X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/8475d37cfe23c85e8cb9d125ead0c277a5b17104..HEAD:/rapport-kap09.adoc

diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc
index 4c2f967..a7eb638 100644
--- a/rapport-kap09.adoc
+++ b/rapport-kap09.adoc
@@ -111,7 +111,7 @@ overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål 5 har vi
 konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
 oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
 om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
-selger. Kan f.eks. kjøperne påberope seg at de ikke har fått
+selger. Kan for eksempel kjøperne påberope seg at de ikke har fått
 angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand 1
 argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
 dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
@@ -155,8 +155,8 @@ grupper:
 
 Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
 
-.Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre
-image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
+.Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
+image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=50%,align="center"]
 
 I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
 kjøperens side, punkt 1, 2094 ovenfor. avsnitt 9.3 tar opp de formelle
@@ -182,7 +182,7 @@ seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget
 for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
 også variere meget fra firma til firma.
 
-.Regneksempel 1, Atferd etter kjøpet
+.Regneeksempel 1. Atferd etter kjøpet
 image::images/regneeksempel-etter-kjoep.svg[scaledwidth=100%,align="center"]
 
 Trinn 2. 3 og 4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
@@ -359,27 +359,28 @@ det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en
 viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
 
 Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
-løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
+lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
 benyttet av kjøperne.
 
-Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social
-Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
-L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
-s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
-York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin
-egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
-atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
-å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
-holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt.» «Etter
-Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
-psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere inkonsistensen er.»
-Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» blant annet en
-oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
-på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander,
-«Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side
-278-280].
+Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
+Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
+1964, side 47-68.  FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
+Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations»,
+John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
+en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
+mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
+folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
+holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
+sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
+inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
+inkonsistensen er.»  Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
+effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
+kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken
+være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer
+og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280].
 
 Konklusjon:
 
@@ -426,7 +427,7 @@ salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for
 selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
 eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
 bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
-begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere f.eks. ved at de
+begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere for eksempel ved at de
 forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
 en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
 forbrukerne blir fulgt opp.
@@ -436,7 +437,7 @@ veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det
 er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
 mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
 
-Slik fragåelsesopp!egget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
+Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
 enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål 3 blir nådd, og de
 negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
 kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge