public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolisme og overgrepene det fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  88 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  89 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  90 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  91 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemostandere er ikke mer veltalende
  92 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 138 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 139 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi ha en rolle.
 140   </p><p>
 141     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 142 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 143 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 144 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 145 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 146 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 147 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 148 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 149   </p><p>
 150     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 151 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 152 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 153 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 154 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 155 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 156 systemene disse lovene krever.
 157   </p><p>
 158     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 159 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 160 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 161 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 162 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 163   </p><p>
 164     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 165 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 166 rettighetsaktivisme.
 167   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 168     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 169 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 170 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 171 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 172 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 173 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 174 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 175 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 176 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 177 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 178 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 179 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 180 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 195 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 196 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 201 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 202 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 203 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 204 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 205 eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 209 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Tidligere kritikere av bevegelsen  for digitale rettigheter — kanskje best
 212 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 213 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 214 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 215 beskyldte aktivistene for å praktisere
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 217 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 218 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 219 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 220 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 221 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 222 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 223 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 224   </p><p>
 225     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 226 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 227 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 228 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 229 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 230 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 231 (eller verre, skumle konspirasjoner).
 232   </p><p>
 233     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 234 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 235 dager, var det dens fokus på brukere og verktøymakerne som laget koden som
 236 trengs for å dra nytte av brukernes grunnleggende rettigheter. Digitale
 237 rettighetsaktivister var kun interessert selskaper i den grad selskapene
 238 brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper
 239 gjorde så tåpelige ting at det var fare for nye regler som også gjorde det
 240 vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 241   </p><p>
 242     The <span class="quote">«<span class="quote">surveillance capitalism</span>»</span> critique recasts the digital
 243 rights movement in a new light again: not as alarmists who overestimate the
 244 importance of their shiny toys nor as shills for big tech but as serene
 245 deck-chair rearrangers whose long-standing activism is a liability because
 246 it makes them incapable of perceiving novel threats as they continue to
 247 fight the last century’s tech battles.
 248   </p><p>
 249     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 250   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 251     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 252 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 253 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 254 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 255 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 256 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
 257 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
 258 overtalelse.
 259   </p><p>
 260     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 261 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 262 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 263 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 264 salgsfremstøtene mot potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 265 reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
 266 storteknologien er så god til å påvirke oss som de hevder når de selger
 267 påvirkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 268 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 269 gjennomføringsevne.
 270   </p><p>
 271     Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
 272 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 273 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 274 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 275 over kommunikasjonen og handelen vår.
 276   </p><p>
 277     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 278 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 279 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 280 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 281 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 282 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 283 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 284 tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en
 285 tankekontrollstråle som hentet rett ut av en femtitallstegneserie, der brukt
 286 av gale forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
 287 verdensherredømme.
 288   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 289     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 290 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 291 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 292 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 293   </p><p>
 294     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 295 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 296 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 297 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 298 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 299 andre ønskede resultater.
 300   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 301       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 302 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 303 midler vi går for.
 304     </p></blockquote></div><p>
 305     Men det finnes få indiser på at det er slik overstyring av de rasjonale
 306 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 307 leverer til sine kunder mye mindre imponerende. I stedet for å finne måter å
 308 omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 309 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 310   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 311       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 312 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 313 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 314 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 315 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 316 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 317 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 318 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 319     </p><p>
 320       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
 321 kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan
 322 gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
 323 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 324 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 325 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 326 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du
 327 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 328 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 329 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 330 dette ikke gjøres — ennå).
 331     </p><p>
 332       Dette er veldig ekkelt.
 333     </p><p>
 334       Men det er ikke tankekontroll.
 335     </p><p>
 336       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 337     </p><p>
 338       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 339 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp
 340 folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
 341 aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 342 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 343 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 344 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 345 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 346 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 347 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 348     </p><p>
 349       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 350 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 351 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 352 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 353 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 354 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 355 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 356     </p><p>
 357       I og med atmålretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 358 det øke farten på en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 359 hemmelighet ønsket å velte en autokrat — eller bare en politiker som har
 360 sittet i elleve perioder — i å finne alle andre som mener det samme, og til
 361 en svært lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske
 362 utkrystalliseringen av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives
 363 Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som bevegelser
 364 for hvite nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i Charlottesville.
 365     </p><p>
 366       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 367 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 368 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 369 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 370 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på
 371 nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært
 372 skeive hele tiden.
 373     </p><p>
 374       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 375 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 376 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 377 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 378 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 379 deres idéer.
 380     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 381       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 382 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 383 eller et dårlig sikret boliglån, da kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 384 finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
 385 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 386 flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 387 inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
 388 å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som
 389 resultat av dårlig rådgiving.
 390     </p><p>
 391       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 392 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 393 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 394 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 395 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 396     </p><p>
 397       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 398 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 399 i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende
 400 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 401 skadelige.
 402     </p><p>
 403       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 404 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 405 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 406 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 407 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 408 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 409 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 410 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 411     </p><p>
 412       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 413 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 414 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 415 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 416 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 417 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 418 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 419 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 420 at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 421 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 422 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet,
 423 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 424 sofistikert overtalelse.
 425     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 426       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 427 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 428 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 429 teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
 430 tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 431 konkurrenter som vokser frem, og å utvide til de kontrollerer hele markedet
 432 fra topp til bunn.
 433     </p><p>
 434       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 435 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 436 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 437 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 438 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 439 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 440 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 441 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 442 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — betyr Googles valg, at mange
 443 mennesker vil bli ført bak lyset.
 444     </p><p>
 445       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 446 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 447 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 448 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 449 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 450 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 451 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 452 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 453 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 454 mindre biter.
 455     </p><p>
 456       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 457 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 458 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 459 overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
 460 monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
 461 effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
 462 tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
 463 hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
 464 muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
 465 fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 466 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 467 går for.
 468     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 469       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 470 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 471 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 472 fornuft. Dette er tankekontroll.
 473     </p><p>
 474       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
 475 kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
 476 skape en følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne
 477 stemmen, som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på
 478 avgjørelsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi
 479 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 480 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 481 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 482 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 483 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 484     </p><p>
 485       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 486 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 487 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 488 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 489 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 490 til noen sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt
 491 vennene dine klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 492 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 493     </p><p>
 494       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
 495 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 496 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 497 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 498 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 499 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 500 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 501     </p><p>
 502       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 503 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 504 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 505 belønninger med en randomisert tidsplan — ofte nok til å holde deg
 506 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 507 ville gjøre det kjedelig.
 508     </p><p>
 509       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 510 også et kollektivt handlingsproblem for
 511 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 512 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 513 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 514 stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 515 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
 516 side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
 517 et kjedelig, allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
 518 dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
 519 til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
 520 fremdeles fungerer.
 521     </p><p>
 522       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 523 skadelig bakterie som frarøver den matkilden — hvilket er vår oppmerksomhet
 524 — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
 525 som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og
 526 det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 527 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 528 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 529 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så brukes så
 530 ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
 531 nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene — slik at innen
 532 2013, to år etter Zynga var på topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 533     </p><p>
 534       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 535 stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av
 536 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 537 spilleautomater spiller dem  en stund og deretter går videre mens en liten
 538 og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
 539 kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
 540 kollapser.
 541     </p><p>
 542       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 543 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 544 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 545 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 546 raker overvåkingskapitalismen bare inn uendelige brøkdeler av én krone.
 547     </p><p>
 548       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 549 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 550 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 551 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 552 bringes inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga-epidemien
 553 endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 554 ikke kunne opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 555 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som en ser fra de mange årene som
 556 har gått siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av
 557 millioner dollar som Zynga må bruke for å utvikle nye verktøy til å sprenge
 558 gjennom vår tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som
 559 haket inn så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 560 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 561 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 562     </p><p>
 563       Sårbarheten til små deler av befolkningen når det gjelder dramatisk,
 564 effektiv manipulasjon fra selskaper, er en reelt utfordring som er verdig
 565 vår oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 566 samfunnet.
 567     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 568     Denne tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 569 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 570 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 571 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 572 tredjeparter.
 573   </p><p>
 574     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 575 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 576 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 577 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, så er nå overvåkingskapitalister og
 578 deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av virkemidler
 579 for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>) Men hva om
 580 den grådige appetitten kommer av at datasettene har en så kort halveringstid
 581 — fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne overtalelsesteknikker — at
 582 selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt limbiske system? Hva om det
 583 hele er som konkurransen til den røde dronning i Alice i Eventyrland, hvor
 584 de må løpe stadig raskere — samle stadig mer data — bare for å holde seg på
 585 samme sted?
 586   </p><p>
 587     Selvfølgelig virker alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker i samarbeid
 588 med hverandre, og innsamling av data er nyttig ut over atferdsmessig lureri.
 589   </p><p>
 590     Hvis noen ønsker å få deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 591 pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 592 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 593 villedende, og komme med påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 594 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 595 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 596 hærer av falske anmeldere og kommentatorer og/eller betalt plassering for å
 597 dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon tar
 598 deg tilbake til deres meldingene. Og til slutt kan de finpusse de
 599 forskjellige argumentene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å
 600 finne ut hva slags argumenter som fungerer best på noen som deg.
 601   </p><p>
 602     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 603 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 604 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 605 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 606 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 607   </p><p>
 608     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 609 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 610 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 611 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 612 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 613   </p><p>
 614     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 615 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 616 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 617 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 618 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
 619 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 620 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 621   </p><p>
 622     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
 623 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 624 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 625 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 626 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 627 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder.  Kjøp
 628 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 629 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 630 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 631 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 632 unødvendige kostnader.
 633   </p><p>
 634     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 635 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 636 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 637 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 638 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 639 andre folk som er uenige med deg.
 640   </p><p>
 641     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 642 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 643 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 644 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 645 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 646 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 647 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 648 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 649 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 650   </p><p>
 651     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 652 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 653 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 654 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 655 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 656 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 657 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 658 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 659 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 660 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 661 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 662 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 663   </p><p>
 664     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 665 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 666 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 667 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 668 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 669 organisere bevegelsen sin.
 670   </p><p>
 671     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 672 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 673 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 674 neste runde.
 675   </p><p>
 676     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 677 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 678 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 679 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 680 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 681 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 682   </p><p>
 683     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 684 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 685 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 686 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 687 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 688 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 689 annen gruppe søkeresultater.
 690   </p><p>
 691     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 692 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 693 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 694 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 695 for å gjøre deg forbløffet.
 696   </p><p>
 697     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 698 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 699 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 700 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 701 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 702 selvtilliten og fange interessen deres.
 703   </p><p>
 704     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 705 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 706 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 707 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 708 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 709 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 710 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 711 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 712   </p><p>
 713     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 714 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 715 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 716 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 717 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 718 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 719 tapere.
 720   </p><p>
 721     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 722 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 723 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 724 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 725 999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 726 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 727 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 728 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 729 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 730 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 731 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 732 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 733 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 734 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 735 sjekkekunstens hemmeligheter.
 736   </p><p>
 737     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 738 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 739 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 740 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 741 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 742 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 743 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 744 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 745   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 746     Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 747 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 748 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 749 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 750 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 751 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 752 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 753 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 754 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 755 samtidig</em></span> spionere på dem.
 756   </p><p>
 757     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 758 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 759 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 760 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 761 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 762 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 763 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 764 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 765 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 766 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 767 Facebook.
 768   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 769       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 770 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 771     </p></blockquote></div><p>
 772     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 773 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 774 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 775 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 776 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 777 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 778 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 779 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 780 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 781   </p><p>
 782     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 783 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 784 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 785 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 786 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 787 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 788 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 789 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 790 tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 791 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 792   </p><p>
 793     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 794 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 795 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 796 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 797 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 798 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 799 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 800 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 801 til overs.
 802   </p><p>
 803     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 804 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 805   </p><p>
 806     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 807 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 808 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 809 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 810 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 811 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 812 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 813 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 814 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 815 kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 816 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 817 etter et nytt kjøleskap.
 818   </p><p>
 819     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 820 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 821 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 822 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 823 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 824 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 825 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 826 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 827 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 828 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 829 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 830 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 831 fysiske verden.
 832   </p><p>
 833     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 834 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 835 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 836 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 837 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 838 alle vinder.
 839   </p><p>
 840     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 841 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 842 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 843 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 844 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 845 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 846 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 847 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 848 bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
 849 deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
 850 ditt.
 851   </p><p>
 852     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 853 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 854 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 855 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 856 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 857 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 858 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 859 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 860 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 861   </p><p>
 862     For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
 863 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 864 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 865 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 866 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 867   </p><p>
 868     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
 869 Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 870 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 871 konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
 872 investorer.
 873   </p><p>
 874     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 875 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 876 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 877 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 878 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 879 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 880 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 881 som folk vil bli sinte over.
 882   </p><p>
 883     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 884 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 885 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 886 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 887 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 888 oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 889 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 890 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 891 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 892   </p><p>
 893     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 894 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 895 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 896 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 897 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 898 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 899 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 900 Donald Trump.
 901   </p><p>
 902     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 903 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 904 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 905 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 906 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 907 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 908 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 909 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 910 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 911 minst én annonse som treffer deg.
 912   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 913     Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
 914 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 915 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
 916 til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 917   </p><p>
 918     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 919 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 920 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 921 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 922 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 923 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 924 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 925 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 926 spekulativ.
 927   </p><p>
 928     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 929 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 930 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 931 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 932 skjermbilder fra de fire andre.
 933   </p><p>
 934     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 935 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 936 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 937   </p><p>
 938     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 939 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 940 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 941 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 942   </p><p>
 943     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 944 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 945 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 946 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 947 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 948 produsentenes kommersielle planer.
 949   </p><p>
 950     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 951 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 952 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 953 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 954 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 955 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 956 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 957 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 958 motsatt fall ville den avvise platen.
 959   </p><p>
 960     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 961 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 962 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 963 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 964 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 965 åndsverksloven.
 966   </p><p>
 967     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 968 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 969 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 970 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 971 deg.
 972   </p><p>
 973     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
 974 beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 975 for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
 976 strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
 977 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 978 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 979   </p><p>
 980     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 981 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 982 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 983 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 984 dette tilfellet regionfrie spillere).
 985   </p><p>
 986     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 987 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 988 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 989   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 990         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 991 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 992       </p></li><li class="listitem"><p>
 993         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 994 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 995 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 996       </p></li><li class="listitem"><p>
 997         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
 998 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
 999 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
1000       </p></li></ul></div><p>
1001     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1002 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1003 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1004   </p><p>
1005     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
1006 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1007 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1008 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1009 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1010 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1011   </p><p>
1012     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1013 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1014 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1015 deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
1016 notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
1017 elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
1018 nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
1019 i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
1020 kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
1021 dem.
1022   </p><p>
1023     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1024 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1025 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1026 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1027 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1028 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1029 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1030 fortjeneste for sine produkter.
1031   </p><p>
1032     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
1033 den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
1034 kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1035 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1036 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1037 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1038 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1039 mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1040   </p><p>
1041     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1042 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1043 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1044 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1045 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1046 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1047 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1048 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1049 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1050 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1051 VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1052   </p><p>
1053     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1054 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1055 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1056 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1057 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1058 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1059 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1060 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1061 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1062   </p><p>
1063     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1064 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1065 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1066 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1067 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1068 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1069 med den i stedet for å fikse den.
1070   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1071     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1072 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1073 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
1074 effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1075 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1076 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1077 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1078 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1079 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1080   </p><p>
1081     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1082 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1083 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1084 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1085 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1086 vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
1087 lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
1088 et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjonene, vil en
1089 betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
1090 vaksiner er farlige.
1091   </p><p>
1092     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1093 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1094 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1095 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1096   </p><p>
1097     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1098 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1099 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1100 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1101 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1102 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1103 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1104 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1105   </p><p>
1106     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1107 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1108 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1109 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1110 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1111 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1112 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1113 vi alle våre svar fra samme sted.
1114   </p><p>
1115     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1116 har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1117 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
1118 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1119 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
1120 suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1121 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1122 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1123 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1124 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1125 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1126 fraktselskapene de fraktet gods for.
1127   </p><p>
1128     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1129 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1130 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1131 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1132 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1133 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1134 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1135 forbrukernes valg.
1136   </p><p>
1137     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1138 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1139 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1140 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1141 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1142 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1143 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
1144 det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1145 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1146 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
1147 kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
1148 evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1149   </p><p>
1150     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1151 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1152 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1153 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1154 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1155 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1156 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1157 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1158 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1159 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1160 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1161 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1162 oppdager.
1163   </p><p>
1164     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1165 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1166 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1167 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1168 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1169 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1170 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1171 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1172 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1173   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1174     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1175 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1176 andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
1177 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1178 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1179 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
1180 ansvarlige.
1181   </p><p>
1182     Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
1183 sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
1184 enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
1185 forskrifter som tjener sine formål.
1186   </p><p>
1187     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1188 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1189 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1190 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1191 forretningsmodell mulig.
1192   </p><p>
1193     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1194 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
1195 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1196 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1197 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
1198 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1199   </p><p>
1200     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
1201 lagre det for lenge:
1202   </p><p>
1203     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1204 våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
1205 oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1206 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1207 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1208 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
1209 ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1210 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1211 den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1212 immune mot metoden.
1213   </p><p>
1214     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1215 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1216 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1217 ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1218 utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
1219 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1220 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1221 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1222 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1223 til noen andre til en enda høyere pris.
1224   </p><p>
1225     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1226 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1227 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1228 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1229 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1230 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1231 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1232 til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1233   </p><p>
1234     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1235 som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1236 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1237 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1238 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1239 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1240 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1241 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1242 tap.
1243   </p><p>
1244     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1245 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1246 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
1247 straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
1248 regulatorene.
1249   </p><p>
1250     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1251 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
1252 lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
1253 summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
1254 tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
1255 har.
1256   </p><p>
1257     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1258 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1259 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1260 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1261   </p><p>
1262     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1263 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1264 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1265 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1266 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1267 bruk kommersielle tjenester.
1268   </p><p>
1269     Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
1270 lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
1271 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1272 om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1273 familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
1274 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1275 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1276 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1277 ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
1278 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1279 kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
1280 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1281 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1282 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1283 masseovervåking.
1284   </p><p>
1285     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
1286 at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
1287 store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
1288 beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
1289 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
1290 beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
1291 og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
1292   </p><p>
1293     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1294 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1295 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1296 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1297 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1298 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1299 byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
1300 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1301 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1302 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1303 stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
1304 hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1305 Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
1306 myndighetsrelasjoner.
1307   </p><p>
1308     Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
1309 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1310 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1311 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1312 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1313 definisjon hos en av de andre.
1314   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1315       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1316 med overvåking.
1317     </p></blockquote></div><p>
1318     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1319 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1320 tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
1321 mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
1322 mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
1323 til fordel for bransjen som helhet.
1324   </p><p>
1325     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1326 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1327 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1328 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1329 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1330   </p><p>
1331     Men den trusselen vokser ut av monopoler.
1332   </p><p>
1333     En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
1334 kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
1335 og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
1336 å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
1337 å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
1338 uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1339   </p><p>
1340     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1341 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1342 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1343 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1344 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1345 sensitive steder.
1346   </p><p>
1347     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1348 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
1349 utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
1350 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
1351 årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1352 som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1353 dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1354   </p><p>
1355     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
1356 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1357 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1358 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1359 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1360 din lovlig innkjøpte eiendel.
1361   </p><p>
1362     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1363 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1364 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1365 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1366 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1367   </p><p>
1368     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1369 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1370 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1371 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1372 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1373   </p><p>
1374     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1375 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1376 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1377 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1378 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1379 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1380 farene med produkter monopoler til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1381 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
1382   </p><p>
1383     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1384 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1385 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1386 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1387 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1388 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1389 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1390   </p><p>
1391     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1392 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
1393 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1394 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1395 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1396 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1397 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1398 sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1399 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1400 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1401 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1402 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1403 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1404 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1405 en gang for alle.
1406   </p><p>
1407     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1408 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1409 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1410 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1411 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1412 tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
1413 er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
1414 konkurs er skremmende og traumatisk.
1415   </p><p>
1416     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1417 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1418 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1419 – når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1420 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1421 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1422 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1423 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1424 eksistensiell risiko.
1425   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1426     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1427 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1428 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1429 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1430 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1431 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1432 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1433 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1434 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1435   </p><p>
1436     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1437 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1438 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1439 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1440 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1441 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1442 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1443 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1444 diskrediterte næringer.
1445   </p><p>
1446     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1447 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1448 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1449 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1450   </p><p>
1451     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1452 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1453 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1454 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1455 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1456   </p><p>
1457     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1458 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1459 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1460 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1461 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1462 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1463 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1464 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1465 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1466 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1467 ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
1468 2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
1469 beløp enn da.
1470   </p><p>
1471     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1472 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1473 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1474 er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
1475 hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
1476 en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
1477 osv.).
1478   </p><p>
1479     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1480 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1481 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1482 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1483 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1484 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1485   </p><p>
1486     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1487 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1488 teknologiindustrien.
1489   </p><p>
1490     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1491 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1492 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
1493 de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1494   </p><p>
1495     Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
1496 redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
1497 reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
1498 velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
1499 straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
1500 av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
1501 med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
1502 publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
1503 Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1504   </p><p>
1505     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1506 absolutt til overvåking.
1507   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</h2></div></div></div><p>
1508     Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
1509 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1510 bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
1511 teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
1512 først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
1513 at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
1514 bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1515 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1516 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1517 monopolene.
1518   </p><p>
1519     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1520 tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
1521 Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
1522 også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
1523 en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1524 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1525 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1526 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
1527 fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
1528   </p><p>
1529     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
1530 med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
1531 begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
1532 konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
1533 (når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
1534 tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
1535 sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
1536 ondskap.
1537   </p><p>
1538     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1539 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1540 of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
1541 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1542 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1543 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1544 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1545 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1546   </p><p>
1547     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1548 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1549 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1550 ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
1551 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1552 leverandører, miljø og arbeidere.
1553   </p><p>
1554     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1555 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1556 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1557 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1558 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1559 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1560 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1561   </p><p>
1562     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1563 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1564 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1565 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1566 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1567 penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
1568 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1569   </p><p>
1570     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1571 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1572 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1573 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1574 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1575 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1576 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1577 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1578 teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
1579 ulikhet til en dyd.
1580   </p><p>
1581     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1582 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1583 like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
1584 for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
1585 holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
1586 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1587 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1588 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1589 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1590 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1591 sitt salgsmateriale.
1592   </p><p>
1593     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1594 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1595 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1596 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1597 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1598 detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
1599 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1600 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1601 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1602 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1603   </p><p>
1604     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1605 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1606 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1607 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1608 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1609 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1610 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1611 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1612 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1613 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1614 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1615 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1616   </p><p>
1617     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1618 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1619 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1620 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1621 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1622 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1623 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1624 opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
1625 fordelen av å være først på markedet, og så videre.
1626   </p><p>
1627     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1628 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1629 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1630 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1631 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1632 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1633 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1634 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1635 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1636 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1637 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1638 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1639   </p><p>
1640     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1641 deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
1642 det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
1643 lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
1644 bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
1645 mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1646 røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
1647 skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
1648 overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
1649 fortsatt tro på kapitalismen.
1650   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1651     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1652 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1653 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1654 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1655 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1656 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1657 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1658   </p><p>
1659     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1660 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1661 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
1662 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
1663 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1664 selskap i retten.
1665   </p><p>
1666     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1667 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1668 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1669 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1670 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1671 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1672 retning før vi raser over kanten.
1673   </p><p>
1674     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1675 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1676 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1677 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1678 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1679 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1680 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1681   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1682     Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1683 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1684 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1685 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1686   </p><p>
1687     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1688 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1689 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1690 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1691   </p><p>
1692     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1693 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1694 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1695 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
1696 vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
1697 NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1698   </p><p>
1699     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1700 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1701 dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1702 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
1703 til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
1704 av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1705 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1706 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1707 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1708 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1709 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1710 effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1711 overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
1712 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
1713 kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
1714 hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
1715 nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
1716 falske positiver.
1717   </p><p>
1718     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1719 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1720 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1721 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1722 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1723 positive.
1724   </p><p>
1725     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1726 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1727 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1728 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1729 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1730 elsker.
1731   </p><p>
1732     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1733 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1734 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1735 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1736 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1737 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1738 samfunn.
1739   </p><p>
1740     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
1741 til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1742 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1743 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1744 ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
1745 statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
1746   </p><p>
1747     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1748 Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1749 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1750 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1751 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1752 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1753 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1754 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1755 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1756 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1757 forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
1758   </p><p>
1759     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1760 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1761 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1762 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1763 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1764 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1765 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1766 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1767 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1768 utlevert.
1769   </p><p>
1770     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1771 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1772 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1773 kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
1774 vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
1775 deres er så farlig at det trengs.
1776   </p><p>
1777     Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1778 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1779 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1780 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1781 lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
1782 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1783 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
1784 favør, jo mer vil politiet stole på dem.
1785   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1786     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1787 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1788 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1789   </p><p>
1790     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1791 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1792 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1793   </p><p>
1794     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1795 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1796 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1797 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1798 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1799 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1800 dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1801 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1802 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1803 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1804 er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
1805 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1806   </p><p>
1807     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1808 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1809 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1810 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1811 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1812   </p><p>
1813     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1814 jeg.
1815   </p><p>
1816     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1817 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1818 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1819 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1820 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1821 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1822 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1823 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1824   </p><p>
1825     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
1826 kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
1827 helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1828 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1829 øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
1830 meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
1831 <span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
1832 GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
1833 fra nynazister.
1834   </p><p>
1835     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1836 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1837 tenker gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1838 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1839 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1840 Geneve-konvensjonen</a>.
1841   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1842     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1843 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1844 sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
1845 og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1846   </p><p>
1847     Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1848 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1849 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1850 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1851 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1852 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
1853 eller for å røyke hasj.
1854   </p><p>
1855     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1856 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1857 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1858   </p><p>
1859     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1860 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1861 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1862 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1863 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1864 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1865 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1866 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1867 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1868 inn på sin side, en samtale av gangen.
1869   </p><p>
1870     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1871 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1872 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1873 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1874 scene.
1875   </p><p>
1876     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1877 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1878 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1879 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1880 i.
1881   </p><p>
1882     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1883 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1884 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1885 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1886 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1887 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1888 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1889 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1890 falskheten i forholdet deres til deg.
1891   </p><p>
1892     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1893   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1894     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1895 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1896 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1897 hemmelighet: kriminalitet.
1898   </p><p>
1899     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1900 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1901 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1902 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1903 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
1904 seg med den.
1905   </p><p>
1906     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1907 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1908 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1909 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1910 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1911 litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1912 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1913 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1914 datasettet til ulike kriminelle formål.
1915   </p><p>
1916     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1917 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
1918 blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
1919 kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1920 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1921 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
1922 fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
1923 bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1924   </p><p>
1925     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1926 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1927 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1928   </p><p>
1929     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
1930 for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
1931 selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
1932 dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1933 fra selskapenes databaser</a>.
1934   </p><p>
1935     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1936 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1937 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1938 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1939 minste problem.
1940   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1941     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1942 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1943 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1944 things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
1945 bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
1946   </p><p>
1947     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1948 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1949   </p><p>
1950     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
1951 tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
1952 konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1953 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1954 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1955 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1956 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1957 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1958   </p><p>
1959     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1960 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1961 bedro svindlerne også seg selv.
1962   </p><p>
1963     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1964 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1965 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1966 kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1967 bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1968 halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
1969 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1970 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1971   </p><p>
1972     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1973 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1974 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1975 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1976 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1977 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1978 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1979 teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
1980 pusten fra deg.
1981   </p><p>
1982     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1983 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1984 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1985 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1986 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1987 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1988 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1989 markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
1990 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1991 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
1992 rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1993   </p><p>
1994     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1995 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1996 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1997 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
1998 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1999 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
2000 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
2001   </p><p>
2002     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2003 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2004 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
2005 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2006 er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
2007 de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
2008 tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
2009 oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2010 vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
2011   </p><p>
2012     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2013 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2014 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2015 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2016 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2017 håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
2018 helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2019 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2020 nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2021 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2022   </p><p>
2023     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2024 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2025 tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
2026 påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2027 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2028 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
2029 selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2030   </p><p>
2031     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
2032 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2033 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2034 med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
2035 vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
2036 tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2037 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2038 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2039 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2040 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2041 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
2042 for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
2043 patentet.
2044   </p><p>
2045     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2046 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2047 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2048 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2049   </p><p>
2050     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2051 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2052 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2053 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2054   </p><p>
2055     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2056 medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2057 teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
2058 tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
2059 bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
2060 enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
2061 men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2062 faks-til-faks-forbindelser.
2063   </p><p>
2064     Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
2065 gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
2066 en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2067 data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
2068 første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
2069 minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
2070 antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
2071 data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
2072   </p><p>
2073     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2074 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2075 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2076 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
2077 som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2078 avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2079 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2080   </p><p>
2081     Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
2082 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2083 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
2084 beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
2085 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2086 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
2087 utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
2088 ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2089 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2090 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
2091 til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
2092 datasettene.
2093   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2094 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2095     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
2096 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2097 alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2098 siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2099 nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
2100 Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
2101 mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2102   </p><p>
2103     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2104 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
2105 som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
2106 beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
2107 offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
2108 dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2109 overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
2110 Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
2111 overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
2112   </p><p>
2113     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2114 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2115 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2116 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2117 verre</a>.
2118   </p><p>
2119     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2120 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2121 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2122 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2123 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2124   </p><p>
2125     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2126 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2127 personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2128 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2129 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2130 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2131 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2132 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2133 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2134 Orkut.
2135   </p><p>
2136     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2137 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2138 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2139 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2140 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2141 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2142 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2143 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2144 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2145 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2146   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2147     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2148 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2149 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2150 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2151 på ingen måte tatt av.
2152   </p><p>
2153     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2154 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2155 alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2156 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2157 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2158 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2159 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2160   </p><p>
2161     Alt dette har godt sammen til å gjøre Facebook — og andre dominerende
2162 plattformer — til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere
2163 nye deltakere.
2164   </p><p>
2165     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
2166 befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
2167 skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2168   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2169       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
2170     </p></blockquote></div><p>
2171     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
2172 med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
2173 hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
2174 avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
2175 sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
2176 som kan ristes i brødristeren din.
2177   </p><p>
2178     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2179 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2180 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2181 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2182 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2183 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2184 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2185 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2186 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2187 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2188 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2189 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2190 Internett-revolusjonen.
2191   </p><p>
2192     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2193 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2194 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2195 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2196 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2197 tolker.
2198   </p><p>
2199     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2200 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2201 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2202 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
2203 sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2204 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2205 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2206 produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2207   </p><p>
2208     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2209 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2210 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2211 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2212 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2213   </p><p>
2214     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2215 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2216 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2217 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
2218 skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
2219 med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2220 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2221   </p><p>
2222     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
2223 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
2224 hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
2225 tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2226 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2227 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2228 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2229 skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
2230 av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
2231 økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
2232   </p><p>
2233     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2234 historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
2235 startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
2236 til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
2237 Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
2238 nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
2239 særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
2240 sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
2241 fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
2242 fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
2243 Facebook-basert Myspace-leser).
2244   </p><p>
2245     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2246 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2247 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2248 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2249 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2250 til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
2251 eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2252 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2253 tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
2254 Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
2255 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2256 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2257   </p><p>
2258     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2259 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2260 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2261 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2262 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2263 må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
2264 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2265   </p><p>
2266     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2267 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2268 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2269 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2270 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2271   </p><p>
2272     Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
2273 bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
2274 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2275   </p><p>
2276     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2277 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2278 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2279 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2280 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2281 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2282 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2283 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2284 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2285   </p><p>
2286     I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2287 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2288 forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
2289 bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2290 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
2291 seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
2292 konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2293 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2294   </p><p>
2295     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2296 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2297 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2298 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2299 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2300 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
2301 forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
2302 produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
2303 ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2304 brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2305   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2306     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2307 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
2308 til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
2309 et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2310   </p><p>
2311     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2312 datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
2313 analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2314   </p><p>
2315     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2316 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2317 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
2318 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2319 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2320   </p><p>
2321     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2322 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2323 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2324 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2325 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2326 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2327 velstående.
2328   </p><p>
2329     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2330 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2331 eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
2332 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2333 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2334 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2335   </p><p>
2336     Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2337 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2338 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2339 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2340 måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
2341 kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2342   </p><p>
2343     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2344 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2345 kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
2346 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
2347 det gjelder regulering.
2348   </p><p>
2349     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2350 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2351 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2352 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2353 rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2354 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2355 kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
2356 styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
2357 sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2358   </p><p>
2359     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2360 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2361 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2362 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2363 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2364 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2365 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2366 tjenestetid er utløpt.
2367   </p><p>
2368     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2369 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2370 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2371 begrenser dem.
2372   </p><p>
2373     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2374 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2375 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2376 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2377 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2378 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2379 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2380 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2381 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2382 høyeste budgiveren.
2383   </p><p>
2384     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2385 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2386 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2387 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2388 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2389 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2390 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2391 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2392 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2393 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2394 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2395 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2396 er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
2397   </p><p>
2398     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2399 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2400 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2401 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2402 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2403 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2404   </p><p>
2405     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2406   </p><p>
2407     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2408 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2409 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2410 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2411 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2412 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2413   </p><p>
2414     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2415 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2416 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2417 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2418 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2419 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2420 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
2421 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2422   </p><p>
2423     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2424 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2425 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2426 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2427 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2428 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2429   </p><p>
2430     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2431 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2432 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2433 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2434 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2435 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2436 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2437 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
2438 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2439 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2440 kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
2441 de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2442 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
2443 som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2444   </p><p>
2445     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2446 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2447 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2448 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2449 de superrike enda rikere.
2450   </p><p>
2451     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2452 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2453 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2454 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2455 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2456 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2457 alt annet som er stort.
2458   </p><p>
2459     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2460 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2461 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2462 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2463 grunn av materielle forhold i verden).
2464   </p><p>
2465     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2466 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2467 kvaliteten på disse argumentene.
2468   </p><p>
2469     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2470 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2471   </p><p>
2472     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2473 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2474 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2475 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2476 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2477 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2478 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2479 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2480 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2481   </p><p>
2482     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2483 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2484 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2485   </p><p>
2486     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2487 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2488 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2489 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
2490 plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2491 kommersiell overvåking.
2492   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2493     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2494 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2495 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2496 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2497 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2498   </p><p>
2499     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2500 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2501 er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2502   </p><p>
2503     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2504 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2505 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2506 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2507 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
2508 folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
2509 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2510 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2511 oppnå disse tingene.
2512   </p><p>
2513     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
2514 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2515 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt problem med å få utført
2516 noe.
2517   </p><p>
2518     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2519 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2520 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2521 å koordinere det du driver med.
2522   </p><p>
2523     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2524 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2525 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2526 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2527 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2528 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2529 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2530   </p><p>
2531     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2532 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2533 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2534 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2535 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2536 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2537 potensielt glede av denne innsatsen.
2538   </p><p>
2539     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2540 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2541 datamaskin i en stilig boks.
2542   </p><p>
2543     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2544 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2545 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2546 på svært mange andre områder.
2547   </p><p>
2548     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2549 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2550 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2551 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2552 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2553 områder.
2554   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2555     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2556 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2557 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2558 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2559   </p><p>
2560     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2561 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
2562 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2563 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2564 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2565 stjeler fra dem.
2566   </p><p>
2567     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2568 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2569 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2570 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2571 faktisk kan kjøpes og selges.
2572   </p><p>
2573     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2574 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2575 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
2576 og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2577   </p><p>
2578     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2579 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2580 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2581 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2582 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2583 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2584   </p><p>
2585     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2586 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2587 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2588 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
2589 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2590 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2591 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2592 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2593 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2594 som kjenner disse fakta?
2595   </p><p>
2596     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2597 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2598 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2599 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
2600 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2601 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2602   </p><p>
2603     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2604 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2605 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2606 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2607 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2608 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2609   </p><p>
2610     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2611 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2612 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2613 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2614 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2615 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2616 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2617 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2618   </p><p>
2619     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2620 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2621 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2622 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2623 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2624 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2625 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2626 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2627 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2628 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2629 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2630 lisenser før de kan komme i gang.
2631   </p><p>
2632     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2633 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2634 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2635 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2636 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2637 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2638 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2639 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2640 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2641 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
2642 levekår med mer.
2643   </p><p>
2644     Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
2645 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2646 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2647 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2648 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
2649 dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2650   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2651     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2652 tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
2653 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2654 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2655 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2656 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2657 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2658   </p><p>
2659     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2660 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2661 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2662 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2663 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2664 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2665 barnas utdanning samt forby litteratur, sendinger eller filmer som ikke var
2666 i tråd med hans verdensbilde.
2667   </p><p>
2668     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2669 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2670 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2671 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2672 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2673 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2674 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2675 enn nazismen selv.
2676   </p><p>
2677     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2678 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2679 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2680 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2681 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2682 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2683   </p><p>
2684     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2685 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2686 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2687 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2688 redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
2689 fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
2690 forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
2691 for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
2692 der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
2693 rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
2694 monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
2695 desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
2696 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
2697 betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
2698 deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
2699 er redde og de konspirasjonsorienterte.
2700   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2701     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2702 er du produktet</span>»</span>.
2703   </p><p>
2704     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2705 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2706 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2707 gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
2708 deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
2709 sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
2710 de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
2711 reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
2712 så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
2713 ville være bedre for demokratiet.
2714   </p><p>
2715     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2716 nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2717 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
2718 sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
2719 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2720 leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
2721 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2722 bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
2723 hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2724 nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
2725 monopoldannelse.
2726   </p><p>
2727     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2728 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2729 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2730 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2731 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2732 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2733 omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for
2734 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2735   </p><p>
2736     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
2737 disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
2738 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
2739 mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
2740 tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
2741 ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2742 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2743 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2744 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2745 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2746 reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
2747 overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
2748 siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
2749 et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2750 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2751   </p><p>
2752     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2753 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2754 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2755 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2756 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2757 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2758 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2759 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2760 hate-klikke og krangle med folk.
2761   </p><p>
2762     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2763 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2764 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2765 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2766   </p><p>
2767     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2768 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
2769 dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
2770   </p><p>
2771     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2772 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2773 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2774 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
2775 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
2776 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
2777 underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
2778 og teknologisjokk.
2779   </p><p>
2780     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
2781 samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
2782 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2783   </p><p>
2784     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2785 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
2786 athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
2787 andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
2788 nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
2789 forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
2790 forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
2791 til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
2792 tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
2793 bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
2794 Internett.
2795   </p><p>
2796     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2797 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2798 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2799 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2800 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2801 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2802 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2803 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2804 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2805 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2806   </p><p>
2807     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2808 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2809 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2810 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2811 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2812 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2813 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2814 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2815 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2816 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2817   </p><p>
2818     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2819 vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
2820 som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
2821 tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
2822 folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
2823 dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2824   </p><p>
2825     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2826 forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
2827 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2828 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2829 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2830 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2831 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2832 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2833 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2834 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2835 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2836   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2837     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2838 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2839 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2840 automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
2841 kyberpunk-roman.
2842   </p><p>
2843     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2844 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2845 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2846 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2847 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
2848 de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2849   </p><p>
2850     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2851 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2852 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2853 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2854 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2855   </p><p>
2856     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2857   </p><p>
2858     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2859 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2860 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2861 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2862 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2863   </p><p>
2864     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2865 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2866 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2867 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2868 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2869 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2870 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2871 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2872 alle mennesker.
2873   </p><p>
2874     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2875 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2876 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2877 sentralstyrte bransjen.
2878   </p><p>
2879     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2880 sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
2881 som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
2882 folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
2883 dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
2884 formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
2885 selskap deler eiere.
2886   </p><p>
2887     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2888 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2889 andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2890 AT&amp;T/WarnerMedia.
2891   </p><p>
2892     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2893 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2894 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2895   </p><p>
2896     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2897 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2898 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2899 vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2900 slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2901 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2902 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2903 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
2904 virke går opp.
2905   </p><p>
2906     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2907 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2908 ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
2909 til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
2910 og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
2911 sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
2912 systemene i gang.
2913   </p><p>
2914     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2915 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2916 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
2917 storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
2918 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2919 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2920   </p><p>
2921     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2922 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2923 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2924 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2925 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2926 tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
2927 kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
2928 fremdriften akterut.
2929   </p><p>
2930     Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2931 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2932 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2933 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2934 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2935 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2936 gjøre dem enda større.
2937   </p><p>
2938     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2939 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2940 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2941 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2942 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2943 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2944   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2945     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2946 mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
2947 ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
2948 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
2949 dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
2950 stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2951   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2952       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2953 håndheve loven slik den er skrevet.
2954     </p></blockquote></div><p>
2955     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2956 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
2957 for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2958 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2959 forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2960 avhenger av plattformen.
2961   </p><p>
2962     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs antitrustlovgivning, så i
2963 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2964 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2965 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2966 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2967 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2968 grep løsner grepet.
2969   </p><p>
2970     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2971 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2972 tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2973 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2974 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2975 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre er problemet med
2976 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for
2977 få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et monopol,
2978 vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
2979 <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
2980 <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2981   </p><p>
2982     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2983 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
2984 uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
2985 eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
2986 strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
2987 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2988 briller.
2989   </p><p>
2990     Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
2991 i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
2992 mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
2993 vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
2994 monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2995 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
2996 vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
2997 utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
2998 sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
2999 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
3000 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
3001 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3002   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3003     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
3004 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
3005 <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
3006 av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
3007 teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
3008 som lønner seg).
3009   </p><p>
3010     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3011 Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3012 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3013 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3014 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3015   </p><p>
3016     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3017 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
3018   </p><p>
3019     For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3020 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3021 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
3022 som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
3023 deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
3024 media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
3025 avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
3026 om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
3027 ikke finnes enda.
3028   </p><p>
3029     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
3030 til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
3031 juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
3032 et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
3033 pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
3034 selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
3035 reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
3036 kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
3037 storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3038 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
3039 og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
3040 ytterligere.
3041   </p><p>
3042     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3043 de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3044 håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3045 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
3046 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3047 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
3048 mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
3049   </p><p>
3050     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
3051 skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for
3052 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
3053 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
3054 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
3055 monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bør tirre monopolistene i
3056 en monopolistisk verden.
3057   </p><p>
3058     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3059 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3060 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3061 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3062 vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
3063 diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3064 kommer seg til trelastforhandleren.
3065   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3066     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3067 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3068 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3069   </p><p>
3070     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
3071 videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
3072 fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3073 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3074 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3075 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3076 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3077 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3078   </p><p>
3079     Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3080 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3081 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3082 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3083 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3084 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3085 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3086   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3087 på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre
3088 myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>