Skaler tilleggs-avbildinger.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap05.adoc

diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc
index 87c282d66cf67efa2f20600e932ece19e48c3a74..acad61625108923592b060c13de8bf77f09d01b5 100644 (file)
--- a/rapport-kap05.adoc
+++ b/rapport-kap05.adoc
@@ -25,7 +25,7 @@ drøftes denne hypotesen.
 Hvor ofte man har besøk av dørselgere?  I utvalget anga 19 prosent at
 de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger
 årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn
-det. 12 prosent svarte "vet ikke".  I utvalget samlet hadde 16 prosent
+det. 12 prosent svarte «vet ikke».  I utvalget samlet hadde 16 prosent
 av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
 Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
 husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
@@ -59,7 +59,7 @@ FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55
 
 Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
 støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
-tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall
+tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall
 fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
 
 Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
@@ -70,7 +70,7 @@ kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
 Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
 hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
 kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt
-i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått
+i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10 pst. har fått
 tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
 deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
 enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
@@ -85,14 +85,14 @@ FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg.
 (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
 
 To grupper står for
-størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme,
-toalettartikler".
+størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og «sminke, parfyme,
+toalettartikler».
 
 ==== Dørsalg og selskapssalg
 
 I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
-Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
-eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli
+Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
+eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
 sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
 dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.
 
@@ -138,7 +138,7 @@ ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg.
 ==== Salgsutsatthet
 
 På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
-indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på
+indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på
 spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
 variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1.  Tabell 5.4
 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.
@@ -147,7 +147,7 @@ FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet
 
 Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
 grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
-å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet
+å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
 direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
 andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
 disse mulighetene.
@@ -164,8 +164,8 @@ I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt.
 
 FIXME Lag  Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer
 
-Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast
-salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
+Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast
+salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
 salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne
 salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende
 fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser
@@ -203,10 +203,10 @@ direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke
 bekreftet.
 
 Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
-1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
+1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
 forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
 velkommen konkurranse til de stedlige
-forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
+forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
 ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
 
 Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
@@ -215,13 +215,13 @@ undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
 av forbrukere 1 spredtbygde områder.
 
 For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
-konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er
+konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
 skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
 sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
 indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
 fremkommer følgende fordeling:
 
-.Indeks for holdning til direktesalg side 62
+.Indeks for holdning til direktesalg
 |===
 |                   | Antall | Prosent
 | Positive/nøytrale |    186 | 12