]> pere.pagekite.me Git - text-destroy-surveillance.git/blob - public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
Updated web version.
[text-destroy-surveillance.git] / public / how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html
1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin The Age of Surveillance Capitalism: The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
2 body { background-image: url('images/draft.png');
3 background-repeat: no-repeat;
4 background-position: top left;
5 /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
6 /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
7 /* background-attachment: fixed; */
8 /* background-position: center center; */
9 }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
10 Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
11 </p><p>
12 Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og
14 Jarle Langeland.
15 </p><p>
16 ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
17 </p><p>
18 ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
19 </p><p>
20 ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
21 </p><p>
22 Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
23 </p><p>
24 Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
26 </p><p>
27 <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
28 </p><p>
29 Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
33 </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
34 Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
38 </p><p>
39 Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette
40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
41 uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert
42 monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som
43 forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
44 Shoshana Zuboff sin The Age of Surveillance Capitalism: The Fight for a
45 Human Future at the New Frontier of Power, analysert problemet uten bruk av
46 magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
47 </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
49 Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
50 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
54 </p><p>
55 I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
58 flat jord.
59 </p><p>
60 På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
63 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
64 </p><p>
65 Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
66 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
67 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
68 </p><p>
69 Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
70 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
71 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
72 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
73 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
74 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
75 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
76 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
77 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
78 å overbevise oss.
79 </p><p>
80 Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
81 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
82 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
83 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
84 </p><p>
85 Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
86 presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
87 til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
88 storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
89 kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
90 har en mye vanskeligere jobb.
91 </p><p>
92 Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
93 fordi de har bedre argumenter?
94 </p><p>
95 Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
96 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
97 taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
98 og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
99 av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
100 og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
101 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
102 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
103 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
104 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
105 oppfattelse av hva som er sant.
106 </p><p>
107 I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
108 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> vi være på vakt.
109 </p><p>
110 Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
111 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
112 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
113 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
114 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
115 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
116 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
117 </p><p>
118 Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
119 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
120 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
121 våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
122 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
123 grupper som målbærer dem.
124 </p><p>
125 Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
126 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
127 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
128 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
129 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
130 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
131 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
132 ulike konspirasjonsteorier.
133 </p><p>
134 Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
135 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
136 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
137 </p><p>
138 Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
139 forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
140 det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
141 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
142 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
143 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
144 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
145 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
146 </p><p>
147 Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
148 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
149 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
150 differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
151 <span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
152 storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
153 implementere systemene disse lovene krever.
154 </p><p>
155 For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
156 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
157 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
158 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
159 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
160 </p><p>
161 Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
162 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
163 for digitale rettigheter.
164 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
165 Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
166 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
167 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
168 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
169 fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
170 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
171 menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
172 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
173 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
174 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
175 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
176 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
177 jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
178 manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
179 teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>. Men digital
180 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
181 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
182 </p><p>
183 Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
184 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
185 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>The age of
186 surveillance capitalism: the fight for the human future at the new frontier
187 of power</em></span>. Zuboff argumenterer at
188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
189 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
190 kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
191 uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
192 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
193 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
194 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
195 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
196 og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
197 og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
198 en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
199 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
200 unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
201 på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
202 eksistens.
203 </p><p>
204 En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
205 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
206 avsporing av problemet.
207 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
208 Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
209 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
210 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
211 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
212 kalt aktivister for å praktisere
213 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
214 mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
215 <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
216 innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
217 ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
218 latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
219 Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
220 </p><p>
221 I årtiene som fulgte, har anklagene om
222 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
223 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
224 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
225 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
226 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
227 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
228 </p><p>
229 Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
230 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
231 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
232 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
233 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
234 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
235 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
236 </p><p>
237 <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
238 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
239 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
240 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
241 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
242 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
243 teknologikamp.
244 </p><p>
245 Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
246 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
247 Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
248 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
249 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
250 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
251 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
252 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
253 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
254 overbeviselse.
255 </p><p>
256 Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
257 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
258 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
259 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
260 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
261 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene. Den antar at
262 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
263 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder. Dette er en tabbe, da
264 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
265 gjennomføringsevne.
266 </p><p>
267 Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
268 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
269 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
270 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
271 over kommunikasjonen og handelen vår.
272 </p><p>
273 Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
274 risiko for vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
275 forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at overvåkning
276 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
277 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
278 helt hjelpeløse i møte med det. Det vil si at Facebook med en algoritme til
279 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
280 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
281 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
282 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
283 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
284 For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
285 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
286 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
287 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
288 </p><p>
289 Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
290 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
291 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
292 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
293 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
294 andre ønskede resultater.
295 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
296 Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
297 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
298 midler vi går for.
299 </p></blockquote></div><p>
300 Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
301 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
302 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
303 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
304 flere av tre ting:
305 </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
306 Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
307 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
308 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
309 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
310 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
311 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
312 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
313 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
314 </p><p>
315 Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
316 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
317 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
318 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
319 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
320 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg
321 basert på artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser
322 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
323 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
324 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
325 at dette ikke gjøres — ennå).
326 </p><p>
327 Dette er veldig ekkelt.
328 </p><p>
329 Men det er ikke tankekontroll.
330 </p><p>
331 Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
332 </p><p>
333 Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
334 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
335 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
336 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
337 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
338 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
339 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
340 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
341 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
342 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
343 </p><p>
344 Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
345 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
346 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
347 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
348 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
349 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
350 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
351 </p><p>
352 Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
353 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
354 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
355 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
356 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
357 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
358 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
359 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
360 </p><p>
361 Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
362 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
363 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
364 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
365 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
366 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
367 tiden.
368 </p><p>
369 Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
370 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
371 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
372 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
373 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
374 om deres ideer.
375 </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
376 Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
377 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
378 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
379 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
380 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
381 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
382 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
383 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
384 som resultat av dårlig rådgiving.
385 </p><p>
386 Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
387 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
388 av mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
389 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
390 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
391 produktet.
392 </p><p>
393 Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
394 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
395 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
396 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
397 </p><p>
398 Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
399 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
400 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
401 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
402 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
403 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
404 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
405 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
406 </p><p>
407 Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
408 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
409 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
410 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
411 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
412 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
413 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
414 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
415 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
416 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
417 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
418 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
419 sofistikert overtalelse.
420 </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
421 Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
422 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
423 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
424 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
425 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
426 konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
427 topp til bunn.
428 </p><p>
429 Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
430 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
431 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
432 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
433 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
434 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
435 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
436 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
437 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
438 mennesker vil bli ført bak lyset.
439 </p><p>
440 Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
441 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
442 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
443 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
444 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
445 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
446 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
447 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
448 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
449 mindre biter.
450 </p><p>
451 Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
452 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
453 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
454 eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
455 liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
456 har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
457 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
458 kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
459 selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
460 bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
461 virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
462 utbedringer vi går for.
463 </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
464 <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
465 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
466 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
467 fornuft. Dette er tankekontroll.
468 </p><p>
469 Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
470 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
471 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
472 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
473 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
474 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
475 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
476 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
477 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
478 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
479 </p><p>
480 Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
481 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
482 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
483 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
484 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
485 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
486 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
487 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
488 </p><p>
489 Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
490 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
491 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
492 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
493 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
494 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
495 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
496 </p><p>
497 Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
498 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
499 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
500 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
501 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
502 ville gjøre det kjedelig.
503 </p><p>
504 Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
505 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
506 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
507 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
508 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
509 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
510 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
511 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
512 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
513 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
514 hver enkelt app og nettsted arbeider.
515 </p><p>
516 Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
517 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
518 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
519 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
520 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
521 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
522 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
523 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
524 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
525 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
526 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
527 </p><p>
528 Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
529 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
530 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
531 dem en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
532 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
533 stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
534 </p><p>
535 Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
536 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
537 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
538 hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
539 mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
540 brøkdeler av én krone.
541 </p><p>
542 Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
543 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
544 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
545 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
546 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
547 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
548 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
549 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
550 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
551 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
552 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
553 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
554 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
555 bortkastede feil for hver suksess.
556 </p><p>
557 Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
558 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
559 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
560 </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
561 Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
562 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
563 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
564 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
565 tredjeparter.
566 </p><p>
567 Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
568 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
569 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
570 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
571 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
572 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
573 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
574 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
575 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
576 glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
577 i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
578 data — bare for å holde seg på samme sted?
579 </p><p>
580 Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
581 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
582 lureri.
583 </p><p>
584 Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
585 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
586 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
587 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
588 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
589 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
590 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
591 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
592 tar deg tilbake til meldingene sine. Og til slutt kan de avgrense de
593 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
594 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
595 </p><p>
596 Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
597 har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
598 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
599 garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
600 penger på skatten i april.
601 </p><p>
602 Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
603 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
604 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
605 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
606 <span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
607 </p><p>
608 Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme synspunktene
609 som deg. Det gjør det enkelt å finne andre mennesker som ønsker å bære
610 bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i sørstats-utstyr. Det kan
611 hjelpe deg å finne andre mennesker som ønsker å bli med i militsen din som
612 du kan dra til grensen sammen med for å lete etter udokumenterte
613 innvandrere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at
614 vaksiner er gift og at jorden er flat.
615 </p><p>
616 Det er en måte som målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
617 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over
618 et stort geografisk område, og det er få plasser der rasister — og kun
619 rasister — samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at
620 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
621 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
622 kjøleskapskunder. Kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være
623 nynazist er det ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens
624 sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen
625 din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, som gir
626 store unødvendige kostnader.
627 </p><p>
628 Men selv om du ønsker å reklamere for din nynazistbevegelse på en
629 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, vil
630 du slite med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis
631 fordi de er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative
632 konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra andre folk som er uenige
633 med deg.
634 </p><p>
635 Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person
636 tilegnes forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe
637 reklame som kun vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og
638 ikke til folk som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når
639 noen som hater rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det
640 bli litt krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser
641 enten offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
642 reklame på nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell
643 utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere nynazistreklame.
644 </p><p>
645 Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
646 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
647 gjennom, hvilket gjør at nynazistreklame som dukker opp i din
648 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
649 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
650 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
651 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
652 men nynazistene kan kjøpe en litt annerledes reklame fra en annen megler
653 rettet mot den samme enheten. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
654 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
655 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
656 reklamerer hos dem.
657 </p><p>
658 Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
659 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
660 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
661 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
662 takket være dette, i stand til å overkomme vesentlige hindre for å
663 organisere sin bevegelse.
664 </p><p>
665 Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
666 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine
667 rivaler. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
668 neste omgang.
669 </p><p>
670 Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
671 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
672 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
673 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
674 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
675 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
676 </p><p>
677 Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
678 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
679 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din innledende
680 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
681 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
682 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
683 annen gruppe søkeresultater.
684 </p><p>
685 Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
686 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
687 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
688 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
689 memorering for å gjøre deg forbløffet.
690 </p><p>
691 Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
692 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
693 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
694 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
695 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
696 selvtillit og fange deres interesse.
697 </p><p>
698 Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
699 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
700 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
701 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
702 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
703 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
704 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
705 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
706 </p><p>
707 Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
708 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
709 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
710 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
711 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
712 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
713 tapere.
714 </p><p>
715 Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
716 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
717 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
718 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
719 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
720 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
721 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
722 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
723 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
724 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
725 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
726 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
727 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
728 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
729 sjekkekunstens hemmeligheter.
730 </p><p>
731 Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
732 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
733 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
734 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
735 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
736 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
737 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
738 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
739 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
740 Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
741 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
742 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
743 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
744 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
745 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
746 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
747 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
748 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
749 samtidig</em></span> spionere på dem.
750 </p><p>
751 Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
752 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
753 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
754 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
755 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
756 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
757 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
758 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
759 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
760 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
761 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
762 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
763 Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
764 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
765 </p></blockquote></div><p>
766 Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
767 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
768 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
769 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
770 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
771 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
772 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
773 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
774 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
775 </p><p>
776 Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
777 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
778 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
779 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
780 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
781 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
782 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
783 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
784 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
785 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
786 </p><p>
787 Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
788 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
789 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
790 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
791 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
792 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
793 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
794 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
795 bruke på det.
796 </p><p>
797 For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
798 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
799 </p><p>
800 På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
801 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
802 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
803 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
804 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
805 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
806 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
807 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
808 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
809 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
810 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet for
811 et nytt kjøleskap.
812 </p><p>
813 Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
814 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
815 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
816 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
817 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
818 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
819 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
820 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
821 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
822 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
823 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
824 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
825 </p><p>
826 Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
827 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
828 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
829 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
830 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
831 alle verdenshjørner.
832 </p><p>
833 Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
834 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
835 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
836 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
837 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
838 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
839 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og igjen, det
840 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
841 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
842 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
843 </p><p>
844 Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
845 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
846 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
847 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
848 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
849 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
850 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
851 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
852 svært lav i nesten alle tilfeller.
853 </p><p>
854 For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
855 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
856 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
857 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
858 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
859 </p><p>
860 Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
861 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
862 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
863 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
864 </p><p>
865 Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
866 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
867 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
868 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
869 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
870 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
871 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
872 finne ting som folk vil bli sinte over.
873 </p><p>
874 Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
875 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
876 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
877 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
878 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
879 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
880 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
881 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
882 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
883 </p><p>
884 Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
885 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
886 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
887 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
888 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
889 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
890 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
891 Donald Trump.
892 </p><p>
893 Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
894 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
895 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
896 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
897 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
898 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
899 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
900 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
901 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
902 du reagerer på.
903 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
904 Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
905 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
906 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
907 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
908 </p><p>
909 Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
910 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
911 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
912 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
913 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
914 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
915 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
916 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
917 spekulativ.
918 </p><p>
919 Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
920 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
921 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
922 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
923 skjermbilder fra de fire andre.
924 </p><p>
925 Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
926 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
927 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
928 </p><p>
929 La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
930 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
931 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
932 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
933 </p><p>
934 Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
935 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
936 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
937 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
938 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
939 produsentenes kommersielle planer.
940 </p><p>
941 For eksempel var første store bruken av paragraf 1201 DVD-spillere, som en
942 måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
943 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
944 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
945 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
946 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
947 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
948 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
949 Ellers ville den avvise den.
950 </p><p>
951 Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
952 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
953 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
954 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
955 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
956 usnakket.
957 </p><p>
958 Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
959 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
960 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
961 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
962 </p><p>
963 Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
964 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
965 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
966 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
967 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
968 som lot deg gjøre dette.
969 </p><p>
970 Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
971 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
972 rettighetshavere grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre
973 produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet
974 regionfrie spillere).
975 </p><p>
976 Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
977 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
978 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
979 </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
980 Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
981 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
982 </p></li><li class="listitem"><p>
983 Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
984 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
985 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
986 </p></li><li class="listitem"><p>
987 Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etter at de har tatt med
988 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at all ikke-tillatt bruk
989 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
990 </p></li></ul></div><p>
991 Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
992 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
993 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
994 </p><p>
995 Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
996 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
997 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
998 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
999 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
1000 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
1001 </p><p>
1002 Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
1003 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1004 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1005 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
1006 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
1007 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
1008 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
1009 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
1010 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
1011 </p><p>
1012 Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
1013 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
1014 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
1015 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
1016 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
1017 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
1018 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
1019 </p><p>
1020 Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
1021 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1022 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1023 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1024 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1025 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1026 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1027 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1028 </p><p>
1029 Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1030 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1031 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1032 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1033 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1034 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1035 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1036 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1037 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1038 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1039 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1040 </p><p>
1041 Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1042 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1043 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1044 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1045 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1046 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1047 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1048 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1049 tankekontrollstråler.
1050 </p><p>
1051 Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1052 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1053 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1054 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1055 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1056 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1057 i stedet for å fikse den.
1058 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1059 Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1060 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1061 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1062 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1063 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1064 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1065 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1066 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1067 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1068 </p><p>
1069 Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1070 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1071 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1072 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1073 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1074 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1075 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1076 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1077 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1078 </p><p>
1079 Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1080 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1081 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1082 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1083 </p><p>
1084 Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1085 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1086 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1087 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1088 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1089 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1090 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1091 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1092 </p><p>
1093 Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1094 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1095 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1096 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1097 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1098 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1099 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1100 vi alle våre svar fra samme sted.
1101 </p><p>
1102 Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1103 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1104 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1105 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1106 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1107 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1108 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1109 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1110 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1111 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1112 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1113 avsenderne de fraktet for.
1114 </p><p>
1115 Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1116 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1117 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1118 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1119 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1120 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1121 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1122 </p><p>
1123 Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1124 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1125 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1126 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1127 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1128 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1129 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1130 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1131 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1132 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler, kan vi klandre
1133 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1134 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1135 </p><p>
1136 Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1137 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1138 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1139 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1140 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1141 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1142 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1143 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1144 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1145 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1146 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1147 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1148 </p><p>
1149 Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1150 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1151 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1152 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1153 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1154 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1155 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1156 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1157 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1158 Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1159 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1160 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1161 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1162 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1163 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1164 ansvarlige.
1165 </p><p>
1166 Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1167 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1168 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1169 forskrifter som tjener sine formål.
1170 </p><p>
1171 Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1172 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1173 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1174 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1175 forretningsmodell mulig.
1176 </p><p>
1177 Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1178 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1179 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1180 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1181 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1182 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1183 </p><p>
1184 Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1185 våre data:
1186 </p><p>
1187 <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1188 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1189 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1190 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1191 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1192 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1193 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1194 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1195 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1196 </p><p>
1197 <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1198 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1199 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1200 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1201 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1202 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1203 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1204 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1205 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1206 andre til en enda høyere pris.
1207 </p><p>
1208 <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1209 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1210 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1211 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1212 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1213 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1214 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1215 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1216 </p><p>
1217 Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1218 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1219 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1220 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1221 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige. Enhver rimelig, bevisbasert
1222 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1223 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1224 fremtidige tap.
1225 </p><p>
1226 Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1227 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1228 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1229 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1230 </p><p>
1231 Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1232 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1233 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1234 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1235 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1236 </p><p>
1237 Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1238 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1239 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1240 vilje strippet bort med maskinlæring.
1241 </p><p>
1242 Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1243 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1244 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1245 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1246 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1247 tjenester.
1248 </p><p>
1249 Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1250 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1251 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1252 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1253 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1254 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1255 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1256 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1257 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1258 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1259 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1260 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1261 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet. Det er ingen statlig
1262 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1263 </p><p>
1264 Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1265 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1266 forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1267 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1268 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1269 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1270 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1271 </p><p>
1272 En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1273 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1274 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1275 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1276 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1277 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1278 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1279 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1280 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1281 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1282 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1283 for regjeringsrelasjoner.
1284 </p><p>
1285 De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1286 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1287 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1288 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1289 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1290 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1291 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1292 Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1293 overvåking.
1294 </p></blockquote></div><p>
1295 Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1296 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1297 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1298 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1299 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1300 til fordel for bransjen som helhet.
1301 </p><p>
1302 Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1303 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1304 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1305 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1306 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1307 </p><p>
1308 Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1309 </p><p>
1310 En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1311 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1312 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1313 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1314 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1315 produktene.
1316 </p><p>
1317 DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1318 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1319 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1320 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1321 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1322 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1323 </p><p>
1324 Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1325 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1326 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1327 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1328 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1329 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1330 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1331 </p><p>
1332 Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1333 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1334 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1335 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1336 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1337 </p><p>
1338 Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1339 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1340 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1341 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1342 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1343 </p><p>
1344 Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1345 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1346 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1347 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1348 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1349 lobbystyrke.
1350 </p><p>
1351 Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1352 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1353 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1354 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1355 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1356 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1357 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1358 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1359 </p><p>
1360 Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1361 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1362 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1363 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1364 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1365 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1366 teknologiskyld.
1367 </p><p>
1368 I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1369 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1370 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1371 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1372 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1373 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1374 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1375 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1376 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1377 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1378 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1379 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1380 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1381 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1382 </p><p>
1383 Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1384 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1385 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1386 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1387 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1388 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1389 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1390 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1391 </p><p>
1392 Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1393 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1394 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1395 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1396 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1397 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1398 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1399 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1400 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1401 Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1402 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1403 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1404 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1405 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1406 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1407 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1408 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1409 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1410 </p><p>
1411 Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1412 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1413 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1414 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1415 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1416 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1417 ting!) til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1418 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1419 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1420 </p><p>
1421 Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1422 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1423 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1424 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1425 </p><p>
1426 Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1427 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1428 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1429 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1430 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1431 </p><p>
1432 Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1433 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1434 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1435 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1436 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1437 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1438 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1439 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1440 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1441 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1442 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1443 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1444 </p><p>
1445 Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1446 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1447 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1448 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1449 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1450 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1451 </p><p>
1452 Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1453 straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
1454 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1455 storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1456 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1457 lobbyvirksomheten.
1458 </p><p>
1459 Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1460 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1461 teknologiindustrien.
1462 </p><p>
1463 Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1464 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1465 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1466 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1467 </p><p>
1468 Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1469 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1470 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1471 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1472 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1473 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1474 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1475 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1476 </p><p>
1477 Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1478 monopoler absolutt til overvåking.
1479 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1480 Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1481 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1482 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1483 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1484 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1485 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1486 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1487 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1488 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1489 monopolene.
1490 </p><p>
1491 For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1492 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1493 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1494 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1495 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1496 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1497 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1498 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1499 spredte seg over hele verden.
1500 </p><p>
1501 Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1502 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1503 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1504 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1505 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1506 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1507 skade.
1508 </p><p>
1509 Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1510 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1511 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1512 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1513 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1514 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1515 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1516 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1517 </p><p>
1518 Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1519 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1520 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1521 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1522 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1523 leverandører, miljø og arbeidere.
1524 </p><p>
1525 Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1526 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1527 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1528 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1529 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1530 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1531 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1532 </p><p>
1533 Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1534 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1535 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1536 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1537 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1538 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1539 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1540 antitrust-innflytelseskampanjer.
1541 </p><p>
1542 Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1543 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1544 idéer i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1545 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1546 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1547 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1548 skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
1549 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1550 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1551 </p><p>
1552 I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1553 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1554 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1555 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1556 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1557 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1558 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1559 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1560 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1561 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1562 </p><p>
1563 Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1564 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1565 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1566 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1567 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1568 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1569 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1570 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1571 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1572 fremdrift med en begravelse om gangen).
1573 </p><p>
1574 Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1575 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1576 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1577 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1578 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1579 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1580 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1581 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1582 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1583 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1584 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1585 inn i det offentlige nettet.
1586 </p><p>
1587 Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1588 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1589 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1590 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1591 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1592 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1593 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1594 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1595 </p><p>
1596 Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1597 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1598 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1599 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1600 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1601 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1602 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1603 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1604 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1605 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1606 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1607 ulovlig, men ikke lenger.
1608 </p><p>
1609 Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1610 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1611 å anta at disse fakta er relatert. Teknologikonsentrasjon kan lett
1612 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1613 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1614 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1615 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1616 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1617 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1618 kapitalismen intakt.
1619 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1620 Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1621 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1622 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1623 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1624 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1625 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1626 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1627 </p><p>
1628 Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1629 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1630 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1631 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1632 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1633 </p><p>
1634 Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1635 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1636 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1637 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1638 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1639 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1640 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1641 </p><p>
1642 Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1643 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1644 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1645 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1646 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1647 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1648 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1649 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1650 Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking. Overvåkning
1651 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1652 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1653 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1654 </p><p>
1655 Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1656 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1657 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1658 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1659 </p><p>
1660 I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1661 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1662 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1663 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1664 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1665 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1666 </p><p>
1667 Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1668 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1669 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1670 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1671 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1672 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1673 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1674 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1675 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1676 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1677 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1678 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1679 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1680 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1681 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1682 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1683 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1684 positive.
1685 </p><p>
1686 La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1687 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1688 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1689 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1690 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1691 </p><p>
1692 I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1693 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1694 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1695 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1696 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1697 elsker.
1698 </p><p>
1699 Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1700 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1701 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1702 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1703 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1704 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1705 </p><p>
1706 Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1707 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1708 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1709 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1710 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1711 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1712 hverandre.
1713 </p><p>
1714 For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1715 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1716 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1717 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1718 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1719 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1720 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1721 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1722 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1723 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1724 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1725 </p><p>
1726 I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1727 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1728 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1729 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1730 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1731 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1732 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1733 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1734 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1735 utlevert.
1736 </p><p>
1737 Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1738 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1739 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1740 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1741 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1742 at det trengs.
1743 </p><p>
1744 Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1745 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1746 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1747 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1748 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1749 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1750 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1751 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1752 Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1753 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1754 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1755 </p><p>
1756 Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1757 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1758 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1759 </p><p>
1760 Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1761 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1762 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1763 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1764 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1765 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1766 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1767 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1768 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1769 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1770 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1771 et barn stoler på sine foreldre.
1772 </p><p>
1773 I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1774 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1775 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1776 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1777 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1778 </p><p>
1779 Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1780 jeg.
1781 </p><p>
1782 Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1783 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1784 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1785 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1786 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1787 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1788 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1789 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1790 </p><p>
1791 Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1792 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1793 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1794 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1795 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1796 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1797 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1798 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra
1799 nynazister.
1800 </p><p>
1801 Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1802 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1803 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1804 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1805 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1806 Geneve-konvensjonen</a>.
1807 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1808 Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1809 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1810 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1811 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1812 </p><p>
1813 Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1814 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1815 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
1816 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1817 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1818 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1819 sin egen, eller for å røyke gras.
1820 </p><p>
1821 I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1822 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1823 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1824 </p><p>
1825 Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1826 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1827 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1828 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1829 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1830 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1831 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1832 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1833 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1834 inn på sin side, en samtale av gangen.
1835 </p><p>
1836 Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1837 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1838 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1839 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1840 scene.
1841 </p><p>
1842 Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1843 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1844 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1845 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1846 glade i.
1847 </p><p>
1848 Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1849 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1850 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1851 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1852 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1853 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1854 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1855 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1856 falskheten i deres forhold til deg.
1857 </p><p>
1858 En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1859 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1860 Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1861 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1862 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1863 kriminalitet.
1864 </p><p>
1865 Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1866 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1867 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1868 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1869 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1870 </p><p>
1871 Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1872 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1873 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1874 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1875 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1876 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1877 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1878 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1879 kriminelle formål.
1880 </p><p>
1881 Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1882 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1883 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1884 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1885 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1886 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1887 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1888 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1889 </p><p>
1890 Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1891 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1892 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1893 </p><p>
1894 Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1895 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1896 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1897 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1898 selskapenes databaser</a>.
1899 </p><p>
1900 Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1901 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1902 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1903 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1904 minste problem.
1905 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1906 Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1907 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1908 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1909 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1910 retorikk.
1911 </p><p>
1912 Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1913 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1914 </p><p>
1915 Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1916 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1917 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1918 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1919 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1920 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1921 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1922 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1923 av vår gamle verktøykasse.
1924 </p><p>
1925 Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1926 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1927 bedro svindlere seg selv.
1928 </p><p>
1929 I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1930 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1931 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1932 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1933 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1934 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1935 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1936 </p><p>
1937 Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1938 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1939 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1940 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1941 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1942 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1943 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1944 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1945 underlevering.
1946 </p><p>
1947 Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1948 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1949 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er
1950 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1951 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1952 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1953 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1954 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1955 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1956 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1957 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1958 </p><p>
1959 Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1960 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1961 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1962 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1963 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1964 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1965 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1966 </p><p>
1967 Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1968 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1969 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1970 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1971 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1972 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1973 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1974 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1975 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1976 </p><p>
1977 Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1978 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1979 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1980 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1981 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
1982 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1983 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
1984 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1985 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1986 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1987 </p><p>
1988 Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
1989 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1990 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1991 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1992 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1993 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1994 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1995 </p><p>
1996 Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1997 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1998 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1999 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
2000 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
2001 gjenstand. Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
2002 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
2003 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2004 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2005 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2006 lisensiere dette patentet, eller styre klar av de påstandene i stedet for å
2007 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
2008 </p><p>
2009 Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2010 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2011 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2012 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2013 </p><p>
2014 Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2015 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2016 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2017 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2018 </p><p>
2019 Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
2020 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2021 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2022 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2023 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2024 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2025 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2026 faks-til-faks-koblinger.
2027 </p><p>
2028 Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2029 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2030 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2031 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2032 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2033 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2034 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2035 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2036 </p><p>
2037 Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2038 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2039 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2040 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2041 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2042 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2043 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2044 </p><p>
2045 Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2046 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2047 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2048 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2049 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2050 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2051 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2052 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2053 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2054 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2055 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2056 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2057 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2058 Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2059 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2060 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2061 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2062 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2063 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2064 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2065 </p><p>
2066 Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2067 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2068 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2069 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2070 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2071 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2072 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2073 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2074 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2075 tjenesten.
2076 </p><p>
2077 Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2078 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2079 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2080 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2081 verre</a>.
2082 </p><p>
2083 Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2084 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2085 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2086 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2087 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2088 </p><p>
2089 Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2090 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2091 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2092 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2093 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2094 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2095 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2096 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2097 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2098 </p><p>
2099 Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2100 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2101 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2102 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2103 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2104 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2105 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2106 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2107 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2108 personvernfunksjoner.
2109 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2110 En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2111 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2112 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2113 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2114 på ingen måte tatt av.
2115 </p><p>
2116 I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2117 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2118 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2119 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2120 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2121 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2122 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2123 </p><p>
2124 Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2125 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2126 finansiere nye deltakere.
2127 </p><p>
2128 Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2129 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2130 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2131 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2132 Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2133 </p></blockquote></div><p>
2134 <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2135 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2136 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2137 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2138 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2139 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2140 brød som kan ristes i brødristeren din.
2141 </p><p>
2142 Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2143 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2144 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2145 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2146 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2147 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2148 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2149 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2150 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2151 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2152 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2153 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2154 </p><p>
2155 <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2156 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2157 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2158 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2159 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2160 tolker.
2161 </p><p>
2162 Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2163 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2164 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2165 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2166 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2167 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2168 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2169 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2170 </p><p>
2171 I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2172 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2173 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2174 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2175 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2176 interoperabilitet</em></span>.
2177 </p><p>
2178 Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2179 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2180 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2181 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2182 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2183 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2184 etterfylte og tredjepartskassetter.
2185 </p><p>
2186 Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2187 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2188 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2189 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2190 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2191 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2192 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2193 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2194 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2195 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2196 skriverselskapene?
2197 </p><p>
2198 Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2199 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2200 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2201 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2202 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2203 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2204 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2205 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2206 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2207 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2208 </p><p>
2209 I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2210 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2211 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2212 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2213 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2214 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2215 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2216 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2217 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2218 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2219 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2220 behandling.
2221 </p><p>
2222 Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2223 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2224 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2225 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2226 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2227 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2228 </p><p>
2229 I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2230 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2231 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2232 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2233 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2234 </p><p>
2235 Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2236 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2237 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2238 </p><p>
2239 Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2240 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2241 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2242 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2243 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2244 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2245 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2246 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2247 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2248 trakasserer).
2249 </p><p>
2250 I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2251 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2252 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2253 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2254 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2255 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2256 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2257 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2258 </p><p>
2259 Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2260 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2261 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2262 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2263 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2264 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2265 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2266 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2267 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2268 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2269 globale, åpne nettet.
2270 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2271 Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2272 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2273 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2274 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2275 </p><p>
2276 Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2277 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2278 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2279 teknologi.
2280 </p><p>
2281 Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2282 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2283 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2284 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2285 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2286 </p><p>
2287 Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2288 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2289 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2290 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2291 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2292 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2293 dem så velstående.
2294 </p><p>
2295 Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2296 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2297 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2298 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2299 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2300 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2301 </p><p>
2302 Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2303 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2304 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2305 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2306 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2307 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2308 </p><p>
2309 Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2310 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2311 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2312 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2313 regulering.
2314 </p><p>
2315 Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2316 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2317 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2318 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2319 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2320 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2321 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2322 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2323 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2324 </p><p>
2325 Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2326 vanskeligheter. Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2327 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2328 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2329 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2330 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2331 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2332 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2333 </p><p>
2334 Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2335 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2336 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2337 </p><p>
2338 Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2339 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2340 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2341 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2342 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2343 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2344 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2345 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2346 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2347 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2348 </p><p>
2349 Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2350 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2351 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2352 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2353 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2354 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2355 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2356 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2357 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2358 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2359 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2360 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2361 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2362 middagen.
2363 </p><p>
2364 I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2365 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2366 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2367 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2368 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2369 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2370 </p><p>
2371 Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2372 </p><p>
2373 De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2374 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2375 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2376 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2377 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2378 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2379 </p><p>
2380 For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2381 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2382 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2383 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2384 offentlige tjenestemenn. Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2385 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2386 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2387 resultatet av en annen konspirasjon.
2388 </p><p>
2389 Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2390 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2391 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2392 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2393 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2394 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2395 </p><p>
2396 Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2397 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2398 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2399 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2400 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2401 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2402 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2403 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2404 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2405 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2406 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2407 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2408 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2409 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2410 </p><p>
2411 Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2412 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2413 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2414 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2415 enda rikere.
2416 </p><p>
2417 Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2418 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2419 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2420 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2421 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2422 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2423 alt annet som er stort.
2424 </p><p>
2425 Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2426 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2427 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2428 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2429 grunn av materielle forhold i verden).
2430 </p><p>
2431 Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2432 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2433 kvaliteten på disse argumentene.
2434 </p><p>
2435 Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2436 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2437 plausibilitet.
2438 </p><p>
2439 Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2440 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2441 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2442 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2443 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2444 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2445 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2446 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2447 for å holde lysene tent).
2448 </p><p>
2449 Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2450 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2451 det, må du se i retning korrupsjon.
2452 </p><p>
2453 Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2454 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2455 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2456 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2457 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2458 kommersiell overvåking.
2459 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2460 Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2461 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2462 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2463 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2464 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2465 </p><p>
2466 Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2467 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2468 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2469 </p><p>
2470 Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2471 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2472 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2473 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2474 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2475 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2476 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2477 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2478 </p><p>
2479 Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2480 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2481 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2482 </p><p>
2483 Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2484 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2485 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2486 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2487 </p><p>
2488 Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2489 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2490 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2491 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2492 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2493 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2494 symbolsk logikk.
2495 </p><p>
2496 Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2497 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2498 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2499 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2500 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2501 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2502 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2503 </p><p>
2504 På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2505 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2506 datamaskin i en stilig boks.
2507 </p><p>
2508 Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2509 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2510 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2511 på svært mange andre områder.
2512 </p><p>
2513 I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2514 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2515 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2516 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2517 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2518 problemer i andre domener.
2519 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2520 Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2521 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2522 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2523 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2524 </p><p>
2525 Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2526 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2527 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2528 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2529 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2530 dem.
2531 </p><p>
2532 Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2533 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2534 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2535 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2536 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2537 </p><p>
2538 Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2539 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2540 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2541 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2542 </p><p>
2543 Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2544 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2545 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2546 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2547 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2548 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2549 </p><p>
2550 Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2551 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2552 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2553 offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2554 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2555 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2556 Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
2557 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2558 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2559 som kjenner disse fakta?
2560 </p><p>
2561 Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2562 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2563 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2564 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2565 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2566 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2567 respektere.
2568 </p><p>
2569 Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2570 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2571 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2572 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2573 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2574 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2575 </p><p>
2576 Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2577 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2578 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2579 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2580 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2581 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2582 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2583 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2584 </p><p>
2585 I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2586 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2587 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2588 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2589 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2590 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2591 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2592 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2593 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2594 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2595 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2596 </p><p>
2597 Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2598 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2599 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2600 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2601 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2602 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2603 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2604 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2605 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2606 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2607 levekår, og mer.
2608 </p><p>
2609 Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2610 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2611 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2612 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2613 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2614 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2615 analysert.
2616 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2617 Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2618 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2619 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2620 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2621 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2622 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2623 </p><p>
2624 Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2625 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2626 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2627 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2628 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2629 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2630 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2631 verdensbilde.
2632 </p><p>
2633 Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2634 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2635 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2636 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2637 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2638 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2639 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2640 </p><p>
2641 Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2642 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2643 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2644 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2645 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2646 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2647 </p><p>
2648 Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2649 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2650 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2651 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2652 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2653 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2654 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2655 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2656 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2657 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2658 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2659 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2660 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2661 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2662 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2663 konspirasjonsorienterte.
2664 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2665 Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2666 er du produktet</span>»</span>.
2667 </p><p>
2668 I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2669 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
2670 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2671 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2672 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2673 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2674 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2675 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2676 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2677 </p><p>
2678 Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2679 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2680 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2681 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2682 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2683 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2684 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2685 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2686 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2687 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2688 var monopolisme.
2689 </p><p>
2690 Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2691 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2692 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2693 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2694 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2695 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2696 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2697 med Facebook og Google som portvoktere.
2698 </p><p>
2699 Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2700 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2701 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2702 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2703 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2704 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2705 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2706 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2707 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2708 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2709 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2710 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2711 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2712 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2713 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2714 </p><p>
2715 Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2716 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2717 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2718 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2719 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2720 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2721 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2722 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2723 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2724 </p><p>
2725 Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2726 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2727 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2728 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2729 sant?
2730 </p><p>
2731 Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2732 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2733 å vokse seg så dominerende.
2734 </p><p>
2735 Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2736 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2737 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2738 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2739 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2740 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2741 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2742 teknologi-sjokk.
2743 </p><p>
2744 I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2745 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2746 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2747 </p><p>
2748 Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2749 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2750 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2751 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2752 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2753 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2754 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2755 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2756 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2757 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2758 </p><p>
2759 Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2760 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2761 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2762 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2763 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2764 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2765 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2766 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2767 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2768 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2769 </p><p>
2770 Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2771 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2772 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2773 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2774 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2775 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2776 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2777 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2778 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2779 kapitalisme.</span>»</span>
2780 </p><p>
2781 Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2782 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2783 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker. Men monopoler kan fange inn sine
2784 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2785 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2786 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2787 alternativ.
2788 </p><p>
2789 Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2790 forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
2791 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2792 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2793 pakke med programvare. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2794 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2795 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2796 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2797 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2798 maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2799 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2800 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2801 Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2802 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2803 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2804 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2805 kyberpunk-roman.
2806 </p><p>
2807 I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2808 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2809 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2810 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2811 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2812 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2813 </p><p>
2814 Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2815 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2816 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2817 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2818 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2819 </p><p>
2820 Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2821 </p><p>
2822 Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2823 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2824 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2825 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2826 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2827 </p><p>
2828 Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2829 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2830 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2831 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2832 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2833 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2834 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2835 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2836 alle mennesker.
2837 </p><p>
2838 Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2839 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2840 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2841 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2842 </p><p>
2843 Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2844 økonomien. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2845 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2846 utdanningen og livene til folk de er glade i. Disse folkene har felles sak
2847 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2848 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2849 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2850 </p><p>
2851 Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2852 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2853 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2854 AT&amp;T/WarnerMedia.
2855 </p><p>
2856 Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2857 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2858 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2859 </p><p>
2860 Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2861 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2862 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2863 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2864 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2865 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2866 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2867 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2868 opp.
2869 </p><p>
2870 Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2871 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2872 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2873 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2874 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2875 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2876 disse kompliserte systemene.
2877 </p><p>
2878 Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2879 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2880 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2881 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2882 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2883 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2884 </p><p>
2885 Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2886 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2887 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2888 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2889 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2890 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2891 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2892 akterut.
2893 </p><p>
2894 Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2895 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2896 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2897 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2898 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2899 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2900 </p><p>
2901 Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2902 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2903 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2904 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2905 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2906 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2907 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2908 Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2909 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2910 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2911 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2912 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2913 ble erstattet av PC-er.
2914 </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2915 En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2916 håndheve loven slik den er skrevet.
2917 </p></blockquote></div><p>
2918 Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2919 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2920 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2921 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2922 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2923 som avhenger av nevnte plattformer.
2924 </p><p>
2925 Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2926 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2927 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2928 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2929 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2930 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2931 </p><p>
2932 Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2933 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2934 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2935 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2936 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2937 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2938 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2939 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2940 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2941 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2942 andre monopoler også</em></span>.
2943 </p><p>
2944 Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2945 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2946 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2947 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2948 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2949 og produksjon av briller.
2950 </p><p>
2951 Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2952 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2953 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2954 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2955 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2956 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2957 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2958 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2959 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2960 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2961 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2962 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2963 årene.</span>»</span>
2964 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2965 Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2966 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2967 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2968 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2969 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2970 seg).
2971 </p><p>
2972 Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2973 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2974 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2975 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2976 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2977 </p><p>
2978 Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2979 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2980 </p><p>
2981 Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2982 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2983 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2984 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2985 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2986 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2987 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2988 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2989 </p><p>
2990 Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2991 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2992 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2993 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2994 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2995 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2996 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2997 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2998 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2999 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
3000 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
3001 </p><p>
3002 Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3003 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3004 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3005 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
3006 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
3007 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
3008 posisjon.
3009 </p><p>
3010 Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
3011 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
3012 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
3013 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
3014 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
3015 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
3016 i en monopolverden.
3017 </p><p>
3018 Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
3019 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
3020 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
3021 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3022 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3023 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3024 kommer seg til trelastforhandleren.
3025 </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3026 Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3027 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3028 teknologi. Ikke la deg friste.
3029 </p><p>
3030 Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3031 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3032 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3033 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3034 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3035 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3036 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3037 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3038 </p><p>
3039 Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3040 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3041 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3042 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3043 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3044 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3045 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3046 </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3047 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3048 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>