public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og
  14 Jarle Langeland.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  34 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  35     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  36 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  37 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  38 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  39 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  40   </p><p>
  41     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  42 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  43 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  44 flat jord.
  45   </p><p>
  46     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  47 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  48 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  49 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  50   </p><p>
  51     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  52 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  53 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  54   </p><p>
  55     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  56 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  57 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  58 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  59 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  60 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  61 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  62 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  63 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  64 å overbevise oss.
  65   </p><p>
  66     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  67 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  68 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  69 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  70   </p><p>
  71     Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
  72 presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
  73 til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
  74 storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
  75 kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
  76 har en mye vanskeligere jobb.
  77   </p><p>
  78     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  79 fordi de har bedre argumenter?
  80   </p><p>
  81     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  82 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  83 taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
  84 og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
  85 av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
  86 og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  87 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  88 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  89 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  90 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  91 oppfattelse av hva som er sant.
  92   </p><p>
  93     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  94 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> vi være på vakt.
  95   </p><p>
  96     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
  97 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
  98 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
  99 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
 100 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 101 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
 102 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 103   </p><p>
 104     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 105 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 106 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 107 våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 108 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 109 grupper som målbærer dem.
 110   </p><p>
 111     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 112 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 113 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 114 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 115 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 116 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 117 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 118 ulike konspirasjonsteorier.
 119   </p><p>
 120     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 121 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 122 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 123   </p><p>
 124     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
 125 forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
 126 det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
 127 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 128 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 129 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 130 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 131 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 132   </p><p>
 133     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 134 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 135 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 136 differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
 137 <span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
 138 storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
 139 implementere systemene disse lovene krever.
 140   </p><p>
 141     For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
 142 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 143 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 144 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
 145 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 146   </p><p>
 147     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 148 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
 149 for digitale rettigheter.
 150   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 151     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 152 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
 153 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 154 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 155 fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 156 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 157 menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 158 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 159 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 160 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 161 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 162 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
 163 jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
 164 manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
 165 teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>.  Men digital
 166 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 167 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 168   </p><p>
 169     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 170 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 171 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>The age of
 172 surveillance capitalism: the fight for the human future at the new frontier
 173 of power</em></span>. Zuboff argumenterer at
 174 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 175 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 176 kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 177 uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 178 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 179 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 180 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 181 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 182 og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 183 og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
 184 en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
 185 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
 186 unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
 187 på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 188 eksistens.
 189   </p><p>
 190     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 191 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
 192 avsporing av problemet.
 193   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 194     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
 195 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 196 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 197 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
 198 kalt aktivister for å praktisere
 199 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 200 mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
 201 <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
 202 innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
 203 ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
 204 latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
 205 Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
 206   </p><p>
 207     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 208 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 209 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 210 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 211 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 212 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 213 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 214   </p><p>
 215     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 216 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 217 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 218 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 219 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 220 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 221 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 222   </p><p>
 223     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 224 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 225 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 226 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 227 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 228 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 229 teknologikamp.
 230   </p><p>
 231     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 232   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 233     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 234 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 235 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 236 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 237 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 238 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
 239 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
 240 overbeviselse.
 241   </p><p>
 242     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 243 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 244 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 245 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 246 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 247 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 248 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 249 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 250 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 251 gjennomføringsevne.
 252   </p><p>
 253     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 254 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 255 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 256 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 257 over kommunikasjonen og handelen vår.
 258   </p><p>
 259     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 260 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 261 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 262 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 263 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 264 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 265 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 266 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 267 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 268 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 269   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 270     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 271 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 272 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 273 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 274   </p><p>
 275     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 276 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 277 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 278 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 279 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 280 andre ønskede resultater.
 281   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 282       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 283 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 284 midler vi går for.
 285     </p></blockquote></div><p>
 286     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 287 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 288 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 289 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 290 flere av tre ting:
 291   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 292       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 293 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 294 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 295 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 296 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 297 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 298 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 299 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 300     </p><p>
 301       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 302 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 303 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 304 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 305 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 306 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 307 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 308 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 309 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 310 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 311 at dette ikke gjøres — ennå).
 312     </p><p>
 313       Dette er veldig ekkelt.
 314     </p><p>
 315       Men det er ikke tankekontroll.
 316     </p><p>
 317       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 318     </p><p>
 319       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 320 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 321 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 322 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 323 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 324 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 325 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 326 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 327 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 328 Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 329     </p><p>
 330       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 331 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 332 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 333 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 334 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 335 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 336 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 337     </p><p>
 338       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 339 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 340 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 341 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 342 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 343 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 344 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 345 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 346     </p><p>
 347       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 348 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 349 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 350 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 351 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 352 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 353 tiden.
 354     </p><p>
 355       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 356 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 357 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 358 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 359 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 360 om deres ideer.
 361     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 362       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 363 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 364 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 365 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 366 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 367 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 368 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 369 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 370 som resultat av dårlig rådgiving.
 371     </p><p>
 372       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 373 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 374 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 375 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 376 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 377 produktet.
 378     </p><p>
 379       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 380 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 381 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 382 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 383     </p><p>
 384       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 385 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 386 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 387 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 388 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 389 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 390 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 391 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 392     </p><p>
 393       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 394 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 395 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 396 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 397 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 398 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 399 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 400 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 401 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 402 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 403 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 404 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 405 sofistikert overtalelse.
 406     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 407       Surveillance capitalism is the result of monopoly. Monopoly is the cause,
 408 and surveillance capitalism and its negative outcomes are the effects of
 409 monopoly. I’ll get into this in depth later, but for now, suffice it to say
 410 that the tech industry has grown up with a radical theory of antitrust that
 411 has allowed companies to grow by merging with their rivals, buying up their
 412 nascent competitors, and expanding to control whole market verticals.
 413     </p><p>
 414       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 415 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 416 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 417 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 418 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 419 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 420 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 421 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 422 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 423 mennesker vil bli ført bak lyset.
 424     </p><p>
 425       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 426 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 427 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 428 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 429 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 430 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
 431 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 432 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 433 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 434 mindre biter.
 435     </p><p>
 436       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 437 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 438 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 439 eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
 440 liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
 441 har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
 442 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 443 kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
 444 selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
 445 bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
 446 virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
 447 utbedringer vi går for.
 448     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 449       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 450 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
 451 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 452 fornuft. Dette er tankekontroll.
 453     </p><p>
 454       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 455 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 456 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 457 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 458 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 459 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 460 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 461 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 462 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 463 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 464     </p><p>
 465       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 466 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 467 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 468 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 469 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 470 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 471 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 472 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 473     </p><p>
 474       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 475 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 476 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 477 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 478 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 479 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 480 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 481     </p><p>
 482       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 483 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 484 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 485 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 486 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 487 ville gjøre det kjedelig.
 488     </p><p>
 489       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 490 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 491 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 492 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 493 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 494 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 495 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 496 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 497 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 498 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 499 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 500     </p><p>
 501       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 502 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 503 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 504 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 505 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 506 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 507 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 508 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 509 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 510 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 511 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 512     </p><p>
 513       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 514 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 515 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
 516 dem  en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 517 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
 518 stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 519     </p><p>
 520       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 521 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 522 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 523 hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
 524 mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
 525 brøkdeler av én krone.
 526     </p><p>
 527       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 528 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 529 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 530 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
 531 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 532 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 533 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 534 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 535 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 536 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 537 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 538 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 539 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
 540 bortkastede feil for hver suksess.
 541     </p><p>
 542       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 543 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 544 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 545     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 546     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 547 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 548 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 549 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 550 tredjeparter.
 551   </p><p>
 552     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 553 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 554 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 555 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 556 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 557 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 558 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 559 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 560 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 561 glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
 562 i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
 563 data — bare for å holde seg på samme sted?
 564   </p><p>
 565     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 566 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 567 lureri.
 568   </p><p>
 569     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 570 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 571 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 572 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 573 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 574 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 575 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 576 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 577 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 578 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 579 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 580   </p><p>
 581     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 582 har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 583 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 584 garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
 585 penger på skatten i april.
 586   </p><p>
 587     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 588 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 589 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 590 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 591 <span class="quote">«<span class="quote">demografi</span>»</span> og lignende.
 592   </p><p>
 593     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 594 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 595 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 596 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 597 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 598 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 599 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 600   </p><p>
 601     Det er en måte som målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 602 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 603 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 604 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap vedi at
 605 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 606 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 607 kjøleskapskunder.  Kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være
 608 nazist er det ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens
 609 sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen
 610 din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap som gir
 611 store unødvendige kostnader.
 612   </p><p>
 613     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 614 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 615 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 616 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 617 (boikott, skadet omdømme, osv.) fra andre folk som er uenige med deg.
 618   </p><p>
 619     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 620 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 621 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 622 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 623 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 624 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 625 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 626 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 627 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 628 nazi-reklame.
 629   </p><p>
 630     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 631 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 632 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 633 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 634 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 635 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 636 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 637 men nazistene kan kjøpe en litt annerledes reklame fra en annen megler
 638 rettet mot den samme enheten. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 639 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 640 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 641 reklamerer hos dem.
 642   </p><p>
 643     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 644 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 645 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 646 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 647 takket være dette, i stand til å overkomme vesentlige hindre for å
 648 organisere sin bevegelse.
 649   </p><p>
 650     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 651 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine
 652 rivaler. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 653 neste omgang.
 654   </p><p>
 655     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 656 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 657 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 658 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 659 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 660 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 661   </p><p>
 662     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 663 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 664 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din innledende
 665 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 666 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 667 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 668 annen gruppe søkeresultater.
 669   </p><p>
 670     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 671 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 672 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 673 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 674 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 675   </p><p>
 676     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 677 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 678 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 679 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 680 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 681 selvtillit og fange deres interesse.
 682   </p><p>
 683     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 684 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 685 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 686 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 687 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 688 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 689 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 690 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 691   </p><p>
 692     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 693 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 694 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 695 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 696 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 697 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 698 tapere.
 699   </p><p>
 700     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 701 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 702 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 703 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 704 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 705 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 706 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 707 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 708 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 709 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 710 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 711 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 712 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 713 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 714 sjekkekunstens hemmeligheter.
 715   </p><p>
 716     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 717 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 718 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 719 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 720 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 721 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 722 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 723 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 724   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 725     Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 726 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 727 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 728 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 729 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 730 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 731 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 732 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 733 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 734 samtidig</em></span> spionere på dem.
 735   </p><p>
 736     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 737 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 738 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 739 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 740 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 741 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 742 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 743 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 744 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 745 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 746 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 747   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 748       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 749 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 750     </p></blockquote></div><p>
 751     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 752 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 753 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 754 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 755 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 756 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 757 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 758 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 759 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 760   </p><p>
 761     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 762 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 763 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 764 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 765 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 766 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 767 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 768 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 769 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 770 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 771   </p><p>
 772     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 773 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 774 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 775 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 776 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 777 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 778 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 779 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 780 bruke på det.
 781   </p><p>
 782     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 783 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 784   </p><p>
 785     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 786 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 787 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 788 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 789 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 790 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 791 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 792 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 793 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 794 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 795 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet for
 796 et nytt kjøleskap.
 797   </p><p>
 798     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 799 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 800 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 801 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 802 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 803 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 804 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 805 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 806 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 807 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 808 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 809 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 810   </p><p>
 811     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 812 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 813 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 814 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 815 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 816 alle verdenshjørner.
 817   </p><p>
 818     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 819 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 820 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 821 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 822 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 823 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 824 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 825 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 826 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 827 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 828   </p><p>
 829     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 830 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 831 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 832 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 833 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 834 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 835 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 836 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 837 svært lav i nesten alle tilfeller.
 838   </p><p>
 839     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 840 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 841 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 842 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 843 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 844   </p><p>
 845     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 846 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 847 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 848 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 849   </p><p>
 850     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 851 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 852 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 853 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 854 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 855 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 856 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 857 finne ting som folk vil bli sinte over.
 858   </p><p>
 859     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 860 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 861 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 862 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 863 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 864 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 865 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 866 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 867 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 868   </p><p>
 869     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 870 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 871 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 872 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 873 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 874 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 875 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 876 Donald Trump.
 877   </p><p>
 878     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 879 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 880 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 881 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 882 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 883 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 884 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 885 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 886 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 887 du reagerer på.
 888   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 889     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 890 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 891 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 892 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 893   </p><p>
 894     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 895 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 896 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 897 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 898 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 899 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 900 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 901 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 902 spekulativ.
 903   </p><p>
 904     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 905 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 906 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 907 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 908 skjermbilder fra de fire andre.
 909   </p><p>
 910     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 911 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 912 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 913   </p><p>
 914     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 915 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 916 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 917 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 918   </p><p>
 919     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 920 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 921 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 922 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 923 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 924 produsentenes kommersielle planer.
 925   </p><p>
 926     For eksempel var første store bruken av paragraf 1201 DVD-spillere, som en
 927 måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 928 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 929 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 930 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 931 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 932 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 933 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 934 Ellers ville den avvise den.
 935   </p><p>
 936     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 937 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 938 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 939 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 940 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 941 usnakket.
 942   </p><p>
 943     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 944 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 945 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 946 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 947   </p><p>
 948     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 949 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 950 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 951 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 952 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 953 som lot deg gjøre dette.
 954   </p><p>
 955     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 956 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 957 rettighetshavere grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre
 958 produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet
 959 regionfrie spillere).
 960   </p><p>
 961     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 962 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 963 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 964   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 965         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 966 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 967       </p></li><li class="listitem"><p>
 968         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 969 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 970 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 971       </p></li><li class="listitem"><p>
 972         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etter at de har tatt med
 973 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at all ikke-tillatt bruk
 974 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 975       </p></li></ul></div><p>
 976     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 977 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 978 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 979   </p><p>
 980     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 981 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 982 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 983 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 984 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 985 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 986   </p><p>
 987     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 988 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 989 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 990 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 991 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 992 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 993 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 994 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 995 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 996   </p><p>
 997     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 998 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 999 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
1000 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
1001 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
1002 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
1003 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
1004   </p><p>
1005     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
1006 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1007 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
1008 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1009 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1010 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1011 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1012 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1013   </p><p>
1014     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1015 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1016 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1017 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1018 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1019 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1020 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1021 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1022 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1023 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1024 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1025   </p><p>
1026     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1027 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1028 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1029 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1030 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1031 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1032 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1033 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1034 tankekontrollstråler.
1035   </p><p>
1036     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1037 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1038 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1039 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1040 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1041 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1042 i stedet for å fikse den.
1043   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1044     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1045 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1046 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1047 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1048 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1049 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1050 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1051 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1052 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1053   </p><p>
1054     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1055 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1056 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1057 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1058 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1059 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1060 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1061 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1062 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1063   </p><p>
1064     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1065 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1066 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1067 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1068   </p><p>
1069     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1070 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1071 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1072 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1073 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1074 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1075 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1076 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1077   </p><p>
1078     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1079 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1080 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1081 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1082 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1083 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1084 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1085 vi alle våre svar fra samme sted.
1086   </p><p>
1087     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1088 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1089 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1090 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1091 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1092 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1093 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1094 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1095 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1096 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1097 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1098 avsenderne de fraktet for.
1099   </p><p>
1100     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1101 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1102 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1103 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1104 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1105 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1106 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1107   </p><p>
1108     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1109 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1110 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1111 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1112 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1113 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1114 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1115 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1116 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1117 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1118 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1119 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1120   </p><p>
1121     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1122 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1123 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1124 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1125 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1126 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1127 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1128 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1129 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1130 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1131 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1132 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1133   </p><p>
1134     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1135 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1136 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1137 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1138 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1139 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1140 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1141 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1142   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1143     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1144 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1145 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1146 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1147 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1148 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1149 ansvarlige.
1150   </p><p>
1151     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1152 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1153 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1154 forskrifter som tjener sine formål.
1155   </p><p>
1156     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1157 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1158 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1159 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1160 forretningsmodell mulig.
1161   </p><p>
1162     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1163 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1164 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1165 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1166 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1167 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1168   </p><p>
1169     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1170 våre data:
1171   </p><p>
1172     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1173 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1174 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1175 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1176 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1177 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1178 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1179 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1180 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1181   </p><p>
1182     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1183 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1184 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1185 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1186 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1187 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1188 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1189 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1190 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1191 andre til en enda høyere pris.
1192   </p><p>
1193     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1194 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1195 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1196 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1197 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1198 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1199 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1200 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1201   </p><p>
1202     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1203 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1204 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1205 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1206 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1207 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1208 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1209 fremtidige tap.
1210   </p><p>
1211     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1212 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1213 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1214 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1215   </p><p>
1216     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1217 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1218 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1219 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1220 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1221   </p><p>
1222     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1223 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1224 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1225 vilje strippet bort med maskinlæring.
1226   </p><p>
1227     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1228 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1229 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1230 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1231 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1232 tjenester.
1233   </p><p>
1234     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1235 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1236 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1237 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1238 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1239 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1240 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1241 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1242 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1243 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1244 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1245 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1246 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1247 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1248   </p><p>
1249     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1250 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1251 forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1252 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1253 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1254 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1255 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1256   </p><p>
1257     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1258 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1259 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1260 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1261 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1262 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1263 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1264 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1265 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1266 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1267 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1268 for regjeringsrelasjoner.
1269   </p><p>
1270     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1271 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1272 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1273 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1274 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1275 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1276   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1277       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1278 overvåking.
1279     </p></blockquote></div><p>
1280     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1281 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1282 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1283 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1284 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1285 til fordel for bransjen som helhet.
1286   </p><p>
1287     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1288 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1289 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1290 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1291 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1292   </p><p>
1293     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1294   </p><p>
1295     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1296 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1297 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1298 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1299 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1300 produktene.
1301   </p><p>
1302     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1303 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1304 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1305 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1306 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1307 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1308   </p><p>
1309     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1310 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1311 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1312 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1313 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1314 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1315 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1316   </p><p>
1317     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1318 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1319 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1320 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1321 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1322   </p><p>
1323     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1324 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1325 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1326 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1327 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1328   </p><p>
1329     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1330 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1331 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1332 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1333 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1334 lobbystyrke.
1335   </p><p>
1336     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1337 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1338 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1339 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1340 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1341 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1342 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1343 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1344   </p><p>
1345     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1346 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1347 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1348 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1349 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1350 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1351 teknologiskyld.
1352   </p><p>
1353     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1354 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1355 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1356 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1357 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1358 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1359 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1360 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1361 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1362 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1363 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1364 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1365 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1366 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1367   </p><p>
1368     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1369 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1370 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1371 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1372 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1373 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1374 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1375 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1376   </p><p>
1377     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1378 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1379 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1380 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1381 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1382 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1383 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1384 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1385   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1386     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1387 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1388 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1389 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1390 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1391 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1392 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1393 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1394 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1395   </p><p>
1396     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1397 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1398 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1399 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1400 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1401 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1402 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1403 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1404 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1405   </p><p>
1406     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1407 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1408 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1409 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1410   </p><p>
1411     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1412 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1413 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1414 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1415 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1416   </p><p>
1417     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1418 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1419 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1420 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1421 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1422 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1423 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1424 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1425 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1426 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1427 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1428 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1429   </p><p>
1430     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1431 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1432 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1433 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1434 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1435 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1436   </p><p>
1437     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1438 straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
1439 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1440 storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1441 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1442 lobbyvirksomheten.
1443   </p><p>
1444     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1445 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1446 teknologiindustrien.
1447   </p><p>
1448     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1449 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1450 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1451 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1452   </p><p>
1453     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1454 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1455 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1456 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1457 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1458 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1459 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1460 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1461   </p><p>
1462     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1463 monopoler absolutt til overvåking.
1464   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1465     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1466 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1467 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1468 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1469 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1470 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1471 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1472 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1473 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1474 monopolene.
1475   </p><p>
1476     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1477 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1478 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1479 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1480 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1481 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1482 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1483 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1484 spredte seg over hele verden.
1485   </p><p>
1486     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1487 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1488 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1489 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1490 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1491 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1492 skade.
1493   </p><p>
1494     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1495 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1496 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1497 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1498 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1499 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1500 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1501 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1502   </p><p>
1503     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1504 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1505 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1506 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1507 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1508 leverandører, miljø og arbeidere.
1509   </p><p>
1510     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1511 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1512 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1513 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1514 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1515 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1516 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1517   </p><p>
1518     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1519 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1520 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1521 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1522 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1523 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1524 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1525 antitrust-innflytelseskampanjer.
1526   </p><p>
1527     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1528 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1529 idéer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1530 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1531 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1532 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1533 skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
1534 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1535 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1536   </p><p>
1537     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1538 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1539 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1540 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1541 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1542 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1543 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1544 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1545 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1546 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1547   </p><p>
1548     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1549 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1550 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1551 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1552 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1553 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1554 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1555 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1556 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1557 fremdrift med en begravelse om gangen).
1558   </p><p>
1559     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1560 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1561 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1562 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1563 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1564 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1565 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1566 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1567 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1568 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1569 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1570 inn i det offentlige nettet.
1571   </p><p>
1572     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1573 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1574 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1575 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1576 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1577 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1578 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1579 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1580   </p><p>
1581     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1582 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1583 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1584 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1585 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1586 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1587 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1588 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1589 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1590 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1591 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1592 ulovlig, men ikke lenger.
1593   </p><p>
1594     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1595 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1596 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1597 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1598 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1599 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1600 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1601 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1602 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1603 kapitalismen intakt.
1604   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1605     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1606 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1607 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1608 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1609 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1610 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1611 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1612   </p><p>
1613     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1614 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1615 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1616 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1617 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1618   </p><p>
1619     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1620 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1621 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1622 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1623 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1624 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1625 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1626   </p><p>
1627     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1628 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1629 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1630 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1631 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1632 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1633 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1634   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1635     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1636 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1637 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1638 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1639   </p><p>
1640     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1641 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1642 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1643 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1644   </p><p>
1645     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1646 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1647 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1648 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1649 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1650 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1651   </p><p>
1652     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1653 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1654 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1655 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1656 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1657 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1658 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1659 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1660 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1661 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1662 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1663 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1664 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1665 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1666 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1667 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1668 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1669 positive.
1670   </p><p>
1671     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1672 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1673 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1674 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1675 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1676   </p><p>
1677     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1678 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1679 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1680 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1681 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1682 elsker.
1683   </p><p>
1684     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1685 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1686 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1687 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1688 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1689 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1690   </p><p>
1691     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1692 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1693 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1694 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1695 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1696 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1697 hverandre.
1698   </p><p>
1699     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1700 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1701 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1702 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1703 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1704 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1705 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1706 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1707 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1708 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1709 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1710   </p><p>
1711     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1712 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1713 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1714 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1715 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1716 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1717 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1718 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1719 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1720 utlevert.
1721   </p><p>
1722     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1723 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1724 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1725 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1726 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1727 at det trengs.
1728   </p><p>
1729     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1730 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1731 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1732 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1733 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1734 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1735 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1736   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1737     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1738 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1739 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1740   </p><p>
1741     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1742 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1743 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1744   </p><p>
1745     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1746 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1747 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1748 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1749 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1750 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1751 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1752 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1753 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1754 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1755 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1756 et barn stoler på sine foreldre.
1757   </p><p>
1758     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1759 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1760 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1761 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1762 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1763   </p><p>
1764     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1765 jeg.
1766   </p><p>
1767     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1768 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1769 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1770 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1771 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1772 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1773 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1774 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1775   </p><p>
1776     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1777 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1778 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1779 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1780 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1781 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1782 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1783 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1784   </p><p>
1785     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1786 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1787 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1788 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1789 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1790 Geneve-konvensjonen</a>.
1791   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1792     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1793 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1794 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1795 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1796   </p><p>
1797     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1798 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1799 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1800 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1801 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1802 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1803 sin egen, eller for å røyke gras.
1804   </p><p>
1805     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1806 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1807 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1808   </p><p>
1809     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1810 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1811 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1812 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1813 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1814 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1815 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1816 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1817 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1818 inn på sin side, en samtale av gangen.
1819   </p><p>
1820     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1821 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1822 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1823 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1824 scene.
1825   </p><p>
1826     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1827 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1828 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1829 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1830 glade i.
1831   </p><p>
1832     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1833 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1834 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1835 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1836 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1837 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1838 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1839 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1840 falskheten i deres forhold til deg.
1841   </p><p>
1842     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1843   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1844     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1845 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1846 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1847 kriminalitet.
1848   </p><p>
1849     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1850 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1851 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1852 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1853 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1854   </p><p>
1855     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1856 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1857 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1858 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1859 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1860 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1861 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1862 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1863 kriminelle formål.
1864   </p><p>
1865     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1866 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1867 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1868 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1869 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1870 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1871 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1872 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1873   </p><p>
1874     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1875 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1876 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1877   </p><p>
1878     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1879 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1880 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1881 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1882 selskapenes databaser</a>.
1883   </p><p>
1884     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1885 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1886 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1887 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1888 minste problem.
1889   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1890     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1891 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1892 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1893 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1894 retorikk.
1895   </p><p>
1896     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1897 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1898   </p><p>
1899     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1900 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1901 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1902 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1903 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1904 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1905 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1906 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1907 av vår gamle verktøykasse.
1908   </p><p>
1909     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1910 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1911 bedro svindlere seg selv.
1912   </p><p>
1913     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1914 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1915 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1916 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1917 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1918 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1919 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1920   </p><p>
1921     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1922 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1923 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1924 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1925 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1926 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1927 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1928 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1929 underlevering.
1930   </p><p>
1931     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1932 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1933 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1934 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1935 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1936 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1937 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1938 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1939 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1940 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1941 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1942   </p><p>
1943     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1944 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1945 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1946 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1947 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1948 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1949 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1950   </p><p>
1951     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1952 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1953 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1954 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1955 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1956 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1957 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1958 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1959 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1960   </p><p>
1961     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1962 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1963 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1964 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1965 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
1966 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1967 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
1968 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1969 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1970 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1971   </p><p>
1972     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
1973 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1974 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1975 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1976 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1977 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1978 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1979   </p><p>
1980     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1981 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1982 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1983 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1984 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1985 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1986 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1987 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1988 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1989 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1990 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1991 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1992   </p><p>
1993     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1994 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1995 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1996 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1997   </p><p>
1998     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1999 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2000 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2001 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2002   </p><p>
2003     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
2004 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2005 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2006 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2007 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2008 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2009 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2010 faks-til-faks-koblinger.
2011   </p><p>
2012     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2013 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2014 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2015 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2016 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2017 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2018 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2019 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2020   </p><p>
2021     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2022 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2023 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2024 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2025 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2026 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2027 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2028   </p><p>
2029     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2030 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2031 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2032 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2033 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2034 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2035 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2036 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2037 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2038 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2039 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2040   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2041 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2042     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2043 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2044 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2045 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2046 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2047 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2048 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2049   </p><p>
2050     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2051 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2052 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2053 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2054 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2055 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2056 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2057 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2058 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2059 tjenesten.
2060   </p><p>
2061     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2062 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2063 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2064 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2065 verre</a>.
2066   </p><p>
2067     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2068 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2069 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2070 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2071 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2072   </p><p>
2073     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2074 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2075 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2076 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2077 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2078 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2079 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2080 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2081 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2082   </p><p>
2083     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2084 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2085 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2086 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2087 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2088 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2089 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2090 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2091 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2092 personvernfunksjoner.
2093   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2094     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2095 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2096 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2097 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2098 på ingen måte tatt av.
2099   </p><p>
2100     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2101 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2102 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2103 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2104 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2105 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2106 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2107   </p><p>
2108     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2109 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2110 finansiere nye deltakere.
2111   </p><p>
2112     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2113 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2114 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2115   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2116       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2117     </p></blockquote></div><p>
2118     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2119 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2120 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2121 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2122 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2123 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2124 brød som kan ristes i brødristeren din.
2125   </p><p>
2126     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2127 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2128 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2129 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2130 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2131 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2132 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2133 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2134 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2135 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2136 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2137 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2138   </p><p>
2139     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2140 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2141 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2142 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2143 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2144 tolker.
2145   </p><p>
2146     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2147 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2148 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2149 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2150 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2151 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2152 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2153 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2154   </p><p>
2155     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2156 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2157 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2158 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2159 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2160 interoperabilitet</em></span>.
2161   </p><p>
2162     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2163 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2164 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2165 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2166 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2167 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2168 etterfylte og tredjepartskassetter.
2169   </p><p>
2170     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2171 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2172 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2173 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2174 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2175 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2176 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2177 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2178 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2179 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2180 skriverselskapene?
2181   </p><p>
2182     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2183 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2184 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2185 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2186 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2187 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2188 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2189 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2190 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2191 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2192   </p><p>
2193     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2194 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2195 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2196 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2197 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2198 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2199 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2200 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2201 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2202 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2203 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2204 behandling.
2205   </p><p>
2206     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2207 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2208 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2209 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2210 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2211 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2212   </p><p>
2213     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2214 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2215 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2216 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2217 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2218   </p><p>
2219     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2220 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2221 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2222   </p><p>
2223     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2224 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2225 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2226 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2227 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2228 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2229 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2230 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2231 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2232 trakasserer).
2233   </p><p>
2234     I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2235 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2236 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2237 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2238 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2239 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2240 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2241 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2242   </p><p>
2243     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2244 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2245 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2246 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2247 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2248 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2249 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2250 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2251 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2252 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2253 globale, åpne nettet.
2254   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2255     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2256 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2257 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2258 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2259   </p><p>
2260     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2261 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2262 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2263 teknologi.
2264   </p><p>
2265     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2266 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2267 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2268 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2269 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2270   </p><p>
2271     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2272 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2273 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2274 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2275 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2276 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2277 dem så velstående.
2278   </p><p>
2279     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2280 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2281 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2282 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2283 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2284 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2285   </p><p>
2286     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2287 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2288 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2289 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2290 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2291 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2292   </p><p>
2293     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2294 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2295 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2296 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2297 regulering.
2298   </p><p>
2299     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2300 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2301 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2302 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2303 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2304 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2305 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2306 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2307 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2308   </p><p>
2309     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2310 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2311 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2312 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2313 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2314 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2315 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2316 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2317   </p><p>
2318     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2319 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2320 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2321   </p><p>
2322     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2323 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2324 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2325 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2326 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2327 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2328 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2329 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2330 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2331 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2332   </p><p>
2333     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2334 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2335 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2336 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2337 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2338 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2339 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2340 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2341 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2342 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2343 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2344 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2345 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2346 middagen.
2347   </p><p>
2348     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2349 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2350 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2351 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2352 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2353 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2354   </p><p>
2355     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2356   </p><p>
2357     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2358 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2359 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2360 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2361 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2362 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2363   </p><p>
2364     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2365 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2366 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2367 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2368 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2369 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2370 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2371 resultatet av en annen konspirasjon.
2372   </p><p>
2373     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2374 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2375 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2376 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2377 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2378 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2379   </p><p>
2380     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2381 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2382 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2383 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2384 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2385 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2386 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2387 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2388 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2389 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2390 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2391 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2392 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2393 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2394   </p><p>
2395     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2396 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2397 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2398 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2399 enda rikere.
2400   </p><p>
2401     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2402 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2403 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2404 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2405 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2406 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2407 alt annet som er stort.
2408   </p><p>
2409     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2410 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2411 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2412 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2413 grunn av materielle forhold i verden).
2414   </p><p>
2415     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2416 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2417 kvaliteten på disse argumentene.
2418   </p><p>
2419     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2420 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2421 plausibilitet.
2422   </p><p>
2423     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2424 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2425 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2426 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2427 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2428 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2429 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2430 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2431 for å holde lysene tent).
2432   </p><p>
2433     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2434 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2435 det, må du se i retning korrupsjon.
2436   </p><p>
2437     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2438 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2439 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2440 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2441 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2442 kommersiell overvåking.
2443   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2444     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2445 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2446 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2447 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2448 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2449   </p><p>
2450     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2451 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2452 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2453   </p><p>
2454     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2455 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2456 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2457 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2458 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2459 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2460 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2461 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2462   </p><p>
2463     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2464 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2465 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2466   </p><p>
2467     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2468 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2469 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2470 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2471   </p><p>
2472     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2473 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2474 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2475 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2476 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2477 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2478 symbolsk logikk.
2479   </p><p>
2480     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2481 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2482 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2483 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2484 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2485 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2486 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2487   </p><p>
2488     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2489 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2490 datamaskin i en stilig boks.
2491   </p><p>
2492     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2493 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2494 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2495 på svært mange andre områder.
2496   </p><p>
2497     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2498 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2499 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2500 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2501 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2502 problemer i andre domener.
2503   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2504     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2505 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2506 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2507 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2508   </p><p>
2509     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2510 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2511 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2512 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2513 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2514 dem.
2515   </p><p>
2516     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2517 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2518 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2519 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2520 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2521   </p><p>
2522     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2523 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2524 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2525 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2526   </p><p>
2527     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2528 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2529 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2530 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2531 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2532 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2533   </p><p>
2534     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2535 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2536 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2537 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2538 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2539 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2540 Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
2541 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2542 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2543 som kjenner disse fakta?
2544   </p><p>
2545     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2546 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2547 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2548 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2549 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2550 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2551 respektere.
2552   </p><p>
2553     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2554 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2555 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2556 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2557 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2558 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2559   </p><p>
2560     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2561 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2562 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2563 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2564 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2565 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2566 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2567 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2568   </p><p>
2569     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2570 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2571 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2572 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2573 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2574 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2575 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2576 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2577 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2578 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2579 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2580   </p><p>
2581     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2582 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2583 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2584 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2585 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2586 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2587 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2588 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2589 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2590 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2591 levekår, og mer.
2592   </p><p>
2593     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2594 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2595 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2596 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2597 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2598 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2599 analysert.
2600   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2601     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2602 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2603 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2604 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2605 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2606 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2607   </p><p>
2608     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2609 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2610 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2611 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2612 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2613 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2614 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2615 verdensbilde.
2616   </p><p>
2617     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2618 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2619 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2620 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2621 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2622 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2623 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2624   </p><p>
2625     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2626 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2627 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2628 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2629 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2630 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2631   </p><p>
2632     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2633 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2634 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2635 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2636 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2637 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2638 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2639 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2640 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2641 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2642 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2643 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2644 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2645 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2646 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2647 konspirasjonsorienterte.
2648   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2649     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2650 er du produktet</span>»</span>.
2651   </p><p>
2652     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2653 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2654 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2655 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2656 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2657 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2658 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2659 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2660 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2661   </p><p>
2662     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2663 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2664 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2665 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2666 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2667 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2668 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2669 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2670 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2671 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2672 var monopolisme.
2673   </p><p>
2674     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2675 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2676 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2677 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2678 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2679 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2680 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2681 med Facebook og Google som portvoktere.
2682   </p><p>
2683     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2684 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2685 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2686 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2687 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2688 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2689 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2690 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2691 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2692 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2693 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2694 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2695 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2696 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2697 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2698   </p><p>
2699     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2700 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2701 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2702 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2703 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2704 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2705 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2706 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2707 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2708   </p><p>
2709     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2710 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2711 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2712 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2713 sant?
2714   </p><p>
2715     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2716 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2717 å vokse seg så dominerende.
2718   </p><p>
2719     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2720 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2721 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2722 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2723 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2724 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2725 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2726 teknologi-sjokk.
2727   </p><p>
2728     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2729 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2730 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2731   </p><p>
2732     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2733 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2734 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2735 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2736 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2737 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2738 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2739 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2740 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2741 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2742   </p><p>
2743     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2744 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2745 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2746 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2747 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2748 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2749 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2750 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2751 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2752 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2753   </p><p>
2754     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2755 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2756 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2757 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2758 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2759 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2760 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2761 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2762 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2763 kapitalisme.</span>»</span>
2764   </p><p>
2765     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2766 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2767 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2768 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2769 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2770 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2771 alternativ.
2772   </p><p>
2773     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2774 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2775 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2776 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2777 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2778 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2779 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2780 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2781 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2782 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2783 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2784   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2785     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2786 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2787 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2788 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2789 kyberpunk-roman.
2790   </p><p>
2791     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2792 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2793 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2794 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2795 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2796 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2797   </p><p>
2798     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2799 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2800 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2801 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2802 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2803   </p><p>
2804     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2805   </p><p>
2806     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2807 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2808 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2809 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2810 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2811   </p><p>
2812     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2813 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2814 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2815 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2816 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2817 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2818 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2819 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2820 alle mennesker.
2821   </p><p>
2822     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2823 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2824 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2825 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2826   </p><p>
2827     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2828 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2829 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2830 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2831 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2832 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2833 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2834   </p><p>
2835     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2836 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2837 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2838 AT&amp;T/WarnerMedia.
2839   </p><p>
2840     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2841 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2842 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2843   </p><p>
2844     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2845 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2846 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2847 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2848 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2849 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2850 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2851 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2852 opp.
2853   </p><p>
2854     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2855 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2856 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2857 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2858 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2859 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2860 disse kompliserte systemene.
2861   </p><p>
2862     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2863 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2864 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2865 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2866 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2867 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2868   </p><p>
2869     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2870 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2871 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2872 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2873 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2874 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2875 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2876 akterut.
2877   </p><p>
2878     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2879 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2880 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2881 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2882 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2883 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2884   </p><p>
2885     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2886 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2887 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2888 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2889 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2890 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2891   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2892     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2893 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2894 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2895 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2896 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2897 ble erstattet av PC-er.
2898   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2899       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2900 håndheve loven slik den er skrevet.
2901     </p></blockquote></div><p>
2902     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2903 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2904 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2905 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2906 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2907 som avhenger av nevnte plattformer.
2908   </p><p>
2909     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2910 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2911 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2912 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2913 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2914 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2915   </p><p>
2916     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2917 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2918 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2919 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2920 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2921 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2922 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2923 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2924 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2925 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2926 andre monopoler også</em></span>.
2927   </p><p>
2928     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2929 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2930 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2931 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2932 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2933 og produksjon av briller.
2934   </p><p>
2935     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2936 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2937 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2938 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2939 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2940 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2941 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2942 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2943 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2944 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2945 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2946 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2947 årene.</span>»</span>
2948   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2949     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2950 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2951 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2952 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2953 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2954 seg).
2955   </p><p>
2956     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2957 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2958 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2959 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2960 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2961   </p><p>
2962     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2963 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2964   </p><p>
2965     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2966 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2967 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2968 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2969 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2970 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2971 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2972 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2973   </p><p>
2974     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2975 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2976 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2977 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2978 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2979 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2980 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2981 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2982 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2983 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2984 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2985   </p><p>
2986     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2987 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2988 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2989 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2990 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2991 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2992 posisjon.
2993   </p><p>
2994     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2995 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2996 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2997 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
2998 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
2999 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
3000 i en monopolverden.
3001   </p><p>
3002     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
3003 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
3004 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
3005 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3006 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3007 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3008 kommer seg til trelastforhandleren.
3009   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3010     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3011 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3012 teknologi. Ikke la deg friste.
3013   </p><p>
3014     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3015 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3016 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3017 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3018 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3019 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3020 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3021 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3022   </p><p>
3023     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3024 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3025 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3026 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3027 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3028 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3029 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3030   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3031 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3032 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>