public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og
  14 Jarle Langeland.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  34 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  35     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  36 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  37 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  38 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  39 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  40   </p><p>
  41     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  42 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  43 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  44 flat jord.
  45   </p><p>
  46     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  47 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  48 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  49 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  50   </p><p>
  51     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  52 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  53 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  54   </p><p>
  55     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  56 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  57 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  58 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  59 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  60 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  61 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  62 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  63 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  64 å overbevise oss.
  65   </p><p>
  66     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  67 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  68 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  69 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  70   </p><p>
  71     Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
  72 presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
  73 til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
  74 storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
  75 kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
  76 har en mye vanskeligere jobb.
  77   </p><p>
  78     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  79 fordi de har bedre argumenter?
  80   </p><p>
  81     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  82 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  83 taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
  84 og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
  85 av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
  86 og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  87 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  88 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  89 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  90 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  91 oppfattelse av hva som er sant.
  92   </p><p>
  93     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  94 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> vi være på vakt.
  95   </p><p>
  96     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
  97 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
  98 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
  99 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
 100 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 101 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
 102 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 103   </p><p>
 104     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 105 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 106 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 107 våre ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 108 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 109 grupper som målbærer dem.
 110   </p><p>
 111     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 112 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 113 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 114 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 115 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 116 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 117 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 118 ulike konspirasjonsteorier.
 119   </p><p>
 120     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 121 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 122 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 123   </p><p>
 124     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal slå til. Vi har EU sitt
 125 forslag om å regulere terroristisk innhold <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a>, noe
 126 det kreves en egen plattform for å spore opp og fjerne
 127 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 128 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 129 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 130 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 131 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 132   </p><p>
 133     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 134 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 135 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 136 differensiert Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote"></span>»</span>
 137 <span class="emphasis"><em></em></span> . Hva verre er: Disse løsningene forutsetter at
 138 storselskapene forblir store, for bare de største selskapene har råd til å
 139 implementere systemene disse lovene krever.
 140   </p><p>
 141     For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
 142 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 143 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 144 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
 145 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 146   </p><p>
 147     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 148 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
 149 for digitale rettigheter.
 150   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Aktivisme for digitale rettigheter, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 151     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 152 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; the Free Software Foundation ble
 153 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 154 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 155 fant sine mål i den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 156 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 157 menneskerett</a>. Sann aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 158 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 159 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 160 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 161 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 162 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">
 163 jobber for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>) - eller beskyldninger om
 164 manglende oppmerksomhet og framsynthet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at
 165 teknologi kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>.  Men digital
 166 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 167 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 168   </p><p>
 169     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 170 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 171 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>The age of
 172 surveillance capitalism: the fight for the human future at the new frontier
 173 of power</em></span>. Zuboff argumenterer at
 174 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 175 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 176 kommersielle geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 177 uventede og løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 178 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 179 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 180 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 181 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 182 og dødelig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 183 og vår mangel på forståelse av dens unike muligheter og farer representerer
 184 en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun har rett i at dagens
 185 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i at teknologi gir
 186 unike utfordringer til vår art og sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i
 187 på hvilken måte teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 188 eksistens.
 189   </p><p>
 190     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 191 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien; ikke en
 192 avsporing av problemet.
 193   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 194     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter — kanskje
 195 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 196 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 197 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære — ble
 198 kalt aktivister for å praktisere
 199 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 200 mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis ikke hadde innvirkning på den
 201 <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at teknologiregler hadde
 202 innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern av privatsfæren,
 203 ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier ble antatt for
 204 latterlige å være, en videre trist fabulering om <span class="emphasis"><em>Star
 205 Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson Mandela.
 206   </p><p>
 207     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 208 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 209 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 210 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 211 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 212 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 213 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 214   </p><p>
 215     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 216 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 217 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 218 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 219 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 220 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 221 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 222   </p><p>
 223     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 224 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 225 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 226 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 227 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 228 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 229 teknologikamp.
 230   </p><p>
 231     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 232   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 233     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 234 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 235 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 236 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 237 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 238 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
 239 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
 240 overbeviselse.
 241   </p><p>
 242     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 243 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 244 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 245 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 246 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 247 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 248 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 249 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 250 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 251 gjennomføringsevne.
 252   </p><p>
 253     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 254 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 255 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 256 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 257 over kommunikasjonen og handelen vår.
 258   </p><p>
 259     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 260 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 261 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 262 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 263 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 264 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 265 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 266 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 267 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 268 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 269   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 270     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 271 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 272 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 273 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 274   </p><p>
 275     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 276 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 277 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 278 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 279 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 280 andre ønskede resultater.
 281   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 282       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 283 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 284 midler vi går for.
 285     </p></blockquote></div><p>
 286     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 287 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 288 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 289 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 290 flere av tre ting:
 291   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 292       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 293 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 294 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 295 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 296 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 297 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 298 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 299 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 300     </p><p>
 301       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 302 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 303 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 304 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 305 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 306 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 307 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 308 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 309 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 310 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 311 at dette ikke gjøres — ennå).
 312     </p><p>
 313       Dette er veldig ekkelt.
 314     </p><p>
 315       Men det er ikke tankekontroll.
 316     </p><p>
 317       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 318     </p><p>
 319       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 320 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 321 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 322 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 323 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 324 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 325 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 326 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 327 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 328 Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 329     </p><p>
 330       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 331 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 332 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 333 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 334 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 335 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 336 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 337     </p><p>
 338       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 339 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 340 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 341 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 342 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 343 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 344 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 345 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 346     </p><p>
 347       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 348 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 349 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 350 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 351 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 352 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 353 tiden.
 354     </p><p>
 355       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 356 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 357 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 358 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 359 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 360 om deres ideer.
 361     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 362       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 363 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 364 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 365 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 366 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 367 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 368 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 369 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 370 som resultat av dårlig rådgiving.
 371     </p><p>
 372       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 373 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 374 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 375 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 376 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 377 produktet.
 378     </p><p>
 379       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 380 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 381 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 382 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 383     </p><p>
 384       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 385 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 386 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 387 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 388 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 389 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 390 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 391 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 392     </p><p>
 393       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 394 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 395 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 396 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 397 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 398 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 399 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 400 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 401 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 402 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 403 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 404 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 405 sofistikert overtalelse.
 406     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 407       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 408 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 409 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 410 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 411 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 412 konkurrenter som vokser frem, og utvidet til å kontrollere hele markeder fra
 413 topp til bunn.
 414     </p><p>
 415       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 416 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 417 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 418 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 419 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 420 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 421 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 422 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 423 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 424 mennesker vil bli ført bak lyset.
 425     </p><p>
 426       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 427 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 428 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 429 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 430 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 431 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en ondsinnet aktør
 432 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 433 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 434 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 435 mindre biter.
 436     </p><p>
 437       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 438 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 439 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 440 eksisterende, korrekte overbevisninger med falske, har en effekt som er
 441 liten og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer
 442 har massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk,
 443 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 444 kontroll over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan
 445 selskaper foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og
 446 bestemme vår egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt
 447 virkningen av manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle
 448 utbedringer vi går for.
 449     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 450       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 451 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
 452 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 453 fornuft. Dette er tankekontroll.
 454     </p><p>
 455       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 456 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 457 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 458 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 459 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 460 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 461 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 462 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 463 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 464 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 465     </p><p>
 466       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 467 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 468 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 469 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 470 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 471 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 472 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 473 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 474     </p><p>
 475       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 476 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 477 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 478 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 479 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 480 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 481 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 482     </p><p>
 483       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 484 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 485 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 486 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 487 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 488 ville gjøre det kjedelig.
 489     </p><p>
 490       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 491 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 492 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 493 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 494 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 495 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 496 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 497 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 498 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 499 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 500 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 501     </p><p>
 502       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 503 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 504 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 505 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 506 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 507 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 508 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 509 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 510 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 511 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 512 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 513     </p><p>
 514       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 515 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 516 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spiller
 517 dem  en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 518 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksne, og
 519 stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 520     </p><p>
 521       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 522 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 523 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 524 hastighet på … fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt bruker
 525 mynter for hver runde, mens overvåkingskapitalismen raker inn uendelige
 526 brøkdeler av én krone.
 527     </p><p>
 528       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 529 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 530 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 531 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
 532 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 533 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 534 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 535 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 536 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 537 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 538 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 539 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 540 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
 541 bortkastede feil for hver suksess.
 542     </p><p>
 543       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 544 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 545 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 546     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 547     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 548 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 549 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 550 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 551 tredjeparter.
 552   </p><p>
 553     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 554 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 555 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 556 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 557 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 558 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 559 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 560 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 561 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 562 glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
 563 i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
 564 data — bare for å holde seg på samme sted?
 565   </p><p>
 566     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 567 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 568 lureri.
 569   </p><p>
 570     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 571 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 572 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 573 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 574 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 575 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 576 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 577 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 578 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 579 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 580 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 581   </p><p>
 582     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 583 har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 584 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 585 garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
 586 penger på skatten i april.
 587   </p><p>
 588     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 589 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 590 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 591 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 592 <span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
 593   </p><p>
 594     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme synspunktene
 595 som deg. Det gjør det enkelt å finne andre mennesker som ønsker å bære
 596 bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i sørstats-utstyr. Det kan
 597 hjelpe deg å finne andre mennesker som ønsker å bli med i militsen din som
 598 du kan dra til grensen sammen med for å lete etter udokumenterte
 599 innvandrere. Det kan hjelpe deg å finne folk som deler din tro på at
 600 vaksiner er gift og at jorden er flat.
 601   </p><p>
 602     Det er en måte som målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 603 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 604 et stort geografisk område, og det er få plasser der rasister — og kun
 605 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at
 606 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 607 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 608 kjøleskapskunder.  Kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være
 609 nynazist er det ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens
 610 sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen
 611 din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, som gir
 612 store unødvendige kostnader.
 613   </p><p>
 614     Men selv om du ønsker å reklamere for din nynazistbevegelse på en
 615 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, vil
 616 du slite med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis
 617 fordi de er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative
 618 konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra andre folk som er uenige
 619 med deg.
 620   </p><p>
 621     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person
 622 tilegnes forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe
 623 reklame som kun vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og
 624 ikke til folk som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når
 625 noen som hater rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det
 626 bli litt krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser
 627 enten offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 628 reklame på nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell
 629 utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere nynazistreklame.
 630   </p><p>
 631     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 632 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 633 gjennom, hvilket gjør at nynazistreklame som dukker opp i din
 634 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 635 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 636 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 637 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 638 men nynazistene kan kjøpe en litt annerledes reklame fra en annen megler
 639 rettet mot den samme enheten. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 640 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 641 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 642 reklamerer hos dem.
 643   </p><p>
 644     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 645 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 646 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 647 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 648 takket være dette, i stand til å overkomme vesentlige hindre for å
 649 organisere sin bevegelse.
 650   </p><p>
 651     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 652 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine
 653 rivaler. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 654 neste omgang.
 655   </p><p>
 656     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 657 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 658 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 659 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 660 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 661 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 662   </p><p>
 663     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 664 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 665 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din innledende
 666 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 667 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 668 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 669 annen gruppe søkeresultater.
 670   </p><p>
 671     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 672 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 673 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 674 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 675 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 676   </p><p>
 677     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 678 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 679 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 680 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 681 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 682 selvtillit og fange deres interesse.
 683   </p><p>
 684     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 685 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 686 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 687 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 688 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 689 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 690 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 691 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 692   </p><p>
 693     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 694 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 695 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 696 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 697 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 698 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 699 tapere.
 700   </p><p>
 701     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 702 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 703 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 704 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 705 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 706 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 707 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 708 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 709 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 710 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 711 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 712 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 713 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 714 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 715 sjekkekunstens hemmeligheter.
 716   </p><p>
 717     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 718 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 719 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 720 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 721 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 722 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 723 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 724 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 725   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 726     Facebook meldes å være kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 727 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 728 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 729 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 730 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 731 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 732 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 733 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 734 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 735 samtidig</em></span> spionere på dem.
 736   </p><p>
 737     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 738 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 739 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 740 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 741 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 742 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 743 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 744 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 745 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 746 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 747 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 748   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 749       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 750 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 751     </p></blockquote></div><p>
 752     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 753 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 754 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 755 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 756 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 757 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 758 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 759 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 760 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 761   </p><p>
 762     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 763 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 764 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 765 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 766 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 767 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 768 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 769 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 770 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 771 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 772   </p><p>
 773     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 774 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 775 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 776 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 777 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 778 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 779 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 780 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 781 bruke på det.
 782   </p><p>
 783     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 784 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 785   </p><p>
 786     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 787 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 788 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 789 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 790 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 791 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 792 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 793 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 794 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 795 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 796 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet for
 797 et nytt kjøleskap.
 798   </p><p>
 799     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 800 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 801 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 802 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 803 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 804 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 805 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 806 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 807 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 808 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 809 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 810 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 811   </p><p>
 812     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 813 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 814 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 815 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 816 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 817 alle verdenshjørner.
 818   </p><p>
 819     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 820 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 821 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 822 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 823 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 824 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 825 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 826 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 827 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 828 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 829   </p><p>
 830     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 831 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 832 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 833 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 834 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 835 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 836 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 837 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 838 svært lav i nesten alle tilfeller.
 839   </p><p>
 840     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 841 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 842 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 843 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 844 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 845   </p><p>
 846     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 847 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 848 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 849 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 850   </p><p>
 851     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 852 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 853 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 854 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 855 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 856 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 857 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 858 finne ting som folk vil bli sinte over.
 859   </p><p>
 860     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 861 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 862 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 863 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 864 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 865 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 866 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 867 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 868 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 869   </p><p>
 870     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 871 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 872 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 873 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 874 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 875 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 876 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 877 Donald Trump.
 878   </p><p>
 879     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 880 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 881 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 882 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 883 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 884 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 885 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 886 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 887 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 888 du reagerer på.
 889   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 890     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 891 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 892 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 893 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 894   </p><p>
 895     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 896 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 897 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 898 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 899 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 900 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 901 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 902 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 903 spekulativ.
 904   </p><p>
 905     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 906 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 907 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 908 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 909 skjermbilder fra de fire andre.
 910   </p><p>
 911     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 912 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 913 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 914   </p><p>
 915     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 916 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 917 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 918 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 919   </p><p>
 920     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 921 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 922 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 923 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 924 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 925 produsentenes kommersielle planer.
 926   </p><p>
 927     For eksempel var første store bruken av paragraf 1201 DVD-spillere, som en
 928 måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 929 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 930 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 931 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 932 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 933 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 934 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 935 Ellers ville den avvise den.
 936   </p><p>
 937     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 938 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 939 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 940 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 941 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 942 usnakket.
 943   </p><p>
 944     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 945 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 946 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 947 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 948   </p><p>
 949     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 950 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 951 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 952 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 953 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 954 som lot deg gjøre dette.
 955   </p><p>
 956     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 957 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 958 rettighetshavere grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre
 959 produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet
 960 regionfrie spillere).
 961   </p><p>
 962     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 963 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 964 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 965   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 966         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 967 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 968       </p></li><li class="listitem"><p>
 969         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 970 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 971 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 972       </p></li><li class="listitem"><p>
 973         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etter at de har tatt med
 974 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at all ikke-tillatt bruk
 975 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 976       </p></li></ul></div><p>
 977     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 978 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 979 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 980   </p><p>
 981     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 982 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 983 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 984 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 985 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 986 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 987   </p><p>
 988     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 989 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 990 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 991 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 992 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 993 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 994 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 995 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 996 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 997   </p><p>
 998     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 999 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
1000 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
1001 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
1002 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
1003 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
1004 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
1005   </p><p>
1006     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
1007 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1008 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
1009 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1010 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1011 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1012 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1013 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1014   </p><p>
1015     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1016 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1017 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1018 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1019 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1020 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1021 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1022 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1023 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1024 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1025 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1026   </p><p>
1027     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1028 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1029 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1030 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1031 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1032 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1033 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1034 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1035 tankekontrollstråler.
1036   </p><p>
1037     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1038 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1039 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1040 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1041 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1042 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1043 i stedet for å fikse den.
1044   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1045     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1046 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1047 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1048 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1049 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1050 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1051 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1052 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1053 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1054   </p><p>
1055     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1056 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1057 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1058 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1059 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1060 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1061 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1062 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1063 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1064   </p><p>
1065     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1066 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1067 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1068 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1069   </p><p>
1070     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1071 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1072 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1073 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1074 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1075 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1076 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1077 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1078   </p><p>
1079     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1080 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1081 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1082 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1083 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1084 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1085 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1086 vi alle våre svar fra samme sted.
1087   </p><p>
1088     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1089 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1090 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1091 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1092 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1093 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1094 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1095 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1096 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1097 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1098 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1099 avsenderne de fraktet for.
1100   </p><p>
1101     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1102 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1103 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1104 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1105 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1106 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1107 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1108   </p><p>
1109     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1110 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1111 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1112 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1113 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1114 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1115 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1116 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1117 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1118 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1119 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1120 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1121   </p><p>
1122     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1123 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1124 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1125 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1126 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1127 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1128 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1129 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1130 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1131 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1132 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1133 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1134   </p><p>
1135     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1136 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1137 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1138 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1139 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1140 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1141 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1142 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1143   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1144     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1145 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1146 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1147 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1148 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1149 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1150 ansvarlige.
1151   </p><p>
1152     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1153 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1154 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1155 forskrifter som tjener sine formål.
1156   </p><p>
1157     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1158 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1159 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1160 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1161 forretningsmodell mulig.
1162   </p><p>
1163     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1164 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1165 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1166 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1167 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1168 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1169   </p><p>
1170     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1171 våre data:
1172   </p><p>
1173     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1174 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1175 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1176 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1177 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1178 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1179 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1180 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1181 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1182   </p><p>
1183     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1184 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1185 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1186 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1187 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1188 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1189 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1190 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1191 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1192 andre til en enda høyere pris.
1193   </p><p>
1194     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1195 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1196 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1197 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1198 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1199 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1200 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1201 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1202   </p><p>
1203     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1204 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1205 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1206 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1207 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1208 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1209 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1210 fremtidige tap.
1211   </p><p>
1212     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1213 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1214 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1215 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1216   </p><p>
1217     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1218 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1219 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1220 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1221 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1222   </p><p>
1223     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1224 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1225 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1226 vilje strippet bort med maskinlæring.
1227   </p><p>
1228     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1229 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1230 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1231 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1232 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1233 tjenester.
1234   </p><p>
1235     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1236 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1237 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1238 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1239 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1240 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1241 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1242 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1243 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1244 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1245 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1246 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1247 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1248 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1249   </p><p>
1250     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1251 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1252 forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1253 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1254 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1255 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1256 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1257   </p><p>
1258     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1259 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1260 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1261 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1262 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1263 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1264 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1265 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1266 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1267 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1268 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1269 for regjeringsrelasjoner.
1270   </p><p>
1271     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1272 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1273 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1274 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1275 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1276 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1277   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1278       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1279 overvåking.
1280     </p></blockquote></div><p>
1281     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1282 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1283 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1284 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1285 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1286 til fordel for bransjen som helhet.
1287   </p><p>
1288     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1289 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1290 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1291 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1292 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1293   </p><p>
1294     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1295   </p><p>
1296     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1297 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1298 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1299 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1300 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1301 produktene.
1302   </p><p>
1303     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1304 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1305 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1306 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1307 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1308 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1309   </p><p>
1310     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1311 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1312 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1313 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1314 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1315 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1316 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1317   </p><p>
1318     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1319 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1320 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1321 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1322 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1323   </p><p>
1324     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1325 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1326 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1327 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1328 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1329   </p><p>
1330     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1331 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1332 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1333 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1334 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1335 lobbystyrke.
1336   </p><p>
1337     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1338 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1339 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1340 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1341 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1342 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1343 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1344 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1345   </p><p>
1346     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1347 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1348 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1349 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1350 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1351 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1352 teknologiskyld.
1353   </p><p>
1354     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1355 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1356 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1357 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1358 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1359 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1360 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1361 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1362 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1363 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1364 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1365 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1366 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1367 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1368   </p><p>
1369     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1370 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1371 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1372 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1373 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1374 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1375 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1376 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1377   </p><p>
1378     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1379 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1380 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1381 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1382 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1383 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1384 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1385 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1386   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1387     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1388 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1389 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1390 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1391 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1392 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1393 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1394 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1395 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1396   </p><p>
1397     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1398 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1399 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1400 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1401 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1402 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1403 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1404 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1405 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1406   </p><p>
1407     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1408 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1409 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1410 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1411   </p><p>
1412     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1413 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1414 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1415 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1416 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1417   </p><p>
1418     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1419 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1420 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1421 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1422 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1423 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1424 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1425 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1426 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1427 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1428 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1429 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1430   </p><p>
1431     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1432 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1433 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1434 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1435 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1436 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1437   </p><p>
1438     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1439 straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
1440 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1441 storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1442 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1443 lobbyvirksomheten.
1444   </p><p>
1445     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1446 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1447 teknologiindustrien.
1448   </p><p>
1449     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1450 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1451 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1452 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1453   </p><p>
1454     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1455 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1456 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1457 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1458 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1459 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1460 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1461 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1462   </p><p>
1463     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1464 monopoler absolutt til overvåking.
1465   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1466     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1467 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1468 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1469 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1470 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1471 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1472 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1473 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1474 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1475 monopolene.
1476   </p><p>
1477     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1478 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1479 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1480 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1481 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1482 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1483 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1484 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1485 spredte seg over hele verden.
1486   </p><p>
1487     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1488 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1489 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1490 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1491 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1492 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1493 skade.
1494   </p><p>
1495     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1496 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1497 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1498 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1499 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1500 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1501 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1502 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1503   </p><p>
1504     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1505 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1506 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1507 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1508 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1509 leverandører, miljø og arbeidere.
1510   </p><p>
1511     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1512 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1513 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1514 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1515 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1516 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1517 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1518   </p><p>
1519     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1520 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1521 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1522 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1523 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1524 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1525 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1526 antitrust-innflytelseskampanjer.
1527   </p><p>
1528     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1529 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1530 idéer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1531 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1532 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1533 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1534 skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
1535 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1536 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1537   </p><p>
1538     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1539 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1540 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1541 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1542 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1543 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1544 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1545 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1546 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1547 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1548   </p><p>
1549     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1550 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1551 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1552 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1553 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1554 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1555 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1556 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1557 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1558 fremdrift med en begravelse om gangen).
1559   </p><p>
1560     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1561 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1562 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1563 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1564 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1565 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1566 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1567 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1568 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1569 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1570 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1571 inn i det offentlige nettet.
1572   </p><p>
1573     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1574 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1575 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1576 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1577 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1578 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1579 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1580 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1581   </p><p>
1582     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1583 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1584 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1585 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1586 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1587 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1588 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1589 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1590 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1591 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1592 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1593 ulovlig, men ikke lenger.
1594   </p><p>
1595     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1596 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1597 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1598 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1599 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1600 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1601 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1602 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1603 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1604 kapitalismen intakt.
1605   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1606     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1607 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1608 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1609 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1610 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1611 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1612 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1613   </p><p>
1614     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1615 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1616 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1617 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1618 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1619   </p><p>
1620     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1621 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1622 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1623 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1624 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1625 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1626 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1627   </p><p>
1628     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1629 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1630 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1631 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1632 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1633 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1634 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1635   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1636     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1637 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1638 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1639 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1640   </p><p>
1641     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1642 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1643 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1644 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1645   </p><p>
1646     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1647 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1648 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1649 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1650 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1651 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1652   </p><p>
1653     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1654 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1655 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1656 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1657 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1658 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1659 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1660 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1661 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1662 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1663 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1664 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1665 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1666 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1667 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1668 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1669 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1670 positive.
1671   </p><p>
1672     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1673 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1674 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1675 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1676 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1677   </p><p>
1678     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1679 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1680 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1681 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1682 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1683 elsker.
1684   </p><p>
1685     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1686 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1687 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1688 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1689 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1690 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1691   </p><p>
1692     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1693 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1694 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1695 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1696 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1697 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1698 hverandre.
1699   </p><p>
1700     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1701 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1702 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1703 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1704 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1705 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1706 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1707 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1708 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1709 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1710 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1711   </p><p>
1712     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1713 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1714 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1715 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1716 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1717 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1718 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1719 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1720 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1721 utlevert.
1722   </p><p>
1723     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1724 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1725 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1726 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1727 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1728 at det trengs.
1729   </p><p>
1730     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1731 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1732 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1733 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1734 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1735 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1736 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1737   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1738     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1739 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1740 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1741   </p><p>
1742     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1743 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1744 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1745   </p><p>
1746     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1747 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1748 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1749 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1750 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1751 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1752 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1753 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1754 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1755 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1756 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1757 et barn stoler på sine foreldre.
1758   </p><p>
1759     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1760 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1761 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1762 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1763 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1764   </p><p>
1765     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1766 jeg.
1767   </p><p>
1768     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1769 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1770 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1771 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1772 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1773 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1774 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1775 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1776   </p><p>
1777     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1778 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1779 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1780 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1781 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1782 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1783 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1784 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra
1785 nynazister.
1786   </p><p>
1787     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1788 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1789 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1790 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1791 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1792 Geneve-konvensjonen</a>.
1793   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1794     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1795 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1796 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1797 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1798   </p><p>
1799     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1800 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1801 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1802 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1803 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1804 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1805 sin egen, eller for å røyke gras.
1806   </p><p>
1807     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1808 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1809 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1810   </p><p>
1811     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1812 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1813 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1814 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1815 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1816 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1817 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1818 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1819 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1820 inn på sin side, en samtale av gangen.
1821   </p><p>
1822     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1823 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1824 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1825 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1826 scene.
1827   </p><p>
1828     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1829 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1830 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1831 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1832 glade i.
1833   </p><p>
1834     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1835 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1836 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1837 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1838 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1839 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1840 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1841 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1842 falskheten i deres forhold til deg.
1843   </p><p>
1844     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1845   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1846     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1847 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1848 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1849 kriminalitet.
1850   </p><p>
1851     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1852 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1853 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1854 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1855 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1856   </p><p>
1857     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1858 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1859 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1860 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1861 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1862 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1863 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1864 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1865 kriminelle formål.
1866   </p><p>
1867     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1868 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1869 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1870 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1871 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1872 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1873 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1874 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1875   </p><p>
1876     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1877 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1878 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1879   </p><p>
1880     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1881 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1882 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1883 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1884 selskapenes databaser</a>.
1885   </p><p>
1886     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1887 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1888 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1889 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1890 minste problem.
1891   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1892     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1893 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1894 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1895 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1896 retorikk.
1897   </p><p>
1898     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1899 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1900   </p><p>
1901     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1902 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1903 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1904 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1905 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1906 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1907 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1908 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1909 av vår gamle verktøykasse.
1910   </p><p>
1911     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1912 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1913 bedro svindlere seg selv.
1914   </p><p>
1915     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1916 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1917 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1918 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1919 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1920 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1921 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1922   </p><p>
1923     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1924 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1925 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1926 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1927 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1928 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1929 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1930 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1931 underlevering.
1932   </p><p>
1933     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1934 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1935 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1936 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1937 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1938 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1939 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1940 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1941 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1942 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1943 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1944   </p><p>
1945     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1946 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1947 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1948 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1949 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1950 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1951 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1952   </p><p>
1953     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1954 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1955 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1956 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1957 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1958 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1959 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1960 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1961 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1962   </p><p>
1963     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1964 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1965 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1966 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1967 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
1968 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1969 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
1970 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1971 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1972 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1973   </p><p>
1974     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
1975 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1976 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1977 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1978 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1979 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1980 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1981   </p><p>
1982     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1983 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1984 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1985 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1986 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1987 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1988 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1989 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1990 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1991 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1992 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1993 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1994   </p><p>
1995     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1996 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1997 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1998 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1999   </p><p>
2000     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2001 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2002 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2003 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2004   </p><p>
2005     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
2006 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2007 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2008 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2009 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2010 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2011 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2012 faks-til-faks-koblinger.
2013   </p><p>
2014     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2015 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2016 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2017 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2018 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2019 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2020 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2021 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2022   </p><p>
2023     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2024 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2025 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2026 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2027 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2028 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2029 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2030   </p><p>
2031     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2032 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2033 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2034 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2035 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2036 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2037 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2038 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2039 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2040 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2041 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2042   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2043 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2044     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2045 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2046 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2047 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2048 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2049 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2050 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2051   </p><p>
2052     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2053 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2054 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2055 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2056 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2057 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2058 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2059 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2060 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2061 tjenesten.
2062   </p><p>
2063     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2064 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2065 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2066 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2067 verre</a>.
2068   </p><p>
2069     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2070 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2071 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2072 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2073 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2074   </p><p>
2075     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2076 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2077 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2078 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2079 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2080 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2081 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2082 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2083 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2084   </p><p>
2085     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2086 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2087 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2088 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2089 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2090 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2091 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2092 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2093 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2094 personvernfunksjoner.
2095   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2096     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2097 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2098 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2099 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2100 på ingen måte tatt av.
2101   </p><p>
2102     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2103 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2104 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2105 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2106 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2107 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2108 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2109   </p><p>
2110     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2111 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2112 finansiere nye deltakere.
2113   </p><p>
2114     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2115 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2116 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2117   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2118       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2119     </p></blockquote></div><p>
2120     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2121 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2122 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2123 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2124 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2125 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2126 brød som kan ristes i brødristeren din.
2127   </p><p>
2128     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2129 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2130 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2131 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2132 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2133 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2134 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2135 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2136 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2137 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2138 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2139 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2140   </p><p>
2141     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2142 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2143 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2144 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2145 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2146 tolker.
2147   </p><p>
2148     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2149 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2150 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2151 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2152 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2153 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2154 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2155 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2156   </p><p>
2157     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2158 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2159 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2160 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2161 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2162 interoperabilitet</em></span>.
2163   </p><p>
2164     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2165 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2166 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2167 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2168 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2169 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2170 etterfylte og tredjepartskassetter.
2171   </p><p>
2172     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2173 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2174 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2175 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2176 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2177 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2178 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2179 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2180 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2181 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2182 skriverselskapene?
2183   </p><p>
2184     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2185 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2186 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2187 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2188 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2189 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2190 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2191 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2192 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2193 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2194   </p><p>
2195     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2196 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2197 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2198 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2199 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2200 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2201 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2202 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2203 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2204 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2205 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2206 behandling.
2207   </p><p>
2208     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2209 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2210 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2211 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2212 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2213 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2214   </p><p>
2215     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2216 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2217 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2218 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2219 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2220   </p><p>
2221     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2222 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2223 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2224   </p><p>
2225     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2226 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2227 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2228 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2229 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2230 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2231 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2232 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2233 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2234 trakasserer).
2235   </p><p>
2236     I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2237 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2238 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2239 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2240 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2241 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2242 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2243 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2244   </p><p>
2245     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2246 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2247 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2248 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2249 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2250 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2251 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2252 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2253 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2254 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2255 globale, åpne nettet.
2256   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2257     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2258 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2259 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2260 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2261   </p><p>
2262     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2263 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2264 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2265 teknologi.
2266   </p><p>
2267     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2268 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2269 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2270 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2271 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2272   </p><p>
2273     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2274 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2275 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2276 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2277 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2278 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2279 dem så velstående.
2280   </p><p>
2281     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2282 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2283 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2284 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2285 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2286 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2287   </p><p>
2288     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2289 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2290 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2291 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2292 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2293 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2294   </p><p>
2295     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2296 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2297 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2298 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2299 regulering.
2300   </p><p>
2301     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2302 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2303 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2304 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2305 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2306 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2307 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2308 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2309 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2310   </p><p>
2311     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2312 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2313 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2314 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2315 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2316 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2317 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2318 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2319   </p><p>
2320     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2321 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2322 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2323   </p><p>
2324     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2325 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2326 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2327 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2328 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2329 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2330 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2331 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2332 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2333 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2334   </p><p>
2335     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2336 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2337 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2338 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2339 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2340 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2341 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2342 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2343 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2344 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2345 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2346 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2347 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2348 middagen.
2349   </p><p>
2350     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2351 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2352 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2353 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2354 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2355 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2356   </p><p>
2357     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2358   </p><p>
2359     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2360 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2361 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2362 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2363 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2364 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2365   </p><p>
2366     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2367 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2368 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2369 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2370 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2371 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2372 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2373 resultatet av en annen konspirasjon.
2374   </p><p>
2375     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2376 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2377 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2378 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2379 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2380 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2381   </p><p>
2382     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2383 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2384 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2385 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2386 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2387 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2388 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2389 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2390 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2391 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2392 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2393 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2394 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2395 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2396   </p><p>
2397     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2398 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2399 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2400 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2401 enda rikere.
2402   </p><p>
2403     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2404 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2405 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2406 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2407 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2408 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2409 alt annet som er stort.
2410   </p><p>
2411     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2412 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2413 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2414 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2415 grunn av materielle forhold i verden).
2416   </p><p>
2417     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2418 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2419 kvaliteten på disse argumentene.
2420   </p><p>
2421     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2422 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2423 plausibilitet.
2424   </p><p>
2425     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2426 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2427 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2428 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2429 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2430 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2431 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2432 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2433 for å holde lysene tent).
2434   </p><p>
2435     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2436 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2437 det, må du se i retning korrupsjon.
2438   </p><p>
2439     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2440 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2441 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2442 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2443 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2444 kommersiell overvåking.
2445   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2446     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2447 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2448 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2449 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2450 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2451   </p><p>
2452     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2453 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2454 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2455   </p><p>
2456     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2457 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2458 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2459 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2460 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2461 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2462 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2463 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2464   </p><p>
2465     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2466 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2467 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2468   </p><p>
2469     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2470 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2471 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2472 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2473   </p><p>
2474     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2475 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2476 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2477 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2478 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2479 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2480 symbolsk logikk.
2481   </p><p>
2482     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2483 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2484 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2485 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2486 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2487 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2488 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2489   </p><p>
2490     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2491 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2492 datamaskin i en stilig boks.
2493   </p><p>
2494     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2495 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2496 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2497 på svært mange andre områder.
2498   </p><p>
2499     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2500 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2501 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2502 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2503 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2504 problemer i andre domener.
2505   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2506     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2507 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2508 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2509 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2510   </p><p>
2511     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2512 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2513 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2514 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2515 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2516 dem.
2517   </p><p>
2518     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2519 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2520 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2521 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2522 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2523   </p><p>
2524     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2525 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2526 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2527 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2528   </p><p>
2529     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2530 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2531 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2532 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2533 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2534 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2535   </p><p>
2536     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2537 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2538 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2539 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2540 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2541 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2542 Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også, eller
2543 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2544 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2545 som kjenner disse fakta?
2546   </p><p>
2547     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2548 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2549 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2550 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2551 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2552 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2553 respektere.
2554   </p><p>
2555     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2556 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2557 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2558 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2559 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2560 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2561   </p><p>
2562     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2563 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2564 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2565 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2566 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2567 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2568 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2569 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2570   </p><p>
2571     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2572 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2573 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2574 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2575 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2576 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2577 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2578 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2579 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2580 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2581 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2582   </p><p>
2583     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2584 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2585 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2586 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2587 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2588 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2589 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2590 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2591 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2592 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2593 levekår, og mer.
2594   </p><p>
2595     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2596 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2597 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2598 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2599 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2600 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2601 analysert.
2602   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2603     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2604 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2605 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2606 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2607 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2608 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2609   </p><p>
2610     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2611 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2612 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2613 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2614 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2615 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2616 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2617 verdensbilde.
2618   </p><p>
2619     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2620 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2621 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2622 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2623 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2624 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2625 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2626   </p><p>
2627     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2628 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2629 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2630 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2631 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2632 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2633   </p><p>
2634     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2635 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2636 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2637 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2638 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2639 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2640 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2641 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2642 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2643 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2644 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2645 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2646 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2647 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2648 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2649 konspirasjonsorienterte.
2650   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2651     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2652 er du produktet</span>»</span>.
2653   </p><p>
2654     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2655 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2656 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2657 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2658 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2659 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2660 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2661 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2662 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2663   </p><p>
2664     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2665 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2666 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2667 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2668 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2669 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2670 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2671 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2672 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2673 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2674 var monopolisme.
2675   </p><p>
2676     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2677 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2678 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2679 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2680 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2681 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2682 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2683 med Facebook og Google som portvoktere.
2684   </p><p>
2685     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2686 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2687 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2688 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2689 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2690 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2691 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2692 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2693 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2694 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2695 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2696 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2697 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2698 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2699 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2700   </p><p>
2701     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2702 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2703 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2704 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote">å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2705 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2706 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2707 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2708 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2709 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2710   </p><p>
2711     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2712 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2713 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2714 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2715 sant?
2716   </p><p>
2717     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2718 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2719 å vokse seg så dominerende.
2720   </p><p>
2721     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2722 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2723 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2724 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2725 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2726 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2727 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2728 teknologi-sjokk.
2729   </p><p>
2730     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2731 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2732 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2733   </p><p>
2734     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2735 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2736 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2737 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2738 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2739 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2740 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2741 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2742 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2743 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2744   </p><p>
2745     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2746 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2747 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2748 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2749 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2750 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2751 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2752 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2753 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2754 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2755   </p><p>
2756     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2757 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2758 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2759 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2760 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2761 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2762 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2763 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2764 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2765 kapitalisme.</span>»</span>
2766   </p><p>
2767     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2768 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2769 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2770 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2771 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2772 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2773 alternativ.
2774   </p><p>
2775     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2776 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2777 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2778 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2779 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2780 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2781 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2782 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2783 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2784 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2785 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2786   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2787     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2788 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2789 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2790 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2791 kyberpunk-roman.
2792   </p><p>
2793     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2794 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2795 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2796 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2797 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2798 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2799   </p><p>
2800     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2801 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2802 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2803 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2804 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2805   </p><p>
2806     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2807   </p><p>
2808     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2809 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2810 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2811 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2812 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2813   </p><p>
2814     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2815 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2816 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2817 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2818 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2819 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2820 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2821 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2822 alle mennesker.
2823   </p><p>
2824     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2825 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2826 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2827 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2828   </p><p>
2829     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2830 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2831 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2832 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2833 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2834 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2835 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2836   </p><p>
2837     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2838 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2839 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2840 AT&amp;T/WarnerMedia.
2841   </p><p>
2842     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2843 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2844 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2845   </p><p>
2846     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2847 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2848 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2849 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2850 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2851 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2852 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2853 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2854 opp.
2855   </p><p>
2856     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2857 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2858 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2859 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2860 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2861 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2862 disse kompliserte systemene.
2863   </p><p>
2864     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2865 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2866 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2867 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2868 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2869 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2870   </p><p>
2871     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2872 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2873 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2874 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2875 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2876 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2877 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2878 akterut.
2879   </p><p>
2880     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2881 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2882 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2883 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2884 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2885 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2886   </p><p>
2887     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2888 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2889 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2890 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2891 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2892 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2893   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2894     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2895 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2896 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2897 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2898 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2899 ble erstattet av PC-er.
2900   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2901       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2902 håndheve loven slik den er skrevet.
2903     </p></blockquote></div><p>
2904     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2905 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2906 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2907 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2908 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2909 som avhenger av nevnte plattformer.
2910   </p><p>
2911     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2912 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2913 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2914 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2915 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2916 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2917   </p><p>
2918     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2919 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2920 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2921 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2922 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2923 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2924 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2925 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2926 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2927 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2928 andre monopoler også</em></span>.
2929   </p><p>
2930     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2931 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2932 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2933 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2934 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2935 og produksjon av briller.
2936   </p><p>
2937     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2938 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2939 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2940 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2941 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2942 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2943 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2944 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2945 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2946 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2947 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2948 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2949 årene.</span>»</span>
2950   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2951     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2952 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2953 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2954 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2955 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2956 seg).
2957   </p><p>
2958     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2959 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2960 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2961 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2962 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2963   </p><p>
2964     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2965 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2966   </p><p>
2967     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2968 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2969 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2970 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2971 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2972 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2973 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2974 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2975   </p><p>
2976     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2977 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2978 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2979 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2980 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2981 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2982 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2983 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2984 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2985 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2986 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2987   </p><p>
2988     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2989 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2990 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2991 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2992 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2993 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2994 posisjon.
2995   </p><p>
2996     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2997 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2998 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2999 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
3000 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
3001 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
3002 i en monopolverden.
3003   </p><p>
3004     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
3005 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
3006 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
3007 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3008 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3009 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3010 kommer seg til trelastforhandleren.
3011   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3012     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3013 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3014 teknologi. Ikke la deg friste.
3015   </p><p>
3016     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3017 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3018 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3019 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3020 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3021 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3022 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3023 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3024   </p><p>
3025     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3026 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3027 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3028 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3029 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3030 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3031 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3032   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3033 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3034 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>