Flere justeringer etter samtale med forfatteren.

diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc
index adf117197ec6a0cfd2d8b348fae38207cbce522d..5d773c5408749d5737d58815be13a6909485dafd 100644 (file)
--- a/rapport-kap03.adoc
+++ b/rapport-kap03.adoc
@@ -9,7 +9,7 @@ alternativer til eller benyttes sammen med
 lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
 forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
 forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
-forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
+forbrukerorganenes virksomhet i 1974.», side 179-80 ].
 
 I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
@@ -41,12 +41,12 @@ om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»,
 ISBN 8200700054, side 26-33 og 109-113,
 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119.  Se også
 AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
-Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
+Universitetsforlaget, Oslo 1976, side 292 og sidene 20-23]: Kravet for
 at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
 at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
 ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
 grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
-oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
+oppgavefootnote:[«Programbudsjettering», side 27].
 
 På basis av generelle mål formuleringer er det
 
@@ -58,7 +58,7 @@ generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
 mål som hver for seg belyser sider av det generelle
-mål.footnote:[«Programbudsjettering» Side 27]»
+mål.footnote:[«Programbudsjettering», side 27]»
 
 Et operasjonelt mål er
 
@@ -66,7 +66,7 @@ Et operasjonelt mål er
 «en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
 virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
 kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
-operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., bla. Side 111].
+operasjonelle mål ved hjelp av tall»footnote:[Op.cit., blant annet side 111].
 
 Videre er det
 
@@ -78,14 +78,16 @@ ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
 finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
 til en lengre planleggingsperiode.  For hvert nivå i oppgavestrukturen
 er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
-avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
+avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., side 28]
 
 Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
 innenfor samfunnsfagene:
 
- * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om faktiske
-   forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være «påstander om
-   faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,, Op.cit. Side 31].
+ * Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om
+   faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være
+   «påstander om faktiske forhold» i samfunnetfootnote:[HELLEVIK,
+   Ottar, «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap»,
+   Universitetsforlaget 1971, side 31].
  * Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
    orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
    hypoteser av lavere ordenfootnote:[HELLEVIK., Side
@@ -151,8 +153,8 @@ forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
-Side 2]
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972),
+side 2]
 
 Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
 angrefristsystem.
@@ -171,7 +173,7 @@ rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
 faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
 hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
 «Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
-1976. Side 324-325.].
+1976, side 324-325.].
 
 I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
 grunngitte spørsmål i Stortinget:
@@ -212,7 +214,7 @@ betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele
 dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
 uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
 virksomhet eller slå inn på andre veier.»footnote:[Lovutvalgets
-innstilling Side 17-18]
+innstilling, side 17-18]
 
 I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
 
@@ -220,7 +222,7 @@ I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
 «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-1972) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-1972), side 6]
 
 Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 følgende mål:
@@ -259,8 +261,8 @@ kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at
 kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
 ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
 effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
-forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling
-Side 17]
+forsiktighet i valg av metoder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling,
+side 17]
 
 Følgende konkrete mål kan stilles opp:
 
@@ -309,7 +311,7 @@ forventes hos ikke-kjøpere.
 
 Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
 foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»footnote:[Lovutvalgets
-innstilling Side 18]. En kan forvente at
+innstilling, side 18]. En kan forvente at
 
 Mål 9:: misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
 kjøpet eller bestillingen
@@ -376,7 +378,7 @@ Mål 14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
 kjøp
 
 Direktesalg betegnes som moderne markedsføringfootnote:[Innst.
-O.X. (1971-1972) Side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
+O.X. (1971-1972), side 2], og kan sies å være virkningsfullt i de
 tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
 kunne forvente at
 
@@ -424,7 +426,7 @@ hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra
 kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
 kjøp.»footnote:[Nordiska Rådet, 15te sessionen 1967. A 113/j
 Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i
-avtalslagen. Side 13.]
+avtalslagen, side 13.]
 
 Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål 17 på følgende
 måte:
@@ -436,7 +438,7 @@ I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
 tas med for fullstendighetens skyld.
 
-Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte for eksempel på at
+Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit., side 3] pekte for eksempel på at
 
 Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
 bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
@@ -454,7 +456,7 @@ Mål 20:: en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av
 varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
 kostnader.
 
-Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit. Side 17]
+Sentrallaget for handelslagene i Finlandfootnote:[Op.cit., side 17]
 uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
 den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
 kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
@@ -466,6 +468,6 @@ kostnadsfritt.
 Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M 17 a til og med
 M 21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
 tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
-at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit. Side 1]. For
+at den kunne innføres i avtaleloven»footnote:[Op.cit., side 1]. For
 enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
 som dem som er sitert her.

diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc
index b133f81909105e7aefabaac470910dea04217f26..aa3b64f5fa84ff45d4eef28751b56a8e46df8c90 100644 (file)
--- a/rapport-kap04.adoc
+++ b/rapport-kap04.adoc
@@ -169,7 +169,7 @@ virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
 «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).
 
 .Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
-image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
+image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
 
 Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
 andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
@@ -389,4 +389,9 @@ minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og
 40.
 
 Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
-eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).
+eget vedlegg.footnote:[HØIVIK, Tord, «Mål og metode.  Kvantitative
+metoder for samfunnsvitere», Universitetsforlaget 1974, ISBN
+82000223230, http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108076,
+side 22] footnote:[HELLEVIK, side 62.]  footnote:[MARTINUSSEN, Willy
+«Fjerndemokratiet.  Sosial ulikhet, politiske ressurser og politisk
+medvirkning i Norge», ISBN 8205058563, Gyldendal Norsk Forlag, 1973.]