public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy, Christer Gundersen og Lorentz Even Hermansen.
  14     </p><p>
  15       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  16     </p><p>
  17       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  18     </p><p>
  19       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  20     </p><p>
  21       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  22     </p><p>
  23       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  24 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  25     </p><p>
  26       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  27     </p><p>
  28       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  29 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  30 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  31 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  32     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  33 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  34     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  35 det 21. århundre er hvor vidt tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  36 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  37 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  38 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  39   </p><p>
  40     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  41 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  42 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  43 flat jord.
  44   </p><p>
  45     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  46 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  47 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for
  48 genberegning, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å avvise.
  49   </p><p>
  50     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  51 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  52 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  53   </p><p>
  54     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  55 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  56 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  57 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  58 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  59 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  60 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  61 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  62 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  63 å overbevise oss.
  64   </p><p>
  65     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  66 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  67 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt verre,
  68 fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å fornekte dem.
  69   </p><p>
  70     Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. Den
  71 ble presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De
  72 hadde til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet
  73 og storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere er mer kunnskapsrike enn
  74 tidligere tiders religiøse talsmenn, og de har en mye vanskeligere jobb.
  75   </p><p>
  76     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  77 fordi de har bedre argumenter?
  78   </p><p>
  79     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  80 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  81 taleevner til en magisk manipulator med evne til finne de sårbare blant oss
  82 og ved hjelp av kunstig intelligens-skapte argumenter sette vettet deres ut
  83 av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til
  84 og med nazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  85 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
  86 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
  87 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
  88 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
  89 oppfattelse av hva som er sant.
  90   </p><p>
  91     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  92 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
  93   </p><p>
  94     Men hva om det fantes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
  95 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
  96 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
  97 slik de viser seg samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og
  98 lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
  99 ugjerninger, det som også kalles korrupsjon — hva om det er denne
 100 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 101   </p><p>
 102     Hvis det er skade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi – som
 103 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 104 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene vår
 105 ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 106 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 107 grupper som målbærer dem.
 108   </p><p>
 109     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 110 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 111 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">
 112 oppildnet av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming
 113 forårsaket blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden
 114 brenner, og derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan
 115 hjelpe folk til å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av
 116 ulike konspirasjonsteorier.
 117   </p><p>
 118     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 119 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 120 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 121   </p><p>
 122     Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
 123 krever at plattformer håndhever og fjerner
 124 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 125 teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
 126 ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
 127 brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
 128 tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
 129   </p><p>
 130     Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
 131 teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
 132 er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
 133 mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
 134 forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
 135 storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
 136 systemene disse lovene krever.
 137   </p><p>
 138     Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
 139 komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
 140 tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
 141 fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
 142 klamt for hånden.
 143   </p><p>
 144     Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
 145 Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
 146   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 147     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 148 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
 149 eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
 150 irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
 151 skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 152 snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
 153 aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
 154 <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 155 for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
 156 kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
 157 sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
 158 kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
 159 kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
 160 en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
 161 tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
 162 destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
 163 alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
 164 ubønnhørlig tar grep.
 165   </p><p>
 166     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 167 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 168 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
 169 overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
 170 frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
 171 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 172 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 173 kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 174 uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 175 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 176 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 177 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 178 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 179 og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 180 og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
 181 eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
 182 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
 183 og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
 184 hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
 185   </p><p>
 186     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 187 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
 188 avsporing av problemet.
 189   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 190     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
 191 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 192 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 193 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
 194 aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
 195 tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
 196 ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
 197 at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
 198 av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
 199 ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
 200 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
 201 Mandela.
 202   </p><p>
 203     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 204 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 205 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 206 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 207 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 208 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 209 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 210   </p><p>
 211     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 212 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 213 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 214 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 215 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 216 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 217 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 218   </p><p>
 219     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 220 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 221 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 222 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 223 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 224 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 225 teknologikamp.
 226   </p><p>
 227     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 228   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 229     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 230 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 231 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 232 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 233 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 234 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
 235 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
 236 overbeviselse.
 237   </p><p>
 238     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 239 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 240 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 241 med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 242 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 243 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 244 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 245 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 246 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 247 gjennomføringsevne.
 248   </p><p>
 249     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 250 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 251 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 252 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 253 over kommunikasjonen og handelen vår.
 254   </p><p>
 255     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 256 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 257 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 258 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 259 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 260 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 261 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 262 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 263 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 264 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 265   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 266     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 267 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 268 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 269 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 270   </p><p>
 271     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 272 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 273 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 274 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 275 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 276 andre ønskede resultater.
 277   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 278       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 279 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 280 midler vi går for.
 281     </p></blockquote></div><p>
 282     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 283 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 284 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 285 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 286 flere av tre ting:
 287   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 288       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 289 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 290 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 291 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 292 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 293 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 294 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 295 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 296     </p><p>
 297       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 298 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 299 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 300 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 301 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 302 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 303 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 304 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 305 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 306 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 307 at dette ikke gjøres — ennå).
 308     </p><p>
 309       Dette er veldig ekkelt.
 310     </p><p>
 311       Men det er ikke tankekontroll.
 312     </p><p>
 313       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 314     </p><p>
 315       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 316 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører
 317 evnen til å spore opp folk som er mottakelige for deres
 318 argumenter. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen
 319 leter etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 320 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid rettet sine
 321 budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 322 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 323 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 324 Society<a href="#ftn.idm127" class="footnote" name="idm127"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 325     </p><p>
 326       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 327 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 328 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 329 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 330 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 331 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 332 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 333     </p><p>
 334       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 335 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 336 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 337 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 338 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 339 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 340 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 341 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 342     </p><p>
 343       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 344 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 345 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 346 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 347 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 348 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 349 tiden.
 350     </p><p>
 351       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 352 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 353 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 354 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 355 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 356 om deres ideer.
 357     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 358       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 359 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 360 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 361 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 362 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 363 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 364 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 365 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 366 som resultat av dårlig rådgiving.
 367     </p><p>
 368       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 369 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 370 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 371 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 372 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 373 produktet.
 374     </p><p>
 375       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 376 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 377 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 378 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 379     </p><p>
 380       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 381 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 382 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 383 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 384 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 385 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 386 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 387 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 388     </p><p>
 389       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 390 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 391 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 392 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 393 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 394 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 395 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 396 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 397 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 398 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 399 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 400 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 401 sofistikert overtalelse.
 402     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 403       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 404 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
 405 monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 406 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
 407 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 408 sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
 409 vertikalt.
 410     </p><p>
 411       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 412 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 413 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 414 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 415 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 416 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 417 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 418 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 419 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 420 mennesker vil bli ført bak lyset.
 421     </p><p>
 422       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 423 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 424 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 425 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 426 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 427 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
 428 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 429 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 430 et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
 431 biter.
 432     </p><p>
 433       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 434 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 435 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 436 eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
 437 og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
 438 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
 439 kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
 440 over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
 441 foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
 442 egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 443 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 444 går for.
 445     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 446       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 447 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirke folks engasjement og andre teknikker
 448 for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 449 fornuft. Dette er tankekontroll.
 450     </p><p>
 451       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 452 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 453 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 454 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 455 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 456 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 457 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 458 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 459 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 460 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 461     </p><p>
 462       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
 463 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 464 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 465 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 466 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 467 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 468 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 469 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 470     </p><p>
 471       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 472 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 473 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 474 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 475 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 476 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 477 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 478     </p><p>
 479       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 480 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 481 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 482 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 483 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 484 ville gjøre det kjedelig.
 485     </p><p>
 486       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 487 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 488 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 489 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 490 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 491 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 492 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 493 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 494 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 495 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 496 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 497     </p><p>
 498       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 499 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 500 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 501 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 502 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 503 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 504 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 505 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 506 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 507 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 508 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 509     </p><p>
 510       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 511 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 512 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
 513 dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 514 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
 515 og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 516     </p><p>
 517       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 518 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 519 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 520 hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
 521 bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
 522 uendelige brøkerdeler av mynter.
 523     </p><p>
 524       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 525 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 526 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 527 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
 528 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 529 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 530 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 531 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 532 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 533 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 534 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 535 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 536 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
 537 feil for hver suksess.
 538     </p><p>
 539       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 540 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 541 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 542     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 543     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 544 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 545 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 546 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 547 tredjeparter.
 548   </p><p>
 549     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 550 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 551 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 552 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 553 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 554 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 555 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 556 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 557 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 558 glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
 559 stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
 560   </p><p>
 561     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 562 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 563 lureri.
 564   </p><p>
 565     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 566 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 567 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 568 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 569 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 570 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 571 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 572 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 573 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 574 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 575 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 576   </p><p>
 577     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
 578 jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 579 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 580 garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
 581 skatterabatt i april.
 582   </p><p>
 583     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 584 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 585 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
 586 stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
 587 demografi</span>»</span> og lignende.
 588   </p><p>
 589     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 590 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 591 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 592 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 593 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 594 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 595 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 596   </p><p>
 597     Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 598 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 599 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 600 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
 601 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 602 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 603 kjøleskapskunder.  Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
 604 være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
 605 avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
 606 reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
 607 som gir store unødvendige kostnader.
 608   </p><p>
 609     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 610 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 611 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 612 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 613 (boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
 614   </p><p>
 615     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 616 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 617 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 618 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 619 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 620 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 621 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 622 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 623 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 624 nazi-reklame.
 625   </p><p>
 626     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 627 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 628 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 629 favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
 630 men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
 631 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 632 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 633 men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
 634 rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 635 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 636 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 637 reklamerer hos dem.
 638   </p><p>
 639     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 640 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 641 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 642 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 643 takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
 644 organisere sin bevegelse.
 645   </p><p>
 646     Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
 647 kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
 648 deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
 649   </p><p>
 650     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 651 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 652 vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
 653 vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 654 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 655 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 656   </p><p>
 657     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 658 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 659 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
 660 trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
 661 stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
 662 til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
 663 søkeresultater.
 664   </p><p>
 665     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 666 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 667 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 668 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 669 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 670   </p><p>
 671     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 672 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 673 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 674 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 675 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 676 selvtillit og fange deres interesse.
 677   </p><p>
 678     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 679 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 680 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 681 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 682 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 683 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 684 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 685 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 686   </p><p>
 687     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 688 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 689 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 690 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 691 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 692 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 693 tapere.
 694   </p><p>
 695     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 696 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 697 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 698 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 699 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 700 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 701 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 702 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 703 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 704 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 705 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 706 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 707 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 708 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 709 sjekkekunstens hemmeligheter.
 710   </p><p>
 711     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 712 <span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 713 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 714 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 715 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 716 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 717 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 718 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 719   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 720     Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
 721 å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
 722 mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 723 programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
 724 på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
 725 fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
 726 hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 727 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 728 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 729 samtidig</em></span> spionere på dem.
 730   </p><p>
 731     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 732 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 733 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 734 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 735 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 736 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 737 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 738 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 739 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 740 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 741 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 742   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 743       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 744 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 745     </p></blockquote></div><p>
 746     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 747 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 748 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 749 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 750 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 751 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 752 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 753 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 754 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 755   </p><p>
 756     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 757 nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
 758 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 759 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 760 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 761 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 762 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 763 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 764 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 765 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 766   </p><p>
 767     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 768 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 769 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 770 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 771 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 772 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 773 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 774 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 775 bruke på det.
 776   </p><p>
 777     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 778 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 779   </p><p>
 780     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 781 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 782 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 783 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 784 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 785 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 786 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 787 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 788 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 789 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 790 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
 791 ett nytt kjøleskap.
 792   </p><p>
 793     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 794 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 795 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 796 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 797 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 798 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 799 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 800 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 801 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 802 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 803 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 804 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 805   </p><p>
 806     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 807 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
 808 lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
 809 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 810 er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
 811 verdenshjørner.
 812   </p><p>
 813     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 814 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 815 dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 816 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 817 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 818 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 819 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 820 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 821 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 822 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 823   </p><p>
 824     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 825 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 826 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 827 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 828 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 829 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 830 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 831 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 832 svært lav i nesten alle tilfeller.
 833   </p><p>
 834     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 835 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 836 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 837 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 838 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 839   </p><p>
 840     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 841 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 842 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 843 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 844   </p><p>
 845     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 846 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 847 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 848 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 849 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 850 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 851 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 852 finne ting som folk vil bli sinte over.
 853   </p><p>
 854     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 855 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 856 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 857 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 858 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 859 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 860 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 861 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 862 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 863   </p><p>
 864     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 865 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 866 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 867 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 868 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 869 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 870 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 871 Donald Trump.
 872   </p><p>
 873     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 874 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 875 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 876 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 877 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 878 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 879 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 880 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 881 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 882 du reagerer på.
 883   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 884     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 885 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 886 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 887 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 888   </p><p>
 889     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 890 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 891 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 892 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 893 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 894 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 895 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 896 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 897 spekulativ.
 898   </p><p>
 899     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 900 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 901 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 902 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 903 skjermbilder fra de fire andre.
 904   </p><p>
 905     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 906 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 907 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 908   </p><p>
 909     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 910 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 911 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 912 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
 913   </p><p>
 914     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
 915 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 916 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 917 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 918 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
 919 produsentenes kommersielle planer.
 920   </p><p>
 921     For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
 922 en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 923 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 924 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 925 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 926 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 927 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 928 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 929 Ellers ville den avvise den.
 930   </p><p>
 931     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 932 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 933 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 934 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 935 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 936 usnakket.
 937   </p><p>
 938     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 939 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 940 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 941 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 942   </p><p>
 943     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 944 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 945 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 946 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 947 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 948 som lot deg gjøre dette.
 949   </p><p>
 950     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
 951 <span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
 952 grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
 953 lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
 954 spillere).
 955   </p><p>
 956     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 957 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 958 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 959   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 960         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 961 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 962       </p></li><li class="listitem"><p>
 963         Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
 964 omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
 965 er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 966       </p></li><li class="listitem"><p>
 967         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
 968 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
 969 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 970       </p></li></ul></div><p>
 971     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 972 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 973 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 974   </p><p>
 975     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 976 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 977 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 978 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 979 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 980 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 981   </p><p>
 982     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 983 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 984 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 985 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 986 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 987 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 988 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 989 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 990 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 991   </p><p>
 992     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 993 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 994 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
 995 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
 996 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
 997 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
 998 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
 999   </p><p>
1000     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
1001 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1002 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
1003 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1004 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1005 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1006 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1007 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1008   </p><p>
1009     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1010 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1011 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1012 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1013 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1014 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1015 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1016 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1017 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1018 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1019 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1020   </p><p>
1021     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1022 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1023 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1024 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1025 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1026 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1027 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1028 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1029 tankekontrollstråler.
1030   </p><p>
1031     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1032 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1033 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1034 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1035 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1036 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1037 i stedet for å fikse den.
1038   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1039     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1040 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1041 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1042 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1043 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1044 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1045 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1046 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1047 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1048   </p><p>
1049     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1050 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1051 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1052 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1053 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1054 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1055 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1056 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1057 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1058   </p><p>
1059     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1060 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1061 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1062 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1063   </p><p>
1064     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1065 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1066 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1067 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1068 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1069 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1070 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1071 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1072   </p><p>
1073     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1074 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1075 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1076 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1077 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1078 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1079 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1080 vi alle våre svar fra samme sted.
1081   </p><p>
1082     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1083 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1084 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1085 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1086 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1087 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1088 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1089 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1090 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1091 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1092 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1093 avsenderne de fraktet for.
1094   </p><p>
1095     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1096 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1097 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1098 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1099 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1100 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1101 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1102   </p><p>
1103     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1104 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1105 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1106 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1107 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1108 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1109 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1110 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1111 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1112 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1113 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1114 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1115   </p><p>
1116     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1117 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1118 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1119 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1120 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1121 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1122 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1123 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1124 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1125 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1126 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1127 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1128   </p><p>
1129     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1130 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1131 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1132 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1133 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1134 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1135 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1136 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1137   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1138     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1139 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1140 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1141 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1142 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1143 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1144 ansvarlige.
1145   </p><p>
1146     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1147 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1148 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1149 forskrifter som tjener sine formål.
1150   </p><p>
1151     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1152 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1153 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1154 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1155 forretningsmodell mulig.
1156   </p><p>
1157     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1158 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1159 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1160 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1161 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1162 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1163   </p><p>
1164     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1165 våre data:
1166   </p><p>
1167     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1168 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1169 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1170 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1171 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1172 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1173 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1174 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1175 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1176   </p><p>
1177     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1178 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1179 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1180 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1181 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1182 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1183 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1184 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1185 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1186 andre til en enda høyere pris.
1187   </p><p>
1188     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1189 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1190 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1191 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1192 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1193 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1194 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1195 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1196   </p><p>
1197     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1198 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1199 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1200 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1201 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1202 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1203 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1204 fremtidige tap.
1205   </p><p>
1206     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1207 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1208 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1209 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1210   </p><p>
1211     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1212 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1213 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1214 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1215 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1216   </p><p>
1217     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1218 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1219 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1220 vilje strippet bort med maskinlæring.
1221   </p><p>
1222     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1223 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1224 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1225 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1226 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1227 tjenester.
1228   </p><p>
1229     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1230 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1231 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1232 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1233 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1234 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1235 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1236 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1237 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1238 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1239 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1240 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1241 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1242 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1243   </p><p>
1244     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1245 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1246 forsvart enn storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1247 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1248 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1249 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1250 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1251   </p><p>
1252     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1253 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1254 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1255 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1256 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1257 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1258 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1259 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1260 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1261 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1262 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1263 for regjeringsrelasjoner.
1264   </p><p>
1265     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1266 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1267 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1268 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1269 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1270 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1271   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1272       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1273 overvåking.
1274     </p></blockquote></div><p>
1275     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1276 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1277 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1278 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1279 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1280 til fordel for bransjen som helhet.
1281   </p><p>
1282     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1283 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1284 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1285 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1286 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1287   </p><p>
1288     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1289   </p><p>
1290     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1291 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1292 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1293 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1294 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1295 produktene.
1296   </p><p>
1297     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1298 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1299 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1300 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1301 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1302 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1303   </p><p>
1304     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1305 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1306 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1307 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1308 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1309 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1310 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1311   </p><p>
1312     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1313 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1314 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1315 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1316 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1317   </p><p>
1318     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1319 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1320 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1321 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1322 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1323   </p><p>
1324     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1325 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1326 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1327 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1328 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1329 lobbystyrke.
1330   </p><p>
1331     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1332 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1333 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1334 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1335 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1336 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1337 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1338 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1339   </p><p>
1340     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1341 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1342 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1343 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1344 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1345 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1346 teknologiskyld.
1347   </p><p>
1348     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1349 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1350 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1351 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1352 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1353 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1354 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1355 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1356 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1357 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1358 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1359 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1360 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1361 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1362   </p><p>
1363     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1364 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1365 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1366 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1367 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1368 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1369 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1370 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1371   </p><p>
1372     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1373 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1374 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1375 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1376 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1377 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1378 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1379 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1380   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1381     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1382 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1383 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1384 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1385 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1386 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1387 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1388 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1389 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1390   </p><p>
1391     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1392 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1393 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1394 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1395 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1396 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1397 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1398 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1399 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1400   </p><p>
1401     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1402 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1403 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1404 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1405   </p><p>
1406     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1407 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1408 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1409 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1410 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1411   </p><p>
1412     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1413 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1414 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1415 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1416 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1417 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1418 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1419 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1420 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1421 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1422 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1423 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1424   </p><p>
1425     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1426 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1427 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1428 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1429 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1430 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1431   </p><p>
1432     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1433 straffer for brudd på personvernet, er at storteknologiens konsentrasjon har
1434 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1435 storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1436 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1437 lobbyvirksomheten.
1438   </p><p>
1439     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1440 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1441 teknologiindustrien.
1442   </p><p>
1443     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1444 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1445 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1446 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1447   </p><p>
1448     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1449 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1450 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1451 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1452 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1453 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1454 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1455 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1456   </p><p>
1457     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1458 monopoler absolutt til overvåking.
1459   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1460     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1461 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1462 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1463 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1464 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1465 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1466 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1467 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1468 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1469 monopolene.
1470   </p><p>
1471     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1472 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1473 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1474 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1475 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1476 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1477 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1478 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1479 spredte seg over hele verden.
1480   </p><p>
1481     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1482 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1483 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1484 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1485 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1486 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1487 skade.
1488   </p><p>
1489     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1490 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1491 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1492 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1493 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1494 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1495 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1496 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1497   </p><p>
1498     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1499 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1500 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1501 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1502 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1503 leverandører, miljø og arbeidere.
1504   </p><p>
1505     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1506 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1507 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1508 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1509 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1510 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1511 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1512   </p><p>
1513     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1514 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1515 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1516 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1517 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1518 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1519 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1520 antitrust-innflytelseskampanjer.
1521   </p><p>
1522     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1523 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1524 idéer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1525 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1526 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1527 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1528 skiftninger i opinionen. For eksempel idéen om at beskatning er tyveri, at
1529 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1530 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1531   </p><p>
1532     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1533 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1534 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1535 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1536 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1537 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1538 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1539 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1540 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1541 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1542   </p><p>
1543     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1544 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1545 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1546 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1547 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1548 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1549 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1550 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1551 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1552 fremdrift med en begravelse om gangen).
1553   </p><p>
1554     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1555 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1556 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1557 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1558 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1559 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1560 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1561 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1562 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1563 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1564 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1565 inn i det offentlige nettet.
1566   </p><p>
1567     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1568 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1569 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1570 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1571 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1572 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1573 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1574 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1575   </p><p>
1576     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1577 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1578 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1579 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1580 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1581 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1582 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1583 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1584 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1585 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1586 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1587 ulovlig, men ikke lenger.
1588   </p><p>
1589     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1590 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1591 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1592 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1593 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1594 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1595 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1596 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1597 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1598 kapitalismen intakt.
1599   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1600     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1601 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1602 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1603 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1604 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1605 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1606 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1607   </p><p>
1608     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1609 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1610 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1611 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1612 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1613   </p><p>
1614     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1615 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1616 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1617 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1618 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1619 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1620 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1621   </p><p>
1622     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1623 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1624 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1625 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1626 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1627 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1628 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1629   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1630     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1631 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1632 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1633 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1634   </p><p>
1635     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1636 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1637 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1638 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1639   </p><p>
1640     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1641 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1642 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1643 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1644 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1645 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1646   </p><p>
1647     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1648 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Vårt
1649 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1650 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1651 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1652 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1653 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1654 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1655 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1656 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1657 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1658 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1659 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1660 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1661 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1662 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1663 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1664 positive.
1665   </p><p>
1666     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1667 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1668 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1669 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1670 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1671   </p><p>
1672     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1673 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1674 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1675 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1676 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1677 elsker.
1678   </p><p>
1679     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1680 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1681 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1682 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1683 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1684 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1685   </p><p>
1686     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på storteknologien som suger til
1687 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1688 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1689 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1690 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1691 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1692 hverandre.
1693   </p><p>
1694     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1695 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1696 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1697 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1698 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1699 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1700 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1701 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1702 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1703 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1704 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1705   </p><p>
1706     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1707 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1708 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1709 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1710 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1711 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1712 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1713 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1714 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1715 utlevert.
1716   </p><p>
1717     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1718 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1719 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1720 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1721 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1722 at det trengs.
1723   </p><p>
1724     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1725 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1726 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1727 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1728 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1729 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1730 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1731   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1732     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1733 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1734 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1735   </p><p>
1736     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1737 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1738 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1739   </p><p>
1740     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1741 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1742 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1743 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1744 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1745 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1746 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1747 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1748 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1749 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1750 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1751 et barn stoler på sine foreldre.
1752   </p><p>
1753     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1754 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1755 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1756 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1757 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1758   </p><p>
1759     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1760 jeg.
1761   </p><p>
1762     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1763 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1764 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1765 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1766 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1767 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1768 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1769 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1770   </p><p>
1771     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1772 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1773 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1774 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1775 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1776 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1777 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1778 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1779   </p><p>
1780     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1781 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1782 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1783 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1784 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1785 Geneve-konvensjonen</a>.
1786   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1787     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1788 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1789 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1790 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1791   </p><p>
1792     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1793 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1794 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1795 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1796 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1797 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1798 sin egen, eller for å røyke gras.
1799   </p><p>
1800     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1801 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1802 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1803   </p><p>
1804     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1805 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1806 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1807 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1808 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1809 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1810 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1811 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1812 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1813 inn på sin side, en samtale av gangen.
1814   </p><p>
1815     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1816 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1817 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1818 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1819 scene.
1820   </p><p>
1821     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1822 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1823 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1824 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1825 glade i.
1826   </p><p>
1827     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1828 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1829 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1830 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1831 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1832 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1833 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1834 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1835 falskheten i deres forhold til deg.
1836   </p><p>
1837     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1838   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1839     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1840 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1841 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1842 kriminalitet.
1843   </p><p>
1844     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1845 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1846 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1847 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1848 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1849   </p><p>
1850     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1851 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1852 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1853 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1854 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1855 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1856 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1857 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1858 kriminelle formål.
1859   </p><p>
1860     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1861 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1862 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1863 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1864 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1865 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1866 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1867 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1868   </p><p>
1869     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1870 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1871 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1872   </p><p>
1873     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1874 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1875 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1876 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1877 selskapenes databaser</a>.
1878   </p><p>
1879     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1880 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1881 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1882 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1883 minste problem.
1884   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1885     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1886 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1887 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1888 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1889 retorikk.
1890   </p><p>
1891     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1892 plagsomt å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1893   </p><p>
1894     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1895 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1896 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1897 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1898 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1899 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1900 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1901 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1902 av vår gamle verktøykasse.
1903   </p><p>
1904     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1905 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1906 bedro svindlere seg selv.
1907   </p><p>
1908     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1909 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1910 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1911 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1912 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1913 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1914 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1915   </p><p>
1916     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1917 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1918 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1919 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1920 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1921 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1922 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1923 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1924 underlevering.
1925   </p><p>
1926     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1927 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1928 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1929 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1930 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1931 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1932 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1933 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1934 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1935 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1936 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1937   </p><p>
1938     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1939 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1940 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1941 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1942 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1943 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1944 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1945   </p><p>
1946     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1947 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1948 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1949 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1950 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1951 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1952 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1953 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1954 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1955   </p><p>
1956     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1957 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1958 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1959 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1960 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
1961 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1962 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
1963 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1964 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1965 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1966   </p><p>
1967     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
1968 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1969 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1970 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1971 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1972 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1973 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1974   </p><p>
1975     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1976 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1977 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1978 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1979 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1980 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1981 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1982 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1983 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1984 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1985 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1986 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1987   </p><p>
1988     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1989 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1990 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1991 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1992   </p><p>
1993     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1994 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
1995 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
1996 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
1997   </p><p>
1998     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
1999 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2000 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
2001 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
2002 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
2003 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
2004 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2005 faks-til-faks-koblinger.
2006   </p><p>
2007     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2008 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2009 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2010 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2011 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2012 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2013 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2014 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2015   </p><p>
2016     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2017 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2018 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2019 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2020 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2021 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2022 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2023   </p><p>
2024     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2025 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2026 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2027 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2028 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2029 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2030 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2031 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2032 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2033 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2034 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2035   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2036 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2037     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2038 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2039 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2040 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2041 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2042 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2043 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2044   </p><p>
2045     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2046 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2047 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2048 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2049 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2050 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2051 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2052 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2053 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2054 tjenesten.
2055   </p><p>
2056     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2057 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2058 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2059 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2060 verre</a>.
2061   </p><p>
2062     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2063 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2064 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2065 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2066 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2067   </p><p>
2068     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2069 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2070 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2071 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2072 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2073 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2074 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2075 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2076 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2077   </p><p>
2078     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2079 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2080 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2081 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2082 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2083 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2084 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2085 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2086 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2087 personvernfunksjoner.
2088   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2089     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2090 og andre storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2091 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2092 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2093 på ingen måte tatt av.
2094   </p><p>
2095     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2096 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2097 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2098 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2099 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2100 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2101 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2102   </p><p>
2103     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2104 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2105 finansiere nye deltakere.
2106   </p><p>
2107     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2108 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2109 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2110   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2111       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2112     </p></blockquote></div><p>
2113     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2114 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2115 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2116 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2117 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2118 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2119 brød som kan ristes i brødristeren din.
2120   </p><p>
2121     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2122 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2123 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2124 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2125 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2126 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2127 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2128 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2129 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2130 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2131 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2132 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2133   </p><p>
2134     <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2135 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2136 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2137 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2138 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2139 tolker.
2140   </p><p>
2141     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2142 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2143 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2144 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2145 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2146 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2147 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2148 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2149   </p><p>
2150     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2151 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2152 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2153 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2154 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2155 interoperabilitet</em></span>.
2156   </p><p>
2157     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2158 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2159 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2160 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2161 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2162 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2163 etterfylte og tredjepartskassetter.
2164   </p><p>
2165     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2166 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2167 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2168 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2169 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2170 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2171 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2172 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2173 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2174 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2175 skriverselskapene?
2176   </p><p>
2177     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2178 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2179 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2180 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2181 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2182 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2183 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2184 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2185 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2186 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2187   </p><p>
2188     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2189 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2190 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2191 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2192 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2193 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2194 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2195 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2196 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2197 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2198 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2199 behandling.
2200   </p><p>
2201     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2202 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2203 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2204 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2205 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2206 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2207   </p><p>
2208     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2209 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2210 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2211 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2212 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2213   </p><p>
2214     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage storteknologien
2215 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2216 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2217   </p><p>
2218     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2219 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2220 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2221 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2222 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2223 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2224 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2225 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2226 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2227 trakasserer).
2228   </p><p>
2229     I den grad vi er villige til å la storteknologien overvåke seg selv - i
2230 stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2231 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2232 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2233 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2234 storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2235 storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2236 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2237   </p><p>
2238     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2239 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2240 Internett ved å kutte storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2241 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2242 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer motsatt
2243 interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2244 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2245 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2246 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2247 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unnslippe til det
2248 globale, åpne nettet.
2249   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2250     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2251 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2252 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2253 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2254   </p><p>
2255     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2256 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2257 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2258 teknologi.
2259   </p><p>
2260     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2261 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2262 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2263 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2264 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2265   </p><p>
2266     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2267 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2268 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2269 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2270 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2271 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2272 dem så velstående.
2273   </p><p>
2274     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2275 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2276 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2277 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2278 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2279 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2280   </p><p>
2281     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2282 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2283 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2284 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2285 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2286 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2287   </p><p>
2288     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2289 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2290 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2291 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2292 regulering.
2293   </p><p>
2294     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2295 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2296 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2297 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2298 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2299 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2300 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2301 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2302 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2303   </p><p>
2304     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2305 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2306 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2307 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2308 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2309 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2310 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2311 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2312   </p><p>
2313     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2314 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2315 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2316   </p><p>
2317     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2318 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2319 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2320 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2321 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2322 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2323 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2324 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2325 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2326 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2327   </p><p>
2328     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2329 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2330 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2331 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2332 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2333 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2334 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2335 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2336 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2337 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2338 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2339 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2340 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2341 middagen.
2342   </p><p>
2343     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2344 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2345 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2346 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2347 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2348 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2349   </p><p>
2350     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2351   </p><p>
2352     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2353 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2354 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2355 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2356 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2357 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2358   </p><p>
2359     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2360 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2361 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2362 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2363 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2364 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2365 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2366 resultatet av en annen konspirasjon.
2367   </p><p>
2368     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2369 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2370 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2371 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2372 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2373 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2374   </p><p>
2375     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2376 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2377 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2378 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2379 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2380 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2381 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2382 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2383 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2384 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2385 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2386 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2387 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2388 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2389   </p><p>
2390     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2391 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2392 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2393 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2394 enda rikere.
2395   </p><p>
2396     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2397 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2398 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2399 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2400 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2401 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2402 alt annet som er stort.
2403   </p><p>
2404     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2405 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2406 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2407 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2408 grunn av materielle forhold i verden).
2409   </p><p>
2410     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2411 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2412 kvaliteten på disse argumentene.
2413   </p><p>
2414     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2415 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2416 plausibilitet.
2417   </p><p>
2418     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2419 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2420 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2421 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2422 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2423 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2424 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2425 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2426 for å holde lysene tent).
2427   </p><p>
2428     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2429 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2430 det, må du se i retning korrupsjon.
2431   </p><p>
2432     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2433 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2434 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2435 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2436 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2437 kommersiell overvåking.
2438   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2439     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser idéen om
2440 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2441 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at teknologien
2442 er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den ikke kan
2443 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2444   </p><p>
2445     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2446 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2447 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2448   </p><p>
2449     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2450 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2451 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2452 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2453 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2454 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2455 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2456 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2457   </p><p>
2458     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2459 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2460 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2461   </p><p>
2462     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2463 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2464 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2465 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2466   </p><p>
2467     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2468 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2469 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2470 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2471 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2472 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2473 symbolsk logikk.
2474   </p><p>
2475     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2476 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2477 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2478 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2479 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2480 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2481 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2482   </p><p>
2483     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2484 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2485 datamaskin i en stilig boks.
2486   </p><p>
2487     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2488 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2489 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2490 på svært mange andre områder.
2491   </p><p>
2492     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2493 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2494 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2495 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2496 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2497 problemer i andre domener.
2498   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2499     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2500 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2501 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
2502 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2503   </p><p>
2504     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2505 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2506 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2507 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2508 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2509 dem.
2510   </p><p>
2511     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2512 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2513 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2514 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2515 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2516   </p><p>
2517     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2518 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2519 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2520 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2521   </p><p>
2522     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2523 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2524 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2525 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2526 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2527 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2528   </p><p>
2529     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2530 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2531 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2532 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2533 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
2534 iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
2535 det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
2536 eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
2537 for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
2538 mennesker som kjenner disse fakta?
2539   </p><p>
2540     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2541 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2542 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2543 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2544 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2545 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2546 respektere.
2547   </p><p>
2548     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2549 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2550 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2551 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2552 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2553 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2554   </p><p>
2555     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2556 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2557 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2558 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2559 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2560 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2561 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2562 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2563   </p><p>
2564     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2565 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2566 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2567 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2568 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2569 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2570 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2571 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2572 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2573 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2574 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2575   </p><p>
2576     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2577 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2578 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2579 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2580 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2581 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2582 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2583 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2584 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2585 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2586 levekår, og mer.
2587   </p><p>
2588     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2589 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2590 storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2591 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2592 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2593 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2594 analysert.
2595   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2596     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2597 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2598 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2599 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2600 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2601 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2602   </p><p>
2603     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2604 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2605 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2606 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2607 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2608 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2609 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2610 verdensbilde.
2611   </p><p>
2612     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2613 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2614 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2615 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2616 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2617 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2618 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2619   </p><p>
2620     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2621 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2622 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2623 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2624 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2625 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2626   </p><p>
2627     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2628 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2629 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2630 av idéer. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2631 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2632 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2633 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2634 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2635 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2636 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2637 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2638 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2639 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2640 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2641 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2642 konspirasjonsorienterte.
2643   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2644     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2645 er du produktet</span>»</span>.
2646   </p><p>
2647     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2648 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2649 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2650 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2651 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2652 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2653 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2654 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2655 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2656   </p><p>
2657     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2658 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2659 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2660 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2661 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2662 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2663 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2664 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2665 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2666 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2667 var monopolisme.
2668   </p><p>
2669     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2670 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2671 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2672 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2673 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2674 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2675 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2676 med Facebook og Google som portvoktere.
2677   </p><p>
2678     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2679 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2680 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2681 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2682 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2683 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2684 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2685 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2686 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2687 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2688 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2689 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2690 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2691 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2692 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2693   </p><p>
2694     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Idéen om at
2695 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2696 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2697 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2698 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2699 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2700 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2701 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2702 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2703   </p><p>
2704     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2705 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2706 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2707 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2708 sant?
2709   </p><p>
2710     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2711 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2712 å vokse seg så dominerende.
2713   </p><p>
2714     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2715 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2716 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2717 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2718 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2719 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2720 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2721 teknologi-sjokk.
2722   </p><p>
2723     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2724 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2725 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2726   </p><p>
2727     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2728 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2729 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2730 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2731 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2732 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2733 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2734 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2735 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2736 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2737   </p><p>
2738     Bak idéen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2739 opp storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2740 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2741 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2742 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2743 programbutikk virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak
2744 for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen
2745 til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at
2746 deres kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine
2747 vilkår, og de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2748   </p><p>
2749     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2750 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2751 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2752 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2753 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2754 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2755 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2756 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2757 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2758 kapitalisme.</span>»</span>
2759   </p><p>
2760     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2761 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2762 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2763 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2764 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2765 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2766 alternativ.
2767   </p><p>
2768     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2769 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2770 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2771 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2772 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2773 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2774 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2775 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2776 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2777 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2778 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2779   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2780     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2781 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2782 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2783 automatisert atferdsendring oppleves som plottet til en veldig stilig
2784 kyberpunk-roman.
2785   </p><p>
2786     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2787 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2788 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2789 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2790 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2791 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2792   </p><p>
2793     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2794 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2795 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2796 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2797 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2798   </p><p>
2799     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2800   </p><p>
2801     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2802 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2803 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2804 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2805 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2806   </p><p>
2807     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2808 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2809 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2810 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2811 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2812 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2813 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2814 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2815 alle mennesker.
2816   </p><p>
2817     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2818 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2819 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2820 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2821   </p><p>
2822     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2823 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2824 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2825 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2826 med folkene som ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene.
2827 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2828 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2829   </p><p>
2830     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2831 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2832 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2833 AT&amp;T/WarnerMedia.
2834   </p><p>
2835     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2836 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2837 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2838   </p><p>
2839     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2840 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2841 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2842 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2843 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2844 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2845 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2846 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2847 opp.
2848   </p><p>
2849     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2850 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2851 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2852 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2853 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2854 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2855 disse kompliserte systemene.
2856   </p><p>
2857     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2858 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2859 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre
2860 storteknologiens dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har
2861 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2862 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2863   </p><p>
2864     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2865 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2866 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2867 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2868 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2869 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2870 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2871 akterut.
2872   </p><p>
2873     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2874 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2875 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2876 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2877 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2878 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2879   </p><p>
2880     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2881 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2882 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2883 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2884 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2885 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2886   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2887     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2888 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2889 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2890 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2891 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2892 ble erstattet av PC-er.
2893   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2894       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2895 håndheve loven slik den er skrevet.
2896     </p></blockquote></div><p>
2897     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2898 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2899 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2900 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2901 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2902 som avhenger av nevnte plattformer.
2903   </p><p>
2904     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2905 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2906 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2907 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2908 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2909 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2910   </p><p>
2911     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2912 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2913 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2914 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2915 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2916 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2917 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2918 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2919 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2920 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2921 andre monopoler også</em></span>.
2922   </p><p>
2923     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2924 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2925 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2926 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2927 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2928 og produksjon av briller.
2929   </p><p>
2930     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2931 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2932 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2933 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2934 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2935 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2936 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2937 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2938 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2939 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2940 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2941 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2942 årene.</span>»</span>
2943   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2944     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2945 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2946 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2947 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2948 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2949 seg).
2950   </p><p>
2951     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2952 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2953 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2954 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2955 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2956   </p><p>
2957     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2958 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2959   </p><p>
2960     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2961 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2962 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2963 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2964 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2965 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2966 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2967 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2968   </p><p>
2969     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2970 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2971 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2972 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2973 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2974 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2975 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2976 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2977 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2978 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2979 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2980   </p><p>
2981     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2982 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2983 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2984 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2985 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2986 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2987 posisjon.
2988   </p><p>
2989     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2990 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2991 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2992 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
2993 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
2994 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
2995 i en monopolverden.
2996   </p><p>
2997     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
2998 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
2999 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
3000 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
3001 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
3002 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3003 kommer seg til trelastforhandleren.
3004   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3005     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3006 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3007 teknologi. Ikke la deg friste.
3008   </p><p>
3009     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege seg
3010 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3011 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3012 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3013 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3014 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3015 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3016 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3017   </p><p>
3018     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3019 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3020 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3021 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3022 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3023 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3024 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3025   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm127" class="footnote"><p><a href="#idm127" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3026 på høyresiden i USAs politikk som kjemper for mindre myndighetskontroll og
3027 mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>