1 == Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser
5 Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i
6 sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
7 mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet
8 oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige
9 forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de
10 synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til
13 Kapitlet er delt i fem avsnitt:
15 * Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot
16 et forbud mot direktesalg.
17 * Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes
18 rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre
19 svarer til den eksisterende lovutforming.
20 * I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres.
21 * I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet.
23 === Forbud mot direkte salg
25 Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
26 behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
27 kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
28 frist».1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
29 kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
30 forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
32 Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
33 innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
34 utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd
35 system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
36 og behovet for slik handel og
39 om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
40 den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
41 adgangen til borttinging og oppførsel.3){footnote}
43 Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
44 finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
45 begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
46 Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
47 måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
48 lovgivning.»4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
49 i det vesentlige til Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som
50 konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
52 Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
53 handelslov.6){footnote} Hovedendringene i forhold til nåværende
54 handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive
55 handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive handel
56 utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging) innskrenkes
57 og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune
58 hvor hendelen skal foregå.
60 Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
61 lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
62 innskrenkning i adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted
63 vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette område.
65 ==== Argumenter for innføring av et forbud
67 I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den
68 husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand
69 til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre
72 * økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i
73 forhold til sine ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger
74 mellom forbruk og andre aktiviteter.
76 * økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på.
78 * økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
79 forbruksmønster og forbruk på sikt.»
81 Ved behandlingen av meldingen7){footnote} ble valgfrihet sett som et
82 viktig mål av også de ikke-sosialistiske i Stortingets
83 administrasjonskomite:
87 «Med forbrukerpolitikk menes:
89 Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
90 bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer
91 og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer.
93 En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta
94 utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse
95 behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
96 forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
97 stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
98 konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»
101 Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
102 og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
103 forutsetningene for dette være til stede. En slit forutsetning er at
104 husholdene har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. de forskjellige
105 salgsformene nå blant annet vurderes ut fra i hvilken grad de gjør det
106 enklere eller vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen.
108 Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
109 egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
110 å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.8){footnote} Det kan
113 * «**fysisk** innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
114 (f.eks. dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
115 butikk) med liten eller ingen konkurranse,
117 * **følelsesmessig** innskrenkning, der en gave eller personlig salg
118 er avsett til å skape kjøpetvang eller
120 * **skinn**-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde
121 kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket
122 til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt
123 eget og andre varemerker.»
125 Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
126 vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for
127 å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en
128 uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
129 ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga
130 sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
131 lovforslaget.9){footnote}
133 De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på
134 arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en
135 skinninnskrenkning av valgmulighetene. Potensielle kjøpere får
136 vanligvis kort tid til å fatte sin beslutning, samtidig som
137 salgstilbudene ofte framstilles som unike i pris og
138 kvalitet. Mulighetene til å analysere egne behov og ønskemål i forhold
139 til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir
140 begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
141 at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
143 Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnane i kapittel
144 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
145 kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
146 bare 42 pst. at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
147 tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
148 kjøpet sank denne andelen til 19 pst. Nær halvdelen av kjøperne, 46
149 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
150 tilbudet en gang til og igjen kunne velge.
152 For direktesalgsformene kan en argumentere med at dersom forbrukeren
153 av egen fri vilje handler impulsivt eller på arnen måte uoverlagt, er
154 det den enkeltes suverene sak alene. En ting er at hver enkelt kan
155 foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige
156 slik atferd hos andre. Markedsføringstiltak som søker å fremkalle
157 slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren
158 skal opptre.10){footnote}
160 Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne
161 skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og
162 betalingsmuligheter. Tidspresset og kjøpsforventningene fra selger vil
163 nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt
164 vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte
165 hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter
166 som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.11){footnote}
169 Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
170 oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne
171 ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer
172 at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være
173 strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen
174 «utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
175 slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den
176 alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller
177 meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
179 Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i
180 et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første kontakten
181 ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en
182 avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte
183 husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere
184 kunne oppfatte det slik at denne har krav på endel av den gjestfrihet
185 som tradisjonelt ska! vises fremmede som kommer på besøk.
186 Gjestfriheten omfatter blant annet å være høflig i forholdt til
187 gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter kanskje
188 også oppfatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
189 bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få
190 tilgang til den mulighet gjestfrihetsnormene gir for å avslutte et
193 Ved selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system.
194 Der blir man vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel
195 organisert presentasjon av produktet som skal selges og utfylling av
196 bestillingslister for hver deltaker. Med utgangspunkt i det sosiale
197 nettverket fortsetter organiseringen av nye selskapssalg. Av
198 vennehensyn er det ofte vanskelig å si nei til en invitasjon og det er
199 hyggelig å treffe venner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
200 som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet.
202 Kommersiell bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og
203 utnytting av normer for gjestfrihet bør være sterkt begrenset om fri
204 konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktigste
205 konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og
206 må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at
207 pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
208 Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
209 utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
210 opp på nytt i hele sin bredde.»12){footnote}
212 Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
213 finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
214 salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen
215 vil variere etter produkt og omsetningsform.
217 For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
218 reiser et annet spørsrål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
219 følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
220 handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
223 Bøker selges også ofte på avbetaling uten tillegg i prisen. Dette
224 betyr i realiteten at merkostnadene ved avbetaling betales av alle
225 kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en ser det som et mål
226 at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner en her det
227 motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
228 betalingen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - desto mer lønnsomt
229 i et samfunn med prisstigning og priskompensasjon i inntekten. Både
230 avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er
231 salgsargumenter ved boksalg.
233 En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
234 forbruksare utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
235 for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
236 for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
237 kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
238 dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
239 behovet skulle være minst, nemlig i byer og tettsteder.»13){footnote}
240 Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske
241 til dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er
242 høyest i blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og
243 støvsugere er de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter
244 som de fleste forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
246 Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk
247 underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av
248 varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmiljø.
249 Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal.
251 I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også
252 handel utenom fast salgsted til forbrukerne vurdert.14){footnote} Det
253 pekes særlig på hensynet til
255 * forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
256 * forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
257 en stabil butikkstruktur
258 * produsenter og andre omførselshandlende
259 * generelle samfunnsinteresser for øvrig
261 Hovedkonklusjonen er at
265 «vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
266 utsalassteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
267 medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
268 mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
271 I sin hovedutredning - NOU 1977:9 «Varehandelen, forbrukerne o
272 samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
273 konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
274 og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var
275 de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld.
276 nr. 70 (1977-78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren 1979 ga
279 De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat
280 om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
281 forbrukerne burde innskrenkes.
284 I den grad handel utenom fast utsalqssted skal være tillatt, bør det
285 tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
286 fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
287 kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
288 foretrekkes.»15){footnote}
290 En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
291 markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
292 usmakelige forretningsmetoder».16){footnote} Sammenstillingen av
293 undersøkelsens funn i kapittel 9 viser at dagens angrefristsystem i
294 liten grad direkte kan bidra til en sanering av direktesalgsbransjen.
295 Dette systemet garanterer ikke at «de selgere som ikke klarer seg i
296 konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille
297 sin virksomhet eller slå inn på endre veier» (Mål 3). Særlig vil
298 betydningen være minimal for firmaer eller selgere som bare er i
299 virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved
300 et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning for firmaer og selgere
301 er også et mulig alternativ.
303 Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som
304 måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la
305 være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten
306 særlige konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de
307 misfornøyde, vender seg til selgerfirmaene. Selv med praktisering av
308 en liberal fragåelsesrett i hvert firma, vil de fleste norske
309 forbrukere stå ved de dokumenter de har satt sine navn på.
310 Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3
311 står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye.
313 Et forbud vil legge beslag på minst offentlige reassurer.
314 Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nødvendig
315 ned spesielle informasjonstiltak, godkjenningsordninger eller
316 oppfølging av at selgere overholder sin opplysningsplikt.
317 Forbrukerorganene vil ikke få henvendelser i klagesaker på dette
318 området. Håndhevelsen av et generelt forbud vil kunne tillegges den
319 lokale lokale politimyndighet. De lokale forretningsinnehavere vil
320 sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og aktivt bidra til
321 det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
322 salgsvirksomhet vil også være begrenset.
324 Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare 8 pst. av
325 husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje
326 fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
327 Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
328 til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
329 informasjonsunderlag for et kjøp.
331 De personlige oppsøkende salgsformene er lagt utenfor fast salgssted.
332 Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje personlig eller
333 automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk oppgave å
334 kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
335 svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et
336 minne slik at oppringning fortsetter helt til hele salgsbudskapet er
337 avspilt hos forbrukeren.
339 Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
340 kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig.
341 Salgsformen har begrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig.
342 De samme innvendinger som er reist mot personlig salg utenfor fast
343 salgssted har gyldighet også for telefonsalg. Et forbud for denne
344 salgsformen bør kunne vurderes uavhengig av de salgsformer som foregår
345 utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt
346 begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset.
348 Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
349 kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
350 fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.17){footnote}
351 I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
352 samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
353 kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
354 vekst som har preget 60- og 70-årene. I tillegg kommer uheldige
355 økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel 5 viste
356 vi at hele 40 pst. av forbrukerne i hovedsak var for at
357 direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
358 selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
359 Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
360 også samfunnspolitiske argumenter med.
362 Argumenter *mot* direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
363 salgsformene kan oppsummeres slikt
365 * For mange procuktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
366 forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
367 ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
368 kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
371 * Ut fra et forbrukersyn bør kommersiell bruk av private sosiale
372 nettverk(vennskapsbånd) og normer for gjestfrihet være sterkt
373 begrenset. For mange produktgrupper blir kontaktprisen som må
374 belastes hvert enkelt kjøp høy. Innsparingen for forbrukerne i
375 forhold til kjøp fra fast utsalgssted blir dermed begrenset.
377 * Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en
378 stabilitet i lokalsamfunnet som direktesalg mangler. Dette salget
379 fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge.
381 * Forbrukerne i undersøkelsen er generelt skeptiske til de aktuelle
382 salgsformene. Et flertall mener at telefonsalg bør forbys.
384 * Ut fra funnene i undersøkelsen, slik de er gjengitt i kapittel 9,
385 må angrefristsystemet sies å bidra lite direkte til begrensningen
386 av utilbørlige salgsmetoder. Et forbud vil være mer effektivt.
388 * Telefonsalg har foreløpig et begrenset omfang og bør kunne stanses
389 uten ulemper for praktisk talt alle parter.
391 * Direktesalg, og særlig direktesalg uten kontant betaling, er et
392 bidrag til høyere privat forbruk, noe som ut fra kort- og
393 langsiktige samfunnshensyn ikke er uproblematisk.
395 ==== Argumenter mot innføring av et forbud
397 Det viktigste argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er
398 selvfølgelig at en fragåelsesrett vil kunne lette eller kanskje løse
399 problemene ved direktesalg. Lovutvalget mente at den løsning de
400 foreslo og særlig innføringen av skriftlige rettighetsopplysninger
403 kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler
404 de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre
405 angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne
406 til å utvise større forsiktighet i valg av metoder.18){footnote}
408 Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan
409 det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og
410 selgere nå er så lite at det ikke er nødvendig med noe generelt
411 forbud: De generelle målene for tiltaket nås bedre ved en revisjon av
412 loven enn med et forbud.
414 Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige
415 selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i
416 landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende
417 måte.19){footnote} Direktesalg gir arbeidsmuligheter på hel- oc deltid
418 for mange mennesker, og hensynet til disse må også telle med.
420 Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig
421 at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig
422 tilskudd til vareforsyningen fra den stasjonære handel. Varemangelen
423 kan være generell (få eller ingen butikker i distriktet) eller være
424 begrenset til visse varetyper. Ferskvaretilbudet kan for eksempel
425 mange steder være dårlig. Andre steder mangler butikktilbud på
426 forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
427 og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
428 slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
429 demonstrert, og oppnår levering «på døra».20){footnote}
431 I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
432 fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
433 handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til
434 forbrukere er foreslått generelt tillatt i lovforslaget:21){footnote}
436 * Handel fra produksjonssted
437 * Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom
438 fast salgsted fra produsenter
440 * Salg av jord-, skog og hagebruksprodukter og naturprodukter som
441 ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
444 * Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv
446 * Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
447 tidsskrifter og lignende
449 * Salg av kunstgjenstander og brukskunst på utstillinger i dertil
452 * Salg av visse næringsmidler på offentlige arrangementer
453 (idrettstilstelninger, filmforestillinger og så videre). De samme
454 produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende
455 småartikler, skal også kunne selges fra hoteller,
456 bevertningssteder, rutegående kommunikasjonsmidler, militært område
459 Hvilke produktgrupper vil kreve kommunal tillatelse? I følge tabell
463 * møbler, utstyr, persienner,
466 * sminke, parfyme, toalettartikler og
469 Argumentene mot generelt forbud kan oppsummeres slikt:
471 * En fragåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn et generelt
472 forbud for å løse forbrukernes problemer på direktesalgsområdet
473 * Et forbud vil ramme seriøse selgere
475 * Omførselshandel og borttinging kan representere et nyttig og
476 nødvendig tilskudd til vareforsyningen for i husholdet
478 === Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?
480 Ett alternativ til forbud mot direktesalg er å sikre at det allerede
481 vedtatte angrefristsystemet virker som det skal. I generelle
482 diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre informasjon til
483 forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
486 I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
487 et bedre samsvar mellom målene for lovtiltaket og virkningene i
488 selgerfirmaer og for kjøperne.
490 Lovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen var lavt: 6 av 10
491 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av
492 hvilke rettigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne
493 når i begrenset grad frem til dem som trenger den. Den muntlige
494 selgerinformasjonen om angrefristen synes heller å gjøre det lettere
495 for selgerne å sikre seg sin bestilling.
497 ==== Bedre informasjon via selger
499 For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever § 4 at selgeren
500 skal overlate «et formular som tydelia opplyser om kjøperens retter
501 etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
502 Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
503 informasjonsplikten slik:
507 § 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
508 at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har
509 fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen
510 ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved
511 betaling av kjøpesummen i samsvar med § 3. Et klarere vitnesbyrd om
512 hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten
513 tillegges kan neppe tenkes.
515 I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det
516 punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på
517 størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite
518 vunnet ved å vedta rettsregler til beskyttelse av kjøperne i
519 forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes
520 til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
521 at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
522 form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som
523 har skjedd på nærværende område.22){footnote}
526 Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har registrert
527 eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
528 orientering av selgeren.
530 Når bare 24 pst. av kjøperne har registrert skjemaet med
531 angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
532 praktisering av §4 anbefales. For det første må en undersøke om det
533 pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
534 i kapittel 2 har svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt
537 Hva er risikoen for selgerfirmaene ved å ikke gi kjøperne de
538 foreskrevne rettighetsopplysninger? - Konsekvensen er begrenset til at
539 kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av 109-dagersfristen. Ut fra funnene
540 i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en slik mulighet. Så få at
541 bestemmelsen må kunne sies å utgjøre en minimal risiko for det enkelte
544 Om opplysningene ikke er levert og kjøperen vender seg til selgeren,
545 har en ikke sikkerhet for at kjøperer får beskjed om at hevingsretten
546 gjelder ut over 10-dagersfristen. Om de pliktige opplysningene er
547 trykket på et eget skjema og ikke på det dokument kjøpere har
548 undertegnet, vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt
549 formularet. Kjøperen kan mene det motsatte og påstand vil stå mot
552 En løsning ville være å pålegge selgeren bevisbyrden for at
553 angrefristopplysningene er overlevert. Lovutvalget mente at det var
554 vesentlig at opplysningene om kjøperens rettigheter ble inntatt i
555 selve dokumentet der kjøperen satt sin forpliktede underskrift.
556 Forsalget ble fraveket i odelstingsproposisjonen. Begge løsninger,
557 eget skjema og opplysninger i ordre- eller avtaleblanketten, ble
558 tillatt. Grunnen var at begge løsninger i like stor grad å være egnet
559 til å påkalle kjøperens oppmerksomhet.
561 Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller avtaleblankettet
562 er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon.
563 Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter.
565 En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens
566 bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner
567 Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig
568 fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
569 benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke
570 lenger kunne betegnes som liten.
572 ==== Offentlig rettighetsinformasjon
574 De begrensninger en finner for rettighetsinformasjon via selger, vil
575 kunne oppveies av en økt informasjonsinnsats fra offentlig
576 side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og
577 forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel 7 bekrefter at
578 mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste
579 mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde
580 dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i
581 samme omfang som lovkunnskap.
583 Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en økt
584 informasjonsinnsats måtte baseres på å **endre** forbrukernes
585 oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
586 vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
587 områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
588 oppfatninger.23){footnote}
590 Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
591 at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
592 uforandret eller så kan økt innsats bidra til å aktualisere og
593 fastlåse etablerte, feilaktige rettighetsoppfatninger.
595 En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også
596 bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme
597 seg for kjøp.24){footnote}
599 Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får
600 forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra
601 Domus/Samvirkelaget, fra IKEA og andre som på bestemte betingelser har
602 innført returrett for mange av sine produkter. Disse ordningene er
603 vanligvis gunstigere for kjøperen enn angrefristsystemet.
605 En rekke betingelser må være oppfylt for at forbrukerne skal kunne
606 heve sitt kjøp eller sin bestilling. En betydelig del av budskapet må
607 omhandle rettigheter angrefristloven ikke gir: Den gjelder ikke i
608 vanlige forretninger, den gjelder ikke ved kontant betaling og
609 tidsfristen regnes ikke fra det tidspunkt varen mottas. Budskapet må
612 Som vist i kapittel 9 kan vi stå overfor flere alternative
613 etterkjøpsforløp som ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt søker
614 rettighetsinformasjon.
616 En kan ikke uten videre bygge på en enkel rasjonalitetsmodell for
619 Tilsammen betyr dette at en økt offentlig informasjonsinnsats om
620 dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det kan ikke gis rimelig
621 sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
622 står i rimelig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikke med
623 sikkerhet si at en slik innsatsøkning vil være til størst fordel for
626 I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som
627 supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
628 kapittel 7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning
629 av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter
630 loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser
631 som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
636 Som et helt kortsiktig tiltak kan oppfølgingen av den skriftlige
637 selgerinformasjon forbedres. Dette kan skje ved at fagdepartementet
638 gjennomgår selgerfirmaenes praksis og ser til at den svarer til
639 krevene i lovbestemmelsene.
641 En økt generell offentlig rettighetsinformasjon om angrefristloven
642 utover dagens nivå foreslås ikke gjennomført: Den kan hverken gis
643 sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
644 står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en innsatsøkning
645 vil være til størst fordel for kjøperne.
647 === Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?
649 På hvilke punkter kan angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret må
650 omfatte en rekke enkeltforslag. Forslagene kan omfatte:
652 * fristens starttidspunkt og lengde,
653 * kjøperbekreftet bestilling,
654 * skillet mellom kontant- og kredittkjøp,
655 * skillet mellom varer og tjenester,
656 * utvidet forbrukerkjøpsbegrep,
657 * angre- og bytterett ved andre salgsformer og
660 ==== Fristens starttidspunkt og lengde
662 Fristens starttidspunkt.
664 Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
665 ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
666 blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
667 mottatt. 41 prosent av kjøperne mottok varen mer enn 10 dager etter
668 bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
669 etter utløpet av 10-dagersperioden.
671 Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få
672 bedre mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
673 kjøpsbetingelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være
674 til vesentlig ulempe for selgeren?
676 Postordrefirmaer har lenge praktisert en ordning med en bestemt frist
677 regnet fra den dag varen ble mottatt. Først når denne fristen utløper
678 må kjøperen ha bestemt seg. At denne ordningen er innført og beholdt
679 må tas som en bekreftelse på at den er bedriftsøkonomisk lønnsom.
681 Returordninger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
682 forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan
683 få et inntrykk av å få en service eller en gratisytelse som en
684 spesiell tillit. Denne tilliten kan forplikte. Om produktet ikke
685 beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme
686 selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt.
687 Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
688 inngi slike forpliktelser 24){footnote}.
690 I 1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
691 nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
692 annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
693 forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
694 praktisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
695 svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26){footnote}
697 Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og
698 administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt
699 flyttes fra bestilling- eller avtaletidspunktet til det tidspunktet
703 Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden bare skal få anledning
704 til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør angrefristloven
705 gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik endring av
706 angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
707 tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty.
709 Forbundet har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. En
710 forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken
711 først og siden innenfor 10 dagers fristen returnere den.
713 Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten
714 nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
715 besøket hos kjøperen».27){footnote} Dette forslag ble fulgt av
716 Justisdepartementet og i Stortinget.
718 Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
719 vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det
720 tidspunkt kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere
721 varen levert etter 10 dager.
725 I lovproposisjoner gikk Justisdepartementet inn for en syv dagers
726 frist blant annet fordi man ønsket å ta hensyn til ukependlerne.
727 Stortingets Administrasjonskomite viste at
730 en syvdagers frist vil imidlertid være noe kort i de mer
731 avsidesliggende strøk hvor det er postmannen som kommer og henter
732 posten i hjemmene bare noen få dager i løpet av uken. Ved å forlenge
733 angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre
734 tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
735 **Komiteen** er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
736 den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
737 angrefrist kan medføre visse ulenper for bode selgeren, som ikke vet
738 om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
739 måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
740 gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
741 uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen
742 at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere
743 fordeler enn ulemper.28){footnote}
745 Er 10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
747 Erfaringene fra Danmark viser at mange klager først fremsendes i
748 forbindelse med at selgeren innleder inkassosak. En gjennomgang av
749 sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse
750 sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som
751 forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss
752 frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.29){footnote}
754 Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet
758 Trinn 4, Regneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere
759 kontakter selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17
760 pst. vel halvdelen av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en
761 utvidelse av fristen vil kunne gjøre systemet mer effektivt.
763 Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
766 Selv med en utvidelse av fristen, vil en likevel finne at mange
767 forbrukere ikke hever sin hestilling til tross for sin misnøye og til
768 tross for utilbørlige salgsmetoder.
772 Ved opprettholdelse av angrefristsystemet bør fristen regnes fra det
773 tidspunkt kjøperen mottar varen. Spørsmålet om å utvide fristen til
774 betaling helt eller delvis er erlagt bør vurderes.
776 ==== Kjøperbekreftet bestilling
778 En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misfornøyd med
779 kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få av disse kjøperne vender seg
780 til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen.
782 Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
783 mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
784 inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik rett.
785 Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
786 betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
787 Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
788 ikke hever bestillingen.
790 Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for
791 foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen
792 som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i
793 dag begrenser bruken av fragåelsesretten.
795 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være ubundet av
796 avtalen inntil bestillingen er bekreftet skriftlig etter at
797 salgstilbudet er presentert. En kan bygge et angrefristsystem på en
798 aktiv oppfølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant
799 flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå
800 at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke
801 ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne
802 forbrukeren.30){footnote} Forbrukeren vil få tid til å vurdere
803 alternative produkter og til å vurdere nytteverdien av produktet.
805 Forslaget reiser noen praktiske problemer. Ventelig vil
806 selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for
807 avtalebekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kunne påta seg
808 kjøperens ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette
809 kunne en bygge inn at kjøperen måtte legitimere seg ved innsendingen.
810 Løsningen av slike praktiske problemer vil kreve en konkret drøfting
813 Innføring av kjøperbekreftet bestilling ved personlig, oppsøkende salg
814 vil kunne bidra til at fragåelsesretten blir reell også for de
815 forbrukergrupper som nå har vanskelig for å benytte den. den fordel
816 son selgerne i dag har av de prosesser son fører til passivitet etter
817 bestillingen vil da kunne komme forbrukerne til gode. Dette vil
818 ventelig ikke bety noen vesentlig ulempe for det seriøse direktesalg:
819 Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt behov for og som
820 kjøperne vil være innstilt på å skaffe seg også etterat selgerbesøket
823 En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulempe for de kjøpere
824 som gjerne vil anskaffe produktet.
828 Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere.
830 ==== Skillet mellom kontant og kredittkjøp
832 Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra
833 fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et
834 tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
837 I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
838 fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
839 enn dem som ikke batalte kontant.
841 Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
842 og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er
843 at kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta
844 kjøpet. Sett fra forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ses som
845 mer problematisk i de tilfeller der husholdene må pådra seg
846 merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om
847 angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
848 tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
849 en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
850 gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster m.v.
852 Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
853 ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
854 varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om
855 betalingens betydning mener 85 pst. at de har fragåelsesrett ved
856 kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
857 slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
858 de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
859 kontantsalg, vil det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes
860 rettsoppfatninger og lovutformingen.
862 Det synes heller ikke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte dyrere
863 betalingsformer enn kontant kjøp for at de skal beboholde en
866 Om fragåelsesretten skal gjelde også for kontantkjøp, må det foretas
867 en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
868 produktgrupper skal unntas.
870 Svært få kjøpere benytter sin fragåelsesrett med dagens ordning. En
871 utvidelse av denne retten til endel kontantkjøp vil ventelig ikke føre
872 til noen betydelig heving av antallet avbestillinger. Ulempen for
873 selgeren blir dermed ikke vesentlig, og antagelig ikke større enn det
874 lovutvalget forventet i sin tilråding.
878 Ved en lovrevisjon bør fragåelsesretten son hovedregel omfatte
881 ==== Skillet mellom varer og tjenester
883 Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter,
884 selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget
885 sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og
886 forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger
887 tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler.
888 Justisdepartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra
889 utvalget og høringsinstansene og tok derfor ikke opp noe forslag for
890 at loven skal gjelde for forsikringsavtaler. - Departementet sluttet
891 seg imidlertid ikke til at lovforslaget skulle omfatte
892 abonnementskontrakter, blant annet fordi det her i landet ikke kan
893 påvises vesentlige skader som følge av formidling av slike kontrakter
894 utenfor fast forretningssted.
896 Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets
897 konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet
898 antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
899 mer vanlig med slike servicekontrakter.»
901 Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
902 direkteselg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
903 derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
904 eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
906 Klagesakene i Forbrukerrådet kan gi et grunnlag for å vurdere hvilke
907 typer problemer forbrukerne møter.
911 Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klagesaksmaterialet
914 ==== Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
916 I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en
917 yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
918 hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
919 omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
920 «behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
921 definisjon.31){footnote} Kun tvister mellon forbrukerkjøper og
922 yrkesselger kunne bringes inn til avgjørelse etter forslaget i
923 utredningen. Tvister mellom to privatpersoner skulle holdes utenfor,
924 fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om det faktiske
925 forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på
926 grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
928 Forbruker- og administrasjonsdepartementet var
931 «av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
932 forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom
933 privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da
934 ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister
935 avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av
936 den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende
937 saksbehandling ved Forbrukerrådet.»
939 Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til
940 definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens
941 §1a tredje ledd. Både tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger og
942 mellom privatpersoner ble tatt med.
944 Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av
945 forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet
946 «forbrukerkjøp» spesielt:
950 **Komiteen** har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
951 proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
952 er definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om
953 angrefrist ved forbrukerkjøp.
955 **Komiteen** vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen
956 tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
957 særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha
958 generell interesse, og som regulerer alminnelige menneskers plikter og
959 rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye
960 definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
961 uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
964 Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
965 komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
966 lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er
967 gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om
968 angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til
969 spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den
970 særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått.
971 Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.»
975 Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp»
976 som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av
977 forbrukerkjøpstvister.
979 ==== Angre og bytterett ved andre salgsformer
981 Etter angrefristlovens § 1, første ledd er fragåelsesretten blant
982 annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
983 sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
984 fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
986 I medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke fragåelsesretten
987 knyttet til den serie beyrensninger som siden er innført. En
988 undersøkelse av problemet burde
991 «imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
992 ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett
998 «mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
999 lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre
1000 tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist».
1002 - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
1003 Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel 2.
1005 Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie
1006 varer.32){footnote} Dette tilbudet kommer i tillegg til kjøpslovens
1007 alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at kunden får
1008 bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et kjøp.
1009 Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at varene
1010 er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at byttet skjer
1011 innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller pengene igjen.
1013 Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og
1014 lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer,
1015 bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer
1016 hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen.
1018 «Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
1019 noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
1020 setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
1021 enkelte butikk.»33){footnote} - Hensikten med bytterettsordningen er
1022 at kundene skal være fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal
1023 kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
1025 Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.
1027 Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes
1028 innført «full returrett innen 12 dager fra ankomstdato eller
1029 innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte,
1030 stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt.
1031 Ved retur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
1032 at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
1033 retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
1034 originalpakningen blir benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen
1035 ikke har originalpakningen.»34){footnote}
1037 Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
1038 mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved
1039 bruktbilsalg, mot for eksempel erleggelse av et bestemt gebyr, vil
1040 kunne bidra til å lette kjøpernes problemer. Bruktbilklagene er den
1041 største skriftlige klagegruppen i Forbrukerrådet lokalt og sentralt.
1042 Angrefrist ville være til størst fordel for de grupper som i dag
1043 kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som oppdager
1044 større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
1045 forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
1047 Fra 18 til 25 pst. av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
1048 gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
1049 kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
1050 en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
1051 samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville
1052 være vesentlig enklere for mange forbrukere om man ikke sto overfor en
1053 serie ulike angrefrist og bytterettsordninger.
1055 Ut fra et forbrukersyn er det også argumenter mot en generell
1056 fragåelsesrett. Den kan etterhvert føre til at forbrukerne først tar
1057 stilling til tvilsproblemene etterat de har kjøpt. For planleggingen
1058 i husholdet burde slik tvil helst være vurdert **før** man går til
1059 innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være
1060 lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake:
1061 Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi
1062 selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand
1063 slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en
1064 slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel 2 og
1065 høringsuttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk råd.
1067 Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede har
1068 innført en angre- og bytterett for mange produktgrupper ved salg fra
1069 fast salgssted. Samtidig mener mange av forbrukerne at de har en slik
1074 Innføring av en generell angrefrist for alle forbrukerkjøp foreslås
1075 vurdert. En fragåelsesrett synes mest presserende for
1078 ==== Godkjenningsordninger
1080 En godkjenningsordning vil kunne bidra til å sikre at
1081 forbrukerhensynene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg.
1082 For å bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det
1083 eksempelvis stilles krav til
1086 * utdanning av selgere,
1087 * bruk av legitimasjon ved salgsvirksomhet,
1088 * økonomiske eller andre garantier for at firmaet kunne dekke krav fra
1089 kjøpere om for eksempel fragåelse eller
1090 * service etter kjøpet
1092 En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og
1093 «korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
1094 Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente
1097 Den viktigste innvendingen ville være at en slik løsning ville kreve
1098 en betydelig offentlig innsats i utforming og godkjenning av regelverk
1099 og ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir om en slik offentlig
1100 ressursinnsats er nødvendig.
1102 Det kan kanskje være tilstrekkelig å gi endel generelle unntak for
1103 direktesalg og la kommunene avgjøre i hvilken grad de ønsker
1104 omførselshandel og direktesalg slik som i forslaget til ny handelslov
1105 fra Handelsdepartementet.
1107 Innføring av godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere
1108 legitimering av salgsformer det kan reises en rekke innvendinger mot,
1109 blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet.
1111 Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold
1112 har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man
1113 ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken
1114 grad slike skilt blir respektert.
1116 I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
1117 medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
1118 teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbafalingen bygger på
1119 en overenskomst med Konsumentverket.35){footnote}
1121 Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
1122 hushold. Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag
1123 har de høyeste besøksfrekvenser. Overholdelse av en slik regel vil
1124 avhenge av selgertreningen i hvert enkelt firma og i siste omgang av
1125 hver enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
1126 selgere ikke får ringe eller banke på dører der skilt klart og tydelig
1127 sier fra at en ikke ønsker besøk av selgere innarbeides i loven.
1131 Spørsmålet om innføring av en generell offentlig godkjenning foreslås
1132 ikke vurdert. Om forbud ikke innføres, foreslås lovfestet en regel om
1133 at skilt om at direktesalg er uønsket skal respektres.
1135 === Oppsummering og hovedkonklusjoner
1137 I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot
1138 gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende
1139 personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg
1140 må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan
1141 bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere.
1143 I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre
1144 informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens
1145 lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger
1146 endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning?
1147 Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det
1148 ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes
1149 informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om
1150 angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå
1151 foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at
1152 lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig
1153 forhold til kostnadene.
1155 Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av
1156 angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal
1157 svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag:
1159 * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
1160 * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
1161 * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
1162 * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
1163 * at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
1164 * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
1165 presserende for bruktbilmarkedet
1166 * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
1167 «selgere uønsket» e.l.
1170 FIXME plassert Fotnoter til kapittel 10 på riktig sted.
1172 1) Lovutvalgets innstilling side 6
1174 2) Lovutvalgets innstilling Side 18
1176 3) Ot.prp. nr. 14 (1971-72) side 8
1178 4) Innst. 0.X. (1971-72) Side 2
1180 5) Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra:
1181 Handelsdepartementet 8. juni 1979. 212 sider
1183 6) St.meld. nr. 44 (1977-78) «Om forbrukerpolitikken», side 91
1185 7) Innst, S. nr. 254 (977-978), Side 5-7 om flertalls- og
1186 mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet
1187 i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de
1188 ikke-sosialistiske representantene.
1190 8) JONSS0N, Ernst «Konsten att forfora konsumenten. En kritisk
1191 granskning av larobocker i marknadsforing» Raben & Sjøgren, Stockholm
1194 9) Innst. O.X. (1971-72) side 1
1196 10) JONSSON, E. Side 15 og 39
1198 FIXME Hva står på fotnote 11 side 153?
1200 11): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», Nordisk Ministerråd, Oslo,
1201 april 1977. F.eks. side 113-174
1203 12) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for
1204 selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer,
1205 Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International
1206 (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74.
1208 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103.
1210 14) Forslaget til ny handelslov. Side 92
1212 15) Forslaget til ny handalslov. Side 98
1214 16) Innst. O.X. (1971-72) Side 2
1216 17) I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. Forbrugerproblemer og
1217 forbrugerpolitikk. Albertslund 1977. Det danske forlag. ISEN 87 422
1220 18) Lovutvalgets innstilling.
1223 19) Lovutvalgets innstilling Side 18
1225 20) Forslaget til ny handelslov.
1228 21) Forslaget til ny handelslov. Side 118
1230 22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio
1231 1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30
1233 23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human behavior, An Inventory
1234 of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame 1974. Farcourt,
1235 Brace & World, Inc, - Side 543.
1237 24) Lovutvalgets innstilling Side 18
1239 25) JONSSON, E. Side 107-108.
1241 26) Lovutvalgets innstilling. Side 17
1243 27) Lovutvalgets innstilling. Side 22
1245 28) Innst. O.X (1971-72) side 3
1249 30) Lovutvalgets innstilling Side 18
1251 31) * NOU 19748313 «Behandlingan av forbrukerkjøpstvister» Forbruker-
1252 og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
1254 * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
1255 forbrukerkjøpstvister. Side 22
1257 * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
1258 forbrukerkjøpstvister.
1260 * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen
1261 om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5
1263 * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
1264 behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134
1266 32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
1267 mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913
1269 33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av
1270 forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.
1272 34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og
1275 35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.
projects / text-angrefrist.git / blob