For å skaffe utvalget et bedre underlagsmateriale, ble FAKTA A/S bedt
om å foreta en intervjuundersøkelse. Inntil 7 spørsmål ble stillet
til et landsomfattende representativt utvalg på 1 555 personer i juni
-1968. 9 pst. hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste
-år. 19 pst. av de 400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på
+1968. 9% hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste
+år. 19% av de 400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på
avbetaling opplyste at de ville ha benyttet seg av en rett til å fragå
avtalenfootnote:[Lovutvalgetsinnstilling. Vedlegg 2.].
[quote]
«Bøkene er, gjennom unntak i avbetalingslovenfootnote:[Ifølge
-avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med 10 pst. kontantbeløp,
+avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med 10% kontantbeløp,
mens den ordinære kontantandel var 35.], det problemkompleks som
kanskje forårsaker nødvendigheten av en lov om
angrefrist. Forbrukerrådet bør kunne opplyse om andre varer eller
overleverte skjemaer solgte persienner.
Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
-regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85
-pst. av salgene.
+regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av
+salgene.
-Antall hevede kjøp utgjør 4.6 pst. av de Antall salg der blanketter
-ble overlevert kjøperen.
+Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble
+overlevert kjøperen.
I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
-En kan basere seg på at 9 prosent av kjøperene hadde kjøpt varer på
+En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
Innstillingen fra lovutvalget]. Ved en intervjuing av et nasjonalt
-representativt utvalg ville man da få ca. 9 prosent kjøpere. Ved
+representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
utvalg B.
==== Dørsalg
-Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at
-de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger
-årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn
-det. 12 prosent svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde 16 prosent
+Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19% at
+de aldri hadde slike besøk, 53% av de hadde besøk et par ganger
+årlig, 13% månedlig, 3% ukentlig og 1% oftere enn
+det. 12% svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde 16%
av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
|===
Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer,
-dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23 pst.), og noe sjeldnere i andre
-byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16 pst. i tettbygde
+dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23%), og noe sjeldnere i andre
+byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16% i tettbygde
strøk og i områder med spredt bebyggelse.
Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i
aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen
-mottar 19 prosent salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1 prosent i de to
+mottar 19% salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1% i de to
andre gruppene.
===== Varetilbudet ved dørsalg
-69 pst. av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått
+69% av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått
tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de
ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man
en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell
.Varetilbudet ved dørsalg
|===
-| | Prosent | Antall svar
-| Bøker | 43 | 478
-| Støvsuger | 19 | 214
-| Møbler, tepper, persienner | 9 | 103
-| Symaskin | 8 | 94
-| Matvarer | 5 | 61
-| Tekstilvarer, sko | 5 | 56
-| Forsikringer | 3 | 37
-| Andre husholdningsmaskiner | 3 | 32
-| Abonnementer | 1 | 11
-| Annet | 16 | 178
-| Sum | 112 | 1 264
-| Prosentbasis | 100 | 1 112
+| | Andel | Antall svar
+| Bøker | 43% | 478
+| Støvsuger | 19% | 214
+| Møbler, tepper, persienner | 9% | 103
+| Symaskin | 8% | 94
+| Matvarer | 5% | 61
+| Tekstilvarer, sko | 5% | 56
+| Forsikringer | 3% | 37
+| Andre husholdningsmaskiner | 3% | 32
+| Abonnementer | 1% | 11
+| Annet | 16% | 178
+| Sum | 112% | 1 264
+| Prosentbasis | 100% | 1 112
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt mer en ett svar)
|===
Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
-kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt
-i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10 pst. har fått
+kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12%, deltatt
+i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10% har fått
tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
.Varetilbudet ved selskapssalg
|===
-| | Prosent | Antall svar
-| Kjøkkenutstyr | 48 | 92
-| Sminke, parfyme, toalettartikler | 40 | 77
-| Tekstilartikler | 10 | 20
-| Parykker, postisjer | 4 | 7
-| Matvarer | 1 | 2
-| Annet | 7 | 13
-| Vet ikke | 2 | 3
-| Sum | 112 prosent | 214
-| Prosentbasis | 100 | 191 deltagere
+| | Andel | Antall svar
+| Kjøkkenutstyr | 48% | 92
+| Sminke, parfyme, toalettartikler | 40% | 77
+| Tekstilartikler | 10% | 20
+| Parykker, postisjer | 4% | 7
+| Matvarer | 1% | 2
+| Annet | 7% | 13
+| Vet ikke | 2% | 3
+| Sum | 112% | 214
+| Prosentbasis | 100% | 191 deltagere
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===
.Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977
|===
-| 1974 | Prosent | 1977 | Prosent
-| Bøker | 37 | Bøker | 46
-| Støvsugere | 16 | Støvsugere | 29
-| Møbler, tepper, persienner | 8 | Poteter | 24
-| Symaskin | 7 | Egg | 16
-| Kjøkkenutstyr | 7 | Blomster | 14
-| Sminke, parfyme, toalettartikler | 6 | Husholdningsart. av plast | 10
-| Tekstilartikler, sko | 6 | Forsikringer | 8
-| Matvarer | 5 | Symaskiner | 8
-| Forsikringer | 3 | Tepper | 7
-| Andre husholdningsmaskiner | 2 | Vinråstoffer | 7
-| Abonnementer | 1 | Kosmetiske produkter | 7
-| Parykker, potisjer | 1 | Kaker | 3
-| Andre svar | 15 | Annet | 23
-| Vet ikke | - | Ubesvart | 8
-| Sum prosent | 114 | Sum prosent | 210
-| Prosentbasis | n=1 303 | Prosentbasis | n=435
+| 1974 | Andel | 1977 | Andel
+| Bøker | 37% | Bøker | 46%
+| Støvsugere | 16% | Støvsugere | 29%
+| Møbler, tepper, persienner | 8% | Poteter | 24%
+| Symaskin | 7% | Egg | 16%
+| Kjøkkenutstyr | 7% | Blomster | 14%
+| Sminke, parfyme, toalettartikler| 6%| Husholdningsart. av plast | 10%
+| Tekstilartikler, sko | 6% | Forsikringer | 8%
+| Matvarer | 5% | Symaskiner | 8%
+| Forsikringer | 3% | Tepper | 7%
+| Andre husholdningsmaskiner | 2% | Vinråstoffer | 7%
+| Abonnementer | 1% | Kosmetiske produkter | 7%
+| Parykker, potisjer | 1% | Kaker | 3%
+| Andre svar | 15% | Annet | 23%
+| Vet ikke | - | Ubesvart | 8%
+| Sum prosent | 114% | Sum prosent | 210%
+| Prosentbasis | n=1303| Prosentbasis | n=435
|===
Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at
Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og
støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom
-henholdsvis 3 og 8 pst. og 7 og 10 pst. i hver av undersøkelsene.
+henholdsvis 3% og 8% og 7% og 10% i hver av undersøkelsene.
==== Telefonsalg
-124 (8 prosent) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
+124 (8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
-nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32 pst. av de 124 som ble
-kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21 pst. kontaktet
-pr. teleføn siste kvartal (1973).
+nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32% av de 124 som ble
+kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21% kontaktet pr. teleføn
+siste kvartal (1973).
Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en
[cols="40,~,~,~"]
.Indeks for salgsutsatthet
|===
-| | Ikke-kjøper prosent | A-utvalg prosent | Kjøpere prosent
-| 0 Indekspoeng | 30 | 25 | 8
-| 1 Indekspoeng | 43 | 43 | 43
-| 2 Indekspoeng | 21 | 25 | 38
-| 3/4 Indekspoeng | 6 | 7 | 12
-| Sum | 100 | 100 | 101
+| | Ikke-kjøper | A-utvalg | Kjøpere
+| 0 Indekspoeng | 30% | 25% | 8%
+| 1 Indekspoeng | 43% | 43% | 43%
+| 2 Indekspoeng | 21% | 25% | 38%
+| 3/4 Indekspoeng | 6% | 7% | 12%
+| Sum | 100% | 100% | 101%
| n= | 1 297 | 1 609 | 732
|===
I tabell 5.6 er synet oå de tre salgsformene gjengitt.
+[cols="20,17,~,~,~,22"]
.Holdning til forskjellige direktesalgsformer
|===
-| | Har sin fulle berettigelse | Bør begrenses | Bør forbys | Vet ikke | Sum prosent
-| Dørsalg | 16 % | 40 % | 43 % | 2% | 100 (1609)
-| Telefonsalg | 7 % | 21 % | 63 % | 9 % | 100 (1609)
-| Selskapssalg | 19 % | 34 % | 39 % | 8 % | 100 (1609)
+| | Har sin fulle berettigelse | Bør begrenses | Bør forbys | Vet ikke | Sum
+| Dørsalg | 16% | 40% | 43% | 2% | 100% (1609)
+| Telefonsalg | 7% | 21% | 63% | 9% | 100% (1609)
+| Selskapssalg | 19% | 34% | 39% | 8% | 100% (1609)
|===
Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast
salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
-salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne
-salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende
-fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser
-fordelingen av de fordeler som ble nevnt.
+salgsformen. 16% av utvalget fant at fordeler ved denne salgsformen,
+mens 80% ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende fordeling i Sverige
+i 1973 var 10% og 86% Tabell 5.6 viser fordelingen av de fordeler som
+ble nevnt.
[cols="70,~,~"]
.Fordeler ved kjøp ved døren
|===
3+| *A. Samlet fordeling*
-| | Prosent | Antall
-| Nei, ingen fordeler | 80 | 1 280
-| Ja, nevnte fordeler | 16 | 259
-| Ja, «vet ikke» hvilke fordeler | 4 | 70
-| *Til sammen* | 100 | 1 609
+| | Andel | Antall
+| Nei, ingen fordeler | 80% | 1280
+| Ja, nevnte fordeler | 16% | 259
+| Ja, «vet ikke» hvilke fordeler | 4% | 70
+| *Til sammen* | 100% | 1609
3+|
3+| *B. Oversikt over fordeler*
3+| Ja, nemlig følgende fordeler
-| Kan handle etter stengetid | 4 | 50
-| Selgeren kan mye om varen | 2 | 37
-| Kan se varen hjemme | 7 | 108
-| Mer fred og ro enn i butikken | 4 | 63
-| Resten av familien kan være med å bestemme | 5 | 76
-| Langt til nærmeste butikk | 2 | 28
-| Annet | 2 | 28
-| *Sum* | 26 | 398
-| Prosentbasis | 100 | 1 609
+| Kan handle etter stengetid | 4% | 50
+| Selgeren kan mye om varen | 2% | 37
+| Kan se varen hjemme | 7% | 108
+| Mer fred og ro enn i butikken | 4% | 63
+| Resten av familien kan være med å bestemme | 5% | 76
+| Langt til nærmeste butikk | 2% | 28
+| Annet | 2% | 28
+| *Sum* | 26% | 398
+| Prosentbasis | 100% | 1 609
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===
Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
-forretning. 84 pst. av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9
-pst. finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87 og 7 pst.
+forretning. 84% av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9% finner
+ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87% og 7%.
.Ulemper ved kjøp ved døren
|===
3+| *A. Samlet fordeling*
-| | Prosent svar | Antall
-| Nei, ingen ulemper | 9 | 141
-| Ja, nevner ulemper | 84 | 1 359
-| Ja, «vet ikke» hvilke ulemper | 7 | 109
-| *Til sammen* | 100 | 1 609
+| | Andel svar | Antall
+| Nei, ingen ulemper | 9% | 141
+| Ja, nevner ulemper | 84% | 1 359
+| Ja, «vet ikke» hvilke ulemper | 7% | 109
+| *Til sammen* | 100% | 1 609
3+|
3+| *B. Oversikt over ulemper*
-| | Prosent | Antall svar
-| Ja, nemlig følgende ulemper | 3 |
-| Forstyrrer | 32 | 521
-| Selgerne lover mer enn de kan holde | 23 | 369
-| Vanskelig å sammenligne med andre varer | 26 | 445
-| Dyrere enn i forretninger | 7 | 112
-| Uoverlagt impulskjøp | 26 | 417
-| Vanskelig å si nei | 18 | 296
-| Andre svar | 6 | 93
-| *Antall svar* | 138 | 2 212
-| Prosentbasis | 100 | 1 609
+| | Andel | Antall svar
+| Ja, nemlig følgende ulemper | 3% |
+| Forstyrrer | 32% | 521
+| Selgerne lover mer enn de kan holde | 23% | 369
+| Vanskelig å sammenligne med andre varer | 26% | 445
+| Dyrere enn i forretninger | 7% | 112
+| Uoverlagt impulskjøp | 26% | 417
+| Vanskelig å si nei | 18% | 296
+| Andre svar | 6% | 93
+| *Antall svar* | 138% | 2 212
+| Prosentbasis | 100% | 1 609
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===
.Indeks for holdning til direktesalg
|===
-| | Antall | Prosent
-| Positive/nøytrale | 186 | 12
-| Skeptiske | 775 | 48
-| Motstandere | 658 | 40
-| | 1609 | 100
+| | Antall | Andel
+| Positive/nøytrale | 186 | 12%
+| Skeptiske | 775 | 48%
+| Motstandere | 658 | 40%
+| | 1609 | 100%
|===
Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene
Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de
har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
+=== Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper FIXME original manglet overskrift
+
Et utvalg på 732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
[cols="70,~,~"]
.Varer kjøpt ved direktesalg
|===
-| | Prosent | Antall svar
-| Bøker | 32 | 236
-| Støvsuger | 8 | 58
-| Tekstiler, sko | 8 | 57
-| Kjøkkenutstyr | 8 | 56
-| Møbler, tepper, persienner | 7 | 51
-| Andre husholdningsmaskiner | 5 | 36
-| Sminke, parfyme, toalettartikler | 5 | 36
-| Symaskiner | 4 | 28
-| Mat | 4 | 27
-| Parykker, postisjer | 1 | 5
-| Vet ikke | 3 | 21
-| Andre varer | 18 | 135
-| *Sum* | 103| 746*)
-| Prosentbasis | 100|732 kjøpere
+| | Andel | Antall svar
+| Bøker | 32% | 236
+| Støvsuger | 8% | 58
+| Tekstiler, sko | 8% | 57
+| Kjøkkenutstyr | 8% | 56
+| Møbler, tepper, persienner | 7% | 51
+| Andre husholdningsmaskiner | 5% | 36
+| Sminke, parfyme, toalettartikler | 5% | 36
+| Symaskiner | 4% | 28
+| Mat | 4% | 27
+| Parykker, postisjer | 1% | 5
+| Vet ikke | 3% | 21
+| Andre varer | 18% | 135
+| *Sum* | 103% | 746*)
+| Prosentbasis | 100% |732 kjøpere
3+| *) For 14 av kjøperne er 2 svar registrert.
|===
[cols="70,~,~"]
.Kjøp etter salgsform
|===
-| | Antall svar | Prosent
-| Dørsalg | 434 | 59
-| Selskapssalg | 141 | 19
-| Messe | 110 | 15
-| Andre former | 38 | 5
-| Buss | 3 | 0,5
-| Vet ikke | 15 | 2
-| *Totalt* | 741*) | 100.5
-| Prosentbasis | 734 kjøpere | 100
+| | Antall svar | Andel
+| Dørsalg | 434 | 59%
+| Selskapssalg | 141 | 19%
+| Messe | 110 | 15%
+| Andre former | 38 | 5%
+| Buss | 3 | 0,5%
+| Vet ikke | 15 | 2%
+| *Totalt* | 741*) | 100.5%
+| Prosentbasis | 734 kjøpere | 100%
3+| *) 7 har avgitt to svar.
|===
[cols="70,~,~"]
.Kjøpesummer
|===
-| | Antall kjøp | Prosent
-| Mindre enn 200 kr | 333 | 45
-| 200 — 500 kr | 180 | 25
-| 500 - 1 000 | 99 | 14
-| Mer enn 1 000 kr | 96 | 13
-| Husker ikke | 24 | 3
-| Sum | 732 | 100
+| | Antall kjøp | Andel
+| Mindre enn 200 kr | 333 | 45%
+| 200 — 500 kr | 180 | 25%
+| 500 - 1 000 | 99 | 14%
+| Mer enn 1 000 kr | 96 | 13%
+| Husker ikke | 24 | 3%
+| Sum | 732 | 100%
|===
Tabell 6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
-Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60 prosent av
+Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca. 60% av
kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn 500 kr.
-64 prosent av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
+64% av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes
-denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5 prosent Nenne
-overrepresentasjonen på 5 prosent kan skyldes at kvinner er mer
+denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner 5% Nenne
+overrepresentasjonen på 5% kan skyldes at kvinner er mer
tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål 11). :Kjønnsrollemønsteret
-avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39
-prosent, mens den er 48 prosent i det representative utvalget. Kjøpesummene
-er noe høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57 prosent av
-mennene og ca. 48 prosent av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
+avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er 39%,
+mens den er 48% i det representative utvalget. Kjøpesummene er noe
+høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene. 57% av mennene og
+ca. 48% av kvinnene oppgir kjøpesummer på over 200 kr.
Bakgrunnsvariablene utdanningstid,
yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små
forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget.
+
=== Anger og misnøye
Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i 1968. Den undersøkelsen
-viste at 19 prosent av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
+viste at 19% av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av
dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde
prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått
og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
- utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54 prosent av utvalget ville ha
- kjøpt igjen på denne måten, 10 prosent ville ha kjøpt på et annet
- sted. 17 prosent ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
- vet-ikke gruppen utgjorde 19 prosent.
+ utsatt eller ikke foretatt kjøpet? 54% av utvalget ville ha
+ kjøpt igjen på denne måten, 10% ville ha kjøpt på et annet
+ sted. 17% ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
+ vet-ikke gruppen utgjorde 19%.
2. Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en
vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av
- angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36 prosent
- foretok en slik vurdering, 60 prosent gjorde det ikke.
+ angrefristen med tanke på eventuell avbestilling. 36%
+ foretok en slik vurdering, 60% gjorde det ikke.
3. Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
- gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15
- prosent av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et
- slikt kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9
- prosent «ikke helt fornøyd».
+ gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist. 15%
+ av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et slikt
+ kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var 9%
+ «ikke helt fornøyd».
I Marketing Links 1977-undersøkelsefootnote:[Undersøkelsen er
foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og
.Kjøpsvurdering siste kjøp
|===
| 2+| Postenkete 1977 2+| Kjøpere
-| Gjorde en meget god handel | 4 pst. .3+.^| 67 pst. 2+| Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
-| En god handel | 23 pst. .2+| 82 pst. .2+| Nei
-| Hverken god eller dårlig | 40 pst.
-| En dårlig handel | 5 pst .2+| 8 pst. .2+| 9 pst. .2+| Ja
-| En meget dårlig handel | 3 pst.
-| Ubesvart | 25 pst. | | 9 pst. | Ubesvart
-| *Totalt* | 100 pst. | | 100 pst. | Totalt
-| Prosentbasis | 780 | | 732 | Prosentbasis
+| Gjorde en meget god handel | 4% .3+.^| 67% 2+| Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
+| En god handel | 23% .2+.^| 82% .2+| Nei
+| Hverken god eller dårlig | 40%
+| En dårlig handel | 5% .2+.^| 8% .2+.^| 9% .2+| Ja
+| En meget dårlig handel | 3%
+| Ubesvart | 25% | | 9% | Ubesvart
+| *Totalt* | 100% | | 100% | Totalt
+| Prosentbasis | 780 | | 732 | Prosentbasis
|===
Sammenstillingen i tabell 6.4 viser at andelene som «ikke er helt
-fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8 og 9
-pst. Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som
-dels kan skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en
-positiv eller nøytral kjøpsvurdering.
+fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske, 8% og 9%
+Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som dels kan
+skyldes ulik intervjuform og at dels færre i 1977 har en positiv eller
+nøytral kjøpsvurdering.
I tabell 6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på
spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt
fremgår i vedlegg 1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
denne indeksen.
+[cols="25,10,~,~,~"]
.Kjøpsmisnøye
|===
-| | | | Antall svar | Prosent
-| Fornøyde | 0 | +++ | 238 | 33
-| | 1 | -++ | 349 | 48
-| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 | 16
-| | 3 | --- | 27 | 4
-| *Sum* | | | 732 | 101
+3+| | Antall svar | Andel
+.2+| Fornøyde | 0 | +++ | 238 | 33%
+ | 1 | -++ | 349 | 48%
+.2+| Misfornøyde | 2 | --+ | 118 | 16%
+ | 3 | --- | 27 | 4%
+| *Sum* | | | 732 | 101%
|===
Tabell 6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er
-fornøyde med det kjøpet. 20 pst. kan ikke beteanes som fornøyde når
+fornøyde med det kjøpet. 20% kan ikke beteanes som fornøyde når
svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn
-for de andre salgsformene, 24 pst. For de andre salgsformene er
-andelen fra 14 til 16 prosent.
+for de andre salgsformene, 24% For de andre salgsformene er andelen
+fra 14% til 16%.
-Misnøyen med kjøpet er fra 3 til 7 pst. over gjennomsnittet på 20
-pst. for symaskiner, bøker, støvsugere og
-møbler/tepper/persienner. Kjøpere av sminke/ parfyme/toalettartikler,
-andre husholdningsmaskiner og kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7 til
-14 pst. under gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og
-parykker/postisjer ligger nær gjennomsnittet.
+Misnøyen med kjøpet er fra 3% til 7% over gjennomsnittet på 20% for
+symaskiner, bøker, støvsugere og møbler/tepper/persienner. Kjøpere av
+sminke/ parfyme/toalettartikler, andre husholdningsmaskiner og
+kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra 7% til 14% under
+gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og parykker/postisjer
+ligger nær gjennomsnittet.
Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
Tabell 6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
[cols="50,~,~"]
.Misnøye etter varens pris
|===
-| | Prosent misfornøyde | Antall
-| Kjøpesum under 200 kr | 14 | 333
-| 200-500 kr | 28 | 180
-| 501-1000 kr | 25 | 99
-| Mer enn 1000 kr | 15 | 96
-| Vet ikke | 29 | 24
-| *Gjennomsnitt* | 20 | 732
+| | Andel misfornøyde | Antall
+| Kjøpesum under 200 kr | 14% | 333
+| 200-500 kr | 28% | 180
+| 501-1000 kr | 25% | 99
+| Mer enn 1000 kr | 15% | 96
+| Vet ikke | 29% | 24
+| *Gjennomsnitt* | 20% | 732
|===
Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra 200 til 1 000 kroner,
Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen 20 til 39 ar,
og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
-svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4 prosent).
+svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+4%).
Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
tabell 6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
planlagt.
-[cols="23,5,~,~,~,~"]
+[cols="24,4,~,~,~,~"]
.Kjøpsmisnøye etter planlegging
|===
| Kjøpsmisnøye: | | Planlagt | Ikke planlagt | Vet ikke | Alle kjøpere
-.2+|Fornøyde | 0 | 41 pst. | 27 pst. | 3 pst. | 33 pst.
-| 1 | 46 pst. | 48 pst. | 52 pst. | 48 pst.
-.2+|Misfornøyde | 2 | 10 pst. | 21 pst. | 31 pst. | 16 pst.
-| 3 | 3 pst. | 5 pst | 3 pst. | 4 pst.
-2+| *Sum* | 100 pst. | 101 pst. | 99 pst. | 101 pst.
+.2+|Fornøyde | 0 | 41% | 27% | 3% | 33%
+| 1 | 46% | 48% | 52% | 48%
+.2+|Misfornøyde | 2 | 10% | 21% | 31% | 16%
+| 3 | 3% | 5% | 3% | 4%
+2+| *Sum* | 100% | 101% | 99% | 101%
2+| N | (341) | (362) | (29) | (732)
-2+| | 47 pst. | 50 pst. | 4 pst. | 101 pst.
+2+| | 47% | 50% | 4% | 101%
|===
Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de
-som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra 13
-til 26 prosent, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41 til
-27 prosent.
+som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra 13%
+til 26%, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra 41% til
+27%.
For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen
-planlagte kjøp minst 10 pst. over andelen på 47 pst. som har planlagt
-sitt kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10
-pst. lavere enn gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes
-salgsopplegg som kan innebygge en form for planlegging. Eksempler på
-dette er selskapssalg, der man ofte vet hva en blir tilbudt på
-forhånd, men på den annen side likevel kanskje vanskelig kan avslå en
-invitasjon. For dyrere varer, vil ofte flere besøk være nødvendige,
-slik at salgsprosessen skjer trinnvis. For støvsugere kan man først
-sikre seg en avtale om demonstrasjon «når ektefellen er til stede».
-Bestillingen blir først opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike
-salgsopplegg er nok ikke vanlig for bøker og matvarer.
-
-Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37 prosent for
-varer under 200 kroner til 17 pst. for varer til over 1 000 kroner.
+planlagte kjøp minst 10% over andelen på 47% som har planlagt sitt
+kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst 10% lavere enn
+gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes salgsopplegg som kan
+innebygge en form for planlegging. Eksempler på dette er selskapssalg,
+der man ofte vet hva en blir tilbudt på forhånd, men på den annen side
+likevel kanskje vanskelig kan avslå en invitasjon. For dyrere varer,
+vil ofte flere besøk være nødvendige, slik at salgsprosessen skjer
+trinnvis. For støvsugere kan man først sikre seg en avtale om
+demonstrasjon «når ektefellen er til stede». Bestillingen blir først
+opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike salgsopplegg er nok ikke
+vanlig for bøker og matvarer.
+
+Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra 37% for
+varer under 200 kroner til 17% for varer til over 1 000 kroner.
Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare
-42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
+42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker
-denne andelen til 19 pst. 36.
+denne andelen til 19% 36.
En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
«kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
sjelden fikk slike tilbud. Tabell 6.3 viser sammenhengen mellom
holdning og salgsutsatthet:
-[cols="25,~,~,~,~,~"]
+[cols="30,~,~,~,~,~"]
.Salgsutsatthet og holdning til direktesalg
|===
-| 5+^|Salgsutsatthet:
-| Holdning til direktesalg: | 0p | 1p | 2| 3/4p | Total
-| Positiv/nøytral | 13 pst. | 11 pst. | 10 pst. | 15 pst. | 12 pst.
-| Skeptisk | 54 pst. | 63 pst. | 71 pst. | 48 pst. | 63 pst.
-| Motstander | 33 pst. | 26 pst. | 19 pst. | 37 pst. | 24 pst.
-| *Total* | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst.
-| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 1 609
+| 5+^|Salgsutsatthet:
+| Holdning til direktesalg: | 0p | 1p | 2 | 3/4p | Total
+| Positiv/nøytral | 13% | 11% | 10% | 15% | 12%
+| Skeptisk | 54% | 63% | 71% | 48% | 63%
+| Motstander | 33% | 26% | 19% | 37% | 24%
+| *Total* | 100% | 100% | 100% | 100% | 100%
+| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 1609
|===
Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
|===
6+^|Holding til direktesalg:
| Antall kjøp: | Positiv/ nøytral | Skeptisk | Motstander | Total | N
-| Ingen/uoppg. | 86 pst. | 75 pst. | 86 pst. | 80 pst. | 1 294
-| Ett | 11 pst. | 19 pst. | 12 pst. | 15 pst. | 246
-| Flere | 3 pst. | 7 pst. | 2 pst. | 4 pst. | 69
-| *Total* | 100 pst. | 101 pst. | 100 pst. | 99 pst. |
-| N | 186 | 775 | 648 | | 1 609
+| Ingen/uoppg. | 86% | 75% | 86% | 80% | 1294
+| Ett | 11% | 19% | 12% | 15% | 246
+| Flere | 3% | 7% | 2% | 4% | 69
+| *Total* | 100% | 101% | 100% | 99% |
+| N | 186 | 775 | 648 | | 1609
|===
Denne tabellen viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom
Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller
motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved
dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell 5.10 at
-nær 20 pst. foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
+nær 20% foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har
mer skeptiske holdninger.
-Mål 14 om at ansketisk holdning til direktesalg begrenser antallet
+Mål 14 om at anskeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet
slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.
==== Kjøp og salgsutsatthet (Mål 15)
.Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
|===
-.2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet: .2+|Total .2+| N
-| 0p | 1p | 2p | 3/4p
-
-| Ingen/ uoppg. | 96 pst. | 80 pst. | 69 pst. | 66 pst. | 80 pst. | 1 294
-| Ett | 3 pst. | 17 pst. | 23 pst. | 21 pst. | 16 pst. | 246
-| Flere | 1 pst. | 3 pst. | 8 pst. | 13 pst. | 4 pst. | 69
-| *Total* | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 |
-| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 100 | 1608
-| Pst. | 25 | 43 | 25 | 7 | | 100
+.2+| Antall kjøp: 4+| Salgsutsatthet: .2+|Total .2+| N
+ | 0p | 1p | 2p | 3/4p
+| Ingen/ uoppg. | 96% | 80% | 69% | 66% | 80% | 1294
+| Ett | 3% | 17% | 23% | 21% | 16% | 246
+| Flere | 1% | 3% | 8% | 13% | 4% | 69
+| *Total* | 100% | 100% | 100% | 100% | 100% |
+| N | 403 | 694 | 396 | 116 | 100 | 1608
+| Prosent | 25% | 43% | 25% | 7% | | 100%
|===
Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra
-20 til 34 prosent og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3
-til 13 pst. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
+20% til 34% og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra 3% til
+13%. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
bekreftes i dette materialet.
==== Holdning og misnøye med kjøp (Mål 16)
.Holdning og kjøpsmisnøye
|===
-| 3+|Kjøpsmisnøye .3+v| Alle .3+v| N
-| 2+| Fornøyde | Misfornøyde
+| 3+|Kjøpsmisnøye .3+v| Alle .3+v| N
+| 2+| Fornøyde | Misfornøyde
| Holdning: | 0 | 1 | 2/3
-| Positiv/ nøytral | 11 pst. | 11 pst. | 5 pst. | 10 pst. | 72
-| Skeptisk | 69 pst. | 60 pst. | 57 pst. | 62 pst. | 455
-| Motstander | 20 pst. | 29 pst. | 37 pst. | 28 pst. | 205
-| *Sum* | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. | 100 pst. |
+| Positiv/ nøytral | 11% | 11% | 5% | 10% | 72
+| Skeptisk | 69% | 60% | 57% | 62% | 455
+| Motstander | 20% | 29% | 37% | 28% | 205
+| *Sum* | 100% | 100% | 100% | 100% |
| N | 228 | 335 | 169 | | 732
|===
-Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra ||
-til 5 pst. etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
+Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra 11%
+til 5% etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
salgsformen stiger fra 20 til 37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som
er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
sammenhengene i tabell 6.12 og 6.13.
-// FIXME juster formattering, fjerne streker unntatt midten?
-//[xcols="19,~,~,~,~,10"] - knekker dblatex
-.FIXME Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet (side 76)
+.Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet
|===
-2.2+| 2+| Salgsutsatthet .2+| Prosent forskjell .2+| N
+2.2+| 2+| Salgsutsatthet .2+| Forskjell .2+| N
| høy | lav
-.2+| Misnøye med kjøp | fornøyde s| 53 s| 53 | 0 | 587
- | misfornøyde s| 70 s| 73 | -3 | 145
- | Prosent forskjell | | -17 | -20 2+|
+.2+| Misnøye med kjøp | fornøyde s| 53% s| 53% | 0% | 587
+ | misfornøyde s| 70% s| 73% | -3% | 145
+ | Forskjell | | -17% | -20% 2+|
| N | | 370 | 362 | | 732
|===
de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.
-// FIXME juster formattering, fjerne streker unntatt midten?
-//[xcols="19,~,~,~,~,10"] - knekker dblatex
-.FIXME Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg (side 77)
+.Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg
|===
-2.2+| 2+| Holdning til direktesalg .2+| Prosent forskjell .2+| N
+2.2+| 2+| Holdning til direktesalg .2+| Forskjell .2+| N
| +/- | - -
-.2+| Salgs- utsatthet | Lav s| 16 s| 13 | +3 | 1097
- | Høy s| 37 s| 30 | +7 | 512
- | Prosent forskjell | | -21 | -17 2+|
+.2+| Salgs- utsatthet | Lav s| 16% s| 13% | +3% | 1097
+ | Høy s| 37% s| 30% | +7% | 512
+ | Forskjell | | -21% | -17% 2+|
| N | | 630 | 979 | | 1609
|===
overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
-i tabell 5.8. Over 40 pst. i A-utvalget avga svar i gruppene
+i tabell 5.8. Over 40% i A-utvalget avga svar i gruppene
«uoverlagte impulskjøp» og «vanskelia å si nei».
En annen mulighet er selvfølgelia at de holdninger folk har gitt
uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell 5.6 viser imidlertid at
forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
-forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40 pst. av A-utvalget
+forbys» som sitt svar, tilsammen kan 40% av A-utvalget
karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for
at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
|===
Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
-fler blant kjøperne. 18 pst. av kjøperne sier at de ikke har hørt om
+fler blant kjøperne. 18% av kjøperne sier at de ikke har hørt om
en slik frist.
==== Fristens lengde og starttidspunkt
fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.
-// FIXME Omformattering feilet, se https://bugs.debian.org/1053867
-// [cols="15,~,~,~,~,~,~,~"] - krasjer dblatex
-.FIXME Kjennskap til fristens lengde (side 83)
+.Kjennskap til fristens lengde
|===
-3+<| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere pst. 2+| A-utvalget pst. 2+| Kjøpere pst.
-| 2+| Kortere enn 10 dager | 14 | (7) | 13 | (7) | 10 | (6)
-| X 2+| 10 dager | 32 | (15) | 37 | (19) | 57 | (37)
-| 2+| 14 dager/lengre enn 14 dager | 54 | (26) | 50 | (25) | 33 | (21)
-| 2+| Sum for de svar som er gitt | 100 | | 100 | | 100 |
+3+<| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+| 2+| Kortere enn 10 dager | 14% | (7%) | 13% | (7%) | 10% | (6%)
+|X 2+| 10 dager | 32% | (15%) | 37% | (19%) | 57% | (37%)
+| 2+| 14 dager/lengre enn 14 dager | 54% | (26%) | 50% | (25%) | 33% | (21%)
+| 2+| Sum for de svar som er gitt | 100% | |100% | |100% |
9+|
-| 2+| Prosentbasis | n=617 | | n=822 | | n=467 |
-| 2+| Vet ikke | | (24) | | (23) | | (18)
-| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28) | | (26) | | (18)
-| 2+| Sum for alle prosentbasis | | (n=1297) | | (n=1609) | | (n=7321)
+| 2+| Prosentbasis | n=617 | | n=822 | | n=467 |
+| 2+| Vet ikke | | (24%) | | (23%) | | (18%)
+| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+| 2+| Sum for alle prosentbasis | | (n=1297) | | (n=1609) | | (n=7321)
|===
Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
når de mottar varene?
-// FIXME Cellebredde i tabell 7.3 bør justeres
-//[cols="~,25,~,~,~,~,~,~"] - knekker dblatex
-.FIXME Fristens starttidspunkt (side 84)
+.Fristens starttidspunkt
|===
-3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere pst. 2+| A-utvalget pst. 2+| Kjøpere pst.
-^| X 2+| Når avtalen inngås (bestillingen) | 37 | (20) | 40 | (23) | 48 | (34)
-| 2+| Når varen mottas | 63 | (34) | 60 | (34) | 52 | (37)
-| 2+| *Sum for de som gir svar* | 100 | | 100 | | 100 |
-| 2+| Prosentbasis | n=702 | | n=927 | | n=516 |
-| 2+| Vet ikke | | (18) | | (17) | | (12)
-| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28) | | (26) | | (18)
-| 2+| *Sum for alle* | | | | (100) | | (101)
-| 2+| Prosentbasis | | (n=1297)| | | (n=732)
+3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+^| X 2+| Når avtalen inngås (bestillingen) | 37% | (20%) | 40% | (23%) | 48% | (34%)
+| 2+| Når varen mottas | 63% | (34%) | 60% | (34%) | 52% | (37%)
+| 2+| *Sum for de som gir svar* | 100% | | 100% | | 100% |
+| 2+| Prosentbasis | n=702 | | n=927 | | n=516 |
+| 2+| Vet ikke | | (18%) | | (17%) | | (12%)
+| 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+| 2+| *Sum for alle* | | | | (100%) | | (101%)
+| 2+| Prosentbasis | | (n=1297)| | | (n=732)
|===
Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
«returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
-folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
+folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter denne loven.
En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
-starttidspunkt er det fra 33 til 54 pst. av de som har en mening som
-mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52
-til 63 pst. av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
+starttidspunkt er det fra 33% til 54% av de som har en mening som
+mener at fristen varer 14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra 52%
+til 63% av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
varen mottas.
==== Salgsformer som omfattes av fristen
[cols="8,~,~,~,~,~"]
.Salgsformer fristen omfatter
|===
-3+| Riktig svar | Ikke-kjøpere pst. | A-utvalget pst. | Kjøpere pst.
-^| 2+| I forretninger | 6 | 7 | 8
-^| X 2+| Ved dørsalg | 40 | 43 | 48
-^|(X) 2+| På postordre | 19 | 20 | 22
-^| X 2+| På messer | 8 | 9 | 14
-^| X 2+| I selskapslag | 5 | 6 | 10
-^| X 2+| På bussturer med demonstrasjoner og salg | 4 | 4 | 6
- | 2+| Ved alle salg | 12 | 12 | 17
- | 2+| Vet ikke | 17 | 16 | 13
- | 2+| Kjenner ikke til fristen | 28 | 26 | 18
- | 2+| *Sum* | 139 | 148 | 156
+3+| Riktig svar | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
+^| 2+| I forretninger | 6% | 7% | 8%
+^| X 2+| Ved dørsalg | 40% | 43% | 48%
+^|(X) 2+| På postordre | 19% | 20% | 22%
+^| X 2+| På messer | 8% | 9% | 14%
+^| X 2+| I selskapslag | 5% | 6% | 10%
+^| X 2+| På bussturer med demonstrasjoner og salg | 4% | 4% | 6%
+ | 2+| Ved alle salg | 12% | 12% | 17%
+ | 2+| Vet ikke | 17% | 16% | 13%
+ | 2+| Kjenner ikke til fristen | 28% | 26% | 18%
+ | 2+| *Sum* | 139% | 148% | 156%
| 2+| Prosentbasis | (n=1297) | (n=1609 | (n=732)
|===
gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
-loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
+loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20% i
A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
alle salg».
Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
-// FIXME Cellebredde i tabell 7.5 bør justeres
-//[cols="8,20,~,~,~,~,~,~"] - knekker dblatex
-.FIXME Om fristen omfatter varer og tjenester (side 86)
+.Om fristen omfatter varer og tjenester
|===
- 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere pst. 2+| A-utvalget pst. 2+| Kjøpere pst.
-^| X 2+| Bare varer | 69 | (30) | 66 | (29) | 58 | (30)
- | 2+| Varer og tjenester | 31 | (13) | 34 | (15) | 42 | (21)
- | 2+| *Sum* |100 | |100 | |100 |
+ 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+^| X 2+| Bare varer | 69% | (30%) | 66% | (29%) | 58% | (30%)
+ | 2+| Varer og tjenester | 31% | (13%) | 34% | (15%) | 42% | (21%)
+ | 2+| *Sum* |100% | |100% | |100% |
| 2+| Prosentbasis |n=559 | |n=709| |n=370 |
9+|
- | 2+| Vet ikke | | (29) | | (30) | | (32)
- | 2+| Har ikke hørt om fristen || (28)| | (26) | | (18)
- | 2+| *Sum* | |100 | |100 | |100
+ | 2+| Vet ikke | | (29%) | | (30%) | | (32%)
+ | 2+| Har ikke hørt om fristen || (28%)| | (26%) | | (18%)
+ | 2+| *Sum* | |100% | |100% | |100%
| 2+| Prosentbasis | |n=1297 | |n=1609| |n=732
|===
Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?
-// FIXME Cellebredde i tabell 7.6 bør justeres
-//[cols="8,~,~,~,~,~,~,~"] - knekker dblatex
-.FIXME Betalingens betydning (side 87)
+.Betalingens betydning
|===
- 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere pst. 2+| A-utvalget pst. 2+| Kjøpere pst.
-^| 2+| Bare når betalt fullt ut | 3 | (2) | 3 | (2) | 4 | (3)
-^| X 2+| Bare når ikke betalt fullt ut | 9 | (5) | 11 | (6) | 15 | (10)
- | 2+| I begge tilfelle | 88 | (47) | 86 | (48) | 81 | (54)
- | 2+| *Sum* |100 | |100 | |100 |
- | 2+| Prosentbasis |n=688 | |n=902 | |n=486 |
- | 2+| Vet ikke | | (19) | | (18) | | (16)
- | 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28) | | (26) | | (18)
- | 2+| *Sum* | |(100) | |(100) | |(100)
- | 2+| ProsentBasis | |(n=1297)| |(n=1609)| |(n=732)
+ 3+| Riktig svar 2+| Ikke-kjøpere 2+| A-utvalget 2+| Kjøpere
+ | 2+| Bare når betalt fullt ut | 3% | (2%) | 3% | (2%) | 4% |(3%)
+^| X 2+| Bare når ikke betalt fullt ut | 9% | (5%) | 11% | (6%) | 15% |(10%)
+ | 2+| I begge tilfelle | 88% | (47%) | 86% | (48%) | 81% |(54%)
+ | 2+| *Sum* | 100% | |100% | |100% |
+ | 2+| Prosentbasis |n=688 | |n=902 | |n=486 |
+ | 2+| Vet ikke | | (19%) | | (18%) | | (16%)
+ | 2+| Har ikke hørt om fristen | | (28%) | | (26%) | | (18%)
+ | 2+| *Sum* | |(100%) | |(100%) | |(100%)
+ | 2+| Prosentbasis | |(n=1297)| |(n=1609)| |(n=732)
|===
Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
forskjeller mellom de to utvalgene.
Blant dem som mente at angrefristen bare gjalt når varen var betalt
-fullt ut, var det et flertall, 52 pst., som selv hadde betalt sitt
+fullt ut, var det et flertall, 52%, som selv hadde betalt sitt
kjøp innen 10 dager. . Blant dem som mente at fristen bare gjalt når
-varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et flertall, 66 pst.,
+varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et flertall, 66%,
som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som om
forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de
vurderte betydningene av betalingsformen.
medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
er ikke tatt med. Jamfør vedlegg 1.
-.FIXME Indeks for lovkunnskap (side 89)
+.Indeks for lovkunnskap
|===
2.2+| 2+| Ikke-kjøpere 2+|A-utvalget 2+|Kjøpere
- | pst. | antall | pst. | antall | pst. | antall
-2+| Ingen svar eller bare feilaktige svar | 54 | 699 | 51 | 814 | 38 | 276
-2+| Ett riktig svar | 28 | 360 | 28 | 451 | 28 | 202
-2+| To riktige svar | 14 | 178 | 16 | 252 | 24 | 175
-2+| Tre/fire riktige svar | 5 | 60 | 6 | 92 | 11 | 79
-2+| *Sum* | 101 | n=1297 | 101 | n=1609 | 101 | n=732
+ | andel | antall | andel | antall | andel | antall
+2+| Ingen svar eller bare feilaktige svar | 54% | 699 | 51% | 814 | 38% | 276
+2+| Ett riktig svar | 28% | 360 | 28% | 451 | 28% | 202
+2+| To riktige svar | 14% | 178 | 16% | 252 | 24% | 175
+2+| Tre/fire riktige svar | 5% | 60 | 6% | 92 | 11% | 79
+2+| *Sum* | 101% | n=1297 | 101% | n=1609 | 101% | n=732
|===
Tabell 7.7 og 7.8 kan vurderes slik:
For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
-for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18
-pst. av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
-regne med de 69 pst. som oppgir ett eller flere feilaktige
-svar. Tilsammen 87 pst. kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
-feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65 pst. av
+for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell 7.1 viste av 18% av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
+regne med de 69% som oppgir ett eller flere feilaktige
+svar. Tilsammen 87% kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
+feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har 65% av
kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.
-.FIXME Indeks for feilkunnskap (side 89)
+.Indeks for feilkunnskap
|===
2.2+| 2+| Ikke-kjøpere 2+|A-utvalget 2+|Kjøpere
- | pst. | antall | pst. | antall | pst. | antall
-2+| Ingen svar eller bare riktige svar | 41 | 536 | 39 | 630 | 32 | 232
-2+| Ett feilaktig svar | 17 | 221 | 18 | 294 | 22 | 159
-2+| To feilaktige svar | 24 | 305 | 24 | 393 | 30 | 215
-2+| Tre/fire feilaktige svar | 18 | 235 | 18 | 292 | 17 | 126
-2+| *Sum* | 100 | n=1297 | 99 | n=1609 | 101 | n=732
+ | andel | antall | andel | antall | andel | antall
+2+| Ingen svar eller bare riktige svar | 41% | 536 | 39% | 630 | 32% | 232
+2+| Ett feilaktig svar | 17% | 221 | 18% | 294 | 22% | 159
+2+| To feilaktige svar | 24% | 305 | 24% | 393 | 30% | 215
+2+| Tre/fire feilaktige svar | 18% | 235 | 18% | 292 | 17% | 126
+2+| *Sum* | 100% | n=1297 | 99% | n=1609 | 101% | n=732
|===
Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
-dette området. I A-utvalget er det 86 pst. som ikke kjenner fristen
+dette området. I A-utvalget er det 86% som ikke kjenner fristen
eller avgir minst ett feilaktig svar. 35.
Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
.Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
|===
5+| Avbestillingsvurdering:
-| | Ja pst. | Nei pst. | Vet ikke pst. | Alle
-| Andel riktige lovkunnskapssvar | 42,6 | 44,1 | | 43,6
-| N | 215 | 332 | (17) | 564 **)
+| | Ja | Nei | Vet ikke | Alle
+| Andel riktige lovkunnskapssvar | 42,6% | 44,1% | | 43,6%
+| N | 215 | 332 | (17) | 564 **)
5+| *) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»
5+| **) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i
Tabell 7.9 bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
av antall avgitte svar ligger i tabell 7.9 noe under gjennomsnittet på
-43,6 pst. Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
+43,6% Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
avbestillingsvurdering.
[cols="50,~,~,~"]
.Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
|===
-| | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
-| Hørt av kjente | 7 | 7 | 13
-| Aviser, tidsskrifter | 46 | 45 | 39
-| Gjennom selger/skjema fra selger | 5 | 9 | 25
-| Radio/TV | 34 | 34 | 31
-| Brosjyrer etc. | 4 | 4 | 5
-| Vet ikke/husker ikke | 13 | 12 | 9
-| *Sum* | 109 | 109 | 122 *)
-| Prosentbasis | 929 | 192 | 601
+| | Ikke-kjøpere | A-utvalget | Kjøpere
+| Hørt av kjente | 7% | 7% | 13%
+| Aviser, tidsskrifter | 46% | 45% | 39%
+| Gjennom selger/skjema fra selger | 5% | 9% | 25%
+| Radio/TV | 34% | 34% | 31%
+| Brosjyrer etc. | 4% | 4% | 5%
+| Vet ikke/husker ikke | 13% | 12% | 9%
+| *Sum* | 109% | 109% | 122% *)
+| Prosentbasis | 929 | 192 | 601
4+| *) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
|===
Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn,
opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
-selger den oppgis av 25 pst. av kjøperne, og kommer etter aviser og
+selger den oppgis av 25% av kjøperne, og kommer etter aviser og
tidsskrifter og radio/TV.
Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
.Registrerte mottak av angrefristskjema
|===
-| | Pst. | Antall
-| Ja | 24 | 176
-| Nei | 60 | 441
-| Husker ikke | 16 | 115
-| *Sum* | 100 | (n=732)
+| | Andel | Antall
+| Ja | 24% | 176
+| Nei | 60% | 441
+| Husker ikke | 16% | 115
+| *Sum* | 100% | (n=732)
|===
176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
-skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12 pst. for varer under
-200 kroner, til 29 pst.. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
-omkring 40 pst. for varegruppene over 500 kroner.
+skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra 12% for varer under
+200 kroner, til 29%. for varer mellom 200 og 500 kroner, - og til
+omkring 40% for varegruppene over 500 kroner.
Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
dette utvalget.
En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
-husker disse opplysningene 60 pst. av kjøperne svarer imidlertid et
+husker disse opplysningene 60% av kjøperne svarer imidlertid et
klart nei til at de har mottatt opplysningene.
Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
[cols="40,~,~,~"]
.Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
|===
-| 2+|Kjøpsmisnøye |
-| Mottak av skjema: | 0 1 | 2 3 | Alle
-| Ja s| 24 pst. s| 26 pst. | 24 pst.
-| Nei s| 76 pst. s| 74 pst. | 76
-| *Sum* | 100 | 100 | 100
-| N | 587 | 145 | 732
+| 2+|Kjøpsmisnøye |
+| Mottak av skjema: | 0 1 | 2 3 | Alle
+| Ja s| 24% s| 26% | 24%
+| Nei s| 76% s| 74% | 76%
+| *Sum* | 100% | 100% | 100%
+| N | 587 | 145 | 732
|===
Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
-tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så
-etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte «vet ikke».
+tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57% sa da at de så
+etter, 16% så ikke etter og 25% svarte «vet ikke».
Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
her både selve avtalen eller bestillingen og
-angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
-redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la
-vekt på å forklare. angrefristen. 24 pst. av disse 246 svarte at
-selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33 pst. oppga at selgeren
-nevnte den, mens 34 pst. sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
-resterende 10 pst. valgte alternativet husker ikke/i tvil.
+angrefristopplysningene. 34% av kjøperne svarte at selgeren
+redegjorde for innholdet. Disse 34% fikk spørsmål om selgeren la
+vekt på å forklare. angrefristen. 24% av disse 246 svarte at
+selgeren la vekt på å forklare angrefristen, 33% oppga at selgeren
+nevnte den, mens 34% sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
+resterende 10% valgte alternativet husker ikke/i tvil.
Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
|===
2+| | Andel riktige lovkunnskapssvar *) | Gjennomsnittlig antall avgitte lovkunnskapssvar
-2+| Alle med lovkunnskaper | 44 pst. | 3,26 (564)
+2+| Alle med lovkunnskaper | 44% | 3,26 (564)
4+|
4+| a. _Mottak av skjema_
-2+| Fikk skjema med opplysninger om angrefristen levert | 55 pst. | 3,36 (168)
-2+| Fikk ikke skjema | 40 pst. | 3,21 (319)
-2+| Husker ikke | 36 pst. | 3,25 (77) n=564
+2+| Fikk skjema med opplysninger om angrefristen levert | 55% | 3,36% (168)
+2+| Fikk ikke skjema | 40% | 3,21% (319)
+2+| Husker ikke | 36% | 3,25% (77) n=564
4+|
4+| b. _Skjemalesing_
4+| Fikk lest skjemaet før angrefristen utløp,
-2+| - grundig | 55 pst. | 3,36 (89)
-2+| - flyktig | 55 pst. | 3,32 (66)
+2+| - grundig | 55% | 3,36% (89)
+2+| - flyktig | 55% | 3,32% (66)
2+| Nei | .. | .. (10)
2+| Vet ikke | .. | .. (3) n=168
4+|
4+| c. _Selgerorientering om skjemaet_
4+| Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet i avtalen (kontrakten)
-2+| Ja | 48 pst. | 3,37 (211)
-2+| Nei | 42 pst. | 3,23 (235)
-2+| Vet ikke | | 3,14 (118) n=564
+2+| Ja | 48% | 3,37% (211)
+2+| Nei | 42% | 3,23% (235)
+2+| Vet ikke | | 3,14% (118) n=564
4+|
4+| d. _Selger la vekt på å forklare angrefristen_
-2+| La vekt på å forklare | 54 pst. | 3,45 (58)
-2+| Nevnte den | 54 pst. | 3,44 (77)
-2+| Nevnte ikke noe om fristen | 36 pst. | 3,21 (58)
-2+| Vet ikke | .. | 3,28 (18) n=211
+2+| La vekt på å forklare | 54% | 3,45% (58)
+2+| Nevnte den | 54% | 3,44% (77)
+2+| Nevnte ikke noe om fristen | 36% | 3,21% (58)
+2+| Vet ikke | .. | 3,28% (18) n=211
4+|
4+| 3. _Kombinasjon av opplysningene under a. og d._
| Mottak av skjema | Selger-orientering 2+|
-| Ja | Ja | 57 pst. | (93)
-| Ja | Nei | 52 pst. | (75)
-| Nei | Ja | 48 pst. | (31)
-| Nei | Nei | 39 pst. | (288)
+| Ja | Ja | 57% | (93)
+| Ja | Nei | 52% | (75)
+| Nei | Ja | 48% | (31)
+| Nei | Nei | 39% | (288)
4+|
4+| *) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
|===
-Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40 til 55 pst når man vet
+Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra 40% til 55% når man vet
at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
-økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55 pst. En
+økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca. 55% En
kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
-57 pst. riktige svar. 54.
+57% riktige svar.
Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
-3,14 og 3,45 pst. Forskjellene er jevnt over små.
+3,14% og 3,45% Forskjellene er jevnt over små.
Hvilken betydning den muntlige
selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
I tabell 8.3 har sammenholdes de to faktorene:
-.FIXME Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen (side 95)
+.Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
|===
-.2+| Selger- orientering: 2+| Mottak av skjema 2.2+| Prosent- forskjell
+.2+| Selger- orientering: 2+| Mottak av skjema 2.2+| Forskjell
| Ja | Nei
-| Ja s|86 pst. (95) s| 74 pst. (43) | + 12 .2+| 12 pst.
-| Nei s|65 pst. (81) s| 41 pst. (513) | + 24
-| Prosent forskjell | +21 | +33 | | n=732
-5+| *) Andel fra og med 26 pst. riktige lovkunnskaper. Dette skille er
+| Ja s| 86% (95) s| 74% (43) | + 12% .2+| 12%
+| Nei s| 65% (81) s| 41% (513) | + 24%
+| Forskjell | +21% | +33% | | n=732
+5+| *) Andel fra og med 26% riktige lovkunnskaper. Dette skille er
valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
Prosentbasis: alle kjøpere.
|===
Tabell 7.13 e og 7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
-lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26 pst. riktige
+lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under 26% riktige
svar.
Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
selgerorientering enn med mottak av skjema. Tilsammen øker andelen
-med mer enn 26 pst. riktige lovkunnskapssvar fra 41 pst. til 86
-pst. ved mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorientering
-om fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to
-variablene er 12 pst., så en kan si at det i noen grad er slik at de
-selgere som leverer skjema også orienterer muntlig om
-fristen. Tabellen viser at hele 70 pst. av kjøperne, 513, er på
-laveste informasjonsnivå: Uten selgerorientering muntlig eller
-skriftlig. Det må understrekes at feilkunnskapsnivået er på høyde med
-lovkunnskapsnivået og at tolkningene av tabellen i dette avsnittet er
-foretatt isolert fra dette.
+med mer enn 26% riktige lovkunnskapssvar fra 41% til 86% ved
+mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorientering om
+fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene
+er 12%, så en kan si at det i noen grad er slik at de selgere som
+leverer skjema også orienterer muntlig om fristen. Tabellen viser at
+hele 70% av kjøperne, 513, er på laveste informasjonsnivå: Uten
+selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må understrekes at
+feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
+tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra
+dette.
=== Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
-korrelerte. Beregningene viser at 8,3 pst. av variansen i
+korrelerte. Beregningene viser at 8,3% av variansen i
lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
.Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
|===
-5+^| Selgerorientering om angrefristen:
-.2+v| Angrefristens betydning for kjøpet | Ja, la vekt på å forklare eller nevne den | Nevnte ikke noe om fristen | Husker ikke/i tvil | Alle
- | pst.| pst.| pst. | pst.
-| Lettere å bestille | 48 | 25 | (17) | 30
-| Betydde lite fra eller til | 49 | 45 | (71) | 50
-| Vet ikke | 3 | 30 | (13) | 21
-| *Sum pst.* | 100 | 100 | (101) | 101
-| n= | 138 | 84 | 24 | 732
+2.2+| Angrefristens betydning for kjøpet 4+^| Selgerorientering om angrefristen:
+ | Ja, la vekt på å forklare eller nevne den | Nevnte ikke noe om fristen | Husker ikke/i tvil | Alle
+2+| Lettere å bestille | 48% | 25% | (17%) | 30%
+2+| Betydde lite fra eller til | 49% | 45% | (71%) | 50%
+2+| Vet ikke | 3% | 30% | (13%) | 21%
+2+| *Sum prosent* | 100% | 100% | (101%) | 101%
+2+| n= | 138 | 84 | 24 | 732
|===
-Blant alle kjøpere syntes 30 pst. det var lettere å bestille varen når
-de hadde. angrefrist, 50 pst oppgir at fristen betydde lite fra eller
-til.
+Blant alle kjøpere syntes 30% det var lettere å bestille varen når de
+hadde. angrefrist, 50% oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
-fristen stiger fra 25 til 48 pst. etter som selgeren ga orientering om
+fristen stiger fra 25% til 48% etter som selgeren ga orientering om
fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål 17 kan ikke
avkreftes ut fra tabell 7.15.
Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
-lånebeløp som er 164 pst. høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
-avdrag) som er 56 pst. mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
+avdrag) som er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
varige forbruksgoder, men får de dyrere
avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
selger som tredje faktor.
-I gjennomsnitt oppgir bare 24 pst. kjøperne at de har mottatt
+I gjennomsnitt oppgir bare 24% kjøperne at de har mottatt
skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra 12
-til 40 pst. etter varens pris, men stiger ikke med økende
+til 40% etter varens pris, men stiger ikke med økende
kjøpsmisnøye.
Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
er kontraktet for omgående levering. Vi må vente til 7 dagersfristen
er oversittet. Vi kan hverken tilvirke eller sende spesialbestilte
varer _før_ «angrefristen» er utløpet. Dette vil bety minst 10 dagers
-forsinkelse. (dette rammer 97-98 pst. av kundene til fordel for de 2-3
-pst. som «angrer»).»
+forsinkelse. (dette rammer 97-98% av kundene til fordel for de 2-3%
+som «angrer»).»
I tabell 8.1 er det gitt en samlet oversikt over betalings- og
leveringstidspunktet samlet og sett i forhold til hverandre. I
[cols="32,16,~,14,14,9"]
.Betalings- og leveringstidspunkt*)
|===
-| 5+^| Betalingstidspunkt:
-.>| Leveringstidspunkt | Innen en uke 7-10 dager etter best. | Mer enn 10 dager/fremdeles | Vet ikke | Sum pst. | N
-| I løpet av noen få dager/innen en uke/7-10 dager etter bestilling | 32 pst. | 19 pst. | 4 pst. | 55 pst. | (404)
-| Mer enn 10 dager etter bestilling/fremdeles | 7 pst. | 32 pst. | 1 pst. | 41 pst. | (299)
-| Vet ikke | 1 pst. | 2 pst. | 1 pst. | 4 pst. | (29)
-| *Sum prosent* | 40 pst. | 53 pst. | 6 pst. | 100 pst. |
+.2+| Leveringstidspunkt 5+^| Betalingstidspunkt:
+ | Innen en uke 7-10 dager etter best. | Mer enn 10 dager/fremdeles | Vet ikke | *Sum* | N
+| I løpet av noen få dager/innen en uke/7-10 dager etter bestilling | 32% | 19% | 4% | 55% | (404)
+| Mer enn 10 dager etter bestilling/fremdeles | 7% | 32% | 1% | 41% | (299)
+| Vet ikke | 1% | 2% | 1% | 4% | (29)
+| *Sum* | 40% | 53% | 6% | 100% |
| N | 296 | 389 | 47 | | 732
6+| *) Alle prosenter i tabellen er beregnet på basis av samtlige kjøpere.
|===
-Tabellen viser at 41 pst. mottok varen mer enn 10 dager etter
-bestillingen. 940 pst. betalte før angrefristen løp ut.
+Tabellen viser at 41% mottok varen mer enn 10 dager etter
+bestillingen. 40% betalte før angrefristen løp ut.
Tabell 8.2 viser en oppstilling over kjøpesummene og beløpenes
størrelse:
[cols="30,~,~,~,~,10,10"]
.Kjøpesum og leveringstidspunkt
|===
-| 6+^| Kjøpesum:
-| Leverings-tidspunkt | Mindre enn 200 kr pst. | 200-500 kr pst. | 501-1000 kr pst. | Mer enn 1000 kr pst. | Vet ikke pst. | Alle pst.
-| Straks | 36 | 13 | 10 | 26 | (33) | 25
-| I løpet av noen få dager/en uke etter | 9 | 13 | 12 | 20 | (4) | 12
-| 7-10 dager etter | 17 | 24 | 14 | 15 | (0) | 18
-| Mer enn 10 dager etter | 34 | 47 | 61 | 38 | (21) | 41
-| Vet ikke | 3 | 3 | 3 | 2 | (42) | 4
-| *Sum pst.* | 99 | 100 | 100 | 101 | 100 | 100
-| N | 333 | 180 | 99 | 96 | 24 | 732
+.2+| Leverings-tidspunkt 6+^| Kjøpesum:
+ | Mindre enn 200 kr | 200-500 kr | 501-1000 kr | Mer enn 1000 kr | Vet ikke | Alle
+| Straks | 36% | 13% | 10% | 26% | (33%) | 25%
+| I løpet av noen få dager/en uke etter | 9% | 13% | 12% | 20% | (4%) | 12%
+| 7-10 dager etter | 17% | 24% | 14% | 15% | (0%) | 18%
+| Mer enn 10 dager etter | 34% | 47% | 61% | 38% | (21%) | 41%
+| Vet ikke | 3% | 3% | 3% | 2% | (42%) | 4%
+| *Sum prosent* | 99% | 100% | 100% | 101% | 100% | 100%
+| N | 333 | 180 | 99 | 96 | 24 | 732
|===
Som en kunne vente blir varene i den rimeligste prisgruppen blir
-levert raskest, 62 pst. før fristens utløp. I gruppene mellom 200 og
-1000 kr synker denne andelen til 36 pst. for å stige til 61 pst. for
+levert raskest, 62% før fristens utløp. I gruppene mellom 200 og
+1000 kr synker denne andelen til 36% for å stige til 61% for
gruppen med kjøpesummer over 1000 kr.
De 38 som oppga at de hadde kontaktet selger for å avbestille fikk
oppsøker kjøperen. (Rapporten foreligger som vedlegg 3 i
lovutredningen). Rapporten tar blant amet for seg 147 registrerte
klager. Materialet viser at bare 31 av disse forbrukerne klaget før
-varemottakelsen, mens hele 131, nær 80 pst. har klaget først etter at
+varemottakelsen, mens hele 131, nær 80% har klaget først etter at
varen var mottatt. Beløpene var jevnt over større der det er reklamert
etter varemottakelsen, samtidig som klagegrunnene var dominert av feil
før kjøpsinformasjon av selger og direkte feil ved varene.
summerer Forbrukerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved 348
klager ved dørsalg av bøkerfootnote:[1) Forbrugerklagenævnet,
Årsberetning 1975 side 25-26]. En «angrefrist» på 14 dager fra
-avtaleinngåelsen ville ha medført at 36 pst. av klagerne ville ha
-blitt frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene
-samlet seg til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På
-det tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har
-kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på. Bare 9
-pst. klager først opp til i måned etter varens mottakelse. Dette
+avtaleinngåelsen ville ha medført at 36% av klagerne ville ha blitt
+frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene samlet seg
+til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På det
+tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har
+kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på. Bare
+9% klager først opp til i måned etter varens mottakelse. Dette
forhold kommenteres på følgende måte:
[quote]
-«Når der i ca. 50 pst. av samtlige klagesager ikke er reklamert inden
+«Når der i ca. 50% av samtlige klagesager ikke er reklamert inden
for det i tabellen angivne tidsrum*), skyldes det i almindelighed, at
klagerne efter aftalens indgåelse helt har undlagt at reagere på
sælgerens henvendelser. Undertiden har også sælgeren forholdt sig
derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har «sluttet med å
ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering». Tabell 8.1
viser at det etter at loven er trådt i kraft er et flertall av
-selgerne som leverer varene før det er gått 10 dager. 32 pst. av
-kjøperne betalte og mottok varen innen 10 dager. I tillegg betalte 7
-pst. innen 10 dager, men mottok varene senere.
+selgerne som leverer varene før det er gått 10 dager. 32% av kjøperne
+betalte og mottok varen innen 10 dager. I tillegg betalte 7% innen 10
+dager, men mottok varene senere.
-Samlet viser tabell 8.1 at 41 pst. av varene ble levert etter at
-fristen utløp og at 40 pst. av kjøperne betalte før fristen var
+Samlet viser tabell 8.1 at 41% av varene ble levert etter at
+fristen utløp og at 40% av kjøperne betalte før fristen var
utløpt. Om skjemaet var levert ville kjøperne i disse tilfellene ha
mistet sin mulighet til å heve bestillingen.
|===
3+| *A Betalingstidspunkt*
|Avbestillingsvurdering: | Før fristen utløp | Etter fristen utløp
-| Ja | 30 pst. | 40 pst.
-| Nei | 66 pst. | 57 pst.
-| Vet ikke | 1 pst. | 3 pst.
-| *Sum pst.* | 100 pst. | 100 pst.
+| Ja | 30% | 40%
+| Nei | 66% | 57%
+| Vet ikke | 1% | 3%
+| *Sum* | 100% | 100%
3+|
3+| *B Planlegging*
-| Planlagt | 44 pst. | 50 pst.
-| Ikke planlagt | 53 pst. | 46 pst.
-| Vet ikke | 53 pst. | 46 pst.
-| *Sum pst.* | 100 pst. | 99 pst.
-| n= | 296 | 389
+| Planlagt | 44% | 50%
+| Ikke planlagt | 53% | 46%
+| Vet ikke | 53% | 46%
+| *Sum* | 100% | 99%
+| n= | 296 | 389
|===
De kjøpere som betalte innen 10 dager oppgir noe sjeldnere å ha
Muligheten til å betale tidlig er kanskje heller knyttet til det
inntektsnivå husstanden har: Med høyere inntekt, jo enklere å betale
-kontant. Andelen som betalte innen 10 dager steg fra 38 pst. i gruppen
-med inntekt under 40 000 kr til 51 pst. i gruppen med inntekt over 80
+kontant. Andelen som betalte innen 10 dager steg fra 38% i gruppen
+med inntekt under 40 000 kr til 51% i gruppen med inntekt over 80
000 kr i året.
=== Kontakt med selger
=== Oppsummering
-Undersøkelsen viser at 41 pst. av kjøperne mottok sin vare etter at
-angrefristen hadde løpt ut. Tilsammen 40 pst. betalte sin vare før
+Undersøkelsen viser at 41% av kjøperne mottok sin vare etter at
+angrefristen hadde løpt ut. Tilsammen 40% betalte sin vare før
angrefristen løp ut, men de fleste av disse fikk varen levert finnen
10 dager.
-Varene i en høyeste og laveste prisgruppen blir levert raskest, vel 60
-pst. før fristen utløp.
+Varene i en høyeste og laveste prisgruppen blir levert raskest, vel
+60% før fristen utløp.
Undersøkelsen gir fikke grunnlag for å vurdere hvor stor andel av
kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de 110 som «ikke var helt
-fornøyde» med sitt kjøp kontaktet 34 pst. selgeren for å få det
-omgjort.
+fornøyde» med sitt kjøp kontaktet 34% selgeren for å få det omgjort.
Det synes ikke som om kontantkjøperne på en helt amen måte er klar
over rekkevidden av sin disposisjon som dem som ikke betaler
andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert
mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med
muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål
-17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48 og 52
-pst.
+17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis 48% og
+52%.
Mål 7 + 8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap
etter kjøpet.
Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et
-ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36 pst. av kjøperne vurderte
+ønske om å gå tilbake på et kjøp. 36% av kjøperne vurderte
avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim 1).
De kjøperne som erklærte seg «ikke helt fornøyde» med sitt kjøp for
inndelingen i trinn 2 og 3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg
-gir denne misnøyegruppen 11 pst. som kontaktet selger, hvorav 6
-pst. fikk hevet kjøpet.
+gir denne misnøyegruppen 11% som kontaktet selger, hvorav 6% fikk
+hevet kjøpet.
Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på
trinn 23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender
image::images/regneeksempel-etter-kjoep.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
-vurderte avbestillinger». (36 pst. av kjøperne) som vi finner i
-gruppen som «ikke var fornøyde» (9 pst.). Det er god dekning for å si
+vurderte avbestillinger». (36% av kjøperne) som vi finner i
+gruppen som «ikke var fornøyde» (9%). Det er god dekning for å si
at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen
enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn 2, 3 og 4
må betraktes som maksimaltall.
intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt.
Trinn 1 og 2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha
-eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60 pst. av de som vurderte
+eller å kunne skaffe seg. Til sammen 60% av de som vurderte
avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger
som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven.
Trinn 3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som
-betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34 pst. før
+betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte 34% før
fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn 3 på grunn av
for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og 2.
image::images/regneeksempel-lovkunnskap.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
På trinn 4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen
-var utløpt. Delingen i 17 og 14 pst. er foretatt ut fra andelene i
+var utløpt. Delingen i 17% og 14% er foretatt ut fra andelene i
gruppen som «ikke var helt fornøyd» med kjøpet.
-Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14 pst. av
+Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare 14% av
dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene
om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er
at kjøpet kan omgjøres etter 10 dager om både 1) skriftlige
angrefristopplysninger ikke mottas og 2) om kjøpet ikke er betalt
-fullt ut. 29 pst. av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
+fullt ut. 29% av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
kravene.
Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i
til alle de oppstilte kriteriene vil være på under 0,01 og kanskje ned
mot noen få 0/00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som
vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av
-størrelseorden |-2 pst.
+størrelseorden 1-2%
Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som
hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på
at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på
-deme måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux
+denne måtefootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Electrolux
Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer. For de fem første
-månedene i 1978 har bare 0,7 pst. av kjøperne avbestilt den støvsuger
-de har fått demonstrert og bestilt.
+månedene i 1978 har bare 0,7% av kjøperne avbestilt den støvsuger de
+har fått demonstrert og bestilt.
Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de
kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget
entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer
videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik:
- 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44 pst.)
- 2. Betaling før fristen utløper (34 pst).
- 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25 pst.)
- 4. kontaktet selger e'ter 10 dager (17 pst.)
- 5. Kjenner ikke fristen (16 pst.)
+ 1. Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (44%)
+ 2. Betaling før fristen utløper (34%).
+ 3. Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (25%)
+ 4. kontaktet selger etter 10 dager (17%)
+ 5. Kjenner ikke fristen (16%)
Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på
kjøperens side. Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og
Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse
av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en
-avtale inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik
+avtale inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik
rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende
eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon. Materialet gir
grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og
Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
-bare 42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
+bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
-kjøpet sank denne andelen til 19 pst. Nær halvdelen av kjøperne, 46
+kjøpet sank denne andelen til 19% Nær halvdelen av kjøperne, 46
pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
tilbudet en gang til og igjen kunne velge.
det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
salgsvirksomhet vil også være begrenset.
-Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8 pst. av
+Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8% av
husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje
fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
-vi at hele 40 pst. av forbrukerne i hovedsak var for at
+vi at hele 40% av forbrukerne i hovedsak var for at
direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
har skjedd på nærværende område.22){footnote}
____
-Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har registrert
+Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
orientering av selgeren.
-Når bare 24 pst. av kjøperne har registrert skjemaet med
+Når bare 24% av kjøperne har registrert skjemaet med
angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det
pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
-mottatt. 41 prosent av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
+mottatt. 41% av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
etter utløpet av 10-dagersperioden.
mer effektivt?
-Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere
-kontakter selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17
-pst. vel halvdelen av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en
-utvidelse av fristen vil kunne gjøre systemet mer effektivt.
+Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17% av kjøpere kontakter
+selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17% vel halvdelen
+av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil
+kunne gjøre systemet mer effektivt.
Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
var erlagt.
Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
-inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik rett.
+inngått ved dørsalg. 19% sa at de ville benytte en slik rett.
Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om
-betalingens betydning mener 85 pst. at de har fragåelsesrett ved
+betalingens betydning mener 85% at de har fragåelsesrett ved
kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
-originalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen
+originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen
ikke har originalpakningen.»34){footnote}
Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
-Fra 18 til 25 pst. av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
+Fra 18% til 25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
projects / text-angrefrist.git / commitdiff