Fix minor typo in footnote.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap09.adoc

diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc
index 386c5973489cf4f620680a8e3815a0c2e80a23d5..a7eb638d4878001980159c1c3770d991cd0527c9 100644 (file)
--- a/rapport-kap09.adoc
+++ b/rapport-kap09.adoc
@@ -111,7 +111,7 @@ overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål 5 har vi
 konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
 oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
 om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
-selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått
+selger. Kan for eksempel kjøperne påberope seg at de ikke har fått
 angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1
 argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
 dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
@@ -156,7 +156,7 @@ grupper:
 Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
 
 .Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
-image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
+image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
 
 I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
 kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle
@@ -182,7 +182,7 @@ seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget
 for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
 også variere meget fra firma til firma.
 
-.Regneksempel 1, Atferd etter kjøpet
+.Regneeksempel 1. Atferd etter kjøpet
 image::images/regneeksempel-etter-kjoep.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
 
 Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
@@ -359,7 +359,7 @@ det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en
 viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
 
 Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
-løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
 benyttet av kjøperne.
 
@@ -367,7 +367,7 @@ Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
 Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
 1964, side 47-68.  FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
 Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
-155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Reletions»,
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations»,
 John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
 en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
 mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
@@ -427,7 +427,7 @@ salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for
 selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
 eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
 bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
-begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere f.eks. ved at de
+begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere for eksempel ved at de
 forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
 en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
 forbrukerne blir fulgt opp.
@@ -437,7 +437,7 @@ veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det
 er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
 mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
 
-Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
 enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
 negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
 kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge