Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
-Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og
-utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte
-punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av
-Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[
-ROGAN, Thor og STRØM, Erik. Effekter av angrefristloven. En
-forprosjektrapport. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oslo
-1974.
-Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing
-Lånk a.s og dokumentert slik:
- * Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september
- 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider.
- * Analyserapport for forbrukerundersøkelse direkte- salg/dørslag,
- Oslo, 8.november 1977. 6 sider.
- * Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til for- brukerundersøkelse
- september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
-
-Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfæfiget av salg utenfor
-fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
+Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
+av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
+også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
+A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ROGAN, Thor og
+STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport»,
+Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974. Postenketen er
+foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og
+dokumentert slik: Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse
+september 1977. Oslo, 27. oktober 1977. 29 sider. Analyserapport for
+forbrukerundersøkelse direktesalg/dørslag, Oslo, 8.november 1977. 6
+sider. Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse
+september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
+
+Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfanget av salg utenfor fast
+salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
-mulig, i hvilken grad for- brukerne benytter de rettigheter loven skal
+mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
gi.
-Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og
+Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og
Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
* i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
- av Vilhelm Aubertfootnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
+ av Vilhelm Aubert.footnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo
1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo
- 1968 og «Rettens sosiale funksjon» Universitetsforlaget. Oslo 1978.].
+ 1968 og «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
+ Universitetsforlaget. Oslo 1978.]
Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
konsekvenser av lovgivning m.v.».
Prosjektet som formuleres som
-departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
+departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
* den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
mål.
* Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
- empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger.
+ empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger.
=== Oversikt over innholdet
Rapporten er disponert slik:
-Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om
+Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om
rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
sentralforvaltningen.
opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
på.
-Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og
+Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og
hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
-I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og
+I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og
hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
ofte folk får slike tilbud.
Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
-er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt
+er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt
fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
salgssted.
=== Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
-«Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU
-1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side
-15]:
+«Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»footnote:[NOU
+1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning m.v.», ISBN
+8200701069, side 15, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006]:
[quote]
«Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal
Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble
oppsummert i følgende figur:
-FIXME fiks «Figur 1: Lovgivning som en kontinuerlig prosess» side 8
+.Lovgivning som en kontinuerlig prosess
+image::images/lovgivingsprosess.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
«Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med
det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av
orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
-erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
+erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
projects / text-angrefrist.git / blobdiff