Lenke til asciidoctor.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap04.adoc

== Undersøkelsesopplegget

=== Mulige datakilder

Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er
formulert i kapittel 3?  I dette innledningsavsnittet vil fordeler og
ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra
klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli
diskutert.

==== Selgerfirmaene

Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter
de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål 4)
og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens
betingelser er oppfylt. (Mål 5). Disse opplysningene kan også
fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige
opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.

Den svenske angrefristloven trådte i kraft 1. juli 1971 og allerede i
månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
kartellnemnd høsten 1971.

27 av 29 større foretak oppga selv at de overleverte
angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av 164 foretak med omsetning
mindre enn I mill. kroner årlig oppga 50 at de overleverte de
dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke
overleverte skjemaer solgte persienner.

Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august 1971, har SPK
regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca. 85% av
salgene.

Antall hevede kjøp utgjør 4,6% av de antall salg der blanketter ble
overlevert kjøperen.

I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn
angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet.

Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som
helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
innbetalte beløp m.v.

Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
bestemt tidsperiode. Antakeliq ville det være vanskelig å få full
tilaang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
bestemmelser.

En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og
en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En
ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å
ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at
selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
kom med i en undersøkelse.

Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og nmsetningen av
støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
skriftlige opplysninaer om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
lavere.

==== Forbrukerne

Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og
enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre
*et representativt utvalg kjøpere* om selgernes oppfyllelse av Mål 4
og 5.  Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om
Målene fra 6 til og med 10 og hypotesene fra Mål 11 til Mål 17.

Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling
til andre feilkilder enn dem som er knyttet til
survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å
kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere
datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte
nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer.

==== Forbrukerrådet

Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige
virkninger av loven.  Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved
den eksisterende lovgivning.  Uten representative undersøkelser kan en
vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til
forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte
kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse
ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne
styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse.

I 1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra
forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant
uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg 3 i
innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
salasformer. Tilsammen forelå det opplysninger om 267 klager, der 147
kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.

==== Rettsapparatet

Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil
være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet
rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått
kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til
angrefristloven.  Muligheten til å vurdere erfaringer med
angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv
om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket.

I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at
en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers
gyldighet.  Dette synspunkt er formulert i Mål 19 og er da ikke
bekreftet av erfaringer fra Norge.

==== Konklusjon

Ved en undersøkelse av angrefristlovan må en ta i betraktning de
begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi
langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens
virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare
feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining
betyr også at muligheten til å vurdere Mål 3 og delvis Mål 17 blir
begrenset.

I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i
husholdene gjennomgått.

=== Angrefristloven som et eksperiment

Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller
forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av
kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som
et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp
og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i
kapittel 3.  Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan
på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst
tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort
visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den
enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning
blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som
tilsiktet. for å få en oppfatning&om dette kan vi vende oss til *et
representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp*. En
kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav
loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter
forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.

For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
til disse salgsformene m.v. må en intervjue *et representativt utvalg
av alle norske forbrukere*. Dette utvalget vil måttet omfatte både
forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
foretatt slike kjøp.

For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
bli kjent med sine rettiaheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
eksperiment- opplega. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
«etter»-situasjonen. ((b-a) i fig 4.1).

.Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
image::images/eksperiment-faktor.svg[scaledwidth=60%,align="center"]

Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt 2 som
eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
ikke-kjøpere.

De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
(d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
årsaksfaktoren. rorutsetningen for å foreta en sammenligning er at
kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt 1.

I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
enhetene får på denfootnote:[HELLEVIK,Side 358-63]. Vi har liten
mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
geografiske områder eller i bestente grupper av forbrukere. Oppgaven
blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
avarensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
mulige faktorer.

Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt 2 kan
vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
facto» / eller «hare etter»-design.

Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke
selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i
denne undersøkelsen.

Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.

=== «Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe

Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.

For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:

.Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
image::images/utvalgssammensetning.svg[scaledwidth=80%,align="center"]

En kan basere seg på at 9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
avbetaling ved dørsala siste årfootnote:[FAKTA's undersøkelse fra
1968, gjengitt som vedlegg 2 side 30-40 og oppsummert på side 13-14 i
Innstillingen fra lovutvalget].  Ved en intervjuing av et nasjonalt
representativt utvalg ville man da få ca. 9% kjøpere. Ved
fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
ville en innen 5-6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
utvalg B.

Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste
bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal
være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
«ikke-kjøperne» skal ha.

Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.

Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
forundersøkelsenfootnote:[STRØM, Erik og ROGAN, Thor. Virkninger av
angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt. Oslo, Forbruker- og
administrasjonsdepartementet 1973 (s.)].  Et intervjuinstitutt påtok
seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
omganger. I første omgang ble et utvalg på 994 kvinner i Oslo-området
spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
etter bestillingen». 123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
salgsformer. 543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og
utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om
begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble
bortfallet for stort.

En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
intervjuing, fiktive intervjuer osv. Dette bortfallet viste seg å bli
meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
oppfatte riktig, og dårlig intervjuing.  Etter som
spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
hovedfeilen i den første intervjufasen.

Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt.

Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten
på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv
med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og
feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang.

Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.

I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
parvis jamføring ut fra egenskaper i
før-situasjonen»footnote:[CAMPBELL, Donald T. 09 STANLEY, Julian
C. Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns. Dansk
utgave.  København. 1972. - Særlig side 24, 89 og 96.]. I flere
metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
årsaksvariabelenfootnote:[Se for eksempel - RILEY, M. W.  Sociological
research.  Columbia. 1963. Side 619].

Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
«bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp,
mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det.  Dette element av
selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring.

I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
mulig å sammenligne kjøpere og ikke-k jøpere uten en jamføring.

=== «Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg

For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
«etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur 4.1. For å velge ut en
kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
kapittel ikke benytte randomisering ng jamføring er vanskelig.

Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
«statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
til randomisering.  Særlig innenfor området «evaluation research» er
det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
foreligger.  Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*footnote:[WEISS,
Carol H. Evaluation Research. New Jersey. 1972 Side 67 flg.].

Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
hensyn til ved jamførigfootnote:[STOUFFER, Samuel A. Social Research
to Test Ideas. New York. 1962 Side 294-295]. I sammenligningen av to
representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
utdanning, inntekt, bosted m.v. Det er ikke mulig å kontrollere for
forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
påvirke «etter»-situasjonen.

Ved alle typer eksperimenter vil det ligge bearensninger. De metodiske
begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
lik»-sammenligningsgruppe vil oå mange måter kunne oppveies av at man
her undersøker loven i praksis slik den virker for
husholdenefootnote:[STOUFFER, Op.cit. Side 237]. Et eksperiment som
bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
forskningsinsitusjon. Vi vil da f.eks. måtte ta standpunkt til i
hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og
hushold.

I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
betraktes som med en utvidet survey-analyse og som et «bare
etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.

Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
stilles til en survey-analyse. I tillega til mulighetene med et
survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om *grad av
samsvar*. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
oppnår i surveyanalyser.  *Årsaksforholdene* blir drøftet der
undersøkelsesopplegget gir rom for det.

I fig. 4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
bygger på:

.Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
image::images/utvalgssammensetning-representativt.svg[scaledwidth=80%,align="center"]

Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
minimumstallet på 700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke 20 og
23 i 1974 for A utvalget.  B utvalget ble supplert i ute 25, 36, 38 og
40.

Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
eget vedlegg (Høivik s. 22, Hellevik s. 62 og «Fjerndemokratiet»).