bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
alternativer til eller benyttes sammen med
-lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-78) Om
+lovbeskyttelsefootnote:[St.meld.nr. 44 (1977-1978) Om
forbrukerpolitikken. Særlig sidene 95 og 99. Program for
forbruksforskning, Vedlegg 5 til St.meld. nr. 38 (1975-1976) «0m
forbrukerorganenes virksomhet i 1974.» Side 179-80 ].
I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
-innflytelsesmuligheter»footnote:[2) NOU 197932 «Offentlig
+innflytelsesmuligheter»footnote:[NOU 1979:2 «Offentlig
forbrukerinformasjon» Side 3]. Mer generelt er det ett av hovedmålene
for samfunnsinformasjonen at «.... den som har rettigheter etter
lovene eller hvis rettigheter berøres av lovgivningen, kjenner
rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne hevde dem»footnote:[NOU
-1978: 37 «Offentlig infomasjon» Side 32].
+1978:37 «Offentlig informasjon» Side 32].
Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
-selger og et pliktig informas jonsopp legg fra selger om kjøpers
+selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers
rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
-etter sin hensikt må ha utganspunkt i en presis formulering av målene
+etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene
for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
utgangspunkt.
Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
-om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972: 5 «Programbudsjettering»
-Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. Rettens sosiale
-funksjon. Oslo 1976. Universitetsforslaget. Side 292 og sidene 20-23]:
-Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer
-har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller
-oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en
-formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
+om programbudsjetteringfootnote:[NOU 1972:5 «Programbudsjettering»
+Side 26-33 og 109-113. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale
+funksjon», Universitetsforlaget, Oslo 1976. Side 292 og sidene
+20-23]: Kravet for at en oppgave skal være statlig er at kompetente
+organer har besluttet at staten skal engasjere seg i dekning av behov
+eller oppfyllelse av ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave
+er en formulering av grunnsynet eller de grunnleggende preferanser
vedrørende en oppgavefootnote:[«Programbudsjettering» Side 27].
På basis av generelle mål formuleringer er det
[quote]
«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet 1
hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
-dette må det generelle mål presiseres. Når presisteringen av det
+dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det
generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
-finnes. Anbisjonsniviåer kan referere seg til budsjettperioden eller
+finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
-er det et mål med tilhørende ambisjønsnivåer. Mål på ett nivå vil være
+er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
avledet fra mål på neste høyere nivå.»footnote:[Op.cit., Side 28]
Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
-bruke den arbeidsveif ledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
+bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
gir.
De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt 3.2. I
-avsnitt 3.3 gjemomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
+avsnitt 3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
selgerfirmaene for forbrukerne.
-=== Målformulerioger i lovforberedelsen
+=== Målformuleringer i lovforberedelsen
==== Generelle mål
Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
-lovutvalgets imstilling:
+lovutvalgets innstilling:
[quote]
-«Utvalget fimer at det foreligger særlige grunner for å beskytte
-kjøpeme ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
+«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
+kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de
foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
-avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omstningslivets
+avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets
sikkerhet.»
[quote]
behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
-fleste høringsinstantsene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
+fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
-markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-72)
+markedsføringsmetoder blir misbrukt.»footnote:[Innst. O.X. (1971-1972)
Side 2]
Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
faller utenfor. Mål 1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
-hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG,
-Johan. Theory and Methods of Social Research. Oslo
-1976. Universitetsforlaget. Side 324-325.].
+hypotese, da det ikke har en testbar formfootnote:[GALTUNG, Johan,
+«Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
+1976. Side 324-325.].
I 1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
grunngitte spørsmål i Stortinget:
avbetalingskontrakt blir gyldig?»footnote:[Forhandlinger i Stortinget
nr. 3140-3141. 1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik
Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en
-tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4]
+tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer 4.]
Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
-en fragåelsesrett ville få for selgerfimaene:
+en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:
[quote]
«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
-de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-72) Side 6]
+de seriøse selgere.»footnote:[Ot.prp.nr. 14 (1971-1972) Side 6]
Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
følgende mål:
til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
-oppfatninger som eksplisitt eller implistitt ligger i
+oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i
angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
mål.
De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
-områdene lovkunmskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
+områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
en så effektiv måte som mulig.»footnote:[Lovutvalgets innstilling Side
27] Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
uavhengig av loven. Mål 10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
loven aktivt.
-En undersøkelse hos forbrukerne gir mul ighet til kartlegging av en
+En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en
rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
lovvirkningene. En kan få kunnskap om
Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
-forbrukere med lang utdam ing kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
-enn grupper med kort utdaning. Eksempler på dette kan finnes i
+forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
+enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i
undersøkelser på bolig- og kredittmarkedetfootnote:[Torgersen og
Gulbrandsen Vaagbø, Olav]. En viktig grunn til å innføre et
angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
-Mål 12:: forbrukere med lengre utdaming er mer skeptiske til
+Mål 12:: forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
-kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsførmene enn forbrukere
+kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere
som mener å ha gjort dårlige kjøp:
Mål 16:: kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
måte:
Mål 17 a:: en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
-mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp em tidligere.
+mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.
I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
tas med for fullstendighetens skyld.
-Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte f.eks. på at
+Industrirådet i Danmarkfootnote:[Op.cit. Side 3] pekte for eksempel på at
Mål 18:: en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
projects / text-angrefrist.git / blobdiff