X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/335bc5db2da0589529eb3c2c904e8ba2657fb81f..8c77f5bb08741622ac0efb375c1f2184fdba8f22:/rapport-kap04.adoc diff --git a/rapport-kap04.adoc b/rapport-kap04.adoc index c131a59..c517c68 100644 --- a/rapport-kap04.adoc +++ b/rapport-kap04.adoc @@ -251,10 +251,10 @@ Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en statistisk analyse av variablene i undersøkelsen. Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i -forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av -angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og -administrasjonsdepartementet 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt påtok -seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av +forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av +angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og +administrasjonsdepartementet, Oslo 1973 (s.)]. Et intervjuinstitutt +påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på @@ -292,13 +292,13 @@ med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette. I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av parvis jamføring ut fra egenskaper i -før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian -C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk -utgave. København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere +før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian +C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk +utgave. København. 1972. Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne -årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. Sociological -research. Columbia. 1963. Side 619]. +årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W. +«Sociological research» Columbia 1963, side 619.]. Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være @@ -334,13 +334,14 @@ det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS, -Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. +Carol H. «Evaluation Research» ISBN P 0-13-292193-6, Prentice-Hall, +New Jersey. 1972 Side 67 flg.]. Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe, står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt -hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research -to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to +hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. «Social Research +to Test Ideas». New York 1962, side 294-295]. I sammenligningen av to representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder, utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i