Split up OCR text in chapter 7.

diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc
index 117a87793b166ff2325566d5f6db63a6298d18ca..8c8d8a3ec0b632f67635a970d3d3c61e233828c7 100644 (file)
--- a/rapport-kap07.adoc
+++ b/rapport-kap07.adoc
@@ -348,239 +348,314 @@ kjøpsmisnøye:
 
 FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
 
 
 FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
 

-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad
-avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige
-angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av
-materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har
-utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
-at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon
-at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de
-opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi
-kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger,
-bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47.
-Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp.
-Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68
-oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har
-forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de
-på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt
-om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57
-pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke",
-48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
-innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la
-vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve
-avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne
-svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om
-selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
-selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte
-den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst.
-valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige
-opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan
-opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik
-informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige
-lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av
-skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte
-lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a.
-Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst.
-3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b.
-Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst.
-34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c.
-Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet
-1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14
-(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å
-forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen
-36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene
-under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja
-Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir
-svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst
-når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet
-om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
-ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning
-til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema
-er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54.
-Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og
-3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige
+Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
+kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige
+angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet
+av materialet.
+
+Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har utført
+den opplysningsplikt de er pålagt.  Selv om det gis et rimelig rom for
+at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den
+konklusjon at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke
+har fått de opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at
+selgerne skal gi kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut
+fra kjøper opplysninger, bare oppfylt i begrenset grad. Dette blir
+nærmere drøftet i kapittel 10.
+
+Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
+utløp.  Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
+fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og
+4 "vet ikke".
+
+Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
+selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
+angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
+tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så
+etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke".
+
+Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
+innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker
+her både selve avtalen eller bestillingen og
+angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
+redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la
+vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren
+nevnte den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
+resterende 10 pst.  valgte alternativet husker ikke/i tvil.
+
+Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
+når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
+lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik informasjon. I tabell
+7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar
+etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
+
+FIXME Lag Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering side 94
+
+*) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
+
+Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst når man vet
+at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
+man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
+ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
+økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En
+kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
+57 pst. riktige svar. 54.
+
+Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
+3,14 og 3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små.
+
+Hvilken betydning den muntlige

 selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
 selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?

-I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*)
-etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger-
-Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12
-195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+
-33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
+I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene:
+
+FIXME Lag Tabell 7.14 Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
+
+*) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er

 valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
 valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.

-Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis,
-henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller
-under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået
-gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema.
-Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst.
-til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om
-fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12
-pst., så en kan si at det 1 noen grad er
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig
-om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste
-informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må
-understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
-tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5
-Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått
-hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på
-angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan
-også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan
-nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til
-å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan
-være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet.
-58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
+Prosentbasis: alle kjøpere.
+
+Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
+lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26 pst. riktige
+svar.
+
+Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
+selgerorientering enn med mottak av skjema.  Tilsammen øker andelen
+med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst.  til 86
+pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering
+om fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to
+variablene er 12 pst., så en kan si at det i noen grad er slik at de
+selgere som leverer skjema også orienterer muntlig om
+fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på
+laveste informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller
+skriftlig. Det må understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med
+lovkunnskapsnivået og at tolkningene av tabellen i dette avsnittet er
+foretatt isolert fra dette.
+
+=== Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
+
+I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
+kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
+lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
+over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
+sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
+viser at utdanning kan være en faktor som kan gi kunnskapsmessige
+utslag også på forbrukerområdet.
+
+Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke

 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
 lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige
 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
 lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige

-direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
-Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/
-avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å
-eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- |
-oppfatninger
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer
-som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike
-kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
-variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene
-viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig.
-3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere.
-angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste
-faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er
-selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i
-noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
-lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+direkte påvirkningsfaktorer.
+
+FIXME Lag Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen side 96
+
+For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
+fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
+av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
+variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar.
+
+Analysene viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable
+som inngår i fig.  3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger
+heller ikke med flere.  angrefristkjøp, økende
+kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering.
+
+De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
+lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
+skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
+korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
+lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+

 Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
 Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten

-korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi
-finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om
-hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også
-foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag
-av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om
-lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
+korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i
+undersøkelsen.
+
+Vi finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på
+spørsmålet om hvordan de ble oppmerksom på fristen - og
+lovkunnskapsnivået. Det er også foretatt MCA-analyser der
+bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag av betydning.
+
+Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om lovkunnskap
+og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og

 7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
 7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker

-lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som
-kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument?
-I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt
-at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe
-enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått
-i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne
-i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål
-17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
-eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn
-med et spørsmål om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som
-salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning
-av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for
-stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke
-minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt
-kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde.
-angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15
+lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
+faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.
+
+===  Angrefristen. et ekstra salgsargument?
+
+I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
+påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
+"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra
+denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
+fristen som et salgsargument.
+
+Utsagnet er formulert i Mål 17:
+
+[quote]
+En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
+
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville
+svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
+å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
+være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
+av selgerens personlige fremtreden.
+
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det
+var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
+fristen betød lite fra eller til".
+
+Vi har i tabell 7.15

 satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
 angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
 satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
 angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det

-hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell
-7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
-Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke
-Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen
-TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49
-45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66.
+hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette.
+
+FIXME Lag Tabell 7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
+

 Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
 Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når

-de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
-Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen
-stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller
-ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell
-7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om
-at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
-hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de
-kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at
-kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan
-være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også
-av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset
-returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd
-i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i
-husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke
-undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som
-boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som
-måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved
-Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange
-synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
+de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller
+til.
+
+Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
+fristen stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om
+fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
+avkreftes ut fra tabell 7.15.
+
+Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
+dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
+kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
+salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+
+At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
+bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
+frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen
+mottas.
+
+=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
+
+Ulikheter 1 ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
+fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
+viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
+kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
+eksistere på forhånd.
+
+I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes
+å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle

 tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
 tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk

-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og
-håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv
-å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69.
-Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt
-for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning
-hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn
-ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt
-krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige
-forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke
-tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
-En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd
-husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker
-handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg
-er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn
-som regelen for sine imkjøp.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av
-forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.
-Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta
-stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis
-bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke
+holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente
+og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
+familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking
+etter bolig, faktisk boligsituasjon.  Institutt for statsvitenskap
+Oslo 1975.].
+
+Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
+Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
+universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
+lånebeløp som er 164 pst. høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
+har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
+avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
+lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
+varige forbruksgoder, men får de dyrere
+avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
+norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning.  Oslo 1977.].
+
+Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
+forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
+
+En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den
+velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold
+virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen
+til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine
+kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp.
+
+Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og
+det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.  Det
+kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må
+ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må
+nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
+
+Om handlingsalternativene ikke

 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved

-direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være
-ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det
-ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende
-forhold. 73. 7.8  Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til
-størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer
-avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
-Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn
-den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ
-oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
-utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt.
-angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir
-imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere
-enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister
-de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
-foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/
-tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på
-angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor.
+direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet.
+
+Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
+for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
+undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende forhold.
+
+=== Oppsummering
+
+Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til størstedelen av
+forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer avviker fra
+de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
+Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større
+rettigheter enn den faktisk gjør.
+
+En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ oppfatning av
+hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
+utformet.
+
+Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt
+angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette
+blir imidlertid utlignet ved at feilkunnskapsnivået også i denne
+gruppen er høyere enn lovkunnskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar
+som kan føre til at en mister de rettigheter loven gir.
+
+Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
+foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet.
+
+Aviser/tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli
+oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
+selger som tredje faktor.
+

 I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
 I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt

-skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst.
-etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av
-angrefristopplysninger og muntlig
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe.
-Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige
-opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg
-i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale
-bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk
-jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
-lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
-følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
-begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn
-ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og
-7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
-fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at
-kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan
-isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne
-gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
-ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare
-skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen
-1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere
-synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2
-GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo -
-teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon.
-Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og
-kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning.
-Oslo 1977.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12
+til 40 pst.  etter varens pris, men stiger ikke med økende
+kjøpsmisnøye.
+
+Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
+øker lovkunnskapsnivået noe.  Selgerorientering synes å ha en noe
+større betydning enn skriftlige opplysninger.
+
+Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg i de
+tilfelle der selgeren orienterte om fristen.
+
+Hverken sosiale bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på
+fristen, antall angrefristkjøp eller
+kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
+lovkunnskapsnivå.
+
+Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
+følgende utfall:
+
+Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
+begrenset grad. (Tabell 7.11)
+
+Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere blir ut
+fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og 7.8).
+
+Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
+fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jamfør for eksempel tabell
+7.12).
+
+Mål 8 om at kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har
+bedre lovkunnskap kan isolert sett ikke avkreftes, men
+feilkunnskapsnivået er også høyere for denne gruppen. (Tabell 7.8 og
+7.13). 
+
+Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15).

 
 

+Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
+lovkunnskapsnivået. Økningen 1 feilkunnskapsnivået følger denne
+økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
+avbestille med en angrefrist.