rapport-kap01.adoc

   1 == Om bakgrunnen for undersøkelsen
   2
   3 === Innledning
   4
   5 Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om
   6 virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som
   7 Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en
   8 intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S
   9 i månedene juni, august og september 1974.
  10
  11 Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
  12 ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
  13 Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
  14 av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
  15 også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
  16 A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[ROGAN, Thor og
  17 STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport»,
  18 Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo 1974.  Postenketen er
  19 foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og
  20 dokumentert slik: Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse
  21 september 1977. Oslo, 27.  oktober 1977. 29 sider.  Analyserapport for
  22 forbrukerundersøkelse direktesalg/dørslag, Oslo, 8.november 1977. 6
  23 sider.  Direktsalg/dørsalg.  Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse
  24 september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
  25
  26 Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfanget av salg utenfor fast
  27 salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
  28 erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
  29 virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
  30 mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
  31 gi.
  32
  33 Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og
  34 Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  35
  36 Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
  37 vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå.
  38
  39 De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere
  40 undersøkelser er flere:
  41
  42  * loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel
  43  * en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet
  44    samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse
  45  * i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
  46    undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
  47    den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
  48    av Vilhelm Aubert.footnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
  49    søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo
  50    1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo
  51    1968 og «Rettens sosiale funksjon», ISBN 8200015238,
  52    Universitetsforlaget. Oslo 1978.]
  53
  54 Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
  55 og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
  56 konsekvenser av lovgivning m.v.».
  57
  58 Prosjektet som formuleres som
  59 departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
  60 det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
  61
  62  * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
  63    og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle
  64    ikke-tilsiktede virkninger har oppstått,
  65  * undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre
  66    kjent blant de grupper loven omfatter, og
  67  * resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin
  68    nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
  69    mål.
  70  * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
  71    empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger.
  72
  73 === Oversikt over innholdet
  74
  75 Rapporten er disponert slik:
  76
  77 Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om
  78 rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
  79 sentralforvaltningen.
  80
  81 Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det
  82 ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de
  83 synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn.
  84
  85 Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette
  86 lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet
  87 opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
  88 på.
  89
  90 Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og
  91 hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
  92
  93 I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og
  94 hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
  95
  96 Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
  97 det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor
  98 ofte folk får slike tilbud.
  99
 100 Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
 101 er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt
 102 fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
 103 salgssted.
 104
 105 Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering
 106 av varen.
 107
 108 I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved-
 109 funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige
 110 forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10.
 111
 112 === Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
 113
 114 Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
 115 «Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»footnote:[NOU
 116 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning m.v.», ISBN
 117 8200701069, side 15, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006]:
 118
 119 [quote]
 120 «Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal
 121 virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers
 122 målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før
 123 lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse,
 124 form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon
 125 av gjeldende lover og andre regler.»
 126
 127 Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble
 128 oppsummert i følgende figur:
 129
 130 .Lovgivning som en kontinuerlig prosess
 131 image::images/lovgivingsprosess.svg[scaledwidth=70%,align="center"]
 132
 133 «Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med
 134 det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av
 135 31. oktober 1975.  Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering,
 136 erfaringstilbakeføring»:
 137
 138 [quote]
 139 «Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg
 140 orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
 141 tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
 142 under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
 143 erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
 144 anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
 145 regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
 146 fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
 147 5. år.»
 148
 149 Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige
 150 måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for
 151 tilbakeføring av erfaring:
 152
 153  * muntlig som skriftlig kontakt med publikum
 154  * opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn
 155  * inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat
 156  * kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav.
 157
 158 Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man
 159 intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet
 160 kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke  er tilstrekkelig kjent,
 161 eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine
 162 problemer fram.
 163
 164 Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å
 165 undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og
 166 atferd, eller om de har preget folks innstillinger og
 167 rettsoverbevisningfootnote:[AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side
 168 164.].
 169
 170 Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som
 171 et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper
 172 om virkninger av lovgivning.
 173
 174
 175