4 "Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
5 innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
6 inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2).
8 === Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
10 Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
11 oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
12 mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
13 selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.
15 I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
16 misnøyde med det kjøp de har foretatt. Angrefristen vender seg først
17 og fremst til denne gruppe. Meningen er at de skal ha skriftlig
18 informasjon om fristen tilgjengelig etterat kjøpet eller ordren er
19 inngått, slik at de kan bli oppmerksomme på sine rettigheter. I dette
20 kapitlet vil vi beskrive de virkninger informasjonstiltakene har hatt.
22 Prg. 4 tar bare sikte på å gi informasjon om lovens rettigheter
23 individuelt til hver enkelt kjøper. Skal forbrukerne som gruppe
24 orienteres, kreves andre opplysningstiltak. I de to første år loven
25 virket omhandlet radioprogrammer direktesalg og . angrefrist, annonser
26 ble rykket inn i dagspressen av Statens informasjonstjeneste og loven
27 omtalt i Forbrukerrapporten. Forbrukerrådet har også gitt ut en
28 brosjyre om loven. Dagspressen har hatt artikler og nyhetsmeldinger
29 om direktesalg og angrefrist.
31 I utgangspunktet bør vi kunne regne med at alle forbrukere kan ha et
32 visst kjennskap til angrefristen, og at kjøperne vil ha noe mer
33 detaljert kunnskap en ikke-kjøpere. En trenger da et
34 undersøkelsesopplegg som skiller mellom de lovoppfatninger folk flest
35 vanligvis har og den tilleggskunnskap kjøperne kan ha fått. Dette
36 kapittel bygges på en sammenligning av et utvalg av kjøpere og ett
37 utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med
38 visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
39 foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel 4. Vi
40 kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
41 det er gjort for de tabellene som presenteres 1 dette kapittel
42 også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
43 helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
44 ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
45 resultatene. Imidlertid er utvalgene representative for de grupper de
46 er trukket fra, slik at denne reservasjonen bare gjelder ved
47 sammenligning mellom kjøpere og ikke-kjøpere.
49 Dette kapittel konsentrerer seg om den lovkunnskap forbrukerne har og
50 hvordan de har fått denne kunnskap. Avsnitt 7.2 og 7.3 omhandler
51 lovkunnskap og feilkunnskap om lovens bestemmelser. Avsnitt 7.4 og 7.5
52 tar for seg de faktorer som henger sammen. med lovkunnskap.
54 De to avsluttende avsnitt tar opp i hvilken grad folks kjøpsmisnøye
55 resulterer i at de benytter seg av retten til å angre, og om sosiale
56 forskjeller har noen betydning for dette.
58 === Hvilken lovkunnskap har forbrukerne
60 For at loven skal virke slik den er tiltenkt må kjøperne kjenne
61 til at de har en. angrefrist. Men en slik kunnskap har liten verdi om man ikke
62 vet noe om hvilke salgsformer den gjelder for, hvor lang den er og når den
63 regnes fra. At angreretten mistes ved kontant betaling og at den ikke. omfatter
64 tjenester, kan også være nyttig å vite.
66 Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
67 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
68 forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om
69 formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
72 * Om angrefristen eksisterer
73 * hvor lang fristen er og fra hvilket tidspunkt den regnes
74 * hvilke salgsformer den gjelder for
75 * om fristen omfatter varer og tjenester og betalingens betydning.
77 ==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
79 På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
80 ("angrefristloven"), får en følgende fordeling!
82 FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven
84 Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
85 fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om
88 ==== Fristens lengde og starttidspunkt
90 To spørsmål dekker disse punkter: Det første tar opp hvor lang denne
91 fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
92 som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.
94 FIXME Lag Tabell 7.2 Kjennskap til fristens lengde
97 Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
100 FIXME Lag tabell 7.3 Fristens starttidspunkt side 84
102 Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
103 lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
104 fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
105 "returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
106 reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
107 folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
109 En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
110 at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
111 starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som
112 mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52
113 til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
116 ==== Salgsformer som omfattes av fristen
118 Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for
119 selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om
120 ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
121 avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
123 FIXME Lag Tabell 7.4 Salgsformer fristen omfatter side 85
125 Tabellen viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
126 til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner
127 til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe
128 flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven
129 gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
130 det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
131 kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
132 loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
133 A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved
136 ==== Om fristen. omfatter varer og tjenester
138 Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i
139 denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
140 personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
141 til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester.
143 Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
144 abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
146 FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86
148 Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
149 kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet
150 alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke
151 noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
153 ==== Betalingens betydning
155 I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at
156 kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre
157 ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
158 uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
159 fikk følgende formulering:
161 Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
162 varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?
164 FIXME Lag Tabell 7.6 Betalingens betydning side 87
166 Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
167 kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små
168 forskjeller mellom de to utvalgene.
170 Blant dem som mente at
171 angrefristen bare gjalt når varen var betalt fullt ut, var det et flertall, 52
172 pst., som selv hadde betalt sitt kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at
173 fristen bare gjalt når varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et
174 flertall, 66 pst., som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som
175 om forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de vurderte
176 betydningene av betalingsformen.
178 Som en **foreløpig oppsummering** av svarene på disse fem spørsmålene
179 om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd
180 ut til størstedelen av forbrukerne. Oppfatningene av hva fristen
181 innebærer avviker fra de rettigheter loven gir. Mest markert er dette
182 for oppfatningen av betydningen av kontant betaling. Blant de i
183 A-utvalget som har avgitt lovkunnskapssvar, finner vi også et flertall
184 feilsvar om fristens starttidspunkt og fristens lengde, og høye
185 feilprosenter også for de andre spørsmålene.
187 Feilsvarene går i en bestemt hovedretning: Forbrukerne har den
188 oppfatning at angrefristloven gir dem større rettigheter enn den
191 Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
193 Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
194 intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig
195 som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en
196 lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
197 har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
198 velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
199 "vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
200 en viss oppfatning av loven.
202 En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
203 velbegrunnede. Intervjupersonene svarer så godt de kan på hvordan de selv
204 oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene. 29.
206 Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
207 oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
208 tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det
212 - Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
213 avviker så meget fra lovens bestemmelser?
215 Det er mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av hva en
216 angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir
217 er for snevre ut fra det svært mange av de intervjuede anser som
220 === Lovkunnskap og feilkunnskap
222 For å kunne gi en mer samlet oversikt over lovkunnskapsnivået er det
223 konstruert to indekser: en for lovkunnskap og, som det viser seg
224 nødvendig, en for feilkunnskap. Utregningen er gjengitt i vedlegg 1 og
225 bygger på fire av de fem spørsmålene om lovkunnskap. Spørsmålet om
226 hvilke salgsformer fristen omfatter er av praktiske grunner ikke tatt
227 'med. I indeksen for feilkunnskap er det bare tatt med de svar som kan
228 medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
229 er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1.
231 FIXME Lag Tabell 7.7 Indeks for lovkunnskap side 89
233 FIXME Lag Tabell 7.8 Indeks for feilkunnskap
235 Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik:
237 For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
238 for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18
239 pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
240 regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige
241 svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
242 feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av
243 kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.
245 Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
246 dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen
247 eller avgir minst ett feilaktig svar. 35.
249 Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
250 blant ikke-kjøperne eller i A-utvalget. Lovkunnskapsnivået er, sett
251 for seg, høyere hos kjøperne, men det blir utlignet av at
252 feilkunnskapsnivået også er noe høyere i denne gruppen. Mål 6 fra
253 kapittel 30 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøperne
256 For at loven skal virke etter hensikten behøver en ikke en generell
257 økning av lovkunnskapsnivået hos alle kjøperne. Det er tilstrekkelig
258 at de som har et ønske om å få omgjort kjøpet vet om sine
259 rettigheter. Skaffer kjøpere som angrer seg bedre Lovkunnskap enn dem
260 som er fornøyd, som postulert: Mål 7. Med andre ord:
262 Har kjøperne som vurderte avbestilling i løpet av angrefristen et
263 høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I
264 tabell 7.9 er det gitt en oversikt over dette:
266 FIXME Lag Tabell 7.9 Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
268 Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee
269 Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx)
271 *) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
272 av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?"
274 **) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne
277 Tabellen bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
278 avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
279 av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på
280 43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
281 kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
282 avbestillingsvurdering.
284 Utsagnet i Mål 7 om at kjøpere som angrer, i den
285 forstand at de har vurdert avbestilling, har bedre lovkunnskap er ikke blitt
288 === Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler
290 For å avgjøre om et lovvedtak for de tilsiktede virkninger må vi vite
291 om og under hvilke omstendigheter loven fungerer som et effektivt
294 For angrefristloven vil en kunne skille mellom to hovedområder for
295 formidling av lovkunnskap. En del av informasjonen vil kunne knyttes
296 direkte til de enkelte kjøp, til lesing av angrefristskjemaet og til
297 muntlig orientering fra selgeren. På den annen side har vi så den
298 informasjon som når husholdene via andre kanaler: Radio, fjernsyn,
299 dagspresse og forbrukerorganenes informasjonsvirksomhet.
301 Alle som svarte på lovkunnskapsspørsmålene fikk spørsmål om hvordan de
302 ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell 7.10 og
303 gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene:
305 FIXME Lag Tabell 7.10 Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
307 *) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
309 Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
310 oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn,
311 opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
312 selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og
313 tidsskrifter og radio/TV.
315 Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
316 MCA-analyse avkrefter at svarene 1 tabell 7.10 samlet ikke kan
317 forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
318 ikke-kjøper-utvalget.
320 Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om
321 angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke
322 både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
323 vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
326 Svarene fordelte seg slikt
328 176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
329 skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under
330 200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
331 omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner.
333 Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
334 skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
335 med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter
336 bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
339 En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
340 husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et
341 klart nei til at de har mottatt opplysningene.
343 Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
344 et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
345 angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert 1 Mål 7
346 og 8. Tabell 7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
349 FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
351 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
352 93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad
353 avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige
354 angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av
355 materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har
356 utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
357 at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon
358 at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de
359 opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi
360 kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger,
361 bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47.
362 Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp.
363 Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68
364 oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har
365 forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de
366 på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt
367 om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57
368 pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke",
369 48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
370 innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la
371 vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve
372 avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne
373 svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om
374 selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
375 selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte
376 den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst.
377 valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige
378 opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan
379 opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik
380 informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige
381 lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
382 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
383 94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av
384 skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte
385 lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a.
386 Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst.
387 3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b.
388 Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst.
389 34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c.
390 Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet
391 1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14
392 (118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å
393 forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen
394 36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene
395 under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja
396 Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir
397 svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
398 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
399 95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst
400 når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet
401 om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
402 ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning
403 til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema
404 er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54.
405 Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og
406 3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige
407 selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
408 I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*)
409 etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger-
410 Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12
411 195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+
412 33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
413 valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
414 Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis,
415 henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller
416 under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået
417 gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema.
418 Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst.
419 til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om
420 fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12
421 pst., så en kan si at det 1 noen grad er
422 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
423 96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig
424 om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste
425 informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må
426 understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
427 tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5
428 Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått
429 hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på
430 angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan
431 også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan
432 nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til
433 å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan
434 være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet.
435 58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
436 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
437 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
438 lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige
439 direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
440 Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/
441 avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å
442 eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- |
444 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
445 97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer
446 som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike
447 kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
448 variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene
449 viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig.
450 3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere.
451 angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste
452 faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er
453 selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i
454 noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
455 lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
456 Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
457 korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi
458 finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om
459 hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også
460 foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag
461 av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om
462 lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
463 7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
464 lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som
465 kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument?
466 I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt
467 at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe
468 enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått
469 i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne
470 i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål
471 17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
472 eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn
474 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
475 98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som
476 salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning
477 av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for
478 stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke
479 minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt
480 kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde.
481 angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15
482 satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
483 angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
484 hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell
485 7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
486 Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke
487 Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen
488 TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49
489 45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66.
490 Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
491 de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
492 Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen
493 stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller
494 ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell
495 7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om
496 at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
497 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
498 —— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
499 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de
500 kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at
501 kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan
502 være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også
503 av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset
504 returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd
505 i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i
506 husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke
507 undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som
508 boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som
509 måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved
510 Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange
511 synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
512 tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
513 holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og
514 håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv
515 å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69.
516 Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt
517 for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning
518 hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn
519 ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt
520 krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at
521 lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige
522 forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke
523 tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
524 En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd
525 husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker
526 handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg
527 er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn
528 som regelen for sine imkjøp.
529 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
530 100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av
531 forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.
532 Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta
533 stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis
534 bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke
535 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
536 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
537 direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være
538 ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det
539 ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende
540 forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til
541 størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer
542 avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
543 Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn
544 den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ
545 oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
546 utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt.
547 angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir
548 imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere
549 enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister
550 de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
551 foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/
552 tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på
553 angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor.
554 I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
555 skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst.
556 etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av
557 angrefristopplysninger og muntlig
558 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
559 101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe.
560 Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige
561 opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg
562 i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale
563 bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk
564 jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
565 lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
566 følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
567 begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn
568 ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og
569 7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
570 fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at
571 kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan
572 isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne
573 gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
574 ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare
575 skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen
576 1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere
577 synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist.
578 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
579 102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2
580 GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo -
581 teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon.
582 Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og
583 kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning.
585 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
projects / text-angrefrist.git / blob