Et par tabeller til.

[text-angrefrist.git] / rapport-kap05.adoc

== Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg

Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av
direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til
forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg,
selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en
i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på
1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet
materiale er det angitt.

=== Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser

I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra
fig. 3.2:

FIXME gjenskap Fig 5.1 Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable side 53

I Mål 11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper
som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner,
middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt
drøftes denne hypotesen.

==== Dørsalg

Hvor ofte man har besøk av dørselgere?  I utvalget anga 19 prosent at
de aldri hadde slike besøk, 53 prosent av de hadde besøk et par ganger
årlig, 13 prosent månedlig, 3 prosent ukentlig og 1 prosent oftere enn
det. 12 prosent svarte «vet ikke».  I utvalget samlet hadde 16 prosent
av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
disse punktene.

Materialet viser derimot at *boligtvpen* hadde størst betydning for
besøksfrekvensent

.Dørsalgsfrekvens
[cols="40,~,~,~"]
|===
| | Forbrukere besøkt månedlig eller oftere | Andel av utvalget | N
| Blokk/leiegård                           | 36% |  18% |  163
| Bondegård eller hus tilhårende bondegård | 20% |  10% |  779
| Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus      | 18% |   9% |  193
| Enebolig                                 | 10% |  48% |  142
| Tomannsbolig                             |  8% |  12% |  290
| Hybel                                    |  7% |   3% |   42
| Gjennomsnitt for utvalget                | 16% | 100% | 1609
|===

Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer,
dvs. 0slo, Bergen og Trondheim (23 pst.), og noe sjeldnere i andre
byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på 16 pst. i tettbygde
strøk og i områder med spredt bebyggelse.

Forbrukere i aldersgruppen 20 til 50 år ble oppsøkt noe oftere enn i
aldersgruppen 15 - 19 år og gruppene over 50 år. I mellomgruppen
mottar 19 prosent salgsbesøk månedlig og oftere, mot 1 prosent i de to
andre gruppene.

===== Varetilbudet ved dørsalg

69 pst. av det representative utvalget, I 112 personer, hadde fått
tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de
ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man
en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell
5.2 viser svarene.

.Varetilbudet ved dørsalg
|===
|                            | Prosent | Antall svar
| Bøker                      |  43 |  478
| Støvsuger                  |  19 |  214
| Møbler, tepper, persienner |   9 |  103
| Symaskin                   |   8 |   94
| Matvarer                   |   5 |   61
| Tekstilvarer, sko          |   5 |   56
| Forsikringer               |   3 |   37
| Andre husholdningsmaskiner |   3 |   32
| Abonnementer               |   1 |   11
| Annet                      |  16 |  178
| Sum                        | 112 | 1 264
| Prosentbasis               | 100 | 1 112
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt mer en ett svar)
|===

Tabell 5.2 viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall
fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.

Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsformm.
 
==== Selskapssalg

Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har 191, 12 pst., deltatt
i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år. 10 pst. har fått
tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av 191
deltakere var 179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen 19 — 39 år deltar noe oftere
enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større
bygdene og i spredtbygde områder.

Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok:

.Varetilbudet ved selskapssalg
|===
|                                  | Prosent | Antall svar
| Kjøkkenutstyr                    |  48 | 92
| Sminke, parfyme, toalettartikler |  40 | 77
| Tekstilartikler                  |  10 | 20
| Parykker, postisjer              |   4 |  7
| Matvarer                         |   1 |  2
| Annet                            |   7 | 13
| Vet ikke                         |   2 |  3
| Sum                              | 112 prosent | 214
| Prosentbasis                     | 100 | 191 deltagere
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===

To grupper står for størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og
«sminke, parfyme, toalettartikler».

==== Dørsalg og selskapssalg

I Marketing Links undersøkelse i 1977 spurte man om hvilke produkter/t
Jenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell 5.4.

.Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977
|===
| 1974 | Prosent | 1977 | Prosent
| Bøker | 37 | Bøker | 46
| Støvsugere | 16 | Støvsugere | 29
| Møbler, tepper, persienner | 8 | Poteter | 24
| Symaskin | 7 | Egg | 16
| Kjøkkenutstyr | 7 | Blomster | 14
| Sminke, parfyme, toalettartikler | 6 | Husholdningsart. av plast | 10
| Tekstilartikler, sko | 6 | Forsikringer | 8
| Matvarer | 5 | Symaskiner | 8
| Forsikringer | 3 | Tepper | 7
| Andre husholdningsmaskiner | 2 | Vinråstoffer | 7
| Abonnementer | 1 | Kosmetiske produkter | 7
| Parykker, potisjer | 1 | Kaker | 3
| Andre svar | 15 | Annet | 23
| Vet ikke | - | Ubesvart | 8
| Sum prosent | 114 | Sum prosent | 210
| Prosentbasis | n=1 303 | Prosentbasis | n=435
|===

Grunnen til at det er avgitt flere svar i 1977- undersøkelsen er at
det er spurt om tilbud i løpet av de siste 12 måneder og ikke bare for
siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved 1977-undersøkelsen
gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I
1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at
1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter
bestillingen. 1977-materialet omfatter også kontantsalg.

Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og
støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom
henholdsvis 3 og 8 pst. og 7 og 10 pst. i hver av undersøkelsene.

==== Telefonsalg

124 (8 prosent) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
nevnes noe oftere en andre varekategorier. 32 pst. av de 124 som ble
kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble 21 pst. kontaktet
pr. teleføn siste kvartal (1973).

Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en
selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et
eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde
pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden
har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et
ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg.

==== Salgsutsatthet

På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på
spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg 1.  Tabell 5.4
viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.

[cols="40,~,~,~"]
.Indeks for salgsutsatthet
|===
|           | Ikke-kjøper prosent | A-utvalg prosent | Kjøpere prosent
| 0 Indekspoeng   |  30 |  25 |  8
| 1 Indekspoeng   |  43 |  43 | 43
| 2 Indekspoeng   |  21 |  25 | 38
| 3/4 Indekspoeng |   6 |   7 | 12
| Sum             | 100 | 100 | 101
| n=              | 1 297 | 1 609 | 732
|===

Graderingen med 0, 1, 2, og 3/4 indekspoeng gir ikke i seg selv
grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
direktesalnstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
disse mulighetene.

=== Holdninger til direktesalg

I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige
direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det
spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om
de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
av fordeler og ulemper ved dørsalg.

I tabell 5.6 er synet oå de tre salgsformene gjengitt.

.Holdning til forskjellige direktesalgsformer
|===
| | Har sin fulle berettigelse | Bør begrenses | Bør forbys | Vet ikke | Sum prosent
| Dørsalg | 16 % | 40 % | 43 % | 2% | 100 (1609)
| Telefonsalg | 7 % | 21 % | 63 % | 9 % | 100 (1609)
| Selskapssalg | 19 % | 34 % | 39 % | 8 % | 100 (1609)
|===

Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast
salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
salgsformen. 16 pst. av utvalget fant at fordeler ved denne
salgsformen, mens 80 pst. ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende
fordeling i Sverige i 1973 var 10 og 86 pst. Tabell 5.6 viser
fordelingen av de fordeler som ble nevnt.

[cols="70,~,~"]
.Fordeler ved kjøp ved døren
|===
3+| *A. Samlet fordeling*
|                                | Prosent | Antall
| Nei, ingen fordeler            |  80 | 1 280
| Ja, nevnte fordeler            |  16 |   259
| Ja, «vet ikke» hvilke fordeler |   4 |    70
| *Til sammen*                   | 100 | 1 609
3+|
3+| *B. Oversikt over fordeler*
3+| Ja, nemlig følgende fordeler
| Kan handle etter stengetid    | 4 | 50
| Selgeren kan mye om varen     | 2 | 37
| Kan se varen hjemme           | 7 | 108
| Mer fred og ro enn i butikken | 4 | 63
| Resten av familien kan være med å bestemme | 5 | 76
| Langt til nærmeste butikk     | 2 | 28
| Annet                         | 2 | 28
| *Sum*                         | 26 | 398
| Prosentbasis                  | 100 | 1 609
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===

Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg EG sammenliknet med
forretning. 84 pst.  av utvalget nevner en eller flere ulemper, 9
pst. finner ingen ulemper. Tallene for Sverige var 87 og 7 pst.

.Ulemper ved kjøp ved døren
|===
3+| *A. Samlet fordeling*
|                               | Prosent svar | Antall
| Nei, ingen ulemper            | 9 | 141
| Ja, nevner ulemper            | 84 | 1 359
| Ja, «vet ikke» hvilke ulemper |   7 | 109
| *Til sammen*                  | 100 | 1 609
3+|
3+| *B. Oversikt over ulemper*
|                               | Prosent | Antall svar
| Ja, nemlig følgende ulemper   | 3 |
| Forstyrrer                    | 32 | 521
| Selgerne lover mer enn de kan holde | 23 | 369
| Vanskelig å sammenligne med andre varer | 26 | 445
| Dyrere enn i forretninger     | 7 | 112
| Uoverlagt impulskjøp                 | 26 | 417
| Vanskelig å si nei           | 18 | 296
| Andre svar                    | 6 | 93
| *Antall svar*                 | 138 | 2 212
| Prosentbasis                  | 100 | 1 609
3+| (Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
|===


Intervjupersonene oppgir 2 212 ulemper mot 398 fordeler.

Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
forbrukrgrupper?

FIXME Lag Fig 5.2 Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable side 61

En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt,
tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra
hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering 12 om at
forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke
bekreftet.

Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
velkommen konkurranse til de stedlige
forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg 1 disse områdene
ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.

Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukeme 1
undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
av forbrukere 1 spredtbygde områder.

For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
sammen etter et eget mønster. I vedleag I er denne
indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
fremkommer følgende fordeling:

.Indeks for holdning til direktesalg
|===
|                   | Antall | Prosent
| Positive/nøytrale |    186 | 12
| Skeptiske         |    775 | 48
| Motstandere       |    658 | 40
|                   |   1609 | 100
|===

Sammenregningen viser at nær 9 av 10 spurte mener at salgsformene
undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys.

=== Oppsummering

Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til
direktesalg slikt I perioden 1973-1974 var dørsalg den klart mest
omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har
et vesentlig mindre omfang.  Telefonsalg skjer i forholdsvis liten
skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og
støvsugere.

Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg,
selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved
døren er mange sammenlignet med fordelene.

Mål 11 blir delvis bekreftet. Mål 12 blir ikke bekreftet.