public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolpraksis og overgrepene den fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  88 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  89 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  90 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  91 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
  92 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 138 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 139 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
 140   </p><p>
 141     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 142 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 143 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 144 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 145 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 146 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 147 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 148 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 149   </p><p>
 150     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 151 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 152 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 153 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 154 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 155 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 156 systemene disse lovene krever.
 157   </p><p>
 158     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 159 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 160 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 161 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 162 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 163   </p><p>
 164     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 165 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 166 rettighetsaktivisme.
 167   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 168     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 169 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 170 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 171 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 172 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 173 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 174 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 175 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 176 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 177 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 178 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 179 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 180 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 195 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 196 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 201 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 202 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 203 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 204 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 205 eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 209 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 212 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 213 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 214 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 215 beskyldte aktivistene for å praktisere
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 217 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 218 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 219 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 220 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 221 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 222 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 223 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 224   </p><p>
 225     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 226 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 227 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 228 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 229 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 230 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 231 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 232   </p><p>
 233     Settt fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 234 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 235 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 236 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 237 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 238 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 239 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 240 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 241 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 242   </p><p>
 243     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisem</span>»</span> kommer så med en ny
 244 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 245 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 246 håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
 247 innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
 248 som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
 249   </p><p>
 250     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 251   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 252     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 253 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 254 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 255 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 256 Google og Facebook selger, er evnen til å overbevise
 257 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 258 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart,
 259 meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 260   </p><p>
 261     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 262 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 263 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 264 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 265 salgsfremstøtene mot potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 266 reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
 267 storteknologien er så god til å påvirke oss som de hevder når de selger
 268 påvirkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 269 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 270 gjennomføringsevne.
 271   </p><p>
 272     Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
 273 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 274 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 275 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 276 over kommunikasjonen og handelen vår.
 277   </p><p>
 278     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 279 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 280 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 281 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 282 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 283 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 284 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 285 tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en
 286 tankekontrollstråle som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
 287 av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
 288 verdensherredømme.
 289   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 290     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 291 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 292 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 293 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 294   </p><p>
 295     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 296 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 297 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 298 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 299 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 300 andre ønskede resultater.
 301   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 302       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 303 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 304 midler vi går for.
 305     </p></blockquote></div><p>
 306     Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
 307 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 308 leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for å finne måter å
 309 omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 310 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 311   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 312       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 313 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 314 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 315 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 316 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 317 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 318 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 319 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 320     </p><p>
 321       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
 322 kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan
 323 gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
 324 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 325 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 326 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 327 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du
 328 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 329 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 330 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 331 dette ikke gjøres — ennå).
 332     </p><p>
 333       Dette er veldig ekkelt.
 334     </p><p>
 335       Men det er ikke tankekontroll.
 336     </p><p>
 337       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 338     </p><p>
 339       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 340 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp
 341 folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
 342 aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 343 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 344 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 345 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 346 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 347 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 348 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 349     </p><p>
 350       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 351 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 352 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 353 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 354 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 355 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 356 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 357     </p><p>
 358       I og med atmålretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 359 det øke farten på en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 360 hemmelighet ønsket å velte en autokrat — eller bare en politiker som har
 361 sittet i elleve perioder — i å finne alle andre som mener det samme, og til
 362 en svært lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske
 363 utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
 364 Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som bevegelser
 365 for hvite nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i Charlottesville.
 366     </p><p>
 367       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 368 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 369 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 370 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 371 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på
 372 nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært
 373 skeive hele tiden.
 374     </p><p>
 375       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 376 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 377 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 378 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 379 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 380 deres idéer.
 381     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 382       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 383 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 384 eller et dårlig sikret boliglån, da kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 385 finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
 386 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 387 flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 388 inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
 389 å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som
 390 resultat av dårlig rådgiving.
 391     </p><p>
 392       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 393 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 394 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 395 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 396 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 397     </p><p>
 398       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 399 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 400 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 401 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 402 skadelige.
 403     </p><p>
 404       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 405 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 406 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 407 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 408 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 409 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 410 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 411 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 412     </p><p>
 413       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 414 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 415 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 416 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 417 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 418 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 419 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 420 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 421 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 422 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 423 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 424 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 425 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 426     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 427       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 428 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 429 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 430 teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
 431 tillatt selskaper å vokse ved fusjon med sine rivaler, oppkjøp av
 432 konkurrenter som vokser frem, og å utvide virksomheten til de kontrollerer
 433 hele markedet fra topp til bunn.
 434     </p><p>
 435       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 436 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 437 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 438 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 439 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 440 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 441 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 442 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 443 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 444 mennesker vil bli ført bak lyset.
 445     </p><p>
 446       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 447 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 448 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 449 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 450 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 451 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 452 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 453 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 454 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 455 mindre biter.
 456     </p><p>
 457       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 458 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 459 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 460 overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
 461 monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
 462 effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
 463 tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
 464 hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
 465 muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
 466 fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 467 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 468 går for.
 469     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 470       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: bruk av maskinlæring,
 471 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 472 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 473 fornuft. Dette er tankekontroll.
 474     </p><p>
 475       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
 476 kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
 477 skape en følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende
 478 interne stemmen som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller
 479 sove på avgjørelsen din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i
 480 annonser kan gi <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å
 481 gjøre. Selv auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille
 482 på våre kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi
 483 <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å
 484 by igjen, når vi blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting
 485 forblir våre.
 486     </p><p>
 487       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 488 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 489 spillere med en rekke jevnt stigende utfordringer, som skaper en følelse av
 490 mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med utfordringer
 491 som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg til noen
 492 sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine
 493 klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å
 494 komme opp til neste nivå.
 495     </p><p>
 496       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
 497 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 498 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 499 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 500 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 501 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 502 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 503     </p><p>
 504       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 505 forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 506 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 507 belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 508 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 509 ville gjøre det kjedelig.
 510     </p><p>
 511       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 512 også et kollektivt handlingsproblem for
 513 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 514 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 515 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 516 stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 517 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
 518 side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
 519 et kjedelig, altoppslukende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
 520 dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
 521 til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
 522 fremdeles fungerer.
 523     </p><p>
 524       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
 525 derimot som en skadelig bakterie som fjerner tilgangen til mat — det vil si
 526 er vår oppmerksomhet — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er
 527 som ny antibiotika som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge
 528 selvbestemmelsen vår. Og det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike
 529 teknikker. Hvem kan glemme den store Zynga-epidemien, da alle våre venner
 530 ble fanget i <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme
 531 dopaminsløyfer? Men hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende
 532 teknikk, som så brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt
 533 nok repetisjon utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
 534 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 535 hadde brukerbasen halvert seg.
 536     </p><p>
 537       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 538 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 539 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 540 spilleautomater spiller dem en stund og deretter går videre mens en liten og
 541 tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
 542 skaffer seg bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
 543 kollapser.
 544     </p><p>
 545       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 546 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 547 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 548 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 549 raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
 550     </p><p>
 551       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 552 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 553 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 554 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 555 bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
 556 endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 557 ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 558 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det ser en fra de mange årene som
 559 har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
 560 millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy for å sprenge
 561 gjennom vår evne til tilpasning, har det aldri klart å gjenta det
 562 lykketreffet som haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 563 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 564 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 565     </p><p>
 566       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
 567 effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
 568 vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 569 samfunnet.
 570     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 571     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
 572 alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
 573 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
 574 nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
 575   </p><p>
 576     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 577 verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 578 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 579 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
 580 deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
 581 for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt</span>»</span>.) Men hva om den
 582 grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid —
 583 fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
 584 selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
 585 hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
 586 de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
 587 samme sted?
 588   </p><p>
 589     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 590 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 591 atferdsmessig lureri.
 592   </p><p>
 593     Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 594 pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 595 folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
 596 kan være villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig
 597 kunnskapsrik om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og
 598 historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 599 søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
 600 og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
 601 etter ytterligere informasjon tar deg tilbake til deres meldingene. Og til
 602 slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring
 603 og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som fungerer best på
 604 noen som deg.
 605   </p><p>
 606     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 607 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 608 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 609 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 610 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 611   </p><p>
 612     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 613 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 614 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 615 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 616 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 617   </p><p>
 618     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 619 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 620 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 621 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 622 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
 623 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 624 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 625   </p><p>
 626     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 627 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 628 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 629 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 630 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 631 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
 632 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 633 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 634 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 635 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 636 unødvendige kostnader.
 637   </p><p>
 638     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 639 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 640 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 641 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 642 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 643 andre folk som er uenige med deg.
 644   </p><p>
 645     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 646 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 647 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 648 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 649 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 650 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 651 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 652 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 653 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 654   </p><p>
 655     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 656 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 657 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 658 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 659 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 660 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 661 på en av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 662 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 663 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 664 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 665 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 666 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 667   </p><p>
 668     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 669 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 670 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 671 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 672 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 673 organisere bevegelsen sin.
 674   </p><p>
 675     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 676 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 677 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 678 neste runde.
 679   </p><p>
 680     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 681 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 682 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 683 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 684 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 685 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 686   </p><p>
 687     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 688 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 689 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 690 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 691 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 692 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 693 annen gruppe søkeresultater.
 694   </p><p>
 695     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 696 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 697 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 698 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 699 for å imponere deg.
 700   </p><p>
 701     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 702 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 703 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 704 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
 705 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 706 selvtilliten og fange interessen deres.
 707   </p><p>
 708     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 709 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 710 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 711 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 712 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 713 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 714 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 715 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 716   </p><p>
 717     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 718 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 719 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 720 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 721 sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
 722 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 723 tapere.
 724   </p><p>
 725     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 726 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 727 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 728 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 729 999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
 730 å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 731 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 732 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 733 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 734 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 735 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 736 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 737 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 738 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 739 sjekkekunstens hemmeligheter.
 740   </p><p>
 741     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 742 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 743 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
 744 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 745 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 746 markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
 747 å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 748 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 749   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 750     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 751 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 752 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 753 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 754 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 755 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 756 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 757 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 758 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 759 samtidig</em></span> spionere på dem.
 760   </p><p>
 761     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 762 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 763 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 764 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 765 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 766 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 767 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 768 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 769 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 770 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 771 Facebook.
 772   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 773       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 774 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 775     </p></blockquote></div><p>
 776     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 777 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 778 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 779 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 780 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 781 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 782 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 783 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 784 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 785   </p><p>
 786     Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
 787 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
 788 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 789 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 790 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 791 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 792 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
 793 for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
 794 eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
 795 meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 796   </p><p>
 797     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 798 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 799 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 800 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 801 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 802 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 803 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 804 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 805 til overs.
 806   </p><p>
 807     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 808 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 809   </p><p>
 810     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 811 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 812 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 813 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 814 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 815 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 816 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 817 disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
 818 må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
 819 ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 820 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 821 etter et nytt kjøleskap.
 822   </p><p>
 823     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 824 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 825 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 826 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 827 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 828 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 829 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 830 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 831 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 832 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 833 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 834 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 835 fysiske verden.
 836   </p><p>
 837     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 838 som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 839 samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
 840 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 841 er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
 842   </p><p>
 843     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 844 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 845 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 846 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 847 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 848 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 849 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og ikke minst,
 850 det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
 851 som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
 852 gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
 853 livet ditt.
 854   </p><p>
 855     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 856 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 857 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 858 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 859 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 860 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 861 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 862 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 863 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 864   </p><p>
 865     For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
 866 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 867 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 868 meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 869 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 870   </p><p>
 871     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
 872 Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 873 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 874 konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
 875 investorer.
 876   </p><p>
 877     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 878 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 879 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 880 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 881 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 882 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 883 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 884 som folk vil bli sinte over.
 885   </p><p>
 886     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 887 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 888 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 889 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 890 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
 891 av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 892 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 893 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 894 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 895   </p><p>
 896     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 897 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 898 — er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 899 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 900 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 901 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 902 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 903 Donald Trump.
 904   </p><p>
 905     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 906 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 907 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 908 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 909 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 910 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 911 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 912 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 913 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 914 minst én annonse som treffer deg.
 915   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 916     Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
 917 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og slik fjerner
 918 noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si
 919 retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 920   </p><p>
 921     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 922 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 923 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 924 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 925 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 926 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 927 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 928 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 929 spekulativ.
 930   </p><p>
 931     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 932 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 933 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 934 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 935 skjermbilder fra de fire andre.
 936   </p><p>
 937     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 938 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 939 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 940   </p><p>
 941     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 942 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 943 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 944 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 945   </p><p>
 946     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 947 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 948 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 949 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 950 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 951 produsentenes kommersielle planer.
 952   </p><p>
 953     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 954 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 955 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 956 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 957 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 958 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 959 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 960 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 961 motsatt fall ville den avvise platen.
 962   </p><p>
 963     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 964 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 965 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 966 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 967 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 968 åndsverksloven.
 969   </p><p>
 970     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 971 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 972 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 973 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 974 deg.
 975   </p><p>
 976     Så produsenter av DVDer og DVD-spillere burde ikke kunne bruke beskyldninger
 977 om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter for å lage
 978 avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av plater fra alle
 979 regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere slik at de kan
 980 spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere som lager
 981 programmer som lar deg gjøre dette.
 982   </p><p>
 983     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 984 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 985 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 986 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 987 dette tilfellet regionfrie spillere).
 988   </p><p>
 989     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 990 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 991 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 992   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 993         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 994 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 995       </p></li><li class="listitem"><p>
 996         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 997 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 998 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 999       </p></li><li class="listitem"><p>
1000         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
1001 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
1002 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
1003       </p></li></ul></div><p>
1004     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1005 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1006 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1007   </p><p>
1008     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
1009 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1010 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1011 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1012 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1013 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1014   </p><p>
1015     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1016 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1017 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1018 legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
1019 dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
1020 ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
1021 er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
1022 direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
1023 fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
1024 stedet for å erstatte dem.
1025   </p><p>
1026     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1027 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1028 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1029 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1030 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1031 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1032 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1033 fortjeneste for sine produkter.
1034   </p><p>
1035     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
1036 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1037 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1038 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1039 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1040 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1041 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1042 på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1043   </p><p>
1044     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1045 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1046 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1047 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1048 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1049 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1050 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1051 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1052 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1053 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1054 VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1055   </p><p>
1056     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1057 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1058 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1059 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1060 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1061 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1062 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1063 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1064 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1065   </p><p>
1066     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1067 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1068 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1069 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1070 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1071 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1072 med den i stedet for å fikse den.
1073   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1074     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1075 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1076 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
1077 effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1078 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1079 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1080 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1081 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1082 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1083   </p><p>
1084     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1085 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1086 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1087 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1088 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1089 vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
1090 lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
1091 et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
1092 betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
1093 vaksiner er farlige.
1094   </p><p>
1095     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1096 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1097 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1098 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1099   </p><p>
1100     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1101 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1102 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1103 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1104 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1105 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1106 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1107 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1108   </p><p>
1109     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1110 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1111 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1112 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1113 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1114 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1115 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1116 vi alle våre svar fra samme sted.
1117   </p><p>
1118     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1119 har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1120 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
1121 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1122 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
1123 suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1124 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1125 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1126 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1127 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1128 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1129 fraktselskapene de fraktet gods for.
1130   </p><p>
1131     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1132 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1133 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1134 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1135 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1136 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1137 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1138 forbrukernes valg.
1139   </p><p>
1140     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1141 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1142 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1143 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1144 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1145 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1146 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
1147 det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1148 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1149 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
1150 kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
1151 evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1152   </p><p>
1153     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1154 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1155 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1156 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1157 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1158 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1159 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1160 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1161 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1162 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1163 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1164 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1165 oppdager.
1166   </p><p>
1167     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1168 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1169 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1170 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1171 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1172 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1173 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1174 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1175 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1176   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1177     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1178 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1179 andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
1180 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1181 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1182 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
1183 ansvarlige.
1184   </p><p>
1185     Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
1186 sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
1187 enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
1188 forskrifter som tjener sine formål.
1189   </p><p>
1190     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1191 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1192 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1193 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1194 forretningsmodell mulig.
1195   </p><p>
1196     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1197 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
1198 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1199 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1200 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
1201 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1202   </p><p>
1203     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
1204 lagre det for lenge:
1205   </p><p>
1206     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1207 våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
1208 oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1209 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1210 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1211 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
1212 ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1213 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1214 den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1215 immune mot metoden.
1216   </p><p>
1217     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1218 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1219 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1220 ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1221 utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
1222 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1223 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1224 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1225 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1226 til noen andre til en enda høyere pris.
1227   </p><p>
1228     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1229 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1230 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1231 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1232 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1233 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1234 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1235 til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1236   </p><p>
1237     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1238 som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1239 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1240 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1241 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1242 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1243 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1244 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1245 tap.
1246   </p><p>
1247     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1248 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1249 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
1250 straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
1251 regulatorene.
1252   </p><p>
1253     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1254 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
1255 lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
1256 summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
1257 tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
1258 har.
1259   </p><p>
1260     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1261 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1262 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1263 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1264   </p><p>
1265     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1266 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1267 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1268 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1269 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1270 bruk kommersielle tjenester.
1271   </p><p>
1272     Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
1273 lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
1274 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1275 om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1276 familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
1277 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1278 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1279 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1280 ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
1281 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1282 kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
1283 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1284 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1285 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1286 masseovervåking.
1287   </p><p>
1288     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1289 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1290 enn store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
1291 beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
1292 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
1293 beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
1294 og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
1295   </p><p>
1296     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1297 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1298 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1299 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1300 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1301 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1302 byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
1303 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1304 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1305 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1306 stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
1307 hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1308 Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
1309 myndighetsrelasjoner.
1310   </p><p>
1311     Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
1312 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1313 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1314 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1315 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1316 definisjon hos en av de andre.
1317   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1318       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1319 med overvåking.
1320     </p></blockquote></div><p>
1321     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1322 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1323 tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
1324 mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
1325 mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
1326 til fordel for bransjen som helhet.
1327   </p><p>
1328     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1329 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1330 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1331 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1332 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1333   </p><p>
1334     Men den trusselen vokser ut av monopoler.
1335   </p><p>
1336     En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
1337 kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
1338 og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
1339 å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
1340 å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
1341 uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1342   </p><p>
1343     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1344 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1345 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1346 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1347 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1348 sensitive steder.
1349   </p><p>
1350     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1351 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
1352 utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
1353 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
1354 årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1355 som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1356 dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1357   </p><p>
1358     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
1359 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1360 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1361 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1362 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1363 din lovlig innkjøpte eiendel.
1364   </p><p>
1365     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1366 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1367 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1368 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1369 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1370   </p><p>
1371     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1372 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1373 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1374 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1375 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1376   </p><p>
1377     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1378 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1379 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1380 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1381 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1382 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1383 farene med produkter monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1384 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
1385   </p><p>
1386     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1387 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1388 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1389 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1390 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1391 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1392 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1393   </p><p>
1394     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1395 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
1396 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1397 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1398 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1399 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1400 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1401 sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1402 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1403 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1404 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1405 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1406 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1407 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1408 en gang for alle.
1409   </p><p>
1410     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1411 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1412 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1413 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1414 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1415 tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
1416 er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
1417 konkurs er skremmende og traumatisk.
1418   </p><p>
1419     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1420 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1421 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1422 – når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1423 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1424 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1425 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1426 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1427 eksistensiell risiko.
1428   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1429     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1430 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1431 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1432 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1433 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1434 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1435 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1436 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1437 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1438   </p><p>
1439     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1440 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1441 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1442 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1443 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1444 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1445 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1446 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1447 diskrediterte næringer.
1448   </p><p>
1449     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1450 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1451 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1452 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1453   </p><p>
1454     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1455 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1456 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1457 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1458 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1459   </p><p>
1460     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1461 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1462 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1463 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1464 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1465 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1466 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1467 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1468 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1469 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1470 ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
1471 2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
1472 beløp enn da.
1473   </p><p>
1474     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1475 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1476 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1477 er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
1478 hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
1479 en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
1480 osv.).
1481   </p><p>
1482     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1483 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1484 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1485 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1486 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1487 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1488   </p><p>
1489     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1490 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1491 teknologiindustrien.
1492   </p><p>
1493     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1494 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1495 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
1496 de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1497   </p><p>
1498     Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
1499 redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
1500 reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
1501 velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
1502 straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
1503 av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
1504 med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
1505 publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
1506 Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1507   </p><p>
1508     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1509 absolutt til overvåking.
1510   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1511     Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
1512 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1513 bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
1514 teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
1515 først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
1516 at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
1517 bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1518 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1519 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1520 monopolene.
1521   </p><p>
1522     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1523 tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
1524 Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
1525 også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
1526 en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1527 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1528 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1529 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
1530 fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
1531   </p><p>
1532     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
1533 med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
1534 begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
1535 konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
1536 (når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
1537 tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
1538 sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
1539 ondskap.
1540   </p><p>
1541     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1542 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1543 of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
1544 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1545 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1546 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1547 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1548 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1549   </p><p>
1550     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1551 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1552 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1553 ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
1554 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1555 leverandører, miljø og arbeidere.
1556   </p><p>
1557     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1558 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1559 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1560 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1561 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1562 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1563 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1564   </p><p>
1565     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1566 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1567 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1568 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1569 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1570 penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
1571 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1572   </p><p>
1573     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1574 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1575 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1576 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1577 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1578 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1579 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1580 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1581 teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
1582 ulikhet til en dyd.
1583   </p><p>
1584     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1585 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1586 like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
1587 for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
1588 holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
1589 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1590 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1591 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1592 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1593 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1594 sitt salgsmateriale.
1595   </p><p>
1596     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1597 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1598 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1599 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1600 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1601 detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
1602 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1603 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1604 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1605 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1606   </p><p>
1607     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1608 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1609 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1610 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1611 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1612 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1613 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1614 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1615 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1616 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1617 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1618 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1619   </p><p>
1620     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1621 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1622 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1623 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1624 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1625 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1626 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1627 opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
1628 fordelen av å være først på markedet, og så videre.
1629   </p><p>
1630     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1631 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1632 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1633 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1634 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1635 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1636 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1637 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1638 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1639 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1640 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1641 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1642   </p><p>
1643     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1644 deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
1645 det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
1646 lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
1647 bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
1648 mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1649 røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
1650 skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
1651 overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
1652 fortsatt tro på kapitalismen.
1653   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1654     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1655 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1656 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1657 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1658 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1659 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1660 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1661   </p><p>
1662     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1663 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1664 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
1665 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
1666 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1667 selskap i retten.
1668   </p><p>
1669     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1670 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1671 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1672 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1673 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1674 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1675 retning før vi raser over kanten.
1676   </p><p>
1677     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1678 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1679 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1680 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1681 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1682 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1683 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1684   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1685     Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1686 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1687 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1688 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1689   </p><p>
1690     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1691 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1692 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1693 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1694   </p><p>
1695     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1696 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1697 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1698 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
1699 vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
1700 NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1701   </p><p>
1702     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1703 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1704 dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1705 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
1706 til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
1707 av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1708 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1709 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1710 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1711 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1712 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1713 effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1714 overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
1715 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
1716 kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
1717 hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
1718 nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
1719 falske positiver.
1720   </p><p>
1721     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1722 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1723 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1724 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1725 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1726 positive.
1727   </p><p>
1728     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1729 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1730 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1731 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1732 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1733 elsker.
1734   </p><p>
1735     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1736 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1737 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1738 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1739 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1740 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1741 samfunn.
1742   </p><p>
1743     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
1744 til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1745 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1746 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1747 ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
1748 statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
1749   </p><p>
1750     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1751 Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1752 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1753 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1754 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1755 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1756 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1757 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1758 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1759 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1760 forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
1761   </p><p>
1762     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1763 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1764 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1765 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1766 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1767 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1768 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1769 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1770 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1771 utlevert.
1772   </p><p>
1773     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1774 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1775 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1776 kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
1777 vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
1778 deres er så farlig at det trengs.
1779   </p><p>
1780     Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1781 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1782 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1783 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1784 lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
1785 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1786 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
1787 favør, jo mer vil politiet stole på dem.
1788   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1789     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1790 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1791 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1792   </p><p>
1793     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1794 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1795 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1796   </p><p>
1797     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1798 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1799 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1800 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1801 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1802 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1803 dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1804 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1805 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1806 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1807 er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
1808 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1809   </p><p>
1810     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1811 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1812 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1813 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1814 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1815   </p><p>
1816     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1817 jeg.
1818   </p><p>
1819     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1820 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1821 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1822 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1823 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1824 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1825 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1826 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1827   </p><p>
1828     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
1829 kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
1830 helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1831 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1832 øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
1833 meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
1834 <span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
1835 GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
1836 fra nynazister.
1837   </p><p>
1838     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1839 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1840 tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1841 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1842 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1843 Geneve-konvensjonen</a>.
1844   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1845     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1846 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1847 sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
1848 og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1849   </p><p>
1850     Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1851 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1852 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1853 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1854 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1855 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
1856 eller for å røyke hasj.
1857   </p><p>
1858     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1859 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1860 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1861   </p><p>
1862     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1863 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1864 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1865 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1866 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1867 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1868 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1869 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1870 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1871 inn på sin side, en samtale av gangen.
1872   </p><p>
1873     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1874 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1875 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1876 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1877 scene.
1878   </p><p>
1879     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1880 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1881 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1882 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1883 i.
1884   </p><p>
1885     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1886 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1887 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1888 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1889 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1890 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1891 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1892 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1893 falskheten i forholdet deres til deg.
1894   </p><p>
1895     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1896   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1897     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1898 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1899 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1900 hemmelighet: kriminalitet.
1901   </p><p>
1902     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1903 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1904 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1905 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1906 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
1907 seg med den.
1908   </p><p>
1909     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1910 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1911 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1912 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1913 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1914 litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1915 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1916 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1917 datasettet til ulike kriminelle formål.
1918   </p><p>
1919     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1920 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
1921 blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
1922 kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1923 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1924 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
1925 fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
1926 bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1927   </p><p>
1928     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1929 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1930 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1931   </p><p>
1932     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
1933 for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
1934 selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
1935 dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1936 fra selskapenes databaser</a>.
1937   </p><p>
1938     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1939 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1940 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1941 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1942 minste problem.
1943   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1944     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1945 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1946 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1947 things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
1948 bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
1949   </p><p>
1950     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1951 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1952   </p><p>
1953     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
1954 tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
1955 konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1956 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1957 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1958 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1959 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1960 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1961   </p><p>
1962     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1963 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1964 bedro svindlerne også seg selv.
1965   </p><p>
1966     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1967 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1968 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1969 kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1970 bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1971 halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
1972 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1973 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1974   </p><p>
1975     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1976 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1977 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1978 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1979 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1980 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1981 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1982 teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
1983 pusten fra deg.
1984   </p><p>
1985     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1986 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1987 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1988 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1989 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1990 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1991 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1992 markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
1993 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1994 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
1995 rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1996   </p><p>
1997     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1998 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1999 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
2000 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
2001 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
2002 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
2003 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
2004   </p><p>
2005     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2006 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2007 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
2008 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2009 er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
2010 de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
2011 tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
2012 oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2013 vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
2014   </p><p>
2015     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2016 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2017 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2018 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2019 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2020 håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
2021 helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2022 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2023 nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2024 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2025   </p><p>
2026     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2027 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2028 tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
2029 påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2030 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2031 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
2032 selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2033   </p><p>
2034     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
2035 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2036 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2037 med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
2038 vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
2039 tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2040 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2041 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2042 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2043 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2044 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
2045 for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
2046 patentet.
2047   </p><p>
2048     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2049 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2050 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2051 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2052   </p><p>
2053     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2054 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2055 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2056 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2057   </p><p>
2058     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2059 medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2060 teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
2061 tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
2062 bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
2063 enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
2064 men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2065 faks-til-faks-forbindelser.
2066   </p><p>
2067     Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
2068 gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
2069 en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2070 data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
2071 første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
2072 minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
2073 antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
2074 data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
2075   </p><p>
2076     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2077 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2078 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2079 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
2080 som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2081 avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2082 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2083   </p><p>
2084     Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
2085 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2086 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
2087 beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
2088 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2089 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
2090 utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
2091 ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2092 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2093 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
2094 til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
2095 datasettene.
2096   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2097 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2098     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
2099 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2100 alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2101 siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2102 nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
2103 Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
2104 mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2105   </p><p>
2106     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2107 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
2108 som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
2109 beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
2110 offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
2111 dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2112 overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
2113 Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
2114 overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
2115   </p><p>
2116     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2117 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2118 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2119 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2120 verre</a>.
2121   </p><p>
2122     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2123 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2124 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2125 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2126 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2127   </p><p>
2128     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2129 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2130 personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2131 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2132 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2133 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2134 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2135 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2136 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2137 Orkut.
2138   </p><p>
2139     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2140 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2141 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2142 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2143 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2144 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2145 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2146 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2147 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2148 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2149   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2150     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2151 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2152 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2153 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2154 på ingen måte tatt av.
2155   </p><p>
2156     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2157 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2158 alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2159 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2160 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2161 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2162 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2163   </p><p>
2164     Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
2165 plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
2166 nye deltakere.
2167   </p><p>
2168     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
2169 befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
2170 skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2171   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2172       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
2173     </p></blockquote></div><p>
2174     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
2175 med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
2176 hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
2177 avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
2178 sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
2179 som kan ristes i brødristeren din.
2180   </p><p>
2181     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2182 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2183 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2184 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2185 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2186 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2187 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2188 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2189 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2190 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2191 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2192 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2193 Internett-revolusjonen.
2194   </p><p>
2195     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2196 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2197 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2198 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2199 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2200 tolker.
2201   </p><p>
2202     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2203 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2204 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2205 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
2206 sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2207 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2208 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2209 produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2210   </p><p>
2211     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2212 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2213 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2214 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2215 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2216   </p><p>
2217     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2218 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2219 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2220 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
2221 skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
2222 med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2223 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2224   </p><p>
2225     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
2226 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
2227 hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
2228 tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2229 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2230 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2231 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2232 skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
2233 av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
2234 økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
2235   </p><p>
2236     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2237 historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
2238 startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
2239 til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
2240 Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
2241 nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
2242 særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
2243 sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
2244 fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
2245 fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
2246 Facebook-basert Myspace-leser).
2247   </p><p>
2248     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2249 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2250 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2251 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2252 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2253 til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
2254 eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2255 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2256 tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
2257 Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
2258 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2259 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2260   </p><p>
2261     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2262 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2263 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2264 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2265 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2266 må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
2267 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2268   </p><p>
2269     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2270 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2271 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2272 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2273 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2274   </p><p>
2275     Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
2276 bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
2277 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2278   </p><p>
2279     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2280 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2281 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2282 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2283 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2284 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2285 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2286 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2287 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2288   </p><p>
2289     I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2290 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2291 forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
2292 bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2293 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
2294 seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
2295 konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2296 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2297   </p><p>
2298     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2299 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2300 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2301 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2302 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2303 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
2304 forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
2305 produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
2306 ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2307 brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2308   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2309     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2310 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
2311 til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
2312 et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2313   </p><p>
2314     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2315 datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
2316 analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2317   </p><p>
2318     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2319 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2320 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
2321 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2322 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2323   </p><p>
2324     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2325 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2326 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2327 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2328 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2329 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2330 velstående.
2331   </p><p>
2332     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2333 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2334 eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
2335 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2336 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2337 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2338   </p><p>
2339     Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2340 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2341 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2342 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2343 måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
2344 kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2345   </p><p>
2346     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2347 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2348 kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
2349 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
2350 det gjelder regulering.
2351   </p><p>
2352     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2353 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2354 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2355 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2356 rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2357 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2358 kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
2359 styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
2360 sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2361   </p><p>
2362     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2363 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2364 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2365 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2366 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2367 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2368 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2369 tjenestetid er utløpt.
2370   </p><p>
2371     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2372 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2373 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2374 begrenser dem.
2375   </p><p>
2376     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2377 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2378 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2379 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2380 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2381 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2382 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2383 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2384 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2385 høyeste budgiveren.
2386   </p><p>
2387     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2388 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2389 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2390 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2391 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2392 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2393 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2394 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2395 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2396 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2397 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2398 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2399 er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
2400   </p><p>
2401     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2402 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2403 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2404 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2405 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2406 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2407   </p><p>
2408     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2409   </p><p>
2410     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2411 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2412 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2413 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2414 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2415 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2416   </p><p>
2417     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2418 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2419 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2420 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2421 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2422 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2423 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
2424 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2425   </p><p>
2426     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2427 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2428 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2429 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2430 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2431 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2432   </p><p>
2433     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2434 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2435 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2436 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2437 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2438 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2439 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2440 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
2441 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2442 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2443 kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
2444 de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2445 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
2446 som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2447   </p><p>
2448     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2449 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2450 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2451 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2452 de superrike enda rikere.
2453   </p><p>
2454     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2455 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2456 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2457 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2458 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2459 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2460 alt annet som er stort.
2461   </p><p>
2462     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2463 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2464 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2465 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2466 grunn av materielle forhold i verden).
2467   </p><p>
2468     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2469 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2470 kvaliteten på disse argumentene.
2471   </p><p>
2472     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2473 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2474   </p><p>
2475     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2476 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2477 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2478 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2479 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2480 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2481 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2482 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2483 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2484   </p><p>
2485     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2486 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2487 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2488   </p><p>
2489     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2490 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2491 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2492 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
2493 plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2494 kommersiell overvåking.
2495   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2496     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2497 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2498 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2499 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2500 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2501   </p><p>
2502     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2503 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2504 er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2505   </p><p>
2506     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2507 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2508 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2509 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2510 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
2511 folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
2512 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2513 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2514 oppnå disse tingene.
2515   </p><p>
2516     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
2517 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2518 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
2519 noe.
2520   </p><p>
2521     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2522 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2523 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2524 å koordinere det du driver med.
2525   </p><p>
2526     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2527 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2528 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2529 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2530 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2531 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2532 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2533   </p><p>
2534     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2535 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2536 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2537 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2538 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2539 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2540 potensielt glede av denne innsatsen.
2541   </p><p>
2542     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2543 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2544 datamaskin i en stilig boks.
2545   </p><p>
2546     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2547 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2548 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2549 på svært mange andre områder.
2550   </p><p>
2551     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2552 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2553 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2554 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2555 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2556 områder.
2557   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2558     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2559 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2560 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2561 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2562   </p><p>
2563     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2564 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
2565 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2566 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2567 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2568 stjeler fra dem.
2569   </p><p>
2570     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2571 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2572 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2573 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2574 faktisk kan kjøpes og selges.
2575   </p><p>
2576     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2577 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2578 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
2579 og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2580   </p><p>
2581     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2582 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2583 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2584 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2585 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2586 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2587   </p><p>
2588     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2589 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2590 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2591 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
2592 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2593 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2594 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2595 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2596 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2597 som kjenner disse fakta?
2598   </p><p>
2599     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2600 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2601 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2602 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
2603 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2604 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2605   </p><p>
2606     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2607 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2608 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2609 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2610 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2611 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2612   </p><p>
2613     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2614 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2615 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2616 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2617 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2618 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2619 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2620 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2621   </p><p>
2622     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2623 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2624 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2625 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2626 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2627 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2628 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2629 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2630 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2631 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2632 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2633 lisenser før de kan komme i gang.
2634   </p><p>
2635     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2636 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2637 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2638 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2639 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2640 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2641 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2642 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2643 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2644 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
2645 levekår med mer.
2646   </p><p>
2647     Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
2648 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2649 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2650 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2651 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
2652 dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2653   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2654     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2655 tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
2656 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2657 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2658 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2659 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2660 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2661   </p><p>
2662     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2663 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2664 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2665 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2666 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2667 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2668 barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
2669 i tråd med hans verdensbilde.
2670   </p><p>
2671     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2672 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2673 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2674 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2675 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2676 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2677 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2678 enn nazismen selv.
2679   </p><p>
2680     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2681 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2682 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2683 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2684 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2685 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2686   </p><p>
2687     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2688 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2689 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2690 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2691 redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
2692 fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
2693 forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
2694 for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
2695 der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
2696 rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
2697 monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
2698 desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopolpraksisen bidrar
2699 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
2700 betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
2701 deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
2702 er redde og de konspirasjonsorienterte.
2703   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2704     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2705 er du produktet</span>»</span>.
2706   </p><p>
2707     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2708 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2709 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2710 gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
2711 deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
2712 sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
2713 de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
2714 reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
2715 så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
2716 ville være bedre for demokratiet.
2717   </p><p>
2718     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2719 nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2720 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
2721 sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
2722 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2723 leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
2724 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2725 bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
2726 hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2727 nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
2728 monopolpraksisen.
2729   </p><p>
2730     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2731 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2732 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2733 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2734 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2735 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2736 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2737 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2738   </p><p>
2739     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
2740 disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
2741 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
2742 mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
2743 tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
2744 ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2745 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2746 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2747 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2748 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2749 reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
2750 overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
2751 siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
2752 et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2753 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2754   </p><p>
2755     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2756 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2757 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2758 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2759 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2760 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2761 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2762 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2763 hate-klikke og krangle med folk.
2764   </p><p>
2765     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2766 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2767 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2768 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2769   </p><p>
2770     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2771 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
2772 dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
2773   </p><p>
2774     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2775 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2776 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2777 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
2778 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
2779 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
2780 underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
2781 og teknologisjokk.
2782   </p><p>
2783     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
2784 samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
2785 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2786   </p><p>
2787     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2788 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
2789 athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
2790 andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
2791 nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
2792 forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
2793 forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
2794 til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
2795 tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
2796 bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
2797 Internett.
2798   </p><p>
2799     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2800 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2801 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2802 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2803 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2804 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2805 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2806 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2807 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2808 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2809   </p><p>
2810     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2811 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2812 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2813 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2814 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2815 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2816 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2817 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2818 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2819 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2820   </p><p>
2821     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2822 vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
2823 som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
2824 tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
2825 folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
2826 dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2827   </p><p>
2828     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2829 forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
2830 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2831 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2832 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2833 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2834 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2835 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2836 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2837 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2838 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2839   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2840     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2841 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2842 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2843 automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
2844 kyberpunk-roman.
2845   </p><p>
2846     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2847 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2848 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2849 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2850 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
2851 de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2852   </p><p>
2853     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2854 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2855 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2856 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2857 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2858   </p><p>
2859     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2860   </p><p>
2861     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2862 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2863 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2864 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2865 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2866   </p><p>
2867     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2868 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2869 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2870 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2871 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2872 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2873 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2874 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2875 alle mennesker.
2876   </p><p>
2877     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2878 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2879 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2880 sentralstyrte bransjen.
2881   </p><p>
2882     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2883 sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
2884 som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
2885 folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
2886 dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
2887 formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
2888 selskap deler eiere.
2889   </p><p>
2890     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2891 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2892 andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2893 AT&amp;T/WarnerMedia.
2894   </p><p>
2895     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2896 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2897 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2898   </p><p>
2899     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2900 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2901 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2902 vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2903 slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2904 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2905 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2906 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
2907 virke går opp.
2908   </p><p>
2909     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2910 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2911 ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
2912 til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
2913 og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
2914 sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
2915 systemene i gang.
2916   </p><p>
2917     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2918 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2919 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
2920 storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
2921 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2922 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2923   </p><p>
2924     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2925 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2926 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2927 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2928 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2929 tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
2930 kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
2931 fremdriften akterut.
2932   </p><p>
2933     Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2934 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2935 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2936 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2937 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2938 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2939 gjøre dem enda større.
2940   </p><p>
2941     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2942 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2943 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2944 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2945 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2946 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2947   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2948     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2949 mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
2950 ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
2951 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
2952 dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
2953 stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2954   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2955       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2956 håndheve loven slik den er skrevet.
2957     </p></blockquote></div><p>
2958     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2959 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
2960 for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2961 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2962 forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2963 avhenger av plattformen.
2964   </p><p>
2965     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
2966 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2967 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2968 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2969 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2970 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2971 grep løsner grepet.
2972   </p><p>
2973     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2974 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2975 tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2976 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2977 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2978 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
2979 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
2980 på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
2981 monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
2982 monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
2983 men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2984   </p><p>
2985     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2986 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
2987 uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
2988 eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
2989 strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
2990 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2991 briller.
2992   </p><p>
2993     Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
2994 i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
2995 mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
2996 vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
2997 monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2998 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
2999 vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
3000 utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
3001 sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
3002 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
3003 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
3004 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3005   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3006     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
3007 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
3008 <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
3009 av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
3010 teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
3011 som lønner seg).
3012   </p><p>
3013     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3014 Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3015 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3016 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3017 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3018   </p><p>
3019     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3020 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
3021   </p><p>
3022     For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3023 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3024 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
3025 som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
3026 deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
3027 media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
3028 avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
3029 om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
3030 ikke finnes enda.
3031   </p><p>
3032     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
3033 til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
3034 juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
3035 et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
3036 pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
3037 selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
3038 reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
3039 kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
3040 storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3041 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
3042 og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
3043 ytterligere.
3044   </p><p>
3045     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3046 de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3047 håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3048 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
3049 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3050 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
3051 mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
3052   </p><p>
3053     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
3054 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3055 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3056 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3057 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
3058 slaver av både ideologien som sier at monopoler er dugelige, og innsikten om
3059 at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3060   </p><p>
3061     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3062 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3063 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3064 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3065 vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
3066 diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3067 kommer seg til trelastforhandleren.
3068   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3069     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3070 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3071 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3072   </p><p>
3073     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
3074 videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
3075 fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3076 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3077 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3078 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3079 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3080 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3081   </p><p>
3082     Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3083 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3084 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3085 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3086 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3087 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3088 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3089   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3090 på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre
3091 myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>