiselskapene til å spionere på sine brukere og slik holde +selskapene ansvarlige for å +regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten. Mye energi brukes på +å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt. +
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse +løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll +over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer +spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse +«løsningene» forutsetter at storselskapene +forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere systemene disse lovene krever.
- Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å -komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva -tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i -fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi -klamt for hånden. -
- Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på -Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til. -
- Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra -1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har -eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var -irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av -skepsis. Tenk over hva som ble sagt da Finland -snudde kjæringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010. Sann -aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin -forakt -for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010 da han -kalte det «klikktivisme.». Etter at storteknologien har blitt -sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige -kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at «Du bryr deg -kun om teknologi fordi du er -en undersått av et teknologiselskap». Så ble lyden -tonelydende «Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så -destruktiv kraft?». Digital rettighetsaktivisme er riktig der det -alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi -ubønnhørlig tar grep. -
- Siste versjon av kritikken plystrer til takten av -«overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i -pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, Tidsalderen -overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye -frontlinjer. Zuboff argumenterer at -«overvåkningskapitalisme» er en unik funksjon av -teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende -kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne «skriver seg fra -uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll -som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye -markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av -den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed -med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.» Det er en ny -og dødlig form for kapitalisme, en «ukontrollert kapitalisme», -og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en -eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens -kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art -og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av -hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art. -
- En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der -storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en -avsporing av problemet. -
- Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje -best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk -forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og -forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt -aktivister for å praktisere «teknologieksepsjonalisme». Rundt -tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis -ikke hadde innvirkning på den «virkelige verden». Påstander om -at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern -av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier -ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om -Star Trek på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson -Mandela. -
- I årtiene som fulgte, har anklagene om -«teknologi-eksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fått en -større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink -og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe -monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå -storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres -egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner). -
- Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der -den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste -dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til -fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om -selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så -ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett -som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere). -
- «Overvåkningskapitalisems» kritiker kommer så med en ny -vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som -overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som -håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis -langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å -oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres -teknologikamp. -
- Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den. + For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår +alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må +finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om +vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens +jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge. +
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å +fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital +rettighetsaktivisme. +
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk +Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble +stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i +nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme +rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen Finland +ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en +menneskerett. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den +digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells forakt +for det han kalte «kliktivisme». Men datateknologien +har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har +beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten +om manglende integritet, («Du bryr deg kun om teknologi fordi du +jobber +for et teknologiselskap.».), eller beskyldninger om manglende +oppmerksomhet og framsynthet («Hvorfor forutså du ikke at teknologi +kom til å bli en så destruktiv kraft?»). Men digital +rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes +side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over. +
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av +«overvåkningskapitalismen», et begrep Shoshana Zuboff førte i +pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, +Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig +fremtid ved maktens nye frontlinje. Zuboff argumenterer for at +«overvåkningskapitalisme» er en unik egenskap med +teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle +geskjefter i historiens løp, denne «skriver seg fra uventede og ofte +uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som +effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å +forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer +demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på +sentrale punkter». Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en +«løpsk kapitalisme», og vår manglende forståelse av dens unike +evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun +har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i +at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun +virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår +eksistens. +
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter +som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for +å få det til må vi korrekt identifisere problemet. +
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter â kanskje best +representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk +forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer pÃ¥ Ã¥ ivareta og +forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren â +beskyldte aktivistene for Ã¥ praktisere +«teknologieksepsjonalisme». Rundt tusenÃ¥rets slutt drev seriøse +mennesker gjøn med alle pÃ¥stander om at datateknologiens gjøren og laden at +virker inn pÃ¥ den «virkelige verden». PÃ¥stander om at ytringer, +assosiasjoner, søkeadferd pÃ¥ nettet, ja, hele privatsfæren og med det +grunnleggende menneskerettigheter blir pÃ¥virket av datateknologien ble +betraktet som latterlige. De sÃ¥ for seg at datanerder som kranglet om +Star Trek-universet sÃ¥ pÃ¥ seg selv som frihetskjempere +pÃ¥ linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen. +
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om +«teknologieksepsjonalisme» økt etter som teknologi har fått en +større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink +og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe +monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå +storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet +(eller verre, skumle sammensvergelser). +
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på +stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine +tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og +fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de +grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun +interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes +rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de +kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for +rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne). +
+ Kritikken i «overvåkningskapitalismen» kommer så med en ny +vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere +som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som +håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige +århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som +finnes. +
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
- Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for noe, er det du som er -produktet». Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele -bildet. Det som er helt riktig om reklamefinansiert + Du har antagelig hørt at «om du ikke betaler for et produkt, er det du +som er produktet». Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele +sannheten. Det som er helt riktig om reklamefinansiert storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som -Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise -deg om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media, -søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for -overbeviselse. -
- Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om -at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av -overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer -med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i -salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres -reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at -Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de -selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da -salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts -gjennomføringsevne. -
- Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som -Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det -enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en -felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll -over kommunikasjonen og handelen vår. -
- Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper -risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte -forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning -bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes -med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er -helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til -å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke, -tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle -rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis -superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme. +Google og Facebook selger, er sin evne til Ã¥ overbevise +deg om Ã¥ kjøpe ting. Overtalelse er +salgsvaren. Tjenestene â sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester +med mer â er leveringssystemer for overtalelse. +
+ Frykten for overvÃ¥kningskapitalismen utgÃ¥r fra den (korrekte) antagelsen om +at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av +overvÃ¥kningskapitalismen gjør unntak nÃ¥r det gjelder pÃ¥standene +storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt â de enorme +overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, pÃ¥ nettet og i +seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at +storteknologien er sÃ¥ god til Ã¥ pÃ¥virke oss som de selv hevder nÃ¥r de selger +pÃ¥virkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe; +salgsmateriell ikke er en pÃ¥litelig kilde nÃ¥r en skal vurdere et produkts +kvaliteter. +
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det +stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan +imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller, +og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon +og handel. +
+ Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper +en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert +formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at +overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige +data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så +overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en +algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt +daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du +kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en +femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner +garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
- For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men -hvorfor du bør bekymre deg over overvåkning -og Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi -mener med «overtalelse». -
- Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de -som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på -ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så -vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til -folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og -andre ønskede resultater. + For Ã¥ forstÃ¥ hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstrÃ¥ler, men +hvorfor du bør bekymre deg over overvÃ¥kning +og storteknologi, sÃ¥ mÃ¥ vi starte med Ã¥ se pÃ¥ hva vi +mener med «overtalelse». +
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder +(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på +ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de +være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel, +og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede +resultater.
- Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør -derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende -midler vi går for. + Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør +derfor stÃ¥ i sentrum for vÃ¥r analyse og hvilke tiltak vi velger.
- Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er -forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye -mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner, -så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller -flere av tre ting: + Men det finnes fÃ¥ indisier pÃ¥ at det er slik overstyring av de rasjonale +evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvÃ¥kningskapitalismen +leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for Ã¥ finne +mÃ¥ter Ã¥ omgÃ¥ vÃ¥re rasjonelle evner, sÃ¥ gjør overvÃ¥kningskapitaliser som Mark +Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
- Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker -å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som -ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke -alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby -er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være -på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det -bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, -som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker). + Hvis du selger bleier, sÃ¥ er det større sjanse for et salg hvis du forsøker +Ã¥ selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som +ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fÃ¥tt en baby, og ikke +alle som har fÃ¥tt en baby er i markedet etter bleier. Men det Ã¥ ha en baby +er svært tett knyttet til det Ã¥ være ute etter Ã¥ kjøpe bleier, og det Ã¥ være +pÃ¥ en fødestue er svært nært knyttet til det Ã¥ ha en baby. Dermed er det +bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter, +som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
- Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. -Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om -de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan -rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, -bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå -ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg -basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser -på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har -mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om -du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår -at dette ikke gjøres — ennå). + OvervÃ¥kningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan +gÃ¥ mye lengre enn Ã¥ fokusere pÃ¥ folk pÃ¥ fødestuer (selv om de ogsÃ¥ kan gjøre +slikt, ved Ã¥ bruke posisjonsbasert reklame pÃ¥ mobil). De kan mÃ¥lrette +reklamen mot deg basert pÃ¥ om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier, +eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslÃ¥ ikke-Ã¥penbare +nøkkelord Ã¥ rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ +artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ det du +nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert pÃ¥ om du har mottatt +epost eller private meldinger om disse temaene â eller til og med om du +snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende pÃ¥stÃ¥r at +dette ikke gjøres â ennÃ¥).
Dette er veldig ekkelt.
@@ -305,2705 +310,2767 @@ at dette ikke gj
Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
- Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken. -Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å -spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som -kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter -med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter -rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om -intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner fagforeninger sprer -budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler -ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?). + Se hvordan overvÃ¥kningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører +kan kjøpe evnen til Ã¥ spore opp folk som er mottakelige for argumentene +deres. Kandidater som kjører valgkamp pÃ¥ korrupsjon i finansbransjen leter +etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp pÃ¥ +fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid mÃ¥lrettet +sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner +fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt +overherredømme deler ut flygeblader pÃ¥ møter i John Birch +Society[1].
- Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan -ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og -kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og -forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch -Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det -meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele -landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia. + Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan +ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med pÃ¥ vei ut fra fabrikken, og +kan kaste bort tiden sin pÃ¥ en som er John Birch Society-medlem i skjul, og +forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch +Society-medlemmene som er sÃ¥ fjerne at det Ã¥ komme seg pÃ¥ et møte er det +meste de klarer, og hvilke som kan overtales til Ã¥ reise tvers over hele +landet for Ã¥ bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
- Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det -akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i -hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har -sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til -en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen -av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy -Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite -nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville. + I og med at mÃ¥lretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan +det øke farten pÃ¥ en politisk omveltning. PÃ¥ en billig mÃ¥te kan alle som i +hemmelighet ønsker Ã¥ felle en autokrat â eller bare en politiker som har +sittet i elleve perioder â finne alle andre som mener det samme. Dette har +vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene, +inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende +bevegelser for hvit nasjonalisme pÃ¥ ytre høyre fløy som marsjerte i +Charlottesville.
- Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra -påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er -ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av -fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er -ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet -som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele -tiden. + Det er viktig Ã¥ skille denne typen politisk organisering fra +pÃ¥virkningskampanjer; Ã¥ finne folk som i hemmelighet er enige med deg er +ikke det samme som Ã¥ overbevise folk til Ã¥ være enig med deg. Fremveksten av +fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er +ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer +pÃ¥ nettet overbeviser pÃ¥virkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært +skeive hele tiden.
- Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen -historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble -styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var -forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen, -lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære -om deres ideer. + Men de personlige beretningene til de som har trÃ¥dt frem, forteller en annen +historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket +av andre som trÃ¥dte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra +andre, men manglet et vokabular for Ã¥ diskutere denne forskjellen, lærte de +riktige ordene takket være disse enkle mÃ¥tene Ã¥ finne folk pÃ¥ og lære om +deres idéer.
- Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem -gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til -lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen -hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed -mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener, -som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell -inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker -ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån -som resultat av dårlig rådgiving. + Løgner og svindel er skadelige, og overvÃ¥kingskapitalismen gjør dem ekstra +kraftige gjennom mÃ¥lretting. Hvis du ønsker Ã¥ selge et uredelig forskuddslÃ¥n +eller et dÃ¥rlig sikret boliglÃ¥n, kan overvÃ¥kingskapitalismen hjelpe deg Ã¥ +finne folk som er bÃ¥de desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for +dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som +pyramidemarkedsføring, der villedende pÃ¥stander om potensiell inntjening og +om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved Ã¥ +rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lÃ¥n +etter dÃ¥rlig rÃ¥dgiving.
- Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne -andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap -av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på forumene -hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å -utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge -produktet. + OvervÃ¥kingskapitalismen fremmer ogsÃ¥ svindel ved Ã¥ gjøre det enkelt Ã¥ finne +andre mennesker som har blitt lurt pÃ¥ samme mÃ¥te, og danner et fellesskap av +mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk pÃ¥ forumene +hvor folk, som blir utsatt for flernivÃ¥ markedsføringssvindel, samles for Ã¥ +utveksle tips om hvordan de kan fÃ¥ det bedre ved Ã¥ selv selge produktet.
- Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med -feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som -begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible -bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige. + Noen ganger innebærer villedning pÃ¥ nett Ã¥ erstatte noens korrekte tro med +feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som +i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende +plausible bevis som fører dem inn i den falske troen pÃ¥ at vaksiner er +skadelige.
- Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å -fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i + Men det er mye mer vanlig for svindel Ã¥ lykkes nÃ¥r den ikke trenger Ã¥ +fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt -dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe -om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde -det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med -falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse -overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør. +dem ved Ã¥ behandle hÃ¥ret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe +om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, sÃ¥ jeg prøvde +det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett Ã¥ ende opp med Ã¥ +tro pÃ¥ noe som ikke er riktig nÃ¥r du rett og slett ikke vet noe bedre, og +nÃ¥r disse overbevisningene formidles av noen som synes Ã¥ vite hva de gjør.
- Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan -bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig, -spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter + Dette er skadelig og vanskelig - og det er ogsÃ¥ den typen ting Internett kan +bidra til Ã¥ beskytte mot. Ved Ã¥ gjøre korrekt informasjon tilgjengelig, +spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke hjernevasking; det er svindel. I de fleste -tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et -informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende -pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at -den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det -underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et -enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet, -der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av -sofistikert overtalelse. +tilfellene, har ofrene for disse svindelkampanjene fÃ¥tt et +informasjonstomrom fylt pÃ¥ vanlig mÃ¥te, ved Ã¥ konsultere en tilsynelatende +pÃ¥litelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden pÃ¥ Brooklyn Bridge, og finner +at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, sÃ¥ er +det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et +enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med +vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig +ved hjelp av sofistikert overtalelse.
- Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og -overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av -monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at -teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som -har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp -sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet -vertikalt. + OvervÃ¥kingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av +et monopol. Jeg vil gÃ¥ dypere inn i dette senere; her er det nok Ã¥ fastslÃ¥ +at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som +har tillatt selskaper Ã¥ vokse ved Ã¥ kjøpe opp sine konkurrenter og slik +utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
- Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom -dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som -bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling -svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og -hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål -som «Hvor lang er Brooklyn Bridge? » Da kan de første åtte -eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går -lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første -siden med resultater – betyr Googles valg, at mange -mennesker vil bli ført bak lyset. + Et eksempel pÃ¥ hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er +gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer +som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene pÃ¥ vÃ¥re søk. Hvis en samling +svindlere vil lure verden til Ã¥ tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og +hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar pÃ¥ spørsmÃ¥l +som «Hvor lang er Brooklyn Bridge?» Da kan de første Ã¥tte eller +ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke gÃ¥r lengre enn +de første par resultatene â enn si resultatene pÃ¥ den første +siden med resultater â innebærer Googles valg at mange +mennesker vil bli ført bak lyset.
- Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google – -betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den + Googles dominans over søk â mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google â +betyr at mÃ¥ten de organiserer søkeresultatene pÃ¥, har en stor effekt pÃ¥ den offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke -har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans -gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle -verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør -oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn -frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor -et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre -biter. +har rÃ¥d til Ã¥ ha noen Ã¥penhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans +gjør resultatene av sorteringen for viktig til Ã¥ risikere Ã¥ fortelle verden +hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke +oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til Ã¥ presse sitt syn +frem til toppen av søkeresultatene. Det er et Ã¥penbart hjelpemiddel overfor +et selskap som er for stort til Ã¥ bli kikket i kortene; à bryte det opp i +mindre biter.
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «ukontrollert -kapitalisme» hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver -oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge -eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten -og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har -massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å -kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll -over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper -foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår -egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av -manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi -går for. -
- Dette er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring, -«mørke mønstre», "engagement hacking" (FIXME) og andre -teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne -fornuft. Dette er tankekontroll. + Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en «løpsk kapitalisme» +hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vÃ¥r frie +vilje. Men pÃ¥virkningskampanjer som søker Ã¥ fortrenge eksisterende, korrekte +overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og +midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har +massive, varige effekter. à kontrollere resultatene til verdens nettsøk, +betyr Ã¥ kontrollere tilgang bÃ¥de til argumenter og deres motsvar, og dermed +Ã¥ kontrollere mye av hva verden tror pÃ¥. Hvis vi er bekymret for at +selskaper hemmer vÃ¥r evne til Ã¥ gjøre oss opp vÃ¥re egne meninger og bestemme +vÃ¥r egen fremtid, sÃ¥ bør vi innse at virkningen av slik dominans langt +overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stÃ¥ sentralt +i vÃ¥r analyse og i vÃ¥re valg av mottiltak. +
+ Dette er de gode greiene: Bruk av maskinlæring, +«mørke mønstre», pÃ¥virkning av folks engasjement og andre +teknikker for Ã¥ fÃ¥ oss til Ã¥ gjøre ting som er i strid med vÃ¥r egen sunne +fornuft â dette er tankekontroll.
- Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort -sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en -følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som -antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen -din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi -«sosiale bevis» at et kjøp er verdt å gjøre. Selv -auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre -kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi «eier» noe -fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir -overbydd, for å sikre at «våre» ting forblir våre. + Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare pÃ¥ kort +sikt). Bruk av nedtellingstidtakere pÃ¥ en avsluttende kjøpsside kan skape en +følelse av hastverk, som fÃ¥r deg til Ã¥ ignorere den gnagende interne stemmen +som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove pÃ¥ avgjørelsen +din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi +«sosiale bevis» pÃ¥ at et kjøp er verdt Ã¥ gjøre. Selv +auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til Ã¥ spille pÃ¥ vÃ¥re +kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi «eier» +noe fordi vi byr pÃ¥ det, og dermed oppmuntrer oss til Ã¥ by igjen, nÃ¥r vi +blir overbydd, for Ã¥ sikre at «vÃ¥re» ting forblir vÃ¥re.
- Spill er usedvanlig gode på dette. « Gratis å spille»-spill -manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere -spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse -av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med -utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg -til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt -vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle -oppgraderinger for å komme opp til neste nivå. + Spill er usedvanlig gode pÃ¥ dette. «Gratis»-spill manipulerer +oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt +stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men +plutselig gÃ¥r de over til et sett med utfordringer som er umulige Ã¥ +overvinne uten Ã¥ betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i +blandingen â en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det â og +før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for Ã¥ komme opp til +neste nivÃ¥.
- Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de -«fallende» delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt + Selskaper har vokst og falt sammen basert pÃ¥ disse teknikkene, og de som +«faller sammen», er verdt Ã¥ vie oppmerksomhet. Generelt tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende -eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du -slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som -irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen, -slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen. +eller bemerkelsesverdig nÃ¥r du først møter det, falmer med repetisjon til du +slutter helt Ã¥ legge merke til det. Tenk pÃ¥ lyden fra kjøleskapet, som +irriterer deg nÃ¥r det starter opp, men som sÃ¥ forsvinner helt, slik at du +bare legger merke til den nÃ¥r den stopper igjen.
- Det er derfor atferdskondisjonering bruker «periodiske -forsterkningsmetodikker.» I stedet for å gi deg et jevnt drypp av -oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester -belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg -interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som -ville gjøre det kjedelig. + Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker +«periodisk forsterkning». I stedet for Ã¥ gi deg jevne drypp av +oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester +belønninger etter en uforutsigbar tidsplan â hyppig nok til Ã¥ holde deg +interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som +ville gjøre det kjedelig.
- Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det -representerer også et kollektivt handlingsproblem for -overvåkingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet -av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt -over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende -stimuli i utformingen av en tjeneste – som «trykk for å -oppdatere» eller varsler når noen liker innleggene eller siden din, -og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig, -allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra -din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når -hver enkelt app og nettsted arbeider. + Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer +ogsÃ¥ et kollektivt handlingsproblem for +overvÃ¥kingskapitalismen. «Engasjementsteknikkene» er oppfunnet +av atferdseksperter i overvÃ¥kingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt +over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende +stimuli i utformingen av en tjeneste â som Ã¥ kreve et «trykk for Ã¥ +oppdatere», Ã¥ varsle nÃ¥r noen liker innleggene, eller Ã¥ tilby +karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert +framstÃ¥ som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene +fortsetter Ã¥ tikke inn pÃ¥ din mobil, og blir til en grÃ¥ lydsvegg, fordi +hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstÃ¥r +som effektivt.
- Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en -skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og -nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som -kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der - er slike teknikker. Hvem kan glemme den store -Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i -FarmVilles endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele -bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så -brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon -utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen -2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg. + Fra overvÃ¥kingskapitalistens synsvinkel blir vÃ¥r tilpasningsdyktighet +derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene +næring â altsÃ¥ vÃ¥r oppmerksomhet. Nye teknikker for Ã¥ fange denne +oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til Ã¥ bryte ned +vÃ¥rt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vÃ¥r. Og det +finnes slike teknikker. Hvem kan glemme den store +Zynga-epidemien, da alle vÃ¥re venner ble fanget i +FarmVilles endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men +hele bransjen hopper pÃ¥ hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som sÃ¥ +brukes sÃ¥ ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon +utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste +teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to Ã¥r etter Zynga var pÃ¥ topp, +hadde brukerbasen halvert seg.
- Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser, -akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet. -Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille -dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet -bruker barnas oppsparte studiemidler, kjøper voksen bleier, og plasserer seg -foran en maskin til de kollapser. + Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri +stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter Ã¥ høre summingen fra +kjøleskapet. Dette er Ã¥rsaken til at de fleste som er utsatt for +spilleautomater, spiller dem en stund for deretter Ã¥ gÃ¥ videre, mens en +liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes +utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin +inntil de kollapser.
- Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling -av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut -med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % med en forbedret -hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt -bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn -uendelige brøkerdeler av mynter. + Men overvÃ¥kingskapitalismens marginer pÃ¥ atferdsendring stinker. Tredobling +i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut med +mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 % med en økt rate pÃ¥ ⦠+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde, +hÃ¥ver overvÃ¥kingskapitalismen bare inn uendelig smÃ¥ brøkdeler av én krone.
- Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å -tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk -sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men -overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes -inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig -hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere -fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige -oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene -siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner -dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår -tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn -så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som -Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede -feil for hver suksess. + Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved Ã¥ +tømme formuene til den lille gjenstÃ¥ende delen av personer som er patologisk +sÃ¥rbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men +overvÃ¥kingskapitalismen kan ikke overleve pÃ¥ de brøkdelene av en krone som +den tar inn fra de fÃ¥ sÃ¥rbare. Det er derfor, etter at den store +Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt +avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt +fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvÃ¥pen er ikke lett Ã¥ finne. Det viser +de mange Ã¥rene som har gÃ¥tt siden Zynga hadde en hit. Til tross for +hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker pÃ¥ Ã¥ utvikle nye verktøy for +Ã¥ trenge gjennom vÃ¥r evne til tilpasning, har selskapet aldri klart Ã¥ gjenta +det lykketreffet som fanget sÃ¥ mye av oppmerksomheten vÃ¥r et kort øyeblikk i +2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er +sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
- Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv -bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet -og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet. -
- Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av -overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult -etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved -spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra -tredjeparter. -
- Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært -verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord: -«Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig -intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og -deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av -virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. ») -Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort -halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne -overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt -glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe -stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted? -
- Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med -hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig -lureri. -
- Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i -en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til -folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være -villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om -(matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander -om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller -hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering -for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon -tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de -forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne -ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg. -
- Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har, -jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte -meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at -garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en -skatterabatt i april. -
- Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg -vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg -pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom « raser,» -stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om « -demografi» og lignende. -
- Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige -eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre -mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i -Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som -ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter -udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som -deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat. -
- Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som -fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over -et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun -rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at -potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der -du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av -kjøleskapskunder. Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å -være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i -avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at -reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap -som gir store unødvendige kostnader. -
- Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle -eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite -med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de -er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser -(boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg. -
- Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få -forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som -kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk -som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater -rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt -krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten -offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av -reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en -tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere -nazi-reklame. -
- Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike -økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame -gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din -favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt, -men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av -reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp -på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, -men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler -rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig -større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som -reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som -reklamerer hos dem. + SÃ¥rbarheten hos smÃ¥ deler av befolkningen nÃ¥r det gjelder effektiv +manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vÃ¥r +oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot +samfunnet. +
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest +alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse +utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer, +nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter. +
+ Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data mÃ¥ være svært +verdifullt hvis overvÃ¥kingskapitalismen er sÃ¥ sulten pÃ¥ det. (Med hennes +ord: «Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer +intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nÃ¥ overvÃ¥kingskapitalistene +og deres markedsaktører lÃ¥st inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til +Ã¥ endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede +datamengdene».) Men hva om den grÃ¥dige appetitten kommer av at +datakraften har sÃ¥ kort halveringstid â fordi folk sÃ¥ raskt herdes mot nye, +datadrevne overtalelsesteknikker â at selskapene er lÃ¥st i et vÃ¥penkappløp +mot vÃ¥rt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde +dronning i Alice i Eventyrland, hvor de mÃ¥ løpe stadig raskere â samle +stadig mer data â bare for Ã¥ holde seg pÃ¥ samme sted? +
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i +samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til +atferdsmessig lureri. +
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en +pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til +folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv +kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke +nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller +eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke +søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer +og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk +etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og +til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av +maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som +fungerer best på hver enkelt mottaker. +
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de +har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot +bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du +visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er +utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april. +
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger â hvis +jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være Ã¥ mate deg +pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom «raser», men +holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om +«befolkningsutskiftning» og lignende. +
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige +eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre +mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville +oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som +ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å +lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å +finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat. +
+ MÃ¥lrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt +uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort +geografisk omrÃ¥de, og det er fÃ¥ steder der rasister â og kun rasister â +samles. Dette tilsvarer problemet med Ã¥ selge kjøleskap ved at potensielle +kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er fÃ¥ steder der du kan kjøpe +reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp +av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det Ã¥ være nynazist ikke er +det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for +kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli +sett av masse folk som ikke ønsker Ã¥ kjøpe kjøleskap, hvilket gir store +unødvendige kostnader. +
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en +reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så +vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg +reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis +fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra +andre folk som er uenige med deg. +
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se +individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun +vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk +som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater +rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt +krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten +offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på +nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver +eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame. +
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom +ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame +gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din +favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske +fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av +annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker +opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det +stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen +leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår +Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det +sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at +publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer -som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne -ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi -de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nazistene er, -takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å -organisere sin bevegelse. -
- Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på -kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir -deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang. -
- Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling -av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er -vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det -vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er -drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk -dominering fratar ditt mål enhver fluktrute. -
- Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og -bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene -dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du -trenger ikke eie de 10 første resultatene for «undertrykking av -stemmer» hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord -til «stemmejuks», hvilket gir en helt annen gruppe -søkeresultater. -
- Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres -ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket -ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten -bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte -memorering for å gjøre deg forbløffet. -
- Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten -som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem -«nevrolinguistisk programmerings»-fraser, kroppsspråkteknikker -og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» — ved å -komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres -selvtillit og fange deres interesse. -
- Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem -hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en +som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne +ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp pÃ¥ sidene deres fordi +de ikke aktivt har valgt Ã¥ plassere disse reklamene der. Nynazistene er, +takket være dette, i stand til Ã¥ overvinne vesentlige hindre for Ã¥ +organisere bevegelsen sin. +
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan +spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene +dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i +neste runde. +
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig +som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det +blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du +spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i +seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte; +monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute. +
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun +ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du +forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke +senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for +«velger-undertrykkelse» hvis du kan overbevise målgruppen din +om å begrense sine søkeord til «valgjuks», som gir en helt +annen samling søkeresultater. +
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres +ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du +skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I +virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter +og direkte memorering for å imponere deg. +
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som +lover Ã¥ hjelpe klønete menn Ã¥ ha sex med kvinner ved Ã¥ lære dem +«nevrolinguistisk programmerings»-fraser, kroppssprÃ¥kteknikker +og psykologiske manipulasjonsteknikker ala «negging» â det Ã¥ +komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for Ã¥ senke +selvtilliten og fange interessen deres. +
+ Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt Ã¥ overbevise kvinner om Ã¥ bli med dem +hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart Ã¥ finne ut hvordan de overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes -«suksesshistorier» en blanding av kvinner som var ute av stand -til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset, -selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll +«suksesshistorier» en blanding av kvinner som var ute av stand +til Ã¥ samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset, +selv-destruktive kvinner, og noen fÃ¥ kvinner som var edru og hadde kontroll over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med -forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne. +forferdelige menn og korrigerte feilen sÃ¥ raskt de kunne.
- Sjekke-kunstnere tror de har oppdaget en hemmelig -bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av -taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på -samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor -sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil + Sjekke-kunstnere tror de har oppdaget en hemmelig dør +til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av +taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (pÃ¥ +samme mÃ¥te som folk vitser om dÃ¥rlig annonsemÃ¥lretting), og det er en stor +sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige tapere.
- Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for -tankekontroll selv når det ikke virker. Sjekkekunstnere -utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til -hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige -999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg -for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som -lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle -sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og -menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for -veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere -lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi -de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er -vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de -er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg + Sjekkekunstnere er beviset pÃ¥ at folk kan tro de har utviklet et system for +tankekontroll selv nÃ¥r det ikke virker. Sjekkekunstnere +utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slÃ¥ til +hvis du gjør en million forsøk. SÃ¥ antar de ganske enkelt at de øvrige 999 +999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for Ã¥ +gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar +seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle +sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sÃ¥rbare for svindlere og +menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for +veiledningen og følger instruksene, sÃ¥ vil de før eller senere +lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer Ã¥ sjekke opp kvinner fordi +de er dÃ¥rlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er +vrøvl. Sjekkekunstnerne er dÃ¥rlige til Ã¥ markedsføre seg til kvinner, men er +mye bedre til Ã¥ markedsføre seg til menn som betaler for Ã¥ lære seg sjekkekunstens hemmeligheter.
- Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at -«Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er -bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.» Det -faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter -var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i -markedsføringbransjen er, som er mye flinkere til å -overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å -overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres. + Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies Ã¥ ha klaget over at +«halvparten av pengene jeg bruker pÃ¥ annonsering er bortkastet. Jeg +vet bare ikke hvilken halvpart». Det faktum at Wanamaker tenkte at +kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til +hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er +mye flinkere til Ã¥ overtale potensielle klienter om Ã¥ +kjøpe tjenester fra dem enn de er til Ã¥ overbevise almenheten om Ã¥ kjøpe +varene klientenes varer.
- Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig -å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne -mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for -programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere -på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne -fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og -hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger -(Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha -bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine og -samtidig spionere på dem. -
- Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige -verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige -verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med -mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de -fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook -«Lik»-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine -nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike -biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer -nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir -brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser, -sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook. + Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke +vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker Ã¥ lÃ¥se kundene +sine inne mens de tjener penger pÃ¥ Ã¥ kontrollere tilgangen til markedet for +programvare pÃ¥ enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for Ã¥ +spionere pÃ¥ dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om +innlÃ¥sing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere pÃ¥ dem +uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart Ã¥ omforme denne +overvÃ¥kningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige +teknologigigantene om Ã¥ ha bygget sin forretning basert pÃ¥ Ã¥ lÃ¥se inne +brukerne sine og samtidig spionere pÃ¥ dem. +
+ OvervÃ¥kningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige +verden. Selv om Facebook forsøker Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ være synlige pÃ¥ den offentlige +verdensveven, ved Ã¥ skjule det meste av det som foregÃ¥r der, fra folk som +ikke er logget inn pÃ¥ Facebook, sÃ¥ har selskapet likevel minelagt de fleste +nettsider med overvÃ¥kningsverktøy i form av «Liker»-knapper fra +Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for Ã¥ fremme +nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør ogsÃ¥ ulike biblioteker og +andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer +nettsider. Disse fungerer som overvÃ¥kningstentakler pÃ¥ nettsteder der de +blir brukt, og sluser informasjon om besøkende pÃ¥ nettstedene â aviser, +sjekkesteder, oppslagstavler â til Facebook.
- Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve -overvåkning, men på grunn av at den er stor. + Storteknologien kan drive overvÃ¥kning, ikke fordi den er teknologi, men +fordi den er stor.
- Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du -bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å -holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det -du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du -ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook -kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering, -bruk av «loyalitetsprogrammer», finansielle transaksjoner, etc, -og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på -Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven. -
- Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til -nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke -tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en -twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en -Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til -Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme -teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det -mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende -tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen -nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker. -
- Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om -mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å -organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat + Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene +du bruker â spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer +for Ã¥ holde styr pÃ¥ skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om +det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv +om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det, +Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk +posisjon, bruk av «fordelsprogrammer», finansielle +transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som +utvikles basert pÃ¥ aktivitet pÃ¥ Facebook, pÃ¥ apper og pÃ¥ den offentlige +verdensveven. +
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til +nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke +tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en +twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en +Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til +Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme +teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig +for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester, +eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye +meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker. +
+ Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder pÃ¥stÃ¥tte brukere (selv om +mange tror dette tallet er blÃ¥st opp). Facebook har vært brukt til Ã¥ +organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest -brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i -verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å -konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av -tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å -bruke på det. -
- For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av -antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur. -
- På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse -brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk -med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper -som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har -slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til -kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger -i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare -disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må -finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha -kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate -etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter -ett nytt kjøleskap. -
- Facebook gjør det mye enklere å finne folk som handler -kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt -boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk -som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av -disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt -kjøkkenutstyr med teorien om at noen som nettopp har erstattet -komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De -aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et -nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som -er på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er -mye større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for -tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden. -
- Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom -som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme -lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å -finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår -er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle -verdenshjørner. -
- Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne +brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregÃ¥r i +verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt Ã¥ +konkludere med at de stygge tingene som foregÃ¥r, er resultat av +tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale +det det koster. +
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til +antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur. +
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse +brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk +med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som +er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å +finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til +kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i +livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare +disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du +må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring +etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er +utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt +kjøleskap. +
+ Facebook gjør det mye enklere å finne folk som trenger +kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et +nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot +folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av +disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt +andre hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp +har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et +kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i +markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av +personer som er på jakt etter kjøleskap som disse +annonsene når, er mye større enn i noen gruppe som kan +bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske +verden. +
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom +som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med +samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det +lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om +flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle +vinder. +
+ Facebook gjør det ogsÃ¥ mye enklere Ã¥ finne folk som har samme sjeldne politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig -dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke -skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage -andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at -din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det -enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det -kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som -bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir -deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt. -
- Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets -annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også -annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å -høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med -mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle -tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste -fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar -«merkevaregjenkjenning». Dette betyr at prisen per annonse er -svært lav i nesten alle tilfeller. -
- For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite +dragning mot sosialisme, men aldri vÃ¥get Ã¥ ytre dette høyt i tilfelle du +ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med Ã¥ oppdage +andre mennesker som har det pÃ¥ samme mÃ¥te (og det kan kanskje vise deg at +din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det +enklere Ã¥ finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst, +det kan hjelpe deg Ã¥ forstÃ¥ at det du trodde var en skammelig hemmelighet +som bare pÃ¥virket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som +gir deg bÃ¥de trygghet og mot til Ã¥ komme ut av skapet overfor folkene i +livet ditt. +
+ Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets +annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også +annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å +høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med +mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle +tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste +fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar +«merkevaregjenkjenning». Dette betyr at prisen per annonse, i +nesten alle tilfeller, er svært lav. +
+ For Ã¥ gjøre ting verre, fÃ¥r mange Facebookgrupper i gang svært lite diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av -meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til -dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere. -
- Med bare diskusjoner som vokste frem «naturlig», ville Facebook -ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene -pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine -konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer. -
- Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang -Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete -politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en -gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende -diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre, -uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke -lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å -finne ting som folk vil bli sinte over. -
- Facebook kan endre vår oppførsel, men bare på et par -trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og -slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å -finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og -engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av -oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig -å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært -begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre -oss ulykkelige, sinte og engstelige. -
- Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises -til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser -— er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har -et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av +meldinger pÃ¥ utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye Ã¥ si til +dine gamle kamerater fra videregÃ¥ende, eller andre fotballkort-samlere. +
+ Med kun diskusjoner som vokser frem «naturlig», kunne ikke +Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å +tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp +konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine +investorer. +
+ SÃ¥ Facebook mÃ¥ bidra til Ã¥ øke trafikken ved Ã¥ spore av egne fora: Hver gang +Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale â brennhete +politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier â inn i en +gruppe, sÃ¥ kan de kapre denne gruppens tiltenkte formÃ¥l med sine fornærmende +diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved Ã¥ gjøre dem til bitre, +uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke, +og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til Ã¥ finne ting +som folk blir sinte av. +
+ Facebook kan endre oppførselen vÃ¥r, men bare pÃ¥ et par +trivielle mÃ¥ter. For det første kan det lÃ¥se inne alle dine venner og +slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for Ã¥ +finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan +tvinge deg til Ã¥ velge mellom pÃ¥ den ene siden Ã¥ bli forstyrret hele tiden +av oppdateringer â en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det +vanskelig Ã¥ være innadvendt â eller pÃ¥ den andre Ã¥ holde deg i kontakt med +vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det +kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige. +
+ Dette er grunnen til at Facebooks mÃ¥lrettingssystemer â bÃ¥de de som vises +til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser +â er sÃ¥ moderne, polerte, og enkle Ã¥ bruke, samtidig som meldingstavlene har +et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert -system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart -seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om +system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart +seg mot Ã¥ fÃ¥ øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om Donald Trump.
- Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist -deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er -at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor -på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut -hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig -måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et -selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en -endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men -bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse -du reagerer på. -
- Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking -gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe -hun poetisk kaller «retten til en spennende fremtid» - det vil -si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden. -
- Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du -tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk -avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på -den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De -fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig -lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil -raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske -observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært + Jo mer tid du bruker pÃ¥ Facebook, jo flere annonser fÃ¥r de vist +deg. Løsningen pÃ¥ at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger, +er at selskapet prøver Ã¥ øke hvor mye tid du bruker pÃ¥ Facebook med en +faktor pÃ¥ tusen. I stedet for Ã¥ tenke pÃ¥ Facebook som en bedrift som har +funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen pÃ¥ +nøyaktig riktig mÃ¥te for Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ gjøre hva annonsørene vil, tenk pÃ¥ +den som en bedrift som har funnet ut hvordan den fÃ¥r deg til Ã¥ slite deg +gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de fÃ¥r deg til Ã¥ føle deg +elendig. Slik bruker du sÃ¥ mye tid pÃ¥ nettstedet, at det til slutt viser deg +minst én annonse som treffer deg. +
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvÃ¥king +gjør det mulig for selskaper Ã¥ pÃ¥virke vÃ¥re beslutninger, og pÃ¥ den mÃ¥ten +fjerne noe hun poetisk kaller «retten til fremtiden» â det vil +si retten til Ã¥ bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden. +
+ Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du +tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk +avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på +overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste +av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig +lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil +forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske +observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært spekulativ.
- Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp -antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere -Internettet, innlede en informasjonsalder med, som en person -på Twitter bemerket, fem gigantiske nettsteder hver fylt med -skjermbilder fra de fire andre. -
- Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv -velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske, -konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk. -
- La oss starte med «digitale restriksjonsmekanismer». I 1998 -undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det -er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen -mer enn § 1201, «anti-omgåelsesregelen». -
- Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang -til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at -det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på -opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs Seksjon 1201 skal forby, er ikke brudd -på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer + Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 Ã¥r med slapp +antitrust-praksis, som har tillatt en hÃ¥ndfull selskaper Ã¥ dominere +Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder, +hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre som en person +pÃ¥ Twitter bemerket. +
+ Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv +velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske, +konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om +teknologipolitikk. +
+ La oss starte med å se på «digitale restriksjonsmekanismer». I +1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act +(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, +men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, «vern av +beskyttelsessystemer». +
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang +til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det +forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på +opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke +brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver produsentenes kommersielle planer.
- For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som -en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse -enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden -inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for -å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av -i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i -USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis -spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen; -Ellers ville den avvise den. -
- Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte -den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven -pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne -en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og -ingenting annet — så har du og åndsverksloven ingenting -usnakket. -
- Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn -amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har -ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det -ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er. -
- Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke -beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget -ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst -region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se -disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer -som lot deg gjøre dette. -
- Det er der Section 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en -«tilgangskontroll,» ga regelen produsenter og rettighetshavere -grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med -lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie -spillere). + For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 pÃ¥ DVD-spillere, +som en mÃ¥te Ã¥ hÃ¥ndheve regionkodingen som er innebygd i disse +enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden +inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere mÃ¥ sjekke hver plate for +Ã¥ finne ut hvilke regioner den var autorisert til Ã¥ spilles av +i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA +ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis +spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I +motsatt fall ville den avvise platen. +
+ Men Ã¥ se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte +den, er ikke brudd pÃ¥ Ã¥ndsverksloven â det er det motsatte. à ndsverksloven +pÃ¥legger kundene denne plikten for en film: Du mÃ¥ gÃ¥ inn i en butikk, finne +en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det â og +ingenting annet â sÃ¥ har du intet usnakket med +Ã¥ndsverksloven. +
+ Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn +amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har +ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det +intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner +deg. +
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke +beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter +for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av +plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere +slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere +som lager programmer som lar deg gjøre dette. +
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et +«beskyttelsessystem», ga regelen produsenter og +rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som +markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i +dette tilfellet regionfrie spillere).
Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk, -vokste Section 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og -tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting: +vokste paragraf 1201 til Ã¥ omfatte en raskt voksende samling av enheter og +tjenester da smarte produsenter innsÃ¥ noe vesentlig:
- Alt utstyr med programvare i, inneholder et «opphavsrettsbeskyttet -arbeid» – det vil si programvaren. + Alt utstyr med programvare i, inneholder et «opphavsrettsbeskyttet +verk» â nemlig programvaren.
- Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en -omgår en «adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede arbeider -»som er et potensielt lovbrudd etter Section 1201. + Datautstyr kan konstrueres slik at Ã¥ endre oppsett pÃ¥ programvaren krever at +en omgÃ¥r et «beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede +verk» noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
- Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med -seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk -krever modifiseringer som bryter med Section 1201. + Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med +seg hjem det de har kjøpt, ved Ã¥ utforme produkter slik at all ikke-tillatt +bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
- Section 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å -tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes -aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv. -
- Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere -som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås -uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer -tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som -ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den -opprinnelige produsentens opplåsingskode. -
- Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både -tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at -Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og -deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for -sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for -tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av -at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at -selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine -telefoner lenger i stedet for å erstatte dem. -
- Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes -programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår -garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges -der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og -deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den -appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta -mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter. -
- Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt -til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan -installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avise -ordbøker for å inneholde uanstendige ord; til begrense -politiske uttalelser, spesielt fra apper som gjør sensitive -politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk -drone dreper noen et sted i verden; Og til har -innvending mot et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten. -
- Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra -sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin -betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder -overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen + Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til Ã¥ tvinge +sine kunder til Ã¥ innordne seg pÃ¥ en mÃ¥te som er til fordel for +produsentenes aksjonærer i stedet for Ã¥ være til fordel for kundene selv. +
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med +innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås +uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer +uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende +originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil +den mottar produsentens opplåsingskode. +
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både +tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at +Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og +legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer +dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de +ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette +er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende +direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets +fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i +stedet for å erstatte dem. +
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på +kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene +på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av +programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et +program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du +kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til +programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere +fortjeneste for sine produkter. +
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt +til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan +installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å avvise +ordbøker som de mente inneholdt uanstendige ord; til å begrense +politiske uttalelser, spesielt fra programmer som kommer med +følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en +amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å protestere +på et spill som kommenterte Israel-Palestina-konflikten. +
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med +sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin +betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder +overvÃ¥kingskode. Men dette gÃ¥r begge veier. I Kina beordret regjeringen Apple -til å forby salg av personvernverktøy som VPN med unntak av VPN-er -som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte -på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk -beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan -ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville -beskytte dem mot kinesisk statssnoking. -
- Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en «bedragersk -kapitalisme. » Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den +til Ã¥ forby salg av personvernsverktøy som VPN, med unntak av VPN-er +som med vilje var laget med skavanker utformet for Ã¥ la den kinesiske staten +tyvlytte pÃ¥ brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak â med +juridisk beskyttelse â til Ã¥ blokkere kunder fra Ã¥ installere uautoriserte +programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg +VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking. +
+ Zuboff kaller overvÃ¥kingskapitalismen en «løpsk +kapitalisme». Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den aggregerer -informasjon om forbrukernes beslutninger, som produserer effektive -markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine -ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som -betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi -kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens -tankekontrollstråler. -
- Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke -lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss -minst så mye som innflytelseskampanjer. En -påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men -opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det -reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den -i stedet for å fikse den. -
- Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult +informasjon om forbrukernes beslutninger, hvilket igjen skaper +effektive markeder. OvervÃ¥kingskapitalismens antatte makt til Ã¥ bemektige +seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede +innflytelseskampanjer betyr at vÃ¥re markeder ikke lenger samler kundenes +beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer â vi fÃ¥r ordre fra +overvÃ¥kingskapitalismens tankekontrollstrÃ¥ler. +
+ Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke +lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss +minst like mye som påvirkningskampanjer. En +påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men +opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det +reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg +med den i stedet for å fikse den. +
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved Ã¥ oppdage ellers skjult informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse -forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som -gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne -beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har -én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i -utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: «Jeg bryr meg ikke om hvem som -velger, så lenge jeg får lage innstillingen.» Et monopolisert marked -er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten. -
- Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av -søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles -rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10, -bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles -svar på «Er vaksiner farlige?» er en side som motbeviser -anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at -vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et -nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av -disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige. -
- Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig -søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å -ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke -har noen grunn til å trekke det i tvil. -
- Dette gjelder enten søket er for «Er vaksiner farlige?» eller -«beste restauranter i nærheten av meg.» De fleste brukere vil -aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store -flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne -søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha +forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir +effektiv fordeling â mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men +monopoler er uforenlige med den fremstillingen. NÃ¥r du bare har én +programbutikk, bestemmer eieren av butikken â ikke forbrukeren â bredden i +utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: «Jeg bryr meg ikke om hvem som +velger, sÃ¥ lenge jeg fÃ¥r nominere». Et monopolisert marked er et valg +der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten. +
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av +søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles +rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de +øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av +mennesker. Hvis Googles svar på «Er vaksiner farlige?» er en +side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en +betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot +sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes +konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine +liv overbevist om at vaksiner er farlige. +
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et +fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk +til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren +ikke har noen grunn til å trekke det i tvil. +
+ Dette gjelder enten søket er for «Er vaksiner farlige?» eller +«beste restauranter i nærheten av meg». De fleste brukere vil +aldri se forbi den første siden med søkeresultater, sÃ¥ nÃ¥r det store +flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne +søkemotoren bestemme utallige utfall (om Ã¥ adoptere et barn, om Ã¥ ha kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal -søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av +søke jobb) som i stor grad overgÃ¥r mulige atferdsutfall diktert av algoritmiske overtalelsesteknikker.
- Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige -svar: «Hvor skal jeg spise middag?» er ikke et objektivt -spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar («Er vaksiner -farlige?») har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange -sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved -konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til -den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får -vi alle våre svar fra samme sted. -
- Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har -utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske, -pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin + Mange av spørsmÃ¥lene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige +svar: «Hvor skal jeg spise middag?» er ikke et objektivt +spørsmÃ¥l. Selv spørsmÃ¥l som har riktige svar («Er vaksiner +farlige?») har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange +sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, sÃ¥ hvilken gÃ¥r først? Ved +konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til +den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon fÃ¥r +vi alle vÃ¥re svar fra samme sted. +
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmÃ¥l om hva de har fortjent: Selskapet +har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk +pre-Ronald-Reagan hÃ¥ndheving av konkurranselovgiving, for Ã¥ oppnÃ¥ sin dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter: -En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større -suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet -gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale +En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større +suksesser det har hatt â Android, YouTube, Google Maps, etc. â har kommet +gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det -historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød -bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner, -for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med -avsenderne de fraktet for. +historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød +bedrifter Ã¥ eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens +kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet Ã¥ eie fraktselskaper som +konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved -å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig -antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten -til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet -det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke -yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec -søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg. -
- Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk -overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i -Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk -og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr -at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne -varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne -yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på -Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og -siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende -konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre -monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og -evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg. -
- Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de -ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller -Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til -prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å -motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste -forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest -største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige -programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager -selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store -forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å -lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å -utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager. -
- Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte -sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple -er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer -resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte -apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri -installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om -søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke -kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering. -
+å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig +antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å +gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem +sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene, +forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til +søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på +forbrukernes valg. +
+ Dette gjelder ogsÃ¥ for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk +overvÃ¥kingskapitalist, er Ã¥penbart det dominerende verktøyet for Ã¥ søke i +Amazon â selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk +og Facebook-innlegg â og Amazon kontrollerer Ã¥penbart Amazon-søk. Det betyr +at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv â som Ã¥ fremme sine +egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne pÃ¥ platformen +sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer +mye av det vi kjøper pÃ¥ Amazon. Og siden Amazon er den dominerende +nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnÃ¥dd dominans ved Ã¥ kjøpe opp +bÃ¥de store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske +antitrustregler, kan vi klandre monopolet for Ã¥ frata forbrukere deres rett +til fremtiden og evne til Ã¥ forme markeder ved Ã¥ gjøre informerte valg. +
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de +er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple +for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette +prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å +motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste +forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest +største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige +programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager +selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store +forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å +lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis +markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de +oppdager. +
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til +å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler +hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får +bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse +beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises +på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én +million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større +effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av +overvåkingskapitalismens annonseroboter. +
Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten -statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og -andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når -disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere -forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende -aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem -ansvarlige. -
- Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige -sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler -enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og -forskrifter som tjener sine formål. -
- Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller -manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten -monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den -reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende +statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder â tilsynsmyndigheter, lovgivere +og andre demokratiske kontrollelementer â for at de skal være +pÃ¥litelige. NÃ¥r disse vaktbikkjene sover pÃ¥ jobben, slutter markedene Ã¥ +aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og +villedende aktiviteter, som selskaper klarer Ã¥ komme unna med nÃ¥r ingen +holder dem ansvarlige. +
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der +rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig +kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres +formål. +
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak +eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i +makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den +reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende forretningsmodell mulig.
- Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for -lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke -lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse -dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom -en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt -avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært. -
- Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde -våre data: -
- 1. De er låst i det nevnte lemlestende -våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre -forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres. -De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye -måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt -sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette -potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på -taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle -potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen. -
- 2. De tror på overvåkingskapitalismens -historie. Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og -motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og -produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre -trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du -aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt -tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle -økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil -kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen -andre til en enda høyere pris. -
- 3. Straffen for å lekke data er -ubetydelig. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske -tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise -til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at -de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble -avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de -$ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å -dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste. -
- Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som -reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige -oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig -rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til -ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert -teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader -til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for -fremtidige tap. -
- Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning, -fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes -uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir, -forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene. -
- Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og -overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De -er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for -å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem -til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres. -
- Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til -overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den -store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie -vilje strippet bort med maskinlæring. -
- Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple -innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i -statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten -å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater, -både «frie» og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle -tjenester. -
- Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale -politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av -Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester -mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville -mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen -overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store -teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å -spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere -innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke -være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert -og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det -minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe -overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig -masseovervåking uten masse kommersiell overvåking. -
- Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er -sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt -forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i -sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer -mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med: -færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det -til et og et om gangen hos statlige aktører. -
- En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye -kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn -en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske -teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett -enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps -innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons -$ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I -likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine -nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i -Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere -Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger -for regjeringsrelasjoner. -
- De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det -bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er -kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et -par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en -bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem, -arbeider per definisjon hos en av de andre. + Her er et eksempel: NÃ¥r bedrifter samler inn for mye og lagrer vÃ¥re data for +lenge, sÃ¥ øker de risikoen for Ã¥ utsettes for datalekkasje. Du kan ikke +lekke data du aldri har samlet inn, og nÃ¥r du sletter alle kopier av disse +dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiÃ¥r har vi levd +gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem +helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært. +
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for +lenge, av tre grunner: +
+ 1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende +våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp +oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker +deres. De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter +for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de +oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv, +ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner +publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på +den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er +immune mot metoden. +
+ 2. De tror på fortellingen om +overvåkingskapitalismen. Data er billige å samle og lagre, og +både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret +ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne +utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om +du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til +slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner +alle økonomiske bobler: à anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen +andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge +til noen andre til en enda høyere pris. +
+ 3. En kan se bort fra straffen for Ã¥ lekke +data. De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap, +noe som betyr at forbrukere som har fÃ¥tt sine data misbrukt, mÃ¥ vise til +faktiske pengetap for Ã¥ fÃ¥ en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de +hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble +avgjort ved Ã¥ betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver â og en tredjedel +av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt +til Ã¥ betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervÃ¥kingstjeneste. +
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene +som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige +oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt +sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å +gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver +fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for +datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller +tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige +tap. +
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning +GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved +plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I +tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av +tilsynene. +
+ Denne toleransen for â eller likegyldighet til â innsamling av for mye data +og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte +lobbymakt. De er sÃ¥ lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer +for Ã¥ stÃ¥ i mot enhver reell endring â det vil si en endring som ville +tvunget dem til Ã¥ regnskapsføre de reelle kostnadene til +overvÃ¥kingsaktivitetene sine. +
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om +overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder, +da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin +frie vilje fjernet med maskinlæring. +
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere, +ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital +samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste +kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den +skalaen det gjøres av moderne stater, både «frie» og +autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester. +
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon +av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på +sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper +om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE) +familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på +overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir, +Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske +politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville +ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige +velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å +kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker +ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot +meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske +forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell +masseovervåking. +
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er +sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret +enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter +valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å +sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har +også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over +flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av +gangen. +
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med +myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig +masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre +aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle +topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i +2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene +byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles +skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense +Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer +storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige +stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og +Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere +Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne +avdelinger for myndighetsrelasjoner. +
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er +fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert +til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i +og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så +jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per +definisjon hos en av de andre.
- Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til -overvåking. + Selv om overvÃ¥king ikke forÃ¥rsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til +med overvÃ¥king.
- Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper -som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med -tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer -begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye -vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser -til fordel for bransjen som helhet. -
- Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell -krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få -skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg -tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell -trussel mot vårt samfunn og muligens vår art. -
- Men den trusselen vokser frem fra monopol. -
- En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan -flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og -samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre -arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og -å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse -produktene. -
- DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro -eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som -brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr -praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd -omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er -utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder. -
- Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i -sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter -som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i -besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har -Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger -som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der -dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet. -
- Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av -opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot -forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme -forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk, -insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel. -
- Husk også at disse opphavsrettslåsene er stoppet av lovgivningen (for -eksempel § 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv fra 2001) -som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse -bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører -sårbarheter uten tillatelse fra produsenter. -
- Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og -kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets -søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å -klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å -gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig -lobbystyrke. -
- Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som -hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være -maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle -tankekontrollstråler er det som gjør det til en «bedragersk -kapitalisme» fordi den nekter forbrukerne makt til å ta -beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen -til produkter gir monopol en enda mer «bedragersk kapitalisme» -enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer. -
- Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet -et umiddelbart, dokumentert problem, og det utgjør en -eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen -av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når -disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å -styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags -teknologiskyld. -
- I programvaredesign refererer «-teknologiskyld» til gamle, -innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en -utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget -av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er -fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må -produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag, -omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse -Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må -kompensere også for dem, som renter baller på seg for -dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan -håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å -opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til -å omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned -gjelden» en gang for alle. + Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av +selskaper som er i strupen pÃ¥ hverandre hele tiden og svekker hverandres +marginer ved Ã¥ komme med tilbud for Ã¥ stjele de beste kundene fra +hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til +lobbyvirksomhet for Ã¥ oppnÃ¥ gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for +Ã¥ fÃ¥ alle til Ã¥ bli enige om Ã¥ samle ressursene til fordel for bransjen som +helhet. +
+ Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell +krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få +skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg +tror virkelig at teknologi utgjør en eksistensiell +trussel mot vårt samfunn og muligens vår art. +
+ Men kilden til den trusselen er monopoler. +
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse, +er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på +kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i +teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst +gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å +gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene. +
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et +sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å +styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang, +til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter +avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på +sensitive steder. +
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna, +betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med +usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse +av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt +med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde +deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige +tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet. +
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med +opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige +beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt +foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk +umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til +din lovlig innkjøpte eiendel. +
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for +eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv +fra 2001) som forbyr manipulering («omgåelse») av dem, og disse +bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører +sårbarheter uten godkjenning fra produsenter. +
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler +og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og +tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å +klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot +interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt. +
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige +sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller +diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis +overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det +til en «løpsk kapitalisme» fordi den fjerner forbrukernes makt +til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om +farene med produkter, monopolpraksisen til en større «løpsk +kapitalisme» enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer. +
+ Og i motsetning til tankekontrollstrÃ¥ler er rettslig hÃ¥ndhevet knebling +rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det +utgjør en eksistensiell trussel mot vÃ¥r sivilisasjon og +muligens vÃ¥r art. Den eksplosive veksten av usikre enheter â spesielt +enheter som spionerer pÃ¥ oss, og spesielt nÃ¥r disse enhetene ogsÃ¥ kan +pÃ¥virke den fysiske verden ved for eksempel Ã¥ styre bilen eller snu en +bryter pÃ¥ et kraftverk â er en slags teknologisk gjeld. +
+ I utforming av programvare refererer «teknologisk gjeld» til +gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i +ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en +nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å +støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den +utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå +denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med +sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse +nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn +også til dem, som renter baller på seg på dyrt +forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn +du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i +å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å +omstrukturere produktet fra grunnen av og «betale ned gjelden» +en gang for alle.
Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet -blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle -COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av -pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av -arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger -tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk -gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn +blir sÃ¥ skjørt og umulig Ã¥ vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk pÃ¥ +de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av +pandemikrisen nÃ¥r de ble konfrontert med mengder av +arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt pÃ¥ produktet; noen ganger +tar det selskapet med seg i fallet. à bli rammet av misligholdt teknologisk +gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som Ã¥ miste huset ditt pÃ¥ grunn av konkurs er skremmende og traumatisk.
- Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell -gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen, -som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står -overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og -logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon -og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn -av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare -opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko. -
- Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data -om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og -endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis -data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller -endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot + Men teknologisk gjeld forÃ¥rsaket av opphavsrettslÃ¥ser er ikke individuell +gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne +overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. NÃ¥r denne gjelden forfaller +â nÃ¥r vi stÃ¥r overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global +skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, +nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk +gjeld delvis pÃ¥ grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst +ikkekontrollerbare opphavsrettslÃ¥ser â vil det faktisk utgjøre en +eksistensiell risiko. +
+ Mange teknologiselskaper har en klokkertro pÃ¥ at om bare de samler nok data +om mange nok av vÃ¥re aktiviteter, sÃ¥ er alt annet mulig â tankekontroll og +endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig Ã¥ falsifisere: Hvis +data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i Ã¥ forutse eller +endre oppførsel, sÃ¥ erklærer selskapet at det har tatt første steg mot global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet -mislykkes i å oppnå forbedring fra innsamling og -analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet, -oppnåelig når det har mere data for hånden. -
- Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en -meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den -første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før -hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det -nok av andre «respektable» bransjer som har blitt avslørt som -kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte -ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne -«kurere» homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere -respektable titaner i diskrediterte næringer. -
- Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens -ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad -er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe, -underdrevet. -
- Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en -«ukontrollert kapitalisme» er drevet av troen på at markedene -ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et -oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå -konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt. -
- Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler -prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot -subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer, -investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks -matematikk kunne konstruere «fullt garderte» gjeldsinstrumenter -som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen -feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige -krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men -store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da -de endelig feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem -ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og -brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer. -
- Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk, -men fordi de er store. Grunnen til at hver nettutgiver -bygger inn en Facebook «Like»-knapp, er at Facebook dominerer -Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse -«Like»-knappene spioner på alle som lander på en side som har -dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.). -
- Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle -straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har -store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og -Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand -til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader -lobbyvirksomheten. -
- Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for -Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i +mislykkes i Ã¥ oppnÃ¥ forbedring fra innsamling og +analyse av data, sÃ¥ erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet, +oppnÃ¥elig nÃ¥r det har mere data for hÃ¥nden. +
+ Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en +meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den +første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før +hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det +nok av andre «respektable» bransjer som hadde blitt avslørt som +kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!) +til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne «kurere» +homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i +diskrediterte næringer. +
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens +ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad +er overdrevet, så er i det minste skadevirkningene +bagatellisert. +
+ Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som «løpsk +kapitalisme» er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere +bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige +oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre +brønner, tross alt. +
+ Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler +prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot +subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, +tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en +falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere «fullt +sikrede» gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten +bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i +stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så +stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å +fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig +feilet, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De +verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, +har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp +enn da. +
+ Storteknologien kan gjennomføre overvÃ¥king ikke bare fordi de er +teknologiselskaper, men fordi de er store. Grunnen til +at hver utgiver pÃ¥ nettet bygger inn en Facebook «Lik»-knapp, +er at Facebook dominerer Internetthenvisninger pÃ¥ sosiale medier â og hver +og en av disse «Lik»-knappene spioner pÃ¥ alle som besøker en +side der knappene er lagt inn (se ogsÃ¥ bruk av Google Analytics, +Twitter-knapper osv.). +
+ à rsaken til at verdens regjeringer har vært trege til Ã¥ fÃ¥ pÃ¥ plass +meningsfull straff for brudd pÃ¥ personvernet, er at storteknologiens +konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til Ã¥ lobbyere mot disse +straffene â og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte +selskapene er i stand til Ã¥ komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, +som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig. +
+ à rsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for +storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i teknologiindustrien.
- Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons -datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle -vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle -de lokale kjøpmennene ut av drift. -
- Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere -fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville -gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det -ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for -meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som -utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de -etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne -stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter. -
- Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker -monopoler absolutt til overvåking. -
- Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av -teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er -tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere -noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter -eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse -to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi -bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens -konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør -straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp -monopolene. -
- For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på -begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble -lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da -Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han -vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres -på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i -Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto -Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt -spredte seg over hele verden. -
- Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som -Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at -monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte -«omfattende disøkonomi» (når et selskap er så stort at -bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst), -og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye -skade. -
- Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som -Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the -D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ -lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på -at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av -bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens -forfattere), men heller at de var ment å forhindre -«forbrukerskade» - i form av høyere priser. -
- Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker -virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å -tillate dem å motta «monopolleie» (det vil si større -fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere, -gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder, -leverandører, miljø og arbeidere. -
- Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som -støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å -inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan -foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart -ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i -D.C. begrepet «borkete» (tilsvarer klønete på norsk) for å -referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). -
- Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres -støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å -tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med -overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble -indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok -tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde -de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske + à rsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons +datahÃ¥ndteringspraksis, fortsetter Ã¥ bruke disse tjenestene, er at alle +vennene deres er pÃ¥ Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fÃ¥tt +alle de lokale kjøpmennene til Ã¥ pakke sammen. +
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved +å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i +tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge +i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei +mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med +idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til +å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere +måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn +Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser. +
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler +absolutt til overvåking. +
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens +blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til +å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle +kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å +være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom +grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er +uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine +overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at +monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres +overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene. +
+ For Ã¥ forstÃ¥ hvordan teknologien ble sÃ¥ monopolistisk, er det nyttig Ã¥ gÃ¥ +tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres +Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er ogsÃ¥ +Ã¥ret da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 â en +valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i mÃ¥ten +antitrusthensyn hÃ¥ndteres i USA. Reagans kobbel av politikere â inkludert +Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i +Tyskland og Augusto Pinochet i Chile â fortsatte med Ã¥ vedta lignende +reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over. +
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med +lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at +monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper +«stordriftsulemper» (når et selskap er så stort at deler av det +løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse +problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene +kan komme unna med mye djevelskap. +
+ SÃ¥ kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som +Reagan utnevnte til Ã¥ lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i +District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ +lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte +pÃ¥ at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av +bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev +lovene), men snarere at de var ment Ã¥ forhindre «ulemper for +forbrukerne» â i form av høyere priser. +
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker +virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å +la dem å motta «monopolleie» (det vil si større fortjeneste) og +ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere, +gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører, +miljø og arbeidere. +
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet +Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks +antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til +et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets +godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington +D.C. begrepet «borkete» (tilsvarer klønete på norsk) for å +referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner). +
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes +støttegrupper begynte Ã¥ infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i +rettsvesenet ble behandlet med overdÃ¥dige mÃ¥ltider, morsomme +utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i teorien om at +antitrust kun skulle forhindre forbrukerulemper. Jo mer Borks teorier slo +rot, jo mer penger tjente monopolistene â og jo mer overskuddskapital hadde +de til rÃ¥dighet for Ã¥ lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
- Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags -skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor -ideer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke -verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en -generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet -oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske -skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at -rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp -for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd. -
- I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for -overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med -internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å -konstruere raske endringer i offentlige holdninger uten -å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som -arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus -og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg -er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De -lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden -inkludert i sitt salgsmateriale. -
- Ideen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler -som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel -monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre -langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens -egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand -til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge -Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse -datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning -(fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap, -fremdrift med en begravelse om gangen). -
- Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de -eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde -kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine -virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en -protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle -som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn, -oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke -andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde -måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød -«kurering» og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet -for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert -inn i det offentlige nettet. -
- Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til -industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende -monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket -antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de -samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første -tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av -mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til -teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre. -
- Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle -andre industrier har gjennomgått i samme periode. Fra -profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av -næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til -aviseierskap, til fornøyelsesparker, hver industri har -gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare -nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse -bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med -taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter, -kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal -integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var -ulovlig, men ikke lenger. -
- Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter -monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig -å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett -forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare -hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning -monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at -deres røyking ikke forårsaket deres kreft («Det var -miljøgiftene»), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke -med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder -kapitalismen intakt. + Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel pÃ¥ den +typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss +mot, der idéer fra noen fÃ¥ blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork +endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig +prosjekt, som pÃ¥gikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de +samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier ogsÃ¥ støttet opp om +mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at +beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn pÃ¥ dyd, og sÃ¥ videre â alle disse +teoriene ble knyttet sammen for Ã¥ danne en sammenhengende ideologi som +løftet frem ulikhet til en dyd. +
+ I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for +overvåkingskapitalismen å selge «Bork-som-tjeneste», med effekt +like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et +maskinlæringsselskap for å konstruere raske endringer i +offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et +flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og +globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt +prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet +er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de +lyver. Storteknologien lyver hele tiden inkludert i +sitt salgsmateriale. +
+ Idéen om at teknologi danner «naturlige monopoler» (monopoler +som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel +monopolposisjonen som tilflyter det første selskapet som setter opp +rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen +historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å +vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe +Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse +datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning +(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme +måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut). +
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de +eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde +kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine +virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en +protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som +bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette +har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå +imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette +på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra +verdensven, og tilbød «kurering» og en garanti for konsistens +og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte +opp med å bli en del av den offentlige verdensveven. +
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til +industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn +sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som +håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i +nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte +mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens +monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de +opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av +å være først på markedet, og så videre. +
+ Til støtte for denne tesen, kan vi se pÃ¥ konsentrasjonen som alle +andre bransjer har gjennomgÃ¥tt i samme periode. Fra +profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av +næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til +aviseierskap, til fornøyelsesparker â hver bransje har +gjennomgÃ¥tt et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen Ã¥penbare +nettverkseffekter eller fordeler ved Ã¥ være først til markedet som utspiller +seg i disse bransjene. Men likevel oppnÃ¥dde disse næringene sin konsentrerte +status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store +konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører pÃ¥ markedet, horisontal +og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en +gang var ulovlig, men ikke lenger er det. +
+ For Ã¥ repetere: NÃ¥r du endrer lovene som er ment Ã¥ forhindre monopoler, og +det deretter dannes monopoler pÃ¥ akkurat den mÃ¥ten loven skulle forhindre, +da er det rimelig Ã¥ anta at disse fakta henger +sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten Ã¥ ty til radikale +teorier om nettverkseffekter â men bare hvis du er villig til Ã¥ gjøre noe +med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang +røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forÃ¥rsaket +deres kreft («miljøgiftene har skylda»), har sanne troende i +uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer pÃ¥ monopol +i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro pÃ¥ kapitalismen.
- Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det -er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé -og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde -velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en -«delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt -vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det -vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet. -
- Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av -antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at -antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og -oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere -markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten. -
- Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei -for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans -fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi -rykker så hardt vi kan i alle andre regulatorer i -bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp -om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi -er på vei før vi velter utfor en klippe. + Det er 40 Ã¥r siden Borks prosjekt om Ã¥ rehabilitere monopoler tok av. Det er +en og en halv generasjon siden, og nok tid til Ã¥ ta en gjengs idé og fÃ¥ den +til Ã¥ virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstÃ¥ende +amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blÃ¥ (en +«delikat og lekker» farge). Mens kjønnsfarger Ã¥penbart er helt +vilkÃ¥rlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det +vanskelig Ã¥ forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet. +
+ Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av +antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har +glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst +gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at +strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et +selskap i retten. +
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse +for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans +fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi +rykker så hardt vi kan i alle andre spaker i bilen, +samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om +at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge +retning før vi raser over kanten.
Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er -fanget i et «generasjonsskip» som raser av sted mellom -stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en -stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet -lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og -med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i -tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol. -
- Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning -betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning er -en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og -maskinlæring frarøver oss vår frie vilje. -
- Overvåkingen har blitt mye mer effektiv takket være -Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele -landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende -person til å tjene som informant eller etterretningsagent. -
- I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens -befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som -1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver -amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi -vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs -spionasje , men det er definitivt ikke alle disse). -
- Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til -1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt -utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt -overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de -kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene -knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette -masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe -terrorisme: NSA kan -bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt -datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å -overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er -ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle -overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame: -Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et -kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis -basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet -på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske +fanget i et «generasjonsskip» som farer av sted mellom +stjernene â et skip som forfedrene en gang styrte. Men nÃ¥, etter en stor +katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er pÃ¥ et skip og ingen vet +lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med +mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, sÃ¥ er vi +alle pÃ¥ tur mot en grusom død i hjertet av en sol. +
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning +betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning er +en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og +maskinlæring frarøver oss vår frie vilje. +
+ OvervÃ¥king har blitt mye mer effektivt takket være +storteknologien. I 1989 overvÃ¥ket Stasi â det østtyske hemmelige politiet â +hele landet â et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til Ã¥ +tjene som informant eller etterretningsagent. +
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens +befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som +1:10.000 (det er sannsynligvis lavere enn dette da tallet forutsetter at +hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette +prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som +er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen). +
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60 +til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre +dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt +overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg +til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir +logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette +masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe +terrorisme: NSA kan bare +peke på en enkelt mindre suksesshistorie der de brukte sitt +datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på +å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite +effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i +stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå +terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap, +er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen +bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare +99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive. +
+ La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så +vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million +mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den +identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av +en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske positive.
- La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så -vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million -mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den -identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en -million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive. -
- I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av -terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av -kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville -kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å -planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du + I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme +langt under 99 %-merket, det samme er mÃ¥lrettingen av +kjøleskapsannonser. Forskjellen er at Ã¥ bli feilaktig anklaget for Ã¥ ville +kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig Ã¥ bli anklaget for Ã¥ +planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du elsker.
- Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og -dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en -konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli -levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede -annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske -menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn. -
- Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til -data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose: -Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer -at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det -ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille -mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av -hverandre. -
- For å se hvordan dette virker i dag, så trenger en ikke sel enger enn til -Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen -Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt - -er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren -til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for -hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp med -«mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som -en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine -mistanker til personer med brun hud som går langs gatene, har -du rett. Ring har blitt en de facto, uoffisiell -forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler. -
- I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått -konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der -myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til -opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til + Statlig masseovervÃ¥king er bare mulig takket være overvÃ¥kingskapitalismen og +dens ekstremt lite treffsikre systemer for mÃ¥lretting av reklame, som krever +konstant pÃ¥fyll av personopplysninger for Ã¥ sÃ¥vidt holde det +gÃ¥ende. OvervÃ¥kingskapitalismens primære mÃ¥te Ã¥ feile pÃ¥ er annonser som +ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervÃ¥kingens primære mÃ¥te Ã¥ +feile pÃ¥ er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært +samfunn. +
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som +suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i +symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og +spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens +aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det +er intet klart skille mellom statlig overvåking og +overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre. +
+ For Ã¥ se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til +Amazons hjemmeovervÃ¥kingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen +Neighbors. Ring â et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt â er +en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til +mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvÃ¥kingsnett for +hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av +«mistenkelige individer». Hvis du tenker at dette høres ut som +en oppskrift pÃ¥ Ã¥ la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine +mistanker mot personer med brun hud som gÃ¥r langs gatene, har +du rett. Ring har blitt en, de facto og +uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller +regler. +
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde +inngÃ¥tt konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der +myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot Ã¥ fÃ¥ tilgang til +opptak fra Ring-kameraene. I teorien mÃ¥tte politifolk be om tilgang til disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter -av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en -troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde -avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene -retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det +av betydelige ressurser for Ã¥ trene opp politifolk i hvordan lage en +troverdig forklaring nÃ¥r de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en +forespørsel fra politiet, sÃ¥ krever i praksis Amazon kun at myndighetene +retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for Ã¥ fÃ¥ det utlevert.
- Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine -aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til -911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet -til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en -overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig -at det trengs. -
- The more the cops buzz-market the surveillance capitalist Ring, the more -surveillance capability the state gets. Cops who rely on private entities -for law-enforcement roles then brief against any controls on the deployment -of that technology while the companies return the favor by lobbying against -rules requiring public oversight of police surveillance technology. The more -the cops rely on Ring and Neighbors, the harder it will be to pass laws to -curb them. The fewer laws there are against them, the more the cops will -rely on them. + Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter +på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til +amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om +kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise +enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om +at nabolaget deres er så farlig at det trengs. +
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større +overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører +for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med +utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i +form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med +politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, +desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot +dem, jo mer vil politiet stole på dem.
- Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge -dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av -atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss. -
- Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om -«tilfluktsted» — følelsen av å ikke bli observert — er en -nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet. -
- When you are watched, something changes. Anyone who has ever raised a child -knows this. You might look up from your book (or more realistically, from -your phone) and catch your child in a moment of profound realization and -growth, a moment where they are learning something that is right at the edge -of their abilities, requiring their entire ferocious concentration. For a -moment, you’re transfixed, watching that rare and beautiful moment of focus -playing out before your eyes, and then your child looks up and sees you -seeing them, and the moment collapses. To grow, you need to be and expose -your authentic self, and in that moment, you are vulnerable like a hermit -crab scuttling from one shell to the next. The tender, unprotected tissues -you expose in that moment are too delicate to reveal in the presence of -another, even someone you trust as implicitly as a child trusts their -parent. -
- I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre -digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du -har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har -trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de + Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over vÃ¥re stater og tvinge +dem til Ã¥ slutte Ã¥ ransake overvÃ¥kingskapitalismens reservoarer av +atferdsdata, sÃ¥ ville overvÃ¥kingskapitalismen fortsatt skade oss. +
+ Dette er et omrÃ¥de der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om +«tilfluktsted» â følelsen av Ã¥ ikke bli observert â er en +nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet. +
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet +dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og +fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk +hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever +fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det +sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene +dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket +kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det +øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall +til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, +er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så +betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre. +
+ I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre +digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du +har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har +trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
- Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne + à fÃ¥ disse aktivitetene observert er Ã¥ miste tilfluktstedet for ditt sanne jeg.
- There’s another way in which surveillance capitalism robs us of our capacity -to be our authentic selves: by making us anxious. Surveillance capitalism -isn’t really a mind-control ray, but you don’t need a mind-control ray to -make someone anxious. After all, another word for anxiety is agitation, and -to make someone experience agitation, you need merely to agitate them. To -poke them and prod them and beep at them and buzz at them and bombard them -on an intermittent schedule that is just random enough that our limbic -systems never quite become inured to it. -
- Våre enheter og tjenester har «generelt formål» i det at de kan -koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som -helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at -distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle -øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske -meldinger (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til «legen -ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG») -i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister. -
- Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i -stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi -tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og -forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det -«søvnnektingstortur», og det ville vært en krigsforbrytelse i følge + Det er en annen mÃ¥te overvÃ¥kingskapitalismen frarøver oss vÃ¥r evne til selv +Ã¥ være vÃ¥rt sanne jeg: Ved Ã¥ gjøre oss engstelige. OvervÃ¥kingskapitalismen +er ikke egentlig en tankekontrollstrÃ¥le, men du trenger ikke en +tankekontrollstrÃ¥le for Ã¥ gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er Ã¥ +være opprørt, og for Ã¥ fÃ¥ noen til Ã¥ bli opprørt, trenger du bare Ã¥ opprøre +dem: à pirke i dem og peke pÃ¥ dem og pipe mot dem og mumle mot dem og +bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til +at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det. +
+ Våre dingser og tjenester har «generelt formål»; de kan koble +hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de +kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at +distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk +med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra +dem (fra «blir sen, kan du hente ungen?» til «legen ga +med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG») i +tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister. +
+ Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i +stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker +gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret +dem på dette viset, så ville vi kalt det «søvnnektingstortur», +og det ville vært en krigsforbrytelse i følge Geneve-konvensjonen.
- Effekten overvåkning har på vår evne til å være oss selv på ekte er ikke lik -for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted -der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan -vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser. -
- But for many of us, this is not true. Recall that in living memory, many of -the ways of being that we think of as socially acceptable today were once -cause for dire social sanction or even imprisonment. If you are 65 years -old, you have lived through a time in which people living in «free -societies» could be imprisoned or sanctioned for engaging in -homosexual activity, for falling in love with a person whose skin was a -different color than their own, or for smoking weed. + Effekten overvÃ¥kning har pÃ¥ vÃ¥r evne til Ã¥ være vÃ¥rt sanne jeg, er ikke lik +for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til Ã¥ leve i en tid og pÃ¥ et +sted der de viktigste fakta om vÃ¥re liv i stor grad er sosialt aksepterte og +kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser. +
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange +av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til +alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år +gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i «frie samfunn» +kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet, +for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen, +eller for å røyke hasj.
I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av -verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som +verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var -hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen -hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg +hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen +hudfarge, var alle sÃ¥rbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i -samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære, -så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som -ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom -ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem -inn på sin side, en samtale av gangen. -
- Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de -lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er -på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det -over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en +samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære, +sÃ¥ kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som +ikke delte deres uglesette egenskaper, ved Ã¥ ha private samtaler der de kom +ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem +over pÃ¥ sin side, en samtale av gangen. +
+ Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de +lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er +på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det +over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en scene.
- Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene -hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten -hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden -eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er -glade i. -
- The corollary is that, unless you think that our society has attained social -perfection — that your grandchildren in 50 years will ask you to tell them -the story of how, in 2020, every injustice had been righted and no further -change had to be made — then you should expect that right now, at this -minute, there are people you love, whose happiness is key to your own, who -have a secret in their hearts that stops them from ever being their -authentic selves with you. These people are sorrowing and will go to their -graves with that secret sorrow in their hearts, and the source of that -sorrow will be the falsity of their relationship to you. -
- En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang. -
- Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne -jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er -en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet: -kriminalitet. -
- Personally identifying information is of very limited use for the purpose of -controlling peoples’ minds, but identity theft — really a catchall term for -a whole constellation of terrible criminal activities that can destroy your -finances, compromise your personal integrity, ruin your reputation, or even -expose you to physical danger — thrives on it. -
- Attackers are not limited to using data from one breached source, -either. Multiple services have suffered breaches that exposed names, -addresses, phone numbers, passwords, sexual tastes, school grades, work -performance, brushes with the criminal justice system, family details, -genetic information, fingerprints and other biometrics, reading habits, -search histories, literary tastes, pseudonymous identities, and other -sensitive information. Attackers can merge data from these different -breaches to build up extremely detailed dossiers on random subjects and then -use different parts of the data for different criminal purposes. -
- For example, attackers can use leaked username and password combinations to -hijack whole fleets of commercial vehicles that have -been fitted with anti-theft GPS trackers and immobilizers or to -hijack baby monitors in order to terrorize -toddlers with the audio tracks from pornography. Attackers use -leaked data to trick phone companies into giving them your phone number, -then they intercept SMS-based two-factor authentication codes in order to -take over your email, bank account, and/or cryptocurrency wallets. -
- Attackers are endlessly inventive in the pursuit of creative ways to -weaponize leaked data. One common use of leaked data is to penetrate -companies in order to access more data. -
- Like spies, online fraudsters are totally dependent on companies -over-collecting and over-retaining our data. Spy agencies sometimes pay -companies for access to their data or intimidate them into giving it up, but -sometimes they work just like criminals do — by sneaking data out of -companies’ databases. -
- The over-collection of data has a host of terrible social consequences, from -the erosion of our authentic selves to the undermining of social progress, -from state surveillance to an epidemic of online crime. Commercial -surveillance is also a boon to people running influence campaigns, but -that’s the least of our troubles. -
- Big Tech has long practiced technology exceptionalism: the idea that it -should not be subject to the mundane laws and norms of -«meatspace.» Mottoes like Facebook’s «move fast and break -things» attracted justifiable scorn of the companies’ self-serving -rhetoric. -
- Tech exceptionalism got us all into a lot of trouble, so it’s ironic and -distressing to see Big Tech’s critics committing the same sin. -
- Big Tech is not a «rogue capitalism» that cannot be cured -through the traditional anti-monopoly remedies of trustbusting (forcing -companies to divest of competitors they have acquired) and bans on mergers -to monopoly and other anti-competitive tactics. Big Tech does not have the -power to use machine learning to influence our behavior so thoroughly that -markets lose the ability to punish bad actors and reward superior -competitors. Big Tech has no rule-writing mind-control ray that necessitates -ditching our old toolbox. -
- The thing is, people have been claiming to have perfected mind-control rays -for centuries, and every time, it turned out to be a con — though sometimes -the con artists were also conning themselves. -
- For generations, the advertising industry has been steadily improving its -ability to sell advertising services to businesses while only making -marginal gains in selling those businesses’ products to prospective -customers. John Wanamaker’s lament that «50% of my advertising budget -is wasted, I just don’t know which 50%» is a testament to the triumph -of ad executives, who successfully convinced Wanamaker -that only half of the money he spent went to waste. -
- The tech industry has made enormous improvements in the science of -convincing businesses that they’re good at advertising while their actual -improvements to advertising — as opposed to targeting — have been pretty -ho-hum. The vogue for machine learning — and the mystical invocation of -«artificial intelligence» as a synonym for straightforward -statistical inference techniques — has greatly boosted the efficacy of Big -Tech’s sales pitch as marketers have exploited potential customers’ lack of -technical sophistication to get away with breathtaking acts of overpromising -and underdelivering. -
- It’s tempting to think that if businesses are willing to pour billions into -a venture that the venture must be a good one. Yet there are plenty of times -when this rule of thumb has led us astray. For example, it’s virtually -unheard of for managed investment funds to outperform simple index funds, -and investors who put their money into the hands of expert money managers -overwhelmingly fare worse than those who entrust their savings to index -funds. But managed funds still account for the majority of the money -invested in the markets, and they are patronized by some of the richest, -most sophisticated investors in the world. Their vote of confidence in an -underperforming sector is a parable about the role of luck in wealth -accumulation, not a sign that managed funds are a good buy. -
- The claims of Big Tech’s mind-control system are full of tells that the -enterprise is a con. For example, the -reliance on the «Big Five» personality traits as a -primary means of influencing people even though the «Big Five» -theory is unsupported by any large-scale, peer-reviewed studies and is -mostly -the realm of marketing hucksters and pop psych. -
- Big Tech’s promotional materials also claim that their algorithms can -accurately perform «sentiment analysis» or detect peoples’ -moods based on their «microexpressions,» but these -are marketing claims, not scientific ones. These methods are largely -untested by independent scientific experts, and where they have been tested, -they’ve been found sorely wanting. Microexpressions are particularly -suspect as the companies that specialize in training people to detect them -have -been shown to underperform relative to random chance. -
- Big Tech has been so good at marketing its own supposed superpowers that -it’s easy to believe that they can market everything else with similar -acumen, but it’s a mistake to believe the hype. Any statement a company -makes about the quality of its products is clearly not impartial. The fact -that we distrust all the things that Big Tech says about its data handling, -compliance with privacy laws, etc., is only reasonable — but why on Earth -would we treat Big Tech’s marketing literature as the gospel truth? Big Tech -lies about just about everything, including how well -its machine-learning fueled persuasion systems work. -
- That skepticism should infuse all of our evaluations of Big Tech and its -supposed abilities, including our perusal of its patents. Zuboff vests these -patents with enormous significance, pointing out that Google claimed -extensive new persuasion capabilities in its patent -filings. These claims are doubly suspect: first, because they are so -self-serving, and second, because the patent itself is so notoriously an -invitation to exaggeration. -
- Patent applications take the form of a series of claims and range from broad -to narrow. A typical patent starts out by claiming that its authors have -invented a method or system for doing every conceivable thing that anyone -might do, ever, with any tool or device. Then it narrows that claim in -successive stages until we get to the actual «invention» that -is the true subject of the patent. The hope is that the patent examiner — -who is almost certainly overworked and underinformed — will miss the fact -that some or all of these claims are ridiculous, or at least suspect, and -grant the patent’s broader claims. Patents for unpatentable things are still -incredibly useful because they can be wielded against competitors who might -license that patent or steer clear of its claims rather than endure the -lengthy, expensive process of contesting it. -
- What’s more, software patents are routinely granted even though the filer -doesn’t have any evidence that they can do the thing claimed by the -patent. That is, you can patent an «invention» that you haven’t -actually made and that you don’t know how to make. -
- With these considerations in hand, it becomes obvious that the fact that a -Big Tech company has patented what it says is an -effective mind-control ray is largely irrelevant to whether Big Tech can in -fact control our minds. -
- Big Tech collects our data for many reasons, including the diminishing -returns on existing stores of data. But many tech companies also collect -data out of a mistaken tech exceptionalist belief in the network effects of -data. Network effects occur when each new user in a system increases its -value. The classic example is fax machines: A single fax machine is of no -use, two fax machines are of limited use, but every new fax machine that’s -put to use after the first doubles the number of possible fax-to-fax links. -
- Data mined for predictive systems doesn’t necessarily produce these -dividends. Think of Netflix: The predictive value of the data mined from a -million English-speaking Netflix viewers is hardly improved by the addition -of one more user’s viewing data. Most of the data Netflix acquires after -that first minimum viable sample duplicates existing data and produces only -minimal gains. Meanwhile, retraining models with new data gets progressively -more expensive as the number of data points increases, and manual tasks like -labeling and validating data do not get cheaper at scale. -
- Businesses pursue fads to the detriment of their profits all the time, -especially when the businesses and their investors are not motivated by the -prospect of becoming profitable but rather by the prospect of being acquired -by a Big Tech giant or by having an IPO. For these firms, ticking faddish -boxes like «collects as much data as possible» might realize a -bigger return on investment than «collects a business-appropriate -quantity of data.» -
- This is another harm of tech exceptionalism: The belief that more data -always produces more profits in the form of more insights that can be -translated into better mind-control rays drives firms to over-collect and -over-retain data beyond all rationality. And since the firms are behaving -irrationally, a good number of them will go out of business and become ghost -ships whose cargo holds are stuffed full of data that can harm people in -myriad ways — but which no one is responsible for antey longer. Even if the -companies don’t go under, the data they collect is maintained behind the -minimum viable security — just enough security to keep the company viable -while it waits to get bought out by a tech giant, an amount calculated to -spend not one penny more than is necessary on protecting data. -
- For the first decade of its existence, Facebook competed with the social -media giants of the day (Myspace, Orkut, etc.) by presenting itself as the -pro-privacy alternative. Indeed, Facebook justified its walled garden — -which let users bring in data from the web but blocked web services like -Google Search from indexing and caching Facebook pages — as a pro-privacy -measure that protected users from the surveillance-happy winners of the -social media wars like Myspace. -
- Despite frequent promises that it would never collect or analyze its users’ -data, Facebook periodically created initiatives that did just that, like the -creepy, ham-fisted Beacon tool, which spied on you as you moved around the -web and then added your online activities to your public timeline, allowing -your friends to monitor your browsing habits. Beacon sparked a user -revolt. Every time, Facebook backed off from its surveillance initiative, -but not all the way; inevitably, the new Facebook would be more surveilling -than the old Facebook, though not quite as surveilling as the intermediate -Facebook following the launch of the new product or service. -
- Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt -av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter -Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt -sammen, så ble oppførselen til Facebook markant + Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd, +og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale +sanksjoner for Ã¥ komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville +vært i stand til Ã¥ vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i. +
+ Det følger av dette at med mindre du tror at vÃ¥rt samfunn har oppnÃ¥dd sosial +perfeksjon â at barnebarna om 50 Ã¥r vil be deg om Ã¥ fortelle dem historien +om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen +ytterligere endring mÃ¥tte gjøres â sÃ¥ bør du forvente at akkurat nÃ¥, i dette +øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som +har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra Ã¥ være sitt sanne jeg +sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gÃ¥ i graven med den +hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være +falskheten i forholdet deres til deg. +
+ En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang. +
+ Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne +jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er +dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en +hemmelighet: Kriminalitet. +
+ Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte nÃ¥r formÃ¥let +er Ã¥ kontrollere folks sinn, men identitetstyveri â i virkeligheten et +samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter +som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, +ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare â +blomstrer med slik informasjon. +
+ Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde +heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser, +telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer, +arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk +informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, +litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå +sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt +detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av +datasettet til ulike kriminelle formål. +
+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner +til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som er +utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri eller å +kapre babycall-er for å terrorisere +småbarn med lydspor fra pornografi. Angripere bruker lekkede data +til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt, +deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over +e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker. +
+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å +gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn +i bedrifter for å få tilgang til mer data. +
+ PÃ¥ samme mÃ¥te som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes +samler inn for mye av vÃ¥re data og beholder dem for lenge. Spionetater +betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller +skremmer dem til Ã¥ oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg +akkurat som kriminelle â ved Ã¥ tuske til seg data +fra selskapenes databaser. +
+ à samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra +erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig +overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking +er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt +minste problem. +
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at +de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra «den fysiske +verden». Slagord som Facebooks «full fart og ta sjanser» +(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes +selvsentrerte retorikk. +
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og +foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis. +
+ Storteknologien er ikke en «løpsk kapitalisme» som er fristilt +tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av +kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre +konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke +maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene +mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere +konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer +reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse. +
+ Saken er den at folk har hevdet Ã¥ ha perfeksjonert tankekontrollstrÃ¥ler i +Ã¥rhundrer, og hver gang har det vist seg Ã¥ være svindel â men noen ganger +bedro svindlerne ogsÃ¥ seg selv. +
+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge +reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale +gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle +kunder. John Wanamakers klage over at «halvparten av pengene jeg +bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken +halvpart» er egentlig en hyllest til +reklamebyråledelsen , som med hell overbeviste +Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille. +
+ Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til Ã¥ overbevise bedrifter om +at de er flinke til Ã¥ markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i +markedsføring â i motsetning til mÃ¥lretting â har vært sÃ¥ som sÃ¥. Moteordet +maskinlæring â og den mystiske henvisningen til «kunstig +intelligens» som et synonym for enkle statistiske +interferens-teknikker â har i stor grad styrket effekten av storteknologiens +salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel pÃ¥ +teknisk forstÃ¥else for Ã¥ komme unna med et oversalg og en underlevering som +kan ta pusten fra deg. +
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder +inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger +denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det +nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene +indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på +ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine +sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av +markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest +sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en +underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom, +og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp. +
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at +hele foretaket er svindel. For eksempel, avhengigheten +av de «fem store» personlighetstrekkene som hovedmetode +for å påvirke mennesker, selv om de «fem store»-teorien ikke +støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til +aggressiv +markedsføring og pop-psykologi. +
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan +utføre presis «sinnsstemningsanalyse» eller oppdage hvordan +folk har det, basert på deres «mikrouttrykk». Dette +er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn. Disse metodene +er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de +har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt, +gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem +har +vist seg å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast. +
+ Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter +at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor +suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et +selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke +upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt +storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av +personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle +storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? +Storteknologien lyver om nesten alt, innbefattet hvor +godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker. +
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og +dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger +disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg +omfattende nye overtalelsesmuligheter i sine +patentsøknader. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det +første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg +selv legger opp til å overdrive. +
+ Patentsøknader bestÃ¥r av en rekke patentkrav som spenner fra brede til +smale. Et typisk patent starter med Ã¥ hevde at forfatterne har oppfunnet en +metode eller system for Ã¥ gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, +noensinne, med noe verktøy eller dings. SÃ¥ snevres kravet inn i pÃ¥følgende +steg til vi kommer til selve «oppfinnelsen» som er patentets +egentlige tema. HÃ¥pet er at patentkontrolløren â som nesten helt sikkert er +overarbeidet og underinformert â vil gÃ¥ glipp av det faktum at noen eller +alle disse pÃ¥standene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og +innvilge patentets bredere krav. Patenter pÃ¥ ting som ikke kan patenteres er +fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som bÃ¥de +kan tenkes Ã¥ lisensiere dette patentet, eller tvinges til Ã¥ styre klar av +disse patentkravene i stedet for Ã¥ pÃ¥føre seg selv den langvarige, og dyre, +prosessen det er Ã¥ bestride patentet. +
+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren +ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr +at du kan ta patent på en «oppfinnelse» som du egentlig ikke +har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages. +
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et +storteknologiselskap har patentert hva det sier er en +effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om +storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn. +
+ Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre, +inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende +datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på +teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til +data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker +verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er +til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny +faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige +faks-til-faks-forbindelser. +
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis +denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert +på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere, +forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data +Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet, +dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden +blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da +manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere +etter hvert som antallet øker. +
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt +når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for +lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en +storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i +moteegenskaper, som «samler inn så mye data som mulig», gi +større avkastning på investeringen enn å kun passe til «opererer med +forretningstilpassede datamengder». +
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen pÃ¥ at mer +data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre +tankekontrollstrÃ¥ler, fÃ¥r bedrifter til Ã¥ samle inn for mye data og beholde +data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene +oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gÃ¥ konkurs og bli +til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan pÃ¥føre folk skader +pÃ¥ mange vis â men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke +gÃ¥r under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av +sikkerhetstiltak â akkurat nok sikkerhet til Ã¥ holde selskapet i live, mens +det venter pÃ¥ Ã¥ bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til +sikring beregnet til Ã¥ ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for Ã¥ +beskytte datasettene. +
+ Det første tiÃ¥ret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale +mediegiganter (Myspace, Orkut, og sÃ¥ videre) ved Ã¥ presentere seg som +privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning â +som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester +som Google-søk fra Ã¥ indeksere og mellomlagre Facebook-sider â som et +personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvÃ¥kingsglade +vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace. +
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere +brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp +det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på +deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet +på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på +surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver +gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig +overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende +som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt +eller tjeneste. +
+ Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt +av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter +Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt +sammen, så ble oppførselen til Facebook markant verre.
- Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som -heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men -tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å -samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine, + Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som +heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervÃ¥kingsapp. Men +tillatelsene som Onavo krevde var sÃ¥ omfattende at appen var i stand til Ã¥ +samle inn finkornet telemetri pÃ¥ alt brukerne gjorde med telefonene sine, inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til -Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv -som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne -Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både -nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe -Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som -deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch -for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den -typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut. -
- Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom -monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp -antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige -trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks -overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med -konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern – -Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de -kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert -håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på -personvernfunksjoner. +Snapchat, en app som presenterte seg â som Facebook et tiÃ¥r tidligere â som +privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne +Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert bÃ¥de +nÃ¥værende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til Ã¥ kjøpe +Instagram â som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat â og som +deretter gjorde det mulig for Facebook Ã¥ finjustere Instagrams funksjoner og +markedsmateriell for Ã¥ ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke +mÃ¥tte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde pÃ¥ført Myspace og +Orkut. +
+ Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom +monopol og overvÃ¥kingskapitalisme. Facebook kombinerte overvÃ¥king med slapp +hÃ¥ndhevelse av konkurranselovgivingen til Ã¥ oppdage den kommende +konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende +tiltak mot den. Facebooks overvÃ¥kingskapitalisme lar den avverge +konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker +fortsatt vern av privatsfæren â Facebook har ikke brukt overvÃ¥king til Ã¥ +hjernevaske dem fra dette â men de kan ikke fÃ¥ det fordi Facebooks +overvÃ¥kning lar Facebook knuse ethvert hÃ¥p om at en rivaliserende tjeneste +dukker opp som konkurrerer pÃ¥ personvernegenskaper.
- En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook -og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme -«indieweb»-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ, -Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har -på ingen måte tatt av. + En desentraliseringsbevegelse har forsøkt Ã¥ fjerne dominansen til Facebook +og andre storteknologi-selskaper ved Ã¥ bringe frem +«indieweb»-alternativer â Mastodon som et Twitter-alternativ, +Diaspora som et Facebook-alternativ, og sÃ¥ videre â men disse forsøkene har +pÃ¥ ingen mÃ¥te tatt av.
I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet: -Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise -alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ -for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er -den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har +Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ mÃ¥ overbevise +alle vennene sine om Ã¥ følge dem til en desentralisert Internettalternativ +for Ã¥ fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er +den eneste grunnen til Ã¥ ha en Facebook-konto at vennene vÃ¥re har Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at vi har Facebook-kontoer.
- Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende -plattformer – til «drapssoner» der investorer ikke vil -finansiere nye deltakere. + Alt dette har ført til at Facebook â og andre dominerende plattformer â er +blitt til «dødsoner» der investorer ikke vil finansiere nye +deltakere.
- Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den -forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det -skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke. + Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den +befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For Ã¥ forstÃ¥ hvordan +det skjedde, mÃ¥ du forstÃ¥ bÃ¥de samvirke og rivaliserende samvirke.
- Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. + Det vanskelige problemet for vÃ¥r art er koordinering.
- «Interoperability» is the ability of two technologies to work -with one another: Anyone can make an LP that will play on any record player, -anyone can make a filter you can install in your stove’s extractor fan, -anyone can make gasoline for your car, anyone can make a USB phone charger -that fits in your car’s cigarette lighter receptacle, anyone can make a -light bulb that works in your light socket, anyone can make bread that will -toast in your toaster. -
- Interoperability is often a source of innovation and consumer benefit: Apple -made the first commercially successful PC, but millions of independent -software vendors made interoperable programs that ran on the Apple II -Plus. The simple analog antenna inputs on the back of TVs first allowed -cable operators to connect directly to TVs, then they allowed game console -companies and then personal computer companies to use standard televisions -as displays. Standard RJ-11 telephone jacks allowed for the production of -phones from a variety of vendors in a variety of forms, from the free -football-shaped phone that came with a Sports -Illustrated subscription to business phones with speakers, hold -functions, and so on and then answering machines and finally modems, paving -the way for the internet revolution. -
- «Interoperability» is often used interchangeably with -«standardization,» which is the process when manufacturers and -other stakeholders hammer out a set of agreed-upon rules for implementing a -technology, such as the electrical plug on your wall, the CAN bus used by -your car’s computer systems, or the HTML instructions that your browser -interprets. -
- But interoperability doesn’t require standardization — indeed, -standardization often proceeds from the chaos of ad hoc interoperability -measures. The inventor of the cigarette-lighter USB charger didn’t need to -get permission from car manufacturers or even the manufacturers of the -dashboard lighter subcomponent. The automakers didn’t take any -countermeasures to prevent the use of these aftermarket accessories by their -customers, but they also didn’t do anything to make life easier for the -chargers’ manufacturers. This is a kind of «neutral -interoperability.» -
- Beyond neutral interoperability, there is «adversarial -interoperability.» That’s when a manufacturer makes a product that -interoperates with another manufacturer’s product despite the -second manufacturer’s objections and even if that means -bypassing a security system designed to prevent interoperability. -
- Probably the most familiar form of adversarial interoperability is -third-party printer ink. Printer manufacturers claim that they sell printers -below cost and that the only way they can recoup the losses they incur is by -charging high markups on ink. To prevent the owners of printers from buying -ink elsewhere, the printer companies deploy a suite of anti-customer -security systems that detect and reject both refilled and third-party -cartridges. -
- Owners of printers take the position that HP and Epson and Brother are not -charities and that customers for their wares have no obligation to help them -survive, and so if the companies choose to sell their products at a loss, -that’s their foolish choice and their consequences to live with. Likewise, -competitors who make ink or refill kits observe that they don’t owe printer -companies anything, and their erosion of printer companies’ margins are the -printer companies’ problems, not their competitors’. After all, the printer -companies shed no tears when they drive a refiller out of business, so why -should the refillers concern themselves with the economic fortunes of the -printer companies? -
- Adversarial interoperability has played an outsized role in the history of -the tech industry: from the founding of the «alt.*» Usenet -hierarchy (which was started against the wishes of Usenet’s maintainers and -which grew to be bigger than all of Usenet combined) to the browser wars -(when Netscape and Microsoft devoted massive engineering efforts to making -their browsers incompatible with the other’s special commands and -peccadilloes) to Facebook (whose success was built in part by helping its -new users stay in touch with friends they’d left behind on Myspace because -Facebook supplied them with a tool that scraped waiting messages from -Myspace and imported them into Facebook, effectively creating an -Facebook-based Myspace reader). -
- Today, incumbency is seen as an unassailable advantage. Facebook is where -all of your friends are, so no one can start a Facebook competitor. But -adversarial compatibility reverses the competitive advantage: If you were -allowed to compete with Facebook by providing a tool that imported all your -users’ waiting Facebook messages into an environment that competed on lines -that Facebook couldn’t cross, like eliminating surveillance and ads, then -Facebook would be at a huge disadvantage. It would have assembled all -possible ex-Facebook users into a single, easy-to-find service; it would -have educated them on how a Facebook-like service worked and what its -potential benefits were; and it would have provided an easy means for -disgruntled Facebook users to tell their friends where they might expect -better treatment. -
- Adversarial interoperability was once the norm and a key contributor to the -dynamic, vibrant tech scene, but now it is stuck behind a thicket of laws -and regulations that add legal risks to the tried-and-true tactics of -adversarial interoperability. New rules and new interpretations of existing -rules mean that a would-be adversarial interoperator needs to steer clear of -claims under copyright, terms of service, trade secrecy, tortious -interference, and patent. -
- In the absence of a competitive market, lawmakers have resorted to assigning -expensive, state-like duties to Big Tech firms, such as automatically -filtering user contributions for copyright infringement or terrorist and -extremist content or detecting and preventing harassment in real time or -controlling access to sexual material. -
- These measures put a floor under how small we can make Big Tech because only -the very largest companies can afford the humans and automated filters -needed to perform these duties. -
- But that’s not the only way in which making platforms responsible for -policing their users undermines competition. A platform that is expected to -police its users’ conduct must prevent many vital adversarial -interoperability techniques lest these subvert its policing measures. For -example, if someone using a Twitter replacement like Mastodon is able to -push messages into Twitter and read messages out of Twitter, they could -avoid being caught by automated systems that detect and prevent harassment -(such as systems that use the timing of messages or IP-based rules to make -guesses about whether someone is a harasser). -
- To the extent that we are willing to let Big Tech police itself — rather -than making Big Tech small enough that users can leave bad platforms for -better ones and small enough that a regulation that simply puts a platform -out of business will not destroy billions of users’ access to their -communities and data — we build the case that Big Tech should be able to -block its competitors and make it easier for Big Tech to demand legal -enforcement tools to ban and punish attempts at adversarial -interoperability. -
- Ultimately, we can try to fix Big Tech by making it responsible for bad acts -by its users, or we can try to fix the internet by cutting Big Tech down to -size. But we can’t do both. To replace today’s giant products with -pluralistic protocols, we need to clear the legal thicket that prevents -adversarial interoperability so that tomorrow’s nimble, personal, -small-scale products can federate themselves with giants like Facebook, -allowing the users who’ve left to continue to communicate with users who -haven’t left yet, reaching tendrils over Facebook’s garden wall that -Facebook’s trapped users can use to scale the walls and escape to the -global, open web. -
- Tech is not the only industry that has undergone massive concentration since -the Reagan era. Virtually every major industry — from oil to newspapers to -meatpacking to sea freight to eyewear to online pornography — has become a -clubby oligarchy that just a few players dominate. -
- At the same time, every industry has become something of a tech industry as -general-purpose computers and general-purpose networks and the promise of -efficiencies through data-driven analysis infuse every device, process, and -firm with tech. -
- This phenomenon of industrial concentration is part of a wider story about -wealth concentration overall as a smaller and smaller number of people own -more and more of our world. This concentration of both wealth and industries -means that our political outcomes are increasingly beholden to the parochial -interests of the people and companies with all the money. -
- That means that whenever a regulator asks a question with an obvious, -empirical answer («Are humans causing climate change?» or -«Should we let companies conduct commercial mass surveillance?» -or «Does society benefit from allowing network neutrality -violations?»), the answer that comes out is only correct if that -correctness meets with the approval of rich people and the industries that -made them so wealthy. -
- Rich people have always played an outsized role in politics and more so -since the Supreme Court’s Citizens United decision -eliminated key controls over political spending. Widening inequality and -wealth concentration means that the very richest people are now a lot richer -and can afford to spend a lot more money on political projects than ever -before. Think of the Koch brothers or George Soros or Bill Gates. -
- But the policy distortions of rich individuals pale in comparison to the -policy distortions that concentrated industries are capable of. The -companies in highly concentrated industries are much more profitable than -companies in competitive industries — no competition means not having to -reduce prices or improve quality to win customers — leaving them with bigger -capital surpluses to spend on lobbying. -
- Concentrated industries also find it easier to collaborate on policy -objectives than competitive ones. When all the top execs from your industry -can fit around a single boardroom table, they often do. And -when they do, they can forge a consensus position on -regulation. -
- Rising through the ranks in a concentrated industry generally means working -at two or three of the big companies. When there are only relatively few -companies in a given industry, each company has a more ossified executive -rank, leaving ambitious execs with fewer paths to higher positions unless -they are recruited to a rival. This means that the top execs in concentrated -industries are likely to have been colleagues at some point and socialize in -the same circles — connected through social ties or, say, serving as -trustees for each others’ estates. These tight social bonds foster a -collegial, rather than competitive, attitude. -
- Highly concentrated industries also present a regulatory conundrum. When an -industry is dominated by just four or five companies, the only people who -are likely to truly understand the industry’s practices are its veteran -executives. This means that top regulators are often former execs of the -companies they are supposed to be regulating. These turns in government are -often tacitly understood to be leaves of absence from industry, with former -employers welcoming their erstwhile watchdogs back into their executive -ranks once their terms have expired. -
- All this is to say that the tight social bonds, small number of firms, and -regulatory capture of concentrated industries give the companies that -comprise them the power to dictate many, if not all, of the regulations that -bind them. -
- This is increasingly obvious. Whether it’s payday lenders winning -the right to practice predatory lending or Apple winning -the right to decide who can fix your phone or Google and Facebook -winning the right to breach your private data without suffering meaningful -consequences or victories for pipeline companies or impunity for opioid -manufacturers or massive tax subsidies for incredibly profitable dominant -businesses, it’s increasingly apparent that many of our official, -evidence-based truth-seeking processes are, in fact, auctions for sale to -the highest bidder. -
- It’s really impossible to overstate what a terrifying prospect this is. We -live in an incredibly high-tech society, and none of us could acquire the -expertise to evaluate every technological proposition that stands between us -and our untimely, horrible deaths. You might devote your life to acquiring -the media literacy to distinguish good scientific journals from corrupt -pay-for-play lookalikes and the statistical literacy to evaluate the quality -of the analysis in the journals as well as the microbiology and epidemiology -knowledge to determine whether you can trust claims about the safety of -vaccines — but that would still leave you unqualified to judge whether the -wiring in your home will give you a lethal shock and -whether your car’s brakes’ software will cause them to fail unpredictably -and whether the hygiene standards at your butcher are -sufficient to keep you from dying after you finish your dinner. -
- In a world as complex as this one, we have to defer to authorities, and we -keep them honest by making those authorities accountable to us and binding -them with rules to prevent conflicts of interest. We can’t possibly acquire -the expertise to adjudicate conflicting claims about the best way to make -the world safe and prosperous, but we can determine -whether the adjudication process itself is trustworthy. -
- Right now, it’s obviously not. -
- The past 40 years of rising inequality and industry concentration, together -with increasingly weak accountability and transparency for expert agencies, -has created an increasingly urgent sense of impending doom, the sense that -there are vast conspiracies afoot that operate with tacit official approval -despite the likelihood they are working to better themselves by ruining the -rest of us. -
- For example, it’s been decades since Exxon’s own scientists concluded that -its products would render the Earth uninhabitable by humans. And yet those -decades were lost to us, in large part because Exxon lobbied governments and -sowed doubt about the dangers of its products and did so with the -cooperation of many public officials. When the survival of you and everyone -you love is threatened by conspiracies, it’s not unreasonable to start -questioning the things you think you know in an attempt to determine whether -they, too, are the outcome of another conspiracy. -
- The collapse of the credibility of our systems for divining and upholding -truths has left us in a state of epistemological chaos. Once, most of us -might have assumed that the system was working and that our regulations -reflected our best understanding of the empirical truths of the world as -they were best understood — now we have to find our own experts to help us -sort the true from the false. -
- If you’re like me, you probably believe that vaccines are safe, but you -(like me) probably also can’t explain the microbiology or statistics. Few of -us have the math skills to review the literature on vaccine safety and -describe why their statistical reasoning is sound. Likewise, few of us can -review the stats in the (now discredited) literature on opioid safety and -explain how those stats were manipulated. Both vaccines and opioids were -embraced by medical authorities, after all, and one is safe while the other -could ruin your life. You’re left with a kind of inchoate constellation of -rules of thumb about which experts you trust to fact-check controversial -claims and then to explain how all those respectable doctors with their -peer-reviewed research on opioid safety were an -aberration and then how you know that the doctors writing about vaccine -safety are not an aberration. -
- I’m 100% certain that vaccinating is safe and effective, but I’m also at -something of a loss to explain exactly, precisely, why -I believe this, given all the corruption I know about and the many times the -stamp of certainty has turned out to be a parochial lie told to further -enrich the super rich. -
- Fake news — conspiracy theories, racist ideologies, scientific denialism — -has always been with us. What’s changed today is not the mix of ideas in the -public discourse but the popularity of the worst ideas in that -mix. Conspiracy and denial have skyrocketed in lockstep with the growth of -Big Inequality, which has also tracked the rise of Big Tech and Big Pharma -and Big Wrestling and Big Car and Big Movie Theater and Big Everything Else. -
- No one can say for certain why this has happened, but the two dominant camps -are idealism (the belief that the people who argue for these conspiracies -have gotten better at explaining them, maybe with the help of -machine-learning tools) or materialism (the ideas have become more -attractive because of material conditions in the world). -
- I’m a materialist. I’ve been exposed to the arguments of conspiracy -theorists all my life, and I have not experienced any qualitative leap in -the quality of those arguments. -
- The major difference is in the world, not the arguments. In a time where -actual conspiracies are commonplace, conspiracy theories acquire a ring of -plausibility. -
- We have always had disagreements about what’s true, but today, we have a -disagreement over how we know whether something is true. This is an -epistemological crisis, not a crisis over belief. It’s a crisis over the -credibility of our truth-seeking exercises, from scientific journals (in an -era where the biggest journal publishers have been caught producing -pay-to-play journals for junk science) to regulations (in an era where -regulators are routinely cycling in and out of business) to education (in an -era where universities are dependent on corporate donations to keep their -lights on). -
- Targeting — surveillance capitalism — makes it easier to find people who are -undergoing this epistemological crisis, but it doesn’t create the -crisis. For that, you need to look to corruption. -
- And, conveniently enough, it’s corruption that allows surveillance -capitalism to grow by dismantling monopoly protections, by permitting -reckless collection and retention of personal data, by allowing ads to be -targeted in secret, and by foreclosing on the possibility of going somewhere -else where you might continue to enjoy your friends without subjecting -yourself to commercial surveillance. -
- I reject both iterations of technological exceptionalism. I reject the idea -that tech is uniquely terrible and led by people who are greedier or worse -than the leaders of other industries, and I reject the idea that tech is so -good — or so intrinsically prone to concentration — that it can’t be blamed -for its present-day monopolistic status. -
- I think tech is just another industry, albeit one that grew up in the -absence of real monopoly constraints. It may have been first, but it isn’t -the worst nor will it be the last. -
- But there’s one way in which I am a tech -exceptionalist. I believe that online tools are the key to overcoming -problems that are much more urgent than tech monopolization: climate change, -inequality, misogyny, and discrimination on the basis of race, gender -identity, and other factors. The internet is how we will recruit people to -fight those fights, and how we will coordinate their labor. Tech is not a -substitute for democratic accountability, the rule of law, fairness, or -stability — but it’s a means to achieve these things. -
- The hard problem of our species is coordination. Everything from climate -change to social change to running a business to making a family work can be -viewed as a collective action problem. -
- The internet makes it easier than at any time before to find people who want -to work on a project with you — hence the success of free and open-source -software, crowdfunding, and racist terror groups — and easier than ever to -coordinate the work you do. -
- The internet and the computers we connect to it also possess an exceptional -quality: general-purposeness. The internet is designed to allow any two -parties to communicate any data, using any protocol, without permission from -anyone else. The only production design we have for computers is the -general-purpose, «Turing complete» computer that can run every -program we can express in symbolic logic. -
- This means that every time someone with a special communications need -invests in infrastructure and techniques to make the internet faster, -cheaper, and more robust, this benefit redounds to everyone else who is -using the internet to communicate. And this also means that every time -someone with a special computing need invests to make computers faster, -cheaper, and more robust, every other computing application is a potential -beneficiary of this work. -
- På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn -i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en + «Samvirke» er Ã¥ fÃ¥ to teknologier til Ã¥ virke sammen: Hvem som +helst kan lage en LP-plate som vil spille pÃ¥ en hvilken som helst +platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til +bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en +lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i +brødristeren din. +
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple +laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige +programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på +Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene +gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er, +deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter +personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard +RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke +leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som +fulgte med et Sports Illustrated-abonnement, til +bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter +telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for +Internett-revolusjonen. +
+ «Samvirke» brukes ofte om hverandre med +«standardisering», som er prosessen når produsenter og andre +interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en +teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som +brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren +tolker. +
+ Men samvirke krever ikke standardisering â standardisering kommer ofte som +et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med +seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke Ã¥ fÃ¥ +tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets +sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for Ã¥ +forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de +gjorde heller ikke noe for Ã¥ gjøre livet enklere for produsentene av slike +ladere. Dette er et slags «nøytralt samvirke». +
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer «rivaliserende +samvirke». Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen +med en annen produsents produkt til tross for den andre +produsentens innvendinger, og selv om det betyr å omgå +et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke. +
+ Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts +skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris, +og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta +et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk +andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige +sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og +tredjepartspatroner. +
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er +veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe +dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så +er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser +konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder +skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er +skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter +tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet, +så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden +til skriverselskapene? +
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens +historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet «alt.*» (som +ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som +vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til +nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats +for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle +kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble +bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde +forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet +ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget +Facebook i praksis en integrert Myspace-leser). +
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig +fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en +Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer +konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å +levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger +til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som +fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det +ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel +tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en +Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det +ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner +hvor de kunne forvente bedre behandling. +
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den +dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av +lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde +taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av +eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på +rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår, +forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter. +
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele +dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk +å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten, +eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre +trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt +materiale. +
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da +bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte +filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver. +
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når +plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform +som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale +rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave +kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som +Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de +unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre +trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller +IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer). +
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg +selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan +forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring +som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder +av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal +kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere +konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske +maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke. +
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem +ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse +Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre +begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske +protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende +samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan +koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne +fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan +skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste +brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet. +
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgÃ¥tt massiv +konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer â fra olje til +aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi â har blitt et +lubbent oligarki der bare noen fÃ¥ aktører dominerer. +
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som +datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet +analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi. +
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om +rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier +mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og +bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til +de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene. +
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart, +empirisk svar («Forårsaker mennesker klimaendringer? » eller +«Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?» +eller «Har samfunnet nytte av å tillate brudd på +nettverksnøytralitet?») er svaret som kommer kun korrekt hvis denne +korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så +velstående. +
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større +grad etter at Høyesteretts Citizens United-avgjørelse +eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Ãkende ulikhet og +rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nÃ¥ er mye rikere, +og har rÃ¥d til Ã¥ bruke mye mer penger pÃ¥ politiske prosjekter enn noen gang +før. Tenk pÃ¥ Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates. +
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold +til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand +til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn +selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å +redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende +konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på +lobbyvirksomhet. +
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske +mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en +bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte +slik. Og når de møtes slik, kan de smi et felles +standpunkt når det gjelder regulering. +
+ à rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt Ã¥ jobbe i to +eller tre av de store selskapene. NÃ¥r det kun er relativt fÃ¥ selskaper i en +gitt bransje, sÃ¥ betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlÃ¥st +lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører fÃ¥r færre veier +til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at +de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger +pÃ¥ et tidspunkt og omgÃ¥s i de samme kretsene â knyttet sammen gjennom +sosiale bÃ¥nd eller ved for eksempel Ã¥ være styremedlem i hverandres trust +(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale bÃ¥ndene fremmer en kollegial +holdning snarere enn en konkurranseholdning. +
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje +domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis +virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette +betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de +skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende +forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker +sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres +tjenestetid er utløpt. +
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og +ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse +selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som +begrenser dem. +
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som sikrer +seg rettet til å praktisere ågerlån eller Apple som +sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din, +eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private +data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for +rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller +massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, +er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og +sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den +høyeste budgiveren. +
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et +utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss +ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og +vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok +mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne +betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere +kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og +epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om +vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å +vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk, +eller om programvaren får bilens bremser til å feile +uforutsigbart eller om hygienestandardene hos slakteren +er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist +middagen. +
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi +sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss +og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan +umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den +beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi +kan avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig. +
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle. +
+ De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med +stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en +stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det +er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell +godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det +bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss. +
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at +produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk +disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og +sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange +offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle +du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å +stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de +også er resultatet av en annen konspirasjon. +
+ Sammenbruddet av tiltroen til at vÃ¥re systemer holder sannheten høyt og +hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang +kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at vÃ¥re +reguleringer reflekterte vÃ¥r beste forstÃ¥else av verdens empiriske sannheter +slik de ble best forstÃ¥tt â nÃ¥ mÃ¥ vi skaffe oss vÃ¥re egne eksperter for Ã¥ +hjelpe oss med Ã¥ sortere det sanne fra det falske. +
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som +meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller +statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å +gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres +statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå +statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og +forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og +opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg +mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags +uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan +faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de +respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet +var et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om +vaksinesikkerhet, ikke er et avvik. +
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også +litt fortapt når jeg skal forklare akkurat hvorfor jeg +tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger +trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å +gjøre de superrike enda rikere. +
+ Falske nyheter â konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig +fornektelse â har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke +blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de +verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gÃ¥tt til +himmels, lÃ¥st til veksten i stor ulikhet, som ogsÃ¥ har ansporet fremveksten +av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og +alt annet som er stort. +
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende +forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse +konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av +maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på +grunn av materielle forhold i verden). +
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres +argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i +kvaliteten på disse argumentene. +
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte +konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet. +
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en +uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise, +ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker +sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største +tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere +betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid +hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet), +og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av +bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang). +
+ MÃ¥lretting â overvÃ¥kingskapitalisme â gjør det lettere Ã¥ finne folk som +gjennomgÃ¥r denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For +Ã¥ finne opphavet, mÃ¥ du se i retning korrupsjon. +
+ Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å +vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs +innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å +bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted, +der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for +kommersiell overvåking. +
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser +idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er +grÃ¥dige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at +teknologien er sÃ¥ god â eller sÃ¥ iboende utsatt for konsentrasjon â at den +ikke kan klandres for sin nÃ¥værende monopolistiske status. +
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i +fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den +er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste. +
+ Jeg er derimot teknologieksepsjonalist på et +område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne +problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig +klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, +kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere +folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet +deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet, +rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å +oppnå disse tingene. +
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer +til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang, +kan sees på som en felles utfordring. +
+ Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe +sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare, +folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne +å koordinere det du driver med. +
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell +egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å +utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll, +uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de +datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt +«turingkomplett». Det vil si en datamaskin som kan kjøre +ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk. +
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer +i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og +mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som +bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et +spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere, +billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har +potensielt glede av denne innsatsen. +
+ PÃ¥ grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over pÃ¥ +Internett, og enhver type dings â fra fly til pacemakere â pÃ¥ sikt bli en datamaskin i en stilig boks.
- While these considerations don’t preclude regulating networks and computers, -they do call for gravitas and caution when doing so because changes to -regulatory frameworks could ripple out to have unintended consequences in -many, many other domains. -
- The upshot of this is that our best hope of solving the big coordination -problems — climate change, inequality, etc. — is with free, fair, and open -tech. Our best hope of keeping tech free, fair, and open is to exercise -caution in how we regulate tech and to attend closely to the ways in which -interventions to solve one problem might create problems in other domains. + Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og +datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet nÃ¥r slike reguleringer +introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser pÃ¥ +svært mange andre omrÃ¥der. +
+ Plussiden er at vÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ løse de store koordineringsproblemene â +klimaendringer, ulikhet osv. â er med fri, rettferdig og Ã¥pen +teknologi. VÃ¥rt beste hÃ¥p om Ã¥ holde teknologien fri, rettferdig og Ã¥pen er +Ã¥ vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og Ã¥ følge nøye med +pÃ¥ hvordan inngrep for Ã¥ løse ett problem, kan skape problemer pÃ¥ andre +omrÃ¥der.
- Big Tech has a funny relationship with information. When you’re generating -information — anything from the location data streaming off your mobile -device to the private messages you send to friends on a social network — it -claims the rights to make unlimited use of that data. -
- But when you have the audacity to turn the tables — to use a tool that -blocks ads or slurps your waiting updates out of a social network and puts -them in another app that lets you set your own priorities and suggestions or -crawls their system to allow you to start a rival business — they claim that -you’re stealing from them. -
- The thing is, information is a very bad fit for any kind of private property -regime. Property rights are useful for establishing markets that can lead to -the effective development of fallow assets. These markets depend on clear -titles to ensure that the things being bought and sold in them can, in fact, -be bought and sold. -
- Information rarely has such a clear title. Take phone numbers: There’s -clearly something going wrong when Facebook slurps up millions of users’ -address books and uses the phone numbers it finds in them to plot out social -graphs and fill in missing information about other users. -
- But the phone numbers Facebook nonconsensually acquires in this transaction -are not the «property» of the users they’re taken from nor do -they belong to the people whose phones ring when you dial those numbers. The -numbers are mere integers, 10 digits in the U.S. and Canada, and they -appear in millions of places, including somewhere deep in pi as well as -numerous other contexts. Giving people ownership titles to integers is an -obviously terrible idea. -
- Likewise for the facts that Facebook and other commercial surveillance -operators acquire about us, like that we are the children of our parents or -the parents to our children or that we had a conversation with someone else -or went to a public place. These data points can’t be property in the sense -that your house or your shirt is your property because the title to them is -intrinsically muddy: Does your mom own the fact that she is your mother? Do -you? Do both of you? What about your dad — does he own this fact too, or -does he have to license the fact from you (or your mom or both of you) in -order to use this fact? What about the hundreds or thousands of other people -who know these facts? -
- If you go to a Black Lives Matter demonstration, do the other demonstrators -need your permission to post their photos from the event? The online fights -over when and -how to post photos from demonstrations reveal a nuanced, complex -issue that cannot be easily hand-waved away by giving one party a property -right that everyone else in the mix has to respect. -
- The fact that information isn’t a good fit with property and markets doesn’t -mean that it’s not valuable. Babies aren’t property, but they’re inarguably -valuable. In fact, we have a whole set of rules just for babies as well as a -subset of those rules that apply to humans more generally. Someone who -argues that babies won’t be truly valuable until they can be bought and sold -like loaves of bread would be instantly and rightfully condemned as a -monster. -
- It’s tempting to reach for the property hammer when Big Tech treats your -information like a nail — not least because Big Tech are such prolific -abusers of property hammers when it comes to their -information. But this is a mistake. If we allow markets to dictate the use -of our information, then we’ll find that we’re sellers in a buyers’ market -where the Big Tech monopolies set a price for our data that is so low as to -be insignificant or, more likely, set at a nonnegotiable price of zero in a -click-through agreement that you don’t have the opportunity to modify. -
- Meanwhile, establishing property rights over information will create -insurmountable barriers to independent data processing. Imagine that we -require a license to be negotiated when a translated document is compared -with its original, something Google has done and continues to do billions of -times to train its automated language translation tools. Google can afford -this, but independent third parties cannot. Google can staff a clearances -department to negotiate one-time payments to the likes of the EU (one of the -major repositories of translated documents) while independent watchdogs -wanting to verify that the translations are well-prepared, or to root out -bias in translations, will find themselves needing a staffed-up legal -department and millions for licenses before they can even get started. -
- The same goes for things like search indexes of the web or photos of -peoples’ houses, which have become contentious thanks to Google’s Street -View project. Whatever problems may exist with Google’s photographing of -street scenes, resolving them by letting people decide who can take pictures -of the facades of their homes from a public street will surely create even -worse ones. Think of how street photography is important for newsgathering — -including informal newsgathering, like photographing abuses of authority — -and how being able to document housing and street life are important for -contesting eminent domain, advocating for social aid, reporting planning and -zoning violations, documenting discriminatory and unequal living conditions, -and more. -
- The ownership of facts is antithetical to many kinds of human progress. It’s -hard to imagine a rule that limits Big Tech’s exploitation of our collective -labors without inadvertently banning people from gathering data on online -harassment or compiling indexes of changes in language or simply -investigating how the platforms are shaping our discourse — all of which -require scraping data that other people have created and subjecting it to -scrutiny and analysis. -
- The platforms may oversell their ability to persuade people, but obviously, -persuasion works sometimes. Whether it’s the private realm that LGBTQ people -used to recruit allies and normalize sexual diversity or the decadeslong -project to convince people that markets are the only efficient way to solve -complicated resource allocation problems, it’s clear that our societal -attitudes can change. -
- The project of shifting societal attitudes is a game of inches and -years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this -process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make -permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily, -mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder -dissidents, and to seize full control over their children’s education while -banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his -worldview. -
- Yet, after 12 years of terror, once the war ended, Nazi ideology was largely -discredited in both East and West Germany, and a program of national truth -and reconciliation was put in its place. Racism and authoritarianism were -never fully abolished in Germany, but neither were the majority of Germans -irrevocably convinced of Nazism — and the rise of racist authoritarianism in -Germany today tells us that the liberal attitudes that replaced Nazism were -no more permanent than Nazism itself. -
- Racism and authoritarianism have also always been with us. Anyone who’s -reviewed the kind of messages and arguments that racists put forward today -would be hard-pressed to say that they have gotten better at presenting -their ideas. The same pseudoscience, appeals to fear, and circular logic -that racists presented in the 1980s, when the cause of white supremacy was -on the wane, are to be found in the communications of leading white -nationalists today. -
- If racists haven’t gotten more convincing in the past decade, then how is it -that more people were convinced to be openly racist at that time? I believe -that the answer lies in the material world, not the world of ideas. The -ideas haven’t gotten more convincing, but people have become more -afraid. Afraid that the state can’t be trusted to act as an honest broker in -life-or-death decisions, from those regarding the management of the economy -to the regulation of painkillers to the rules for handling private -information. Afraid that the world has become a game of musical chairs in -which the chairs are being taken away at a never-before-seen rate. Afraid -that justice for others will come at their expense. Monopolism isn’t the -cause of these fears, but the inequality and material desperation and policy -malpractice that monopolism contributes to is a significant contributor to -these conditions. Inequality creates the conditions for both conspiracies -and violent racist ideologies, and then surveillance capitalism lets -opportunists target the fearful and the conspiracy-minded. -
- As the old saw goes, «If you’re not paying for the product, you’re the -product.» -
- It’s a commonplace belief today that the advent of free, ad-supported media -was the original sin of surveillance capitalism. The reasoning is that the -companies that charged for access couldn’t «compete with free» -and so they were driven out of business. Their ad-supported competitors, -meanwhile, declared open season on their users’ data in a bid to improve -their ad targeting and make more money and then resorted to the most -sensationalist tactics to generate clicks on those ads. If only we’d pay for -media again, we’d have a better, more responsible, more sober discourse that -would be better for democracy. -
- But the degradation of news products long precedes the advent of -ad-supported online news. Long before newspapers were online, lax antitrust -enforcement had opened the door for unprecedented waves of consolidation and -roll-ups in newsrooms. Rival newspapers were merged, reporters and ad sales -staff were laid off, physical plants were sold and leased back, leaving the -companies loaded up with debt through leveraged buyouts and subsequent -profit-taking by the new owners. In other words, it wasn’t merely shifts in -the classified advertising market, which was long held to be the primary -driver in the decline of the traditional newsroom, that made news companies -unable to adapt to the internet — it was monopolism. -
- Then, as news companies did come online, the ad -revenues they commanded dropped even as the number of internet users (and -thus potential online readers) increased. That shift was a function of -consolidation in the ad sales market, with Google and Facebook emerging as -duopolists who made more money every year from advertising while paying less -and less of it to the publishers whose work the ads appeared -alongside. Monopolism created a buyer’s market for ad inventory with -Facebook and Google acting as gatekeepers. -
- Paid services continue to exist alongside free ones, and often it is these -paid services — anxious to prevent people from bypassing their paywalls or -sharing paid media with freeloaders — that exert the most control over their -customers. Apple’s iTunes and App Stores are paid services, but to maximize -their profitability, Apple has to lock its platforms so that third parties -can’t make compatible software without permission. These locks allow the -company to exercise both editorial control (enabling it to exclude controversial -political material) and technological control, including control -over who can repair the devices it makes. If we’re worried that ad-supported -products deprive people of their right to self-determination by using -persuasion techniques to nudge their purchase decisions a few degrees in one -direction or the other, then the near-total control a single company holds -over the decision of who gets to sell you software, parts, and service for -your iPhone should have us very worried indeed. -
- We shouldn’t just be concerned about payment and control: The idea that -paying will improve discourse is also dangerously wrong. The poor success -rate of targeted advertising means that the platforms have to incentivize -you to «engage» with posts at extremely high levels to generate -enough pageviews to safeguard their profits. As discussed earlier, to -increase engagement, platforms like Facebook use machine learning to guess -which messages will be most inflammatory and make a point of shoving those -into your eyeballs at every turn so that you will hate-click and argue with -people. -
- Perhaps paying would fix this, the reasoning goes. If platforms could be -economically viable even if you stopped clicking on them once your -intellectual and social curiosity had been slaked, then they would have no -reason to algorithmically enrage you to get more clicks out of you, right? -
- There may be something to that argument, but it still ignores the wider -economic and political context of the platforms and the world that allowed -them to grow so dominant. -
- Platforms are world-spanning and all-encompassing because they are -monopolies, and they are monopolies because we have gutted our most -important and reliable anti-monopoly rules. Antitrust was neutered as a key -part of the project to make the wealthy wealthier, and that project has -worked. The vast majority of people on Earth have a negative net worth, and -even the dwindling middle class is in a precarious state, undersaved for -retirement, underinsured for medical disasters, and undersecured against -climate and technology shocks. -
- In this wildly unequal world, paying doesn’t improve the discourse; it -simply prices discourse out of the range of the majority of people. Paying -for the product is dandy, if you can afford it. -
- If you think today’s filter bubbles are a problem for our discourse, imagine -what they’d be like if rich people inhabited free-flowing Athenian -marketplaces of ideas where you have to pay for admission while everyone -else lives in online spaces that are subsidized by wealthy benefactors who -relish the chance to establish conversational spaces where the «house -rules» forbid questioning the status quo. That is, imagine if the -rich seceded from Facebook, and then, instead of running ads that made money -for shareholders, Facebook became a billionaire’s vanity project that also -happened to ensure that nobody talked about whether it was fair that only -billionaires could afford to hang out in the rarified corners of the -internet. -
- Behind the idea of paying for access is a belief that free markets will -address Big Tech’s dysfunction. After all, to the extent that people have a -view of surveillance at all, it is generally an unfavorable one, and the -longer and more thoroughly one is surveilled, the less one tends to like -it. Same goes for lock-in: If HP’s ink or Apple’s App Store were really -obviously fantastic, they wouldn’t need technical measures to prevent users -from choosing a rival’s product. The only reason these technical -countermeasures exist is that the companies don’t believe their customers -would voluntarily submit to their terms, and they want -to deprive them of the choice to take their business elsewhere. -
- Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge -of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price -signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a -«rogue capitalism» is that machine-learning-driven persuasion -techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect -signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re -tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of -lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even -more of a «rogue capitalism.» -
- The profitability of any business is constrained by the possibility that its -customers will take their business elsewhere. Both surveillance and lock-in -are anti-features that no customer wants. But monopolies can capture their -regulators, crush their competitors, insert themselves into their customers’ -lives, and corral people into «choosing» their services -regardless of whether they want them — it’s fine to be terrible when there -is no alternative. -
- Ultimately, surveillance and lock-in are both simply business strategies -that monopolists can choose. Surveillance companies like Google are -perfectly capable of deploying lock-in technologies — just look at the -onerous Android licensing terms that require device-makers to bundle in -Google’s suite of applications. And lock-in companies like Apple are -perfectly capable of subjecting their users to surveillance if it means -keeping the Chinese government happy and preserving ongoing access to -Chinese markets. Monopolies may be made up of good, ethical people, but as -institutions, they are not your friend — they will do whatever they can get -away with to maximize their profits, and the more monopolistic they are, the -more they can get away with. -
- Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi -bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut, -noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av -automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig -cyberpunk-roman. -
- Meanwhile, breaking up monopolies is something we seem to have forgotten how -to do. There is a bipartisan, trans-Atlantic consensus that breaking up -companies is a fool’s errand at best — liable to mire your federal -prosecutors in decades of litigation — and counterproductive at worst, -eroding the «consumer benefits» of large companies with massive -efficiencies of scale. -
- But trustbusters once strode the nation, brandishing law books, terrorizing -robber barons, and shattering the illusion of monopolies’ all-powerful grip -on our society. The trustbusting era could not begin until we found the -political will — until the people convinced politicians they’d have their -backs when they went up against the richest, most powerful men in the world. -
- Klarer vi finne igjen den politiske viljen? + Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. NÃ¥r du genererer +informasjon â alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de +private meldingene du sender til venner pÃ¥ et sosialt nettverk â hevder de Ã¥ +ha rett til Ã¥ gjøre hva de vil med disse dataene. +
+ Men nÃ¥r du har frekkhet til Ã¥ bytte om pÃ¥ rollene â ved Ã¥ bruke et verktøy +som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter pÃ¥ deg, ut fra +et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til +Ã¥ styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller trÃ¥ler gjennom +systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet â pÃ¥stÃ¥r de at du +stjeler fra dem. +
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat +eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan +gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av +klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der, +faktisk kan kjøpes og selges. +
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt +klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av +brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale +grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere. +
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen +«eies» ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller +ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene +er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av +steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre +sammenhenger. à gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé. +
+ Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle +overvÃ¥kingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av vÃ¥re foreldre +eller foreldrene til vÃ¥re barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre +eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom +pÃ¥ samme mÃ¥te som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for +eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er +moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din â eier han +ogsÃ¥ dette faktum, eller mÃ¥ han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor +eller begge to) for Ã¥ bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller +tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta? +
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre +demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet? +Kampene på nettet om når og +hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner avslører et +nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part +en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere. +
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr +ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil +verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en +undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som +hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og +selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster. +
+ Det er fristende Ã¥ hente frem eierskapshammeren nÃ¥r storteknologien +behandler informasjonen din som en spiker â ikke minst siden storteknologien +er sÃ¥ gode til Ã¥ misbruke eierskapshammeren nÃ¥r det gjelder +deres informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar +markedet diktere bruken av informasjonen vÃ¥r, vil vi oppdage at vi er +selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen pÃ¥ vÃ¥re data +sÃ¥ lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten +forhandlinger med en «klikk-for-Ã¥-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet +til Ã¥ endre. +
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape +uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever +en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med +originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger +for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til +dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen +rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører +som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens +uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt +gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene, +oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til +lisenser før de kan komme i gang. +
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser pÃ¥ nettet eller bilder av folks +hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street +View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstÃ¥ med Googles +fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser +dem ved Ã¥ la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene +sine fra offentlig sted. Tenk pÃ¥ hvordan gatefotografering er viktig for +nyhetsdekning â inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av +maktmisbruk â og hvordan det Ã¥ kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig +for Ã¥ bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere +brudd pÃ¥ planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i +levekÃ¥r med mer. +
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det +er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien +utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra +å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i +språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige +samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og +analysert. +
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen +tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private +området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt +mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om +at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte +ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger +kan endre seg. +
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års +innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis +påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale +propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var +i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige +radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over +barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke +var i tråd med hans verdensbilde. +
+ PÃ¥ tross av dette, etter 12 Ã¥r med terror, nÃ¥r krigen var over, ble +naziideologi i stor grad diskreditert i bÃ¥de Ãst- og Vest-Tyskland, og ble +erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og +autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men +flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om +nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss +at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente +enn nazismen selv. +
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har +sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset +for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme +pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister +presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes +i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag. +
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan +det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i +den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke +idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer +redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en +rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som +forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og +fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at +verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har +sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen +bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men +derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske +praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse +forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og +voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen +opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte. +
+ Vi hører ofte «hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er +produktet». +
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier +var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at +selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne «konkurrere med +gratis», og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte +konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på +å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk +de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på +reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for +tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig +offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet. +
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte +nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp +antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og +sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått +sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble +solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede +oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var +ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være +hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde +medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var +monopolpraksisen. +
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene kom seg på nettet, falt +annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og +dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat +av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp +som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på +samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er +omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for +reklame med Facebook og Google som portvoktere. +
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse +betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine +betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest +kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester, +men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at +tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten +godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både +redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere kontroversielt +politisk materiale) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over +hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at +reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å +bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader +til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale +kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg +programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret. +
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling +vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre +suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg +til å ekstremt «engasjert» av innleggene for å generere nok +sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke +engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette +hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å +skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil +hate-klikke og krangle med folk. +
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk +levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og +sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å +algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant? +
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere +økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot +dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i. +
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og +de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige +antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av +prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De +aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den +minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon, +underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull +sikring mot klima- og teknologisjokk. +
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den +offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste +mennesker. à betale for produktet er flott, hvis du har råd til det. +
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale, +tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske +markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn, +mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående +velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor +«husreglene» forbyr å stille spørsmål ved tingenes +tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet +for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en +milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen +snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å +besøke de eksklusive hjørnene av Internett. +
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere +storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på +overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo +lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å +like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin +programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske +tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste +grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke +tror at deres kunder frivillig ville underkaste seg +selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre. +
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til Ã¥ samle sammen den spredte +kunnskapen fra kjøpere og selgere pÃ¥ tvers av hele samfunnet ved hjelp av +signaler om etterspørsel, pris og sÃ¥ videre. Argumentet for at +overvÃ¥kingskapitalismen er en «løpsk kapitalisme» er at +maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes +beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler â forbrukerne +kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til Ã¥ +foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med +innelÃ¥sing, gjør langt mer for Ã¥ begrense forbrukernes frie valg, og er en +enda mer «løpsk kapitalisme». +
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til Ã¥ +handle hos andre. BÃ¥de overvÃ¥king og innelÃ¥sing er anti-egenskaper som ingen +kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse, +knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til Ã¥ +«velge» deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem â det +gÃ¥r fint Ã¥ være fæl nÃ¥r det ikke finnes noe alternativ. +
+ Men i bunn og grunn er bÃ¥de overvÃ¥kning og innlÃ¥sing ganske enkelt +forretningsstrategier som monopolister kan velge. OvervÃ¥kningsselskaper som +Google er fullt ut i stand til Ã¥ rulle ut innlÃ¥singsteknologier â bare se pÃ¥ +Androids tyngende lisensvilkÃ¥r som krever at dingsemakere legger ved Googles +programvarepakke. Og innlÃ¥singsselskaper som Apple er fullt ut i stand til +Ã¥ underlegge sine brukere overvÃ¥kning hvis det betyr Ã¥ gjøre kinesiske +myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske +markeder. Monopoler kan bestÃ¥ av gode og etiske mennesker, men som +institusjoner er de ikke din venn â de vil gjøre hva enn de kan slippe unna +med for Ã¥ maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer +kan de komme unna med. +
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi +bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut, +som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av +automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig +stilig kyberpunk-roman. +
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp +monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling +av selskaper i beste fall er bortkastet innsats â med potensiale for Ã¥ lÃ¥se +opp statsadvokatene dine i tiÃ¥r med rettsaker â og i verste fall +produktivitetshemmende, ved Ã¥ redusere «forbrukerfordelene» som +de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir. +
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker, +terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige +grep pÃ¥ samfunnet vÃ¥rt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant +politisk vilje â før folkene overbeviste politikerne om at de hadde +ryggdekning til Ã¥ stÃ¥ opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden. +
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet -«økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette -begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden -nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte -ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør. -
- But the term «ecology» welded these disparate causes together -into a single movement, and the members of this movement found solidarity -with one another. The people who cared about smog signed petitions -circulated by the people who wanted to end whaling, and the anti-whalers -marched alongside the people demanding action on acid rain. This uniting -behind a common cause completely changed the dynamics of environmentalism, -setting the stage for today’s climate activism and the sense that preserving -the habitability of the planet Earth is a shared duty among all people. -
- Jeg tror vi er på randen av en nytt « økologi»-hendelse for +«økologi» ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette +begrepet ble tatt i bruk, sÃ¥ ikke folk som ønsket Ã¥ ta vare pÃ¥ hvalbestanden +nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket Ã¥ beskytte +ozonlaget, fÃ¥ slutt pÃ¥ ferskvannforurensning, fÃ¥ vekk smog eller sur nedbør. +
+ Men begrepet «økologi» sveiset disse ulike kampsakene sammen +til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske +med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer +sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og +hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot +sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i +miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det +er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at +planeten Jorden er beboelig. +
+ Jeg tror vi er på randen av et nytt «økologi»-tidspunkt for bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste -sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den -mest sentralstyrte bransjen. -
- You can find partisans for trustbusting in every sector of the -economy. Everywhere you look, you can find people who’ve been wronged by -monopolists who’ve trashed their finances, their health, their privacy, -their educations, and the lives of people they love. Those people have the -same cause as the people who want to break up Big Tech and the same -enemies. When most of the world’s wealth is in the hands of a very few, it -follows that nearly every large company will have overlapping shareholders. -
- That’s the good news: With a little bit of work and a little bit of -coalition building, we have more than enough political will to break up Big -Tech and every other concentrated industry besides. First we take Facebook, -then we take AT&T/WarnerMedia. -
- Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme -Storteknologien i stedet for å bryte opp de store -selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere. -
- Big Tech’s concentration currently means that their inaction on harassment, -for example, leaves users with an impossible choice: absent themselves from -public discourse by, say, quitting Twitter or endure vile, constant -abuse. Big Tech’s over-collection and over-retention of data results in -horrific identity theft. And their inaction on extremist recruitment means -that white supremacists who livestream their shooting rampages can reach an -audience of billions. The combination of tech concentration and media -concentration means that artists’ incomes are falling even as the revenue -generated by their creations are increasing. -
- Yet governments confronting all of these problems all inevitably converge on -the same solution: deputize the Big Tech giants to police their users and -render them liable for their users’ bad actions. The drive to force Big Tech -to use automated filters to block everything from copyright infringement to -sex-trafficking to violent extremism means that tech companies will have to -allocate hundreds of millions to run these compliance systems. -
- These rules — the EU’s new Directive on Copyright, Australia’s new terror -regulation, America’s FOSTA/SESTA sex-trafficking law and more — are not -just death warrants for small, upstart competitors that might challenge Big -Tech’s dominance but who lack the deep pockets of established incumbents to -pay for all these automated systems. Worse still, these rules put a floor -under how small we can hope to make Big Tech. -
- That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will -have to cope with the hard limit of not making these companies so small that -they can no longer afford to perform these duties — and it’s -expensive to invest in those automated filters and -outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these -deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in -the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some -way to fill the regulatory void that will be left behind if these -self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much -harder. -
- Allowing the platforms to grow to their present size has given them a -dominance that is nearly insurmountable — deputizing them with public duties -to redress the pathologies created by their size makes it virtually -impossible to reduce that size. Lather, rinse, repeat: If the platforms -don’t get smaller, they will get larger, and as they get larger, they will -create more problems, which will give rise to more public duties for the -companies, which will make them bigger still. -
- We can work to fix the internet by breaking up Big Tech and depriving them -of monopoly profits, or we can work to fix Big Tech by making them spend -their monopoly profits on governance. But we can’t do both. We have to -choose between a vibrant, open internet or a dominated, monopolized internet -commanded by Big Tech giants that we struggle with constantly to get them to -behave themselves. -
- Trustbusting is hard. Breaking big companies into smaller ones is expensive -and time-consuming. So time-consuming that by the time you’re done, the -world has often moved on and rendered years of litigation irrelevant. From -1969 to 1982, the U.S. government pursued an antitrust case against IBM over -its dominance of mainframe computing — but the case collapsed in 1982 -because mainframes were being speedily replaced by PCs. +sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den mest +sentralstyrte. +
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk +sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra +monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og +livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles +med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av +verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert +stort selskap deler eiere. +
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi +mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre +konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi +AT&T/WarnerMedia. +
+ Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme +storteknologien i stedet for å bryte opp de store +selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere. +
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår +trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å +delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut +ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og +slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar +seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et +milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon +betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres +virke går opp. +
+ Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør +storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved +å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. à tvinge +storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra +opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at +teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde +disse kompliserte systemene i gang. +
+ Disse reglene â EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye +terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre â er +ikke bare dødsdommer for smÃ¥, konkurrerende oppstartselskaper som kunne +utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte +aktørene har, for Ã¥ betale for disse automatiserte systemene. Og det som +verre er; disse reglene begrenser hvor smÃ¥ vi kan hÃ¥pe Ã¥ gjøre +storteknologien. +
+ à rsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter, +betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er +dyrt å få utviklet disse automatiserte filterne og +overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å +tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å +tjene penger som monopoler. à fylle det regulatorirske tomrommet etter disse +selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig. +
+ à la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig +dominans. à gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin +størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter: +Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de +blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke +kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil +gjøre dem enda større. +
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra +dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å +tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre +begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et +dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til +stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg. +
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i +mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du +er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker +irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak +mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på +grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
- En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å -håndheve loven slik den er skrevet. + En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om Ã¥ +hÃ¥ndheve loven slik den er skrevet.
- It’s far easier to prevent concentration than to fix it, and reinstating the -traditional contours of U.S. antitrust enforcement will, at the very least, -prevent further concentration. That means bans on mergers between large -companies, on big companies acquiring nascent competitors, and on platform -companies competing directly with the companies that rely on the platforms. -
- These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in -theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general -to enforce the law as it was written. But after decades of judicial -«education» in the benefits of monopolies, after multiple -administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed -monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would -do the trick. -
- If the courts frustrate the Justice Department and the president, the next -stop would be Congress, which could eliminate any doubt about how antitrust -law should be enforced in the U.S. by passing new laws that boil down to -saying, «Knock it off. We all know what the Sherman Act says. Robert -Bork was a deranged fantasist. For avoidance of doubt, fuck that -guy.» In other words, the problem with monopolies is -monopolism — the concentration of power into too few -hands, which erodes our right to self-determination. If there is a monopoly, -the law wants it gone, period. Sure, get rid of monopolies that create -«consumer harm» in the form of higher prices, but also, -get rid of other monopolies, too. -
- But this only prevents things from getting worse. To help them get better, -we will have to build coalitions with other activists in the anti-monopoly -ecology movement — a pluralism movement or a self-determination movement — -and target existing monopolies in every industry for breakup and structural -separation rules that prevent, for example, the giant eyewear monopolist -Luxottica from dominating both the sale and the manufacture of spectacles. -
- In an important sense, it doesn’t matter which industry the breakups begin -in. Once they start, shareholders in every industry -will start to eye their investments in monopolists skeptically. As -trustbusters ride into town and start making lives miserable for -monopolists, the debate around every corporate boardroom’s table will -shift. People within corporations who’ve always felt uneasy about monopolism -will gain a powerful new argument to fend off their evil rivals in the -corporate hierarchy: «If we do it my way, we make less money; if we do -it your way, a judge will fine us billions and expose us to ridicule and -public disapprobation. So even though I get that it would be really cool to -do that merger, lock out that competitor, or buy that little company and -kill it before it can threaten it, we really shouldn’t — not if we don’t -want to get tied to the DOJ’s bumper and get dragged up and down Trustbuster -Road for the next 10 years.» + Det er meget enklere Ã¥ forhindre konsentrasjonen enn Ã¥ fikse den, altsÃ¥ Ã¥ fÃ¥ +tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthÃ¥ndheving, for +Ã¥ forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslÃ¥ing av +store selskaper, forbud mot at de kjøper opp smÃ¥ oppstartkonkurrenter, og +forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som +avhenger av plattformen. +
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i +teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å +håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk +«opplæring» i monopolenes tjeneste, og etter at flere +administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte +personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative +grep løsner grepet. +
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er +neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver +tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny +lov som koker ned til:«Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven +sier. Robert Bork var en forvirret fantast. For å unngå tvil, drit +i Bork.» Med andre ord er problemet med monopoler, +monopolpraksisen, konsentrasjonen av makt på for få +hender, noe som uthuler selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil +rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som +«skader forbrukerne» i form av ågervirksomhet, men +fjern også andre monopoler. +
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må +vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje +kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen +og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og +regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den +store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av +briller. +
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den +kommer i gang. Når det starter, vil hver bransje +begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne +entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk +som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot +finansens øvre etasje: «Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi +mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære +vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å +gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp +det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la +være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets +prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.»
- Fixing Big Tech will require a lot of iteration. As cyber lawyer Lawrence -Lessig wrote in his 1999 book, Code and Other Laws of -Cyberspace, our lives are regulated by four forces: law (what’s -legal), code (what’s technologically possible), norms (what’s socially -acceptable), and markets (what’s profitable). -
- Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som -vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende -oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere -konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i -utkanten etter at disse ble gjort mindre. -
- Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en -massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp. -
- Getting people to care about monopolies will take technological -interventions that help them to see what a world free from Big Tech might -look like. Imagine if someone could make a beloved (but unauthorized) -third-party Facebook or Twitter client that dampens the anxiety-producing -algorithmic drumbeat and still lets you talk to your friends without being -spied upon — something that made social media more sociable and less -toxic. Now imagine that it gets shut down in a brutal legal battle. It’s -always easier to convince people that something must be done to save a thing -they love than it is to excite them about something that doesn’t even exist -yet. -
- Neither tech nor law nor code nor markets are sufficient to reform Big -Tech. But a profitable competitor to Big Tech could bankroll a legislative -push; legal reform can embolden a toolsmith to make a better tool; the tool -can create customers for a potential business who value the benefits of the -internet but want them delivered without Big Tech; and that business can get -funded and divert some of its profits to legal reform. 20 GOTO 10 (or -lather, rinse, repeat). Do it again, but this time, get farther! After all, -this time you’re starting with weaker Big Tech adversaries, a constituency -that understands things can be better, Big Tech rivals who’ll help ensure -their own future by bankrolling reform, and code that other programmers can -build on to weaken Big Tech even further. -
- The surveillance capitalism hypothesis — that Big Tech’s products really -work as well as they say they do and that’s why everything is so screwed up -— is way too easy on surveillance and even easier on capitalism. Companies -spy because they believe their own BS, and companies spy because governments -let them, and companies spy because any advantage from spying is so -short-lived and minor that they have to do more and more of it just to stay -in place. -
- As to why things are so screwed up? Capitalism. Specifically, the monopolism -that creates inequality and the inequality that creates monopolism. It’s a -form of capitalism that rewards sociopaths who destroy the real economy to -inflate the bottom line, and they get away with it for the same reason -companies get away with spying: because our governments are in thrall to -both the ideology that says monopolies are actually just fine and in thrall -to the ideology that says that in a monopolistic world, you’d better not -piss off the monopolists. -
- Overvåkning får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens -ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille -fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet -til å være oss selv — og fordi det lar de rike og mektige finne ut hvem som -kan vurdere å bygge gilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å -diskredittere disse potensielle gilliotin-byggerne før de i det hele tatt -kommer seg til treverkforhandleren. -
- Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille -seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Stå -imot den fristelsen. -
- The only way out of our Big Tech problem is up and through. If our future is -not reliant upon high tech, it will be because civilization has fallen. Big -Tech wired together a planetary, species-wide nervous system that, with the -proper reforms and course corrections, is capable of seeing us through the -existential challenge of our species and planet. Now it’s up to us to seize -the means of computation, putting that electronic nervous system under -democratic, accountable control. -
- Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en -teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få -lov til å danne monopoler fordi det har «stordriftsfordeler», -eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror -det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil -være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til -å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår. -
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga +Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende +oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere +konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville +vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre. +
+ Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en +massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp. +
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som +lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at +noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller +Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg +fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre +sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir +fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise +folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe +som ikke finnes enda. +
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er +tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan +finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig +verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en +markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten +storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin +fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det +sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen +starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår +at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å +donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på +for å svekke storteknologien ytterligere. +
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter +fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er +et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot +kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og +selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi +fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å +havne på etterskudd. +
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt +monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper +monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som +ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med +det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver +av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at +man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden. +
+ OvervÃ¥kningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd +startet før overvÃ¥kningen. OvervÃ¥kning er ikke ille fordi det lar folk +manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vÃ¥r mulighet til Ã¥ være vÃ¥rt +sanne jeg â og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan +vurdere Ã¥ bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for Ã¥ +diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt +kommer seg til trelastforhandleren. +