public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolpraksis og overgrepene den fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
  14 med flere.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolpraksis og overgrepene den fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
  88 de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
  89 å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
  90 disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
  91 polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
  92 enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, og sette
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
 138 må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
 139 for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
 140   </p><p>
 141     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 142 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 143 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 144 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 145 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 146 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 147 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 148 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 149   </p><p>
 150     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 151 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 152 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 153 spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 154 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 155 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 156 systemene disse lovene krever.
 157   </p><p>
 158     For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
 159 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 160 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 161 vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
 162 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 163   </p><p>
 164     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 165 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
 166 rettighetsaktivisme.
 167   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 168     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 169 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 170 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 171 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 172 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 173 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 174 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 175 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 176 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 177 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 178 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 179 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
 180 <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
 195 uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
 196 effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
 201 evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
 202 har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
 203 at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
 204 virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
 205 eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
 209 å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
 212 representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 213 forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
 214 forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
 215 beskyldte aktivistene for å praktisere
 216 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
 217 mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
 218 virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
 219 assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
 220 grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
 221 betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
 222 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
 223 på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
 224   </p><p>
 225     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 226 <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 227 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 228 og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
 229 monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
 230 storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
 231 (eller verre, skumle sammensvergelser).
 232   </p><p>
 233     Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
 234 stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
 235 tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
 236 fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
 237 grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
 238 interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
 239 rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
 240 kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
 241 rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
 242   </p><p>
 243     Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
 244 vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
 245 som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 246 håndtlangere for storteknologien, men som stille ryddegutter hvis langvarige
 247 innsats blir en belastning fordi den hindrer dem i å oppfatte nye truslene
 248 som finnes; de er opptatt med å utkjempe forrige århundres teknologikamp.
 249   </p><p>
 250     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
 251   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 252     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
 253 som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
 254 sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 255 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 256 Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
 257 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
 258 salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
 259 med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
 260   </p><p>
 261     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 262 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 263 overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
 264 storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
 265 overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
 266 seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
 267 storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
 268 påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
 269 salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
 270 kvaliteter.
 271   </p><p>
 272     Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
 273 stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Men det
 274 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 275 felles feiltolkning av realitetene eller, og det er mer skremmende,
 276 monopolistisk kontroll over kommunikasjonen og handelen vår.
 277   </p><p>
 278     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 279 en trussel mot vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert
 280 formulerte forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at
 281 overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
 282 data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
 283 overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
 284 algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
 285 daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
 286 kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
 287 femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
 288 garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
 289   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 290     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 291 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 292 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
 293 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 294   </p><p>
 295     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
 296 (annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
 297 ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
 298 være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
 299 og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
 300 resultater.
 301   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 302       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 303 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 304 midler vi går for.
 305     </p></blockquote></div><p>
 306     Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
 307 evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
 308 leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
 309 måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
 310 Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
 311   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 312       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 313 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 314 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 315 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 316 er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 317 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 318 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 319 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 320     </p><p>
 321       Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
 322 gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
 323 slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
 324 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 325 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 326 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 327 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
 328 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 329 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 330 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 331 dette ikke gjøres — ennå).
 332     </p><p>
 333       Dette er veldig ekkelt.
 334     </p><p>
 335       Men det er ikke tankekontroll.
 336     </p><p>
 337       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 338     </p><p>
 339       Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
 340 kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
 341 deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 342 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 343 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 344 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 345 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 346 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 347 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 348     </p><p>
 349       Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
 350 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 351 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 352 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 353 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 354 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 355 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 356     </p><p>
 357       I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
 358 det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
 359 hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
 360 sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
 361 vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
 362 inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
 363 bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
 364 Charlottesville.
 365     </p><p>
 366       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 367 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 368 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 369 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 370 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
 371 på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
 372 skeive hele tiden.
 373     </p><p>
 374       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 375 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
 376 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
 377 andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
 378 riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
 379 deres idéer.
 380     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 381       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 382 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 383 eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 384 finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
 385 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 386 pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
 387 om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
 388 rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
 389 etter dårlig rådgiving.
 390     </p><p>
 391       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 392 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 393 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 394 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 395 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 396     </p><p>
 397       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 398 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 399 i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
 400 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 401 skadelige.
 402     </p><p>
 403       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 404 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 405 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 406 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 407 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 408 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
 409 tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
 410 når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 411     </p><p>
 412       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 413 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 414 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 415 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 416 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 417 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 418 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 419 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 420 at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
 421 det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
 422 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
 423 vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
 424 ved hjelp av sofistikert overtalelse.
 425     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 426       Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
 427 et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
 428 at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
 429 har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
 430 utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
 431     </p><p>
 432       Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
 433 gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
 434 som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 435 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 436 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 437 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 438 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 439 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 440 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
 441 mennesker vil bli ført bak lyset.
 442     </p><p>
 443       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 444 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 445 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 446 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 447 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 448 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 449 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 450 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 451 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 452 mindre biter.
 453     </p><p>
 454       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 455 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 456 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 457 overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
 458 midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
 459 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
 460 betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
 461 å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
 462 selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
 463 vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
 464 overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
 465 i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
 466     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 467       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
 468 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 469 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 470 fornuft — dette er tankekontroll.
 471     </p><p>
 472       Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
 473 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
 474 følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
 475 som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 476 din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
 477 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 478 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 479 kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
 480 noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
 481 blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 482     </p><p>
 483       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
 484 oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
 485 stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
 486 plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
 487 overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
 488 blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
 489 før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
 490 neste nivå.
 491     </p><p>
 492       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
 493 <span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 494 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 495 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 496 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 497 irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
 498 bare legger merke til den når den stopper igjen.
 499     </p><p>
 500       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 501 forsterkningsmetodikker</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
 502 oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 503 belønninger med en randomisert tidsplan — hyppig nok til å holde deg
 504 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 505 ville gjøre det kjedelig.
 506     </p><p>
 507       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 508 også et kollektivt handlingsproblem for
 509 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 510 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 511 over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
 512 stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 513 oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
 514 karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
 515 framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
 516 fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
 517 hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
 518 som effektivt.
 519     </p><p>
 520       Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
 521 derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
 522 næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
 523 oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
 524 vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
 525 <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 526 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 527 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
 528 hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
 529 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 530 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
 531 teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
 532 hadde brukerbasen halvert seg.
 533     </p><p>
 534       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 535 stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
 536 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 537 spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
 538 liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
 539 utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
 540 inntil de kollapser.
 541     </p><p>
 542       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 543 i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
 544 mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
 545 fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
 546 håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
 547     </p><p>
 548       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 549 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 550 sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 551 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
 552 den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
 553 Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
 554 avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
 555 fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
 556 de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
 557 hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
 558 å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
 559 det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
 560 2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
 561 sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
 562     </p><p>
 563       Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
 564 manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
 565 oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
 566 samfunnet.
 567     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 568     Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
 569 alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
 570 utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
 571 nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
 572   </p><p>
 573     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 574 verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
 575 ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
 576 intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
 577 og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
 578 å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
 579 datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
 580 datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
 581 datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
 582 mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
 583 dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
 584 stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
 585   </p><p>
 586     Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
 587 samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
 588 atferdsmessig lureri.
 589   </p><p>
 590     Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
 591 pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 592 folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
 593 kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
 594 nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
 595 eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
 596 søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
 597 og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
 598 etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
 599 til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
 600 maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
 601 fungerer best på hver enkelt mottaker.
 602   </p><p>
 603     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 604 har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
 605 bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
 606 visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
 607 utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
 608   </p><p>
 609     Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
 610 jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
 611 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 612 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 613 <span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
 614   </p><p>
 615     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 616 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 617 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 618 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 619 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
 620 lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
 621 finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 622   </p><p>
 623     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
 624 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 625 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 626 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 627 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 628 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
 629 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
 630 det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 631 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 632 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 633 unødvendige kostnader.
 634   </p><p>
 635     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 636 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 637 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 638 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 639 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 640 andre folk som er uenige med deg.
 641   </p><p>
 642     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 643 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 644 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 645 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 646 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 647 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 648 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 649 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 650 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 651   </p><p>
 652     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 653 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 654 gjennom. Dette gjør at nynazistreklame som dukker opp i din
 655 favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
 656 fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 657 reklame. Når en publikasjon får klager på en støtende reklame som dukker opp
 658 på en av sine utgaver, kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen, men
 659 det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra en
 660 annen aktør og rette reklamen mot den samme utgaven. Og uansett forstår
 661 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 662 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 663 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 664   </p><p>
 665     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 666 som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 667 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 668 de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
 669 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 670 organisere bevegelsen sin.
 671   </p><p>
 672     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 673 spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 674 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 675 neste runde.
 676   </p><p>
 677     Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
 678 med innsamling av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden
 679 det blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
 680 spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
 681 seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi
 682 monopolistisk dominering fratar mottakeren enhver fluktrute.
 683   </p><p>
 684     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
 685 ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
 686 forbedre oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke, i din
 687 innledende kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 688 <span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 689 begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen
 690 samling søkeresultater.
 691   </p><p>
 692     Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
 693 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 694 skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
 695 virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
 696 og direkte memorering for å imponere deg.
 697   </p><p>
 698     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
 699 lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 700 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 701 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
 702 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 703 selvtilliten og fange interessen deres.
 704   </p><p>
 705     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 706 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 707 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 708 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 709 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 710 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 711 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 712 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 713   </p><p>
 714     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 715 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 716 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 717 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 718 sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
 719 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 720 tapere.
 721   </p><p>
 722     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 723 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 724 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 725 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 726 999 999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil og bestemmer seg for
 727 å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
 728 seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 729 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 730 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 731 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 732 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 733 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 734 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 735 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 736 sjekkekunstens hemmeligheter.
 737   </p><p>
 738     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 739 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 740 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart</span>»</span>. Det
 741 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 742 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 743 markedsføringbransjen kan være. De er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til
 744 å overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 745 overbevise almenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 746   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 747     Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 748 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 749 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 750 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 751 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 752 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 753 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 754 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 755 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 756 samtidig</em></span> spionere på dem.
 757   </p><p>
 758     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 759 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 760 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 761 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 762 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 763 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 764 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 765 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 766 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 767 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 768 Facebook.
 769   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 770       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 771 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 772     </p></blockquote></div><p>
 773     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 774 du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
 775 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 776 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 777 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 778 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 779 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">lojalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 780 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 781 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 782   </p><p>
 783     Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
 784 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
 785 tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 786 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 787 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 788 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 789 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
 790 for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
 791 eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
 792 meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 793   </p><p>
 794     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 795 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 796 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 797 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 798 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 799 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 800 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 801 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 802 til overs.
 803   </p><p>
 804     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 805 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 806   </p><p>
 807     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 808 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 809 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 810 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 811 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 812 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 813 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 814 disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
 815 må finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å
 816 ha kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 817 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 818 etter et nytt kjøleskap.
 819   </p><p>
 820     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 821 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 822 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 823 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 824 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 825 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 826 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 827 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 828 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 829 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 830 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 831 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 832 fysiske verden.
 833   </p><p>
 834     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 835 som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 836 samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Det gjør det lettere å
 837 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 838 er gått og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle vinder.
 839   </p><p>
 840     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 841 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 842 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 843 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 844 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 845 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 846 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og ikke minst,
 847 det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
 848 som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
 849 gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
 850 livet ditt.
 851   </p><p>
 852     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 853 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 854 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 855 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 856 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 857 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 858 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 859 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 860 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 861   </p><p>
 862     For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
 863 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 864 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 865 meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 866 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 867   </p><p>
 868     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
 869 Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 870 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 871 konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
 872 investorer.
 873   </p><p>
 874     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 875 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 876 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 877 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 878 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 879 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 880 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 881 som folk vil bli sinte over.
 882   </p><p>
 883     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 884 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 885 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 886 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 887 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli forstyrret hele tiden
 888 av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 889 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 890 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 891 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 892   </p><p>
 893     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 894 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 895 — er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 896 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 897 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 898 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 899 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 900 Donald Trump.
 901   </p><p>
 902     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 903 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 904 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 905 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 906 funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 907 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 908 den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 909 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 910 elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 911 minst én annonse som treffer deg.
 912   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 913     Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
 914 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
 915 fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
 916 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 917   </p><p>
 918     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 919 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 920 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 921 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 922 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
 923 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 924 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 925 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 926 spekulativ.
 927   </p><p>
 928     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 929 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 930 Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
 931 hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre<a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 932 på Twitter bemerket</a>.
 933   </p><p>
 934     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 935 velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 936 konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
 937 teknologipolitikk.
 938   </p><p>
 939     La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
 940 1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
 941 (DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
 942 men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
 943 beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 944   </p><p>
 945     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 946 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 947 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 948 opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 949 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
 950 produsentenes kommersielle planer.
 951   </p><p>
 952     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 953 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 954 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
 955 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 956 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 957 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 958 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 959 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 960 motsatt fall ville den avvise platen.
 961   </p><p>
 962     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 963 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 964 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 965 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 966 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 967 åndsverksloven.
 968   </p><p>
 969     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 970 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 971 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 972 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 973 deg.
 974   </p><p>
 975     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
 976 beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 977 for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
 978 plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
 979 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 980 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 981   </p><p>
 982     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 983 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 984 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 985 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 986 dette tilfellet regionfrie spillere).
 987   </p><p>
 988     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 989 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 990 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 991   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 992         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 993 verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
 994       </p></li><li class="listitem"><p>
 995         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 996 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 997 verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 998       </p></li><li class="listitem"><p>
 999         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
1000 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
1001 bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
1002       </p></li></ul></div><p>
1003     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1004 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1005 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1006   </p><p>
1007     Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
1008 innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1009 uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
1010 uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
1011 originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
1012 den mottar produsentens opplåsingskode.
1013   </p><p>
1014     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1015 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1016 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1017 legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
1018 dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
1019 ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
1020 er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
1021 direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
1022 fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
1023 stedet for å erstatte dem.
1024   </p><p>
1025     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1026 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1027 på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1028 programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
1029 program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
1030 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
1031 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1032 fortjeneste for sine produkter.
1033   </p><p>
1034     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
1035 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
1036 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1037 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1038 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1039 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1040 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1041 på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1042   </p><p>
1043     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1044 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1045 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1046 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1047 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1048 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1049 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1050 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1051 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1052 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1053 VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1054   </p><p>
1055     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1056 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1057 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1058 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1059 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1060 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1061 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1062 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1063 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1064   </p><p>
1065     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1066 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1067 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1068 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1069 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1070 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1071 med den i stedet for å fikse den.
1072   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1073     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1074 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1075 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
1076 effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1077 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1078 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1079 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1080 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1081 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1082   </p><p>
1083     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1084 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1085 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1086 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1087 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1088 vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum
1089 lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til
1090 et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes konspirasjoner, vil en
1091 betydelig andel av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at
1092 vaksiner er farlige.
1093   </p><p>
1094     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1095 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1096 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1097 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1098   </p><p>
1099     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1100 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1101 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1102 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1103 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1104 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1105 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1106 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1107   </p><p>
1108     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1109 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1110 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1111 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1112 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1113 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1114 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1115 vi alle våre svar fra samme sted.
1116   </p><p>
1117     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1118 har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
1119 pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
1120 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1121 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
1122 suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1123 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1124 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1125 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1126 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1127 for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1128 fraktselskapene de fraktet gods for.
1129   </p><p>
1130     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1131 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1132 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1133 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1134 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1135 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1136 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1137 forbrukernes valg.
1138   </p><p>
1139     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1140 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1141 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1142 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1143 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1144 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1145 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber — bestemmer mye
1146 av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1147 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1148 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler, kan
1149 vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og evne
1150 til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1151   </p><p>
1152     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1153 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1154 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1155 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1156 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1157 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1158 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1159 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1160 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1161 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1162 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1163 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1164 oppdager.
1165   </p><p>
1166     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1167 å endre sine iPhone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1168 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1169 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1170 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1171 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1172 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1173 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1174 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1175   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1176     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1177 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
1178 og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
1179 pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
1180 aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
1181 villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
1182 holder dem ansvarlige.
1183   </p><p>
1184     Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
1185 rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
1186 kapital til å effektivt lobbyere for lover og forskrifter som tjener sine
1187 formål.
1188   </p><p>
1189     Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
1190 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1191 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1192 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1193 forretningsmodell mulig.
1194   </p><p>
1195     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1196 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
1197 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1198 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1199 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
1200 helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1201   </p><p>
1202     Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
1203 lenge, av tre grunner:
1204   </p><p>
1205     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1206 våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
1207 oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1208 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1209 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1210 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
1211 ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1212 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1213 den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1214 immune mot metoden.
1215   </p><p>
1216     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1217 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1218 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1219 ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1220 utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
1221 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1222 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1223 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1224 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1225 til noen andre til en enda høyere pris.
1226   </p><p>
1227     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1228 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1229 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1230 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1231 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1232 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1233 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1234 til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
1235   </p><p>
1236     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1237 som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1238 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1239 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1240 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1241 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1242 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1243 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1244 tap.
1245   </p><p>
1246     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1247 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1248 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
1249 tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
1250 tilsynene.
1251   </p><p>
1252     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1253 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
1254 lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
1255 for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
1256 tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
1257 overvåkingsaktivitetene sin.
1258   </p><p>
1259     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1260 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1261 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1262 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1263   </p><p>
1264     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1265 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1266 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1267 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1268 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1269 bruk kommersielle tjenester.
1270   </p><p>
1271     Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
1272 av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
1273 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1274 om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
1275 familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
1276 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1277 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1278 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1279 ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
1280 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1281 kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
1282 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1283 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1284 forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1285 masseovervåking.
1286   </p><p>
1287     Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
1288 sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
1289 enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
1290 valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
1291 sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
1292 også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
1293 flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
1294 gangen.
1295   </p><p>
1296     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1297 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1298 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1299 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1300 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1301 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1302 byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
1303 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1304 Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
1305 storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1306 stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
1307 Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1308 Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
1309 avdelinger for myndighetsrelasjoner.
1310   </p><p>
1311     Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
1312 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1313 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1314 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1315 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1316 definisjon hos en av de andre.
1317   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1318       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1319 med overvåking.
1320     </p></blockquote></div><p>
1321     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
1322 selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
1323 marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
1324 hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
1325 lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
1326 å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
1327 helhet.
1328   </p><p>
1329     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1330 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1331 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1332 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1333 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1334   </p><p>
1335     Men kilden til den trusselen er monopoler.
1336   </p><p>
1337     En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
1338 er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
1339 kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
1340 teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
1341 gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
1342 gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1343   </p><p>
1344     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1345 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1346 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1347 til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
1348 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1349 sensitive steder.
1350   </p><p>
1351     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1352 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
1353 usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
1354 av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
1355 med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
1356 deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
1357 tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1358   </p><p>
1359     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
1360 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1361 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1362 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1363 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1364 din lovlig innkjøpte eiendel.
1365   </p><p>
1366     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1367 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1368 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1369 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1370 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1371   </p><p>
1372     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1373 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1374 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1375 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1376 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
1377   </p><p>
1378     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1379 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1380 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1381 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1382 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1383 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1384 farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1385 kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
1386   </p><p>
1387     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1388 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1389 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1390 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1391 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1392 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1393 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1394   </p><p>
1395     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1396 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
1397 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1398 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1399 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1400 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1401 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1402 sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1403 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1404 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1405 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1406 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1407 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1408 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1409 en gang for alle.
1410   </p><p>
1411     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1412 blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
1413 de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1414 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1415 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1416 tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
1417 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1418 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1419   </p><p>
1420     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1421 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1422 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1423 — når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1424 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1425 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1426 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1427 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1428 eksistensiell risiko.
1429   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1430     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1431 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1432 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1433 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1434 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1435 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1436 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1437 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1438 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1439   </p><p>
1440     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1441 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1442 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1443 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1444 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
1445 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1446 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1447 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1448 diskrediterte næringer.
1449   </p><p>
1450     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1451 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1452 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1453 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1454   </p><p>
1455     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1456 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1457 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1458 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1459 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1460   </p><p>
1461     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1462 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1463 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
1464 tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
1465 falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
1466 sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
1467 bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
1468 stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokser seg så
1469 stor at det avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
1470 fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
1471 <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
1472 verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008, og
1473 skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp enn
1474 da.
1475   </p><p>
1476     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1477 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1478 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1479 er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
1480 og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
1481 side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
1482 Twitter-knapper osv.).
1483   </p><p>
1484     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1485 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1486 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
1487 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1488 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1489 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1490   </p><p>
1491     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1492 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1493 teknologiindustrien.
1494   </p><p>
1495     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1496 datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1497 vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
1498 alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1499   </p><p>
1500     Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
1501 å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
1502 tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
1503 i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
1504 mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
1505 idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
1506 å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
1507 måter å nå publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn
1508 Facebook-, Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1509   </p><p>
1510     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1511 absolutt til overvåking.
1512   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolpraksisens pionér</h2></div></div></div><p>
1513     Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
1514 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1515 å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
1516 kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
1517 være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
1518 grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er
1519 uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1520 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1521 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1522 monopolene.
1523   </p><p>
1524     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1525 tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: i 1979 lanseres
1526 Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
1527 året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980. En
1528 valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1529 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1530 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1531 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
1532 reformer, som til slutt spredte seg verden over.
1533   </p><p>
1534     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
1535 lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen om
1536 at monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter,
1537 skaper <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler
1538 av det løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å
1539 løse problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at
1540 selskapene kan komme unna med mye ondskap.
1541   </p><p>
1542     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1543 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1544 of Appeals. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
1545 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1546 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1547 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1548 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1549 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1550   </p><p>
1551     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1552 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1553 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1554 ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
1555 gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
1556 miljø og arbeidere.
1557   </p><p>
1558     Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1559 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1560 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1561 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1562 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1563 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1564 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1565   </p><p>
1566     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1567 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1568 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1569 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1570 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1571 penger tjener monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde de til
1572 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1573   </p><p>
1574     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1575 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1576 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1577 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1578 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1579 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1580 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1581 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1582 teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
1583 løftet frem ulikhet til en dyd.
1584   </p><p>
1585     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1586 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1587 like raske som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
1588 maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
1589 offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
1590 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1591 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1592 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1593 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1594 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1595 sitt salgsmateriale.
1596   </p><p>
1597     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1598 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1599 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1600 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1601 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1602 vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
1603 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1604 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1605 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1606 måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1607   </p><p>
1608     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1609 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1610 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1611 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1612 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1613 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1614 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1615 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1616 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1617 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1618 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1619 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1620   </p><p>
1621     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1622 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1623 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1624 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1625 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1626 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1627 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1628 opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
1629 å være først på markedet, og så videre.
1630   </p><p>
1631     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1632 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
1633 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1634 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1635 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
1636 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1637 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1638 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1639 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1640 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1641 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1642 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1643   </p><p>
1644     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1645 det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
1646 da er det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.
1647 Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale teorier om
1648 nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe med
1649 uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang røyker
1650 kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket deres kreft
1651 (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte
1652 markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol i
1653 teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
1654   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1655     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
1656 en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en felles idé og få den
1657 til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
1658 amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1659 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1660 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1661 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1662   </p><p>
1663     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1664 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1665 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
1666 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
1667 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1668 selskap i retten.
1669   </p><p>
1670     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1671 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1672 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1673 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1674 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1675 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1676 retning før vi raser over kanten.
1677   </p><p>
1678     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1679 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1680 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1681 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1682 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1683 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1684 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1685   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1686     Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1687 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1688 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1689 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1690   </p><p>
1691     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1692 storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
1693 hele landet, et enormt foretagende som rekrutterte hver sekstiende person
1694 til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1695   </p><p>
1696     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1697 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1698 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da tallet forutsetter at
1699 hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
1700 prosjektet — vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene
1701 som er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1702   </p><p>
1703     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1704 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1705 dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1706 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
1707 til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
1708 logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1709 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1710 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1711 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1712 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1713 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1714 effektivt for mye av samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
1715 stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
1716 terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
1717 er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis basisandelen
1718 bare er én av en million med et instrument som har en nøyaktighet på bare 99
1719 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999 falske positiver.
1720   </p><p>
1721     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1722 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1723 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1724 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1725 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1726 positive.
1727   </p><p>
1728     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1729 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1730 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1731 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1732 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1733 elsker.
1734   </p><p>
1735     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1736 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1737 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1738 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1739 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1740 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1741 samfunn.
1742   </p><p>
1743     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
1744 suger til data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
1745 symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
1746 spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
1747 aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
1748 er intet klart skille mellom statlig overvåking og
1749 overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
1750   </p><p>
1751     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1752 Amazons hjemmeovervåkingsenhet: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1753 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1754 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1755 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1756 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1757 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1758 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1759 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1760 du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
1761 uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
1762 regler.
1763   </p><p>
1764     I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
1765 inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
1766 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1767 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1768 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1769 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1770 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1771 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1772 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1773 utlevert.
1774   </p><p>
1775     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1776 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1777 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1778 kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
1779 enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
1780 at nabolaget sitt er så farlig at det trengs.
1781   </p><p>
1782     Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1783 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1784 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1785 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1786 lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn for politiets
1787 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1788 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot dem, jo
1789 mer vil politiet stole på dem.
1790   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1791     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1792 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1793 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1794   </p><p>
1795     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1796 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1797 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1798   </p><p>
1799     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1800 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1801 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1802 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1803 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1804 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1805 dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1806 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1807 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1808 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1809 er for delikate til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
1810 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1811   </p><p>
1812     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1813 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1814 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1815 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1816 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1817   </p><p>
1818     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1819 jeg.
1820   </p><p>
1821     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1822 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1823 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1824 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1825 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1826 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1827 og bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok
1828 til at vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1829   </p><p>
1830     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1831 koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst,
1832 og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1833 distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
1834 med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
1835 dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
1836 med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
1837 tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
1838   </p><p>
1839     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1840 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
1841 gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
1842 dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
1843 og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1844 Geneve-konvensjonen</a>.
1845   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1846     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1847 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1848 sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
1849 kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1850   </p><p>
1851     Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1852 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1853 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1854 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1855 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1856 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
1857 eller for å røyke hasj.
1858   </p><p>
1859     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1860 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1861 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1862   </p><p>
1863     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1864 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1865 hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
1866 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1867 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1868 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1869 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1870 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1871 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1872 over på sin side, en samtale av gangen.
1873   </p><p>
1874     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1875 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1876 på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1877 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1878 scene.
1879   </p><p>
1880     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1881 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1882 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1883 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1884 i.
1885   </p><p>
1886     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1887 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1888 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1889 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1890 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din
1891 egen, som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1892 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1893 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1894 falskheten i forholdet deres til deg.
1895   </p><p>
1896     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1897   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1898     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1899 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1900 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1901 hemmelighet: kriminalitet.
1902   </p><p>
1903     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1904 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1905 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1906 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1907 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
1908 blomstrer med den.
1909   </p><p>
1910     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1911 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1912 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1913 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1914 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1915 litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1916 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1917 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1918 datasettet til ulike kriminelle formål.
1919   </p><p>
1920     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1921 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
1922 utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
1923 kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1924 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1925 til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
1926 deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
1927 e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
1928   </p><p>
1929     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1930 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1931 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1932   </p><p>
1933     På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
1934 samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
1935 betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
1936 skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
1937 akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1938 fra selskapenes databaser</a>.
1939   </p><p>
1940     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1941 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1942 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1943 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1944 minste problem.
1945   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1946     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1947 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1948 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">forflytt rask og knekk
1949 ting</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes selvsentrerte
1950 retorikk.
1951   </p><p>
1952     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1953 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1954   </p><p>
1955     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
1956 tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
1957 kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1958 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1959 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1960 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1961 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1962 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1963   </p><p>
1964     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1965 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1966 bedro svindlerne også seg selv.
1967   </p><p>
1968     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1969 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1970 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1971 kunder. John Wanamaker klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker
1972 på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1973 halvpart</span>»</span> er et vitnesbyrd om hvordan
1974 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1975 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1976   </p><p>
1977     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1978 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1979 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1980 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1981 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1982 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1983 salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
1984 teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
1985 kan ta pusten fra deg.
1986   </p><p>
1987     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1988 milliarder inn i et vågestykke, må det være et god et. Likevel er det mange
1989 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1990 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1991 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1992 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1993 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1994 markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
1995 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1996 underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
1997 og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1998   </p><p>
1999     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
2000 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
2001 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
2002 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
2003 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
2004 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
2005 markedsføring og pop-psykologi</a>.
2006   </p><p>
2007     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2008 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2009 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
2010 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2011 er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
2012 har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
2013 gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
2014 <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2015 vist</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
2016   </p><p>
2017     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2018 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2019 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2020 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2021 upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
2022 storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
2023 personvernlovgiving, og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
2024 storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
2025 Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
2026 godt dets maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2027   </p><p>
2028     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2029 deres antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
2030 disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
2031 omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2032 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2033 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi et patent i seg
2034 selv legger opp til å overdrive.
2035   </p><p>
2036     Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
2037 smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
2038 metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
2039 noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
2040 steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
2041 egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2042 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2043 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
2044 innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
2045 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
2046 kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
2047 disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
2048 prosessen det er å bestride patentet.
2049   </p><p>
2050     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2051 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2052 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2053 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2054   </p><p>
2055     Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
2056 storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2057 effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
2058 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2059   </p><p>
2060     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2061 inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
2062 datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
2063 teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
2064 data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
2065 verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
2066 til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
2067 faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2068 faks-til-faks-forbindelser.
2069   </p><p>
2070     Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
2071 denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
2072 på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
2073 forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
2074 Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
2075 dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
2076 blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
2077 manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
2078 etter hvert som antallet øker.
2079   </p><p>
2080     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2081 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2082 lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
2083 storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
2084 moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
2085 større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2086 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2087   </p><p>
2088     Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
2089 data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
2090 tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
2091 data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
2092 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2093 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
2094 på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
2095 går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2096 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2097 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
2098 sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
2099 beskytte datasettene.
2100   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2101 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2102     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
2103 mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
2104 privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
2105 som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
2106 som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
2107 personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
2108 vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2109   </p><p>
2110     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2111 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
2112 det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
2113 deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
2114 på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
2115 surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
2116 gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
2117 overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
2118 som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
2119 eller tjeneste.
2120   </p><p>
2121     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2122 av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
2123 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2124 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2125 verre</a>.
2126   </p><p>
2127     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2128 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2129 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2130 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2131 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2132   </p><p>
2133     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2134 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2135 privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2136 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2137 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2138 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2139 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2140 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2141 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2142 Orkut.
2143   </p><p>
2144     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2145 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2146 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2147 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2148 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2149 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2150 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2151 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2152 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2153 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2154   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2155     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2156 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2157 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2158 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2159 på ingen måte tatt av.
2160   </p><p>
2161     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2162 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2163 alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2164 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2165 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2166 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2167 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2168   </p><p>
2169     Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
2170 blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
2171 deltakere.
2172   </p><p>
2173     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
2174 befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
2175 det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2176   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2177       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2178     </p></blockquote></div><p>
2179     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
2180 helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
2181 platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
2182 bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
2183 lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
2184 brødristeren din.
2185   </p><p>
2186     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2187 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2188 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2189 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2190 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2191 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2192 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2193 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2194 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2195 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2196 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2197 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2198 Internett-revolusjonen.
2199   </p><p>
2200     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2201 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2202 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2203 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2204 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2205 tolker.
2206   </p><p>
2207     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2208 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2209 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2210 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
2211 sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2212 forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
2213 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
2214 ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2215   </p><p>
2216     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2217 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2218 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2219 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2220 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2221   </p><p>
2222     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2223 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2224 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg,
2225 er ved å ta et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere
2226 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2227 forbrukerfiendtlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2228 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2229   </p><p>
2230     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
2231 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
2232 dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
2233 er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2234 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2235 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2236 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2237 skriverselskapene gråter ingen noen tårer når de presser en produsent av
2238 påfyll ut av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med
2239 den økonomiske velstanden til skriverselskapene?
2240   </p><p>
2241     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
2242 historie: fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
2243 ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
2244 vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
2245 nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
2246 for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
2247 kommandoer og særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget
2248 ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt
2249 på Myspace, fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende
2250 meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik i effekt laget en
2251 Facebook-basert Myspace-leser).
2252   </p><p>
2253     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2254 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2255 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2256 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2257 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2258 til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
2259 fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2260 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2261 tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
2262 Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
2263 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2264 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2265   </p><p>
2266     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2267 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2268 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2269 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2270 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2271 må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
2272 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2273   </p><p>
2274     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2275 dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
2276 filtrering av brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
2277 eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller spore opp og forhindre
2278 trakassering i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2279   </p><p>
2280     Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
2281 bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
2282 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2283   </p><p>
2284     Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres når plattformer
2285 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2286 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2287 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2288 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2289 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2290 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2291 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2292 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2293   </p><p>
2294     I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2295 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2296 forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
2297 som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
2298 av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
2299 kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
2300 konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2301 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2302   </p><p>
2303     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2304 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2305 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2306 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2307 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2308 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
2309 koble seg til giganter som Facebook, slik at brukerne som har forlatt kan
2310 fortsette å kommunisere med brukere som ikke har forlatt ennå, ved å gro
2311 slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste brukerne kan
2312 klatre ned langs kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2313   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2314     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2315 konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
2316 aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
2317 lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2318   </p><p>
2319     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2320 datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
2321 analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2322   </p><p>
2323     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2324 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2325 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
2326 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2327 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2328   </p><p>
2329     Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
2330 empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
2331 <span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
2332 eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2333 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2334 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2335 velstående.
2336   </p><p>
2337     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2338 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2339 eliminerte viktige kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
2340 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2341 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2342 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2343   </p><p>
2344     Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2345 til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
2346 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2347 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2348 måtte redusere prisene eller unngå å måtte forbedre kvaliteten for å vinne
2349 kunder.  Manglende konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk
2350 på lobbyvirksomhet.
2351   </p><p>
2352     Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2353 mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
2354 bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
2355 slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik så kan de smi et felles
2356 standpunkt når det gjelder regulering.
2357   </p><p>
2358     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2359 eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
2360 gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
2361 lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
2362 til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
2363 de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
2364 på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
2365 sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
2366 (noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en
2367 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2368   </p><p>
2369     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2370 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2371 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2372 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2373 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2374 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2375 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2376 tjenestetid er utløpt.
2377   </p><p>
2378     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2379 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2380 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2381 begrenser dem.
2382   </p><p>
2383     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2384 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2385 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2386 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2387 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2388 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2389 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2390 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2391 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2392 høyeste budgiveren.
2393   </p><p>
2394     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2395 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2396 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2397 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2398 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2399 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2400 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2401 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2402 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2403 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2404 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2405 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2406 er tilstrekkelig til å unngå at du stryker etter at du har spist middagen.
2407   </p><p>
2408     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2409 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2410 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2411 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2412 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2413 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2414   </p><p>
2415     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2416   </p><p>
2417     De siste 40 årene med økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
2418 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer, har skapt en
2419 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2420 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2421 godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
2422 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2423   </p><p>
2424     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2425 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2426 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
2427 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2428 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2429 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2430 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
2431 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2432   </p><p>
2433     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2434 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2435 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2436 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2437 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2438 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2439   </p><p>
2440     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2441 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2442 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2443 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2444 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2445 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2446 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2447 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, den ene er
2448 trygg mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2449 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2450 til å kunne faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare
2451 hvordan alle de respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om
2452 opioidsikkerhet <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du
2453 kan vite at legene som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
2454 er et avvik.
2455   </p><p>
2456     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2457 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2458 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2459 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2460 de superrike enda rikere.
2461   </p><p>
2462     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2463 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2464 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2465 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2466 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2467 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2468 alt annet som er stort.
2469   </p><p>
2470     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2471 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2472 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2473 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2474 grunn av materielle forhold i verden).
2475   </p><p>
2476     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2477 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2478 kvaliteten på disse argumentene.
2479   </p><p>
2480     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2481 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2482   </p><p>
2483     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2484 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2485 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til hvordan vi søker
2486 sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
2487 tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
2488 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2489 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2490 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2491 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2492   </p><p>
2493     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2494 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2495 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2496   </p><p>
2497     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2498 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2499 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2500 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
2501 der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2502 kommersiell overvåking.
2503   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2504     Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2505 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2506 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2507 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2508 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2509   </p><p>
2510     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2511 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2512 er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
2513   </p><p>
2514     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2515 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2516 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2517 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2518 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
2519 folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeid
2520 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2521 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2522 oppnå disse tingene.
2523   </p><p>
2524     Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra
2525 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en
2526 familie i gang, kan sees på som en felles utfordring med å få gjort noe.
2527   </p><p>
2528     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2529 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2530 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2531 å koordinere det du driver med.
2532   </p><p>
2533     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2534 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2535 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2536 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2537 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2538 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2539 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2540   </p><p>
2541     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2542 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2543 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2544 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2545 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2546 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2547 potensielt glede av denne innsatsen.
2548   </p><p>
2549     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2550 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2551 datamaskin i en stilig boks.
2552   </p><p>
2553     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2554 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2555 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2556 på svært mange andre områder.
2557   </p><p>
2558     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2559 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2560 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2561 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2562 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2563 områder.
2564   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2565     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2566 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2567 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2568 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2569   </p><p>
2570     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2571 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
2572 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2573 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2574 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2575 stjeler fra dem.
2576   </p><p>
2577     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2578 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2579 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2580 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2581 faktisk kan kjøpes og selges.
2582   </p><p>
2583     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2584 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2585 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
2586 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2587   </p><p>
2588     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2589 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2590 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2591 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2592 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2593 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2594   </p><p>
2595     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2596 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2597 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2598 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom på samme måte som
2599 huset ditt eller skjorten din er din eiendom, fordi eierskapet til dem er
2600 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2601 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2602 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2603 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2604 som kjenner disse fakta?
2605   </p><p>
2606     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2607 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2608 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2609 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
2610 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2611 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2612   </p><p>
2613     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2614 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2615 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2616 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2617 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2618 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2619   </p><p>
2620     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2621 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2622 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2623 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2624 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2625 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2626 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2627 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2628   </p><p>
2629     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2630 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2631 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2632 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2633 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2634 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2635 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2636 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2637 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2638 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2639 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2640 lisenser før de kan komme i gang.
2641   </p><p>
2642     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2643 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2644 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2645 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2646 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2647 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2648 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2649 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2650 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2651 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
2652 levekår med mer.
2653   </p><p>
2654     Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
2655 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2656 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2657 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2658 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
2659 samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2660 analysert.
2661   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2662     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2663 tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
2664 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2665 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2666 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2667 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2668 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2669   </p><p>
2670     Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
2671 innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
2672 påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
2673 propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
2674 i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
2675 radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
2676 barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
2677 var i tråd med hans verdensbilde.
2678   </p><p>
2679     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2680 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2681 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2682 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2683 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2684 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2685 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2686 enn nazismen selv.
2687   </p><p>
2688     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2689 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2690 for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
2691 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2692 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2693 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2694   </p><p>
2695     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2696 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2697 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2698 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2699 redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
2700 rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
2701 forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
2702 fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
2703 verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
2704 sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
2705 bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
2706 derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
2707 praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
2708 forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
2709 voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
2710 opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
2711   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2712     Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
2713 produktet</span>»</span>.
2714   </p><p>
2715     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2716 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2717 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2718 gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
2719 konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
2720 å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
2721 de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
2722 reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
2723 tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
2724 offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
2725   </p><p>
2726     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2727 nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
2728 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
2729 sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
2730 sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
2731 solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
2732 oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
2733 ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
2734 hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2735 medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
2736 monopolpraksisen.
2737   </p><p>
2738     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2739 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2740 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2741 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2742 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2743 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2744 omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
2745 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2746   </p><p>
2747     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
2748 betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
2749 betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
2750 kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
2751 men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
2752 tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2753 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2754 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2755 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2756 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2757 reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
2758 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
2759 til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
2760 kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2761 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2762   </p><p>
2763     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2764 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2765 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2766 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2767 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2768 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2769 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2770 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2771 hate-klikke og krangle med folk.
2772   </p><p>
2773     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2774 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2775 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2776 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2777   </p><p>
2778     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2779 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
2780 dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
2781   </p><p>
2782     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2783 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2784 antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
2785 prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
2786 aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
2787 minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
2788 underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
2789 sikring mot klima- og teknologisjokk.
2790   </p><p>
2791     I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
2792 offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
2793 mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2794   </p><p>
2795     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2796 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
2797 markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
2798 mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
2799 velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
2800 <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
2801 tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
2802 for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
2803 milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
2804 snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
2805 besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
2806   </p><p>
2807     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2808 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2809 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2810 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2811 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2812 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2813 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2814 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2815 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2816 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2817   </p><p>
2818     Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
2819 kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
2820 signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
2821 overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
2822 maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
2823 beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
2824 kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
2825 foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
2826 innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
2827 enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
2828   </p><p>
2829     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
2830 handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
2831 kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
2832 knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
2833 <span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
2834 går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2835   </p><p>
2836     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2837 forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
2838 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2839 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2840 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2841 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2842 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2843 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2844 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2845 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2846 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2847   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
2848     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2849 bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
2850 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2851 automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
2852 stilig kyberpunk-roman.
2853   </p><p>
2854     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2855 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2856 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2857 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2858 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
2859 de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
2860   </p><p>
2861     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2862 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2863 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2864 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2865 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2866   </p><p>
2867     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2868   </p><p>
2869     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2870 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2871 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2872 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2873 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2874   </p><p>
2875     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2876 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2877 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2878 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
2879 hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
2880 sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
2881 miljøvern, og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at
2882 det er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
2883 planeten Jorden er beboelig.
2884   </p><p>
2885     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2886 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2887 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2888 sentralstyrte bransjen.
2889   </p><p>
2890     Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2891 sektor. Uansett hvor du ser kan du finne folk som har opplevd urett fra
2892 monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
2893 livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som
2894 ønsker å dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av
2895 verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert
2896 stort selskap deler eiere.
2897   </p><p>
2898     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2899 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
2900 konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2901 AT&amp;T/WarnerMedia.
2902   </p><p>
2903     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2904 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2905 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2906   </p><p>
2907     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2908 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2909 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2910 ondsinnet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2911 slettingaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2912 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2913 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2914 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
2915 virke går opp.
2916   </p><p>
2917     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2918 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2919 ved å holde dem ansvarlige for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
2920 storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
2921 opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2922 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
2923 disse kompliserte systemene i gang.
2924   </p><p>
2925     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
2926 terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
2927 ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
2928 utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
2929 aktørene har for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
2930 verre er, disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
2931 storteknologien.
2932   </p><p>
2933     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2934 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
2935 <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
2936 overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
2937 tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
2938 tjene penger som monopoler. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i
2939 kjølvannet av at skipperne på egne skuter forlater roret, så sakker
2940 fremdriften akterut.
2941   </p><p>
2942     Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2943 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2944 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2945 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2946 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
2947 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2948 gjøre dem enda større.
2949   </p><p>
2950     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2951 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2952 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2953 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2954 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2955 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2956   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2957     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2958 mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
2959 er ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker
2960 irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
2961 mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
2962 grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2963   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2964       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2965 håndheve loven slik den er skrevet.
2966     </p></blockquote></div><p>
2967     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
2968 tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
2969 å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2970 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2971 forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2972 avhenger av plattformen.
2973   </p><p>
2974     Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
2975 teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
2976 håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
2977 <span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2978 administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
2979 personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
2980 grep løsner grepet.
2981   </p><p>
2982     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2983 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2984 tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2985 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2986 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2987 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre ord, problemet med
2988 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, er konsentrasjonen av makt
2989 på for få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et
2990 monopol, vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart
2991 monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet,
2992 men <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2993   </p><p>
2994     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2995 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen, vi kan kanskje
2996 kalle den pluralismebevegelsen eller selvråderettenbevegelsen, og rette
2997 skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler
2998 om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
2999 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
3000 briller.
3001   </p><p>
3002     Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter, det viktige er at den
3003 kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
3004 begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes
3005 snorer klippes, vil debatten i styrerommene åpnes opp. Forretningsfolk som
3006 aldri har likt monopolpraksisen vil få effektive argumenter mot finansens
3007 øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi
3008 gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
3009 ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre
3010 den sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
3011 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
3012 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
3013 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3014   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3015     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
3016 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
3017 <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
3018 av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), arkitektur (hva som er
3019 teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
3020 som lønner seg).
3021   </p><p>
3022     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3023 Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3024 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3025 konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3026 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3027   </p><p>
3028     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3029 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
3030   </p><p>
3031     Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3032 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3033 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
3034 Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
3035 fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
3036 sosiale media mer sosialt og mindre giftig. Forestill deg at klienten blir
3037 fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
3038 folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
3039 som ikke finnes enda.
3040   </p><p>
3041     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
3042 tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
3043 finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
3044 verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
3045 markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
3046 storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
3047 fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
3048 sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
3049 starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
3050 at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
3051 donere til reforminnsatsen, og kode som andre kan bygge videre på for å
3052 svekke storteknologien ytterligere.
3053   </p><p>
3054     Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
3055 fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
3056 alt for slapt mot av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3057 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
3058 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3059 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig
3060 mer av det for å unngå å havne på etterskudd.
3061   </p><p>
3062     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt
3063 monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
3064 monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
3065 ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
3066 det av samme grunn som selskaper som spionerer: Fordi våre myndigheter er
3067 slaver av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten
3068 om at man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
3069   </p><p>
3070     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3071 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3072 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3073 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3074 vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
3075 diskreditere disse potensielle giljotinbyggerne før de i det hele tatt
3076 kommer seg til trelastforhandleren.
3077   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3078     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3079 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3080 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3081   </p><p>
3082     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å komme oss
3083 gjennom problemene. Hvis vår framtiden ikke er basert på høyteknologi, så er
3084 det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
3085 et art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3086 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3087 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3088 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3089 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3090   </p><p>
3091     Også jeg, i smug, er på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3092 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3093 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3094 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3095 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3096 være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3097 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3098   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3099 på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
3100 mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>