konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
-selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått
+selger. Kan for eksempel kjøperne påberope seg at de ikke har fått
angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1
argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
-.Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre
-image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
+.Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
+image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle
for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
også variere meget fra firma til firma.
-.Regneksempel 1, Atferd etter kjøpet
+.Regneeksempel 1. Atferd etter kjøpet
image::images/regneeksempel-etter-kjoep.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
-løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
benyttet av kjøperne.
-Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social
-Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
-L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
-s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
-York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin
-egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
-atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
-å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
-holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt.» «Etter
-Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
-psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere inkonsistensen er.»
-Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» blant annet en
-oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
-på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander,
-«Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side
-278-280].
+Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
+Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
+1964, side 47-68. FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
+Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations»,
+John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
+en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
+mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
+folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
+holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
+sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
+inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
+inkonsistensen er.» Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
+effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
+kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken
+være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer
+og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280].
Konklusjon:
selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
-begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere f.eks. ved at de
+begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere for eksempel ved at de
forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
forbrukerne blir fulgt opp.
er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
-Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
projects / text-angrefrist.git / blobdiff