X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/text-angrefrist.git/blobdiff_plain/2b336bcd30061daa34767b914d933e969e62383d..cf7d8ecfd5bee1c3071c3ea509e7df7fd4dd26f0:/rapport-kap05.adoc diff --git a/rapport-kap05.adoc b/rapport-kap05.adoc index 87c282d..acad616 100644 --- a/rapport-kap05.adoc +++ b/rapport-kap05.adoc @@ -25,7 +25,7 @@ drøftes denne hypotesen. Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga 19 prosent at de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn -det. 12 prosent svarte "vet ikke". I utvalget samlet hadde 16 prosent +det. 12 prosent svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde 16 prosent av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken. Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid, husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var @@ -59,7 +59,7 @@ FIXME gjenskap Tabell 5.2 Varetilbudet ved dørsalg side 55 Tabellen viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av -tilbudene. Gruppen "matvarer" er antakelig noe undervurdert i antall +tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter. Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en @@ -70,7 +70,7 @@ kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm. Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt -i slike "selskapslag" eller "home-parties" siste år. 10 pst. har fått +i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10 pst. har fått tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191 deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner @@ -85,14 +85,14 @@ FIXME Lag Tabell 5.3 Varetilbud ved selskapssalg. (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar) To grupper står for -størstedelen av varetilbudet: "kjøkkenutstyr" og "sminke, parfyme, -toalettartikler". +størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og «sminke, parfyme, +toalettartikler». ==== Dørsalg og selskapssalg I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t -Jenester man var tilbudt ved "demonstrasjon og salg i Deres eget hjem -eller hos non annen". Skal svaret på disse spørsmålene bli +Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem +eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4. @@ -138,7 +138,7 @@ ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg. ==== Salgsutsatthet På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen -indeks før "salgsutsatthet". Denne indeksen samler svarene på +indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1. Tabell 5.4 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet. @@ -147,7 +147,7 @@ FIXME Lag Tabell 5.5 Indeks for salgsutsatthet Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For -å kunne danne seg et bilde av hva som er "høyt" og "lavt" i antallet +å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke disse mulighetene. @@ -164,8 +164,8 @@ I tabell 5.6 er synet oå de tre salgs formene gjengitt. FIXME Lag Tabell 5.6 Holdning til forskjellige direktesalgsformer -Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform "utenfor fast -salgssted" er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne +Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast +salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser @@ -203,10 +203,10 @@ direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke bekreftet. Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i -1966. Rådet ville "tro at borttinging eller dørsalget for mange norske +1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en velkommen konkurranse til de stedlige -forretninger". Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene +forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen. Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til @@ -215,13 +215,13 @@ undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt av forbrukere 1 spredtbygde områder. For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det -konstruert en egen variabel: "Holdning til direktesala". Dette er +konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget fremkommer følgende fordeling: -.Indeks for holdning til direktesalg side 62 +.Indeks for holdning til direktesalg |=== | | Antall | Prosent | Positive/nøytrale | 186 | 12