Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
-Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og
-utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte
-punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av
-Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[
-ROGAN, Thor og STRØM, Erik. Effekter av angrefristloven. En
-forprosjektrapport. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oslo
-1974.
-Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing
-Lånk a.s og dokumentert slik:
- * Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september
- 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider.
- * Analyserapport for forbrukerundersøkelse direkte- salg/dørslag,
- Oslo, 8.november 1977. 6 sider.
- * Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til for- brukerundersøkelse
- september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
-
-Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfæfiget av salg utenfor
-fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
+Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
+av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
+også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
+A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ ROGAN, Thor og
+STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport»,
+Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974. Postenketen er
+foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og
+dokumentert slik: Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse
+september 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider. Analyserapport for
+forbrukerundersøkelse direktesalg/dørslag, Oslo, 8.november 1977. 6
+sider. Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse
+september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
+
+Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfanget av salg utenfor fast
+salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
-mulig, i hvilken grad for- brukerne benytter de rettigheter loven skal
+mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
gi.
Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og
* i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
- av Vilhelm Aubertfootnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
+ av Vilhelm Aubert.footnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo
1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo
- 1968 og «Rettens sosiale funksjon» Universitetsforlaget. Oslo 1978.].
+ 1968 og «Rettens sosiale funksjon», ISBN 82-00015238,
+ Universitetsforlaget. Oslo 1978.]
Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
lovbehandlingen og presseomtale i dagsavisene.
Lovkommentaren:: Professor Kristen Andersen utga en kommentarutgave
-til loven «Anarefristlov og forbrukerkjøp» i 1974footnote:[Andersen
-Kristen - «Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum
-Forlag - Oslo 1974.].
+til loven «Anarefristlov og forbrukerkjøp» i 1974footnote:[ANDERSEN
+Kristen «Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum
+Forlag, Oslo 1974.].
Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt
ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
forbrukerne et tilfredsstillende vareutvalg og gi forbrukerne
betryggelse for at de vet hvor de skal henvende seg i tilfelle
reklamasjoner, eller hvis de trenger ytterligere opplysninger om
-varens bruk eller egenskaper 0.1.»footnote:[«Medlemsforslaget». Side
+varens bruk eller egenskaper 0.1.»footnote:[«Medlemsforslaget» side
25 og 28.]
Norges Handelsstands Forbund kan på denne bakgrunn nok ikke sies å
En angrefrist er ikke bare kjent i forholdet mellom ektefeller. Fra
det klassiske Athen kjenner en institusjonen «graphe paranomon». Den
-åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon var
-et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
+åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i
+Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon
+var et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
-at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[Ulysses and
-the Sirenes: A theory of imperfect rationality. Social Sience
-Information 16(5) side 504.].
+at følelsene skulle ta overhånd i første omgangfootnote:[ELSTER, Jon
+«Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social
+Sience Information 16(5) https://doi.org/10.1177/053901847701600 side
+504.].
=== Konklusjon
Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
-Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
-funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
-Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
-har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller
-oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en
-formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
+Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale
+funksjon», Universitetsforslaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene
+20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente
+organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov
+eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave
+er en formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
På basis av generelle mål formuleringer er det
skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
-hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG,
-Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo
-1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
+hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
+«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
+1976. Side 324-325.].
I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
grunngitte spørsmål i Stortinget:
avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
-tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4]
+tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.]
Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
-forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
-angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
-administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok
-seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
+forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av
+angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt
+påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
-C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
-utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian
+C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk
+utgave. København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
-årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological
-research. Columbia. 1963. Side 619].
+årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W.
+«Sociological research» Columbia 1963, side 619.].
Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
-Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
+Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall,
+New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
-hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
-to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
+hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
+to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
-oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].
At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
-valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge
familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
-etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap
+etter bolig, faktisk boligsituasjon» Institutt for statsvitenskap,
Oslo 1975.].
Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
-lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
-har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
-avdrag) som er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
-varige forbruksgoder, men får de dyrere
-avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
-norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1977.].
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].
Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
=== Betalings og leveringspunktet
-I sin uttalelse om lovutredningen sa 05lo Østre
-Forliksråd:
+I sin uttalelse om lovutredningen sa 0slo Østre Forliksråd:
[quote]
«Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså
materialet er det da flere som kontakter selger etter at fristen er
utløpt enn før. Antallet intervjupersoner er på dette punkt for få til
å gi grunnlag for sikre slutninger. På dette punkt må en bygge på
-materiale fra Forbrukerrådet og fra Forbrukerklagenævnet i Danmark.
+materiale fra Forbrukerrådet og fra Forbrugerklagenævnet i Danmark.
I 1968 utarbeidet Forbrukerrådet en oversikt over klager på
avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant uanmodet
før kjøpsinformasjon av selger og direkte feil ved varene.
Erfaringer fra Danmark tyder i samme retning. I årsmeldingen fra 1975
-summerer Forbrukerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348
-klager ved dørsalg av bøkerfootnote:[1) Forbrugerklagenævnet,
-Årsberetning 1975 side 25-26]. En «angrefrist» på 14 dager fra
+summerer Forbrugerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348
+klager ved dørsalg av bøkerfootnote:[Forbrugerklagenævnet,
+Årsberetning 1975, side 25-26]. En «angrefrist» på 14 dager fra
avtaleinngåelsen ville ha medført at 36% av klagerne ville ha blitt
frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene samlet seg
til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På det
angrefristent «når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før
angrefristen utløper, må dette i alminnelighet sees som et
tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
-hos kjøperen.»footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72) Side 14]
+hos kjøperen.»footnote:[Ot.prp. nr. 14 (1971-72), side 14]
Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til lovutvalgets forslag
om at «Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant
gjelde når varen er betalt ut fra den begrunnelse at kjøperen da ville
være klar over rekkevidden av sin disposisjon på en helt annen måte
enn der hvor det for eksempel dreier seg om en
-avbetalingskontrakt»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972) Side 3].
+avbetalingskontrakt»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972), side 3].
Det kan også fremføres andre argumenter for å trekke en grense ved
kontantkjøp. Ett argument er at kontant betaling indikerer at kjøperen
Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
-.Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre
+.Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
benyttet av kjøperne.
-Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social
-Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
-L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
-s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
-York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin
-egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
-atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
-å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
-holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt.» «Etter
-Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
-psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere inkonsistensen er.»
-Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» blant annet en
-oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
-på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander,
-«Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side
-278-280].
+Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
+Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
+1964, side 47-68. FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
+Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Reletions»,
+John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
+en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
+mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
+folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
+holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
+sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
+inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
+inkonsistensen er.» Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
+effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
+kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken
+være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer
+og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280].
Konklusjon:
Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.footnote:[JONSS0N,
-Ernst «Konsten att forfora konsumenten. En kritisk granskning av
-larobocker i marknadsforing» Raben & Sjøgren, Stockholm 1979. side 40]
-Det kan være spørsmål om en
+Ernst «Konsten att förföra konsumenten. En kritisk granskning av
+larobocker i marknadsforing», ISBN 9129531446, Raben & Sjøgren,
+Stockholm 1979. side 40] Det kan være spørsmål om en
* «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
(f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.footnote:[I
-RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. Forbrugerproblemer og
-forbrugerpolitikk. Albertslund 1977. Det danske forlag. ISBN
-87-422-6243-7. Side 321.] I begrunnelsen for forslaget vises det til
-de generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen
-om kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
+RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitikk», ISBN 87-422-6243-7, Det danske forlag, Albertslund
+1977, side 321.] I begrunnelsen for forslaget vises det til de
+generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
+kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at
til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som har
-skjedd på nærværende område.footnote:[ANDERSEN, Krister.
-Angrefristlov og forbrukerkjøp. Osio 1974. Johar Grundt Tanum
-forlag. side 30]
+skjedd på nærværende område.footnote:[ANDERSEN, Kristen.
+«Angrefristlov og forbrukerkjøp» Johan Grundt, Tanum forlag, Oslo
+1974, side 30]
____
Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
-oppfatninger.footnote:[BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human
-behavior, An Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago,
-Burlingame 1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543.]
+oppfatninger.footnote:[BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. «Human
+behavior, An Inventory of Scientific Findings», Brace & World, Inc,
+New York, Chicago, Burlingame 1964. Harcourt, side 543.]
Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingan av
forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrisjonsdepartementet
-13. desember 1973, side 18. Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om
+13. desember 1973, side 18. Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om
behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22. Ot.prp. nr. 16
(1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Innst. O
nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen om lov om