Litt mer standardisert fotnoteformattering, noen mer fyldige referanser.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap09.adoc

diff --git a/rapport-kap09.adoc b/rapport-kap09.adoc
index 4c2f9677b292f7907794fa77568a011c5adb7a50..386c5973489cf4f620680a8e3815a0c2e80a23d5 100644 (file)
--- a/rapport-kap09.adoc
+++ b/rapport-kap09.adoc
@@ -155,7 +155,7 @@ grupper:
 
 Fig. 9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
 
-.Betingelser for å kunne heve en Avtale eller ordre
+.Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
 image::images/hevebetingelser.svg[scaledwidth=60%,align="center"]
 
 I avsnitt 9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
@@ -363,23 +363,24 @@ løvkunnskap og henvendelse til selgeme. Det blir en mulig faktor som
 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
 benyttet av kjøperne.
 
-Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT , W.W. og LAMBERT, W.E. Social
-Psychology. New Jersey, August 1964, Side 47-68 FESTINGER,
-L. Conflict, Decision, and Dissonance. Stanford, California 1964
-s. 155-158 HEIDER, F. The Psychology of Interpersonal Reletions. New
-York 1958] viser til en rekke «eksempler på at en person forandrer sin
-egen holdning for å redusere inkonsistensen mellom den og sin
-atferd. Forskningen har videre demonstrert at når folk er presset til
-å opptre på en måte som er inkonsistent med deres holdninger, er
-holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for sterkt.» «Etter
-Festingers teori er behovet for å redusere inkonsistens eller
-psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere inkonsistensen er.»
-Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» blant annet en
-oversikt over forskningsresultater om effektene av kognitiv dissonans
-på tilfredsheten med kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for
-forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander,
-«Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side
-278-280].
+Lambert og Lambertfootnote:[LAMBERT, William Wilson og LAMBERT,
+Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
+1964, side 47-68.  FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and
+Dissonance». Stanford U. Press, California 1964 sidene
+155-158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Reletions»,
+John Wiley & Sons, New York 1958] viser til en rekke «eksempler på at
+en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
+mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
+folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
+holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
+sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
+inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
+inkonsistensen er.»  Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
+effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
+kjøpfootnote:[ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken
+være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer
+og forbrugerpolitik» Albertslund 1977. Særlig side 278-280].
 
 Konklusjon: