Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
-frist».1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
-kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
-forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
+frist»footnote:[Lovutvalgets innstilling side 6]. Utvalget vurderte
+også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud
+mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en
+angrefristregel.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]
Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
-utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd
+utvalgets utkast omfatter (for eksempel ved forbud eller et mer utbygd
system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
og behovet for slik handel og
[quote]
om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
-adgangen til borttinging og oppførsel.3){footnote}
+adgangen til borttinging og oppførsel.footnote:[Ot.prp. nr. 14
+(1971-72) side 8]
Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
-lovgivning.»4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
-i det vesentlige til Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som
-konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
+lovgivning.»footnote:[Innst. 0.X. (1971-1972) side 2] Stortingets
+administrasjonskomite sluttet seg i det vesentlige til
+Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at
+man neppe kan forby dørsalg.footnote:handelslov[Forslag til ny
+handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet 8. juni
+1979. 212 sider]
Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
-handelslov.6){footnote} Hovedendringene i forhold til nåværende
-handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive
-handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive handel
-utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging) innskrenkes
-og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune
-hvor hendelen skal foregå.
+handelslov.footnote:handelslov[] Hovedendringene i forhold til
+nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å
+drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
+handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
+innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
+den kommune hvor hendelen skal foregå.
Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
* økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
forbruksmønster og forbruk på sikt.»
-Ved behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et
-viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets
-administrasjonskomite:
+Ved behandlingen av meldingenfootnote:[St.meld. nr. 44 (1977-1978) «Om
+forbrukerpolitikken», side 91. Innst, S. nr. 254 (1977-1978), Side
+5-7 om flertalls- og mindretallssynspunkter i Stortingets
+administrasjonskomite. Flertallet i administrasjonskomiteen og
+mindretallet i Stortinget utgjøres av de ikke-sosialistiske
+representantene.] ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de
+ikke-sosialistiske i Stortingets administrasjonskomite:
[quote]
____
Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
-å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.8){footnote} Det kan
-være spørsmål om en
+å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.footnote:[JONSS0N,
+Ernst «Konsten att förföra konsumenten. En kritisk granskning av
+larobocker i marknadsforing», ISBN 9129531446, Raben & Sjøgren,
+Stockholm 1979. side 40] Det kan være spørsmål om en
* «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
- (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
+ (for eksempel dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
butikk) med liten eller ingen konkurranse,
* **følelsesmessig** innskrenkning, der en gave eller personlig salg
uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga
sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
-lovforslaget.9){footnote}
+lovforslaget.footnote:[Innst. O.X. (1971-72) side 1]
De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på
arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en
begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
-Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
+Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel
6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
bare 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige
slik atferd hos andre. Markedsføringstiltak som søker å fremkalle
slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren
-skal opptre.10){footnote}
+skal opptre.footnote:[JONSSON, E. side 15 og 39]
Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne
skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og
nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt
vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte
hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter
-som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.11){footnote}
-
+som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.footnote:[NU 8 1977: 17
+DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN 91-7052-302-9, Nordisk
+Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel side 113-174.]
Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne
meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i
-et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første kontakten
+et hjem. Ved omsetning av for eksempel støvsugere vil den første kontakten
ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en
avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte
husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere
pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
-opp på nytt i hele sin bredde.»12){footnote}
+opp på nytt i hele sin bredde.»footnote:[Forbrukerombudsmannen har
+ikke utarbeidet regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført
+drøftelser med to firmaer, Tupperware (diverse plastartikler) og
+Oriflame International (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak
+1516.74.]
Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
vil variere etter produkt og omsetningsform.
For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
-reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
+reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
skulle gi.
salgsargumenter ved boksalg.
En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
-forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
+forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
-behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder.»13){footnote}
-Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske
-til dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er
-høyest i blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og
-støvsugere er de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter
-som de fleste forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
+behovet skulle være minst, nemlig i byer og
+tettsteder.»footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18.] Kapittel 5
+viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske til
+dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er høyest i
+blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og støvsugere er
+de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter som de fleste
+forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk
underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av
Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal.
I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også
-handel utenom fast salgsted til forbrukerne vurdert.14){footnote} Det
-pekes særlig på hensynet til
+handel utenom fast salgsted til forbrukerne
+vurdert.footnote:[Forslaget til ny handelslov side 92] Det pekes
+særlig på hensynet til
* forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
* forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
[quote]
____
«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
-utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
+utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
sårt kunne trenge.
forbrukerne burde innskrenkes.
____
-I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
+I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det
tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
-foretrekkes.»15){footnote}
+foretrekkes.»footnote:[Forslaget til ny handelslov side 98]
En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
-usmakelige forretningsmetoder».16){footnote} Sammenstillingen av
-undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens angrefristsystem i
-liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen.
-Dette systemet garanterer ikke at «de selgere som ikke klarer seg i
-konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille
-sin virksomhet eller slå inn på endre veier» (Mål 3). Særlig vil
-betydningen være minimal for firmaer eller selgere som bare er i
-virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved
-et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning for firmaer og selgere
-er også et mulig alternativ.
+usmakelige forretningsmetoder».footnote:[Innst. O.X. (1971-72) side 2]
+Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens
+angrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av
+direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at «de selgere
+som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige
+salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre
+veier» (Mål 3). Særlig vil betydningen være minimal for firmaer eller
+selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil
+best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning
+for firmaer og selgere er også et mulig alternativ.
Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som
måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la
Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
-fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.17){footnote}
-I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
-samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
+fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.footnote:[I
+RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. «Forbrugerproblemer og
+forbrugerpolitikk», ISBN 87-422-6243-7, Det danske forlag, Albertslund
+1977, side 321.] I begrunnelsen for forslaget vises det til de
+generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
salgsformene kan oppsummeres slikt
- * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
+ * For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler
de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre
angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne
-til å utvise større forsiktighet i valg av metoder.18){footnote}
+til å utvise større forsiktighet i valg av
+metoder.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]
Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan
det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og
Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige
selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i
landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende
-måte.19){footnote} Direktesalg gir arbeidsmuligheter på hel- oc deltid
-for mange mennesker, og hensynet til disse må også telle med.
+måte.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 18] Direktesalg gir
+arbeidsmuligheter på hel- og deltid for mange mennesker, og hensynet
+til disse må også telle med.
Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig
at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig
forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
-demonstrert, og oppnår levering «på døra».20){footnote}
+demonstrert, og oppnår levering «på døra»footnote:[Forslaget til ny
+handelslov side 92].
I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til
-forbrukere er foreslått generelt tillatt i lovforslaget:21){footnote}
+forbrukere er foreslått generelt tillatt i
+lovforslaget:footnote:[Forslaget til ny handelslov side 118]
* Handel fra produksjonssted
* Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom
ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
oppkjøpere
- * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv
+ * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy
* Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
tidsskrifter og lignende
==== Bedre informasjon via selger
For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
-skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
+skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter
etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
informasjonsplikten slik:
forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes
til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
-form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som
-har skjedd på nærværende område.22){footnote}
+form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som har
+skjedd på nærværende område.footnote:[ANDERSEN, Kristen.
+«Angrefristlov og forbrukerkjøp» Johan Grundt, Tanum forlag, Oslo
+1974, side 30]
____
Kapittel 7 viser at 70% av kjøperne verken har registrert
oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
-oppfatninger.23){footnote}
+oppfatninger.footnote:[BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. «Human
+behavior, An Inventory of Scientific Findings», Brace & World, Inc,
+New York, Chicago, Burlingame 1964. Harcourt, side 543.]
Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også
bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme
-seg for kjøp.24){footnote}
+seg for kjøp.footnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18.]
Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får
forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra
beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme
selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt.
Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
-inngi slike forpliktelser 24){footnote}.
+inngi slike forpliktelser.footnote:[JONSSON, E., side 107-108.]
I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
-svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26){footnote}
+svært lite for bokomsetning som foregår ved
+dørsalg.footnote:[Lovutvalgets innstilling side 17]
Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og
administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt
Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten
nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
-besøket hos kjøperen».27){footnote} Dette forslag ble fulgt av
-Justisdepartementet og i Stortinget.
+besøket hos kjøperen».footnote:[Lovutvalgets innstilling side 22]
+Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget.
Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det
tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
**Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
-angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet
+angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet
om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen
at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere
-fordeler enn ulemper.28){footnote}
+fordeler enn ulemperfootnote:[Innst. O.X (1971-72) side 3].
Er 10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse
sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som
forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss
-frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.29){footnote}
+frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.footnote:[Se avsnitt
+8.2.]
Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet
mer effektivt?
flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå
at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke
ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne
-forbrukeren.30){footnote} Forbrukeren vil få tid til å vurdere
-alternative produkter og til å vurdere nytteverdien av produktet.
+forbrukerenfootnote:[Lovutvalgets innstilling side 18]. Forbrukeren
+vil få tid til å vurdere alternative produkter og til å vurdere
+nytteverdien av produktet.
Forslaget reiser noen praktiske problemer. Ventelig vil
selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for
I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
-enn dem som ikke batalte kontant.
+enn dem som ikke betalte kontant.
Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er
angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
-gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v.
+gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre.
Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
mer vanlig med slike servicekontrakter.»
Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
-direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
+direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
«behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
-definisjon.31){footnote} Kun tvister mellon forbrukerkjøper og
-yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i
-utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor,
-fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om det faktiske
-forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på
-grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
+definisjon.footnote:[NOU 1974:13 «Behandlingen av
+forbrukerkjøpstvister» Forbruker- og administrasjonsdepartementet
+13. desember 1973, side 18. Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om lov om
+behandling av forbrukerkjøpstvister, side 22. Ot.prp. nr. 16
+(1977-78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Innst. O
+nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen om lov om
+behandling av forbrukerkjøpstvister, side 4-5. Forhandlingar i
+Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om behandling av
+forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7, side 134.] Kun tvister mellom
+forbrukerkjøper og yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter
+forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle
+holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet
+om det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til
+bevisene på grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
Forbruker- og administrasjonsdepartementet var
fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
-knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En
+knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En
undersøkelse av problemet burde
[quote]
Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2.
Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie
-varer.32){footnote} Dette tilbudet kommer i tillegg til kjøpslovens
-alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at kunden får
-bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et kjøp.
-Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at varene
-er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at byttet skjer
-innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller pengene igjen.
+varer.footnote:[Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
+mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1973] Dette tilbudet kommer i tillegg
+til kjøpslovens alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at
+kunden får bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et
+kjøp. Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at
+varene er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at
+byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller
+pengene igjen.
Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og
lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer,
«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
-enkelte butikk.»33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er
-at kundene skal være fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal
-kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
+enkelte butikk.»footnote:[Bytteretten - et viktig argument ved
+introduksjonen av forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977,
+Oslo.] - Hensikten med bytterettsordningen er at kundene skal være
+fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et
+Domus/S-lag.
Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.
Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
-originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen
-ikke har originalpakningen.»34){footnote}
+originalpakningen blir benyttet. 10% fratrekkes dersom returen ikke
+har originalpakningen.»footnote:[IKEAs Katalog 1979. Side
+144. Informasjon om IKEAs forsendelse og salgsbetingelser.]
Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved
I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
-teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på
-en overenskomst med Konsumentverket.35){footnote}
+teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbefalingen bygger på
+en overenskomst med Konsumentverket.footnote:[Pressmeddelante fra
+Konsumentverket 21.4.1977 og 28.9.1978.]
Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
hushold. Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag
* at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
* at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
* at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
- * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
+ * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter
* at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
* at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
presserende for bruktbilmarkedet
* at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
«selgere uønsket» e.l.
-
-
-FIXME plassert Fotnoter til kapittel 10 på riktig sted.
-
-1) Lovutvalgets innstilling side 6
-
-2) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-3) Ot.prp. nr. 14 (1971-72) side 8
-
-4) Innst. 0.X. (1971-72) Side 2
-
-5) Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra:
-Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider
-
-6) St.meld. nr. 44 (1977-78) «Om forbrukerpolitikken», side 91
-
-7) Innst, S. nr. 254 (977-978), Side 5-7 om flertalls- og
-mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet
-i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de
-ikke-sosialistiske representantene.
-
-8) JONSS0N, Ernst «Konsten att forfora konsumenten. En kritisk
-granskning av larobocker i marknadsforing» Raben & Sjøgren, Stockholm
-1979. side 40
-
-9) Innst. O.X. (1971-72) side 1
-
-10) JONSSON, E. Side 15 og 39
-
-11): NU 8 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN
-91-7052-302-9, Nordisk Ministerråd, Oslo, april 1977. For eksempel
-side 113-174.
-
-12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for
-selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer,
-Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International
-(kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74.
-
-13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103.
-
-14) Forslaget til ny handelslov. Side 92
-
-15) Forslaget til ny handalslov. Side 98
-
-16) Innst. O.X. (1971-72) Side 2
-
-17) I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. Forbrugerproblemer og
-forbrugerpolitikk. Albertslund 1977. Det danske forlag. ISEN 87 422
-6243 7. Side 321.
-
-18) Lovutvalgets innstilling.
-Side 18
-
-19) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-20) Forslaget til ny handelslov.
-Side 92
-
-21) Forslaget til ny handelslov. Side 118
-
-22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio
-1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30
-
-23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human behavior, An Inventory
-of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame 1974. Farcourt,
-Brace & World, Inc, - Side 543.
-
-24) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-25) JONSSON, E. Side 107-108.
-
-26) Lovutvalgets innstilling. Side 17
-
-27) Lovutvalgets innstilling. Side 22
-
-28) Innst. O.X (1971-72) side 3
-
-29) Se avsnitt 8.2
-
-30) Lovutvalgets innstilling Side 18
-
-31) * NOU 19748313 «Behandlingan av forbrukerkjøpstvister» Forbruker-
- og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
-
- * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
- forbrukerkjøpstvister. Side 22
-
- * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
- forbrukerkjøpstvister.
-
- * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen
- om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5
-
- * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
- behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134
-
-32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
-mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913
-
-33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av
-forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.
-
-34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og
-salgsbetingelser.
-
-35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.
projects / text-angrefrist.git / blobdiff