Litt mer standardisert fotnoteformattering, noen mer fyldige referanser.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap03.adoc

diff --git a/rapport-kap03.adoc b/rapport-kap03.adoc
index 4b5c897f671156d34ac01a6fec1a4d5a8040b3dd..bb47795d14488adb14d9df3921d19ff517083d76 100644 (file)
--- a/rapport-kap03.adoc
+++ b/rapport-kap03.adoc
@@ -6,7 +6,7 @@ Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
 selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
 alternativer til eller benyttes sammen med
-lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
+lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
 forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99.  Program for
 forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
 forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
@@ -14,12 +14,12 @@ forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
 I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
-innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
+innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig
 forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
 for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
 lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
 rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
-1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+1978:37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
 
 Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
 selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
@@ -34,13 +34,13 @@ konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
 utgangspunkt.
 
 Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
-om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
-Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
-funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
-Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
-har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller
-oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en
-formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
+om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
+Side 26-33 og 109-113.  Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale
+funksjon», Universitetsforslaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene
+20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente
+organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov
+eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave
+er en formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
 vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
 
 På basis av generelle mål formuleringer er det
@@ -146,7 +146,7 @@ forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
 fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
 Side 2]
 
 Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
@@ -164,9 +164,9 @@ og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål 1
 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
 rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
 faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
-hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG,
-Johan. Theory and Methods of Social Research.  Oslo
-1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
+hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
+«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
+1976. Side 324-325.].
 
 I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
 grunngitte spørsmål i Stortinget:
@@ -177,7 +177,7 @@ omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
 avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
 nr. 3140-3141. 1966 1. juni.  Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
 Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
-tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4]
+tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.]
 
 Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
 
@@ -215,7 +215,7 @@ I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
 «Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-72) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr.  14 (1971-1972) Side 6]
 
 Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
 følgende mål: