X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/8475d37cfe23c85e8cb9d125ead0c277a5b17104..HEAD:/rapport-kap07.adoc?ds=sidebyside

diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc
index 437c2a8..abacac3 100644
--- a/rapport-kap07.adoc
+++ b/rapport-kap07.adoc
@@ -65,8 +65,8 @@ tjenester, kan også være nyttig å vite.
 
 Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
-forbrukere, skal vite f.eks. om avhenting av avbestilt vare, om
-formularets betydning, m.v. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
+forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
+formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
 følgende områder:
 
  * Om angrefristen eksisterer
@@ -596,7 +596,7 @@ dette.
 
 I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
-lovkumskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
+lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
@@ -606,11 +606,11 @@ utslag også på forbrukerområdet.
 Fig 7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
 lovkunnskapen. Den bygger på fig. 3.2. i kapittel 3 med to endringer.
 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
-for den lovkunnskap en fimer. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
+for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
 
 .Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
-image::images/lovkunnskapspaavirkning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]
+image::images/lovkunnskapspaavirkning.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
 
 For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
 fig. 7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
@@ -699,7 +699,7 @@ om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
 kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
 salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
-oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].
 
 At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
 bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
@@ -721,21 +721,21 @@ tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
 holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
 og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
 vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
-valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge
 familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
-etter bolig, faktisk boligsituasjon.  Institutt for statsvitenskap
+etter bolig, faktisk boligsituasjon»  Institutt for statsvitenskap,
 Oslo 1975.].
 
 Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
 Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
 universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
-lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
-har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
-avdrag) som er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
-varige forbruksgoder, men får de dyrere
-avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
-norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning.  Oslo 1977.].
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].
 
 Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
 forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
@@ -755,7 +755,7 @@ nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
 Om handlingsalternativene ikke
 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
-direktesalg, som f.eks. på boligmarkedet.
+direktesalg, som for eksempel på boligmarkedet.
 
 Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
 for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne