public/how-to-destroy-surveillance-capitalism.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"><style type="text/css">
   2 body { background-image: url('images/draft.png');
   3        background-repeat: no-repeat;
   4        background-position: top left;
   5        /* The following properties make the watermark "fixed" on the page. */
   6        /* I think that's just a bit too distracting for the reader... */
   7        /* background-attachment: fixed; */
   8        /* background-position: center center; */
   9      }</style></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2020 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
  10       Hvordan knuse overvåkningskapitalismen av Cory Doctorow.
  11     </p><p>
  12       Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
  13 Reinholdtsen, Allan Nordhøy og Christer Gundersen.
  14     </p><p>
  15       ISBN 978-82-93828-05-1 (innbundet)
  16     </p><p>
  17       ISBN 978-82-93828-06-8 (heftet)
  18     </p><p>
  19       ISBN 978-82-93828-07-5 (ePub)
  20     </p><p>
  21       Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
  22     </p><p>
  23       If you find typos, error or have other corrections to the translated text,
  24 please update on <a class="ulink" href="https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/" target="_top">https://hosted.weblate.org/projects/rms-personal-data-safe/how-to-destroy-surveillance-capitalism/nb_NO/</a>.
  25     </p><p>
  26       <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
  27     </p><p>
  28       Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
  29 tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
  30 avledet materiale distribueres. Hvis du vil ha mer info om lisensen, besøk
  31 <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
  32     </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til den spennende fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåking er fortsatt viktig</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
  33 Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør Storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
  34     Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
  35 det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
  36 forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
  37 utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
  38 fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
  39   </p><p>
  40     I dag, henger derimot grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt
  41 nok til å fotografere jordens krumning, for ikke å snakke om det lite
  42 eksepsjonelle synet av en krummet jord fra vinduet på et fly. Det kreves
  43 heroisk innsats for å beholde sin tro på en flat jord.
  44   </p><p>
  45     På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
  46 du kan bli et datamaskinberegnet genomdatapunkt ved å sveipe innsiden av
  47 munnhulen og sende resultatet til et gensekvensieringsselskap sammen med en
  48 beskjeden sum penger, så har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere
  49 å avvise.
  50   </p><p>
  51     Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel faktatilgang og
  52 fornektelse av dem. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller
  53 til og med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
  54   </p><p>
  55     Når obskure idéer får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at de
  56 kommer til overflaten: Enten har personen som uttrykker idéen forbedret sin
  57 formidling av den, eller så har forgodtbefinnendet blitt vanskeligere å
  58 fornekte i lys av mer bevis. Med andre ord, hvis vi ønsker at folk skal ta
  59 klimaendringer seriøst, kan vi få et utall Greta Thunberg til å gi
  60 velformulerte, oppofrende argumenter fra talerstoler, til hjertets og
  61 sinnets dyst, eller vi kan vente på floden, den stekende sol, og pandemier
  62 lager argumentene for oss. I praksis må vi antagelig gjøre litt av begge
  63 deler: Desto mer vi steker, brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil
  64 det være for dem av oss som Greta Thunberg å overbevise oss.
  65   </p><p>
  66     De iboende argumentet for ting som eksempelvis teorien om flat jord har ikke
  67 blitt bedre i den vordende generasjonen. Faktisk har ting blitt verre, fordi
  68 folk uten bakgrunn i kildekritikk er gjenstand for dem.
  69   </p><p>
  70     Idéen om en flat jord er like gammel som idéene og forståelsen av dem. De
  71 første presentasjonene av denne teorien kom folk for øre som ikke forstod
  72 selv grunnleggende geometri. De hadde til gode å se tilbake på det
  73 heliosentrikere og storsirkelnavigasjon bragte siden. Dagens tilhengere er
  74 mer finslepne enn tidligere tiders religiøse verdensanskuelse, og de har en
  75 mye vanskeligere jobb.
  76   </p><p>
  77     Er det tilfelle at disse konspiratorikerne lykkes med utgangspunkt i bedre
  78 argumenter?
  79   </p><p>
  80     Noen synes å tro det. I dag er troen hengitt at maskinlæring og kommersiell
  81 overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten taleevner til
  82 trådtrekker med KI-refinerte argumenter som verktøy til et omvendt
  83 dukketeater som omgår alle rasjonelle evner. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
  84 Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a> og når Facebook sin rolle
  85 i å spre coronavirus-misinformasjon <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top"> blir
  86 bortforklart i deres algoritme</a>, er det underforstått at maskinlæring
  87 og overvåkning endrer vår oppfattelse av hva som sant er.
  88   </p><p>
  89     I en verden der enhver konspirasjonsteori har sine ihuga tilhengere, må
  90 <span class="emphasis"><em>noe</em></span> være i gjerde.
  91   </p><p>
  92     Hva om det har sin naturlige forklaring? Er det kanskje ikke argumentene som
  93 utgjør tyngden på vektskåla for dem? Hva om <span class="emphasis"><em>de ekte
  94 konspirasjonene</em></span> vi omgås hvordan det daglige stormaktsspillet og
  95 i kapitalerværvelsen mellom fut og fogd gravlegger ubeleilig fakta og bevis
  96 på mislighold? Slike ting som i beste fall kalles korrupsjon, gjør de folk
  97 sårbare for fiktive konspirasjonsteorier?
  98   </p><p>
  99     Hvis det er slagskade og ikke smitte – materielle forhold og ikke ideologi –
 100 som utgjør forskjellen i dag og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon
 101 mulig, i møte med lett observerte fakta, så betyr det ikke at
 102 datanettverkene vår ikke kan lastes. De gjør fortsatt grovarbeidet med å
 103 spore opp sårbare mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer
 104 ekstreme ideer og lokalsamfunn.
 105   </p><p>
 106     Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
 107 planeten og dyrearter, fra epedemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
 108 vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">igangsatt
 109 av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og planetarisk nedsmelting
 110 forårsaket av nektelsesinspirert klimainaktivitet. Vår verden brenner, og
 111 derfor må vi slukke brannene — for å finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
 112 å se sannheten i verden igjennom konspirasjonene de har blitt forvirret av.
 113   </p><p>
 114     Brannslokking er reaktivt. Det trengs <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Den
 115 materielle tilværelsen hvis innvirken på folks svakhet for den, smitter over
 116 i handling. Her kan også teknologi ha noe å si.
 117   </p><p>
 118     Det skorter ikke på tilsvarsforslag. Fra EU sin <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">Terroristinnhold-regulering</a> som
 119 krever at plattformer håndhever og fjerner
 120 <span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span>-innhold, til USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
 121 teknologiselskaper til å spionere på sine brukere</a> og holde dem
 122 ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for
 123 brukernes ytringsfrihet</a>. Det er mange krefter i sving som kan svinge
 124 tilbake slik at teknologiselskaper må løse problemene de utgjør.
 125   </p><p>
 126     Her mangler en kritisk del av debatten. Alle disse løsningene antar at
 127 teknologiselskaper er en bruksgjenstand, at deres dominanse over Internett
 128 er evig. Forslag til endring av storteknologien til et mer finmasket,
 129 mangeslynget Internett lar vente på seg. <span class="quote">«<span class="quote">Løsningene</span>»</span> som
 130 forefinnes <span class="emphasis"><em>krever</em></span> at storteknologien skal forbli
 131 storartet smålig, fordi kun de største selskapene får råd til å sette i verk
 132 systemene disse lovene krever.
 133   </p><p>
 134     Løsningen på hva teknologien skal være er svaret på hva som skal til for å
 135 komme oss ut av knipa. I dag er vi på perrongen og prøver å finne ut hva
 136 tabellen storteknologien har lagt fore skal bety for vårt Internett i
 137 fortsettelsen, eller om det går noen tog andre veien. Enveisbilletten har vi
 138 klamt for hånden.
 139   </p><p>
 140     Velg med omhu. Temming av storteknologien er iboende viktig for løsningen på
 141 Internett. Hvorfra vi setter ut i det, en digital rettighetsaktivisme til.
 142   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>Digital rettighetsaktivisme, et kvart århundre senere</h2></div></div></div><p>
 143     Digital rettighetsaktivisme er eldre enn Internett. GNU-prosjektet er fra
 144 1983. Elektronisk forpost fra 1990. I brorparten av tiden denne har
 145 eksistert, var hovedkritikken rettet mot dens formål at det hele var
 146 irrelevant: De sanne aktivistparolene var blitt virkelighet i lys av
 147 skepsis. Tenk over hva som ble sagt da <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&amp;text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
 148 snudde kjærringa og erklærte breiband en mennskerett i 2010</a>. Sann
 149 aktivisme var for smørkrise å regne den gang. Tenk over Malcolm Gladwell sin
 150 <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
 151 for at Finland gjorde resten av verden til skamme i 2010</a> da han
 152 kalte det <span class="quote">«<span class="quote">klikktivisme.</span>»</span>. Etter at storteknologien har blitt
 153 sentral i våre liv, om ikke erstattet noen av dem helt, har disse uverdige
 154 kritikkene blitt kritikk verdige. Først lød pipa av at <span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg
 155 kun om teknologi fordi du <a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">er
 156 en undersått av et teknologiselskap</a></span>»</span>. Så ble lyden
 157 tonelydende <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi kom til å bli en så
 158 destruktiv kraft?</span>»</span>. Digital rettighetsaktivisme er riktig der det
 159 alltid har vært rett: voktende over menneskene i en verden der teknologi
 160 ubønnhørlig tar grep.
 161   </p><p>
 162     Siste versjon av kritikken plystrer til takten av
 163 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
 164 pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019, <span class="emphasis"><em>Tidsalderen
 165 overvåkningskapitalismen: Kampen om en human fremtid i maktens nye
 166 frontlinjer</em></span>. Zuboff argumenterer at
 167 <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik funksjon av
 168 teknologi-industrien, og at til forskjell fra andre skadeinnvirkende
 169 kommersielle gesjefter i historiens løp, at denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra
 170 uventede og illegale mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll
 171 som effektivt sett løsriver folk fra deres adferd, mens den lager nye
 172 markeder for å forutsi oppførselsforutsigbarhet og endring av
 173 den. Overvåkningskapitalisme utfordrer demokratiske normer, og tar avskjed
 174 med århundrers markedskapitalisme på sentrale punkter.</span>»</span> Det er en ny
 175 og dødlig form for kapitalisme, en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span>,
 176 og vår forståelsesmangel i dens unike muligheter og farer representerer en
 177 eksistensiell, artsomfattende trussel. Hun skal ha rett i at dagens
 178 kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun framfører riktig nok at vår art
 179 og sivilisasjon har utfordringer. Dog tar hun kanskje virkelig feil av
 180 hvordan teknologi er forskjellig, og hvordan det truer vår art.
 181   </p><p>
 182     En slik feildiagnostisering vil forlede oss inn på et spor der
 183 storteknologien har penset inn allerede. Ned med storteknologien, er ikke en
 184 avsporing av problemet.
 185   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
 186     Tidligere kritikere av bevegelsen av og for digitale rettigheter—kanskje
 187 best representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
 188 forpost, Public Knowledge, og andre som fokuserer på ivaretagelse og
 189 forbedring av grunnleggende rettigheter fra og i den digitale sfære—ble kalt
 190 aktivister for å praktisere <span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt
 191 tusenårets slutt drev seriøse mennesker gjøn og påstod at teknologi-praksis
 192 ikke hadde innvirkning på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om
 193 at teknologiregler hadde innvirkning på talefrihet, assosiasjonsfrihet, vern
 194 av privatsfæren, ransakelsesordrer, og fundamentale rettigheter og verdier
 195 ble antatt for latterlige å være, en videre trist fabulering om
 196 <span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span> på digitale oppslagstavler istedenfor Nelson
 197 Mandela.
 198   </p><p>
 199     I årtiene som fulgte, har anklagene om
 200 <span class="quote">«<span class="quote">teknologi-eksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
 201 større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
 202 og krok i våre liv, og våre nettbaserte liv kun har kommet et knippe
 203 monopolister i hende, blir digitale rettighetsforkjempere anklaget for å gå
 204 storteknologiens ærend, og støtter deres uaktsomhet som tjener deres
 205 egeninteresse (eller verre, skumle konspirasjoner).
 206   </p><p>
 207     Fra eget perspektiv har bevegelsen for digitale rettigheter forholdt seg der
 208 den startet, mens resten av verden har flyttet seg. Helt fra dens tidligste
 209 dager, var det dens brukere også dem som skrev koden fra tanke til
 210 fundamentale verktøy. Digitale rettighetsaktivister brød seg kun om
 211 selskaper i den grad de brydde seg om brukernes rettigheter (eller, vel så
 212 ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at det truet med nye regelsett
 213 som også gjorde det vanskeligere for rasjonelle aktører å hjelpe brukere).
 214   </p><p>
 215     <span class="quote">«<span class="quote">Overvåkningskapitalisems</span>»</span> kritiker kommer så med en ny
 216 vinkling mot bevegelsen for digitale rettigheter: Ikke som varslere som
 217 overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
 218 håndtlangere for storteknologien, men som velmenende stolflyttere hvis
 219 langvarige aktivisme er en belastning fordi det gjør det ute av stand til å
 220 oppfatte nye truslene som finnes fordi de er opptatt med forrige århundres
 221 teknologikamp.
 222   </p><p>
 223     Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uavsett hvem som bedriver den.
 224   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
 225     Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for noe, er det du som er
 226 produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det riktig, men ikke hele
 227 bildet. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
 228 storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
 229 Google og Facebook selger, er deres evne til å overbevise
 230 <span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Tjenestene—sosiale media,
 231 søkemotorer, kart, meldingstjenester, med mer—er leveringssystemer for
 232 overbeviselse.
 233   </p><p>
 234     Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
 235 at alt Storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
 236 overvåkningskapitalismen gjør unntak fra påstandene Storteknologien kommer
 237 med i salgsmateriellet sitt - overdrivelsene som tar pusten fra deg i
 238 salgsfremstøtene til potensielle annonsekjøpere på nettet og i deres
 239 reklameteknologiseminarer om effekten av produktene.  Den antar at
 240 Storteknologien er så god til å påvirke oss som de påstår de er når de
 241 selger påvirkningsprodukter til pålitelige kunder.  Dette er en tabbe, da
 242 salgsmateriell ikke er en pålitelig indikator på et produkts
 243 gjennomføringsevne.
 244   </p><p>
 245     Overvåkningskapitalismen antar det at det kjøpes mye av markedsføringen som
 246 Storteknologien selges, så må Storteknologien selge noe som virker. Men det
 247 enorme salget til Storteknologien kan like gjerne være et resultat av en
 248 felles vrangforestilling eller noe enda mer skadelig, monopolistisk kontroll
 249 over kommunikasjonen og handelen vår.
 250   </p><p>
 251     Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre.  Det skaper
 252 risiko for vår sosiale fremgang.  Zuboffs bok inneholder vakkert formulerte
 253 forklaringer av disse fenomenene.  Men Zuboff påstår også at overvåkning
 254 bokstavlig talt fjerner vår frie vilje, at når våre personlige data blandes
 255 med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så ødeleggende at vi er
 256 helt hjelpeløse i møte med det.  Det vil si at Facebook med en algoritme til
 257 å analysere data som det henter ut fra ditt daglige liv uten samtykke,
 258 tilpasser feeden din slik at du kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle
 259 rett ut av en femtitalls-tegneserie, der brukt av gale forskere hvis
 260 superdatamaskiner garanterer dem evigvarende og total verdensherredømme.
 261   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
 262     For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
 263 hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
 264 <span class="emphasis"><em>og</em></span> Storteknologi, så må vi starte ved å se på hva vi
 265 mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
 266   </p><p>
 267     Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder (de
 268 som markedsfører) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy opptrent på
 269 ufattelig store datasett av personinformasjon høstet inn uten samtykke, så
 270 vil de være i stand til å finne måter å overstyre de rasjonale evnene til
 271 folket og styre deres oppførsel, og slik skape en strøm av kjøp, stemmer og
 272 andre ønskede resultater.
 273   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 274       Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
 275 derfor være hovedfokus i vår analyse og bestemmende for hvilke avhjelpende
 276 midler vi går for.
 277     </p></blockquote></div><p>
 278     Men det finnes få indiser på at det er dette som skjer. I stedet er
 279 forutsigelsene som overvåkningskapitalismen leverer til sine kunder mye
 280 mindre imponerende. I stedet for å finne måter å omgå våre rasjonelle evner,
 281 så gjør overvåkningskapitaliser som Mark Zuckerberg i hovedsak en eller
 282 flere av tre ting:
 283   </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
 284       Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
 285 å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
 286 ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
 287 alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
 288 er svært nært knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
 289 på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
 290 bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
 291 som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
 292     </p><p>
 293       Overvåkningskapitalisem er segmentering ganger en milliard.
 294 Bleieprodusenter kan langt overgå å fokusere på folk på fødestuer (selv om
 295 de også kan gjøre slikt, ved å bruke stedsbaserte mobilreklager). De kan
 296 rette reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse,
 297 bleier, eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå
 298 ikke-åpenbare nøkkelord å rette reklamen mot.  De kan rette reklamen mot deg
 299 basert på artikler du nylig har lest.  De kan rette reklamen mot deg baser
 300 på det du nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har
 301 mottatt epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om
 302 du snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår
 303 at dette ikke gjøres — ennå).
 304     </p><p>
 305       Dette er veldig ekkelt.
 306     </p><p>
 307       Men det er ikke tankekontroll.
 308     </p><p>
 309       Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
 310     </p><p>
 311       Se hvordan overvåkningskapitalisem virker i politikken.
 312 Overvåkningskapitalistselskapene selger til politiske aktører evnen til å
 313 spore opp folk som er mottakelige for deres argumenter. Kandidater som
 314 kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter etter folk som sliter
 315 med gjeld.  Kandidater som kjører valgkamp på fremmedfrykt leter etter
 316 rasister.  Politiske aktører har alltid rettet sine budskap uansett om
 317 intensjonene var hederlige eller ikke.  De som danner fagforeninger sprer
 318 budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvit overherredømme deler
 319 ut foldere på møter i John Birch Society (FIXME bedre med norsk analogi?).
 320     </p><p>
 321       Men dette er en unøyaktig og ressurssløsende praksis. Fagforeningenfyren kan
 322 ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
 323 kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
 324 forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke hvem ar John Birch
 325 Society-medlemmene som er så fjern at det å komme seg på et møte er det
 326 meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
 327 landet for å bære en tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
 328     </p><p>
 329       Fordi målretting forbedrer nedslagsfeltet i politiske leire, kan det
 330 akselerere tempoet i en politisk omveltning ved å åpne for at alle som i
 331 hemmelighet ønsket å velte en autokrat - eller bare en politiker som har
 332 sittet i elleve perioder - i å finne alle andre som mener det samme, og til
 333 en lav kostnad. Dette har vært avgjørende for den raske utkrystalliseringen
 334 av de siste politiske bevegelsene, inkludert Black Lives Matter og Occupy
 335 Wall Street, samt mindre tiltalende aktører, som ytre høyrehvite
 336 nasjonalistiske bevegelser som marsjerte i Charlottesville.
 337     </p><p>
 338       Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
 339 påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
 340 ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
 341 fenomener som ikke-binære eller på annen måte avvikende kjønnsidentiteter er
 342 ofte preget av reaksjonære som følge av hjernevaskingskampanjer på nettet
 343 som overbeviser påvirkbare mennesker at i hemmelighet her vært skeive hele
 344 tiden.
 345     </p><p>
 346       Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
 347 historie hvor folk som lenge hadde en hemmelighet om deres kjønn, ble
 348 styrket av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var
 349 forskjellige, men manglet et ordforråd for å diskutere denne forskjellen,
 350 lærte de riktige ordene på disse rimelige måtene ved å finne folk på og lære
 351 om deres ideer.
 352     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
 353       Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen overbelaster dem
 354 gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån frem til
 355 lønningsdagen eller et overbelastet boliglån, kan overvåkingskapitalismen
 356 hjelpe deg å finne folk som er både desperate og usofistikerte og dermed
 357 mottakelig for ditt påhopp. Dette står for fremveksten av mange fenomener,
 358 som flernivå markedsføringsopplegg, der villedende påstander om potensiell
 359 inntjening og effektive av salgsteknikker er rettet mot desperate mennesker
 360 ved å annonsere mot søk som indikerer, for eksempel, at noen sliter med lån
 361 som resultat av dårlig rådgiving.
 362     </p><p>
 363       Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
 364 andre mennesker som har blitt tilsvarende bedratt, og danner et fellesskap
 365 av mennesker som forsterker hverandres falske tro.  Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
 366 hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
 367 utveksle tips om hvordan de kan forbedre sin situasjon ved å selv selge
 368 produktet.
 369     </p><p>
 370       Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
 371 feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
 372 begynner å tro på vaksiner, men er overbevist av tilsynelatende plausible
 373 bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er skadelige.
 374     </p><p>
 375       Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
 376 fortrenge en riktig overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
 377 barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
 378 dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
 379 om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
 380 det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med
 381 falske tro når du rett og slett ikke vet noe bedre, og når disse
 382 overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
 383     </p><p>
 384       Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
 385 bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre sann informasjon tilgjengelig,
 386 spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
 387 med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
 388 hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
 389 tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
 390 informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
 391 pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge,og finner at
 392 den er 5800 fot lang, men i virkeligheten er den 5989 fot lang, er det
 393 underliggende villedningen er et problem, men det er et problem med et
 394 enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn anti-vaksineproblemet,
 395 der noens korrekte oppfatning er erstattet av en falsk ved hjelp av
 396 sofistikert overtalelse.
 397     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
 398       Overvåkingskapitalismen er et resultat av monopol. Monopol er årsaken, og
 399 overvåkingskapitalismen og dens negative resultater er virkningene av
 400 monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere, men nå er det nok å si at
 401 teknologi-industrien har vokst opp med en radikal teori om antitrust, som
 402 har tillatt selskaper å vokse ved å fusjonere med sine rivaler, kjøpe opp
 403 sine gryende konkurrenter, og utvidet til å kontrollere hele markedet
 404 vertikalt.
 405     </p><p>
 406       Et eksempel på hvordan monopolopptreden hjelper til å overtalelse gjennom
 407 dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer som
 408 bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
 409 svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
 410 hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
 411 som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge? </span>»</span> Da kan de første åtte
 412 eller ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går
 413 lengre enn de første par resultatene – enn si resultatene på den første
 414 <span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater – betyr Googles valg, at mange
 415 mennesker vil bli ført bak lyset.
 416     </p><p>
 417       Googles dominans over søk – mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google –
 418 betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
 419 offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
 420 har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmedesign: Googles søkedominans
 421 gjør resultatene av sorteringen er for viktig til å risikere å fortelle
 422 verden hvordan den kommer til disse resultatene, om ikke en dårlig aktør
 423 oppdager en feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
 424 frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
 425 et selskap som er for stort til å bli gjennomgått: Å bryte det opp i mindre
 426 biter.
 427     </p><p>
 428       Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
 429 kapitalisme</span>»</span> hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver
 430 oss vår frie vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge
 431 eksisterende, korrekte overbevisninger med falsk, har en effekt som er liten
 432 og midlertidig, mens monopolistisk dominans over informasjonssystemer har
 433 massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens søk, betyr å
 434 kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed kontroll
 435 over mye av hva verdens tror på. Hvis vår bekymring er hvordan selskaper
 436 foregriper vår muligheter å gjøre opp våre egne oppfatninger og bestemme vår
 437 egen fremtid, så overstiger virkningen av slik dominans langt virkningen av
 438 manipulasjon og bør stå sentralt i vår analyse og for alle utbedringer vi
 439 går for.
 440     </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
 441       <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: ved hjelp av maskinlæring,
 442 <span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, "engagement hacking" (FIXME) og andre
 443 teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
 444 fornuft. Dette er tankekontroll.
 445     </p><p>
 446       Noen av disse teknikkene har vist seg ødeleggende effektive (om bare på kort
 447 sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en kjøpsfullføringsside kan skape en
 448 følelse av hast som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen, som
 449 antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
 450 din. Bruken av personer fra den sosiale grafen i annonser kan gi
 451 <span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
 452 auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
 453 kognitive blindsoner, slik at vi kan føle at vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> noe
 454 fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi blir
 455 overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
 456     </p><p>
 457       Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote"> Gratis å spille</span>»</span>-spill
 458 manipulere oss gjennom mange teknikker, for eksempel ved å presentere
 459 spillere med en rekke jevnt eskalerende utfordringer, som skaper en følelse
 460 av mestring og prestasjon, men som skarpt går over til et sett med
 461 utfordringer som er umulige å overvinne uten betalte oppgraderinger. Legg
 462 til noen sosiale bevis i blandingen – en strøm av varsler om hvor godt
 463 vennene dine klarer det – og før du vet av det, kjøper du virtuelle
 464 oppgraderinger for å komme opp til neste nivå.
 465     </p><p>
 466       Selskaper har steget og falt på disse teknikkene, og de
 467 <span class="quote">«<span class="quote">fallende</span>»</span> delen er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
 468 tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
 469 eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
 470 slutter å legge merke til det helt. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
 471 irriterer deg når det starter opp, men som forsvinner helt i bakgrunnen,
 472 slik at du bare legger merke til den når det stopper igjen.
 473     </p><p>
 474       Det er derfor atferdskondisjonering bruker <span class="quote">«<span class="quote">periodiske
 475 forsterkningsmetodikker.</span>»</span> I stedet for å gi deg et jevnt drypp av
 476 oppmuntring eller tilbakeslag, fordeler spill og spill-lignende tjenester
 477 belønninger med et randomisert oppsett - ofte nok til å holde deg
 478 interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan finne mønsteret som
 479 ville gjøre det kjedelig.
 480     </p><p>
 481       Periodiske forsterkninger er et kraftig atferdsverktøy, men det
 482 representerer også et kollektivt handlingsproblem for
 483 overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
 484 av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
 485 over hele sektoren. Slik at det som starter som en mystisk overbevisende
 486 stimuli i utformingen av en tjeneste – som <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
 487 oppdatere</span>»</span> eller varsler når noen liker innleggene eller siden din,
 488 og som karakteren din inviteres til, mens den er midt i et kjedelig,
 489 allestedsnærværende hovedoppdrag. Videre tikker de tilfeldige dryppene fra
 490 din mobil, som det er umulig å ta tak i, og som blir til en grå lydvegg når
 491 hver enkelt app og nettsted arbeider.
 492     </p><p>
 493       Fra overvåkingskapitalistens synspunkt blir vår adaptive kapasitet som en
 494 skadelig bakterie som frarøver den matkilden – som er vår oppmerksomhet – og
 495 nye teknikker for å hekte denne oppmerksomheten er som ny antibiotika som
 496 kan brukes til å bryte vårt forsvar og ødelegge vår selvbestemmelse. Og der
 497 <span class="emphasis"><em> er</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
 498 Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
 499 <span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tankeløse dopaminsløyfer? Men hele
 500 bransjen hopper på hver ny oppmerksomhets-kommanderende teknikk, som så
 501 brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
 502 utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste teknikkene - og innen
 503 2013, to år etter Zyngas topp, hadde brukerbasen halvert seg.
 504     </p><p>
 505       Ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri stimulanser,
 506 akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen av kjøleskapet.
 507 Dette er grunnen til at de fleste som er utsatt for spilleautomater spille
 508 dem for en stund og deretter går videre mens en liten og tragisk minoritet
 509 bruker pengene ungene skal bruke for å studere, kjøper bleier for voksene,
 510 og stiller seg foran en maskin inntil de kollapser.
 511     </p><p>
 512       Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
 513 av hastigheten når noen kjøper et skjermelement høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">
 514 med mindre grunnprisen er langt mindre enn 1 % </a> med en forbedret
 515 hastighet på ... fortsatt mindre enn 1 %. Selv spilleautomater med mynt
 516 bruker mynter for hvert spinn, mens overvåkingskapitalismen raker inn
 517 uendelige brøkerdeler av mynter.
 518     </p><p>
 519       Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
 520 tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
 521 sårbare for dem og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
 522 overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på brøkdeler av mynter som bringes
 523 inn fra sårbare. Det er derfor, etter at den store Zynga epidemien endelig
 524 hadde brent seg ut, kunne det lille antallet fortsatt avhengige spillere
 525 fortsatt opprettholde spillet som et globalt fenomen. Og nye kraftige
 526 oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne, som det fremgår av de mange årene
 527 siden forrige gang Zynga hadde en hit. Til tross for hundrevis av millioner
 528 dollar som Zynga må bruke på å utvikle nye verktøy for å sprenge gjennom vår
 529 tilpasning, har det aldri klart å gjenta den heldige treffet som haket inn
 530 så mye av vår oppmerksomhet for et kort øyeblikk i 2009. Kraftsentra, som
 531 Supercell, har klart seg litt bedre, men de er sjeldne har mange bortkastede
 532 feil for hver suksess.
 533     </p><p>
 534       Sårbarheten fra avgrensede deler av befolkningen til dramatisk, effektiv
 535 bedriftsmanipulasjon, er et reelt anliggende som er verdig vår oppmerksomhet
 536 og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot samfunnet.
 537     </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen motorlekkasje</h2></div></div></div><p>
 538     Dette tilpasningsproblemet gir en forklaring på en av
 539 overvåkingskapitalismens mest alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult
 540 etter data og dens endeløse utvidelse av evnen til datainnsamling ved
 541 spredning av sensorer, nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra
 542 tredjeparter.
 543   </p><p>
 544     Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
 545 verdifulle hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (I hennes ord:
 546 <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til kontinuerlig
 547 intensivering av produksjonsmidlene, så nå er overvåkingskapitalister og
 548 deres markedsaktører låst inn i den kontinuerlige intensiveringen av
 549 virkemidler for atferdsmodifisering og innsamlingskraftens makt. </span>»</span>)
 550 Men hva om den grådige appetitten er fordi dataene har en så kort
 551 halveringstid - fordi folk så raskt herdes mot nye, datadrevne
 552 overtalelsesteknikker - at selskapene er låst i et våpenkappløp mot vårt
 553 glemsomme system? Hva om det hele er en Red Queen's rase hvor de må løpe
 554 stadig raskere - samle stadig mer data - bare for å holde seg på samme sted?
 555   </p><p>
 556     Selvfølgelig fungerer alle Storteknolgiens overtalelsesteknikker sammen med
 557 hverandre, og innsamling av data er nyttig utover bare til atferdsmessig
 558 lureri.
 559   </p><p>
 560     Hvis noen ønsker å rekruttere deg til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i
 561 en pogrom, kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
 562 folk de bedømmer for å gi gode salgsutsikter. Meldingene i seg selv kan være
 563 villedende, og gjør påstander om ting du ikke er veldig kunnskapsrik om
 564 (matsikkerhet og energieffektivitet, eller eugenikk og historiske påstander
 565 om rasemessig overlegenhet). De kan bruke søkemotoroptimalisering og/eller
 566 hærer av falske korrekturlesere og kommentatorer og/eller betalt plassering
 567 for å dominere diskursen, slik at ethvert søk etter ytterligere informasjon
 568 tar deg tilbake til meldingene sine.  Og til slutt kan de avgrense de
 569 forskjellige banene ved hjelp av maskinlæring og andre teknikker for å finne
 570 ut hva slags tonehøyde som fungerer best på noen som deg.
 571   </p><p>
 572     Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Jo flere data de har,
 573 jo mer presist kan de profilere deg og målrette deg mot bestemte
 574 meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du visste at
 575 garantien på prospektets kjøleskap nettopp er utløpt, og at de forventer en
 576 skatterabatt i april.
 577   </p><p>
 578     Jo mer data de har, desto bedre kan de lage villedende meldinger - hvis jeg
 579 vet at du liker slektsforskning, kan jeg ikke prøve å mate deg
 580 pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote"> raser,</span>»</span>
 581 stikker i stedet til konspiratoriske hemmelige historier om <span class="quote">«<span class="quote">
 582 demografi</span>»</span> og lignende.
 583   </p><p>
 584     Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme motbydelige
 585 eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
 586 mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville i
 587 Confederate-utstyr. Det kan hjelpe deg med å finne andre mennesker som
 588 ønsker å bli med i militsen din og gå til grensen i å lete etter
 589 udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å finne folk som
 590 deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
 591   </p><p>
 592     Det er en måte der målrettet markedsføring særskilt har fordeler for de som
 593 fremmer sosialt uakseptable saker: Den er usynlig.  Rasisme er spredt over
 594 et stort geografisk områdæ, og det er få plasser der rasister — og kun
 595 rasister — samles.  Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap i at
 596 potensielle kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få plasser der
 597 du kan kjøpe reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av
 598 kjøleskapskunder.  Men kjøp av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å
 599 være nazist er det ikke, så du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i
 600 avisens sportsdel for kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at
 601 reklamen din vil bli sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap
 602 som gir store unødvendige kostnader.
 603   </p><p>
 604     Men selv om du ønsker å reklamere for din nazi-bevegelse på en reklametavle
 605 eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen, så vil du slite
 606 med å finne noen som er villig til å selge deg reklameplass, delvis fordi de
 607 er uenige i ditt syn og delvis fordi de frykter negative konsekvenser
 608 (boykott, skadet omdømme, etc) fra andre folk som er uenige med deg.
 609   </p><p>
 610     Målrettet reklame løser dette problemet: På Internettet kan hver person få
 611 forskjellige reklameeksponeringer, som betyr at du kan kjøpe reklamer som
 612 kun vises til personer som gir inntrykk av å være nazister, og ikke til folk
 613 som hater nazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
 614 rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, så kan det bli litt
 615 krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
 616 offentlig eller privat. Men egenskapene til risikoen som en kjøper av
 617 reklame på nettet tar på seg, er forskjellig fra risikoen til en
 618 tradisjonell utgiver eller reklametavleeier som ønsker å publisere
 619 nazi-reklame.
 620   </p><p>
 621     Reklamer på nettet plasseres av algoritmer som megler mellom ulike
 622 økosystemer av selvbetjente plastformer som enhver kan kjøpe reklame
 623 gjennom, hvilket gjør at nazi-reklame som dukker opp i din
 624 favorittpublikasjon på nettet ses ikke på publikasjonens moralske fallitt,
 625 men derimot som en feil som oppstår i en fjern underleverandør av
 626 reklame. Når en publikasjon får klager om en støtende annonse som dukker opp
 627 på et av sine enheter, så kan den ta noen grep for å blokkere den reklamen,
 628 men nazistene kan kjøpe en litt anderledes reklame fra en annen megler
 629 rettet mot den samme enhet. Og uansett forstår Internettbrukerne i stadig
 630 større grad at når de ser en reklame, så er det sannsynlig at de som
 631 reklamerer ikke valgte publikasjonen, og at publikasjonen ikke aner hvem som
 632 reklamerer hos dem.
 633   </p><p>
 634     Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
 635 som moralske buffer: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
 636 ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
 637 de ikke har aktivt valgt å plassere disse reklamene der.  Nazistene er,
 638 takket være dette, i stand til å overkomme signifikante hindre for å
 639 organisere sin bevegelse.
 640   </p><p>
 641     Data har et komplekst forhold til det å dominere. Når du kan spionere på
 642 kundene dine så kan du få varsel når de foretrekker dine rivaler og det gir
 643 deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i neste omgang.
 644   </p><p>
 645     Viktigere, hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig med innsamling
 646 av data, så kan du forsterke andre villedende taktikker fordi det er
 647 vanskeligere å bryte ut av nettet av svik som du spinner. Dominering, det
 648 vil si til slutt å bli et monopol, og ikke dataene i seg selv, er
 649 drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte fordi monopolistisk
 650 dominering fratar ditt mål enhver fluktrute.
 651   </p><p>
 652     Hvis du er en nazist som vil sikre at dine potensielle kun ser villedende og
 653 bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du forbedre oddsene
 654 dine ved å gi dem søkeord som de vil bruke i din initielle kommunikasjon. Du
 655 trenger ikke eie de 10 første resultatene for <span class="quote">«<span class="quote">undertrykking av
 656 stemmer</span>»</span> hvis du kan overbevise dine mål om å begrense sine søke ord
 657 til <span class="quote">«<span class="quote">stemmejuks</span>»</span>, hvilket gir en helt annen gruppe
 658 søkeresultater.
 659   </p><p>
 660     Overvåkningskapitalister er som scenementalister som påstår at deres
 661 ekstraordinære forståelse av menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket
 662 ord du skrev ned og brettet sammen i lommen din, men som i virkeligheten
 663 bruker fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter og direkte
 664 memorering for å gjøre deg forbløffet.
 665   </p><p>
 666     Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne misogynistiske kulten
 667 som lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
 668 <span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
 669 og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — ved å
 670 komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke deres
 671 selvtillit og fange deres interesse.
 672   </p><p>
 673     Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
 674 hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan en
 675 overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
 676 <span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
 677 til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
 678 selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
 679 over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
 680 forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
 681   </p><p>
 682     Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig
 683 bakdør som overstyrer kvinners kritiske evner, men det har de ikke. Mange av
 684 taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
 685 samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
 686 sjanse for at enhver de forsøker disse teknikkene på, umiddelbart vil
 687 gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
 688 tapere.
 689   </p><p>
 690     Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
 691 tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
 692 utnytter ganske enkelt det faktum at en-til-en-million-sjanser kan slå til
 693 hvis du gjør en million forsøk, og så antar de ganske enkelt at de øvrige
 694 999 999 gangene gjennomførte de ganske enkelt teknikken feil og bestemte seg
 695 for å gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som
 696 lar seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
 697 sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør den sårbare for svindlere og
 698 menn med vrangforestillinger som overbeviser dem om at hvis de betaler for
 699 veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
 700 lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
 701 de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
 702 vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men de
 703 er mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
 704 sjekkekunstens hemmeligheter.
 705   </p><p>
 706     Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
 707 <span class="quote">«<span class="quote">Halvparten av pengene jeg bruker på markedsføring er
 708 bortkastet. Problemet er at jeg vet ikke hvilken halvpart.</span>»</span> Det
 709 faktum at Wanamaker tenkte at kun halvparten av hans markedsføringsutgifter
 710 var bortkastet er hyllest til hvor overbevisende lederne i
 711 markedsføringbransjen er, som er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å
 712 overtale potensielle klienter om å kjøpe tjenester fra dem enn de er til å
 713 overbevise allmenheten om å kjøpe varene fra kundene deres.
 714   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
 715     Facebook meldes å være kilden til all moderne pest, og det er ikke vanskelig
 716 å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene sine inne
 717 mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
 718 programvare på enhetene deres, og melker dem på pris i stedet for å spionere
 719 på dem (som Apple). Noen selskaper bryr seg ikke om innlåsing av brukerne
 720 fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem uansett hvor de er og
 721 hva de gjør, og klart å omforme denne overvåkningen til penger
 722 (Google). Facebook er alene blant de vestlige teknologigigantene i å ha
 723 bygget sin forretning basert på å låse inne brukerne sine <span class="emphasis"><em>og
 724 samtidig</em></span> spionere på dem.
 725   </p><p>
 726     Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
 727 verden. Selv om Facebook forsøker å unngå at de er synlige på den offentlige
 728 verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der fra folk med
 729 mindre de er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de
 730 fleste nettsider med overvåkningsverktøy i form av Facebook
 731 <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapper som de som publiserer nettsider tar med på sine
 732 nettsteder for å fremme sine Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike
 733 biblioteker og andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
 734 nettsider, som fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de blir
 735 brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
 736 sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
 737   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
 738       Det er ikke på grunn av at den er teknologi at Storteknologien kan utøve
 739 overvåkning, men på grunn av at den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
 740     </p></blockquote></div><p>
 741     Facebook tilbyr lignende verktøy til app-utviklere, slik at app-ene du
 742 bruker — spill, prompemaskiner, selskapsvurderingstjenester, app-er for å
 743 holde styr på skolehverdagen til ungene dine — vil sende informasjon om det
 744 du driver med til Facebook selv om du ikke har Facebook-konto og selv om du
 745 ikke laster ned eller bruker Facebook-app-er. Ikke nok med det, Facebook
 746 kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk plassering,
 747 bruk av <span class="quote">«<span class="quote">loyalitetsprogrammer</span>»</span>, finansielle transaksjoner, etc,
 748 og kobler dette med personprofiler som utvikles basert på aktiviteten på
 749 Facebook, med app-er og den offentlige verdensveven.
 750   </p><p>
 751     Selv om det er enkelt å integrere fra verdensveven til Facebook, å linke til
 752 nyheter og slike ting, så er produktene pa Facebook generelt sett ikke
 753 tilgjengelig for integering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
 754 twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
 755 Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
 756 Facebook og må logge inn for å se den. Facebook har brukt ekstreme
 757 teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler fra å gjøre det
 758 mulig for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende
 759 tjenester, eller lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen
 760 nye meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
 761   </p><p>
 762     Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
 763 mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
 764 organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
 765 jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
 766 brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
 767 verden, og Facebook er implisert i mange av dem, så det er enkelt å
 768 konkludere med at disse stygge tingene som foregår er resultat av
 769 tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til enhver med penger å
 770 bruke på det.
 771   </p><p>
 772     For å forstå hvilken rolle Facebook har i formuleringen og mobiliseringen av
 773 antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebook sin splittede natur.
 774   </p><p>
 775     På grunn av at Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
 776 brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
 777 med egenskaper som det er vanskelig å finne. Det vil si den type egenskaper
 778 som er veldig spredt i populasjonen slik at markedsførere historisk har
 779 slitt med å finne kostnadseffektive måter å nå dem. La oss gå tilbake til
 780 kjøleskap. De fleste av oss bytter bare våre store apparater noen få ganger
 781 i livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
 782 disse små lukene i en forbrukers liv når de vurderer slike kjøp, og du må
 783 finne en måte å nå dem da. Alle som har lagt inn en statusendring etter å ha
 784 kjøpt et hus kan skrive under på at utstyrsprodusenter er utrolig desperate
 785 etter å nå enhver der det er den minste sjanse for at de er i markedet etter
 786 ett nytt kjøleskap.
 787   </p><p>
 788     Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som handler
 789 kjøleskap . Det kan målrette annonser mot folk som har registrert et nytt
 790 boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot folk
 791 som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
 792 disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt <span class="emphasis"><em>
 793 kjøkkenutstyr</em></span> med teorien om at noen som nettopp har erstattet
 794 komfyren og oppvaskmaskinen, kan være i humør til å kjøpe et kjøleskap. De
 795 aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i markedet etter et
 796 nytt kjøleskap, men — det avgjørende er at prosentandelen av personer som
 797 <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse annonsene når, er
 798 <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn for noen gruppe som kan bli utsatt for
 799 tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske verden.
 800   </p><p>
 801     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
 802 som deg, noe som kan ha vært umulig i tidligere - den nærmeste med samme
 803 lidelse kan ellers være hundrevis av miles unna. Det gjør det lettere å
 804 finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om flere tiår
 805 er gått og dine tidligere klassekamerater har blitt spredt for alle
 806 verdenshjørner.
 807   </p><p>
 808     Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
 809 politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
 810 dragning for sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt for at du ikke
 811 skal bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
 812 andre mennesker som føler det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
 813 din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
 814 enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet.  Og igjen, det
 815 kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet som
 816 bare påvirket deg, i virkeligheten var en allment delt egenskap, noe som gir
 817 deg både trygghet og mot til å komme ut til personene i livet ditt.
 818   </p><p>
 819     Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
 820 annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
 821 annonsører se hvor effektiv annonsene deres er. Annonsører er glade for å
 822 høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
 823 mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
 824 tilfeller blir annonsene ignorerer av personene som ser dem. Eller i beste
 825 fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
 826 <span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse er
 827 svært lav i nesten alle tilfeller.
 828   </p><p>
 829     For å gjøre ting verre, starter mange Facebook-grupper svært lite
 830 diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
 831 de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
 832 meldinger på kritiske tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
 833 dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
 834   </p><p>
 835     Med bare diskusjoner som vokste frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, ville Facebook
 836 ikke generere nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å tjene
 837 pengene den trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp sine
 838 konkurrenter mens de gir kjekke summer i utbytte til sine investorer.
 839   </p><p>
 840     Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
 841 Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
 842 politiske artikler, konspirasjonsteorier, rasende historier — inn i en
 843 gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
 844 diskusjoner og ødelegge disse diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
 845 uproduktive argumentasjoner. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke
 846 lykke, og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å
 847 finne ting som folk vil bli sinte over.
 848   </p><p>
 849     Facebook <span class="emphasis"><em> kan</em></span> endre vår oppførsel, men bare på et par
 850 trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
 851 slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
 852 finne ut hva de gjør; og for det andre, det kan gjøre deg sint og
 853 engstelig. Det kan tvinge deg til å velge mellom å bli avbrutt hele tiden av
 854 oppdateringer — en prosess som bryter konsentrasjonen og gjør det vanskelig
 855 å være innadvendt — samt holde kontakten med vennene dine. Dette er en svært
 856 begrenset form for mental kontroll, og det kan i virkeligheten bare gjøre
 857 oss ulykkelige, sinte og engstelige.
 858   </p><p>
 859     Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer – både de som vises
 860 til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
 861 — er så moderne, glatte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
 862 et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
 863 2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
 864 system for meldingslesing til sine brukere, da kunne disse brukerne forsvart
 865 seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
 866 Donald Trump.
 867   </p><p>
 868     Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
 869 deg. Løsningen når for Facebooks annonser fungerer bare én gang av tusen, er
 870 at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en faktor
 871 på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som et selskap som har funnet ut
 872 hvordan det skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på nøyaktig riktig
 873 måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på det som et
 874 selskap som har funnet ut hvordan det får deg til å slite deg gjennom en
 875 endeløs strøm av argumenter, selv om de får deg til å føle deg elendig, men
 876 bruker så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg minst én annonse
 877 du reagerer på.
 878   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til den spennende fremtiden</h2></div></div></div><p>
 879     Zuboff og andre nær henne er spesielt skremt over i hvilken grad overvåking
 880 gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og tar bort noe
 881 hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til en spennende fremtid</span>»</span> - det vil
 882 si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
 883   </p><p>
 884     Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
 885 tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
 886 avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og utilbørlig vekt på
 887 den overbevisende kraften i overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De
 888 fleste av disse fungerer ikke så bra, og de som gjør vil ikke fungere veldig
 889 lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
 890 raffinere dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
 891 observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
 892 spekulativ.
 893   </p><p>
 894     Derimot er Zuboff ganske avslappet i forhold til 40 år med slapp
 895 antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
 896 Internettet, innlede en informasjonsalder med, <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
 897 på Twitter bemerket</a>, fem gigantiske nettsteder hver fylt med
 898 skjermbilder fra de fire andre.
 899   </p><p>
 900     Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
 901 velge hva vår fremtid skal innebære, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
 902 konkrete, her-og-nå skader være i fokus for vår debatt om teknologipolitikk.
 903   </p><p>
 904     La oss starte med <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I 1998
 905 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Det
 906 er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser, men ingen
 907 mer enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">anti-omgåelsesregelen</span>»</span>.
 908   </p><p>
 909     Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser adgang
 910 til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det at
 911 det forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
 912 opphavsretten; Aktivitetene som DMCAs paragraf 1201 skal forby, er ikke
 913 brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som frustrerer
 914 produsentenes kommersielle planer.
 915   </p><p>
 916     For eksempel var første store anvendelse av paragraf 1201 DVD-spillere, som
 917 en måte til å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
 918 enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVDer og DVD-spillere, delte verden
 919 inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
 920 å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
 921 i. DVD-spillere ville ha sin egen tilsvarende region (en DVD-spiller kjøpt i
 922 USA ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
 923 spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen;
 924 Ellers ville den avvise den.
 925   </p><p>
 926     Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
 927 den, er ikke brudd på åndsverksloven – det er det motsatte. Åndsverksloven
 928 pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
 929 en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
 930 <span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du og åndsverksloven ingenting
 931 usnakket.
 932   </p><p>
 933     Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
 934 amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia,  har
 935 ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
 936 ingen brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis er.
 937   </p><p>
 938     Så produsenter av DVD og DVD-spillere skulle ikke være i stand til å bruke
 939 beskyldninger om brudd på opphavsretten for å straffe produsenter som laget
 940 ikke-samsvarende spillere som kunne spille plater fra en hvilken som helst
 941 region, eller reparasjonsverksteder som endret spillere for å la deg se
 942 disker utenfor riktig region, eller dataprogrammerere som laget programmer
 943 som lot deg gjøre dette.
 944   </p><p>
 945     Det er der paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med en
 946 <span class="quote">«<span class="quote">tilgangskontroll,</span>»</span> ga regelen produsenter og rettighetshavere
 947 grunnlag for å saksøke konkurrenter som markedsførte bedre produkter med
 948 lovlige egenskaper som markedet krevde (i dette tilfellet regionfrie
 949 spillere).
 950   </p><p>
 951     Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
 952 vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
 953 tjenester etterhvert som dyktige produsenter har innsett visse ting:
 954   </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 955         Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
 956 verk</span>»</span> – det vil si programvaren.
 957       </p></li><li class="listitem"><p>
 958         Datautstyr kan konstrueres slik at å rekonfigurere programvaren krever at en
 959 omgår en <span class="quote">«<span class="quote">adgangskontroll for opphavsrettsbeskyttede verk</span>»</span> som
 960 er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
 961       </p></li><li class="listitem"><p>
 962         Dermed kan selskaper kontrollere kundenes atferd, etterat de har tatt med
 963 seg sine kjøp hjem, ved å designe produkter slik at alle ikke-tillatt bruk
 964 krever modifiseringer som bryter med paragraf 1201.
 965       </p></li></ul></div><p>
 966     Paragraf 1201 blir da et middel for produsenter av alle beskrivelser til å
 967 tvinge sine kunder til å ordne sine saker til fordel for produsentenes
 968 aksjonærer i stedet til fordel for kundene selv.
 969   </p><p>
 970     Dette manifesterer seg på mange måter: Fra en ny generasjon blekkskrivere
 971 som bruker mottiltak for å forhindre tredjepartsblekk som ikke kan omgås
 972 uten juridisk risiko, - til lignende systemer i traktorer som hindrer
 973 tredjepartsteknikkere i å bytte ut produsentens egne deler, med deler som
 974 ikke gjenkjennes av traktorens kontrollsystem før den leveres med den
 975 opprinnelige produsentens opplåsingskode.
 976   </p><p>
 977     Nærmere hjemme bruker Apples iPhone disse tiltakene for å forhindre både
 978 tredjepartstjeneste og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
 979 Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
 980 deponeres, imot hensynet til iPhone-kjøperen. (Apple er notorisk kjent for
 981 sin negative miljøpolitikk som ødelegger gammel elektronikk i stedet for
 982 tillate delebruk.) Dette er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av
 983 at administrerende direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at
 984 selskapets fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde sine
 985 telefoner lenger i stedet for å erstatte dem.
 986   </p><p>
 987     Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å monopolisere kundenes
 988 programvarekjøp til sine mobile enheter. App Stores kommersielle vilkår
 989 garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av appene som selges
 990 der, noe som betyr at Apple får betalt når du kjøper en app fra butikken og
 991 deretter fortsetter å få betalt hver gang du kjøper noe ved hjelp av den
 992 appen. Dette kommer ra bunnlinjen til programvareutviklere, som enten må ta
 993 mer betalt eller akseptere lavere fortjeneste for sine produkter.
 994   </p><p>
 995     Avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrett låser inn og gir den makt
 996 til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
 997 installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avise
 998 ordbøker</a> for å inneholde uanstendige ord; til <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
 999 politiske uttalelser</a>, spesielt fra apper som gjør sensitive
1000 politiske kommentarer, som en app som varsler deg hver gang en amerikansk
1001 drone dreper noen et sted i verden; Og til <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">har
1002 innvending mot et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
1003   </p><p>
1004     Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon ut fra
1005 sikkerhetshensynet, og hevder at dets verifisering av apper for butikken sin
1006 betyr at den kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
1007 overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
1008 <a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
1009 til å forby salg av personvernverktøy</a> som VPN med unntak av VPN-er
1010 som bevisst hadde innført designfeil for å la den kinesiske staten tyvlytte
1011 på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak – med juridisk
1012 beskyttelse – for å blokkere kunder fra å installere uautoriserte apper, kan
1013 ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe VPN-er som ville
1014 beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
1015   </p><p>
1016     Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1017 kapitalisme. </span>»</span> Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
1018 <a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
1019 informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, som produserer effektive
1020 markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige seg sine
1021 ofres frie vilje gjennom beregnede, superladede innflytelseskampanjer som
1022 betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes beslutninger fordi vi
1023 kunder ikke lenger bestemmer - vi får ordrer av overvåkingskapitalismens
1024 tankekontrollstråler.
1025   </p><p>
1026     Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
1027 lenger kan ta valg, bør opphavsrettslåser angå oss
1028 <span class="emphasis"><em>minst</em></span> så mye som innflytelseskampanjer. En
1029 påvirkningskampanje kan skyve deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
1030 opphavsretten låser denne telefonen helt til å bestemme hvor du får det
1031 reparert, hvilke apper som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg med den
1032 i stedet for å fikse den.
1033   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Søkerekkefølge og retten til en spennende fremtid</h2></div></div></div><p>
1034     Markedene fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
1035 informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
1036 forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selv korrigerende system som
1037 gjør effektive tildelinger - mer effektive enn noen datamaskin kunne
1038 beregne. Men monopoler er uforenlige med den oppfatningen. Når du bare har
1039 én appbutikk, bestemmer eieren av butikken – ikke forbrukeren – bredden i
1040 utvalget. Som Boss Tweed en gang sa: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
1041 velger, så lenge jeg får lage innstillingen.</span>»</span> Et monopolisert marked
1042 er et valg der utvalget er valgt ut av monopolisten.
1043   </p><p>
1044     Oppsettet av stemmeseddelen skades mer ved eksistensen av
1045 søkeorden-monopoler. Googles søkemarkedsandel er ca 90%. Når Googles
1046 rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord i topp 10,
1047 bidrar det til å bestemme atferden til millioner av mennesker. Hvis Googles
1048 svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en side som motbeviser
1049 anti-vaksine konspirasjonsteorier, vil en betydelig del av publikum lære at
1050 vaksiner er trygge. Hvis Google derimot sender disse menneskene til et
1051 nettsted som bekrefter anti-vaksine-konspirasjonene, vil en betydelig del av
1052 disse millionene komme bort overbevist om at vaksiner er farlige.
1053   </p><p>
1054     Googles algoritme blir ofte lurt til å støtte desinformasjon som et tydelig
1055 søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk til å
1056 ombestemme seg. det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren ikke
1057 har noen grunn til å trekke det i tvil.
1058   </p><p>
1059     Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
1060 <span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg.</span>»</span> De fleste brukere vil
1061 aldri se forbi den første siden med søkeresultater, og når det store
1062 flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen gitt av denne
1063 søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
1064 kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
1065 søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
1066 algoritmiske overtalelsesteknikker.
1067   </p><p>
1068     Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer har ingen empirisk riktige
1069 svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
1070 spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
1071 farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
1072 sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
1073 konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
1074 den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
1075 vi alle våre svar fra samme sted.
1076   </p><p>
1077     Googles søkedominans er ikke et spørsmål om ren fortjeneste: Selskapet har
1078 utnyttet mange taktikker som ville ha blitt forbudt under klassiske,
1079 pre-Ronald-Reagan antitrust håndhevelsestandarder for å oppnå sin
1080 dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
1081 En veldig god søkemotor og en ganske god Hot-mail klone. Hver annen større
1082 suksess det har hatt - Android, YouTube, Google Maps, etc. - har kommet
1083 gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
1084 divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
1085 historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
1086 bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med sine kunder. Jernbaner,
1087 for eksempel, ble utestengt fra å eie fraktselskaper som konkurrerte med
1088 avsenderne de fraktet for.
1089   </p><p>
1090     Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
1091 å strippe forbrukerne evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
1092 antitrust-håndhevelse et utmerket middel. Hvis vi hadde nektet Google retten
1093 til å gjennomføre sine mange fusjoner, ville vi også sannsynligvis ha nektet
1094 det sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke
1095 yndlings-teoriene, skjevhetene, feilene (og god dømmekraft) hos Googlec
1096 søkeingeniører og produktansvarlige ha en så stor effekt på forbrukervalg.
1097   </p><p>
1098     Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
1099 overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
1100 Amazon - selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
1101 og Facebook-innlegg - og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk.  Det betyr
1102 at Amazons egenbetjente redaksjonelle valg – som å fremme sine egne
1103 varemerker fremfor rivaliserende varer fra selgerne, samt egne
1104 yndlingsteorier, fordommer og feil – bestemmer mye av det vi kjøper på
1105 Amazon. Og siden Amazon er den dominerende nettforhandler utenfor Kina, og
1106 siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp både store rivaler og gryende
1107 konkurrenter i tross for historiske antitrust regler,  kan vi klandre
1108 monopolet for å frata forbrukere deres rett til en spennende fremtid og
1109 evnen til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
1110   </p><p>
1111     Ikke alle monopolister er en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
1112 ikke er i stand til å forme forbrukervalg som favner vidt. Zuboff hyller
1113 Apple for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å legge til
1114 prislapper på funksjonene på plattformene har vært hemmeligheten bak å
1115 motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
1116 forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og det er den nest
1117 største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
1118 programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
1119 selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
1120 forhandlere: spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
1121 lansere, å effektivt bruke uavhengige programvareleverandører til fritt å
1122 utforske markedet, og deretter tvinge dem ut av alle markeder de oppdager.
1123   </p><p>
1124     Ved bruk av opphavsrettslåser har Apples mobilkunder ikke lov til å bytte
1125 sine Iphone-apper til en rivaliserende forhandler hvis de ønsker det. Apple
1126 er åpenbart den eneste enheten som får bestemme hvordan den rangerer
1127 resultatene av søk i butikkene sine. Disse beslutningene sikrer at enkelte
1128 apper ofte installeres (fordi de vises på side én) og andre aldri
1129 installeres (fordi de vises på side én million). Apples beslutninger om
1130 søkedesign har en vesentlig større virkning på forbrukeratferd enn å påvirke
1131 kampanjer levert av overvåkingskapitalismens roboter for annonselevering.
1132   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
1133     Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
1134 statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder – regulatorer, lovgivere og
1135 andre demokratiske kontrollelementer – for at de skal være pålitelige. Når
1136 disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å aggregere
1137 forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og villedende
1138 aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med, fordi ingen holder dem
1139 ansvarlige.
1140   </p><p>
1141     Men denne typen regulatoriske seire kommer ikke billig. I konkurransedyktige
1142 sektorer, der rivaler stadig svekker hverandres marginer, mangler
1143 enkeltbedrifter overskuddskapital til effektivt å lobbe for lover og
1144 forskrifter som tjener sine formål.
1145   </p><p>
1146     Mye av skadene fra overvåkningskapitalisem er resultat av svak eller
1147 manglende regulering. Dette fravær av regulering kommer av makten
1148 monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
1149 reguleringen som finnes slik at det gjør deres eksisterende
1150 forretningsmodell mulig.
1151   </p><p>
1152     Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
1153 lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje – du kan ikke
1154 lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
1155 dataene, kan du ikke lenger lekke dem. I mer enn et tiår har vi levd gjennom
1156 en endeløs rekke av stadig forverrede datalekkasjer, hvert og ett helt
1157 avskyelig i omfanget og i hvor sensive disse datasettene har vært.
1158   </p><p>
1159     Men likevel fortsetter bedrifter av tre grunner å over-samle og over-beholde
1160 våre data:
1161   </p><p>
1162     <span class="strong"><strong>1. De er låst i det nevnte lemlestende
1163 våpenkappløpet opp mot vår evne til å sikre oppmerksomhet fra våre
1164 forsvarssystemer til å motstå de nye overtalelsesteknikker deres.</strong></span>
1165 De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter for å finne nye
1166 måter å målrette folk til sine salgssteder. Så snart de oppdager et mykt
1167 sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en mot-intuitiv, ulydig måte å målrette
1168 potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner publikum å bli oppmerksom på
1169 taktikken, og konkurrentene deres hopper på den, fremskyndes dagen der alle
1170 potensielle kjøleskapskjøpere har kommet på banen.
1171   </p><p>
1172     <span class="strong"><strong>2. De tror på overvåkingskapitalismens
1173 historie.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og både tilhengere og
1174 motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret ledere og
1175 produktdesignere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne utføre
1176 trolldom med mental kontroll, og dermed overoppfylle salget. Selv om du
1177 aldri finner ut hvordan du kan tjene på dataene, noen andre vil til slutt
1178 tilby å kjøpe de fra deg for å gjøre et forsøk. Dette er kjennetegner alle
1179 økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel med antagelsen om at noen andre vil
1180 kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for det, ofte å selge til noen
1181 andre til en enda høyere pris.
1182   </p><p>
1183     <span class="strong"><strong>3. Straffen for å lekke data er
1184 ubetydelig.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske
1185 tap, noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise
1186 til faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at
1187 de hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
1188 avgjort ved å betale disse kundene rundt $ 0,34 hver - og en tredjedel av de
1189 $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt til å
1190 dekke en i stor grad ineffektiv kreditt-overvåkingstjeneste.
1191   </p><p>
1192     Men skadene fra bruddene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene som
1193 reglene fanger opp. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
1194 oppfinnsomme. Alle de store bruddene i vårt århundre blir kontinuerlig
1195 rekombinert, datasettene fusjonert og brukt til nye måter å gjøre folk til
1196 ofre på når dataene om dem var tilgjengelige.  Enhver rimelig, bevisbasert
1197 teori om avskrekking og kompensasjon for brudd ville ikke begrense skader
1198 til faktiske tap, men heller ville tillate brukere å stille krav for
1199 fremtidige tap.
1200   </p><p>
1201     Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning,
1202 fanger langt fra opp de negative eksterne kostnadene ved plattformenes
1203 uaktsomme overinnsamling og overoppbevaring, og hvilke straffer den gir,
1204 forfølges ikke aggressivt opp av regulatorene.
1205   </p><p>
1206     Denne toleransen for – eller likegyldighet til – dataoverinnsamling og
1207 overoppbevaring kan delvis tilskrives plattformenes rene lobbyvirksomhet. De
1208 er så lønnsomme at de enkelt har råd til å kanalisere gigantiske summer for
1209 å bekjempe enhver reell endring - det vil si endring som ville tvinge dem
1210 til å internalisere kostnadene til overvåkingsaktivitetene deres.
1211   </p><p>
1212     Og så er det den statlige overvåkningen, som historien til
1213 overvåkingskapitalismen avviser som en overlevning fra en annen æra, da den
1214 store bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få din frie
1215 vilje strippet bort med maskinlæring.
1216   </p><p>
1217     Men statlig og privat overvåkning er nært relatert. Som vi så ble Apple
1218 innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital samarbeidspartner i
1219 statlig overvåkning, og den eneste kostnadseffektive og gjennomførbare måten
1220 å gjennomføre masseovervåkning i den skalaen det gjøres av moderne stater,
1221 både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle
1222 tjenester.
1223   </p><p>
1224     Enten det er Google som brukes som stedsporingsverktøy av lokale
1225 politimyndigheter over hele USA, eller bruk av sporing av sosiale medier av
1226 Department of Homeland Security for å bygge mapper om deltakere i protester
1227 mot Immigrasjon and Customs Enforcement familieseparasjonspraksis, ville
1228 mulige strengere grenser for overvåkingskapitalisme, hindre statens egen
1229 overvåkingsevne. Uten Palantir, Amazon, Google og andre store
1230 teknologileverandører, ville amerikanske politifolk ikke være i stand til å
1231 spionere på svarte mennesker, ICE ville ikke være i stand til å håndtere
1232 innburing av barn ved USAs grense, og statlige velferdssystemer ville ikke
1233 være i stand til å rense sine ruller ved å kle inn grusomhet som faktabasert
1234 og hevde at fattige og sårbare mennesker ikke kvalifiserer for hjelp. I det
1235 minste bør noen av statenes uvilje mot meningsfulle tiltak for å dempe
1236 overvåking tilskrives dette symbiotiske forholdet.  Det er ingen statlig
1237 masseovervåking uten masse kommersiell overvåking.
1238   </p><p>
1239     Monopoler er nøkkelen til systemet med statlig massestatsovervåkning. Det er
1240 sant at mindre teknologifirmaer er tilbøyelige til å være mindre godt
1241 forsvart enn Storteknologien, hvis sikkerhetseksperter valgt ut fra toppen i
1242 sitt felt, og som får enorme ressurser til å sikre og overvåke sine systemer
1243 mot inntrengere. Men mindre bedrifter har også mindre å beskytte seg med:
1244 færre brukere med data som er mer fragmentert over flere systemer, og få det
1245 til et og et om gangen hos statlige aktører.
1246   </p><p>
1247     En konsentrert teknologisektor som samarbeider med myndighetene er en mye
1248 kraftigere allierte for å sikre oppgaven med en massestatsovervåking - enn
1249 en fragmentert gruppe bestående av mindre aktører. Den amerikanske
1250 teknologisektoren er liten nok til at alle topplederne passer inn rundt ett
1251 enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i 2017, kort tid etter Trumps
1252 innsettelse. De fleste av de største aktørene byr på å vinne JEDI, Pentagons
1253 $ 10 milliarders Joint Enterprise Defense Infrastructure sky-kontrakt. I
1254 likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer Storteknolgien sine
1255 nøkkelansatte inn og ut av offentlig tjeneste, sender dem til tjeneste i
1256 Forsvarsdepartementet og Det hvite hus, og ansetter deretter tidligere
1257 Pentagon og tidligere DOD-toppansatte og offiserer i sine egne avdelinger
1258 for regjeringsrelasjoner.
1259   </p><p>
1260     De kan til og med få til en god sak for å gjøre dette: Tross alt, når det
1261 bare er fire eller fem store selskaper i en bransje, har alle som er
1262 kvalifisert til å regulere disse selskapene, fungert som en leder i minst et
1263 par av dem - fordi, på samme måte, når det bare er fem selskaper i en
1264 bransje, er alle kvalifisert for en seniorrolle i hvilket helst av dem,
1265 arbeider per definisjon hos en av de andre.
1266   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
1267       Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker monopoler gjerne til
1268 overvåking.
1269     </p></blockquote></div><p>
1270     Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert - sammensatt av selskaper
1271 som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres marginer med
1272 tilbud for å stjele deres beste kunder. Dette etterlater dem med en mye mer
1273 begrenset kapital til lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye
1274 vanskeligere jobb for å få alle til å bli enige om å samle sine ressurser
1275 til fordel for bransjen som helhet.
1276   </p><p>
1277     Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
1278 krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
1279 skritt fra å bli skallet vekk. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
1280 <span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
1281 trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
1282   </p><p>
1283     Men den trusselen vokser frem fra monopol.
1284   </p><p>
1285     En av konsekvensene av teknologiens regulatoriske fangst, er at det kan
1286 flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på kunder sine og
1287 samfunnet generelt. Det er helt normalt i teknologi for bedrifter å tilsløre
1288 arbeidet med sine produkter, for å gjøre dem bevisst vanskelig å forstå, og
1289 å true sikkerhetsforskere som søker en uavhengig gjennomgang av disse
1290 produktene.
1291   </p><p>
1292     DET er det eneste feltet der dette praktiseres: Ingen som bygger en bro
1293 eller et sykehus holder sammensetningen av stålet eller ligningene som
1294 brukes til å beregne belastningstress hemmelige. Det er en særlig bisarr
1295 praksis som fører, gang på gang, til groteske sikkerhetsfeil i et asburd
1296 omfang, med hele klasser av enheter avslørt som sårbare lenge etter at de er
1297 utplassert i feltet og benyttet på sensitive områder.
1298   </p><p>
1299     Kraften i monopoler som holder alle meningsfulle konsekvenser av brudd i
1300 sjakk, betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forferdelige produkter
1301 som er usikre i designen, og som ender opp integrert i våre liv, er i
1302 besittelse av våre data, og koblet til vår fysiske verden. I årevis har
1303 Boeing slitt med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger
1304 som gjorde sin 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der
1305 dårlige tekniske beslutninger har blitt alvorlig straffet i markedet.
1306   </p><p>
1307     Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene forsterkes nok en gang ved bruk av
1308 opphavsrettslåser for å håndheve forretningsmodellbeslutninger rettet mot
1309 forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt go-to-metoder for å forme
1310 forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk umulig å bruke tredjeparts blekk,
1311 insulin, apper eller servicesteder til din lovlig ervervede eiendel.
1312   </p><p>
1313     Husk også at disse opphavsrettslåsene har ryggdekning i lovgivningen (for
1314 eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
1315 fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
1316 bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
1317 sårbarheter uten tillatelse fra produsenter.
1318   </p><p>
1319     Dette summerer se til en produsents veto over sikkerhetsadvarsler og
1320 kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers hensikt med DMCA og dets
1321 søstervedtekter rundt om i verden, har Kongressen ikke grepet inn for å
1322 klargjøre bestemmelsene, og det vil den heller ikke fordi det ville være å
1323 gå mot interessene til mektige, store bedrifter men en ustoppelig
1324 lobbystyrke.
1325   </p><p>
1326     Opphavsrettslåser slår dobbelt: De skaper dårlige sikkerhetsbeslutninger som
1327 hverken kan undersøkes fritt eller diskuteres. Hvis markedene skal være
1328 maskiner for å samle informasjon (og hvis overvåkingskapitalismens nominelle
1329 tankekontrollstråler er det som gjør det til en <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk
1330 kapitalisme</span>»</span> fordi den nekter forbrukerne makt til å ta
1331 beslutninger), gjør et opplegg med lovlig håndhevet uvitenhet om risikoen
1332 til produkter gir monopol en enda mer <span class="quote">«<span class="quote">bedragersk kapitalisme</span>»</span>
1333 enn overvåkingskapitalismens lobbykampanjer.
1334   </p><p>
1335     Og i motsetning til tankekontrollstråler er håndhevet taushet over sikkerhet
1336 et umiddelbart, dokumentert problem, og det <span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en
1337 eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og muligens vår art. Spredningen
1338 av usikre enheter - spesielt enheter som spionerer på oss, og spesielt når
1339 disse enhetene også kan manipulere den fysiske verden ved for eksempel å
1340 styre bilen eller snu en bryter på et kraftverk - er en slags
1341 teknologiskyld.
1342   </p><p>
1343     I programvaredesign refererer <span class="quote">«<span class="quote">-teknologiskyld</span>»</span> til gamle,
1344 innbakte beslutninger som viser seg å stå seg dårlige i ettertid. Kanskje en
1345 utvikler for lenge siden besluttet å legge inn en nettverksprotokoll laget
1346 av en leverandør som siden har sluttet å støtte den. Men alt i produktet er
1347 fortsatt avhengig av den utdaterte protokollen, og så, ved hver revisjon, må
1348 produktteamet omgå denne foreldede kjernen, legge til kompatibilitetslag,
1349 omgi den med sikkerhetskontroller som støtter forsvaret, og så videre. Disse
1350 Band-Aid-tiltakene binder sammen skylden, fordi hver påfølgende revisjon må
1351 kompensere også for <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg for
1352 dårlige lån. Og som et dårlig lån, stiger rentekostnaden raskere enn du kan
1353 håpe på å betale den ned: Produktteamet må legge så mye energi i å
1354 opprettholde dette komplekse, skjøre systemet, at de ikke har tid igjen til
1355 å omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned
1356 gjelden</span>»</span> en gang for alle.
1357   </p><p>
1358     Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
1359 blir så skjørt og uholdbart at det svikter katastrofalt. Tenk på de gamle
1360 COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
1361 pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
1362 arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
1363 tar det selskapet med seg ned. Å bli fanget i mislighold av teknologisk
1364 gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
1365 av konkurs er skremmende og traumatisk.
1366   </p><p>
1367     Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
1368 gjeld; det er systemisk. Alle i verden er utsatt for denne overbelastningen,
1369 som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller – når vi står
1370 overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global skipsfart og
1371 logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer, nødkommunikasjon
1372 og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk gjeld delvis på grunn
1373 av tilstedeværelsen av bevisst usikre og bevisst ikkereviderbare
1374 opphavsrettslåser – vil det faktisk utgjøre en eksistensiell risiko.
1375   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
1376     Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
1377 om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
1378 endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
1379 data gir et teknologiselskap selv en liten forbedring i å forutse eller
1380 endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
1381 global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
1382 <span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
1383 analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
1384 oppnåelig når det har mere data for hånden.
1385   </p><p>
1386     Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
1387 meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
1388 første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
1389 hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&amp;P 500, var det
1390 nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som har blitt avslørt som
1391 kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (en ekte
1392 ting!)  til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne
1393 <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span> homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere
1394 respektable titaner i diskrediterte næringer.
1395   </p><p>
1396     Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med Storteknologien og dens
1397 ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
1398 er overdrevet, så er skadevirkningene, om noe,
1399 <span class="emphasis"><em>underdrevet</em></span>.
1400   </p><p>
1401     Det er virkelig ironi her. Troen på overvåkingskapitalismen som en
1402 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markedene
1403 ikke ville tolerere bedrifter som er grepet av falske oppfatninger. Et
1404 oljeselskap som har falske oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå
1405 konkurs ved å grave etter tørre brønner, tross alt.
1406   </p><p>
1407     Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
1408 prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
1409 subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer, regulatorer,
1410 investorer og kritikere var under innflytelse av en falsk tro på at kompleks
1411 matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt garderte</span>»</span> gjeldsinstrumenter
1412 som ikke kunne misligholdes. En liten bank som engasjerte seg i denne typen
1413 feilgrep ville ganske enkelt gå konk i stedet for å løpe fra den uunngåelige
1414 krisen, eller kanskje vokser seg så stor at det avverget dette helt. Men
1415 store banker var i stand til å fortsette å tiltrekke seg investorer, og da
1416 de endelig <span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem
1417 ut. De verste lovbrytere i subprime-krisen er større enn de var i 2008, og
1418 brakte hjem mer fortjeneste og betale sine direktører enda større summer.
1419   </p><p>
1420     Storteknologien kan praktisere overvåking ikke bare fordi det er teknisk,
1421 men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til at hver nettutgiver
1422 bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knapp, er at Facebook dominerer
1423 Internettets henvisninger til sosiale medier – og hver og en av disse
1424 <span class="quote">«<span class="quote">Like</span>»</span>-knappene spioner på alle som lander på en side som har
1425 dem (se også: Google Analytics bygger inn, Twitter-knapper osv.).
1426   </p><p>
1427     Grunnen til at verdens regjeringer har vært trege til å skape meningsfulle
1428 straffer for brudd på personvernet, er at Storteknologiens konsentrasjon har
1429 store fortjenester som kan brukes til å lobbiere mot disse straffene – og
1430 Storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte selskapene er i stand
1431 til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon, som superlader
1432 lobbyvirksomheten.
1433   </p><p>
1434     Grunnen til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
1435 Storteknologien er at Storteknologien bestemmer over brorparten av jobbene i
1436 teknologiindustrien.
1437   </p><p>
1438     Grunnen til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
1439 datahåndteringspraksis fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
1440 vennene deres er på Facebook; Google dominerer søk; og Amazon har satt alle
1441 de lokale kjøpmennene ut av drift.
1442   </p><p>
1443     Markeder med konkurranse ville svekke selskapenes lobbystyrke ved å redusere
1444 fortjenesten og sette dem opp mot hverandre i regulatoriske fora. Det ville
1445 gi kundene andre steder å gå til for å få sine elektroniske tjenester. Det
1446 ville gjøre selskapene små nok til å kunne regulere og bane vei for
1447 meningsfulle straffer for lovbrudd. Det ville la ingeniører med ideer som
1448 utfordret overvåkingsortodoksien skaffe seg kapital til å konkurrere med de
1449 etablerte. Det ville gi nettutgivere flere måter å nå publikum på, og kunne
1450 stille opp mot innpasningene til Facebook- og Google- og Twitter.
1451   </p><p>
1452     Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, medvirker
1453 monopoler absolutt til overvåking.
1454   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en pioner for teknologimonopoler</h2></div></div></div><p>
1455     Teknologisk eksepsjonellisme er en synd, enten det praktiseres av
1456 teknologiens blinde talsmenn eller av dets kritikere. Begge disse leirene er
1457 tilbøyelige til å forklare bort monopolistisk konsentrasjon ved å sitere
1458 noen spesielle kjennetegn på teknologiindustrien, som nettverkseffekter
1459 eller første-fordeler fordel. Den eneste virkelige forskjellen mellom disse
1460 to gruppene er at de tekniske apologeter sier monopol er uunngåelig, så vi
1461 bør bare la teknologien ikke komme unna med sine overgrep, mens
1462 konkurranseregulatorer i USA og EU sier monopol er uunngåelig, så vi bør
1463 straffe teknologien for sine overgrep, men ikke prøve å bryte opp
1464 monopolene.
1465   </p><p>
1466     For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å se på
1467 begynnelsen av forbrukerteknologiindustrien: 1979, året Apple II Plus ble
1468 lansert og ble den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også året da
1469 Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 – et løp han
1470 vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten antitrusthensyn håndteres
1471 på i Amerika. Reagans kohort av politikere – inkludert Margaret Thatcher i
1472 Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i Tyskland og Augusto
1473 Pinochet i Chile – fortsatte med å vedta lignende reformer som til slutt
1474 spredte seg over hele verden.
1475   </p><p>
1476     Antitrusthistorien begynte nesten et århundre før alt dette med lover som
1477 Sherman Act, som rettet seg mot monopolister med den begrunnelse at
1478 monopoler var dårlige i og av seg selv - presser ut konkurrenter, og skapte
1479 <span class="quote">«<span class="quote">omfattende disøkonomi</span>»</span> (når et selskap er så stort at
1480 bestanddeler feiler og det tilsynelatende er håpløst å få problemene løst),
1481 og fange sine regulatorer i en slik grad at de kan komme unna med svært mye
1482 skade.
1483   </p><p>
1484     Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere generaladvokat som
1485 Reagan utnevnte til den betydningsfulle U.S. Court of Appeals for the
1486 D.C. Circuit som tatt ut av intet hadde laget en alternativ
1487 lovgivningshistorie om Sherman Act og dens etterfølgere. Bork insisterte på
1488 at disse statuttene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
1489 bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til lovens
1490 forfattere), men heller at de var ment å forhindre
1491 <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerskade</span>»</span> - i form av høyere priser.
1492   </p><p>
1493     Bork var en rotor, men han var en rotor med en teori som rike mennesker
1494 virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
1495 tillate dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større
1496 fortjeneste) og binde fast regulatorer, noe som fører til et svakere,
1497 gunstigere regulatorisk miljø med mindre beskyttelse for kunder,
1498 leverandører, miljø og arbeidere.
1499   </p><p>
1500     Borks teorier var spesielt spiselige for de samme kraftige påvirkere som
1501 støttet Reagan, og Reagans justisdepartement og andre etater begynte å
1502 inkorporere Borks antitrustdoktrine i sine håndhevingsbeslutninger (Reagan
1503 foreslo til og med Bork til et sete i Supreme Court, men Bork strøk klart
1504 ved senatets godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i
1505 D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
1506 referere til noen katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
1507   </p><p>
1508     Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og deres
1509 støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen, til og med å
1510 tilsette smakstoffer der medlemmer i rettsvesenet ble behandlet med
1511 overdådige måltider, morsomme utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble
1512 indoktrinert i forbrukerskadeteorien om antitrust. Jo mer Borks teorier tok
1513 tak, jo mer penger tjener monopolistene – og jo mer overskuddskapital hadde
1514 de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
1515 antitrust-innflytelseskampanjer.
1516   </p><p>
1517     Historien om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den slags
1518 skjulte konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss mot, hvor
1519 ideer  i utkanten blir den ortodokse hovedretningen. Men Bork forandrer ikke
1520 verden over natten. Han spilte et veldig langvarig spill, i over en
1521 generasjon, og han hadde en medvind fordi de samme kreftene som støttet
1522 oligarkiske antitrust teorier også støttet mange andre oligarkiske
1523 skiftninger i opinionen. For eksempel ideen om at beskatning er tyveri, at
1524 rikdom er et tegn på dyd, og så videre - alle disse teoriene ble fanget opp
1525 for å danne en sammenhengende ideologi som hevet ulikhet til en dyd.
1526   </p><p>
1527     I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
1528 overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med
1529 internetthastighet, slik at du kan kontrakt et maskinlæringsselskap for å
1530 konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i offentlige holdninger uten
1531 å trenge kapitalen til å opprettholde et flergenerasjonsprosjekt som
1532 arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og globalt nivå innen næringsliv, jus
1533 og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt prosjekt er sannsynlig, selv om jeg
1534 er enig i at dette i utgangspunktet er hva plattformene hevder å selge. De
1535 lyver bare om det. Storteknologien lyver hele tiden
1536 <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i sitt salgsmateriale.
1537   </p><p>
1538     Ideen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
1539 som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
1540 monopolene som tilflyter det første selskapet for å kjøre
1541 langdistansetelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens
1542 egen historie: I fravær av konkurransehemmende taktikk, var Google i stand
1543 til å detronisere AltaVista og Yahoo; Facebook var i stand til å avverge
1544 Myspace. Det er noen fordeler med å samle fjell av data, men disse
1545 datafjellene har også ulemper: ansvar (fra lekkasjer), redusert avkastning
1546 (fra gamle data), og institusjonell treghet (store selskaper, lik vitenskap,
1547 fremdrift med en begravelse om gangen).
1548   </p><p>
1549     Faktisk ble fremveksten av nettsteder en masseutryddelseshendelse for de
1550 eksisterende gigantiske, svært lønnsomme proprietære teknologiene som hadde
1551 kapital, nettverkseffekter, og vegger og vollgraver rundt sine
1552 virksomheter. Nettet viste at når en ny bransje er bygget rundt en
1553 protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte innflytelsen til alle
1554 som bruker protokollen for å nå sine kunder, eller brukere, eller samfunn,
1555 oppveie selv de mest massive produktene. CompuServe, AOL, MSN og en rekke
1556 andre proprietære inngjerdede hager, lærte denne leksjonen på den harde
1557 måten: Hver trodde det kunne holde seg atskilt fra nettet, og tilbød
1558 <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens og kvalitet i stedet
1559 for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte opp med å bli absorbert
1560 inn i det offentlige nettet.
1561   </p><p>
1562     Ja, teknologien er sterkt monopolisert og er nå nært knyttet til
1563 industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med timing enn sine iboende
1564 monopolistiske tendenser. Teknologien ble født i det øyeblikket
1565 antitrust-håndhevelsen ble demontert, og teknologien falt inn i nøyaktig de
1566 samme patologiene som antitrust skulle beskytte mot. Som en første
1567 tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens monopoler er et resultat av
1568 mangel på antimonopol-innsats og ikke de oppreklamerte unike egenskapene til
1569 teknologi, for eksempel nettverkseffekter, pionerfordeler, og så videre.
1570   </p><p>
1571     Til støtte for denne tesen, tilbyr jeg konsentrasjonen som alle
1572 <span class="emphasis"><em>andre</em></span> industrier har gjennomgått i samme periode. Fra
1573 profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leasing av
1574 næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
1575 aviseierskap, til fornøyelsesparker, <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri har
1576 gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
1577 nettverkseffekter eller pionerfordeler som utspiller seg i disse
1578 bransjene. Men uansett, oppnådde disse næringene sin konsentrerte status med
1579 taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store konkurrenter,
1580 kjøpe ut innovative nye markedsdeltakere, horisontal og vertikal
1581 integrasjon, og en pakke med konkurransehemmende taktikk, som en gang var
1582 ulovlig, men ikke lenger.
1583   </p><p>
1584     Igjen: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler og deretter
1585 monopoler dannes på akkurat den måten loven skulle forhindre, er det rimelig
1586 å anta at disse fakta er relatert.  Teknologikonsentrasjon kan lett
1587 forklares uten å ty til radikale teorier om nettverkseffekter - men bare
1588 hvis du er villig til å tiltale uregulerte markeder som tenderer i retning
1589 monopol. Akkurat som en livslang røyker kan gi deg hundre grunner til at
1590 deres røyking ikke forårsaket deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">Det var
1591 miljøgiftene</span>»</span>), har sanne troende i uregulerte markeder en hel pakke
1592 med overbevisende forklaringer på monopol i teknologi som holder
1593 kapitalismen intakt.
1594   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
1595     Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av, og det
1596 er en og en halv generasjon siden, noe som er god tid til å ta en felles idé
1597 og få den til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde
1598 velstående amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
1599 <span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
1600 vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
1601 vanskelig å forestille seg en tid da rosa er knyttet til maskulinitet.
1602   </p><p>
1603     Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
1604 antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi alle nesten har glemt at
1605 antitrust eksisterer, at som vi husker, var vekst gjennom fusjoner og
1606 oppkjøp i stor grad forbudt etter loven, at strategier for å dominere
1607 markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et selskap til retten.
1608   </p><p>
1609     Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første utvei
1610 for å holde potensielle verdensmestere i sjakk. Men Bork og kohorten hans
1611 fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen tromler fortsatt av gårde, så vi
1612 rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> regulatorer i
1613 bilen, samt svinger desperat med dørene og ruller vinduene opp og ned i håp
1614 om at en av disse andre tingene gir en omstilling som lar oss velge hvor vi
1615 er på vei før vi velter utfor en klippe.
1616   </p><p>
1617     Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
1618 fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som raser av sted mellom
1619 stjernene. Et skip som en gang ble styrt av forfedrene, mens nå, etter en
1620 stor katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
1621 lenger hvor kontrollrommet er. Ute av kontroll raser skipet mot slutten, og
1622 med mindre vi kan ta tilbake kontrollen og gjennomføre kurskorreksjon i
1623 tide, så er vi alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
1624   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåking er fortsatt viktig</h2></div></div></div><p>
1625     Ingenting av dette er å minimere problemene med overvåking.  Overvåkning
1626 betyr noe, og Storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
1627 en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
1628 maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
1629   </p><p>
1630     Overvåkingen har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektiv takket være
1631 Storteknologien. I 1989 hadde Stasi – det østtyske hemmelige politiet – hele
1632 landet under overvåkning, et massivt foretak som rekrutterte hver sekstiende
1633 person til å tjene som informant eller etterretningsagent.
1634   </p><p>
1635     I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig fraksjon av hele verdens
1636 befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
1637 1:10.000 (det er sannsynligvis i den lave enden da det forutsetter at hver
1638 amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA i dette prosjektet - vi
1639 vet ikke hvor mange av disse klarerte personene som er involvert i NSAs
1640 spionasje , men det er definitivt ikke alle disse).
1641   </p><p>
1642     Hvordan utvidet forholdet mellom overvåkbare borgere seg fra 1:60 til
1643 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være Storteknologien. Vårt
1644 utstyr og tjenester samler de fleste dataene som NSA utvinner til sitt
1645 overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dette utstyret og de tjenestene de
1646 kobler seg til, og så utfører vi møysommelig dataregistreringsoppgavene
1647 knyttet til logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
1648 masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
1649 terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">
1650 bare peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
1651 datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger å
1652 overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er
1653 ineffektivt for mye av den samme grunnen som at kommersielle
1654 overvåkingsprosjekter i stor grad er ineffektive til å målrette reklame:
1655 Folk som ønsker å begå terrorhandlinger, lik folk som ønsker å kjøpe et
1656 kjøleskap, er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen hvis
1657 basisandelen bare er en av en million med et instrument med en nøyaktighet
1658 på bare 99 %, kommer hver sanne positive til en kostnad på 9999 falske
1659 positive.
1660   </p><p>
1661     La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
1662 vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
1663 mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
1664 identifisere 10.000 terrorister i din million-personer prøve (1 % av en
1665 million er 10.000). For hver sann positiv, vil du få 9999 falske positive.
1666   </p><p>
1667     I virkeligheten blir nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av
1668 terrorisme langt under 99 %-merket, det samme gjør målrettingen av
1669 kjøleskapannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
1670 kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens blir du feilaktig anklaget for å
1671 planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
1672 elsker.
1673   </p><p>
1674     Massestatlig overvåking er bare mulig på grunn av overvåkingskapitalismen og
1675 dens ekstremt lavavkastnings systemer for annonsemålretting, som krever en
1676 konstant påfyll av personopplysninger for å for å knapt bli
1677 levedyktige. Overvåkingskapitalismens primære feilmodus er feilmålrettede
1678 annonser, mens massestatovervåkingens primære feilmodus er groteske
1679 menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært samfunn.
1680   </p><p>
1681     Statlig overvåking er ikke kun en snylter på Storteknologien som suger til
1682 data derfra uten å gi noe tilbake. I sannhet er de to i symbiose:
1683 Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og spionbyråene sikrer
1684 at regjeringene ikke begrenser Storteknologiens aktiviteter så sterkt at det
1685 ikke lenger ville tjene spionbyråenes behov. Det er intet klart skille
1686 mellom statlig overvåking og overvåkingskapitalisme; de er avhengige av
1687 hverandre.
1688   </p><p>
1689     For å se hvordan dette virker i dag, så trenger vi ikke se lenger enn til
1690 Amazons enhet for hjemmeovervåking: dørklokken Ring og den tilhørende appen
1691 Neighbors. Ring - er et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt -
1692 er en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren
1693 til mobilenheten din. Neighbors-appen lar deg danne et overvåkingsnett for
1694 hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
1695 <span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
1696 en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
1697 mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
1698 du rett</a>. Ring har blitt en <span class="emphasis"><em>de facto</em></span>, uoffisiell
1699 forlengelse av politiet uten noen irriterende tilsyn eller regler.
1700   </p><p>
1701     I midten av 2019 viste en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde inngått
1702 konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter der
1703 myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
1704 opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
1705 disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
1706 av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
1707 troverdig forklaring når de gjør dette), men i praksis, hvis en Ring-kunde
1708 avviser en forespørsel fra politiet, så krever Amazon kun at myndighetene
1709 retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
1710 utlevert.
1711   </p><p>
1712     Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine
1713 aktiviteter. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
1714 911-utkallinger og strømmer deretter alarmerende meldinger om kriminalitet
1715 til brukere av Neighbors, som bidrar til å overbevise alle som vurderer en
1716 overvåkningsdørklokke, men er ikke sikker på om nabolaget deres er så farlig
1717 at det trengs.
1718   </p><p>
1719     Jo mer politiet følger overvåkingskapitalisten Ring, jo mer overvåkingsevne
1720 staten får. Politiet som stoler på private enheter for sin rettshåndhevelse,
1721 og deretter guides i retning utplasseringen av denne teknologien, mens
1722 selskapene returnere tjenesten ved lobbyvirksomhet mot regler som krever
1723 offentlig tilsyn med politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler
1724 på Ring og Neighbors, jo vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo
1725 færre lover er det mot dem, jo mer vil politiet stole på dem.
1726   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
1727     Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
1728 dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
1729 atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
1730   </p><p>
1731     Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
1732 <span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
1733 nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
1734   </p><p>
1735     Når du blir overvåket, så endres noe. Alle som har oppdratt et barn vet
1736 dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
1737 fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
1738 hvor de lærer noe som er helt i utkanten av sine evner, som krever
1739 fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
1740 sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og utspille seg ut foran øynene dine, så
1741 ser barnet opp og ser at du ser det, og øyeblikket kollapser. For å vokse,
1742 trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det øyeblikket er du sårbar
1743 som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall til det neste. Den ømme,
1744 ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket, er for delikate til å
1745 avsløre i nærvær av en annen, selv noen du stoler så betingelsesløst på som
1746 et barn stoler på sine foreldre.
1747   </p><p>
1748     I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
1749 digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
1750 har fundert på. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
1751 trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
1752 ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
1753   </p><p>
1754     Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
1755 jeg.
1756   </p><p>
1757     Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
1758 å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
1759 er egentlig ikke en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
1760 tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Tross alt, et annet ord for
1761 angst er å være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare
1762 å opprøre dem. Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem
1763 og bombardere dem i et periodisk opplegg som er akkurat tilfeldig nok til at
1764 vår nervesystem aldri helt blir vant til det.
1765   </p><p>
1766     Våre enheter og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span> i det at de kan
1767 koble hva som helst eller hvem som helst til hva som helst eller hvem som
1768 helst, og de kan gjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
1769 distraksjonsrektanglene i lommene våre passer på våre mest verdifulle
1770 øyeblikk med våre kjæreste og deres mest presserende eller tidskritiske
1771 meldinger (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen
1772 ga med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>)
1773 i tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsmeldinger fra nazister.
1774   </p><p>
1775     Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
1776 stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenehenger vi spinner når vi
1777 tenker gjennom vanskelige ideer. Hvis du låste noen inne i en celle og
1778 forstyrret dem på dette viset, så ville vi kalt det
1779 <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>, og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
1780 Geneve-konvensjonen</a>.
1781   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
1782     Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg er ikke lik
1783 for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve på en tid og sted
1784 der de viktigste fakta om våre live er i stor grad sosialt aksepterte og kan
1785 vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
1786   </p><p>
1787     Men for mange av oss er dette ikke sant. Husk at i manns minne var mange av
1788 væremåtene som vi tenker på som sosialt akseptable i dag en gang årsak til
1789 alvorlig sosial sanksjon eller til og med fengsling.  Hvis du er 65 år
1790 gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
1791 kunne bli fengslet eller sanksjonert for å engasjere seg i homoseksuell
1792 aktivitet, for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn
1793 sin egen, eller for å røyke gras.
1794   </p><p>
1795     I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
1796 verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
1797 skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
1798   </p><p>
1799     Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
1800 personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
1801 hasjrøykere i smug, eller som i hemmeliget elsket noen med en annen
1802 hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
1803 kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
1804 samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
1805 så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
1806 ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
1807 ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
1808 inn på sin side, en samtale av gangen.
1809   </p><p>
1810     Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
1811 lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
1812 på fisketurn langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
1813 over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
1814 scene.
1815   </p><p>
1816     Uten en privatsfære så er det en sjanske for at ingen av disse endringene
1817 hadde funnet sted, og at folkene som dro nytte av disse endringene enten
1818 hadde mått sociale saksjoner for å komme ut av skapet i en fientlig verden
1819 eller ville aldri vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er
1820 glade i.
1821   </p><p>
1822     Det følger fra dette at, med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd
1823 sosial perfeksjon — at barnebarna i 50 år vil be deg om å fortelle dem
1824 historien om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og
1825 ingen ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i
1826 dette øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen
1827 , som har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt
1828 sanne jeg sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven
1829 med den hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
1830 falskheten i deres forhold til deg.
1831   </p><p>
1832     En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
1833   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på vil til slutt lekke</h2></div></div></div><p>
1834     Mangelen på privatliv kan berøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
1835 jeg og begrense våre handler ved å frarøve oss vårt tilfluktsted, men det er
1836 en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en hemmelighet:
1837 kriminalitet.
1838   </p><p>
1839     Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
1840 er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri - virkelig en omfattende
1841 uttrykk for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter som
1842 kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet, ødelegge
1843 ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare - trives med den.
1844   </p><p>
1845     Angripere er heller ikke begrenset til å bruke data fra én kilde som er
1846 tappet. Flere tjenester har hatt innbrudd som avslørte navn, adresser,
1847 telefonnumre, passord, seksuell smak, skolekarakterer, arbeidsytelse,
1848 trefninger med strafferettssystemet, familiedetaljer, genetisk informasjon,
1849 fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk, litterær smak,
1850 pseudonymer og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå sammen data fra
1851 disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt detaljerte mapper om
1852 tilfeldige personer, og deretter bruke ulike deler av datasettet til ulike
1853 kriminelle formål.
1854   </p><p>
1855     Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
1856 til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">
1857 har blitt utstyrt med anti-tyveri GPS-sporere og startsperrer</a> eller
1858 å kapre babymonitorer for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
1859 småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
1860 til å lure telefonselskaper til å gi dem telefonnummeret ditt, så fanger de
1861 opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over e-post, bankkonti
1862 og/eller lommebøker for kryptovaluta.
1863   </p><p>
1864     Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
1865 gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
1866 i selskaper for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
1867   </p><p>
1868     Som spioner, er nettsvindlere er helt avhengig av selskapenes
1869 over-innsamling og over-beholding av våre data. Spionetater betaler noen
1870 ganger selskaper for tilgang til dataene sine eller skremmer dem til å oppgi
1871 dem, men noen ganger fungerer de akkurat som kriminelle gjør — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske ut data fra
1872 selskapenes databaser</a>.
1873   </p><p>
1874     Overinnsamlingen av data har en rekke forferdelige sosiale konsekvenser, fra
1875 erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
1876 overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
1877 er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
1878 minste problem.
1879   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologi eksepsjonellisme er fortsatt eksepsjonellisme</h2></div></div></div><p>
1880     Storteknologien har lenge praktisert teknologi-eksepsjonallisme: ideen om at
1881 de ikke bør være underlagt de dagligdagse lover og normer i
1882 <span class="quote">«<span class="quote">hverdagen</span>»</span>. Mottoer som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">move fast and break
1883 things</span>»</span> tiltrakk seg berettiget hån mot selskapenes selvsentrerte
1884 retorikk.
1885   </p><p>
1886     Teknologiens eksepsjonellisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
1887 plagsomt å se Storteknologiens kritikere synde på samme vis.
1888   </p><p>
1889     Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> som ikke
1890 kan kureres gjennom tradisjonelle rettslige monopolbrytende grep (tvinge
1891 selskaper til å kvitte seg med konkurrenter de har kjøpt) og forbud mot
1892 fusjoner som gir monopol og andre konkurransehemmende
1893 taktikker. Storteknologien har ikke makt til å bruke maskinlæring til å
1894 påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene mister evnen til å
1895 straffe dårlige aktører og belønne dyktigere konkurrenter. Storteknologien
1896 har ingen regelskrivende tankekontroll-stråle, som nødvendiggjør avvikling
1897 av vår gamle verktøykasse.
1898   </p><p>
1899     Saken er at, folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontroll-stråler i
1900 århundrer, og hver gang, det viste seg å være et bedrag - men noen ganger
1901 bedro svindlere seg selv.
1902   </p><p>
1903     I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
1904 reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har fått frem marginale
1905 gevinster ved å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
1906 kunder. John Wanamaker beklaget at <span class="quote">«<span class="quote">50% av annonsebudsjettet mitt er
1907 bortkastet, jeg vet bare ikke hvilken 50 %</span>»</span> er et testament til
1908 triumfen til <span class="emphasis"><em>annonsesjefer</em></span>, som med hell overbeviste
1909 Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
1910   </p><p>
1911     Teknologibransjen har gjort enorme forbedringer i dyktigheten i å overbevise
1912 bedrifter om at de er flinke til å annonsere, mens deres faktiske
1913 forbedringer i annonseringen - i motsetning til målretting - har vært ganske
1914 så som så. Innegreien for maskinlæring – og den mystiske påkallingen av
1915 <span class="quote">«<span class="quote">kunstig intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
1916 interferens-teknikker – har i stor grad styrket effekten av Storteknologiens
1917 salgspoeng, når markedsførere har utnyttet potensielle kunders mangel på
1918 teknisk forståelse for å komme unna med fantastisk oversalg og
1919 underlevering.
1920   </p><p>
1921     Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legger
1922 milliarder inn i et vågestykke, må det være en god et. Likevel er det mange
1923 ganger denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor.  For eksempel er
1924 det nesten uhørt om forvaltede investeringsfond skulle gjøre det bedre enn
1925 rene indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
1926 ekspertforvaltere gjør det langt verre enn de som overlater sine sparepenger
1927 til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
1928 markedsinvesteringene, og de er patronisert av noen av de rikeste, mest
1929 sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
1930 underpresterende sektor er en lignelse om flaksens rolle i
1931 rikdomsakkumulering, ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
1932   </p><p>
1933     Påstandene om Storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
1934 hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
1935 av de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
1936 for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">Fem Store</span>»</span>-teorien ikke
1937 støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
1938 <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">pågående
1939 reklamefolk og pop-psykologi</a>.
1940   </p><p>
1941     Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
1942 utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
1943 folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>, men <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">
1944 dette er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse
1945 metodene er for det meste ikke testet av uavhengige vitenskapelige
1946 eksperter, og der de har blitt testet, er de sårt savnet. Mikrouttrykk er
1947 spesielt tvilsomt, gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp
1948 folk til å oppdage dem <a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">her
1949 vist</a> å treffe dårligere sammenlignet med terningkast.
1950   </p><p>
1951     Storteknologien har vært så god på å markedsføre sine såkalte superkrefter
1952 at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
1953 suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
1954 selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
1955 upartisk. Det faktum at vi ikke stoler på alt Storteknologien sier om sin
1956 databehandling, overholdelse av personvernlovgiving, og så videre, er bare
1957 rimelig. Så hvorfor skulle vi behandle Storteknologiens
1958 markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet? Storteknologien lyver om
1959 omtrent <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor godt dets
1960 maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
1961   </p><p>
1962     Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av Storteknologien og
1963 deres antatte evner, inkludert vår gjennomgang av patentene. Zuboff
1964 tillegger disse patentene en enorm betydning, og påpeker at Google påberopte
1965 seg omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
1966 patentinnleveringer</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for
1967 det første, fordi de er så selvbetjente, og for det andre, fordi patentet i
1968 seg selv eer en så notorisk invitasjon til overdrivelse.
1969   </p><p>
1970     Patentsøknader tar form av en rekke krav og spenner fra bred til trang. Et
1971 typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en metode
1972 eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre, noensinne,
1973 med noe verktøy eller enhet. Så innsnevrer det kravet i påfølgende stadier
1974 til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets sanne
1975 gjenstand.  Håpet er at patentkontrolløren – som nesten helt sikkert er
1976 overarbeidet og underinformert – vil gå glipp av det faktum at noen eller
1977 alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenklige, og
1978 innvilge patentets bredere krav. Patenter for ikke patentbare ting er
1979 fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som kan
1980 lisensiere dette patentet,  eller styre klar av de påstandene i stedet for å
1981 tåle den langvarige, og dyre prosessen med å bestride den.
1982   </p><p>
1983     Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
1984 ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
1985 at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
1986 har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
1987   </p><p>
1988     Med disse betraktningene i hånden, blir det åpenbart at det faktum at et
1989 Storteknologi-selskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
1990 effektiv tankekontrollstråle, er i stor grad er irrelevant for om
1991 Storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
1992   </p><p>
1993     Storteknologien samler inn dataene våre av mange grunner, medregnet den
1994 avtagende avkastningen fra eksisterende datalagre. Men mange
1995 teknologiselskaper samler også inn data ut fra en ekstraordinær teknisk tro
1996 på nettverkseffektene fra data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker
1997 i et system øker verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt
1998 faksmaskin er til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men
1999 hver ny faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
2000 faks-til-faks-koblinger.
2001   </p><p>
2002     Data utvunnet til prediktive systemer produserer ikke nødvendigvis disse
2003 utbyttene. Tenk på Netflix: Den prediktive verdien av dataene som utvinnes
2004 fra en million engelsktalende Netflix-seere, forbedres knapt ved å legge til
2005 data fra enda en bruker. De fleste dataene Netflix innhenter etter det
2006 første levedyktige minimumsutvalget, dupliserer eksisterende data og gir
2007 bare minimal gevinst. I mellomtiden blir nye data stadig dyrere etter hvert
2008 som antall enkeltverdier øker, og manuelle oppgaver som merking og
2009 validering av data, blir ikke billigere om antallet øker.
2010   </p><p>
2011     Bedrifter forfølger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk,
2012 spesielt når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av utsiktene til
2013 lønnsomhet, men heller å bli kjøpt opp av en Storteknologi-gigant eller
2014 oppnå børsnotering. For disse firmaene kan det å krysse av for mote-bokser,
2015 <span class="quote">«<span class="quote">som samler inn så mye data som mulig</span>»</span> kunne gi større
2016 avkastning på investeringen enn motsvarende som <span class="quote">«<span class="quote">kun opererer med
2017 forretningstilpassede datamengder.</span>»</span>
2018   </p><p>
2019     Dette er en annen skade ved teknisk eksepsjonisme: Troen på at flere data
2020 alltid gir mer fortjeneste i form av mer innsikt som kan oversettes til
2021 bedre tankekontrollstråler, driver bedrifter til å over-innsamle og
2022 over-beholde data utover all rasjonalitet. Og siden firmaene oppfører seg
2023 irrasjonelt, vil et bra antall av dem gå ut av virksomheten og bli
2024 spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan skade folk på utallige
2025 måter - men som ingen er ansvarlig for lenger. Selv om selskapene ikke går
2026 under, opprettholdes dataene de samler inn bak et minimum av gjennomførbar
2027 sikkerhet - akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens det
2028 venter på å bli kjøpt ut av en teknologigigant, et beløp beregnet til å ikke
2029 bruke en krone mer enn det som er nødvendig for å beskytte data.
2030   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
2031 Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
2032     Det første tiåret i sin eksistens konkurrerte Facebook med datidens
2033 sosialemediegiganter (Myspace, Orkut, etc.) ved å presentere seg som
2034 pro-personvernalternativet. Faktisk rettferdiggjorde Facebook sin
2035 inngjerdede hage - som lar brukerne hente inn data fra nettet, men blokkerte
2036 nettjenester som Google-søk fra indeksering og hurtigbufring av
2037 Facebook-sider - som et pro-personverntiltak som beskyttet brukerne mot de
2038 overvåkings-glade vinnerne av sosiale medier-kriger som Myspace.
2039   </p><p>
2040     Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
2041 brukernes data, initierte Facebook med jevne mellomrom nettopp det, som det
2042 skumle, pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på deg når du beveget deg
2043 rundt på nettet og deretter la ut dine nettaktiviteter på din offentlige
2044 tidslinje, slik at vennene dine kunne overvåke surfevanene dine. Beacon
2045 utløste et brukeropprør. Hver gang trakk Facebook seg fra sitt
2046 overvåkingsinitiativ, men ikke hele veien; uvegerlig ville den nye
2047 Facebooken overvåke mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende som en
2048 mellomliggende Facebooken etter lanseringen av det nye produktet eller
2049 tjenesten.
2050   </p><p>
2051     Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
2052 av det konkurransemessige landskapet til Facebook. Jo flere konkurrenter
2053 Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
2054 sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
2055 verre</a>.
2056   </p><p>
2057     Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
2058 heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
2059 tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
2060 samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
2061 inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
2062   </p><p>
2063     Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
2064 Snapchat, en app som – som Facebook et tiår tidligere – presenterte seg selv
2065 som pro-personvernalternativet til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
2066 Facebook hente ut data fra enhetene til Snapchat-brukere, inkludert både
2067 nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
2068 Instagram - som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat - og som
2069 deretter tillot Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og salgspitch
2070 for å fjerne Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke måtte møte den
2071 typen konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og Orkut.
2072   </p><p>
2073     Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
2074 monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
2075 antitrust-håndhevelse for å oppdage den kommende konkurransemessige
2076 trusselen fra Snapchat og deretter ta avgjørende tiltak mot den. Facebooks
2077 overvåkingskapitalisme lar den avverge konkurransepress med
2078 konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere vil fortsatt ha personvern –
2079 Facebook har ikke brukt overvåking til å hjernevaske dem ut av det – men de
2080 kan ikke få det fordi Facebooks overvåkning lar Facebook ødelegge ethvert
2081 håp om at en rivaliserende tjeneste dukker opp som konkurrerer på
2082 personvernfunksjoner.
2083   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
2084     En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
2085 og andre Storteknologi-selskaper ved å lage og fremme
2086 <span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
2087 Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
2088 på ingen måte tatt av.
2089   </p><p>
2090     I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
2091 Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
2092 alle sine venner til å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
2093 for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
2094 den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
2095 Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
2096 <span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
2097   </p><p>
2098     Alt dette har konspirert til å gjøre Facebook – og andre dominerende
2099 plattformer – til <span class="quote">«<span class="quote">drapssoner</span>»</span> der investorer ikke vil
2100 finansiere nye deltakere.
2101   </p><p>
2102     Og likevel, alle dagens teknologigiganter dukketopp til tross for den
2103 forankrede fordelen til selskapene som kom før dem. For å forstå hvordan det
2104 skjedde, må du forstå både samvirke og angripende samvirke.
2105   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2106       Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
2107     </p></blockquote></div><p>
2108     <span class="quote">«<span class="quote">Interoperabilitet</span>»</span> er muligheten til to teknologier til å
2109 jobbe sammen med hverandre: Alle kan lage en LP som vil spille på en hvilken
2110 som helst platespiller, hvem som helst kan lage et filter du kan installere
2111 i ovnens avtrekksvifte, hvem som helst kan lage bensin til bilen din, alle
2112 kan lage en USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, alle
2113 kan lage en lyspære som fungerer i lyspæren din, hvem som helst kan lage
2114 brød som kan ristes i brødristeren din.
2115   </p><p>
2116     Interoperabilitet er ofte en kilde til innovasjon og fordel for forbrukerne:
2117 Apple laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av
2118 uavhengige programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og
2119 kjørte på Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av
2120 TV-ene tillot først kabeloperatører å koble direkte til TV-er, så tillot de
2121 spillkonsollselskaper og deretter personlige datamaskinselskaper å bruke
2122 standard-TV-er som skjermer. Standard RJ-11 telefonkontakter åpnet for
2123 produksjon av telefoner fra en rekke leverandører i en rekke former, fra den
2124 gratis fotballformede telefonen som fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports
2125 Illustrated</em></span>-abonnement, til bedriftstelefoner med høyttalere,
2126 hold-funksjoner og så videre, og deretter telefonsvarere og til slutt
2127 modemer, som banet vei for Internett-revolusjonen.
2128   </p><p>
2129     <span class="quote">«<span class="quote"> Interoperabilitet</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
2130 <span class="quote">«<span class="quote">standardisering,</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
2131 interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for implementering av en
2132 teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
2133 brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
2134 tolker.
2135   </p><p>
2136     Men interoperabilitet krever ikke standardisering – standardisering
2137 fortsetter ofte videre fra kaoset med ad hoc
2138 interoperabilitetstiltak. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere
2139 trengte ikke å få tillatelse fra bilprodusenter enn si produsentene av
2140 dashbordets sigaretterkomponent. Bilprodusentene laget ingen mottiltak for å
2141 forhindre bruk av dette ettermarkedstilbehøret overfor sine kunder, men de
2142 gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for laderens
2143 produsenter. Dette er en slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytral interoperabilitet.</span>»</span>
2144   </p><p>
2145     I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
2146 samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
2147 med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
2148 produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
2149 et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre
2150 interoperabilitet</em></span>.
2151   </p><p>
2152     Sannsynligvis den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er en
2153 tredjeparts skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere
2154 til underpris, og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg
2155 på, er ved å kreve større påslag på blekk. For å hindre at skrivereiere
2156 kjøper blekk andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med
2157 forbrukerfientlige sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både
2158 etterfylte og tredjepartskassetter.
2159   </p><p>
2160     Eiere av skrivere tar stilling til at HP og Epson og Brother ikke er
2161 veldedige organisasjoner, og at kunder til deres varer ikke har noen
2162 forpliktelse til å hjelpe dem å overleve, og så hvis selskapene velger å
2163 selge sine produkter med tap, er det deres tåpelige valg som de må leve
2164 med. På samme måte observerer konkurrenter som lager blekk- eller
2165 påfyllingsett at de ikke skylder skriverselskaper noe, og deres
2166 skriverselskapenes reduserte marginer er skriverselskapenes problemer, ikke
2167 konkurrentenes. Tross alt, skriverselskapene gråter ingen tårer når de
2168 skyver en produsent av refill ut av markedet, så hvorfor skal
2169 refill-produsentene bekymre seg med de økonomiske formuene til
2170 skriverselskapene?
2171   </p><p>
2172     Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologiindustriens
2173 historie: fra grunnleggelsen av <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> Usenet hierarkiet (som
2174 ble startet mot ønskene til Usenets vedlikeholdere, og som vokste til å bli
2175 større enn alle Usenet samlet) - til nettleserkrigene (når Netscape og
2176 Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats for å gjøre sine nettleserne
2177 uforenlige med de andres spesielle kommandoer og særegenheter), til Facebook
2178 (hvis suksess delvis ble bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde
2179 kontakten med venner de hadde forlatt på Myspace, fordi Facebook forsynte
2180 dem med et verktøy som skavet av ventemeldinger fra Myspace og importerte
2181 dem til Facebook, og effektivt opprettet en Facebook-basert Myspace leser).
2182   </p><p>
2183     I dag blir innehav sett på som en uangripelig fordel. Facebook er der alle
2184 vennene dine er, så ingen kan starte en Facebook-konkurrent. Men motsatt
2185 kompatibilitet reverserer konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å
2186 konkurrere med Facebook ved å levere et verktøy som importerte alle
2187 brukernes ventende Facebook-meldinger til et miljø som konkurrerte etter
2188 linjer som Facebook ikke kunne krysse, som å eliminere overvåking og
2189 annonser, ville Facebook få en stor ulempe. Det ville ha samlet alle mulige
2190 ex-Facebook-brukere i en enkel, lett å finne tjeneste; det ville ha øvd dem
2191 i hvordan en Facebook-lignende tjeneste fungerte og hva de potensielle
2192 fordelene var. Det ville a gitt en enkel mulighet for misfornøyde
2193 Facebook-brukere til å fortelle sine venner hvor de kunne forvente bedre
2194 behandling.
2195   </p><p>
2196     Motsatt interoperabilitet var en gang normen og en viktig bidragsyter til
2197 den dynamiske, levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak en kratt av
2198 lover og forskrifter som legger juridisk risiko til den velprøvde taktikken
2199 med motsatt interoperabilitet. Nye regler og nye tolkninger av eksisterende
2200 regler betyr at en motstander må styre unna krav til opphavsrett, vilkår for
2201 bruk, handelshemmeligheter, skadelig innblanding, og til patent.
2202   </p><p>
2203     I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
2204 dyre, statslignende plikter til Storteknologi-firmaer, for eksempel
2205 automatisk filtrering av brukerbidrag for brudd på opphavsretten, eller
2206 terrorist- og ekstremistisk innhold, eller oppdage og forhindre trakassering
2207 i sanntid, eller kontrollere tilgangen til seksuelt materiale.
2208   </p><p>
2209     Disse tiltakene legger et gulv under hvor små vi kan lage Storteknologien
2210 fordi bare de aller største selskapene har råd til folk og automatiserte
2211 filtre som trengs for å utføre disse oppgavene.
2212   </p><p>
2213     Men det er ikke den eneste måten konkuransen undermineres når plattformer
2214 får ansvar for å utføre politiarbeide overfor sine brukere. En plattform som
2215 forventes å utføre politiarbeide overfor brukernes oppførsel, må forhindre
2216 mange vitale motsatte interoperabilitetsteknikker for at disse ikke skal
2217 undergrave polititiltakene. Hvis noen som for eksempel bruker en
2218 Twitter-erstatning som Mastodon, kan sende meldinger til Twitter og lese
2219 meldinger fra Twitter, kan de unngå å bli fanget av automatiserte systemer
2220 som oppdager og forhindrer trakassering (for eksempel systemer som bruker
2221 tidspunktet for meldinger eller IP-baserte regler for å gjette om noen er en
2222 trakasserer).
2223   </p><p>
2224     I den grad vi er villige til å la Storteknologien overvåke seg selv - i
2225 stedet for å gjøre Storteknologien liten nok til at brukerne kan forlate
2226 dårlige plattformer for bedre, og små nok til at en forskrift som bare
2227 setter en plattform ut av virksomhet, ikke vil ødelegge milliarder av
2228 brukeres tilgang til sine lokalsamfunn og data. Da bygger vi saken om at
2229 Storteknologien skal kunne blokkere konkurrentene og gjøre det enklere for
2230 Storteknologien å kreve juridisk håndhevelsesverktøy for å forby og straffe
2231 forsøk på motsatt interoperabilitet.
2232   </p><p>
2233     Til syvende og sist kan vi prøve å fikse Storteknologien ved å gjøre dem
2234 ansvarlig for dårlig opptreden overfor brukerne, eller vi kan prøve å fikse
2235 Internettet ved å kutte Storteknologien ned i størrelse. Men vi kan ikke
2236 gjøre begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med
2237 pluralistiske protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer
2238 motsatt interoperabilitet, slik at morgendagens smidige, personlige,
2239 småskalaprodukter kan forene seg med giganter som Facebook, slik at brukerne
2240 som har skiftet produkt kan fortsette å kommunisere med brukere som ikke har
2241 skiftet ennå, ved å bruke slyngplanter over Facebooks hagevegg så Facebooks
2242 innfangede brukere kan bruke til å komme over veggene og unslippe til det
2243 globale, åpne nettet.
2244   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
2245     Teknologi er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
2246 konsentrasjon siden Reagan-tiden. Nesten alle store industrier – fra olje
2247 til aviser til kjøttpakking til sjøfrakt til briller til nettpornografi –
2248 har blitt et lubbent oligarki der bare noen få spillere dominerer.
2249   </p><p>
2250     Samtidig har hver bransje blitt noe av en teknologiindustri som generelle
2251 datamaskiner og generelle nettverk og løftet om effektivitet, gjennom
2252 datadrevet analyse, og fyller hvert utstyr, hver prosess og hvert firma med
2253 teknologi.
2254   </p><p>
2255     Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere historie om
2256 rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
2257 mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen av både rikdom og næringer
2258 betyr at våre politiske resultater blir i økende grad bundet til de
2259 avgrensede interessene til folk og selskaper med alle pengene.
2260   </p><p>
2261     Det betyr at når en regulator stiller et spørsmål med et åpenbart, empirisk
2262 svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Skal
2263 vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span> eller
2264 <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
2265 nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer bare korrekt hvis denne
2266 korrektheten møtes med godkjenning av rike mennesker og næringene som gjorde
2267 dem så velstående.
2268   </p><p>
2269     Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og mer siden
2270 Supreme Courts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse eliminerte
2271 viktige kontroll over folkevalgte budsjetter. Økende ulikhet og
2272 rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
2273 og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
2274 før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
2275   </p><p>
2276     Men de politiske forvrengningene til rike enkeltindivider, blekner i forhold
2277 til de politiske forstyrrelser som konsentrerte næringer er i stand
2278 til. elskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
2279 selskaper i bransjer med konkurranse. - Ingen konkurranse betyr å ikke måtte
2280 redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder - og overlater
2281 de med større kapitaloverskudd til bruk på lobbyvirksomhet.
2282   </p><p>
2283     Konsentrerte næringer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
2284 mål enn de som konkurrerer. Når alle de øverste direktørene fra din bransje
2285 kan plasseres rundt et enkelt styreromsbord, gjør de det ofte. Og
2286 <span class="emphasis"><em>når</em></span> de gjør det, kan de smi et felles standpunkt om
2287 regulering.
2288   </p><p>
2289     Å rykke opp i gradene i en konsentrert industri betyr generelt å jobbe i to
2290 eller tre av de store selskapene. Når det bare er relativt få selskaper i en
2291 gitt bransje, har hvert selskap en mer fastlåst lederrangering, slik at
2292 ambisiøse direktører får færre veier til høyere stillinger, med mindre de
2293 rekrutteres til en rival. Dette betyr at de beste direktørene i konsentrerte
2294 bransjer sannsynligvis har vært kolleger på et tidspunkt og omgås i de samme
2295 kretsene - forbundet gjennom sosiale bånd eller for eksempel å være
2296 forvaltere for hverandres eiendommer. Disse nære sosiale båndene fremmer en
2297 kollegial, snarere enn konkurranseholdning.
2298   </p><p>
2299     Svært konsentrerte næringer presenterer også en regulatoriske
2300 vanskeligheter.  Når en industri domineres av bare fire eller fem selskaper,
2301 er de eneste som sannsynligvis virkelig vil forstå bransjens praksis,
2302 veteranledere. Dette betyr at overordnede regulatorer ofte er tidligere
2303 direktører i selskapene de skal regulere. Disse endringene hos myndighetene
2304 er ofte stilltiende forstått å være permisjon fra industrien, med tidligere
2305 arbeidsgivere som ønsker sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som
2306 direktører når deres tjenestetid er utløpt.
2307   </p><p>
2308     Alt dette er å si at de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
2309 regulatorisk innflytelse fra konsentrerte industrier, gir disse selskapene
2310 makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringer de er bundet av.
2311   </p><p>
2312     Dette blir stadig tydeligere. Enten det er "fra lønning til
2313 lønning"-långivere <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">
2314 som får rett til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">
2315 som vinner retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen</a>, eller
2316 Google og Facebook som vinner retten til å åpne dine private data uten å
2317 møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for rørledningsselskaper,
2318 eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller massive skattesubsidier for
2319 utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter, er det stadig tydeligere at
2320 mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og sannhetssøkende prosesser,
2321 faktisk er auksjoner til salgs til den høyeste budgiveren.
2322   </p><p>
2323     Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette prospektet er. Vi lever i et
2324 utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
2325 ekspertisen til å evaluere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
2326 våre altfor tidlige, forferdelige tap. Du kan vie livet ditt til å skaffe
2327 medieleseferdighet for å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra
2328 korrupte pay-for-play-etterlikninger, statistisk leseferdighet for å
2329 evaluere kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt mikrobiologisk og
2330 epidemiologisk kunnskap til avgjøre om du kan stole på påstander om
2331 vaksinenes sikkerhet. – Men det vil fortsatt gjøre deg ukvalifisert til å
2332 bedømme om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk
2333 <span class="emphasis"><em>og</em></span>, om programvaren til bilens bremser vil føre dem til
2334 uforutsigbar feiling <span class="emphasis"><em>og</em></span> om hygienestandardene hos
2335 slakteren er tilstrekkelig til å sikre deg fra å dø etter at du er ferdig
2336 middagen.
2337   </p><p>
2338     I en verden så kompleks som denne, må vi stole på til myndighetene, og vi
2339 holder dem ærlige ved å gjøre disse myndighetene ansvarlige overfor oss og
2340 begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan umulig
2341 tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den beste
2342 måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi <span class="emphasis"><em>kan</em></span>
2343 avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
2344   </p><p>
2345     Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
2346   </p><p>
2347     De siste 40 årene med økende ulikhet og industrikonsentrasjon, sammen med
2348 stadig svakere ansvarlighet og åpenhet for ekspertbyråer, har skapt en
2349 stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
2350 er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
2351 godkjenning til tross for sannsynligheten for at de jobber for å gjøre det
2352 bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
2353   </p><p>
2354     For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
2355 produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
2356 disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbierte myndighetene og
2357 sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
2358 offentlige tjenestemenn.  Når overlevelsen til deg selv og alle du elsker er
2359 truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å stille spørsmål
2360 ved de tingene du tror du vet for å forsøke å avgjøre om de også er
2361 resultatet av en annen konspirasjon.
2362   </p><p>
2363     Sammenbruddet i troverdigheten til våre systemer for forutsigbarhet og å
2364 opprettholde sannheter, har etterlatt oss i en tilstand av
2365 erkjennelsesteorisk kaos. En gang kunne de fleste av oss regne med at
2366 systemet fungerte, og at våre forskrifter reflekterte vår beste forståelse
2367 av verdens empiriske sannheter slik de ble best forstått - nå må vi finne
2368 våre egne eksperter for å hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
2369   </p><p>
2370     Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
2371 meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologi eller
2372 statistikk. Få av oss har matteferdigheter til å gjennomgå litteraturen om
2373 vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres statistiske resonnement er
2374 riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå statistikken i den (nå
2375 diskrediterte) litteraturen om opioidsikkerhet og forklare hvordan disse
2376 statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og opioider ble omfavnet av
2377 medisinske myndigheter, og likevel, en er trygg mens den andre kan ødelegge
2378 livet ditt. Du sitter igjen med en slags uferdig konstellasjon av
2379 tommelfingerregler om hvilke eksperter du stoler på til å faktasjekke
2380 kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de respektable
2381 legene med sine fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
2382 <span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan du vet at legene som
2383 skriver om vaksinesikkerhet <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
2384   </p><p>
2385     Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
2386 litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
2387 tror dette, gitt alle korrupsjon jeg vet om og de mange ganger trygghetens
2388 stempel har vist seg å være en parodisk løgn fortalt å gjøre de superrike
2389 enda rikere.
2390   </p><p>
2391     Falske nyheter – konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
2392 fornektelse – har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag er ikke
2393 blandingen av ideer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
2394 verste ideene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
2395 himmels, låst til veksten i enorm ulikhet, som også har ansporet fremveksten
2396 av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
2397 alt annet som er stort.
2398   </p><p>
2399     Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende leirene
2400 er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse konspirasjonene
2401 har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
2402 maskinlæringsverktøy) eller materialisme (ideene har blitt mer attraktive på
2403 grunn av materielle forhold i verden).
2404   </p><p>
2405     Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
2406 argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt sprang i
2407 kvaliteten på disse argumentene.
2408   </p><p>
2409     Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor
2410 faktiske konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier en ring av
2411 plausibilitet.
2412   </p><p>
2413     Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
2414 uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
2415 ikke en troskrise. Det er en krise over troverdigheten til våre
2416 sannhetssøkende øvelser, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de
2417 største tidsskriftutgiverne har blitt tatt for å produsere
2418 pay-to-play-tidsskrifter med søppelforskning) til reguleringer (i en tid
2419 hvor regulererne rutinemessig sykler inn og ut av næringslivet), til
2420 utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av bedriftsdonasjoner
2421 for å holde lysene tent).
2422   </p><p>
2423     Målretting – overvåkingskapitalisme – gjør det lettere å finne folk som
2424 gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
2425 det, må du se i retning korrupsjon.
2426   </p><p>
2427     Og, beleilig nok, er det korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
2428 vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
2429 innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
2430 bli målrettet i hemmelighet, og ved å forhindre muligheten for å gå et annet
2431 sted, der du fortsatt kan være med vennene dine uten å utsette deg for
2432 kommersiell overvåking.
2433   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
2434     Jeg avviser begge gjentakelsene av teknologisk unikhet. Jeg avviser ideen om
2435 at teknologi er unikt forferdelig og ledet av folk som er grådige eller
2436 verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser ideen om at teknologien
2437 er så god - eller så iboende utsatt for konsentrasjon - at den ikke kan
2438 klandres for sin nåværende monopolistiske status.
2439   </p><p>
2440     Jeg tror teknologi bare er en annen industri, riktignok en som vokste opp i
2441 fravær av reelle monopolbegrensninger. Det kan ha vært først, men det er
2442 ikke den verste, heller vil ikke bli den siste.
2443   </p><p>
2444     Det er på en måte jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> e teknisk unntakstilfelle. Jeg
2445 tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne problemer som er mye
2446 mer presserende enn teknologimonopolisering: klimaendringer, ulikhet,
2447 kvinnehat og diskriminering på grunn av rase, kjønnsidentitet og andre
2448 faktorer. Internett er hvordan vi vil rekruttere folk til å kjempe disse
2449 kampene, og hvordan vi vil koordinere deres arbeid. Teknologi er ikke en
2450 erstatning for demokratisk ansvarlighet, rettssikkerhet, rettferdighet eller
2451 stabilitet, – men det er et middel for å oppnå disse tingene.
2452   </p><p>
2453     Det vanskelige problemet med vår art er koordinering. Alt fra
2454 klimaendringer, til sosial endring, til å drive en bedrift, til å få en
2455 familie til å virke, kan sees på som et kollektivt handlingsproblem.
2456   </p><p>
2457     Internett gjør det enklere enn noen gang før å finne folk som ønsker å jobbe
2458 i et prosjekt med deg - derav suksessen til gratis programvare med åpen
2459 kildekode, folkefinansiering, og rasistiske terrorgrupper - og enklere enn
2460 noensinne å koordinere arbeidet du gjør.
2461   </p><p>
2462     Internett og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
2463 kvalitet: en generelt formål. Internett er utformet for å tillate to parter
2464 å kommunisere hvilke data som helst, ved hjelp av en hvilken som helst
2465 protokoll, uten tillatelse fra noen andre. Den eneste produksjonsdesignen vi
2466 har for datamaskiner, er denne generelle hensikten, <span class="quote">«<span class="quote">Turings
2467 komplette</span>»</span> datamaskin som kan kjøre hvert program vi kan uttrykke i
2468 symbolsk logikk.
2469   </p><p>
2470     Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
2471 i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
2472 mer robust, gjør denne fordelen det lettere til alle andre som bruker
2473 Internett å kommunisere. Og dette betyr også at hver gang noen med et
2474 spesielt databehandlingbehov investerer for å gjøre datamaskiner raskere,
2475 billigere og mer robuste, er alle andre databehandlingsprogrammer en
2476 potensiell mottaker av dette arbeidet.
2477   </p><p>
2478     På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis absorberes inn
2479 i Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
2480 datamaskin i en stilig boks.
2481   </p><p>
2482     Selv om disse betraktningene ikke utelukker regulering av nettverk og
2483 datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
2484 introduseres, fordi endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser
2485 på svært mange andre områder.
2486   </p><p>
2487     I utfallet av dette er at vårt beste håp å løse de store
2488 koordineringsproblemene – klimaendringer, ulikhet osv.– er med fri,
2489 rettferdig og åpen teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri,
2490 rettferdig og åpen er å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologi,
2491 og å delta nært i hvordan intervensjoner for å løse ett problem, kan skape
2492 problemer i andre domener.
2493   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
2494     Storteknologien har et morsomt forhold til informasjon. Når du genererer
2495 informasjon – alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
2496 private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk – hevder de å
2497 ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
2498   </p><p>
2499     Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene – ved å bruke et verktøy
2500 som blokkerer annonser eller slurper dine ventende oppdateringer ut fra et
2501 sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til å
2502 angi dine egne prioriteringer og forslag, eller gjennomsøker systemet slik
2503 at du kan starte en rivaliserende virksomhet – påstår de at du stjeler fra
2504 dem.
2505   </p><p>
2506     Saken er at informasjon er en veldig dårlig tilpasset til noen form for
2507 privat eierregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som
2508 kan føre til effektiv utvikling av ubrukte tilganger. Disse markedene er
2509 avhengige av klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og
2510 selges der, faktisk kan kjøpes og selges.
2511   </p><p>
2512     Informasjon har sjelden en så klar tittel. Ta telefonnumre: Det er helt
2513 klart noe som går galt når Facebook griper millioner av brukernes
2514 adressebøker og bruker telefonnumrene de finner der til å plotte sosiale
2515 grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
2516   </p><p>
2517     Men telefonnumrene Facebook uten samtykke skaffer i denne transaksjonen er
2518 ikke <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> til brukerne de er tatt fra, og de tilhører
2519 heller ikke de personene hvis telefoner ringer når du ringer disse
2520 tallene. Tallene er bare heltall, 10 sifre i USA. og Canada, og de vises på
2521 millioner av steder, inkludert et sted dypt i pi samt mange andre
2522 sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart forferdelig idé.
2523   </p><p>
2524     Likeledes for fakta som Facebook og andre kommersielle overvåkingsoperatører
2525 erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre eller foreldrene til
2526 våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre eller gikk til et
2527 offentlig sted.  Disse datapunktene kan ikke være eiendom i den forstand at
2528 huset ditt eller skjorten din er din eiendom fordi adgangen til dem er
2529 iboende gjørmete: Eier moren din det faktum at hun er moren din? Gjør du
2530 det? Gjør dere begge deler? Hva med faren din - eier han dette faktum også,
2531 eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor eller begge to)
2532 for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller tusenvis av andre
2533 mennesker som kjenner disse fakta?
2534   </p><p>
2535     Hvis du går til en Black Lives Matter demonstrasjon, trenger de andre
2536 demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
2537 Nettkampene om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top"> når og
2538 hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner </a>avslører et
2539 nyansert, komplekst problem som ikke lett kan viftes bort med en
2540 håndbevegelse ved å gi en part en eiendomsrett som alle andre i miksen må
2541 respektere.
2542   </p><p>
2543     Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
2544 ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
2545 verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
2546 undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Noen som
2547 hevder at babyer ikke vil være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
2548 selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig dømt som et monster.
2549   </p><p>
2550     Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når Storteknologien
2551 behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden Storteknologien
2552 er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
2553 <span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
2554 markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
2555 selgere i kjøpers marked, der Storteknologien fastsetter prisen på våre data
2556 så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
2557 forhandlinger med en klikk-videre kontrakt du ikke har mulighet til å endre.
2558   </p><p>
2559     I mellomtiden vil etablering av eierettigheter til informasjon, skape
2560 uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
2561 en lisens som skal forhandles når et oversatt dokument sammenlignes med
2562 originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
2563 for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
2564 dette, noe uavhengige tredjeparter har ikke. Google kan bemanne en
2565 klareringsavdeling for å forhandle engangsbetalinger til slike som EU (et av
2566 de store datalager oversatte dokumenter), mens uavhengige vakthunder som
2567 ønsker å verifisere at oversettelsene er godt forberedt, eller for å utrydde
2568 skjevheter i oversettelser, vil finne ut at de selv trenger en bemannet
2569 juridisk avdeling og millioner til lisenser før de kan komme i gang.
2570   </p><p>
2571     Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
2572 hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
2573 View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
2574 fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre å løse dem ved å
2575 la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene sine i en
2576 offentlig gate. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
2577 nyhetsdekning – inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
2578 misbruk av myndighet – og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv
2579 er viktig for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosial hjelp,
2580 rapportere brudd på planer og soner, dokumentere diskriminerende og ulike
2581 levekår, og mer.
2582   </p><p>
2583     Eiendomsrett til fakta er antitetisk for mange typer menneskelig
2584 utvikling. Det er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan
2585 Storteknologien utnytter vår kollektive innsats uten utilsiktet å forby folk
2586 fra å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over
2587 endringer i språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår
2588 diskurs - som alle krever bruk av data som andre har laget, gransket og
2589 analysert.
2590   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
2591     Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men åpenbart virker
2592 overtalelse noen ganger. Enten det er det private området der LHBTQ-folk
2593 brukte til å rekruttere allierte og normalisere seksuelt mangfold, eller det
2594 tiårlange prosjektet for å overbevise folk om at markeder er den eneste
2595 effektive måten å løse kompliserte ressursallokeringsproblemer på, er det
2596 klart at våre samfunnsholdninger <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
2597   </p><p>
2598     Prosjektet med skiftende samfunnsmessige holdninger er et spill av inches og
2599 år. I århundrer har svengalis påstått å kunne akselerere denne prosessen,
2600 men selv de mest brutale propagandaformene har slitt med å gjøre permanente
2601 endringer. Joseph Goebbels var i stand til å utsette tyskerne for daglige,
2602 obligatoriske, timelange radiosendinger, for å runde opp og torturere og
2603 drepe dissidenter, og å ta full kontroll over barnas utdanning mens de
2604 forbød litteratur, sendinger eller filmer som ikke komportere med hans
2605 verdensbilde.
2606   </p><p>
2607     Likevel, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble naziideologi i
2608 stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble erstattet av et
2609 program for nasjonal sannhet og forsoning. Rasisme og autoritære holdninger
2610 ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men flertallet av tyskerne var
2611 ugjenkallelig overbevist om nazismen – og fremveksten av autoritær rasisme i
2612 Tyskland i dag, forteller oss at de liberale holdningene som erstattet
2613 nazismen, ikke var mer permanente enn nazismen selv.
2614   </p><p>
2615     Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
2616 gjennomgått den typen meldinger og argumenter vil i dag måtte presses hardt
2617 for å si at de har blitt bedre til å presentere sine ideer. Den samme
2618 pseudovitenskapen, appellerer til frykt og sirkulær logikk slik rasister
2619 presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, finnes
2620 i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
2621   </p><p>
2622     Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
2623 det da være at flere mennesker var overbevist om å være åpent rasistiske på
2624 den tiden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke en verden
2625 av ideer. Ideene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
2626 redde. Redd for at staten ikke kan stole på å fungere som en ærlig megler i
2627 beslutninger om liv eller død, fra forvaltningen av økonomien, til
2628 regulering av smertestillende, til reglene for håndtering av privat
2629 informasjon. Redd for at verden har blitt et spill der stoler fjernes når
2630 musikken stanser i et aldri før sett hastighet. Redd for at rettferdighet
2631 for andre vil komme på deres bekostning. Monopoler er ikke årsaken til denne
2632 frykten, men ulikheten, den materielle fortvilelsen og den politiske
2633 feilaktige praksisen som monopoldannelse bidrar til, er en betydelig
2634 bidragsyter til disse forholdene. Ulikhet skaper betingelser for både
2635 konspirasjoner og voldelige, rasistiske ideologier, og deretter lar
2636 overvåkingskapitalismen opportunister målrette de som frykter og de
2637 konspirasjonsorienterte.
2638   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
2639     Som den gamle ordspråket sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ikke betaler for produktet, så
2640 er du produktet</span>»</span>.
2641   </p><p>
2642     I dag er det vanlig å tro at bruk av frie, annonsestøttede medier var den
2643 opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen.  Begrunnelsen er at
2644 selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
2645 gratis tilgang</span>»</span>, og så ble de drevet ut av virksomhet. Konkurrentene
2646 deres med annonsestøtte åpnet i mellomtiden brukernes data i et forsøk på å
2647 forbedre annonsemålrettingen og tjene mer penger, og tydde deretter til den
2648 mest ytterliggående taktikken for å generere klikk på disse annonsene. Hvis
2649 vi bare ville betale for media igjen, ville vi ha en bedre, mer ansvarlig,
2650 en mer edru diskurs som ville være bedre for demokratiet.
2651   </p><p>
2652     Men nedbrytningen av nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av
2653 annonsestøttede nettnyheter. Lenge før avisene var på nettet, hadde slapp
2654 antitrusthåndhevelse åpnet døren for hittil ukjente bølger av konsolidering
2655 og sammenrullinger av redaksjoner. Rivaliserende aviser ble slått sammen,
2656 journalister og annonseselgere ble permittert, fysiske anlegg ble solgt og
2657 leid tilbake, slik at selskapene ble lastet opp med gjeld ved girede oppkjøp
2658 og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var ikke
2659 bare endringer i det klassifiserte reklamemarkedet, som lenge ble holdt for
2660 å være den primære driveren i nedgangen for den tradisjonelle redaksjonen,
2661 som gjorde nyhetsselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet - det
2662 var monopolisme.
2663   </p><p>
2664     Så, når nyhetsselskaper <span class="emphasis"><em>kom</em></span> på nettet, falt
2665 annonseinntektene de disponerte selv som antall Internett-brukere (og dermed
2666 potensielle lesere på nettet) økte. Dette skiftet var en funksjon av
2667 konsolidering i annonsesalgsmarkedet, med Google og Facebook dukker opp som
2668 duopolister, som sammen tjente mer penger hvert år fra reklame mens du
2669 betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis arbeid annonsene ble
2670 viset sammen med. Monopoldannelsen ga en kjøpers marked for en annonsemengde
2671 med Facebook og Google som portvoktere.
2672   </p><p>
2673     Betalte tjenester fortsetter å eksistere sammen med gratis, og ofte er det
2674 disse betalte tjenestene ivrige etter å hindre folk omgår deres
2675 betalingsmurer eller å dele betalte medier med gratispassasjerer - som
2676 utøver mest kontroll over sine kunder. Apples iTunes- og App Stores er
2677 betalte tjenester, men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene
2678 sine slik at tredjeparter ikke kan lage kompatibel programvare uten
2679 tillatelse. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
2680 redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
2681 politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
2682 hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
2683 annonsestøttede produkter frarøver folk sin rett til selvbestemmelse ved å
2684 bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader i
2685 den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale kontrollen et
2686 enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg programvare,
2687 deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
2688   </p><p>
2689     Vi bør ikke bare være bekymret for betaling og kontroll: Ideen om at
2690 betaling vil forbedre diskursen er også farlig feil. Den dårlige
2691 suksessraten for målrettet annonsering betyr at plattformene må gi deg
2692 intensivere deg til <span class="quote">«<span class="quote"> å engasjere deg </span>»</span> med innlegg på ekstremt
2693 høye nivåer for å generere nok sidevisninger for å sikre fortjenesten. Som
2694 diskutert tidligere, for å øke engasjementet, bruker plattformer som
2695 Facebook maskinlæring til å gjette hvilke meldinger som vil være mest
2696 opphissende, og gjør et poeng av å skyve dem inn i øynene dine i hver sving,
2697 slik at du vil hate-klikke og argumentere med folk.
2698   </p><p>
2699     Resonnementet er at kanskje betaling ville fikse dette. Hvis plattformer
2700 kunne være økonomisk levedyktige selv om du sluttet å klikke på dem når din
2701 intellektuelle og sosiale nysgjerrighet er mettet, så ville de ikke ha noen
2702 grunn til å algoritmisk oppilde deg for å få flere klikk ut av deg, ikke
2703 sant?
2704   </p><p>
2705     Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
2706 økonomiske og politiske konteksten til plattformene og verden som tillot dem
2707 å vokse seg så dominerende.
2708   </p><p>
2709     Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
2710 de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
2711 antimonopolregler. Antitrust ble kastrert som en viktig del av prosjektet
2712 for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har fungert. De aller fleste
2713 mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den synkende
2714 middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinanisert pensjonering,
2715 underforsikret for medisinske katastrofer, og undersikret mot klima- og
2716 teknologi-sjokk.
2717   </p><p>
2718     I denne svært lite likestillte verden forbedrer ikke betaling diskusjonen;
2719 det bare priser diskusjon utenfor rekkevidden til de fleste menneskene. Å
2720 betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
2721   </p><p>
2722     Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår diskurs, tenk hvordan
2723 de ville være hvis rike mennesker bebodde frittflytende athenske
2724 markedsplasser av ideer hvor du må betale for opptak mens alle andre bor i
2725 nett-områder som er subsidiert av velstående velgjørere som nyter sjansen
2726 til å etablere samtalerom hvor <span class="quote">«<span class="quote">husordensreglene</span>»</span> forbyr
2727 spørsmål om status quo. Det vil si, tenk om de rike separert fra Facebook,
2728 og da, i stedet for å kjøre annonser som tjente penger for aksjonærene, og
2729 Facebook ble en milliardærs forfengelighetsprosjekt, som også skjedde for å
2730 sikre at ingen snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer
2731 hadde råd til å være med i de mer sjeldne hjørnene av Internett.
2732   </p><p>
2733     Bak ideen om å betale for tilgang er en tro på at frie markeder vil rette
2734 opp Storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et
2735 syn på overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og
2736 jo lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
2737 like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apples App
2738 Store virkelig var fantastisk, ville de ikke trenge tekniske tiltak for å
2739 hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste grunnen til at
2740 disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke tror at deres
2741 kunder <span class="emphasis"><em> frivillig</em></span> ville underkaste seg sine vilkår, og
2742 de ønsker å frata dem valget om å ta sin virksomhet andre steder.
2743   </p><p>
2744     Talsmenn for markeder hyllet sin evne til å samle den diffuse kunnskapen om
2745 kjøpere og selgere i hele samfunnet fra etterspørselssignaler, prissignaler
2746 og så videre. Argumentet for at overvåkingskapitalismen er en
2747 <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert kapitalisme</span>»</span> er at maskinlæringsdrevne
2748 overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes beslutningsprosesser, noe som
2749 fører til feilaktige signaler - forbrukerne kjøper ikke det de foretrekker,
2750 de kjøper det de blir lurt til å foretrekke. Det følger at den
2751 monopolistiske praksisen med innelåsing, som gjør langt mer for å begrense
2752 forbrukernes frie valg, og er enda mer en <span class="quote">«<span class="quote">ukontrollert
2753 kapitalisme.</span>»</span>
2754   </p><p>
2755     Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av muligheten for at kundene
2756 vil flytte sin etterspørsel andre steder. Både overvåking og innelåsing er
2757 anti-egenskaper som ingen kunde ønsker.  Men monopoler kan fange inn sine
2758 regulatorer, knuse sine konkurrenter, sette seg inn i kundenes liv, og
2759 gjerde folk inne så de <span class="quote">«<span class="quote">velger</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om
2760 folk vil ha dem - det er greit å være stygg når det ikke finnes noe
2761 alternativ.
2762   </p><p>
2763     Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
2764 forretningsstrategier som monopolister kan velge.  Overvåkningsselskaper som
2765 Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
2766 Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
2767 pakke med programvare.  Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand
2768 til å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
2769 myndigheter fornøyde og sikre fortsatt tilgang til kinesiske markeder.
2770 Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som institusjoner er
2771 det ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna med for å
2772 maksimere sin profitt.  Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
2773 <span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
2774   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for knusing av monopoler</h2></div></div></div><p>
2775     Hvis vi skal bryte Storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
2776 bekjempe monopoler. Det høres kanskje ganske dagligdags og gammelmodig ut,
2777 noe , som noe fra New Deal-æraen, mens det å få slutt på bruken av
2778 automatisert atferdsendring oppleves som plottlinjen til en veldig stilig
2779 cyberpunk-roman.
2780   </p><p>
2781     I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
2782 monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
2783 av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
2784 opp dine statsadvokater i tiår med rettsaker — og i verste fall
2785 produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukergevinstene</span>»</span>
2786 fra de massive stordriftsfordelene til store selskaper.
2787   </p><p>
2788     Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
2789 terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
2790 grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
2791 politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
2792 ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
2793   </p><p>
2794     Klarer vi finne igjen den politiske viljen?
2795   </p><p>
2796     Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
2797 <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
2798 begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
2799 nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
2800 ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
2801   </p><p>
2802     Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
2803 til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
2804 med hverandre. De som brydde seg om smog signerte underskriftskampanjer
2805 sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og anti-hvalfangerne
2806 marsjerte sammen med folket som krevde handling på sur nedbør. Denne
2807 samlingen bak en felles sak forandret fullstendig dynamikken i miljøvern, og
2808 satte scenen for dagens klimaaktivisme og opplevelsen av at å ta vare på
2809 planeten og sikre at planeten Jorden er beboerlig er en felles plikt for
2810 alle mennesker.
2811   </p><p>
2812     Jeg tror vi er på randen av en nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-hendelse for
2813 bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
2814 sentralstyrte industrien, og det er heller ikke engang den
2815 <span class="emphasis"><em>mest</em></span> sentralstyrte bransjen.
2816   </p><p>
2817     Du finner forkjempere for å bryte opp monopoler i enhver sektor i
2818 økonomien.  Hvor en du ser kan du finne folk som er påført urett av
2819 monopolister som har fått ødelagt finansene, helsen, privatsfæren,
2820 utdanningen og livene til folk de er glade i.  Disse folkene har felles sak
2821 med folkene som ønsker å dele opp Storteknologien, og de samme fiendene.
2822 Når mesteparten av verdens formue er på veldig få hender, så gir det seg
2823 selv at nesten ethvert stort selskap deler eiere.
2824   </p><p>
2825     Dette er gode nyheter: Med litt arbeide og ørlite koalisjonsbygging har i
2826 mer enn nok politisk vilje til å bryte opp Storteknologien samt alle de
2827 andre konsentrerte industriene. Først går vi for Facebook, deretter tar vi
2828 AT&amp;T/WarnerMedia.
2829   </p><p>
2830     Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
2831 Storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
2832 selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
2833   </p><p>
2834     Storteknologiens dekning betyr at deres slepphendthet hva angår trakassering
2835 levner brukere i et umulig dilemma. Engen må de avstå fra offentlig diskurs
2836 ved å forlate Twitter, eller samtykke til vondviljet og vedvarende
2837 mishandling. Storteknologiens samlemani og slettingsmotvilje fører til
2838 horrible identitetstyverier. At de ikke foretar seg mer betyr at
2839 ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et milliardtallig
2840 publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon betyr at
2841 artisters inntekter faller, selv om samlet sum utledet fra deres virke går
2842 opp.
2843   </p><p>
2844     Endog er foretagende myndighetene kommer trekkende med plausibelt den samme:
2845 Gjør storteknologien til håndhevende myndighet i å overformynde sine
2846 brukere, ved å holde dem ansvarlige for deres handlinger. Pådrivelsen i å
2847 tvinge storteknologien til å nytte automatiserte filtre for å blokkere alt
2848 fra kopirettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
2849 teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å drive
2850 disse kompliserte systemene.
2851   </p><p>
2852     Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye terrolovgiving,
2853 USAs FOSTA/SESTA-lov om sexhandel og flere andre — er ikke bare dødsdommer
2854 for små, konkurrerende oppstartselskaper som kan utfordre Storteknologiens
2855 dominans, og som mangler pengene de etablerte aktørene har for å betale for
2856 disse automatiserte systemene. Og det som verre er, disse reglene begrenser
2857 hvor små vi kan håpe å gjøre Storteknologien.
2858   </p><p>
2859     Dette har sin enkle årsak i at å bryte opp selskapene i formålstjenlige
2860 biter, betyr at ingen av dem evner å utføre disse vedgåtte pliktene, og det
2861 er <span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å investere i disse automatiserte filterne og
2862 flytte ut innholdssensur. Det er allerede vanskelig nok å spole tilbake den
2863 flerhodede filmen om dypt iboende kjemper sveiset sammen i iveren etter
2864 monopoloverskudd. Gitt det regulatorirske tomrommet som oppstår i kjølvannet
2865 av at skipperne på egne skuter levner roret, gjør at fremdriften sakker
2866 akterut.
2867   </p><p>
2868     Tillatelsen til å la dem fylle sine nåværende posisjoneringer, medfører en
2869 nær sagt uoverkommelig dominans. Nedtrimmingen av det de er i kraft av sin
2870 størrelse, gjør det nesten umulig å redusere den. Vask inn, rens, gjenta:
2871 Hvis plattformene ikke blir mindre, vil de bli større, og desto større de
2872 blir, desto flere problemer. De vil dermed overta flere offentlige
2873 funksjoner, noe som igjen øker deres vesen.
2874   </p><p>
2875     Man kan fikse Internett ved å knekke storteknologien og ta fra dem
2876 monopolprofitten, eller man kan fikse storteknologien ved å tvinge dem til å
2877 bruke den på myndighetsfunksjoner. Begge deler er ikke et alternativ. Her må
2878 man velge seg et mangeslynget, åpent Internett, eller et dominert
2879 monopolisert Internett i kraft av storteknologikjemper som til stadighet går
2880 seirende ut av kampen om å få dem til å oppføre seg.
2881   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør Storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
2882     Det er vanskelig å bryte monopoler. Oppdeling av store selskaper i mindre er
2883 kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du er ferdig har
2884 verden gått videre og gjort årene med rettsaker irrelevante. Fra 1969 til
2885 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak mot IBM om dominansen på
2886 stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på grunn av at stormaskiner raskt
2887 ble erstattet av PC-er.
2888   </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
2889       En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
2890 håndheve loven slik den er skrevet.
2891     </p></blockquote></div><p>
2892     Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å
2893 reetablere de tradisjonelle skillelinjene i amerikansk
2894 anti-monopollovgivning, for å forhindre dens videre vekst. Det betyr forbud
2895 mot sammenflettinger av store selskaper, at de tar for seg av konkurrenter i
2896 startfasen, og mot plattformsselskaper som konkurrerer direkte med selskaper
2897 som avhenger av nevnte plattformer.
2898   </p><p>
2899     Disse verktøyene er alle å finne i klartekst i anti-monopollovgivning, så i
2900 teorien kan en framtidig amerikansk president gi riksadvokaten beskjed om å
2901 håndheve loven slik den er. Etter tiår med juridisk
2902 <span class="quote">«<span class="quote">utdannelse</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
2903 administrasjoner har pakket føderale domstoler med livstidshurra-jenter, er
2904 det ikke entydig at kun administrative grep løsner grepet.
2905   </p><p>
2906     Hvis domstolene ikke gjør justisdepartementet og presidenten til lags, er
2907 neste stopp kongressen, som har potensiale til å eliminere tvil om hvordan
2908 anti-monopollovgivning skal håndheves i USA ved å lovstifte, <span class="quote">«<span class="quote">Nok nå,
2909 vi vet alle hva Sherman-lovgivningen sier. Robert Bork var en forvirringens
2910 fantasifantast. For å fjerne tvil, <span class="emphasis"><em>glem
2911 Sherman</em></span>. </span>»</span>Med andre er problemet med monopoler,
2912 <span class="emphasis"><em>monopolismen</em></span>, konsentrasjonen av makt i for få hender,
2913 noe som eroderer selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil loven ha
2914 det fjernet, punktum. Absolutt, fjern monopoler som <span class="quote">«<span class="quote">skader
2915 konsumenter</span>»</span> i form av ågervirksomhet også, men <span class="emphasis"><em>bli kvitt
2916 andre monopoler også</em></span>.
2917   </p><p>
2918     Hvis dette kun forhindrer ting fra å bli verre, har vi bygd samarbeid med
2919 andre aktivister i anti-monopol-bevegelsen; en bevegelse uten sentral
2920 styring eller i selvråderettens ånd, og rette skytset mot eksisterende
2921 monopol i hver industri, for opphugging og strukturell inndeling. Dette vil
2922 for eksempel forhindre brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg
2923 og produksjon av briller.
2924   </p><p>
2925     Det er uviktig hvilket sted industrioppbrytingen finner sted, enn så viktig
2926 det er at den starter noensteds hen. Når det starter, vil
2927 <span class="emphasis"><em>hver</em></span> industri begynne å øyne investeringer i monopoler
2928 mer skeptisk. Når kumpanernes snorer klippes, vil debatten i styrerommene
2929 åpnes opp. Folk i det forretningsmessige livet som alltid har følt seg uvel
2930 med monopolismen vil få effektive argumenter mot finansens øvre etasje:
2931 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi mindre. Hvis vi holder på som
2932 vanlig, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære vårt offentlige
2933 ansikt utad. Det ville gitt mening å tvinge gjennom en fusjon for å låse ute
2934 vår konkurrent, og kjøpe opp det lille selskapet før det kan true oss, men
2935 det bør vi ikke. Ikke om vi har til hensikt å unngå å bli trukket etter
2936 justisdepartementets prosesjon opp og ned kumpanergaten de neste 10
2937 årene.</span>»</span>
2938   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
2939     Storteknologiens forløsning med tvang eller vakuum vil kreve mange
2940 forsøk. Som kyberadvokaten Lawrence Lessig skrev i sin bok utgitt i 1999,
2941 <span class="emphasis"><em>Kode og andre lover i kyberrom</em></span>, våre liv reguleres av
2942 fire krefter: Loven (det som legalt er), kode (hva som er teknologisk
2943 mulig), normer (hva som er sosialt akseptabelt), og markeder (hva som lønner
2944 seg).
2945   </p><p>
2946     Hvis du kunne svinge en tryllestav å få kongressen til å vedta en lov som
2947 vedtok Sherman-loven på nytt i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
2948 oppsplittingen til å overbevise risikokapitalister om å finansiere
2949 konkurrentene til Facebook, Google, Twitter og Apple som ville vente i
2950 utkanten etter at disse ble gjort mindre.
2951   </p><p>
2952     Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
2953 massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler — og hvordan bryte dem opp.
2954   </p><p>
2955     Vinner man oppslutning om at monopoler vil man trenge teknologinyvinninger
2956 som lar folk se en verden utenom. Forestill deg at noen kunne laget en
2957 elsket (men uautorisert) Facebook- eller Twitter-klient, som demper den
2958 angstproduserende algoritmens trommeslag, og fremdeles lar deg snakke med
2959 venner uten å bli spionert på, noe som vil gjøre sosiale media mer sosiale
2960 og mindre forsurende. Forestill deg at det blir avstengt i en brutal
2961 rettskamp. Det er alltid enklere å overbevise folk om at noe må gjøres for å
2962 redde noe de elsker, enn å friste dem med noe som ikke finnes enda.
2963   </p><p>
2964     Hverken teknologi eller lov, kode eller markeder er nok til å reformere
2965 storteknologien. En profitabel konkurrent kan finansiere et juridisk forsøk;
2966 rettsreform kan friste en dristig verktøysmaker til å laget et bedre
2967 verktøy; verktøyet kan skape kunder for en mulig forretning som setter pris
2968 på fordelene med Internett, men ønsker dem uten storteknologi; og
2969 forretningene kan finansieres og rette noe av sin fortjeneste til juridisk
2970 reform. 20 GOTO 10 (eller vask inn, rens, gjenta). Gjør det igjen, men
2971 avanser din posisjon denne gangen! Denne gangen starter du med svakere
2972 storteknologi-forskrivere, en grunnlov som forstår at ting kan gjøres bedre,
2973 storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å kronerulle reform, og kode
2974 som andre kan bygge videre på for å svekke storteknologien ytterligere.
2975   </p><p>
2976     Overvåkningens hypotese, at storteknologiens produkter fungerer så bra som
2977 de sier, og at det er derfor alt er så på skakke, er en altfor sletthendt
2978 behandling av overvåkning, og enda mer tannløst ovenfor
2979 kapitalisme. Selskaper spionerer fordi de tror det de sier, og selskaper
2980 spionerer fordi myndigheter lar dem holde på med det, og selskaper spionerer
2981 fordi fordelene av det er så kortlevde at de må holde på for å beholde sin
2982 posisjon.
2983   </p><p>
2984     Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalisme. Spesifikt monopolisme som
2985 skaper ulikhet, og ulikhet som skaper monopolisme. Det er en form for
2986 kapitalisme som belønner sosiopater som ødelegger realøkonomien for å blåse
2987 opp bunnlinjen, og de kommer unna med det av samme grunn som selskaper som
2988 spionerer: Fordi våre myndigheter er slaver av både ideologien som sier at
2989 monopoler er dugelige, og vedgåelsen av at man ikke bør tirre monopolistene
2990 i en monopolverden.
2991   </p><p>
2992     Overvåkningen får ikke kapitalismen ut av kontroll. Kapitalismens
2993 ukontrollerte styre startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille
2994 fordi det lar folk manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet
2995 til å være vårt sanne jeg — og fordi det lar de rike og mektige finne ut
2996 hvem som kan vurdere å bygge guilliotiner og hvilken dritt de kan bruke for
2997 å diskreditere disse potensielle guilliotine-byggerne før de i det hele tatt
2998 kommer seg til trelastforhandleren.
2999   </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
3000     Men alle problemene med Storteknologien, så er det fristende å forestille
3001 seg å løse problemet ved å gå tilbake til en verden helt uten
3002 teknologi. Ikke la deg friste.
3003   </p><p>
3004     Den eneste veien ut av vår problemer med Storteknologien er å bevege seg
3005 videre. Hvis framtiden vår ikke baserer seg på høyteknologi, så er det fordi
3006 sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen et
3007 art-spesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
3008 reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
3009 eksistensiell utfordring både for vår art og planeten vår. Nå er det opp til
3010 oss å sikre beregningsmidlene og legge dette elektroniske nervesystemet
3011 under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
3012   </p><p>
3013     Jeg er også, i smug, på tross av det jeg tidligere har sagt, en
3014 teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
3015 lov til å danne monopoler fordi det har <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
3016 eller andre tåkeforklaring. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
3017 det betyr noe å gjøre det riktig med teknologi, og at å gjøre det feil vil
3018 være en ubøtelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
3019 å jobbe sammen om å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
3020   </p></div></div></body></html>