Litt mer standardisert fotnoteformattering, noen mer fyldige referanser.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap04.adoc

diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc
index c131a59b9043288b396a774154952be2fad08e71..c517c68700d791d4c31ea86a9f40edcf42a3f987 100644 (file)
--- a/rapport-kap04.adoc
+++ b/rapport-kap04.adoc
@@ -251,10 +251,10 @@ Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
 statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
 
 Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
-forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
-angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
-administrasjonsdepartementet 1973 (s.)].  Et intervjuinstitutt påtok
-seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
+forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av
+angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og
+administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)].  Et intervjuinstitutt
+påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
 ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
 omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
 spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
@@ -292,13 +292,13 @@ med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
 I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
 oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
 parvis jamføring ut fra egenskaper i
-før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
-C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
-utgave.  København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
+før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian
+C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk
+utgave.  København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
 metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
 oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
-årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W.  Sociological
-research.  Columbia. 1963. Side 619].
+årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W.
+«Sociological research» Columbia 1963, side 619.].
 
 Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
 «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
@@ -334,13 +334,14 @@ det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
 sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
 foreligger.  Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
 landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
-Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
+Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall,
+New Jersey. 1972 Side 67 flg.].
 
 Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
 står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
 kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
-hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
-to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
+hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research
+to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to
 representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
 utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i