FIXME Lag tabell 7.12 Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-93 46. Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad
-avspeiles i at kjøperne aftere registerer at de har fått skriftelige
-angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet av
-materialet. Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har
-utført den opplysnings-plikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
-at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den konklusjon
-at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke har fått de
-opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at selgerne skal gi
-kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut fra kjøper opplysninger,
-bare. oppfylt i begrenset grad. Dette blir nærmere drøftet i kapittel 10. 47.
-Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens utløp.
-Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før fristen utløp, 68
-oppgav flyktig lesning. 12 svarte ""har ikke lest"" og 4 "vet ikke't, Det har
-forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av selgere slik at de
-på den måten kan unngå at kjøperen benytter angrefristen. Derfor har vi spurt
-om de så etter om skjemaet var tilstrekkelig ufylt og at datoen var riktig. 57
-pst. sa da at de så etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte ""vet ikke",
-48. Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
-innholdet 1 avtalen (kontrakten), ogs hvis det ble bekreftet, om selgeren la
-vekt på å forklare. angrefristen. Ordet ""skjema"» dekker her både selve
-avtalen eller bestillingen og angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne
-svarte at selgeren redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om
-selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
-selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren nevnte
-den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De resterende 10 pst.
-valgte alternativet husker ikke/i tvil. 49. Selv om skriftelige eller muntlige
-opplysninger om angrefristen ikke når frem til alle forbrukere, kan
-opplysningene føre til et bedre lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik
-informasjon. I tabell 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige
-lovkunnskapssvar etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-94 50. Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av
-skjema og selgerorientering Gjennomsnittlig Andel riktige antall avgitte
-lovkunnskapssvar*) lovkunnskapssvar Alle med lovkunnskaper 44 sø a.
-Mottak.av.skjema Fikk skjema med opplysninger om angrefristen.levert 59: pst.
-3,36 (168) Fikk ikke skjema 40 ya (919) Husker ikke 36 3,25 (77) n=564 b.
-Skjemalesing Fikk lest skjemaet før angrefristens utløp, - grundig 55 pst.
-34,36 (89) - flyktig Bo 3,32 (66) Nei (10) -- Vet ikke (3) .e - n=168 51. c.
-Selgerorientering om skjenagt Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet
-1 av- talen (kontrakten. Ja 48 pst. 3,37 (211) Nei 42 3,23 (235) Vet ikke 3,14
-(118) n=564 d. Selgeren la vekt på å forklare angrefristen. — La vekt på å
-forklare 54 pst. 3,,45 (58) Nevnte den 54 3.444 (71) Nevnte ikke noe om fristen
-36 Fel (98) Vet ikke .e 3,28 (18) n=211 52. e. Kombinasjon av opplysningene
-under a. og d. Mottak av Selger- skjema orientering Ja Ja SÅ. pst. (93) - Ja
-Nei 52 (75) Nei Ja 48 (31) Nei Nei 39 (288) *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir
-svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-95 53. Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst
-når man vet at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet
-om man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
-ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en økning
-til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En kombinasjon av skjema
-er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir 57 pst. riktige svar. 54.
-Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom 3,14 og
-3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små. Hvilken betydning den muntlige
+Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
+kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige
+angrefristopplysninger. Mål 7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet
+av materialet.
+
+Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har utført
+den opplysningsplikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
+at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den
+konklusjon at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke
+har fått de opplysninger de har krav på. Mål 4 i kapittel tre og at
+selgerne skal gi kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut
+fra kjøper opplysninger, bare oppfylt i begrenset grad. Dette blir
+nærmere drøftet i kapittel 10.
+
+Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
+utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
+fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og
+4 "vet ikke".
+
+Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
+selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
+angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
+tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så
+etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke".
+
+Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
+innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker
+her både selve avtalen eller bestillingen og
+angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
+redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la
+vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren
+nevnte den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
+resterende 10 pst. valgte alternativet husker ikke/i tvil.
+
+Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
+når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
+lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik informasjon. I tabell
+7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar
+etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
+
+FIXME Lag Tabell 7.13 Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering side 94
+
+*) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
+
+Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst når man vet
+at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
+man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
+ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
+økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En
+kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
+57 pst. riktige svar. 54.
+
+Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
+3,14 og 3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små.
+
+Hvilken betydning den muntlige
selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
-I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene: 55. Tabell 7.14 Lovkunnskap*)
-etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen Selger-
-Mottak av skjema: Prosent- orientering: Ja Nei forskjell Ja 86 pst. 74 pst. «12
-195) (43) 12 pst. Nei 65 pst. 41 pst. + 24 (81) (513) Prosentforskjell +21 *+
-33 n=7.32 *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
+I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene:
+
+FIXME Lag Tabell 7.14 Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
+
+*) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
-Prosentbasist+ alle kjøpére Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis,
-henholdsvis andel riktige lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller
-under 26 pst. riktige svar. 56. Tabellen viser at lovkunnskapsnivået
-gjennomsnittlig øker noe mer med selgerorientering enn med mottak av skjema.
-Tilsammen øker andelen med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst.
-til 86 pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering om
-fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene er 12
-pst., så en kan si at det 1 noen grad er
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-96 slik at de selgere som leverer skjema også orienterer muntlig
-om fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på laveste
-informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må
-understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
-tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra dette. Dr 7.5
-Hvilke faktorer gir øktlovkunnskap? I forrige avsnitt har vi gjennomgått
-hvilken betydning hvert enkelt kjøp og hvordan man ble oppmerksom på
-angrefristen har fått for lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan
-også ha en kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan
-nås over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forsjellige sjanse til
-å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser viser at utdaming kan
-være en faktor som kan gi kunnskapsmessige utslag også på forbruk erområdet.
-58. Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
+Prosentbasis: alle kjøpere.
+
+Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
+lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26 pst. riktige
+svar.
+
+Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
+selgerorientering enn med mottak av skjema. Tilsammen øker andelen
+med mer enn 26 pst. riktige lovkumskapssvar fra 41 pst. til 86
+pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorfentering
+om fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to
+variablene er 12 pst., så en kan si at det i noen grad er slik at de
+selgere som leverer skjema også orienterer muntlig om
+fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på
+laveste informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller
+skriftlig. Det må understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med
+lovkunnskapsnivået og at tolkningene av tabellen i dette avsnittet er
+foretatt isolert fra dette.
+
+=== Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
+
+I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
+kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
+lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
+over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
+sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
+viser at utdanning kan være en faktor som kan gi kunnskapsmessige
+utslag også på forbrukerområdet.
+
+Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning for den
lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakarunnsvariable med som mulige
-direkte påvirkningsfaktorer. O9 Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
-Skriftlige opp- lysninger Muntlig orientering fra selger Kjøpsmisnøye/
-avbe-stillingsvurdering Antall angrefrist- re EE Lov- kunnskap Andre lov- å
-eaSosiale kunnskaps- bakgrunns- kilder variable I Egne retts- retts- |
-oppfatninger
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-97 60. For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer
-som inngår i fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike
-kombinasjoner av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
-variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar. Analysene
-viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable som inngår i fig.
-3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger heller ikke med flere.
-angarefristkjøp.,, økende k Jøpsmi snøye/avbestillingsvurdering. 61. De eneste
-faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i lovkunnskapsnivå er
-selgerorienteringen om angrefristen og skjemalesning. Disse to faktorer er i
-noen grad innbyrdes korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
-lowkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+direkte påvirkningsfaktorer.
+
+FIXME Lag Fig 7.1 Forhold som kan påvirke lovkunnskapen side 96
+
+For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
+fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
+av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
+variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar.
+
+Analysene viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable
+som inngår i fig. 3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger
+heller ikke med flere. angrefristkjøp, økende
+kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering.
+
+De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
+lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
+skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
+korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
+lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
+
Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
-korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i undersøkelsen. Vi
-finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på spørsmålet om
-hvordan de ble oppmerksom på fristen - og lovkunnskapsnivået. Det er også
-foretatt MCA-analyser der bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag
-av betydning. 62. Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om
-lovkunnskap og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
+korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i
+undersøkelsen.
+
+Vi finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på
+spørsmålet om hvordan de ble oppmerksom på fristen - og
+lovkunnskapsnivået. Det er også foretatt MCA-analyser der
+bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag av betydning.
+
+Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om lovkunnskap
+og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell 7.13 og
7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
-lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige faktorer som
-kan påvirke lovkunmnskapsnivået. 63. 7.6 Angrefristen. et ekstra salgsargument?
-I uttalelsen om lovforslaget fra. Forliksrådet i Bergen kommune ble det påpekt
-at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning kommer til å gripe
-enda mere om seg når en får bestemmelsen om "angrefrist" for kontrakter inngått
-i kjøperens eget hjem." Ut fra denne vurdering var vi interessert i om selgerne
-i praksis benyttet fristen som et salgsargument. Utsagnet er formulert i Mål
-17: En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
-eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang. I forundersøkelsen hadde sn
-med et spørsmål om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-98 dettest "Har De inntrykk av at angrefristen blir brukt som
-salgsargument?" Imidlertid ville svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning
-av selgerens motiv for å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for
-stor grad være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke
-minst av selgerens personlige fremtreden. 64. I hovedundersøkelsen har vi sourt
-kjøperene direkte om de "synes det var lettere å bestille varen nå r de hadde.
-angrefrist, - eller om fristen betød 11 te fra eller til". Vi har i tabell 7.15
+lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
+faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.
+
+=== Angrefristen. et ekstra salgsargument?
+
+I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
+påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
+"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra
+denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
+fristen som et salgsargument.
+
+Utsagnet er formulert i Mål 17:
+
+[quote]
+En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
+
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville
+svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
+å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
+være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
+av selgerens personlige fremtreden.
+
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det
+var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
+fristen betød lite fra eller til".
+
+Vi har i tabell 7.15
satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
angrefristen, om han eller hun nevnte den eller om den ikke ble nevnt i det
-hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette. 65. Tabell
-7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
-Selgerorientering om angrefristen: Angrefristens Ja, la vekt på Nevnte ikke
-Husker betydning for å forklare eller noe om ikke/ kjøpet: nevnte den fristen
-TOLL pst. pst. pst. Lettere å bestille 48 25 «T) Betydde lite fra eller til 49
-45 (71) 50 Vet ikke 3 30 (13) 21 Sum 101 pst. 160 EET n= 138 84 24 732 66.
+hele tatt. Tabellen omfatter de 246 kjøpere som ble spurt om dette.
+
+FIXME Lag Tabell 7.15 Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
+
Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
-de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
-Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente fristen
-stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om fri: sten eller
-ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke avkreftes ut fra tabell
-7.15. 61. Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om
-at dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-—— "angrefrist'". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
-hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et kjøp når de
-kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette salgsarbeidet ved at
-kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var oppmerksom på dette. I) At det kan
-være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist, bekreftes vel også
-av det faktum at de fleste postordrefirmaer frivillig gir en tidsbegrenset
-returrett fra det tidspunkt varen mottas. 68. 7.7 Hvorfor fimer vi samme atferd
-i alle. forbrukergrupper?. .. .. ... Ulikheter 1 ressursforvaltningen i
-husholdet kan forsterke en ulik fordeling av goder i samfunnet. En rekke
-undersøkelser de siste årene viser at organiseringen av viktige markeder, som
-boligmarkedet og kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som
-måtte eksistere på forhånd. I en undersøkelse om boligmarkedet if Oslo ved
-Institutt for statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange
-synes å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
+de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller
+til.
+
+Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
+fristen stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om
+fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
+avkreftes ut fra tabell 7.15.
+
+Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
+dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
+kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
+salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+
+At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
+bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
+frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen
+mottas.
+
+=== Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
+
+Ulikheter 1 ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
+fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
+viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
+kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
+eksistere på forhånd.
+
+I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes
+å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente og
-håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde vært i en "prøv
-å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere valgmuligheter. |) 69.
-Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved Institutt
-for samfunnsforskning har vist at gruppen med universitets/høgskoleutdanning
-hadde et gjennomsnittelig gjenstående lånebeløp som er 164 pst. høyere enn
-ungdomsskolegruppen, men at de har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt
-krone (renter og avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes se vreldel ig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine varige
-forbruksgoder, men får de dyrere avbetalingslån. 2) 70. Hvorfor finner en ikke
-tilsvarende forskjeller mellom ulike forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
-En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den velferd
-husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold virker
-handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen til direktesalg
-er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine kjøp heller som unntak enn
-som regelen for sine imkjøp.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-100 Ti. Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av
-forbrukere, og det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene.
-Det kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må ta
-stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må nødvendigvis
-bli sterkt begrenset ved disse salgsformene. Om handlingsalternativene ikke
+holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente
+og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
+familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking
+etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap
+Oslo 1975.].
+
+Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
+Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
+universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
+lånebeløp som er 164 pst. høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
+har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
+avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
+lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
+varige forbruksgoder, men får de dyrere
+avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
+norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1977.].
+
+Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
+forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
+
+En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den
+velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold
+virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen
+til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine
+kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp.
+
+Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og
+det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. Det
+kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må
+ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må
+nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
+
+Om handlingsalternativene ikke
vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
-direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet. 72. Muligheten for at det kan være
-ulike faktorer som gir ensartet utfall for ulike grupper gjenstår, selv om det
-ikke er materiale i denne undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende
-forhold. 73. 7.8 Qpsummering Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til
-størstedelen av forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer
-avviker fra de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
-Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større rettigheter enn
-den faktisk gjør. En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ
-oppfatning av. hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
-utformet. Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt.
-angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir
-imidlertid . utlignet ved at feilkunnskapsnivået også 1 denne gruppen er høyere
-enn lovkunskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar som kan føre til at en mister
-de rettigheter loven gir. 74. Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
-foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Aviser/
-tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli oppmerksom på
-angrefristen. For k Jøperne kommer selger/skjema fra selger som tredje faktor.
+direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet.
+
+Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
+for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
+undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende forhold.
+
+=== Oppsummering
+
+Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til størstedelen av
+forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer avviker fra
+de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
+Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større
+rettigheter enn den faktisk gjør.
+
+En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ oppfatning av
+hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
+utformet.
+
+Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt
+angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette
+blir imidlertid utlignet ved at feilkunnskapsnivået også i denne
+gruppen er høyere enn lovkunnskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar
+som kan føre til at en mister de rettigheter loven gir.
+
+Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
+foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet.
+
+Aviser/tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli
+oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
+selger som tredje faktor.
+
I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
-skriftlige.angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12 til 40 pst.
-etter varens pris, men stiger ikke med økende kjøpsmisnøye. 75. Mottak av
-angrefristopplysninger og muntlig
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-101 orientering fra selger øker lovkumskapsnivået noe.
-Selgerorientering synes å ha en noe større betydning em skriftlige
-opplysninger. Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg
-i de tilfelle der selgeren orienterte om fristen. Hverken sosiale
-bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på fristen, antall angrefristk
-jøp eller kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
-lovkunmnskapsnivå. 76. Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
-følgende utfalls K Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
-begrenset grad. (Tabell 7.11) Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn
-ikke-kjøpere blir ut fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og
-7.8). Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
-fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jfr. f.eks. tabell 7.12). Mål 8 om at
-kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har bedre lovkumskap kan
-isolert sett ikke avkreftes, men feilkunnskapsnivået er også høyere for denne
-gruppen. (Tabell 7.8 og Feld), Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
-ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15). Bare
-skriftlig og ne selgeropplysninger viser økning i lovkunnskapsnivået. Økningen
-1 feilkunnskapsnivået følger denne økningen, samtidig som mange forbrukere
-synes det blir lettere å avbestille med en angrefrist.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
-102 KE Fotnoter i kapittel 7. ) Lovutvalgets innstilling Side 18 2
-GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge familier og boligproblemer 1 Oslo -
-teforier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon.
-Institutt for statsvitenskap Oslo 1975. : 3) VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og
-kredittkostnader i norske husholdninger... Institutt for samfunnsforskning.
-Oslo 1977.
-━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
+skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12
+til 40 pst. etter varens pris, men stiger ikke med økende
+kjøpsmisnøye.
+
+Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
+øker lovkunnskapsnivået noe. Selgerorientering synes å ha en noe
+større betydning enn skriftlige opplysninger.
+
+Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg i de
+tilfelle der selgeren orienterte om fristen.
+
+Hverken sosiale bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på
+fristen, antall angrefristkjøp eller
+kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
+lovkunnskapsnivå.
+
+Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
+følgende utfall:
+
+Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
+begrenset grad. (Tabell 7.11)
+
+Mål 6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere blir ut
+fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell 7.7 og 7.8).
+
+Mål 7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
+fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jamfør for eksempel tabell
+7.12).
+
+Mål 8 om at kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har
+bedre lovkunnskap kan isolert sett ikke avkreftes, men
+feilkunnskapsnivået er også høyere for denne gruppen. (Tabell 7.8 og
+7.13).
+
+Mål 17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
+ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell 7.15).
+Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
+lovkunnskapsnivået. Økningen 1 feilkunnskapsnivået følger denne
+økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
+avbestille med en angrefrist.
projects / text-angrefrist.git / commitdiff