== Lovkunnskap
[quote]
-"Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
+«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
innen utgangen av den 10. dag som følger etter den dag kjøperen
-inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist)." (prg. 2).
+inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg. 2).
=== Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
-Lovutvalget anså "det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
+Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
-mulig...". For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
+mulig...». For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
selgeren i prg. 4 pålagt en informasjonsplikt.
I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
==== Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
-("angrefristloven"), får en følgende fordeling!
+(«angrefristloven»), får en følgende fordeling!
FIXME Lag tabell 7.1 Kjennskap til loven
Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
-"returrett" med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
+«returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter deme loven.
==== Salgsformer som omfattes av fristen
-Avtalen eller ordren må inngås "på annet sted enn fast salgssted for
-selgeren eller representanten" om den skal gjelde. Vi har spurt om
+Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for
+selgeren eller representanten» om den skal gjelde. Vi har spurt om
ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær 20 pst. i
-A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller "ved
-alle salg".
+A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
+alle salg».
==== Om fristen. omfatter varer og tjenester
-Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som "kjøp fra en yrkesselger i
+Prg. 1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i
denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
-til personlige formål ellers". Loven omfatter ikke tjenester.
+til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester.
Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
FIXME Lag Tabell 7.5 Om fristen omfatter varer og tjenester side 86
Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
-kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet "varer" benyttet
-alene, og ikke "varer og tjenester". Antall korrekte svar kan da muligens øke
+kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet
+alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke
noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
==== Betalingens betydning
-I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder "etter at
-kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....". Med andre
+I prg. 3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at
+kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut....». Med andre
ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
fikk følgende formulering:
Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
-intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for "vet ikke"-svar, samtidig
-som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som "har hørt om en
-lovbestemt angrefrist". Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
+intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig
+som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en
+lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
-velger "vet-ikke"-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
-"vet ikke"-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
+velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
+«vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
en viss oppfatning av loven.
En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
-tvil om riktig svar, motiverte svaret med at "om det ikke er sånn, så burde det
-være det ".
+tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det
+være det ».
[quote]
- Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
Avbestillingsvurdering Ja Nei Vet ikke Pst. Pst. Pst. Alle Tee
Andel riktige lovkunnskaps- 42.16 44,1 43,6 svar N 915 332 7 564 xx)
-*) "Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
-av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?"
+*) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre 1 løpet
+av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»
**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i denne
tabellen.
forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
ikke-kjøper-utvalget.
-Vi har spurt kjøperne om de "fikk et skjema med opplysninger om
-angrefristen overlevert ved bestillingene". Spørsmålet er ment å dekke
+Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om
+angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke
både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
avtaleteksten.
Tabell 7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
-med i kjøpergruppen er at en har "betalt en tid etter
-bestillinger". Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
+med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter
+bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
dette utvalget.
En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
-fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte "har ikke lest" og
-4 "vet ikke".
+fristen utløp, 68 oppgav flyktig lesning. 12 svarte «har ikke lest» og
+4 «vet ikke».
Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig. 57 pst. sa da at de så
-etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte "vet ikke".
+etter, 16 pst. så ikke etter og 25 pst. svarte «vet ikke».
Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
innholdet 1 avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
-selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet "skjema" dekker
+selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
her både selve avtalen eller bestillingen og
angrefristopplysningene. 34 pst. av kjøperne svarte at selgeren
redegjorde for innholdet. Disse 34 pst. fikk spørsmål om selgeren la
=== Angrefristen. et ekstra salgsargument?
I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
-påpekt at "det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
+påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
-"angrefrist" for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem." Ut fra
+«angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
fristen som et salgsargument.
En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
-I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: "Har De inntrykk
-av at angrefristen blir brukt som salgsargument?" Imidlertid ville
+I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
+av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
av selgerens personlige fremtreden.
-I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de "synes det
+I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
-fristen betød lite fra eller til".
+fristen betød lite fra eller til».
Vi har i tabell 7.15
satt dette svaret sammen med svaret på om selgeren la vekt på å forklare
avkreftes ut fra tabell 7.15.
Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
-dørsalg "kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
-om "angrefrist"". Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
+dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
+om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
eksistere på forhånd.
I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
-statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at "mange synes
+statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
-tilsi”. Dette ble delvis forklart ved mangel på en "offensiv økonomisk
-holdning". Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en "vente
-og håpe"-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
-vært i en "prøv å skaffe seg"-situasjon med objektivt sett flere
+tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
+holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
+og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
+vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
familier og boligproblemer 1 Oslo - teforier om boligmarkedet, søking
etter bolig, faktisk boligsituasjon. Institutt for statsvitenskap
kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller 1
lovkunnskapsnivå.
-Testing av målformulerinaene i kapittel 3 har fått
+Testing av målformuleringene i kapittel 3 har fått
følgende utfall:
Mål 4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt 1
projects / text-angrefrist.git / blobdiff