Litt mer standardisert fotnoteformattering, noen mer fyldige referanser.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap07.adoc

diff --git a/rapport-kap07.adoc b/rapport-kap07.adoc
index 437c2a84f663cf1d31b7b589df7ee7564829512a..1384108c8d81a800a131c6565d5e006666b7929b 100644 (file)
--- a/rapport-kap07.adoc
+++ b/rapport-kap07.adoc
@@ -699,7 +699,7 @@ om «angrefrist»». Fordelingen i tabell 7.15 bekrefter imidlertid
 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
 kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
 salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
-oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling Side 18].
+oppmerksom på dettefootnote:[Lovutvalgets innstilling, side 18].
 
 At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
 bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
@@ -721,21 +721,21 @@ tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
 holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
 og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
 vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
-valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, ULF. Unge
+valgmuligheterfootnote:[GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge
 familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking
-etter bolig, faktisk boligsituasjon.  Institutt for statsvitenskap
+etter bolig, faktisk boligsituasjon»  Institutt for statsvitenskap,
 Oslo 1975.].
 
 Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
 Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
 universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
-lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de
-har en gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og
-avdrag) som er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at
-lavinntektsgrupper i mindre grad har banklån til finansiere sine
-varige forbruksgoder, men får de dyrere
-avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. Kredittbruk og kredittkostnader i
-norske husholdninger. Institutt for samfunnsforskning.  Oslo 1977.].
+lånebeløp som er 164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
+gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
+er 56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
+mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
+får de dyrere avbetalingslånfootnote:[VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og
+kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for
+samfunnsforskning, Oslo 1977.].
 
 Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
 forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?