Fix minor typo in footnote.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap07.adoc

diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc
index 437c2a84f663cf1d31b7b589df7ee7564829512a..abacac3a7fa2651ddfc52afc9c22aa911d2ac7a4 100644 (file)
--- a/rapport-kap07.adoc
+++ b/rapport-kap07.adoc
@@ -65,8 +65,8 @@ tjenester, kan også være nyttig å vite.
 
 Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
 
 Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre

-forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om
-formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
+forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
+formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på

 følgende områder:
 
  * Om angrefristen eksisterer
 følgende områder:
 
  * Om angrefristen eksisterer


@@ -596,7 +596,7 @@ dette.
 
 I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
 
 I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for

-lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en

 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser


@@ -606,11 +606,11 @@ utslag også på forbrukerområdet.
 Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
 Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning

-for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
+for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable

 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
 
 .Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
 
 .Forhold som kan påvirke lovkunnskapen

-image::images/lovkunnskapspaavirkning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
+image::images/lovkunnskapspaavirkning.svg[scaledwidth=70%,align="center"]

 
 For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
 fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
 
 For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
 fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner


@@ -699,7 +699,7 @@ om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
 kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
 salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
 kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
 salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var

-oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].

 
 At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
 bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
 
 At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
 bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer


@@ -721,21 +721,21 @@ tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
 holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
 og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
 vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
 holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
 og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
 vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere

-valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge

 familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
 familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking

-etter bolig, faktisk boligsituasjon.  Institutt for statsvitenskap
+etter bolig, faktisk boligsituasjon»  Institutt for statsvitenskap,

 Oslo 1975.].
 
 Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
 Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
 universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
 Oslo 1975.].
 
 Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
 Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
 universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående

-lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
-har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
-avdrag) som er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
-varige forbruksgoder, men får de dyrere
-avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
-norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning.  Oslo 1977.].
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].

 
 Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
 forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
 
 Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
 forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?


@@ -755,7 +755,7 @@ nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
 Om handlingsalternativene ikke
 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
 Om handlingsalternativene ikke
 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved

-direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet.
+direktesalg, som for eksempel på boligmarkedet.

 
 Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
 for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
 
 Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
 for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne