public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
  14     </p><p>
  15       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  16     </p><p>
  17       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  18     </p><p>
  19       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  20     </p><p>
  21       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  22     </p><p>
  23       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  24 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  25     </p><p>
  26       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  27     </p><p>
  28       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  29 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  30 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  31 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  32     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  33 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  34     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  35 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  36 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  37 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  38 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  39   </p><p>
  40     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  41 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  42 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  43 flat jord.
  44   </p><p>
  45     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  46 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  47 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  48 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  49   </p><p>
  50     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  51 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  52 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  53   </p><p>
  54     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  55 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  56 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  57 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  58 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  59 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  60 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  61 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  62 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  63 å overbevise oss.
  64   </p><p>
  65     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  66 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  67 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  68 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  69   </p><p>
  70     Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. Den
  71 ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De
  72 hadde til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet
  73 og storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere er mer kunnskapsrike enn
  74 tidligere tiders religiøse talsmenn, og de har en mye vanskeligere jobb.
  75   </p><p>
  76     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  77 fordi de har bedre argumenter?
  78   </p><p>
  79     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  80 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  81 taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
  82 og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
  83 av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
  84 og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  85 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  86 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  87 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  88 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  89 oppfattelse av hva som er sant.
  90   </p><p>
  91     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  92 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
  93   </p><p>
  94     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
  95 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
  96 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
  97 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
  98 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
  99 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
 100 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 101   </p><p>
 102     Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
 103 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 104 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 105 våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 106 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 107 grupper som målbærer dem.
 108   </p><p>
 109     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 110 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 111 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 112 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 113 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 114 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 115 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 116 ulike konspirasjonsteorier.
 117   </p><p>
 118     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 119 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 120 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 121   </p><p>
 122     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
 123 forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
 124 det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
 125 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 126 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 127 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 128 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 129 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 130   </p><p>
 131     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 132 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 133 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 134 differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
 135 <span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
 136 storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
 137 implementere systemene disse lovene krever.
 138   </p><p>
 139     For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
 140 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 141 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 142 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
 143 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 144   </p><p>
 145     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 146 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
 147 for digitale rettigheter.
 148   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 149     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 150 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
 151 eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
 152 irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
 153 skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 154 snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
 155 aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
 156 <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 157 for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
 158 kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
 159 sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
 160 kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
 161 kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
 162 en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
 163 tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
 164 destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
 165 alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
 166 ubønnhørlig tar grep.
 167   </p><p>
 168     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 169 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 170 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
 171 overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
 172 frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
 173 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 174 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 175 kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 176 uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 177 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 178 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 179 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 180 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 181 og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 182 og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
 183 eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
 184 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
 185 og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
 186 hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
 187   </p><p>
 188     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 189 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
 190 avsporing av problemet.
 191   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 192     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
 193 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 194 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 195 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
 196 aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
 197 tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
 198 ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
 199 at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
 200 av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
 201 ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
 202 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
 203 Mandela.
 204   </p><p>
 205     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 206 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 207 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 208 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 209 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 210 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 211 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 212   </p><p>
 213     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 214 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 215 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 216 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 217 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 218 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 219 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 220   </p><p>
 221     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 222 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 223 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 224 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 225 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 226 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 227 teknologikamp.
 228   </p><p>
 229     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 230   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 231     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 232 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 233 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 234 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 235 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 236 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
 237 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
 238 overbeviselse.
 239   </p><p>
 240     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 241 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 242 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 243 med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 244 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 245 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 246 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 247 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 248 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 249 gjennomføringsevne.
 250   </p><p>
 251     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 252 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 253 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 254 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 255 over kommunikasjonen og handelen vår.
 256   </p><p>
 257     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 258 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 259 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 260 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 261 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 262 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 263 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 264 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 265 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 266 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 267   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 268     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 269 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 270 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 271 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 272   </p><p>
 273     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 274 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 275 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 276 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 277 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 278 andre ønskede resultater.
 279   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 280       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 281 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 282 midler vi går for.
 283     </p></blockquote></div><p>
 284     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 285 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 286 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 287 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 288 flere av tre ting:
 289   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 290       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 291 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 292 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 293 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 294 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 295 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 296 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 297 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 298     </p><p>
 299       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 300 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 301 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 302 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 303 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 304 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 305 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 306 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 307 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 308 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 309 at dette ikke gjøres — ennå).
 310     </p><p>
 311       Dette er veldig ekkelt.
 312     </p><p>
 313       Men det er ikke tankekontroll.
 314     </p><p>
 315       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 316     </p><p>
 317       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 318 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 319 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 320 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 321 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 322 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 323 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 324 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 325 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 326 Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 327     </p><p>
 328       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 329 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 330 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 331 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 332 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 333 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 334 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 335     </p><p>
 336       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 337 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 338 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 339 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 340 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 341 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 342 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 343 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 344     </p><p>
 345       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 346 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 347 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 348 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 349 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 350 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 351 tiden.
 352     </p><p>
 353       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 354 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 355 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 356 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 357 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 358 om deres ideer.
 359     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 360       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 361 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 362 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 363 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 364 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 365 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 366 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 367 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 368 som resultat av dårlig rådgiving.
 369     </p><p>
 370       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 371 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 372 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 373 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 374 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 375 produktet.
 376     </p><p>
 377       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 378 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 379 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 380 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 381     </p><p>
 382       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 383 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 384 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 385 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 386 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 387 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 388 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 389 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 390     </p><p>
 391       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 392 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 393 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 394 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 395 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 396 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 397 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 398 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 399 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 400 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 401 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 402 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 403 sofistikert overtalelse.
 404     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 405       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 406 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
 407 monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 408 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
 409 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 410 sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
 411 vertikalt.
 412     </p><p>
 413       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 414 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 415 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 416 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 417 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 418 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 419 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 420 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 421 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 422 mennesker vil bli ført bak lyset.
 423     </p><p>
 424       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 425 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 426 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 427 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 428 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 429 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
 430 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 431 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 432 et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
 433 biter.
 434     </p><p>
 435       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 436 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 437 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 438 eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
 439 og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
 440 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
 441 kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
 442 over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
 443 foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
 444 egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 445 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 446 går for.
 447     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 448       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 449 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
 450 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 451 fornuft. Dette er tankekontroll.
 452     </p><p>
 453       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 454 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 455 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 456 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 457 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 458 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 459 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 460 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 461 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 462 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 463     </p><p>
 464       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
 465 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 466 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 467 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 468 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 469 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 470 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 471 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 472     </p><p>
 473       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 474 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 475 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 476 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 477 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 478 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 479 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 480     </p><p>
 481       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 482 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 483 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 484 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 485 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 486 ville gjøre det kjedelig.
 487     </p><p>
 488       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 489 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 490 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 491 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 492 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 493 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 494 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 495 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 496 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 497 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 498 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 499     </p><p>
 500       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 501 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 502 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 503 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 504 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 505 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 506 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 507 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 508 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 509 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 510 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 511     </p><p>
 512       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 513 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 514 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
 515 dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 516 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
 517 og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 518     </p><p>
 519       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 520 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 521 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 522 hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
 523 bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
 524 uendelige brøkerdeler av mynter.
 525     </p><p>
 526       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 527 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 528 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 529 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
 530 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 531 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 532 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 533 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 534 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 535 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 536 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 537 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 538 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
 539 feil for hver suksess.
 540     </p><p>
 541       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 542 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 543 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 544     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 545     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 546 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 547 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 548 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 549 tredjeparter.
 550   </p><p>
 551     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 552 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 553 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 554 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 555 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 556 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 557 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 558 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 559 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 560 glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
 561 stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
 562   </p><p>
 563     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 564 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 565 lureri.
 566   </p><p>
 567     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 568 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 569 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 570 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 571 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 572 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 573 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 574 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 575 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 576 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 577 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 578   </p><p>
 579     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
 580 jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 581 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 582 garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
 583 skatterabatt i april.
 584   </p><p>
 585     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 586 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 587 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
 588 stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
 589 demografi</span>»</span> og lignende.
 590   </p><p>
 591     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 592 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 593 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 594 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 595 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 596 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 597 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 598   </p><p>
 599     Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 600 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 601 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 602 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
 603 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 604 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 605 kjøleskapskunder.  Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
 606 være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
 607 avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
 608 reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
 609 som gir store unødvendige kostnader.
 610   </p><p>
 611     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 612 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 613 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 614 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 615 (boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
 616   </p><p>
 617     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 618 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 619 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 620 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 621 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 622 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 623 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 624 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 625 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 626 nazi-reklame.
 627   </p><p>
 628     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 629 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 630 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 631 favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
 632 men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
 633 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 634 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 635 men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
 636 rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 637 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 638 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 639 reklamerer hos dem.
 640   </p><p>
 641     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 642 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 643 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 644 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 645 takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
 646 organisere sin bevegelse.
 647   </p><p>
 648     Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
 649 kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
 650 deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
 651   </p><p>
 652     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 653 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 654 vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
 655 vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 656 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 657 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 658   </p><p>
 659     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 660 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 661 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
 662 trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
 663 stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
 664 til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
 665 søkeresultater.
 666   </p><p>
 667     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 668 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 669 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 670 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 671 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 672   </p><p>
 673     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 674 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 675 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 676 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 677 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 678 selvtillit og fange deres interesse.
 679   </p><p>
 680     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 681 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 682 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 683 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 684 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 685 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 686 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 687 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 688   </p><p>
 689     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 690 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 691 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 692 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 693 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 694 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 695 tapere.
 696   </p><p>
 697     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 698 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 699 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 700 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 701 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 702 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 703 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 704 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 705 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 706 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 707 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 708 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 709 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 710 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 711 sjekkekunstens hemmeligheter.
 712   </p><p>
 713     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 714 <span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 715 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 716 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 717 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 718 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 719 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 720 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 721   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 722     Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
 723 å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
 724 mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 725 programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
 726 på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
 727 fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
 728 hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 729 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 730 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 731 samtidig</em></span> spionere på dem.
 732   </p><p>
 733     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 734 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 735 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 736 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 737 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 738 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 739 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 740 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 741 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 742 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 743 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 744   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 745       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 746 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 747     </p></blockquote></div><p>
 748     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 749 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 750 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 751 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 752 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 753 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 754 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 755 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 756 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 757   </p><p>
 758     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 759 nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
 760 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 761 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 762 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 763 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 764 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 765 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 766 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 767 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 768   </p><p>
 769     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 770 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 771 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 772 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 773 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 774 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 775 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 776 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 777 bruke på det.
 778   </p><p>
 779     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 780 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 781   </p><p>
 782     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 783 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 784 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 785 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 786 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 787 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 788 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 789 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 790 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 791 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 792 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
 793 ett nytt kjøleskap.
 794   </p><p>
 795     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 796 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 797 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 798 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 799 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 800 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 801 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 802 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 803 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 804 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 805 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 806 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 807   </p><p>
 808     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 809 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
 810 lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
 811 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 812 er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
 813 verdenshjørner.
 814   </p><p>
 815     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 816 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 817 dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 818 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 819 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 820 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 821 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 822 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 823 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 824 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 825   </p><p>
 826     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 827 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 828 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 829 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 830 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 831 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 832 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 833 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 834 svært lav i nesten alle tilfeller.
 835   </p><p>
 836     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 837 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 838 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 839 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 840 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 841   </p><p>
 842     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 843 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 844 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 845 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 846   </p><p>
 847     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 848 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 849 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 850 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 851 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 852 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 853 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 854 finne ting som folk vil bli sinte over.
 855   </p><p>
 856     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 857 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 858 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 859 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 860 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 861 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 862 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 863 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 864 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 865   </p><p>
 866     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 867 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 868 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 869 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 870 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 871 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 872 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 873 Donald Trump.
 874   </p><p>
 875     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 876 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 877 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 878 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 879 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 880 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 881 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 882 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 883 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 884 du reagerer på.
 885   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 886     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 887 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 888 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 889 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 890   </p><p>
 891     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 892 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 893 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 894 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 895 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 896 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 897 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 898 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 899 spekulativ.
 900   </p><p>
 901     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 902 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 903 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 904 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 905 skjermbilder fra de fire andre.
 906   </p><p>
 907     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 908 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 909 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 910   </p><p>
 911     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 912 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 913 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 914 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
 915   </p><p>
 916     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
 917 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 918 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 919 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 920 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
 921 produsentenes kommersielle planer.
 922   </p><p>
 923     For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
 924 en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 925 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 926 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 927 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 928 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 929 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 930 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 931 Ellers ville den avvise den.
 932   </p><p>
 933     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 934 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 935 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 936 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 937 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 938 usnakket.
 939   </p><p>
 940     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 941 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 942 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 943 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 944   </p><p>
 945     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 946 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 947 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 948 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 949 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 950 som lot deg gjøre dette.
 951   </p><p>
 952     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
 953 <span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
 954 grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
 955 lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
 956 spillere).
 957   </p><p>
 958     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 959 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 960 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 961   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 962         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 963 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 964       </p></li><li class="listitem"><p>
 965         Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
 966 omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
 967 er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 968       </p></li><li class="listitem"><p>
 969         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
 970 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
 971 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 972       </p></li></ul></div><p>
 973     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 974 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 975 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 976   </p><p>
 977     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 978 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 979 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 980 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 981 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 982 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 983   </p><p>
 984     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 985 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 986 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 987 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 988 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 989 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 990 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 991 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 992 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 993   </p><p>
 994     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 995 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 996 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
 997 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
 998 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
 999 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
1000 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
1001   </p><p>
1002     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
1003 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1004 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
1005 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1006 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1007 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1008 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1009 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1010   </p><p>
1011     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1012 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1013 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1014 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1015 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1016 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1017 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1018 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1019 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1020 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1021 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1022   </p><p>
1023     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1024 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1025 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1026 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1027 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1028 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1029 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1030 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1031 tankekontrollstråler.
1032   </p><p>
1033     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1034 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1035 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1036 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1037 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1038 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1039 i stedet for å fikse den.
1040   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1041     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1042 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1043 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1044 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1045 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1046 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1047 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1048 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1049 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1050   </p><p>
1051     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1052 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1053 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1054 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1055 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1056 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1057 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1058 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1059 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1060   </p><p>
1061     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1062 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1063 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1064 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1065   </p><p>
1066     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1067 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1068 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1069 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1070 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1071 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1072 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1073 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1074   </p><p>
1075     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1076 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1077 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1078 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1079 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1080 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1081 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1082 vi alle våre svar fra samme sted.
1083   </p><p>
1084     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1085 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1086 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1087 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1088 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1089 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1090 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1091 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1092 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1093 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1094 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1095 avsenderne de fraktet for.
1096   </p><p>
1097     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1098 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1099 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1100 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1101 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1102 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1103 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1104   </p><p>
1105     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1106 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1107 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1108 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1109 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1110 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1111 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1112 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1113 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1114 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1115 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1116 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1117   </p><p>
1118     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1119 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1120 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1121 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1122 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1123 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1124 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1125 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1126 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1127 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1128 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1129 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1130   </p><p>
1131     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1132 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1133 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1134 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1135 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1136 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1137 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1138 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1139   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1140     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1141 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1142 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1143 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1144 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1145 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1146 ansvarlige.
1147   </p><p>
1148     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1149 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1150 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1151 forskrifter som tjener sine formål.
1152   </p><p>
1153     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1154 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1155 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1156 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1157 forretningsmodell mulig.
1158   </p><p>
1159     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1160 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1161 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1162 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1163 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1164 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1165   </p><p>
1166     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1167 våre data:
1168   </p><p>
1169     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1170 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1171 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1172 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1173 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1174 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1175 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1176 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1177 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1178   </p><p>
1179     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1180 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1181 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1182 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1183 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1184 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1185 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1186 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1187 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1188 andre til en enda høyere pris.
1189   </p><p>
1190     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1191 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1192 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1193 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1194 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1195 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1196 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1197 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1198   </p><p>
1199     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1200 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1201 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1202 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1203 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1204 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1205 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1206 fremtidige tap.
1207   </p><p>
1208     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1209 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1210 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1211 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1212   </p><p>
1213     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1214 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1215 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1216 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1217 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1218   </p><p>
1219     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1220 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1221 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1222 vilje strippet bort med maskinlæring.
1223   </p><p>
1224     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1225 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1226 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1227 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1228 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1229 tjenester.
1230   </p><p>
1231     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1232 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1233 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1234 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1235 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1236 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1237 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1238 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1239 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1240 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1241 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1242 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1243 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1244 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1245   </p><p>
1246     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1247 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1248 forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1249 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1250 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1251 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1252 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1253   </p><p>
1254     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1255 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1256 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1257 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1258 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1259 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1260 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1261 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1262 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1263 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1264 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1265 for regjeringsrelasjoner.
1266   </p><p>
1267     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1268 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1269 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1270 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1271 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1272 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1273   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1274       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1275 overvåking.
1276     </p></blockquote></div><p>
1277     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1278 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1279 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1280 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1281 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1282 til fordel for bransjen som helhet.
1283   </p><p>
1284     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1285 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1286 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1287 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1288 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1289   </p><p>
1290     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1291   </p><p>
1292     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1293 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1294 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1295 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1296 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1297 produktene.
1298   </p><p>
1299     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1300 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1301 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1302 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1303 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1304 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1305   </p><p>
1306     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1307 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1308 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1309 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1310 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1311 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1312 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1313   </p><p>
1314     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1315 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1316 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1317 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1318 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1319   </p><p>
1320     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1321 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1322 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1323 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1324 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1325   </p><p>
1326     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1327 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1328 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1329 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1330 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1331 lobbystyrke.
1332   </p><p>
1333     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1334 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1335 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1336 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1337 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1338 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1339 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1340 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1341   </p><p>
1342     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1343 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1344 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1345 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1346 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1347 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1348 teknologiskyld.
1349   </p><p>
1350     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1351 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1352 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1353 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1354 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1355 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1356 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1357 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1358 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1359 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1360 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1361 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1362 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1363 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1364   </p><p>
1365     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1366 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1367 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1368 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1369 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1370 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1371 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1372 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1373   </p><p>
1374     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1375 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1376 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1377 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1378 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1379 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1380 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1381 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1382   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1383     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1384 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1385 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1386 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1387 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1388 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1389 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1390 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1391 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1392   </p><p>
1393     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1394 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1395 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1396 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1397 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1398 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1399 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1400 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1401 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1402   </p><p>
1403     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1404 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1405 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1406 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1407   </p><p>
1408     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1409 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1410 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1411 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1412 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1413   </p><p>
1414     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1415 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1416 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1417 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1418 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1419 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1420 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1421 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1422 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1423 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1424 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1425 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1426   </p><p>
1427     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1428 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1429 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1430 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1431 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1432 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1433   </p><p>
1434     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1435 straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
1436 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1437 storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1438 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1439 lobbyvirksomheten.
1440   </p><p>
1441     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1442 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1443 teknologiindustrien.
1444   </p><p>
1445     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1446 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1447 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1448 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1449   </p><p>
1450     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1451 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1452 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1453 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1454 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1455 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1456 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1457 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1458   </p><p>
1459     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1460 monopoler absolutt til overvåking.
1461   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1462     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1463 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1464 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1465 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1466 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1467 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1468 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1469 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1470 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1471 monopolene.
1472   </p><p>
1473     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1474 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1475 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1476 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1477 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1478 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1479 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1480 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1481 spredte seg over hele verden.
1482   </p><p>
1483     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1484 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1485 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1486 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1487 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1488 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1489 skade.
1490   </p><p>
1491     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1492 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1493 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1494 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1495 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1496 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1497 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1498 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1499   </p><p>
1500     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1501 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1502 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1503 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1504 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1505 leverandører, miljø og arbeidere.
1506   </p><p>
1507     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1508 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1509 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1510 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1511 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1512 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1513 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1514   </p><p>
1515     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1516 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1517 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1518 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1519 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1520 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1521 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1522 antitrust-innflytelseskampanjer.
1523   </p><p>
1524     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1525 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1526 idéer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1527 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1528 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1529 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1530 skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
1531 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1532 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1533   </p><p>
1534     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1535 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1536 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1537 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1538 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1539 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1540 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1541 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1542 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1543 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1544   </p><p>
1545     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1546 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1547 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1548 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1549 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1550 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1551 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1552 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1553 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1554 fremdrift med en begravelse om gangen).
1555   </p><p>
1556     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1557 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1558 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1559 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1560 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1561 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1562 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1563 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1564 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1565 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1566 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1567 inn i det offentlige nettet.
1568   </p><p>
1569     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1570 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1571 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1572 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1573 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1574 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1575 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1576 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1577   </p><p>
1578     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1579 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1580 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1581 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1582 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1583 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1584 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1585 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1586 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1587 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1588 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1589 ulovlig, men ikke lenger.
1590   </p><p>
1591     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1592 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1593 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1594 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1595 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1596 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1597 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1598 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1599 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1600 kapitalismen intakt.
1601   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1602     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1603 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1604 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1605 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1606 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1607 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1608 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1609   </p><p>
1610     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1611 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1612 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1613 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1614 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1615   </p><p>
1616     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1617 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1618 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1619 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1620 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1621 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1622 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1623   </p><p>
1624     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1625 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1626 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1627 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1628 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1629 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1630 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1631   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1632     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1633 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1634 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1635 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1636   </p><p>
1637     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1638 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1639 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1640 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1641   </p><p>
1642     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1643 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1644 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1645 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1646 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1647 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1648   </p><p>
1649     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1650 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1651 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1652 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1653 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1654 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1655 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1656 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1657 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1658 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1659 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1660 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1661 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1662 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1663 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1664 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1665 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1666 positive.
1667   </p><p>
1668     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1669 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1670 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1671 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1672 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1673   </p><p>
1674     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1675 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1676 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1677 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1678 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1679 elsker.
1680   </p><p>
1681     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1682 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1683 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1684 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1685 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1686 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1687   </p><p>
1688     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1689 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1690 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1691 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1692 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1693 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1694 hverandre.
1695   </p><p>
1696     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1697 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1698 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1699 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1700 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1701 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1702 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1703 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1704 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1705 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1706 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1707   </p><p>
1708     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1709 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1710 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1711 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1712 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1713 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1714 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1715 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1716 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1717 utlevert.
1718   </p><p>
1719     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1720 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1721 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1722 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1723 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1724 at det trengs.
1725   </p><p>
1726     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1727 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1728 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1729 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1730 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1731 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1732 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1733   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1734     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1735 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1736 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1737   </p><p>
1738     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1739 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1740 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1741   </p><p>
1742     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1743 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1744 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1745 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1746 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1747 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1748 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1749 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1750 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1751 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1752 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1753 et barn stoler på sine foreldre.
1754   </p><p>
1755     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1756 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1757 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1758 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1759 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1760   </p><p>
1761     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1762 jeg.
1763   </p><p>
1764     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1765 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1766 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1767 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1768 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1769 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1770 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1771 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1772   </p><p>
1773     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1774 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1775 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1776 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1777 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1778 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1779 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1780 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1781   </p><p>
1782     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1783 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1784 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1785 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1786 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1787 Geneve-konvensjonen</a>.
1788   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1789     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1790 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1791 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1792 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1793   </p><p>
1794     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1795 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1796 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1797 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1798 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1799 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1800 sin egen, eller for å røyke gras.
1801   </p><p>
1802     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1803 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1804 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1805   </p><p>
1806     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1807 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1808 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1809 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1810 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1811 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1812 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1813 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1814 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1815 inn på sin side, en samtale av gangen.
1816   </p><p>
1817     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1818 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1819 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1820 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1821 scene.
1822   </p><p>
1823     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1824 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1825 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1826 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1827 glade i.
1828   </p><p>
1829     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1830 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1831 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1832 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1833 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1834 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1835 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1836 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1837 falskheten i deres forhold til deg.
1838   </p><p>
1839     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1840   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1841     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1842 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1843 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1844 kriminalitet.
1845   </p><p>
1846     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1847 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1848 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1849 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1850 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1851   </p><p>
1852     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1853 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1854 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1855 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1856 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1857 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1858 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1859 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1860 kriminelle formål.
1861   </p><p>
1862     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1863 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1864 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1865 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1866 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1867 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1868 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1869 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1870   </p><p>
1871     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1872 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1873 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1874   </p><p>
1875     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1876 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1877 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1878 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1879 selskapenes databaser</a>.
1880   </p><p>
1881     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1882 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1883 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1884 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1885 minste problem.
1886   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1887     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1888 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1889 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1890 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1891 retorikk.
1892   </p><p>
1893     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1894 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1895   </p><p>
1896     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1897 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1898 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1899 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1900 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1901 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1902 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1903 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1904 av vår gamle verktøykasse.
1905   </p><p>
1906     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1907 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1908 bedro svindlere seg selv.
1909   </p><p>
1910     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1911 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1912 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1913 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1914 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1915 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1916 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1917   </p><p>
1918     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1919 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1920 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1921 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1922 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1923 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1924 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1925 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1926 underlevering.
1927   </p><p>
1928     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1929 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1930 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1931 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1932 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1933 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1934 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1935 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1936 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1937 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1938 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1939   </p><p>
1940     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1941 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1942 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1943 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1944 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1945 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1946 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1947   </p><p>
1948     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1949 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1950 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1951 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1952 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1953 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1954 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1955 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1956 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1957   </p><p>
1958     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1959 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1960 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1961 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1962 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
1963 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1964 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
1965 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1966 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1967 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1968   </p><p>
1969     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
1970 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1971 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1972 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1973 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1974 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1975 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1976   </p><p>
1977     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1978 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1979 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1980 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1981 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1982 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1983 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1984 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1985 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1986 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1987 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1988 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1989   </p><p>
1990     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1991 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1992 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1993 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1994   </p><p>
1995     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1996 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
1997 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
1998 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
1999   </p><p>
2000     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
2001 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2002 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2003 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2004 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2005 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2006 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2007 faks-til-faks-koblinger.
2008   </p><p>
2009     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2010 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2011 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2012 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2013 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2014 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2015 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2016 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2017   </p><p>
2018     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2019 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2020 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2021 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2022 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2023 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2024 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2025   </p><p>
2026     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2027 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2028 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2029 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2030 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2031 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2032 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2033 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2034 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2035 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2036 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2037   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2038 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2039     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2040 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2041 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2042 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2043 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2044 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2045 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2046   </p><p>
2047     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2048 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2049 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2050 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2051 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2052 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2053 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2054 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2055 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2056 tjenesten.
2057   </p><p>
2058     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2059 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2060 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2061 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2062 verre</a>.
2063   </p><p>
2064     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2065 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2066 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2067 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2068 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2069   </p><p>
2070     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2071 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2072 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2073 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2074 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2075 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2076 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2077 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2078 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2079   </p><p>
2080     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2081 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2082 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2083 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2084 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2085 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2086 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2087 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2088 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2089 personvernfunksjoner.
2090   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2091     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2092 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2093 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2094 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2095 på ingen måte tatt av.
2096   </p><p>
2097     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2098 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2099 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2100 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2101 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2102 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2103 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2104   </p><p>
2105     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2106 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2107 finansiere nye deltakere.
2108   </p><p>
2109     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2110 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2111 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2112   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2113       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2114     </p></blockquote></div><p>
2115     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2116 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2117 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2118 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2119 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2120 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2121 brød som kan ristes i brødristeren din.
2122   </p><p>
2123     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2124 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2125 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2126 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2127 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2128 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2129 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2130 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2131 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2132 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2133 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2134 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2135   </p><p>
2136     <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2137 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2138 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2139 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2140 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2141 tolker.
2142   </p><p>
2143     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2144 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2145 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2146 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2147 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2148 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2149 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2150 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2151   </p><p>
2152     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2153 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2154 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2155 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2156 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2157 interoperabilitet</em></span>.
2158   </p><p>
2159     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2160 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2161 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2162 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2163 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2164 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2165 etterfylte og tredjepartskassetter.
2166   </p><p>
2167     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2168 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2169 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2170 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2171 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2172 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2173 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2174 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2175 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2176 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2177 skriverselskapene?
2178   </p><p>
2179     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2180 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2181 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2182 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2183 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2184 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2185 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2186 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2187 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2188 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2189   </p><p>
2190     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2191 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2192 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2193 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2194 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2195 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2196 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2197 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2198 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2199 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2200 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2201 behandling.
2202   </p><p>
2203     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2204 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2205 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2206 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2207 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2208 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2209   </p><p>
2210     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2211 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2212 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2213 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2214 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2215   </p><p>
2216     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2217 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2218 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2219   </p><p>
2220     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2221 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2222 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2223 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2224 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2225 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2226 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2227 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2228 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2229 trakasserer).
2230   </p><p>
2231     I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2232 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2233 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2234 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2235 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2236 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2237 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2238 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2239   </p><p>
2240     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2241 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2242 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2243 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2244 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2245 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2246 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2247 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2248 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2249 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2250 globale, åpne nettet.
2251   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2252     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2253 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2254 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2255 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2256   </p><p>
2257     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2258 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2259 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2260 teknologi.
2261   </p><p>
2262     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2263 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2264 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2265 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2266 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2267   </p><p>
2268     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2269 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2270 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2271 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2272 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2273 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2274 dem så velstående.
2275   </p><p>
2276     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2277 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2278 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2279 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2280 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2281 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2282   </p><p>
2283     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2284 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2285 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2286 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2287 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2288 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2289   </p><p>
2290     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2291 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2292 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2293 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2294 regulering.
2295   </p><p>
2296     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2297 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2298 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2299 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2300 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2301 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2302 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2303 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2304 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2305   </p><p>
2306     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2307 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2308 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2309 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2310 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2311 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2312 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2313 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2314   </p><p>
2315     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2316 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2317 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2318   </p><p>
2319     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2320 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2321 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2322 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2323 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2324 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2325 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2326 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2327 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2328 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2329   </p><p>
2330     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2331 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2332 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2333 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2334 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2335 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2336 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2337 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2338 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2339 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2340 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2341 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2342 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2343 middagen.
2344   </p><p>
2345     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2346 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2347 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2348 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2349 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2350 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2351   </p><p>
2352     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2353   </p><p>
2354     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2355 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2356 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2357 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2358 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2359 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2360   </p><p>
2361     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2362 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2363 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2364 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2365 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2366 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2367 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2368 resultatet av en annen konspirasjon.
2369   </p><p>
2370     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2371 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2372 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2373 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2374 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2375 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2376   </p><p>
2377     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2378 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2379 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2380 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2381 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2382 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2383 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2384 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2385 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2386 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2387 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2388 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2389 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2390 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2391   </p><p>
2392     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2393 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2394 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2395 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2396 enda rikere.
2397   </p><p>
2398     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2399 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2400 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2401 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2402 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2403 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2404 alt annet som er stort.
2405   </p><p>
2406     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2407 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2408 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2409 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2410 grunn av materielle forhold i verden).
2411   </p><p>
2412     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2413 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2414 kvaliteten på disse argumentene.
2415   </p><p>
2416     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2417 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2418 plausibilitet.
2419   </p><p>
2420     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2421 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2422 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2423 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2424 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2425 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2426 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2427 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2428 for å holde lysene tent).
2429   </p><p>
2430     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2431 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2432 det, må du se i retning korrupsjon.
2433   </p><p>
2434     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2435 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2436 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2437 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2438 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2439 kommersiell overvåking.
2440   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2441     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2442 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2443 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2444 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2445 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2446   </p><p>
2447     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2448 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2449 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2450   </p><p>
2451     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2452 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2453 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2454 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2455 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2456 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2457 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2458 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2459   </p><p>
2460     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2461 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2462 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2463   </p><p>
2464     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2465 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2466 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2467 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2468   </p><p>
2469     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2470 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2471 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2472 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2473 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2474 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2475 symbolsk logikk.
2476   </p><p>
2477     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2478 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2479 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2480 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2481 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2482 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2483 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2484   </p><p>
2485     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2486 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2487 datamaskin i en stilig boks.
2488   </p><p>
2489     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2490 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2491 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2492 på svært mange andre områder.
2493   </p><p>
2494     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2495 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2496 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2497 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2498 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2499 problemer i andre domener.
2500   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2501     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2502 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2503 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2504 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2505   </p><p>
2506     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2507 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2508 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2509 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2510 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2511 dem.
2512   </p><p>
2513     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2514 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2515 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2516 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2517 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2518   </p><p>
2519     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2520 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2521 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2522 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2523   </p><p>
2524     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2525 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2526 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2527 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2528 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2529 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2530   </p><p>
2531     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2532 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2533 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2534 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2535 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
2536 iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
2537 det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
2538 eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
2539 for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
2540 mennesker som kjenner disse fakta?
2541   </p><p>
2542     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2543 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2544 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2545 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2546 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2547 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2548 respektere.
2549   </p><p>
2550     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2551 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2552 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2553 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2554 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2555 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2556   </p><p>
2557     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2558 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2559 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2560 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2561 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2562 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2563 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2564 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2565   </p><p>
2566     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2567 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2568 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2569 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2570 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2571 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2572 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2573 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2574 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2575 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2576 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2577   </p><p>
2578     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2579 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2580 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2581 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2582 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2583 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2584 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2585 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2586 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2587 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2588 levekår, og mer.
2589   </p><p>
2590     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2591 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2592 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2593 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2594 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2595 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2596 analysert.
2597   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2598     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2599 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2600 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2601 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2602 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2603 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2604   </p><p>
2605     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2606 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2607 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2608 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2609 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2610 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2611 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2612 verdensbilde.
2613   </p><p>
2614     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2615 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2616 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2617 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2618 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2619 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2620 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2621   </p><p>
2622     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2623 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2624 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2625 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2626 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2627 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2628   </p><p>
2629     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2630 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2631 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2632 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2633 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2634 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2635 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2636 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2637 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2638 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2639 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2640 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2641 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2642 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2643 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2644 konspirasjonsorienterte.
2645   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2646     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2647 er du produktet</span>»</span>.
2648   </p><p>
2649     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2650 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2651 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2652 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2653 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2654 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2655 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2656 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2657 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2658   </p><p>
2659     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2660 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2661 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2662 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2663 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2664 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2665 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2666 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2667 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2668 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2669 var monopolisme.
2670   </p><p>
2671     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2672 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2673 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2674 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2675 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2676 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2677 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2678 med Facebook og Google som portvoktere.
2679   </p><p>
2680     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2681 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2682 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2683 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2684 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2685 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2686 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2687 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2688 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2689 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2690 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2691 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2692 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2693 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2694 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2695   </p><p>
2696     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2697 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2698 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2699 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2700 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2701 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2702 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2703 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2704 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2705   </p><p>
2706     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2707 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2708 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2709 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2710 sant?
2711   </p><p>
2712     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2713 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2714 å vokse seg så dominerende.
2715   </p><p>
2716     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2717 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2718 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2719 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2720 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2721 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2722 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2723 teknologi-sjokk.
2724   </p><p>
2725     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2726 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2727 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2728   </p><p>
2729     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2730 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2731 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2732 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2733 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2734 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2735 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2736 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2737 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2738 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2739   </p><p>
2740     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2741 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2742 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2743 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2744 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2745 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2746 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2747 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2748 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2749 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2750   </p><p>
2751     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2752 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2753 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2754 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2755 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2756 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2757 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2758 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2759 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2760 kapitalisme.</span>»</span>
2761   </p><p>
2762     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2763 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2764 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2765 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2766 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2767 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2768 alternativ.
2769   </p><p>
2770     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2771 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2772 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2773 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2774 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2775 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2776 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2777 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2778 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2779 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2780 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2781   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2782     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2783 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2784 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2785 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2786 kyberpunk-roman.
2787   </p><p>
2788     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2789 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2790 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2791 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2792 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2793 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2794   </p><p>
2795     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2796 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2797 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2798 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2799 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2800   </p><p>
2801     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2802   </p><p>
2803     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2804 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2805 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2806 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2807 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2808   </p><p>
2809     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2810 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2811 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2812 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2813 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2814 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2815 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2816 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2817 alle mennesker.
2818   </p><p>
2819     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2820 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2821 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2822 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2823   </p><p>
2824     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2825 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2826 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2827 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2828 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2829 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2830 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2831   </p><p>
2832     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2833 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2834 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2835 AT&amp;T/WarnerMedia.
2836   </p><p>
2837     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2838 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2839 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2840   </p><p>
2841     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2842 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2843 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2844 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2845 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2846 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2847 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2848 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2849 opp.
2850   </p><p>
2851     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2852 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2853 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2854 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2855 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2856 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2857 disse kompliserte systemene.
2858   </p><p>
2859     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2860 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2861 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2862 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2863 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2864 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2865   </p><p>
2866     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2867 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2868 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2869 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2870 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2871 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2872 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2873 akterut.
2874   </p><p>
2875     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2876 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2877 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2878 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2879 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2880 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2881   </p><p>
2882     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2883 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2884 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2885 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2886 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2887 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2888   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2889     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2890 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2891 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2892 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2893 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2894 ble erstattet av PC-er.
2895   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2896       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2897 håndheve loven slik den er skrevet.
2898     </p></blockquote></div><p>
2899     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2900 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2901 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2902 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2903 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2904 som avhenger av nevnte plattformer.
2905   </p><p>
2906     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2907 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2908 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2909 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2910 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2911 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2912   </p><p>
2913     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2914 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2915 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2916 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2917 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2918 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2919 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2920 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2921 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2922 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2923 andre monopoler også</em></span>.
2924   </p><p>
2925     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2926 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2927 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2928 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2929 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2930 og produksjon av briller.
2931   </p><p>
2932     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2933 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2934 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2935 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2936 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2937 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2938 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2939 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2940 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2941 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2942 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2943 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2944 årene.</span>»</span>
2945   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2946     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2947 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2948 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2949 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2950 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2951 seg).
2952   </p><p>
2953     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2954 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2955 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2956 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2957 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2958   </p><p>
2959     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2960 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2961   </p><p>
2962     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2963 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2964 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2965 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2966 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2967 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2968 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2969 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2970   </p><p>
2971     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2972 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2973 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2974 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2975 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2976 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2977 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2978 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2979 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2980 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2981 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2982   </p><p>
2983     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2984 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2985 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2986 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2987 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2988 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2989 posisjon.
2990   </p><p>
2991     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2992 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2993 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2994 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
2995 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
2996 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
2997 i en monopolverden.
2998   </p><p>
2999     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
3000 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
3001 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
3002 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3003 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3004 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3005 kommer seg til trelastforhandleren.
3006   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3007     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3008 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3009 teknologi. Ikke la deg friste.
3010   </p><p>
3011     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3012 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3013 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3014 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3015 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3016 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3017 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3018 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3019   </p><p>
3020     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3021 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3022 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3023 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3024 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3025 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3026 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3027   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3028 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3029 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>