rapport-kap01.adoc

   1 == Om bakgrunnen for undersøkelsen
   2
   3 === Innledning
   4
   5 Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om
   6 virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som
   7 Stortinget vedtok i mars 1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en
   8 intervjuundersøkelse av 2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S
   9 i månedene juni, august og september 1974.
  10
  11 Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
  12 ved Bedriftsøkonomisk institutt i 1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
  13 Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og
  14 utprøving av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte
  15 punkter er det også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av
  16 Marketing Link A/S for Direktesalgsforbundet høsten 1977footnote:[
  17 ROGAN, Thor og STRØM, Erik. Effekter av angrefristloven. En
  18 forprosjektrapport. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oslo
  19 1974.
  20 Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing
  21 Lånk a.s og dokumentert slik:
  22  * Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september
  23    1977. Oslo, 27.  oktober 1977. 29 sider.
  24  * Analyserapport for forbrukerundersøkelse direkte- salg/dørslag,
  25    Oslo, 8.november 1977. 6 sider.
  26  * Direktsalg/dørsalg.  Tilleggsrapport til for- brukerundersøkelse
  27    september 1977. 0slo, 28. november 1977. 3 sider.].
  28
  29 Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfæfiget av salg utenfor
  30 fast salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
  31 erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
  32 virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
  33 mulig, i hvilken grad for- brukerne benytter de rettigheter loven skal
  34 gi.
  35
  36 Prosjektet er finansiert i felleskap av Justisdepartementet og
  37 Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  38
  39 Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
  40 vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå.
  41
  42 De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere
  43 undersøkelser er flere:
  44
  45  * loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel
  46  * en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet
  47    samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse
  48  * i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
  49    undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
  50    den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
  51    av Vilhelm Aubertfootnote:[Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i
  52    søkelyset». Oslo 1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo
  53    1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo
  54    1968 og «Rettens sosiale funksjon» Universitetsforlaget. Oslo 1978.].
  55
  56 Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
  57 og utkastet til NOU 1973:52 «Om administrative og Økonomiske
  58 konsekvenser av lovgivning m.v.».
  59
  60 Prosjektet som formuleres som
  61 departemetsoppdrag bør . ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
  62 det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
  63
  64  * den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
  65    og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle
  66    ikke-tilsiktede virkninger har oppstått,
  67  * undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre
  68    kjent blant de grupper loven omfatter, og
  69  * resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin
  70    nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
  71    mål.
  72  * Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
  73    empiriske grunnlaget på området lov- givningens virkninger.
  74
  75 === Oversikt over innholdet
  76
  77 Rapporten er disponert slik:
  78
  79 Kapittel 1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orien- tering om
  80 rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
  81 sentralforvaltningen.
  82
  83 Kapittel 2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det
  84 ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de
  85 synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn.
  86
  87 Kapittel 3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette
  88 lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet
  89 opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
  90 på.
  91
  92 Kapittel 4 drøfter valg av metodisk opplegg for under- søkelsen og
  93 hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
  94
  95 I kapittel 5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til for- brukeme og
  96 hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
  97
  98 Kapittel 6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
  99 det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor
 100 ofte folk får slike tilbud.
 101
 102 Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel 7 og vekten
 103 er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonspvlikt
 104 fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
 105 salgssted.
 106
 107 Kapittel 8 omhandler tidspunktene for betaling og levering
 108 av varen.
 109
 110 I kapittel 9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved-
 111 funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel 3. De mulige
 112 forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel 10.
 113
 114 === Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
 115
 116 Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
 117 «Administrative og økonomiske konsekvenser ov lover m.v.»footnote:[NOU
 118 1973:52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning mv.» Side
 119 15]:
 120
 121 [quote]
 122 «Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal
 123 virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers
 124 målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før
 125 lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse,
 126 form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon
 127 av gjeldende lover og andre regler.»
 128
 129 Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble
 130 oppsummert i følgende figur:
 131
 132 .Lovgivning som en kontinuerlig prosess
 133 image::images/lovgivingsprosess.jpeg[scaledwidth=60%,align="center"]
 134
 135 «Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med
 136 det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av
 137 31. oktober 1975.  Punkt 10 omhandler «observasjon, rapportering,
 138 erfaringstilbakeføring»:
 139
 140 [quote]
 141 «Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg
 142 orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
 143 tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
 144 under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
 145 erfarigsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
 146 anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
 147 regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
 148 fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
 149 5. år.»
 150
 151 Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige
 152 måter. I kommentarene til punkt 10 skisseres følgende muligheter for
 153 tilbakeføring av erfaring:
 154
 155  * muntlig som skriftlig kontakt med publikum
 156  * opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn
 157  * inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat
 158  * kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav.
 159
 160 Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man
 161 intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet
 162 kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke  er tilstrekkelig kjent,
 163 eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine
 164 problemer fram.
 165
 166 Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å
 167 undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og
 168 atferd, eller om de har preget folks innstillinger og
 169 rettsoverbevisningfootnote:[AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side
 170 164.].
 171
 172 Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som
 173 et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper
 174 om virkninger av lovgivning.
 175
 176
 177