public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><meta name="description" content="Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt. Dette er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller uautorisert misbruk av selskapsmakt. Det er resultatet av ukontrollert monopolisme og overgrepene det fører til. Det er systemet som virker som forventet og etter hensikten. Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning."><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Anonym, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen og Jarle
  14 Langeland.
  15     </p><p>
  16       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  17     </p><p>
  18       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  19     </p><p>
  20       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  21     </p><p>
  22       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  23     </p><p>
  24       Hvis du finner skrivefeil, feil eller har korreksjoner til den oversatte
  25 teksten, så er det veldig fint hvis du oppdaterer på <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  26     </p><p>
  27       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  28     </p><p>
  29       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  30 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  31 avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
  32 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  33     </p></div></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Sammendrag</b></p><p>
  34       Vårt utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
  35 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
  36 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
  37 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser.
  38     </p><p>
  39       Takket være storteknologien, så er overvåkningskapitalismen over alt.  Dette
  40 er ikke fordi den er så flink til å manipuleres oppførselen vår, eller
  41 uautorisert misbruk av selskapsmakt.  Det er resultatet av ukontrollert
  42 monopolisme og overgrepene det fører til.  Det er systemet som virker som
  43 forventet og etter hensikten.  Cory Doctorow har i sin utvidede kritikk av
  44 Shoshana Zuboff sin Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en
  45 menneskelig fremtid ved maktens nye frontlinje, analysert problemet uten
  46 bruk av magi hvilket fører til et annet forslag til løsning.
  47     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  48 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  49     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  50 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  51 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  52 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  53 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  54   </p><p>
  55     I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
  56 fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
  57 vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
  58 flat jord.
  59   </p><p>
  60     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  61 du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
  62 og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
  63 undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
  64 avvise.
  65   </p><p>
  66     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
  67 av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
  68 med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  69   </p><p>
  70     Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
  71 dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
  72 av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
  73 bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
  74 kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
  75 argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
  76 vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
  77 praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
  78 brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
  79 å overbevise oss.
  80   </p><p>
  81     Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
  82 menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
  83 ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
  84 dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
  85 fornekte dem.
  86   </p><p>
  87     Idéen om en flat jord er nok like gammel som mennesket selv. Den ble
  88 presentert for folk som ikke forstod selv grunnleggende geometri. De hadde
  89 til gode å se tilbake på kunnskap om det heliosentriske verdensbildet og
  90 storsirkelnavigasjon. Dagens tilhengere av idéen om en flat jord er mer
  91 kunnskapsrike enn tidligere tiders religiøse flat-jord-entusiaster, og de
  92 har en mye vanskeligere jobb.
  93   </p><p>
  94     Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
  95 fordi de har bedre argumenter?
  96   </p><p>
  97     Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
  98 kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
  99 talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
 100 oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, som setter
 101 vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere,
 102 vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
 103 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
 104 tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
 105 bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
 106 implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
 107 oppfattelse av hva som er sant.
 108   </p><p>
 109     Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
 110 som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
 111 det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
 112   </p><p>
 113     Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
 114 forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
 115 om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
 116 slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
 117 og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
 118 ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
 119 opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
 120   </p><p>
 121     Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
 122 utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
 123 tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
 124 våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
 125 mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme ideer og
 126 gruppene som målbærer dem.
 127   </p><p>
 128     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 129 planeten og alle som bebor den, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 130 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
 131 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
 132 blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
 133 derfor må vi slukke brannene — vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 134 å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
 135 konspirasjonsteorier.
 136   </p><p>
 137     But firefighting is reactive. We need fire
 138 <span class="emphasis"><em>prevention</em></span>. We need to strike at the traumatic material
 139 conditions that make people vulnerable to the contagion of conspiracy. Here,
 140 too, tech has a role to play.
 141   </p><p>
 142     Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
 143 fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
 144 innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
 145 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 146 teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
 147 selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
 148 regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
 149 å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
 150   </p><p>
 151     Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
 152 løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
 153 over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
 154 spredt og mangefasettet Internett lar vente på seg. Hva verre er: Disse
 155 <span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
 156 forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
 157 systemene disse lovene krever.
 158   </p><p>
 159     For å komme ut av dette uføret må vi klargjøre hvordan vi ønsker ar vår
 160 alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
 161 finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
 162 vi skal fikse selve Internettet ved å løsrive det fra storteknologiens
 163 jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
 164   </p><p>
 165     Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
 166 fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi en aktivisme
 167 for digitale rettigheter.
 168   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
 169     Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
 170 Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
 171 stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
 172 nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
 173 rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 174 ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
 175 menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
 176 digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 177 for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
 178 har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
 179 beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
 180 om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
 181 for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>), eller beskyldninger om manglende
 182 oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
 183 kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
 184 rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
 185 side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
 186   </p><p>
 187     Siste variant av kritikken plystrer til takten av
 188 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 189 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
 190 <span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
 191 fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
 192 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
 193 teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
 194 geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og
 195 løsrevne mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som effektivt
 196 sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye markeder for å
 197 forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
 198 demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
 199 sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
 200 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår mangel på forståelse av dens unike
 201 muligheter og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår
 202 art. Hun har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun
 203 har rett i at teknologi gir unike utfordringer til vår art og
 204 sivilisasjon. Dog tar hun virkelig feil i på hvilken måte teknologi er
 205 forskjellig, og hvorfor det truer vår eksistens.
 206   </p><p>
 207     Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
 208 som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet stoppe storteknologien, og
 209 for å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
 210   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 211     Early critics of the digital rights movement — perhaps best represented by
 212 campaigning organizations like the Electronic Frontier Foundation, the Free
 213 Software Foundation, Public Knowledge, and others that focused on preserving
 214 and enhancing basic human rights in the digital realm — damned activists for
 215 practicing <span class="quote">«<span class="quote">tech exceptionalism.</span>»</span> Around the turn of the
 216 millennium, serious people ridiculed any claim that tech policy mattered in
 217 the <span class="quote">«<span class="quote">real world.</span>»</span> Claims that tech rules had implications for
 218 speech, association, privacy, search and seizure, and fundamental rights and
 219 equities were treated as ridiculous, an elevation of the concerns of sad
 220 nerds arguing about <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> on bulletin board systems
 221 above the struggles of the Freedom Riders, Nelson Mandela, or the Warsaw
 222 ghetto uprising.
 223   </p><p>
 224     In the decades since, accusations of <span class="quote">«<span class="quote">tech exceptionalism</span>»</span> have
 225 only sharpened as tech’s role in everyday life has expanded: Now that tech
 226 has infiltrated every corner of our life and our online lives have been
 227 monopolized by a handful of giants, defenders of digital freedoms are
 228 accused of carrying water for Big Tech, providing cover for its
 229 self-interested negligence (or worse, nefarious plots).
 230   </p><p>
 231     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 232 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 233 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 234 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 235 selskaper i den grad selskapene brydde seg om brukernes rettigheter (eller,
 236 vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det var fare for nye
 237 regler som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe
 238 brukere).
 239   </p><p>
 240     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 241 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 242 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 243 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 244 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 245 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 246 teknologikamp.
 247   </p><p>
 248     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 249   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 250     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 251 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 252 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 253 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 254 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 255 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene — sosiale media,
 256 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer — er leveringssystemer for
 257 overtalelse.
 258   </p><p>
 259     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 260 at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 261 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene storteknologien kommer
 262 med i salgsmateriellet sitt — overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 263 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 264 reklameteknologiseminarer, om effekten av produktene.  Den antar at
 265 storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 266 selger påvirkningsprodukter til godtroende kunder.  Dette er en tabbe, da
 267 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 268 gjennomføringsevne.
 269   </p><p>
 270     Overvåkningskapitalismen antar at når det kjøpes mye av markedsføringen som
 271 storteknologien selges, så må storteknologien selge noe som virker. Men det
 272 enorme salget til storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 273 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 274 over kommunikasjonen og handelen vår.
 275   </p><p>
 276     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 277 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 278 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 279 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 280 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 281 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 282 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 283 tilpasser nyhetsstrømmen din slik at du kjøper ting. Det er en
 284 tankekontrollstråle rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale
 285 forskere hvis superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total
 286 verdensherredømme.
 287   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 288     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 289 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 290 <span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 291 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 292   </p><p>
 293     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 294 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 295 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 296 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 297 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 298 andre ønskede resultater.
 299   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 300       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 301 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 302 midler vi går for.
 303     </p></blockquote></div><p>
 304     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 305 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 306 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 307 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 308 flere av tre ting:
 309   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 310       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 311 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 312 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 313 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 314 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 315 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 316 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 317 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 318     </p><p>
 319       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard. Bleieprodusenter
 320 kan gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan
 321 gjøre slikt, ved å bruke posisjonssbasert reklame på mobil). De kan målrette
 322 reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
 323 eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
 324 nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg basert på
 325 artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg baser på det du
 326 nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
 327 epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
 328 snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
 329 dette ikke gjøres — ennå).
 330     </p><p>
 331       Dette er veldig ekkelt.
 332     </p><p>
 333       Men det er ikke tankekontroll.
 334     </p><p>
 335       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 336     </p><p>
 337       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i
 338 politikken. Overvåkningskapitalistselskapene selger evnen til å spore opp
 339 folk som er mottakelige for argumentene deres til politiske
 340 aktører. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
 341 etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
 342 fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
 343 sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
 344 fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
 345 overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
 346 Society<a href="#ftn.idm130" class="footnote" name="idm130"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
 347     </p><p>
 348       Men dette er en upresis og ressurssløsende praksis. Fagforeningsfyren kan
 349 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 350 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 351 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
 352 Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
 353 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 354 landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 355     </p><p>
 356       Because targeting improves the yields on political pitches, it can
 357 accelerate the pace of political upheaval by making it possible for everyone
 358 who has secretly wished for the toppling of an autocrat — or just an 11-term
 359 incumbent politician — to find everyone else who feels the same way at very
 360 low cost. This has been critical to the rapid crystallization of recent
 361 political movements including Black Lives Matter and Occupy Wall Street as
 362 well as less savory players like the far-right white nationalist movements
 363 that marched in Charlottesville.
 364     </p><p>
 365       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 366 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 367 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 368 fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
 369 ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av hjernevaskingskampanjer på
 370 nettet som overbeviser påvirkbare mennesker at de i hemmelighet har vært
 371 skeive hele tiden.
 372     </p><p>
 373       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 374 historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble styrket
 375 av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellige, men
 376 manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de riktige
 377 ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om deres
 378 ideer.
 379     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 380       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
 381 kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
 382 eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
 383 finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed mottakelig for
 384 dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
 385 flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 386 inntjening og effekt av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker ved
 387 å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån som
 388 resultat av dårlig rådgiving.
 389     </p><p>
 390       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 391 andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
 392 mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 393 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 394 utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
 395     </p><p>
 396       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 397 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 398 i starten har tiltro til vaksiner, men blir overbevist av tilsynelatende
 399 plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
 400 skadelige.
 401     </p><p>
 402       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 403 fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 404 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 405 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 406 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 407 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 408 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 409 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 410     </p><p>
 411       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 412 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
 413 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 414 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 415 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 416 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 417 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 418 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
 419 at den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 420 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 421 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn antivaksineproblemet,
 422 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 423 sofistikert overtalelse.
 424     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 425       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 426 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er effekten av
 427 monopolet. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 428 teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som har
 429 tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 430 konkurrenter som vokser frem, og å utvide til de kontrollerer hele markedet
 431 fra topp til bunn.
 432     </p><p>
 433       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 434 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 435 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 436 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 437 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 438 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
 439 ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
 440 de første par resultatene — enn si resultatene på den første
 441 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — betyr Googles valg, at mange
 442 mennesker vil bli ført bak lyset.
 443     </p><p>
 444       Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
 445 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 446 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 447 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
 448 gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
 449 hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
 450 oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 451 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 452 et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
 453 mindre biter.
 454     </p><p>
 455       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
 456 hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
 457 vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
 458 overbevisninger med falske, har en effekt som er liten og midlertidig, mens
 459 monopolistisk dominans over informasjonssystemer har massive, varige
 460 effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å kontrollere
 461 tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll over mye av
 462 hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper foregriper vår
 463 muligheter å gjøre oss opp våre egne oppfatninger og bestemme vår egen
 464 fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 465 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 466 går for.
 467     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 468       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 469 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
 470 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 471 fornuft. Dette er tankekontroll.
 472     </p><p>
 473       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om enn bare på
 474 kort sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan
 475 skape en følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne
 476 stemmen, som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på
 477 avgjørelsen din. Bruken av personer fra din sosiale graf i annonser kan gi
 478 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 479 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 480 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 481 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 482 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 483     </p><p>
 484       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis å spille</span>»</span>-spill
 485 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 486 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 487 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 488 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 489 til noen sosiale bevis i blandingen — en strøm av varsler om hvor godt
 490 vennene dine klarer det — og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 491 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 492     </p><p>
 493       Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de
 494 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 495 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 496 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 497 slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 498 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 499 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 500     </p><p>
 501       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 502 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 503 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 504 belønninger med en randomisert tidsplan — ofte nok til å holde deg
 505 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 506 ville gjøre det kjedelig.
 507     </p><p>
 508       Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
 509 også et kollektivt handlingsproblem for
 510 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 511 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 512 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 513 stimuli i utformingen av en tjeneste — som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 514 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller
 515 side-eventyret som karakteren din blir inviteret med på, mens den er midt i
 516 et kjedelig, allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige
 517 dryppene, som det er umulig å finne et mønster i, inn på din mobil, og blir
 518 til en grå lydsvegg når hver enkelt program og nettsted gjør bruk av det som
 519 fremdeles fungerer.
 520     </p><p>
 521       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 522 skadelig bakterie som frarøver den matkilden — hvilket er vår oppmerksomhet
 523 — og nye teknikker for å fange denne oppmerksomheten er som ny antibiotika
 524 som kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og
 525 det <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 526 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 527 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 528 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så brukes så
 529 ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon utvikler
 530 nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene — slik at innen
 531 2013, to år etter Zynga var på topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 532     </p><p>
 533       Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
 534 stimulanser, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av
 535 kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
 536 spilleautomater spiller dem  en stund og deretter går videre mens en liten
 537 og tragisk minoritet bruker pengene som ungene skulle bruke for å studere,
 538 kjøper bleier for voksne, og stiller seg foran en maskin inntil de
 539 kollapser.
 540     </p><p>
 541       But surveillance capitalism’s margins on behavioral modification
 542 suck. Tripling the rate at which someone buys a widget sounds great <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">unless
 543 the base rate is way less than 1%</a> with an improved rate of… still
 544 less than 1%. Even penny slot machines pull down pennies for every spin
 545 while surveillance capitalism rakes in infinitesimal penny fractions.
 546     </p><p>
 547       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 548 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 549 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 550 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av kroner som bringes
 551 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 552 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 553 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 554 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 555 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 556 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 557 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 558 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 559 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne og har mange
 560 bortkastede feil for hver suksess.
 561     </p><p>
 562       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 563 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 564 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 565     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 566     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 567 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 568 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 569 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 570 tredjeparter.
 571   </p><p>
 572     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 573 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 574 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 575 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 576 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 577 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 578 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 579 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 580 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 581 glemsomme system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde dronning
 582 i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle stadig mer
 583 data — bare for å holde seg på samme sted?
 584   </p><p>
 585     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 586 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 587 lureri.
 588   </p><p>
 589     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 590 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 591 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 592 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 593 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 594 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 595 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 596 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 597 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 598 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 599 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 600   </p><p>
 601     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
 602 har, jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 603 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 604 garantien på vedkommendes kjøleskap nettopp er utløpt, og at de får igjen
 605 penger på skatten i april.
 606   </p><p>
 607     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 608 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 609 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
 610 holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
 611 <span class="quote">«<span class="quote">demografi-erstatning</span>»</span> og lignende.
 612   </p><p>
 613     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
 614 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 615 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
 616 oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
 617 ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med til grensen for å lete
 618 etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne
 619 folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 620   </p><p>
 621     Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for de som fremmer sosialt
 622 uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
 623 geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
 624 samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
 625 kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
 626 reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder.  Kjøp
 627 av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist er det
 628 ikke. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
 629 kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
 630 sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
 631 unødvendige kostnader.
 632   </p><p>
 633     Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
 634 reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
 635 vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
 636 reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
 637 fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
 638 andre folk som er uenige med deg.
 639   </p><p>
 640     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
 641 individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
 642 vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
 643 som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 644 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
 645 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 646 offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
 647 nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
 648 eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
 649   </p><p>
 650     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
 651 ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
 652 gjennom, hvilket gjør det at nynazistreklame som dukker opp i din
 653 favorittpublikasjon på nettet ikke ses på publikasjonens moralske fallitt,
 654 men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
 655 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende reklame som dukker opp
 656 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 657 men det stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes reklame fra
 658 en annen aktør og rette reklamen mot den samme enheten. Og uansett forstår
 659 Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en reklame, så er det
 660 sannsynlig at de som reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at
 661 publikasjonen ikke aner hvem som reklamerer hos dem.
 662   </p><p>
 663     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 664 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 665 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene sine fordi
 666 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nynazistene er,
 667 takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
 668 organisere bevegelsen sin.
 669   </p><p>
 670     Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
 671 spionere på kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
 672 dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
 673 neste runde.
 674   </p><p>
 675     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 676 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det blir
 677 vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du spinner. Dominering,
 678 det vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 679 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 680 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 681   </p><p>
 682     Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende
 683 og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre
 684 oddsene dine ved å gi dem søkeord som de kommer til å bruke i din innledende
 685 kommunikasjon. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
 686 <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å
 687 begrense sine søke ord til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt
 688 annen gruppe søkeresultater.
 689   </p><p>
 690     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 691 ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
 692 skrev ned og brettet sammen i lommen din, mens de i virkeligheten bruker
 693 fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte memorering
 694 for å gjøre deg forbløffet.
 695   </p><p>
 696     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 697 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 698 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 699 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 700 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
 701 selvtilliten og fange interessen deres.
 702   </p><p>
 703     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 704 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
 705 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 706 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 707 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 708 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 709 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 710 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 711   </p><p>
 712     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
 713 til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
 714 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 715 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 716 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 717 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 718 tapere.
 719   </p><p>
 720     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 721 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 722 utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
 723 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 724 999 999 gangene gjennomførte de rett og slett teknikken feil og bestemte seg
 725 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 726 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 727 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
 728 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 729 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 730 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 731 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 732 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 733 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 734 sjekkekunstens hemmeligheter.
 735   </p><p>
 736     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 737 <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 738 bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 739 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 740 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 741 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 742 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 743 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 744   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 745     Det ropes ut at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
 746 vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
 747 sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 748 programvare på enhetene deres, og melker dem for penger i stedet for å
 749 spionere på dem (som Apple). Andre selskaper bryr seg ikke om innlåsing av
 750 brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor
 751 de er og hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 752 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 753 bygget sin forretning basert på å både låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 754 samtidig</em></span> spionere på dem.
 755   </p><p>
 756     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 757 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
 758 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk som
 759 ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
 760 nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper fra
 761 Facebook som inkluderes på egne nettsteder for å fremme nettstedenes
 762 Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og andre nyttige
 763 kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer nettsider. Disse fungerer som
 764 overvåkningstentakler på nettsteder der de blir brukt, og sluser informasjon
 765 om besøkende på nettstedene — aviser, sjekkesteder, oppslagstavler — til
 766 Facebook.
 767   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 768       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at storteknologien kan utøve
 769 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 770     </p></blockquote></div><p>
 771     Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
 772 du bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, programmer
 773 for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon
 774 om det du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv
 775 om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
 776 Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
 777 posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle
 778 transaksjoner, etc, og kobler dette med personprofiler som utvikles basert
 779 på aktiviteten på Facebook, med programmer og den offentlige verdensveven.
 780   </p><p>
 781     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 782 nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook generelt sett ikke
 783 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 784 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 785 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 786 Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
 787 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 788 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 789 tjenester, eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 790 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 791   </p><p>
 792     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 793 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 794 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 795 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 796 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 797 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 798 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 799 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger
 800 til overs.
 801   </p><p>
 802     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 803 antisosiale bevegelser, så må vi forstå dobbeltnaturen til Facebook.
 804   </p><p>
 805     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 806 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 807 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 808 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 809 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 810 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
 811 livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 812 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 813 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 814 kjøpt et hus kan skrive under på at hvitevareprodusenter er utrolig
 815 desperate etter å nå enhver som har den minste sjanse til å være i markedet
 816 etter et nytt kjøleskap.
 817   </p><p>
 818     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 819 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 820 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 821 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 822 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
 823 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
 824 har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
 825 kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
 826 markedet etter et nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen
 827 av personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
 828 annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som
 829 kan bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den
 830 fysiske verden.
 831   </p><p>
 832     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 833 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere tider, den nærmeste med
 834 samme lidelse ellers kunne ha vært hundrevis av kilometer unna. Det gjør det
 835 lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
 836 flere tiår er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for
 837 alle vinder.
 838   </p><p>
 839     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 840 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 841 dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
 842 ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 843 andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 844 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 845 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 846 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 847 bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som gir
 848 deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i livet
 849 ditt.
 850   </p><p>
 851     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 852 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 853 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 854 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 855 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 856 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 857 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 858 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
 859 nesten alle tilfeller, er svært lav.
 860   </p><p>
 861     For å gjøre ting verre, får mange Facebook-grupper i gang svært lite
 862 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 863 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 864 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 865 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 866   </p><p>
 867     Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville ikke
 868 Facebook skape nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
 869 tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
 870 konkurrentene sine mens de bidrar med kjekke summer i utbytte til sine
 871 investorer.
 872   </p><p>
 873     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 874 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 875 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 876 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 877 diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 878 uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
 879 og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
 880 som folk vil bli sinte over.
 881   </p><p>
 882     Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
 883 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 884 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 885 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 886 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 887 oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
 888 vanskelig å være innadvendt — samt holde deg i kontakt med vennene
 889 dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det kan i
 890 virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 891   </p><p>
 892     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
 893 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 894 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 895 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 896 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 897 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 898 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 899 Donald Trump.
 900   </p><p>
 901     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 902 deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
 903 er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
 904 faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
 905 funnet ut hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
 906 nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
 907 det som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
 908 gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
 909 elendig, så bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
 910 minst én annonse som treffer deg.
 911   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
 912     Zuboff og andre nær henne er særlig skremt over i hvilken grad overvåking
 913 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 914 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil si retten
 915 til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 916   </p><p>
 917     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 918 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 919 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
 920 overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
 921 av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer virker ikke så veldig
 922 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 923 forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 924 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 925 spekulativ.
 926   </p><p>
 927     Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
 928 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 929 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 930 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 931 skjermbilder fra de fire andre.
 932   </p><p>
 933     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 934 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 935 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 936   </p><p>
 937     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 938 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 939 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 940 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av beskyttelsessystemer</span>»</span>.
 941   </p><p>
 942     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
 943 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
 944 forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 945 opphavsretten; Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
 946 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som forpurrer
 947 produsentenes kommersielle planer.
 948   </p><p>
 949     For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
 950 som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 951 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 952 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 953 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 954 i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
 955 ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 956 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
 957 motsatt fall ville den avvise platen.
 958   </p><p>
 959     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 960 den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
 961 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 962 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 963 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
 964 åndsverksloven.
 965   </p><p>
 966     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 967 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
 968 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 969 intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
 970 deg.
 971   </p><p>
 972     Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke være i stand til å bruke
 973 beskyldninger om brydd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
 974 for å lage avspillere som kan spille av plater fra alle regioner da det er i
 975 strid med denne standarden, eller straffe verksteder fra å endre avspillere
 976 slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
 977 som lager programmer som lar deg gjøre dette.
 978   </p><p>
 979     Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
 980 <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
 981 rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
 982 markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
 983 dette tilfellet regionfrie spillere).
 984   </p><p>
 985     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 986 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 987 tjenester når smarte produsenter innså noe vesentlig:
 988   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 989         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 990 verk</span>»</span> — det vil si programvaren.
 991       </p></li><li class="listitem"><p>
 992         Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
 993 en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
 994 verk</span>»</span> som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 995       </p></li><li class="listitem"><p>
 996         Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
 997 seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
 998 bruk krever endringer som bryter med paragraf 1201.
 999       </p></li></ul></div><p>
1000     Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
1001 sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
1002 produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
1003   </p><p>
1004     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
1005 med innebyggede mottiltak som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
1006 uten juridisk risiko, til lignende systemer i traktorer som hindrer
1007 uavhengige teknikkere i å bytte ut produsentens originaldeler med
1008 tilsvarende originaldeler, da delebytte avvises av traktorens kontrollsystem
1009 inntil det mottar produsentens opplåsingskode.
1010   </p><p>
1011     Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
1012 tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
1013 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
1014 deponeres, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer dette. (Apple er
1015 notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel
1016 elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette er en svært
1017 nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende direktør Tim Cook
1018 i januar 2019 advarte investorer om at selskapets fortjeneste er truet av
1019 kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i stedet for å erstatte
1020 dem.
1021   </p><p>
1022     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
1023 kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
1024 til App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
1025 programmene som selges der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper
1026 et program fra butikken og deretter fortsetter å få betalt hver gang du
1027 kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette kommer fra bunnlinjen til
1028 programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
1029 fortjeneste for sine produkter.
1030   </p><p>
1031     Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir
1032 den makt til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke
1033 kan installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
1034 ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
1035 politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
1036 følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
1037 amerikansk drone dreper noen et sted i verden; Og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
1038 mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1039   </p><p>
1040     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
1041 sikkerhetshensyn, og hevder at dets kontroll av programmer i butikken sin
1042 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1043 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1044 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1045 til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
1046 som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
1047 tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
1048 juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
1049 programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
1050 VPN-er som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1051   </p><p>
1052     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
1053 kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1054 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1055 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
1056 effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
1057 seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
1058 innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
1059 beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
1060 overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
1061   </p><p>
1062     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1063 lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1064 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
1065 påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1066 opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
1067 reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
1068 med den i stedet for å fikse den.
1069   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
1070     Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1071 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1072 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gjør
1073 effektive fordelinger — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
1074 monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
1075 programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
1076 utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1077 velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
1078 der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
1079   </p><p>
1080     Valgfuskets skadepotensiale følger søkeordensmonopolet. Google sin andel av
1081 søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles rangeringsalgoritme legger et
1082 resultat for et populært søkeord blant de øverste ti treffene, bidrar det
1083 til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles svar på
1084 <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1085 anti-vaksinasjonskonspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære
1086 at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1087 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig andel
1088 av disse millionene fortsette sine liv overbevist om at vaksiner er farlige.
1089   </p><p>
1090     Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
1091 fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
1092 til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
1093 ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
1094   </p><p>
1095     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1096 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
1097 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
1098 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
1099 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1100 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1101 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1102 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1103   </p><p>
1104     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1105 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1106 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1107 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1108 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1109 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1110 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1111 vi alle våre svar fra samme sted.
1112   </p><p>
1113     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
1114 har utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1115 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder, for å oppnå sin
1116 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1117 En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Hver annen større
1118 suksess det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
1119 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1120 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1121 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1122 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1123 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1124 fraktselskapene de fraktet gods for.
1125   </p><p>
1126     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1127 å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1128 antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
1129 gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
1130 sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
1131 forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
1132 søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
1133 forbrukernes valg.
1134   </p><p>
1135     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1136 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1137 Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1138 og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
1139 at Amazons gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
1140 egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
1141 sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntatthet og tabber — bestemmer mye av
1142 det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettbutikken
1143 utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store
1144 rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske antitrust regler,
1145 kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett til fremtiden og
1146 evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1147   </p><p>
1148     Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1149 er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
1150 for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
1151 prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
1152 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1153 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
1154 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1155 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1156 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1157 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1158 lansere, i effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
1159 markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
1160 oppdager.
1161   </p><p>
1162     Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
1163 å endre sine Iphone til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
1164 hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
1165 bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
1166 beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
1167 på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
1168 million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
1169 effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
1170 overvåkingskapitalismens annonseroboter.
1171   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1172     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1173 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1174 andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være pålitelige. Når
1175 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1176 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1177 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen holder dem
1178 ansvarlige.
1179   </p><p>
1180     Men å ufarliggjøre tilsyn på denne måten koster dyrt. I konkurranseutsatte
1181 sektorer, der rivaler stadig spiser inn på hverandres marginer, mangler
1182 enkeltbedrifter ledig kapital til å effektivt å lobbiere for lover og
1183 forskrifter som tjener sine formål.
1184   </p><p>
1185     Mye av skaden som overvåkningskapitalisem fører til, er resultat av svak
1186 eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
1187 makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1188 reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
1189 forretningsmodell mulig.
1190   </p><p>
1191     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1192 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje — du kan ikke
1193 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1194 dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
1195 gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hvert og ett helt
1196 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1197   </p><p>
1198     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å samle inn for mye data og
1199 lagre det for lenge:
1200   </p><p>
1201     <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
1202 våpenkappløpet som sloss med våre evneer til å bygge opp forsvarsverk for
1203 oppmerksomheten vår slik at den kan motstå de nye overtalelsesteknikker
1204 deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
1205 for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
1206 oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv,
1207 ikke-åpenbar måte å treffe potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
1208 publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
1209 den, noe som fremskyndes dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
1210 immune mot metoden.
1211   </p><p>
1212     <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
1213 overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
1214 både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
1215 ledere og produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
1216 utføre trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om
1217 du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
1218 slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
1219 alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
1220 andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte for å selge
1221 til noen andre til en enda høyere pris.
1222   </p><p>
1223     <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
1224 data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
1225 noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
1226 faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
1227 hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1228 avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
1229 av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
1230 til å betale for en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1231   </p><p>
1232     Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
1233 som reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1234 oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
1235 sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
1236 gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem.  Enhver
1237 fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
1238 datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men heller ville
1239 tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
1240 tap.
1241   </p><p>
1242     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
1243 GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
1244 plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring, og
1245 straffeutmålingen det gis mulighet for, blir ikke aggressivt ilagt av
1246 regulatorene.
1247   </p><p>
1248     Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
1249 og å lagre dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes rene
1250 lobbyvirksomhet. Den er så lønnsom at de enkelt kan kanalisere gigantiske
1251 summer for å stå i mot enhver reell endring — det vil en endring som ville
1252 tvunget dem til å regnskapsføre kostnadene som overvåkingsaktivitetene deres
1253 har.
1254   </p><p>
1255     I tillegg er det den statlige overvåkningen, som fortellingen om
1256 overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
1257 da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
1258 frie vilje fjernet med maskinlæring.
1259   </p><p>
1260     Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
1261 ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
1262 samarbeidspartner i statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og
1263 gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av
1264 moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i
1265 bruk kommersielle tjenester.
1266   </p><p>
1267     Enten det er Google som brukes som geografisk posisjonssporingsverktøy av
1268 lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av oppførsel på
1269 sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
1270 om personer som protester mot USAS immegrasjonsmyndigheters (ICE)
1271 familieseparasjonspraksis, så ville mulige strengere begresninger på
1272 overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
1273 Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
1274 politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
1275 ikke være i stand til å bure barn inne på USAs grense, og statlige
1276 velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
1277 kle inn grusomhet som faktabasert og hevde at fattige og sårbare mennesker
1278 ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
1279 meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
1280 forholdet.  Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
1281 masseovervåking.
1282   </p><p>
1283     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er sant
1284 at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret enn
1285 store teknologiselskaper, som har sikkerhetseksperter valgt ut blant de
1286 beste innen sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke
1287 systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har også mindre å
1288 beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over flere systemer,
1289 og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av gangen.
1290   </p><p>
1291     En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
1292 myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
1293 masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
1294 aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
1295 topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
1296 2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
1297 byr på å vinne JEDI, Pentagons $ 10 milliarders anbud om felles
1298 skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
1299 Infrastructure cloud). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer
1300 roterer storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
1301 stillinger, sender dem til tjeneste i Forsvarsdepartementet og Det hvite
1302 hus, og ansetter deretter tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
1303 Forsvarsdepartementtoppere og- offiserer i sine egne avdelinger for
1304 myndighetsrelasjoner.
1305   </p><p>
1306     Det er til og med en god grunn at dette gjøres: Tross alt, når det bare er
1307 fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
1308 til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
1309 og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
1310 jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
1311 definisjon hos en av de andre.
1312   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1313       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
1314 med overvåking.
1315     </p></blockquote></div><p>
1316     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1317 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1318 tilbud for å stjele de beste kundene fra hverandre. Dette gjør at de har mye
1319 mer begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en
1320 mye vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle ressursene
1321 til fordel for bransjen som helhet.
1322   </p><p>
1323     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1324 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1325 skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1326 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1327 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1328   </p><p>
1329     Men den trusselen vokser ut av monopoler.
1330   </p><p>
1331     En av konsekvensene av teknologbransjens ufarliggjøring av tilsyn, er at den
1332 kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine
1333 og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i teknologibransjen
1334 å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, å bevisst gjøre dem vanskelig
1335 å forstå, og å true sikkerhetsforskere som går inn for å gjennomføre en
1336 uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
1337   </p><p>
1338     IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
1339 sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
1340 styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
1341 til groteske sikkerhetsfeil i et asburd omfang, med hele klasser av enheter
1342 avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
1343 sensitive steder.
1344   </p><p>
1345     Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
1346 betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge horrible produkter som har
1347 utrygg utforming, som ender opp med å bli integrert i livene våre, i
1348 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i
1349 årevis slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1350 som gjorde deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1351 dårlige tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
1352   </p><p>
1353     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved hjelp av
1354 opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
1355 beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
1356 foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
1357 umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
1358 din lovlig innkjøpte eiendel.
1359   </p><p>
1360     Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
1361 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1362 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1363 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1364 sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
1365   </p><p>
1366     Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
1367 og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
1368 tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
1369 klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
1370 interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbieringsmakt.
1371   </p><p>
1372     Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
1373 sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
1374 diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
1375 overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
1376 til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
1377 til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
1378 produktfarer monopoler til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> enn
1379 overvåkingskapitalismens lobbyvirksomhetskampanjer.
1380   </p><p>
1381     Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
1382 rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
1383 <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
1384 muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
1385 enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
1386 påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
1387 bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
1388   </p><p>
1389     I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
1390 gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlige i
1391 ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
1392 nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
1393 støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
1394 utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
1395 denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
1396 sikkerhetskontroller for a forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
1397 nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
1398 også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
1399 forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
1400 du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
1401 å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
1402 omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
1403 en gang for alle.
1404   </p><p>
1405     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1406 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1407 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1408 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1409 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1410 tar det selskapet med seg ned. Å bli rammet av misligholdt teknologisk gjeld
1411 er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn av
1412 konkurs er skremmende og traumatisk.
1413   </p><p>
1414     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1415 gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
1416 overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
1417 – når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
1418 skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
1419 nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
1420 gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
1421 ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
1422 eksistensiell risiko.
1423   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1424     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1425 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1426 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1427 data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
1428 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1429 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1430 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1431 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1432 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1433   </p><p>
1434     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1435 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1436 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1437 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1438 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1439 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
1440 til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
1441 homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
1442 diskrediterte næringer.
1443   </p><p>
1444     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
1445 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1446 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1447 <span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
1448   </p><p>
1449     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1450 <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke
1451 ville akseptere bedrifter som styres av oppfatninger som ikke er
1452 korrekte. Et oljeselskap som har feilaktige oppfatninger om hvor oljen er,
1453 vil etter hvert gå konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1454   </p><p>
1455     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1456 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1457 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1458 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1459 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1460 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1461 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1462 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1463 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1464 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1465 ut. De verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i
1466 2008, og skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større
1467 beløp enn da.
1468   </p><p>
1469     Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
1470 teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
1471 at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
1472 er at Facebook dominerer Internettets henvisninger til sosiale medier — og
1473 hver og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker
1474 en side som har dem (se også: bruk av Google Analytics, Twitter-knapper
1475 osv.).
1476   </p><p>
1477     Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
1478 meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
1479 konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse
1480 straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
1481 selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
1482 som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
1483   </p><p>
1484     Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1485 storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
1486 teknologiindustrien.
1487   </p><p>
1488     Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1489 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1490 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har fått alle
1491 de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
1492   </p><p>
1493     Det konkurranseutsatte marked ville svekket selskapers lobbystyrke ved å
1494 redusere deres fortjeneste og sette dem opp mot hverandre i
1495 reguleringsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å
1496 velge i. Selskapene ville blitt av regulerbar størrelse, og meningsfulle
1497 straffers vei banet for overtredelser. Gitt ingeniørers idéer om utfordring
1498 av overvåkingenssnorenes gang tilgang på kapital, er ufordringen konkurranse
1499 med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere måter å nå
1500 publikum på, mulighen til å argumentere for å ikke bake inn Facebook-,
1501 Google- og Twitter i sine bjørnetjenester.
1502   </p><p>
1503     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
1504 absolutt til overvåking.
1505   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolers pionér</h2></div></div></div><p>
1506     Teknologisk eksepsjonellisme er synd, enten praktisert av teknologiens
1507 blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
1508 bortforklaringer av monopolistisk konsentrasjon ved fremheving av spesielle
1509 teknologiindustrikjennetegn, som nettverkseffekter eller fordelen av å være
1510 først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom grupperingene er
1511 at de som unnskylder teknologibransjen hevder monopol er uunngåelig, så vi
1512 bør bare la teknologien komme unna med sine overgrep, mens
1513 konkurransemyndigheter i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1514 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1515 monopolene.
1516   </p><p>
1517     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
1518 tilbake til starten av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II
1519 Plus ble lansert og ble den første hjemmedatamaskinen med suksess. Det er
1520 også året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 —
1521 en valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
1522 antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
1523 Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
1524 Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — vedtok lignende reformer i
1525 fortsettelsen, som til slutt spredte seg verden over.
1526   </p><p>
1527     Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre før alt dette
1528 med lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med
1529 begrunnelsen om at monopoler var dårlige i seg selv — ved å presse ut
1530 konkurrenter, med å lage <span class="quote">«<span class="quote">økonomikrøll på grunn av størrelse</span>»</span>
1531 (når et selskap er så stort at deler av det løper løpsk og selskapet selv
1532 tilsynelatende er ute av stand til å løse problemene), og ved å ufarliggjøre
1533 sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene kan komme unna med mye
1534 ondskap.
1535   </p><p>
1536     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
1537 Reagan utnevnte til den betydningsfulle domstolen District of Columbia Court
1538 of Appeals. Bork hadde, som tatt ut av intet laget en alternativ
1539 lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
1540 på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1541 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
1542 lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
1543 forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
1544   </p><p>
1545     Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
1546 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1547 la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
1548 ufarliggjør tilsynsmyndighetene. Dette fører for dem til et svakere,
1549 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1550 leverandører, miljø og arbeidere.
1551   </p><p>
1552     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
1553 Reagan, og Reagans justisdepartement. Andre etater begynte å bake inn Borks
1554 antitrustdoktrine i sine håndhevingsavgjørelser (Reagan foreslo til og med
1555 Bork til et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på
1556 senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
1557 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1558 referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1559   </p><p>
1560     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
1561 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
1562 rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
1563 utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i
1564 forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier slo rot, jo mer
1565 penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde de til
1566 rådighet for å lobbe i enda flere borkiske antitrust-innflytelseskampanjer.
1567   </p><p>
1568     Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
1569 typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
1570 mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
1571 endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
1572 prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
1573 samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
1574 mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
1575 beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
1576 teoriene ble fanget opp for å danne en sammenhengende ideologi som hevet
1577 ulikhet til en dyd.
1578   </p><p>
1579     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1580 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
1581 like raske som Internett, slik at du kan ta kontrakt et maskinlæringsselskap
1582 for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige
1583 holdninger uten å trenge kapitalen til å opprettholde et
1584 flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
1585 globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
1586 prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
1587 er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
1588 lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
1589 sitt salgsmateriale.
1590   </p><p>
1591     Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1592 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1593 monopolene som tilflyter det første selskapet som setter opp
1594 rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
1595 historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
1596 detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avskjære
1597 Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
1598 datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
1599 (fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
1600 måte som vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
1601   </p><p>
1602     Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
1603 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
1604 kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
1605 virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1606 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
1607 bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
1608 har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
1609 imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
1610 på den harde måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra verdensven,
1611 og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i
1612 stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli
1613 absorbert inn i den offentlige verdensveven.
1614   </p><p>
1615     Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
1616 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
1617 sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
1618 håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
1619 nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
1620 mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
1621 monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
1622 opphausede unike egenskapene til teknologi, for eksempel nettverkseffekter,
1623 fordelen av å være først på markedet, og så videre.
1624   </p><p>
1625     Til støtte for denne tesen, se på konsentrasjonen som alle
1626 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1627 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
1628 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1629 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1630 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1631 nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
1632 seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
1633 status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
1634 konkurrenter, kjøpe ut nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal og
1635 vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en gang
1636 var ulovlig, men ikke lenger er det.
1637   </p><p>
1638     For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og
1639 deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre, da er
1640 det rimelig å anta at disse fakta henger sammen.  Teknologikonsentrasjon kan
1641 lett forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter — men
1642 bare hvis du er villig til å gjøre noe med uregulerte markeder som tenderer
1643 mot monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1644 røykingen deres ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har
1645 skylda</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel samling med
1646 overbevisende forklaringer på monopol i teknologibransjen som sikrer
1647 fortsatt tro på kapitalismen.
1648   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1649     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1650 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1651 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1652 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1653 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1654 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1655 vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
1656   </p><p>
1657     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1658 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
1659 glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det minnes at vekst
1660 gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven og at
1661 strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
1662 selskap i retten.
1663   </p><p>
1664     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
1665 for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
1666 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
1667 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
1668 samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
1669 at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
1670 retning før vi raser over kanten.
1671   </p><p>
1672     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1673 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
1674 stjernene. Et skip som forfedrene en gang styre, men nå, etter en stor
1675 katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1676 lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
1677 mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
1678 alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1679   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
1680     Ingenting av dette bagateliserer problemene med overvåking. Overvåkning
1681 betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1682 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1683 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1684   </p><p>
1685     Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
1686 storteknologien. I 1989 hadde Stasi — det østtyske hemmelige politiet — hele
1687 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1688 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1689   </p><p>
1690     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
1691 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1692 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1693 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet — vi
1694 vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som er involvert i
1695 NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
1696   </p><p>
1697     Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
1698 til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
1699 dinger og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
1700 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingstene og tjenestene de kobler seg
1701 til, og utfører møysommelig dataregistreringsoppgavene knyttet til logging
1702 av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1703 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1704 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
1705 peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1706 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1707 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
1708 effektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1709 overvåkingsprosjekter i stor grad er lite effektive for å målrette reklame:
1710 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, som folk som har til hensikt å
1711 kjøpe et kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen
1712 hvis basisandelen bare er én av en million med et instrument som har en
1713 nøyaktighet på bare 99 %, medfører hver sanne positive en kostnad på 9999
1714 falske positiver.
1715   </p><p>
1716     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1717 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1718 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1719 identifisere 10.000 terrorister i ditt utvalg på en million personer (1 % av
1720 en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
1721 positive.
1722   </p><p>
1723     I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
1724 langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
1725 kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1726 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1727 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1728 elsker.
1729   </p><p>
1730     Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
1731 dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
1732 konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
1733 gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
1734 ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
1735 feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
1736 samfunn.
1737   </p><p>
1738     Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien som suger
1739 til data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1740 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1741 at regjeringene ikke begrenser storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1742 ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille mellom
1743 statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av hverandre.
1744   </p><p>
1745     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1746 Amazons dings for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1747 Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
1748 en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
1749 mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
1750 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1751 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1752 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1753 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1754 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1755 forlengelse av politiet uten irriterende tilsyn eller regler.
1756   </p><p>
1757     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1758 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1759 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1760 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1761 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1762 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1763 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1764 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1765 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1766 utlevert.
1767   </p><p>
1768     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1769 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1770 amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
1771 kriminalitet til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som
1772 vurderer en overvåkningsdørklokke, men ikke er overbevist om at nabolaget
1773 deres er så farlig at det trengs.
1774   </p><p>
1775     Jo mer politiet sprer ordet om overvåkingskapitalisten Ring, jo større
1776 overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
1777 for sin rettshåndhevelse argumenterer mot kontroll og tilsyn med utrullingen
1778 av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i form av
1779 lobbyvirksomhet mot regler som krever offentlig tilsyn i politiets
1780 overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors, desto
1781 vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover i andres
1782 favør, jo mer vil politiet stole på dem.
1783   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1784     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1785 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1786 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1787   </p><p>
1788     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1789 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1790 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1791   </p><p>
1792     Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn vet
1793 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1794 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1795 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1796 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1797 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
1798 dine, så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
1799 kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
1800 øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
1801 til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
1802 er for delikate til å avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så
1803 betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
1804   </p><p>
1805     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1806 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1807 har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1808 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1809 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1810   </p><p>
1811     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1812 jeg.
1813   </p><p>
1814     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1815 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1816 er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1817 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1818 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1819 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1820 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1821 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1822   </p><p>
1823     Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generellt formål</span>»</span> i det at de
1824 kan koble hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som
1825 helst, og de kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1826 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1827 øyeblikk med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske
1828 meldinger fra dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til
1829 <span class="quote">«<span class="quote">legen ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN
1830 GANG</span>»</span>) i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt
1831 fra nynazister.
1832   </p><p>
1833     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1834 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1835 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1836 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1837 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1838 Geneve-konvensjonen</a>.
1839   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1840     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
1841 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
1842 sted der de viktigste fakta om våre live i stor grad er sosialt aksepterte
1843 og kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1844   </p><p>
1845     Men for mange av oss er ikke dette tilfelle. Husk at i manns minne var mange
1846 av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
1847 alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1848 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1849 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
1850 for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn sin egen,
1851 eller for å røyke hasj.
1852   </p><p>
1853     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1854 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1855 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1856   </p><p>
1857     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1858 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1859 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1860 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1861 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1862 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1863 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1864 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1865 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1866 inn på sin side, en samtale av gangen.
1867   </p><p>
1868     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1869 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1870 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1871 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1872 scene.
1873   </p><p>
1874     Uten en privatsfære så er det mulig at ingen av disse endringene hadde
1875 skjedd, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt
1876 sosiale sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller
1877 aldri ville vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade
1878 i.
1879   </p><p>
1880     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1881 sosial perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem
1882 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1883 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1884 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1885 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1886 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1887 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1888 falskheten i forholdet deres til deg.
1889   </p><p>
1890     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1891   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
1892     Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1893 jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
1894 dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
1895 hemmelighet: kriminalitet.
1896   </p><p>
1897     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1898 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
1899 samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
1900 som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
1901 ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare — koser
1902 seg med den.
1903   </p><p>
1904     Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
1905 heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
1906 telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
1907 arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
1908 informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
1909 litterær smak, pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
1910 sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
1911 detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
1912 datasettet til ulike kriminelle formål.
1913   </p><p>
1914     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1915 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">har
1916 blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller å
1917 kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1918 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1919 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, deretter
1920 fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post,
1921 bankkonti og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1922   </p><p>
1923     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1924 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1925 i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1926   </p><p>
1927     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av at selskapenes samler inn
1928 for mye og beholder våre data for lenge. Spionetater betaler noen ganger
1929 selskaper for tilgang til datasettene deres, eller skremmer dem til å oppgi
1930 dem, men noen ganger oppfører de seg akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
1931 fra selskapenes databaser</a>.
1932   </p><p>
1933     Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
1934 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1935 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1936 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1937 minste problem.
1938   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
1939     Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
1940 de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
1941 verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1942 things</span>»</span> (forflytt hurtig og knekk ting) tiltrakk seg berettiget
1943 bespottelse av selskapenes selvsentrerte retorikk.
1944   </p><p>
1945     Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1946 forstyrrende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1947   </p><p>
1948     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fristilt
1949 tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvunget salg av kjøpte
1950 konkurrenter) og forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
1951 konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
1952 maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
1953 mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
1954 konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
1955 reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
1956   </p><p>
1957     Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
1958 århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
1959 bedro svindlerne også seg selv.
1960   </p><p>
1961     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1962 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
1963 gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1964 kunder. John Wanamaker klager over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
1965 bruker på markedsføring er bortkastet. Problemet er at jeg ikke vet hvilken
1966 halvpart</span>»</span>, et vitnesbyrd om hvordan
1967 <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span> har lyktes, som med hell overbeviste
1968 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1969   </p><p>
1970     Teknologibransjen har blitt enormt bedre i å overbevise bedrifter om at de
1971 er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
1972 markedsføring — i motsetning til målretting — har vært ganske så som
1973 så. Moteordet maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
1974 intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistisk
1975 interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
1976 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1977 teknisk forståelse for å komme unna med oversalg og underlevering som kan ta
1978 pusten fra deg.
1979   </p><p>
1980     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1981 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1982 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1983 det nærmest uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1984 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1985 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1986 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1987 markedsinvesteringene, og de er benyttes av noen av de rikeste, mest
1988 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1989 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i akkumulering av
1990 rikdom, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1991   </p><p>
1992     Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1993 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1994 av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1995 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
1996 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1997 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1998 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1999   </p><p>
2000     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
2001 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
2002 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">dette
2003 er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
2004 er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der
2005 de har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt
2006 tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å
2007 oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
2008 vist</a> å treffe dårligere enn med terningkast.
2009   </p><p>
2010     Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
2011 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
2012 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
2013 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
2014 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt storteknologien sier om sin
2015 håndtering av datag, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er
2016 helt rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle storteknologiens
2017 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
2018 nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
2019 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
2020   </p><p>
2021     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
2022 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
2023 tillegger disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google
2024 påberopte seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
2025 patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
2026 første, fordi de er til egen fordel, og for det andre, fordi patentet i seg
2027 selv er en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
2028   </p><p>
2029     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra brede til smale. Et
2030 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
2031 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
2032 med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende stadier til
2033 vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets egentlige
2034 tema.  Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
2035 overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
2036 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
2037 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
2038 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
2039 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av desse påstandene i stedet
2040 for å påføre seg selv den langvarige, og dyre, prosessen med å bestride
2041 patentet.
2042   </p><p>
2043     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
2044 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
2045 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
2046 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
2047   </p><p>
2048     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
2049 storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
2050 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
2051 storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
2052   </p><p>
2053     Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
2054 medregnet den avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
2055 teknologiselskaper samler også inn data basert på en ekstraordinær teknisk
2056 tro på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny
2057 bruker i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En
2058 enkelt faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk,
2059 men hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2060 faks-til-faks-forbindelser.
2061   </p><p>
2062     Data hentet ut til prediktive systemer gir ikke nødvendigvis denne
2063 gevinsten. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av datasom hentes inn fra
2064 en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2065 data fra enda en bruker. Det meste av data Netflix innhenter etter det
2066 første fungerende minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir bare
2067 minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert som
2068 antall enkeltverdier øker, da manuelle oppgaver som merking og validering av
2069 data ikke blir billigere etter hvert som antallet øker.
2070   </p><p>
2071     Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
2072 når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
2073 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en storteknologi-gigant eller
2074 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å passe til moteegenskaper,
2075 som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2076 avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
2077 forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
2078   </p><p>
2079     Dette er en annen skade ved teknologieksepsjonalisme: Troen på at flere data
2080 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2081 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å samle inn for mye og
2082 beholde for mye data i strid med all rasjonalitet. Og siden firmaene
2083 oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
2084 til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på
2085 utallige måter — men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene
2086 ikke går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
2087 sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
2088 det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med en kostnad beregnet
2089 til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte
2090 datasettene.
2091   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2092 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2093     Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens
2094 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2095 alternativet for personvern. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2096 siloløsning — som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2097 nettjenester som Google-søk fra indeksering og mellomlagring av
2098 Facebook-sider — som et personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne
2099 mot overvåkingsglade vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
2100   </p><p>
2101     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2102 brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom igang med nettopp det,
2103 som det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du
2104 beveget deg rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din
2105 offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på surfevanene
2106 dine. Beacon utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2107 overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig overvåket det nye
2108 Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som Facebook i en
2109 overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt eller tjeneste.
2110   </p><p>
2111     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2112 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2113 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2114 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2115 verre</a>.
2116   </p><p>
2117     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2118 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2119 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2120 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2121 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2122   </p><p>
2123     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2124 Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
2125 personvernvennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2126 Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
2127 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2128 Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
2129 deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
2130 markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
2131 måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
2132 Orkut.
2133   </p><p>
2134     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2135 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2136 håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
2137 konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
2138 tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
2139 konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
2140 fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
2141 hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
2142 overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
2143 dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
2144   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2145     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2146 og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
2147 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2148 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2149 på ingen måte tatt av.
2150   </p><p>
2151     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2152 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2153 alle vennene sine til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2154 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2155 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2156 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2157 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2158   </p><p>
2159     All of this has conspired to make Facebook — and other dominant platforms —
2160 into <span class="quote">«<span class="quote">kill zones</span>»</span> that investors will not fund new entrants
2161 for.
2162   </p><p>
2163     Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp til tross for den
2164 befestede fordelen selskapene som kom før dem har. For å forstå hvordan det
2165 skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
2166   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2167       Vår arts vanskelige problem er koordinering.
2168     </p></blockquote></div><p>
2169     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å jobbe sammen
2170 med hverandre: Hvem som helst kan lage en LP-plate som vil spille på en
2171 hvilken som helst platespiller, et filter du kan installere i ovnens
2172 avtrekksvifte, bensin til bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens
2173 sigarettenneruttak, en lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød
2174 som kan ristes i brødristeren din.
2175   </p><p>
2176     Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
2177 laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
2178 programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
2179 Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
2180 gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
2181 deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
2182 personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
2183 RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
2184 leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
2185 fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
2186 bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
2187 telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
2188 Internett-revolusjonen.
2189   </p><p>
2190     <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2191 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2192 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
2193 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2194 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2195 tolker.
2196   </p><p>
2197     Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
2198 et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
2199 seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
2200 tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av dashbordets
2201 sigaretterkomponent. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
2202 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2203 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2204 produsenter. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
2205   </p><p>
2206     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2207 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2208 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2209 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2210 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
2211   </p><p>
2212     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2213 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2214 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2215 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at eierne av
2216 skrivere kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke
2217 med forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2218 etterfylte blekkpatroner og tredjepartspatroner.
2219   </p><p>
2220     Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP og Epson og Brother ikke er
2221 veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke har en forpliktelse til å
2222 hjelpe dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med
2223 tap, så er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
2224 konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
2225 skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
2226 skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Tross alt,
2227 skriverselskapene gråter ingen tårer når de skyver en produsent av påfyll ut
2228 av markedet, så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den
2229 økonomiske fremdriften til skriverselskapene?
2230   </p><p>
2231     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2232 historie: fra opprettelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span>-Usenethierarkiet (som ble
2233 startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som vokste
2234 til å bli større enn hele Usenet til sammen), til nettleserkrigene (når
2235 Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine
2236 nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle kommandoer og
2237 særegenheter), til Facebook (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe
2238 sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace,
2239 fordi Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet ventende meldinger
2240 fra Myspace og importerte dem til Facebook, og slik effektivt laget en
2241 Facebook-basert Myspace-leser).
2242   </p><p>
2243     I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
2244 fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
2245 Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
2246 konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
2247 levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
2248 til et miljø som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som å
2249 eliminere overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
2250 ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
2251 tjeneste som varlett å finne,det ville lært dem opp i hvordan en
2252 Facebook-lignende tjeneste fungerer og hva de potensielle fordelene er. Det
2253 ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
2254 hvor de kunne forvente bedre behandling.
2255   </p><p>
2256     Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
2257 dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2258 lover og forskrifter som legger juridisk risiko på den velprøvde taktikken
2259 med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2260 regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på rivaliserende samvirke,
2261 må styre unna påstander rundt opphavsrett, bruksvilkår,
2262 forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
2263   </p><p>
2264     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2265 dyre, statslignende plikter til storteknologi-firmaer, for eksempel
2266 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2267 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2268 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2269   </p><p>
2270     Disse tiltakene hever teskelen for hvor små storteknologien kan gjøres fordi
2271 bare de aller største selskapene har råd til de folkene og automatiserte
2272 filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
2273   </p><p>
2274     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2275 får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform som forventes
2276 å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale rivaliserende
2277 samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave kontrolltiltakene. For
2278 eksempel, hvis noen som bruker en Twitter-erstatning som Mastodon til å
2279 sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de unngå å bli
2280 fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre trakassering
2281 (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller IP-baserte regler
2282 til å gjette om noen er en som trakasserer).
2283   </p><p>
2284     I hvor stor grad vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
2285 selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
2286 forlate dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en regulering som
2287 bare setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2288 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal kontrollere
2289 seg selv, så vil en også gi storteknologien mulighet til å blokkere
2290 konkurrenter og gjøre det enklere for storteknologien å kreve juridiske
2291 maktmidler til å forby og straffe forsøk på rivaliserende samvirke.
2292   </p><p>
2293     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
2294 ansvarlig for brukernes dårlig opptreden, eller vi kan prøve å fikse
2295 Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
2296 begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
2297 protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
2298 samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige, småskalaprodukter kan
2299 forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne som har skiftet
2300 produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har skiftet ennå,
2301 ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
2302 brukerne kan klatre over kanten og unnslippe til det globale, åpne nettet.
2303   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2304     Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2305 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier — fra olje
2306 til aviser, kjøttpakking , sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt
2307 et lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
2308   </p><p>
2309     Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
2310 datamaskiner, datanettverk samt løftet om effektivitet gjennom datadrevet
2311 analyse, fyller hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
2312   </p><p>
2313     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
2314 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2315 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen , både for rikdom og
2316 bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser blir i økende grad bundet til
2317 de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
2318   </p><p>
2319     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2320 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2321 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2322 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2323 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
2324 korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
2325 velstående.
2326   </p><p>
2327     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
2328 grad etter Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
2329 eliminerte viktige kontroll over politisk pengebruk. Økende ulikhet og
2330 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2331 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2332 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2333   </p><p>
2334     Men de politiske forstyrrelsene fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
2335 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2336 til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2337 selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å ikke
2338 måtte redusere prisene eller slippe å forbedre kvaliteten for å vinne
2339 kunder, samt at den gir større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2340   </p><p>
2341     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2342 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2343 kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte slik. Og
2344 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de finne et felles standpunkt når
2345 det gjelder regulering.
2346   </p><p>
2347     Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
2348 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2349 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2350 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2351 rekrutteres av en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2352 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2353 kretsene — knyttet sammen gjennom sosiale bånd eller ved for eksempel å være
2354 styremedlem i hverandres trust (noe ala norske stiftelser). Disse nære
2355 sosiale båndene fremmer en kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2356   </p><p>
2357     Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer.  Når en bransje
2358 domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
2359 virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
2360 betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
2361 skal føre tilsyn med. Disse øktene hos myndighetene er ofte stilltiende
2362 forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere arbeidsgivere som
2363 ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
2364 tjenestetid er utløpt.
2365   </p><p>
2366     Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2367 ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
2368 selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
2369 begrenser dem.
2370   </p><p>
2371     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
2372 seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
2373 sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
2374 eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
2375 data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
2376 rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
2377 massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
2378 er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
2379 sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
2380 høyeste budgiveren.
2381   </p><p>
2382     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
2383 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2384 ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2385 vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
2386 mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
2387 betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
2388 kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
2389 epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
2390 vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
2391 vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
2392 <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
2393 uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
2394 er tilstrekkelig til å unngå at du å dø etter at du er ferdig middagen.
2395   </p><p>
2396     I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
2397 sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
2398 og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
2399 umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
2400 beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
2401 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2402   </p><p>
2403     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2404   </p><p>
2405     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2406 stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2407 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2408 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilletiende offisiell
2409 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2410 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2411   </p><p>
2412     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2413 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2414 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2415 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2416 offentlige tjenestemenn.  Når din egen overlevelsen og overlevelsen til alle
2417 du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
2418 stille spørsmål ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de
2419 også er resultatet av en annen konspirasjon.
2420   </p><p>
2421     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for å holde sannheten høyt
2422 og hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En
2423 gang kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
2424 reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
2425 slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
2426 hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2427   </p><p>
2428     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2429 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
2430 statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
2431 gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
2432 statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
2433 statistikken i den (nå diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og
2434 forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
2435 opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg
2436 mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
2437 uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på
2438 kan faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle
2439 de respektable legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2440 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du kan vite at legene
2441 som skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2442   </p><p>
2443     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2444 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2445 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg kjenner til og de mange ganger
2446 trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt for å gjøre
2447 de superrike enda rikere.
2448   </p><p>
2449     Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2450 fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2451 blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2452 verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2453 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2454 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2455 alt annet som er stort.
2456   </p><p>
2457     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
2458 forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
2459 konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2460 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
2461 grunn av materielle forhold i verden).
2462   </p><p>
2463     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2464 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
2465 kvaliteten på disse argumentene.
2466   </p><p>
2467     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
2468 konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en halo av troverdighet.
2469   </p><p>
2470     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2471 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2472 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2473 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2474 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2475 betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
2476 hvor de som utøver tilsyn rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
2477 til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
2478 bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
2479   </p><p>
2480     Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
2481 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2482 å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
2483   </p><p>
2484     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2485 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2486 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2487 bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten for å gå en annen
2488 plass, der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
2489 kommersiell overvåking.
2490   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2491     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
2492 idéen om at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige
2493 eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
2494 teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
2495 ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2496   </p><p>
2497     Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
2498 fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
2499 er ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2500   </p><p>
2501     Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
2502 område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
2503 problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering:
2504 klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
2505 kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere
2506 folk til å kjempe disse kampene, og hvordan vi vil koordinere arbeid
2507 deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
2508 rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
2509 oppnå disse tingene.
2510   </p><p>
2511     The hard problem of our species is coordination. Everything from climate
2512 change to social change to running a business to making a family work can be
2513 viewed as a collective action problem.
2514   </p><p>
2515     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2516 sammen med deg på et prosjekt, se bare på suksessen til fri programvare,
2517 folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
2518 å koordinere det du driver med.
2519   </p><p>
2520     Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2521 egenskap: en generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
2522 kommunisere hvilke som helst data, ved hjelp av en hvilken som helst
2523 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på
2524 de datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
2525 <span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre et
2526 hvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
2527   </p><p>
2528     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2529 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2530 mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
2531 bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
2532 spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
2533 billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
2534 potensielt glede av denne innsatsen.
2535   </p><p>
2536     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
2537 Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2538 datamaskin i en stilig boks.
2539   </p><p>
2540     Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
2541 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2542 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2543 på svært mange andre områder.
2544   </p><p>
2545     På plussiden er at vårt beste håp å løse de store koordineringsproblemene —
2546 klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
2547 teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
2548 å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi, og å følge nøye med på
2549 hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
2550 områder.
2551   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2552     Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
2553 informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2554 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — så hevder
2555 de å ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2556   </p><p>
2557     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
2558 som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg ut fra
2559 et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
2560 å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
2561 systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
2562 stjeler fra dem.
2563   </p><p>
2564     Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
2565 eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
2566 gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
2567 klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
2568 faktisk kan kjøpes og selges.
2569   </p><p>
2570     Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
2571 klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
2572 brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale grafer
2573 og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2574   </p><p>
2575     Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
2576 <span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
2577 ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
2578 er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på millioner av
2579 steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt mange andre
2580 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
2581   </p><p>
2582     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2583 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2584 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2585 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand som
2586 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi tilgangen til dem er
2587 iboende uklar: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du det?
2588 Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han også dette faktum, eller
2589 må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to) for å
2590 bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre mennesker
2591 som kjenner disse fakta?
2592   </p><p>
2593     Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
2594 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2595 Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
2596 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a>avslører et
2597 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
2598 en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
2599   </p><p>
2600     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2601 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2602 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2603 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
2604 hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2605 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
2606   </p><p>
2607     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
2608 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
2609 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2610 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2611 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2612 selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
2613 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2614 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2615   </p><p>
2616     I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
2617 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2618 en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
2619 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2620 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2621 dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
2622 rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
2623 som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
2624 uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
2625 gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
2626 oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
2627 lisenser før de kan komme i gang.
2628   </p><p>
2629     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2630 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2631 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2632 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
2633 dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
2634 sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2635 nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2636 maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
2637 for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
2638 brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminerende og forskjeller i
2639 levekår med mer.
2640   </p><p>
2641     Eierskap til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig utvikling. Det
2642 er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
2643 utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
2644 å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
2645 språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår diskurs. Alt
2646 dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og analysert.
2647   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2648     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
2649 tvil om at overtalelse virker noen ganger. Enten det er på det private
2650 området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
2651 mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
2652 at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
2653 ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
2654 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2655   </p><p>
2656     The project of shifting societal attitudes is a game of inches and
2657 years. For centuries, svengalis have purported to be able to accelerate this
2658 process, but even the most brutal forms of propaganda have struggled to make
2659 permanent changes. Joseph Goebbels was able to subject Germans to daily,
2660 mandatory, hourslong radio broadcasts, to round up and torture and murder
2661 dissidents, and to seize full control over their children’s education while
2662 banning any literature, broadcasts, or films that did not comport with his
2663 worldview.
2664   </p><p>
2665     På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
2666 naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
2667 erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
2668 autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
2669 flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
2670 nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
2671 at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
2672 enn nazismen selv.
2673   </p><p>
2674     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2675 sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
2676 for å si at disse ideene blir bedre presentert i dag. Den samme
2677 pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
2678 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
2679 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2680   </p><p>
2681     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2682 det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
2683 den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
2684 idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2685 redde. Redd for at en ikke kan basere seg på at staten kan stole på å
2686 fungere som en rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, fra
2687 forvaltningen av økonomien, til regulering av smertestillende, til regler
2688 for håndtering av privat informasjon. Redd for at verden har blitt stollek
2689 der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har sett maken til. Redd for at
2690 rettferdighet for andre vil komme på ens egen bekostning. Det er ikke
2691 monopoler som forårsaker denne frykten, men ulikheten, den materiell
2692 desperasjon og den dårlige politiske praksisen som monopoldannelse bidrar
2693 til, bidrar betydelig til disse forholdene. Store ulikheter gir gode
2694 betingelser for både konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og
2695 deretter lar overvåkingskapitalismen opportunister rette seg inn mot de som
2696 er redde og de konspirasjonsorienterte.
2697   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2698     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2699 er du produktet</span>»</span>.
2700   </p><p>
2701     I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
2702 var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2703 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2704 gratis</span>»</span>, og derfor bukket under. De reklamebaserte konkurrentene
2705 deres, erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på å
2706 sikte inn annonsene bedre og slik tjene mere penger, og tydde deretter til
2707 de mest sensasjonelle taktikkene for å få brukere til å klikke på
2708 reklamene.  Hvis vi bare gikk tilbake til å betale for tilgang til mediene,
2709 så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig offentlig debatt som
2710 ville være bedre for demokratiet.
2711   </p><p>
2712     Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
2713 nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2714 antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger uten like av konsolidering og
2715 sammenslåelser av redaksjoner. Konkurrerende aviser ble slått sammen,
2716 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2717 leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede oppkjøp
2718 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2719 bare endringer i det rubrikkmarkedet, som lenge ble holdt for å være
2720 hovedmotoren i nedoverbakken til den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
2721 nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det var
2722 monopoldannelse.
2723   </p><p>
2724     Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
2725 annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
2726 dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
2727 av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
2728 som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
2729 samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
2730 omkranset av denne reklamen. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for
2731 reklame med Facebook og Google som portvoktere.
2732   </p><p>
2733     Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester, og ofte er det
2734 disse betalte tjenestene, ivrige etter å hindre folk omgår deres
2735 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer, som utøver
2736 mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte
2737 tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine
2738 ned slik at tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
2739 godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2740 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2741 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2742 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2743 reklamebaserte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å bruke
2744 overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader til
2745 siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen
2746 et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
2747 programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2748   </p><p>
2749     Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
2750 vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
2751 suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
2752 til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
2753 sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
2754 engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
2755 hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
2756 skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
2757 hate-klikke og krangle med folk.
2758   </p><p>
2759     Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
2760 levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
2761 sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
2762 algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
2763   </p><p>
2764     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2765 økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene og verden som tillot
2766 dem å vokse seg så dominerende befinner seg i.
2767   </p><p>
2768     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2769 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2770 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2771 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De aller fleste
2772 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den minkende
2773 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjon,
2774 underforsikret for medisinske katastrofer, og mangelfullt sikret mot klima-
2775 og teknologisjokk.
2776   </p><p>
2777     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling den offentlige
2778 samtalen; det bare priser den ute av rekkevidde til de fleste menneskene. Å
2779 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2780   </p><p>
2781     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
2782 tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende
2783 athenske ide-markedsplasser hvor du må betale for å komme inn mens alle
2784 andre befinner seg i deler av nettetsubsidiert av velstående velgjørere som
2785 nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span>
2786 forbyr å stille spørsmål ved tingenes tilstand. Det vil si, tenk om de rike
2787 forlot Facebook, og deretter, i stedet for å reklamere for å tjene penger
2788 til aksjonærene, ble Facebook en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som
2789 tilfeldigvis også sikret at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at
2790 bare milliardærer hadde råd til å besøke de eksklusive hjørnene av
2791 Internett.
2792   </p><p>
2793     Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
2794 storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
2795 overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
2796 lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2797 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
2798 programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
2799 tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
2800 grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
2801 tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
2802 selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
2803   </p><p>
2804     Advocates for markets laud their ability to aggregate the diffused knowledge
2805 of buyers and sellers across a whole society through demand signals, price
2806 signals, and so on. The argument for surveillance capitalism being a
2807 <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism</span>»</span> is that machine-learning-driven persuasion
2808 techniques distort decision-making by consumers, leading to incorrect
2809 signals — consumers don’t buy what they prefer, they buy what they’re
2810 tricked into preferring. It follows that the monopolistic practices of
2811 lock-in, which do far more to constrain consumers’ free choices, are even
2812 more of a <span class="quote">«<span class="quote">rogue capitalism.</span>»</span>
2813   </p><p>
2814     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2815 vil handle andre steder. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper
2816 som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter
2817 tannløse, knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge
2818 folk til å <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha
2819 dem — det går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
2820   </p><p>
2821     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2822 forretningsstrategier for monopolister å velge. Overvåkningsselskaper som
2823 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2824 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2825 programvarepakke.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
2826 å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2827 myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
2828 markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
2829 institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
2830 med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2831 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2832   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2833     Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2834 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2835 som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
2836 automatisert atferdspåvirkning som oppleves som plottet til en veldig stilig
2837 kyberpunk-roman.
2838   </p><p>
2839     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2840 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2841 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2842 opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
2843 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> fra
2844 de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2845   </p><p>
2846     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2847 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2848 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2849 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2850 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2851   </p><p>
2852     Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
2853   </p><p>
2854     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2855 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2856 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2857 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2858 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2859   </p><p>
2860     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2861 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2862 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2863 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2864 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2865 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2866 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2867 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2868 alle mennesker.
2869   </p><p>
2870     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
2871 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2872 sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
2873 sentralstyrte bransjen.
2874   </p><p>
2875     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
2876 sektor. Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av monopolister
2877 som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og livene til
2878 folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak med folkene som ønsker å
2879 dele opp storteknologien, og de samme fiendene. Når mesteparten av verdens
2880 formue er på veldig få hender, så gir det seg selv at nesten ethvert stort
2881 selskap deler eiere.
2882   </p><p>
2883     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har vi
2884 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien samt alle de
2885 andre konsentrerte industriene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
2886 AT&amp;T/WarnerMedia.
2887   </p><p>
2888     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2889 storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2890 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2891   </p><p>
2892     Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
2893 trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
2894 delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
2895 vondviljet og vedvarende mishandling. Storteknologiens samlemani og
2896 slettingsmotvilje fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
2897 seg mer betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
2898 milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
2899 betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres
2900 virke går opp.
2901   </p><p>
2902     Endog er løsningen myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2903 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere,
2904 ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Å tvinge storteknologien
2905 til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra opphavsrettskrav
2906 og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at teknologiselskaper må
2907 sette av hundretalls millioner dollar for å holde disse kompliserte
2908 systemene i gang.
2909   </p><p>
2910     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2911 USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er ikke bare
2912 dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne utfordret
2913 storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte aktørene har
2914 for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse
2915 reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre storteknologien.
2916   </p><p>
2917     That’s because any move to break up Big Tech and cut it down to size will
2918 have to cope with the hard limit of not making these companies so small that
2919 they can no longer afford to perform these duties — and it’s
2920 <span class="emphasis"><em>expensive</em></span> to invest in those automated filters and
2921 outsource content moderation. It’s already going to be hard to unwind these
2922 deeply concentrated, chimeric behemoths that have been welded together in
2923 the pursuit of monopoly profits. Doing so while simultaneously finding some
2924 way to fill the regulatory void that will be left behind if these
2925 self-policing rulers were forced to suddenly abdicate will be much, much
2926 harder.
2927   </p><p>
2928     Å la dem bli så store som de er har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
2929 dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
2930 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
2931 Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og desto større
2932 de blir, desto flere problemer vil de skape. Enda større platformer vil øke
2933 kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
2934 gjøre dem enda større.
2935   </p><p>
2936     Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
2937 dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
2938 tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
2939 begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
2940 dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
2941 stadighet går seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2942   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2943     Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
2944 mindre er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er
2945 ferdig har verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra
2946 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om
2947 dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at
2948 stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
2949   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2950       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2951 håndheve loven slik den er skrevet.
2952     </p></blockquote></div><p>
2953     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2954 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk antitrustlovgivning,
2955 for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud mot sammenslåing av
2956 store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
2957 forbud mot at plattformsselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
2958 avhenger av plattformen.
2959   </p><p>
2960     These powers are all in the plain language of U.S. antitrust laws, so in
2961 theory, a future U.S. president could simply direct their attorney general
2962 to enforce the law as it was written. But after decades of judicial
2963 <span class="quote">«<span class="quote">education</span>»</span> in the benefits of monopolies, after multiple
2964 administrations that have packed the federal courts with lifetime-appointed
2965 monopoly cheerleaders, it’s not clear that mere administrative action would
2966 do the trick.
2967   </p><p>
2968     Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
2969 neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
2970 tvil om hvordan antitrustlovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
2971 lov som koker ned til, <span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
2972 sier. Robert Bork var en forvirringens fantasifantast. For å unngå tvil,
2973 <span class="emphasis"><em>glem Sherman</em></span>.</span>»</span> Med andre er problemet med
2974 monopoler, <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for
2975 få hender, noe som høvler vekk selvråderetten. Hvis det finnes et monopol,
2976 vil rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
2977 <span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
2978 <span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
2979   </p><p>
2980     Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
2981 vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen; en bevegelse
2982 uten sentral styring og i selvråderettens ånd, og rette skytset mot
2983 eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og regler om
2984 strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den store
2985 brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
2986 briller.
2987   </p><p>
2988     Det er uviktig hvor industrioppdelingen starter,det viktige er at den kommer
2989 i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje begynne å bli
2990 mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når kumpanernes snorer klippes,
2991 vil debatten i styrerommene åpnes opp. Foretningsfolk som aldri har likt
2992 monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2993 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi gjør som før,
2994 vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige ansikt
2995 utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært en fint å gjennomføre den
2996 sammenslåingen, blokkere for den konkurrenten eller kjøpe opp det lille
2997 selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la være, med
2998 mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets prosesjon opp og
2999 ned kumpanergaten de neste 10 årene.</span>»</span>
3000   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
3001     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
3002 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999,
3003 <span class="emphasis"><em>Code and Other Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv
3004 av fire krefter: Lovverk (hva som er lovlig), Arkitektur (hva som er
3005 teknologisk mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og marked (hva
3006 som lønner seg).
3007   </p><p>
3008     Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
3009 Sherman-loven huggtenner igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
3010 oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
3011 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
3012 utkanten etter at de store ble gjort mindre.
3013   </p><p>
3014     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
3015 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og om å få brutt dem opp.
3016   </p><p>
3017     For å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
3018 lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
3019 noen kunne laget en elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient,
3020 som demper den angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar
3021 deg snakke med venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale
3022 media mer sosiale og mindre forsurende. Forestill deg at klienten blir
3023 avstengt i et brutalt slag i retten. Det er alltid enklere å overbevise folk
3024 om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som
3025 ikke finnes enda.
3026   </p><p>
3027     Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked er tilstrekkelig
3028 til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et
3029 juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å lage
3030 et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en markedsnisje som setter
3031 pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologien; og
3032 selskapene kan finansieres og bruke noe av sin fortjeneste på juridisk
3033 reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det sitter). Gjør det på nytt, og du
3034 kommer lenger denne gangen! Denne gangen starter du med svakere støtte for
3035 storteknologien, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
3036 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å donere til reforminnsatsen,
3037 og kode som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien
3038 ytterligere.
3039   </p><p>
3040     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
3041 de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
3042 håndtering av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
3043 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror på det de påstår, og
3044 selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og
3045 selskaper spionerer fordi fordelene er så kortlevde at de må gjøre mer og
3046 mer av det for å unngå å komme på etterskudd.
3047   </p><p>
3048     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
3049 skaper ulikhet, og ulikheten som skaper monopolisme. Det er en form for
3050 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
3051 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
3052 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
3053 monopoler er dugelige, og innsikten om at man ikke bør tirre monopolistene i
3054 en monopolistisk verden.
3055   </p><p>
3056     Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte
3057 styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
3058 manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
3059 sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
3060 vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for å
3061 diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
3062 kommer seg til trelastforhandleren.
3063   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3064     Men alle problemene med storteknologien, så er det fristende å forestille
3065 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3066 teknologi. Ikke fall for den fristelsen.
3067   </p><p>
3068     Den eneste veien ut av vår problemer med storteknologien er å bevege oss
3069 videre. Hvis vår framtiden ikke er avhengig av på høyteknologi, så er det
3070 fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3071 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3072 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3073 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten som helhet. Nå er det
3074 opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
3075 nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3076   </p><p>
3077     Også jeg er, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3078 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3079 lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3080 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3081 det betyr noe å gjøre teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
3082 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3083 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3084   </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm130" class="footnote"><p><a href="#idm130" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
3085 på høyresiden i USAs politikk som ble stiftet for å kjempe for mindre
3086 myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>